Kommunebilete 2017 – Bygland kommune

(1)

Styringsdialogen mellom Bygland og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommunebilete 2017 –

Bygland kommune

(2)

Innhald:

1. Innleiing ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Politiske og administrative styringsverktøy ... 4

2.2. Demografi ... 4

2.3. Likestilling ... 5

2.4. Økonomi og økonomistyring ... 5

2.5. Samfunnssikkerheit og beredskap ... 6

2.6. Interkommunalt samