Kommunebilete 2016 – Åmli kommune

(1)

Styringsdialogen mellom Åmli og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommunebilete 2016 –

Åmli kommune

(2)

Innhald:

1. Innleiing ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Politiske og administrative styringsverktøy ... 4

2.2. Demografi ... 4

2.3. Likestilling ... 5

2.4. Økonomi og økonomistyring ... 5

2.5. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 6

2.6. Kommunereforma ... 6

3. Tenesteyting og velferdsproduksjon ... 8

3.1. Barn og unge ... 8

3.2. Barnehage ... 8

3.3. Grunnskole ... 9

3.4. Barnevern ... 10

3.5. Kommunale helse- og omsorgstenester ... 10

3.6. Førebyggjande arbeid og folkehelsearbeid ... 11

3.7. Sosialtenesta ... 12

3.8. Flyktningsituasjonen ... 12

4. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 13

4.1. Forvaltning av arealressursane gjennom kommuneplanens arealdel ... 13

4.2. Byggesaksbehandlinga ... 13

4.3. Det grøne skifte ... 14

4.4. Miljøvern ... 14

4.5. Landbruk ... 16

Lenkjar: ... 18

Vedlegg: ... 18

(3)

1. Innleiing

Kommunebilda er, saman med Tilstandsrapporten og kommunemøta, viktige element i styringsdialogen mellom kommunane og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

Tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten gir eit riss av nåsituasjonen innanfor ulike tenesteområde i kommunane i Aust-Agder og Vest-Agder. Fylkesmannen har i oppdrag å løyse fleire oppgåver på vegne av nasjonale styresmakter. Mykje av oppdraget som er gjeve, inneber tilsyn, kontroll, rådgiving og rettleiing. For å løyse oppgåvene best mogleg er det ein føresetnad at Fylkesmannen har oversyn over den samla situasjonen i den enkelte kommunen. Tilstandsrapporten vil vere eit av fleire utgangspunkt for styringsdialogen mellom kommunane i våre fylker og den regionale staten.

Tilstandsrapport 2016 er publisert på heimesidene våre under kommuneøkonomi.

Kommunebilda

Kommunebilda er dokument som på eit overordna nivå syner Fylkesmannen sitt inntrykk av kommunane i fylket. Dei blir utforma i samband med Fylkesmannen sitt kommunebesøk i den aktuelle kommunen, det vil seie ein gong i kvar kommunestyreperiode. Kommunebilda utgjer saman med Tilstandsrapporten og kommunen sitt planverk tyngda i dialoggrunnlaget i dette besøket. Strukturen i dokumentet ser slik ut:

1. Innleiing

2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tenesteyting og velferdsproduksjon

4. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

Kvart underpunkt i denne strukturen har følgjande oppbygning:

• Fylkesmannen sitt fokusområde - konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk, og dessutan Fylkesmannen sin kjennskap til kommunen.

• Fylkesmannen sitt bilete av kommunen - kort oppsummert kommunen sin status i høve til Fylkesmannen sine fokusområde og eventuelle andre relevante tilhøve.

• Dialogpunkt - tilhøve der Fylkesmannen ønsker ein dialog med kommunen.

Det er viktig å understreke at Kommunebiletet ikkje gjev eit uttømmande bilde av kommunen, men at Kommunebiletet har fokus på tilhøve der kommunen har eit handlingsrom eller utviklingspotensial som det er viktig å ha dialog om.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Politiske og administrative styringsverktøy

Fokusområde for Fylkesmannen:

 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (kgl.res. 2015) bør danne grunnlag for planlegginga i kommunen. Dei tre hovedsatsingsområda i forventningane er:

o Gode og effektive planprosessar

o Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging

o Attraktive og klimavennlege by- og tettstedsområde

 Regionplan Agder 2020 må følgjast opp

 Internkontroll og system for kvalitet

Fylkesmannen sitt bilete av kommunen

 Kommuneplanen vart vedteke i 2014. Inneheld både samfunnsdel og arealdel.

 Kommunen har starta opp arbeidet med planstrategien og planlegg å ha den klar i desember

 Kommunen bruker det elektroniske kvalitetssikringssystemet QM+ til internkontroll og avvikshandtering. Mellom anna har kommunen starta med å innføre Kvalitetslosen.

Systemet skal være på plass i alle einingane frå sommaren 2016.

Dialogpunkt

 Nytter kommunen dei nasjonale forventingane frå 2015 i arbeidet med planstrategien?

2.2. Demografi

 Kommunen skal ha oversikt over folkesetnadsutviklinga i kommunen og planlegge arealbruk og tenestetilbod etter venta folkesetnadsutvikling.

 Åmli kommune har hatt en svak vekst i folkesetnaden. På bakgrunn av tal frå SSB er det venta ein vekst i folkesetnaden i perioden 2016-2040 på 14 prosent. Dette er lågare enn forventa nasjonal vekst for samme periode som er 21,4 prosent.

 Kommunen sitt folketal pr 1.1.2016 er 1.847. I gjeldande kommuneplan legg kommunen opp til ein jamn auke av folketalet.

 Det er venta at den største auka i folkesetnaden vil kome innanfor dei eldste

aldersgruppene (frå 67 år og eldre). Kommunen er merksam på dette i samband med den framtidige dimensjoneringa av tilbodet innan helse og omsorg.

Dialogpunkt

(5)

 Kor langt er kommunen kommen i å planleggje og gjennomføre konkrete tiltak for å møte dei utfordringane ein ventar knytta til den auka delen eldre i folkesetnaden?

2.3. Likestilling

 Aktivitets- og rapporteringsplikta i likestillingslova

 Utvikling til kommunen i tilhøve til SSB sin likestillingsindeks

 Regionplan Agder 2020 og LIM

 Kommune ser ikkje ut til å oppfylle aktivitets- og rapporteringsplikta, i likestillingslova fullt ut. Kommunen har rapportert noe på kjønn. Det er bra at kommunen har rapportert på kjønn i forhold til brukara av heimesjukepleie og heimehjelp.

 Kommunen skriv i årsmeldinga at det ikkje er gjennomført spesielle tiltak innanfor likestilling i 2015, men at det arbeidas likevel målretta for å redusere talet på

deltidsstillingar og auke storleiken på attverande, samt utjamning av lønsforskjellar.

 Kommunen er framleis blant ein av mange kommunar på Agder som skårar svakt på fleire av SSB sine indikatorar for kjønnslikestilling. Det er bra at delen kvinnelige leiare, delen barn i barnehage og kjønnsamansetning i kommunestyret har betra seg

Dialogpunkt

 Har kommunen ein langsiktige strategi og prioritering for arbeidet med likestilling?

2.4. Økonomi og økonomistyring

 Økonomisk status og balanse, irekna:

- driftsresultat - gjeldssituasjon - fondsreserver

 Økonomistyring, irekna bruk av KOSTRA-tall

 Kvaliteten på KOSTRA-rapportering. Tala bør gi eit rett bilete av kommunen sin tenesteproduksjon.

 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 er utarbeidd i balanse. Kommunen budsjetterer med et positivt netto driftsresultat på 1,4 prosent av brutto driftsinntekter for heile

(6)

planperioden. Dette er noko under tilrådd nivå på 1,75 prosent. Det vedtekne budsjettet for lokal skatt og rammetilskott for 2016 er i tråd med statlege prognosar.

 Kommunen har hatt netto driftsresultater både i regnskap 2013, 2014 og 2015 som ligg over tilrådd nivå. Brutto driftsresultat har og gradvis blitt betra frå eit negativt brutto driftsresultat på 1,2 prosent i 2013 til eit positivt resultat på 1,9 prosent i 2015.

 Kommunen si netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har vore stabilt i perioden 2013-2015. I 2015 hadde Åmli kommune ei netto lånegjeld på 86,2 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er noko lågare enn fylkesgjennomsnittet på 91,2 prosent, men høgare enn landet utan Oslo på 81,7 prosent. Kommunen legg opp til ein reduksjon av samla lånegjeld på om lag 10% gjennom økonomiplanperioden.

 Kommunen sitt disposisjonsfond har auka i perioden 2013 til 2015, frå 3,8 prosent av brutto driftsinntekter i 2013 til 6,7 prosent i 2015.

 Reviderte KOSTRA-tal for 2015 blei publisert 15.6. Det er viktig at kommunen

kontrollerer desse tala, slik at dei gir eit rett bilete av kommunen sin tenesteproduksjon.

Dialogpunkt

 Kva er dei største økonomiske utfordringane i åra som kjem, og korleis jobbar kommunen med å tilpasse utgiftene til inntektene?

2.5. Samfunnssikkerhet og beredskap

 Heilskaplig beredskapstenking gjennom planhierarkiet, frå kommuneplan via ROS- analyse til kriseplan og arealplanlegging

 Beredskapsbevissthet i alle ledd

 Oppdatert oversikt over risikobiletet i kommunen og oppdatert planverk i tråd med dette

 Kommunen si evne til å ta beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegging

 Siste beredskapstilsyn i Åmli kommune var 2014. Det vart då gitt tre avvik og fire merknadar. Kommunen har jobba aktivt med desse og avvika er no lukka.

 Siste øving i regi av Fylkesmannen vart gjennomført i 2014. Scenario før øvinga var hending på offentleg stad i samband med 17. mai feiring.

 Fylkesmannen har eit positivt inntrykk av beredskapsarbeidet i Åmli kommune, spesielt i etterkant av tilsynet i 2014.

 Kommunen har vore ein av pådrivarane i etableringa av beredskapsnettverket for Østregionen, som eit viktig nettverk for samarbeid og vidareutvikling av fagområdet.

 Kommunen søkte i 2015 om skjønnsmidlar for elektronisk varslingssystem for befolkninga, og vart tildelt kr 20.000.

 Fylkesmannen har eit svakt grunnlag for å vurdere kommunen si evne til å ta beredskapsmessige omsyn i arealplanlegginga då det kjem få sakar frå kommunen.

Dialogpunkt

 Kva er status på innføring av elektronisk varslingssystem for befolkninga?

(7)

2.6. Kommunereforma

Fokusområde for Fylkesmannen

 Eit breitt fleirtal på Stortinget ønskjer større kommunar, for å nå måla om (i) gode og likeverdige tenester, (ii) heilheitleg og samordna samfunnsutvikling, (iii) bærekraftige og økonomisk robuste kommunar og (iv) styrka lokaldemokrati.

 Arbeidet vil antakelig gå vidare, og kommunen bør følgje med på den vidare behandlinga av kommune- og regionreformane på nasjonalt nivå, og førebu seg på ev. vidare arbeid eller nye prosessar.

 Fylkesmannen tilrår at kommunen inntil nye vedtak ev. blir gjort, satsar vidare på å utvikle det interkommunale samarbeidet og investere i gode samarbeidsforhold med dei andre kommunane i området.

 Åmli har i heile kommunereformperioden primært ønskja å stå åleine, men har likevel tatt del i arbeidet i innleiande fase i Østre Agder regionråd. Kommunestyret vedtok i april 2015 basert på ei eigenvurdering at nullalternativet var best for Åmli. Fylkesmannen deler ikkje denne vurderinga.

 Fylkesmannen ser Åmli som ein befolkningsmessig svært liten kommune utan store ekstraordinære inntekter, med nokon grad av avstandsulemper og negative framskrivingar av folketalet.

 Kommunen leverer i hovudsak gode tenester i dag, men på lengre sikt er både økonomi og tenester svært sårbare. Kommunen har neppe verken det inntektsgrunnlag eller den

befolkningsstørrelse som synes nødvendig for å klare framtidige utfordringar på ein god måte. Å stå åleine er ikkje ei varig løysing for Åmli.

 I Fylkesmannen sitt råd om framtidig kommunestruktur sendt 1. oktober i år, løfter vi fram ein ny stor bykommune som hovudgrep i Østre Agder-regionen. Arendal, Grimstad og Froland bør være kjernen, men også Åmli hører naturlig heime her, saman med Tvedestrand og Vegårshei.

 Vi meiner da at generalistkommuneprinsippet tilseier at ingen av dei små kommunane på sikt kan fortsette åleine utanfor dei nye store kommunane, heller ikkje Åmli.

Dialogpunkt

 Korleis ser Åmli kommune på sin situasjon nå og framover, i lys av kommunereforma så langt?

 Har kommunen synspunkt på ein ev. ny reformperiode med arbeid mot ein stor kommune i regionen?

(8)

3. Tenesteyting og velferdsproduksjon

3.1. Barn og unge

 Tverrfagleg samarbeid og heilskaplege løysningar

 Rettleiar for samarbeid mellom barnevern og skole

 Barn sin rett til medverknad

Fylkesmannen sitt bilde av kommunen

 Kommunen har fokus på tverrfagleg samarbeid Dialogpunkt

 Korleis er rutinar for tverrfagleg samarbeid forankra i kommunen sitt planverk? Viser planer og rutinar til samordning av tenestetilbod?

 Er rettleiaren for samarbeid mellom barnevern og skole kjent og implementert?

 Har kommunen rutinar og system for barn og unge sin medverknad i alle saker som gjelder dei? Gi ein kort utgreiing.

3.2. Barnehage

Fokusområde for Fylkesmannen

 Kommunen si plikt til å innfri retten til barnehageplass

 Kommunen sine tiltak for å betre språkforståing blant minoritetsspråklege barn i førskulealder

 Kommunen sitt overordna ansvar for å sikre at barna får eit godt og forsvarleg barnehagetilbod

 Oppfylling av pedagognormen – bemanning i barnehagane

 Kompetanseutvikling

Fylkesmannens bilete av kommunen

 Kommunen innfrir retten til barnehageplass.

 I BASIL- rapporteringa i desember 2015 var det 20 minoritetsspråklege barn i barnehage i Åmli. Vi har liten kjennskap til kva kommunen gjør for å betre språkforståelsen hos denne gruppa

 Fylkesmannen er kjent med at det er 3 barnehager i kommunen. 2 av disse er kommunale og 1 er privat. Den eine kommunale barnehagen er ein del av eit oppvekstsenter. Vårt bilete er at kommunen har som mål å involvere den private barnehagen på alle nivå.

 Delen barn (1-5 år) som går fulltid er i Åmli 65,5 %, i fylket er delen på 86,7 % og i landet 94,3 %

 Ved gjennomgang av BASIL fra 2015 oppfylte alle barnehagene så nær som ein pedagognormen.

 Åmli kommune har søkt om kompetansemidler på vegne av barnehagane i kommunen, men er med i ei satsing i nettverket i Øst-regionen.

(9)

Dialogpunkt

 Klarer kommunen å tilby de fleste søkerne 1. eller 2. prioritet?

 Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarena for barn i førskulealder. Språkstimuleringstiltak bør derfor primært bli tilbudt i barnehagen.

Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage, skole og språkopplæring for foreldre er ofte nødvendig for eit heilheitleg, målretta og best mogeleg tilbod til minoritetsspråklege barn og familiar. Kva for tiltak har kommunen på dette området?

 Er den private barnehagen godt innlemma i den kommunale kompetanseutviklinga for barnehagane?

3.3. Grunnskole

 Læringsutbytte

 Læringsmiljø

 Språklege minoritetar

 Ressursar – kompetanse og økonomi

 Nasjonale prøver: Tal for skoleåret 2015-16 viser at 21,4 av elevene i Åmli er på lågaste mestringsnivå i snitt i lesing på 5. trinn. Det er lågare enn nasjonalt resultat (24,4) og Aust-Agder fylke (28,9). Åmli hadde ingen elevar på høgaste mestringsnivå i lesing 5.

trinn. Det nasjonale snittet på skalaen i lesing var 50 i 2015-16. I Åmli var snittet på 46.

 Gjennomsnittlege grunnskolepoeng på 10. trinn i Åmli var skoleåret 2015-16 på 38,8 (27 elevar). Det er lågare enn for landet (41,2) og fylket (40,6) i grunnskolepoeng for same periode.

 Mobbing: Det blei ikkje rapportert om mobbing 2-3 gangar i måneden eller meir på 7.

trinn i Åmli i Elevundersøkinga hausten 2015. Resultat for Aust-Agder fylke er 5,2 og landet elles er 4,2.

 Krenkingar: Av alle som svarte på Elevundersøkinga hausten 2015 om dei vart gjort narr av eller erta så vart dei lei seg 2-3 gangar i månaden eller meir. Dette er høgare i Åmli (8,9) enn i fylket (8,5) og landet for elles (7,8).

 Skuleåret 2015-16 var det 19 elevar i Åmli som fekk særskilt norskopplæring. Det er ikkje registrert elevar som har fått morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring.

 Kommunen skal neste skoleår delta i satsinga «Kompetanse for mangfold»

 Gjennomføring: Dei elevene frå Åmli som starta på vg1 hausten 2010 og som ved skoleslutt våren 2015 hadde status fullført og bestått (felles for studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram) var på 62,1. Landsgjennomsnittet for dette kullet var 72,5 prosent.

Dialogpunkt

 Kva for tiltak har kommunen for å auke den grunnleggjande lesedugleiken for alle elevane?

(10)

 Elevane i Åmli har låge grunnskolepoeng og låg gjennomføring i vidaregåande skole.

Korleis følgjer kommunen opp?

 Korleis vurderer kommunen lærartettleiken på de lågaste trinna?

 Strategi for vidare arbeid med skolemiljø. Korleis arbeider kommunen med krenkingar og fortsatt arbeid mot mobbing?

 Korleis vurderer kommunen eiga arbeid med elevar frå språklege minoritetar?

3.4. Barnevern

 Barnevernstenesta sin handtering av meldingar og tilbakemelding til melder.

 Tverrfagleg samarbeid

 Overhold av frister for meldinger og undersøkinger

 Oppfølging av fosterbarn

 Oppfølging av interkommunalt barnevernssamarbeid frå samarbeidskommunene Fylkesmannen sitt bilete av kommunen

 Kommunen har i 2016 blitt ein del av det interkommunale barnevernsamarbeidet

Barneverntjenesten Øst i Agder med Gjerstad kommune som vertskommune. Vi er opptatt av korleis Åmli føljer med på arbeidet som gjerast i høve til eigen kommune .

 I halvårsrapporteringa for fyrste halvår i år hadde to av elleve barn under omsorg ikkje oppdaterte omsorgsplaner.

 3 av 14 barn i fosterheim hadde ikkje fått den oppfølging dei har krav på.

 14 av 28 barn i hjelpetiltak mangler tiltaksplan

 Kommunen rapporterte om ein fristoversitting i undersøkelsessaker.

Dialogpunkt

 Kva slag rutinar har kommuneleiinga for å halda seg orientert om stoda til barnevernet i kommunen når det er Gjerstad som er vertkommune for eit interkommunalt samarbeid?

 Korleis vil kommunen sikre at barn frå Åmli har oppdaterte tiltaksplaner eller omsorgsplaner?

 Korleis vil kommunen sikre at alle barn i fosterheimar får den oppfølging dei har krav på?

 Korleis vil kommunen sikre seg mot fristoversittingar?

3.5. Kommunale helse- og omsorgstenester

 Pasientsikkerheit og kvalitet

 Medverknad frå brukar - i alle ledd

 Kompetanse; minimal bruk av ufaglærde og aukande del høgskuleutdanna

 Samarbeid mellom dei ulike tenestene i kommunen; tverrsektorielt

 Rus og psykisk helse som dei største helsemessige utfordringane i unge år og som orsak til sjukdomsbyrde i alle aldrar

(11)

 Kommunen har fått på plass legetenesta etter ei periode med vakans, det er bra.

 Kommunen har eit høgt forbruk av legetenester.

 Talet på tilsette i pleie -og omsorgstenesta er nesten uendra i perioden 2007-2015.

 God dekning av lege- og fysioterapitenester i institusjon

 God dekningsgrad på institusjonsplasser

 Kommunen oppgjer å ha system for brukarundersøkjing.

Dialogpunkt

 Korleis jobbar kommunen for å identifisera morgondagens brukarar i helse- og

omsorgstenestene og dei behova desse får for tenester? Har de tankar om korleis de vil løyse komande utfordringar innan rehabilitering, rus og psykisk helse?

 Korleis rekruttere rett kompetanse for stadig meir krevjande tilstander hjå brukar?

 Har kommunen søkt om tilskott til kommunepsykolog?

 Kommunen sitt systematiske arbeid innanfor pasientsikkerheit; målsetjinga er minst eit systematisk tiltak under Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender»

3.6. Førebyggjande arbeid og folkehelsearbeid

 Helsevurderingar i alle vedtak – Helseoversikt i høvesvis til Folkehelseloven

 Tidleg innsats for ein god start

 Psykisk helse barn og unge

 Brukermedverknad i alle ledd

 Talet på uføretrygda er relativt høg i kommunen

 Talet på helsesystrer har vore uendra i perioden 2007-2015 tross auke i rammetilskott for dette føremålet

 Talet på born i lavinntektsfamiliar er dobbelt (20 %) av snitt for landet (10 %)

 Kommunen har starta arbeidet med oversiktsdokument i henhold til folkehelselova

 Andelen nyfødde med heimebesøk av helsesøster innan to veker etter at dei er komen heim er lav (79 %). I følge retningslinene skal jordmor gå på heimebesøk 1-2 dagar etter heimkomst, og helsesøster 7.-10. dagar etter fødsel. Jordmor deltek ikkje på slike besøk i dag.

 Kommunen scorer bra i Ungdata-undersøkelsen 2016 på mange områder (sjølvopplevd helse, psykisk helse), men ligg høgt på bruk av alkohol: 16 % oppgjer at dei har vore berusa mot 12 % i fylkessnitt. 10% brukar snus mot 5% i fylket og 4 % i landet.

 Kommunen oppgir å ha gjennomført brukarundersøkjing for tenestene til barn og unge både blant foreldre og dei unge. Det er bra.

 Det siteres frå kommunebilete 2015: Tenestene i alle kommunane ( minus Åmli) oppgjer at dei har faste møter med barnehagane og skulane. Er dette endra i 2016?

 Frå kommunebilete 2015 ser vi at kommunen er blant dei i fylket med lågast ressursinnsats innan dei førebyggjande tenestene, er dette endra i 2016?

(12)

Dialogpunkt

 Korleis sikra at ungdommen haldar seg frisk og aktiv, jf. høge tall for uførhet og legebruk i den vaksne generasjonen?

 Kva vil kommunen gjere for å få opp tal på heimebesøk til nyfødde?

 Kva tankar har kommunen om ressursinnsatsen i dei førebyggjande tenestene og det tverrfaglege samarbeidet?

3.7. Sosialtenesta og levekår

 Talet på barn i låginntektsfamilier

 Talet på langtidsmottakare av sosialstønad

 Brukermedverknad i alle ledd

 Boligsosialt arbeid

 Snitt for driftsutgifter per stønadsmottaker er relativt høg

 Snitt for varigheit per sosialstønad har gått ned siste tre åra

 Snitt for utbetaling per stønadsmånad har gått opp siste året

 Kommunen har ein høg del barn i låginntektsfamilier (20% mot 13% for fylket)

 13% av ungdommen trur dei vil bli arbeidsledig (Ungdata 2016) (Fylket: 12%)

 43% trur dei vil ta høgare utdanning mot 61% i fylket, 40% trur dei vil ta fagbrev.

 73% trur dei vil få eit godt og lykkeleg liv

Dialogpunkt

 Korleis jobbar kommunen for å redusere konsekvensane for dei unge som veks opp i låginntektsfamiliar?

 Kva tenkjer kommunen om at 13% av ungdomen trur dei vil bli arbeidsledige?

 Kor langt er kommunen komen i revidering av helheitleg rusmiddelpolitisk handlingsplan?

3.8. Flyktningsituasjonen

 Busetting av einsleg mindreårige asylsøkarar (EMA) 2017

 Kommunen har ingen mottak pr. 22.8.16.

(13)

 Ifølgje IMDi sin oversikt pr. 16.8.16 har Åmli kommune vedteke å ta imot 20 asylsøkarar i 2017, herav 0 EMA. IMDi sine plantall for kommunen er 20 herav 5 EMA.

 For 2016 har kommunen vedteke busetting av 15, herav 0 EMA. IMDi sin oppmoding var 15, herav 5 EMA.

Dialogpunkt

 Kommunen er god på busetting, men er atterhalden med å busette EMA. Har kommunen kommentarar til dette?

4. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

4.1. Forvaltning av arealressursane gjennom kommuneplanens arealdel

 Naturmangfald, vassdrag, viktige landskapsverdiar og friluftsliv skal ivaretakast gjennom arealforvaltninga.

 Arealforvaltninga skal bidra til reduserte utslepp av klimagassar gjennom

utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging.

 Landbruksareala skal sikrast gjennom aktivt jordvern.

 Barn og unge sine interesser skal sikrast gjennom arealforvaltninga.

 Samfunnstryggleik og beredskap skal ivaretakast i arealplanlegginga.

 Take i vare villreinen sine leveområde i eit langsiktig perspektiv.

 Det er generelt få arealplanar i kommunen. Det er vanskeleg å få eit inntrykk av planarbeidet ut frå den avgrensa saksmengda, men vi opplever ingen spesielle konfliktområder. Vi opplever god dialog med kommunen.

 Nye planar er stort sett i tråd med kommuneplanen.

 Vi får få dispensasjonssaker til uttale. Kommunen kan sile kva type saker vi skal ha til uttale etter rettleiing på Fylkesmannens heimeside.

Dialogpunkt

 Kva saker som rører ved nasjonale og vesentlege regionale interesser, og som Fylkesmannen ønsker til uttale.

4.2. Byggesaksbehandlinga Fokusområde for Fylkesmannen

(14)

 Fylkesmannen som klageinstans legg vekt på å sikre at kommunale vedtak følgjer reglene i plan og bygningslova. Vi er opptekne av at vedtak generelt og dispensasjonsvedtak spesielt må grunngis i forhold til lovas krav.

 Forholdet mellom plan og dispensasjon. Planlagd utvikling bør skje ved planrevisjon og ikkje ved bruk av dispensasjonar.

 Kommunane har nødvendig dokumentasjon for at gebyra er i samsvar med prinsippet om sjølvkost.

 Vi fekk to klagesakar frå Åmli i 2015. I den eine saka, om endring i ein detaljplan, blei kommunen sitt vedtak stadfesta. Vedtaket i den andre saka blei oppheva. Siste sak kom tilbake i 2016 og da blei kommunen sitt vedtak stadfesta. Det er handsama to saker i 2016 og begge er stadfesta.

 Kommunen arbeider aktivt for å auke kompetansen på byggesaksområdet og deltek i planfaglig nettverk.

 Fylkesmannen får sjeldan spørsmål frå kommunen om reglane i plan- og bygningslova.

Dialogpunkt

 Kva for utfordingar har kommunen ved sakshandsaming/forberedande klagesakshandsaming etter plan og bygningslova?

 Kva er kommunens forventningar til Fylkesmannen på dette området?

4.3. Det grøne skifte

 I medhald av statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane av 4.

september 2009 skal alle kommunar gjere klima- og energiplanlegging, enten som egen plan eller som del av kommuneplanen. Første plan skulle vere ferdig innan 1. juli 2010, og deretter jamleg vurderast for revisjon, minimum kvart fjerde år.

 Fylkesmannen gjer rekning med at kommunane følgjer opp statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og statlig planretningslinje for samordna bolig, areal og transportplanlegging i si planlegging.

 Fylkesmannen skal gi informasjon og råd til kommunane i klima- og energispørsmål, mellom anna om auka bruk av tre i bygg og auka bruk av bioenergi.

 Kommunen jobbar konstruktivt og proaktivt for å få etablert ny grøn industri på Jordøya.

Realiseras biodrivstoffprosjektet, som no er under planlegging av kommersielle aktørar, vil det være eit milepælprosjekt for det grøne skiftet i regionen og bety svært mykje for verdiskapning og sysselsetting.

 Kommunen søkte ikkje om tilskot gjennom Klimasatsordninga i første søknadsrunde.

Fylkesmannen oppmodar kommunen til å søke i dei kommande søknadsrundane.

 Kommunen har eigen klima- og energiplan, vedtatt 24.6.2010. Fylkesmannen er ikkje kjend med kommunen sin plan for revisjon av planen.

(15)

Dialogpunkt

 Fylkesmannen ber om status for revisjon av kommunens klima- og energiplan og noko meir informasjon om korleis kommunen arbeider med klima- og energispørsmål i dag.

4.4. Miljøvern

Naturmangfald

 Kommunen må sikre naudsynt kompetanse for å ivareta naturmangfald i si forvalting.

 Kunnskapsgrunnlaget for naturmangfald må sikrast gjennom god kartleggingsdekning og god kvalitet på naturmangfalddata i nasjonale databaser.

 Ivaretaking av naturtypelokaliteter med C-verdi er eit kommunalt ansvar.

 Naturmangfaldlova § 53 krev at kommunen i all sin utøving av mynde viser særskilt omsyn til førekomstar av utvalde naturtypar, og kommunen må difor vere oppdatert av omsyn til kva for naturtypar som har status som utvald, og kva handsaming disse krev.

Vann- og vassressursforvaltning

 Kommunen må bidra til å hindre ureining i vatn og vassdrag.

 Kommunen må følgje opp tiltak i vassforvaltningsplana der den er myndigheit eller problemeigar.

Forureining

 Kommunens evne til å følgje opp sin myndighet på forureiningsområdet, t.d. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv.

 Behandling av bygge- og rivingsavfall for å unngå forureining.

 Saker om forureina grunn.

o Handsaming av saker etter kap. 2 i forurensningsforskriften o Føre tilsyn

o Oppdatering av Grunnforurensningsbasen

 Kommunen må ivareta omsyn til forureining i plan- og byggesaker. T.d. kan det være konfliktfylt å etablere industri nær boligområder og omvendt. Andre fokusområder er overvann, støy, lukt og luftkvalitet.

Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Naturmangfald

 Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfald og naturforvalting (eventuelt saman med annan kommune).

 Kommunen har ikkje god nok kartleggingsdekning for viktige naturtypar. Det må så snart som mogleg gjennomførast supplerande kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett slik at kartleggingsdekninga av viktige naturtypar blir vesentleg betra, spesielt for andre hovudnaturtypar enn skog, og at informasjonen kan publiserast i

«Naturbase».

 Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfaldet i all arealforvalting og må sikre gode vurderingar etter naturmangfaldlova i all relevant saksbehandling. Vurderingane som går frem av enkeltvedtak bør betrast.

 Åmli har førekomstar av svartelistearter med status høg risiko. Kommunen bør auke fokuset på sitt sektoransvar om å nedkjempe og avgrense utbreiinga av slike artar.

(16)

 Naturmangfaldverdiane i skog er store i Åmli. Åmli er nasjonalt sett ein

føregangskommune med omsyn til vern av skog. Ein rekke grunneigarar i Åmli har gitt tilbod om vern av skog, og fått verna skog, gjennom den statlege ordninga frivillig vern av skog. Dette er svært positivt.

 Fylkesmannen vil minne om at vi skal ha kopi av vedtak fatta etter motorferdslelova.

Vann- og vassressursforvaltning

 Kommunen utøver god innsats i arbeidet med å bidra i vassforvaltninga på vassområdenivå, jf. vassforskrifta.

 Fylkesmannen er tilfreds med kommunen si ivaretaking av ansvaret for fiskeinteresser og fisken sine leveområder i arealforvaltninga. Kommunen må sikre nok kompetanse og merksemd på denne oppgåva framover.

 Kommunen samarbeider godt med Fylkesmannen om kalking av vassdrag.

Forureining

 Fylkesmannen har lite kontakt med kommunen, og såleis avgrensa kunnskap om kommunen sin innsats på forureiningsområdet. Vi er ikkje kjend med omfanget av forureiningssaker innan kommunen sine ansvarsområde. Vi ønsker at kommunen deltar på forureiningsfagsamlinga som FM arrangerer.

 Fylkesmannen ønskjer at kommunen aukar sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjeld dette tilsyn med avlaupsanlegg og ulovleg avfallshandtering/forsøplingssaker.

Dialogpunkt:

 Har kommunen ein plan for styrking av den miljøfaglege kompetansen i kommunen?

 Kva vil kommunen gjere for å få ei betre naturtypekartlegging på plass?

 Kva gjer kommunen av tilsyn med avlaupsanlegg og ulovleg avfallshandtering/forsøplingssaker?

4.5. Landbruk

 Kommunen sin kapasitet og kompetanse til å arbeide med landbruk (jord- og skogbruk) og næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket.

 Kommunen si rolle i kontrollarbeidet, under dette kontroll av tilskot, plikta til å forynge etter hogst mm.

 Eit sterkt jordvern som grunnlag for økt matproduksjon i Noreg.

 Landbruket si rolle i lokal samfunns- og næringsutvikling.

 Forvalting av arealressursane, under dette arbeid med oppdatering av kartgrunnlag, AR5.

 Areal og eigedomar

(17)

I følgje NIBIO sin arealstatistikk er der i overkant av 13 000 dekar dyrka areal i Åmli, noe som utgjer 1,2 prosent av landarealet i kommunen, medan 55 prosent av arealet er

produktiv skog. Totalt vart det omdisponert 13 dekar dyrka eller dyrkbar jord etter

jordlova, fire av desse gjaldt omdisponering av dyrka jord etter jordlova. Dei resterande 9 gjaldt dyrkbar jord. Av dei 253 landbrukseigedomane i kommunen er det 170 av dei som har busetting.

 Jordbruk

Jordbruket er ei stor og viktig næring i kommunen med sau, mjølk, storfekjøtt og korn.

Det har i tillegg vore ei vellukka etablering av jordbær og bringebærfelt på ein eigedom i kommunen. Ein del jordbruksareal er godt arrondert, og i gjennomsnitt er

jordbruksbedriftene store i areal. I 2015 vart det utbetalt meir enn 11 millionar i tilskot til jordbruksføretaka i kommunen. 44 føretak søkte om produksjonstilskot til i underkant av 10 000 dekar i 2015. Det betyr at det er rundt 3000 dekar som anten ikkje blir utnytta i ei aktiv næring eller ligg brakk.

 Skogbruk

Åmli er den største skogkommunen i fylket i arealressursar med nær 600 000 dekar produktiv skog. I 2015 var Åmli igjen den kommunen i fylket med høgst

avverkingskvantum, med i overkant av 48 000 m3 avverka for sal. Dette er ein oppgang på meir enn 10 000 m3 frå førre år. Ein må tilbake til 2011 sist Åmli hadde det høgste volumet i fylket. Nivået på ungskogpleie har vore relativt stabilt dei siste åra med om lag 2000 dekar som vart behandla førre året. Arealet for ungskogpleie kunne med fordel vore endå høgare.

 Næringsutvikling

Åmli er ein aktiv jord- og skogbrukskommune, med eit godt fagmiljø som kan utvikle og styrkje desse næringane. Det vert og stadig rydda og dyrka nytt jordbruksareal og fleire bønder satsar aktivt på jordbruk, og skogfaglig er Åmli eit tyngdepunkt i regionen. I Meld.St.31 (2014 – 2015) «Garden som ressurs – marknaden som mål» blir det løfta fram ulike mogeligheiter for næringsutvikling innan landbruksbaserte ressursar. Fylkesmannen meiner Åmli har potensiale som ennå ikkje er tatt i bruk i for slik næringsutvikling.

Prosjektet som ser på korleis ein kan auke verdien av fritidsfiske i Tovdalselva er eit døme på eit interessant prosjekt.

Vidare er det store planar for Jordøya, noko som kommunen har lagt godt til rette for.

Dersom ein lykkas med industrietablering av ny skogsindustri på Jordøya vil det være svært viktig for heile regionen og bety mykje for både primærskogbruket og vidare utover i verdikjeda for skog.

 Kommunal forvaltning

Det er Fylkesmannen sitt inntrykk at Åmli kommune har dyktige medarbeidarar innan både jordbruk, skogbruk og landbruksrelatert næringsutvikling, og at kommunen ser på rettleiing og sakshandsaming innan desse områda som viktige oppgåver. Det er positivt at leiinga i kommunen deltek i arbeidet med industrietablering på Jordøya.

Kommunen er statleg tilskotsforvaltar. Kontroll av tilskotsutbetalingar er ei prioritert sak for staten. For å oppretthalde tilliten til systemet er det viktig at fellesskapets midlar vert forvalta på ein ryddig og korrekt måte. Totalt blei det utbetalt i overkant av 10 mill. kroner som produksjonstilskot og som avløysartilskot i Åmli i 2015. Det er avgjerande at

kommunen utførar risikobasera kontroll og oppfølging, både i den halvårlege «5 % - kontrollen» og elles. Vidare er det viktig at leiinga støttar fagfolka i dette arbeidet, som kan opplevast vanskeleg.

(18)

Dialogpunkt

 Jordvern/arealforvaltning – korleis sett kommunen desse tema på dagsorden, også i høve nasjonale jordvernmål?

 Kontrollarbeid – kva er kommunen si haldning til den økte merksemda på kontrollarbeid?

Har kommunen tid og ressursar til å følgje opp dette arbeidet?

 Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar – korleis jobbar kommunen med dette?

 Får kommunen den rettleiinga dei treng frå Fylkesmannen i aktuelle landbrukssaker?

Lenkjar:

Tilstandsrapport 2016:

https://www.fylkesmannen.no/Aust--og-Vest-Agder/Kommunal- styring/Kommunebilde/Tilstandsrapport-2016/

Opplæringsvinduet 2015:

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMAV/Barnehage%20og%20opplæ ring/2016/Opplæringsvinduet/Opplæringsvinduet%20%202016.pdf

Vedlegg:

1. Utvalde nøkkeltall Nivå 1, 2013-2015, KOSTRA tall pr. 15.6.16

(19)

Åmli Åmli Åmli Gr 06

Aust- Agder

Landet u Oslo

Avvik pst poeng

kr

2013 2014 2015 2015 2015 2015

Åmli vs gr 6 Finansielle nøkkeltall

Brutto driftsresultat i prosent av brutto

driftsinntekter, konsern -1,2 0 1,9 0,9 1,6 2,5 1

Netto driftsresultat i prosent av brutto

driftsinntekter, konsern 3,8 2,6 4,2 3,4 2,7 2,9 0,8

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern 65982 66144 66450 69891 49502 49776 -3441 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter,

konsern 225,1 233,3 238,7 219,7 226,4 217,7 19

Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto

driftsinntekter, konsern 23,9 24,6 32 27,3 16 19,8 4,7

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern 91865 91163 90072 78475 72417 62112 11597

Prioritering 0

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner,

barnehager, konsern 117256 115306 135697 134803 133853 130606 894

Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215,

222, 223), per innbygger, konsern 17496 16534 15116 17647 13145 12617 -2531 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,

kommunehelsetjenesten, konsern 3368 3112 2546 5047 2210 2383 -2501

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og

omsorgtjenesten, konsern 25823 26056 24545 27645 15938 16198 -3100

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger

20-66 år, konsern 3532 4307 4404 3293 4101 3243 1111

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,

barnevernstjenesten, konsern 17585 18591 18997 13655 7793 8331 5342

Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr.

pr. innb., konsern 9541 8411 8179 11210 4545 4266 -3031

Dekningsgrad 0

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 84,9 93,9 87,9 89,2 91 91 -1,3

Andel elever i grunnskolen som får

spesialundervisning 8,6 9 7,1 10,4 9,2 7,9 -3,3

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,

kommunehelsetjenesten 16,6 10,9 10,8 18,4 10,3 10,5 -7,6

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,

kommunehelsetjenesten 13,3 10,9 10,8 12,6 8,8 9,1 -1,8

Andel plasser i enerom i pleie- og

omsorgsinstitusjoner 100 100 100 96,7 99 94,7 3,3

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på

institusjon 11,5 10,3 13,3 17 13 13,2 -3,7

Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år,

av innbyggerne 20-66 år 3,9 3,6 3,3 .. .. 3,9

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-

17 år 11,7 14,5 15,8 : 5,8 4,8

Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar

per 10 000 innb. 11 11 11 141 44 45 -130

Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 34 32 9 36 19 21 -27 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000

innbyggere 0,89 0,84 0,65 .. 0,59 0,71

(20)

Åmli Åmli Åmli Gr 06

Aust- Agder

Landet u Oslo

Avvik pst poeng

kr

2013 2014 2015 2015 2015 2015

Åmli vs gr 6

Produktivitet/enhetskostnader 0

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i

kommunal barnehage, konsern 172705 140233 184585 176966 181829 178464 7619 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,

skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per

elev, konsern 135774 137184 134886 165397 108277 108046 -30511

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 12 12,9 11,6 8,8 14,9 14,1 2,8 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av

hjemmetjenester (i kroner), konsern 120077 149844 137174 225647 210627 237965 -88473 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr.

kommunal plass, konsern 913115 1172474 1127316 1066332 1031850 1050987 60984 Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder

rapporteringsåret+1) 3307 3423 4111 4057 3096 3381 54

Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder

rapporteringsåret+1) 4302 4410 4697 3792 4974 3784 905

Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder

rapporteringsåret+1) 1820 2147 2237 3080 2955 2616 -843

Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til

detaljreg. Kalenderdager 0 .. .. .. 204 233

Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av

grunneiendom. Kalenderdager 45 .. 27 .. 43 51

Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate,

konsern 104333 100564 104872 93439 131225 127056 11433

Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 95 100 100 94 98 95 6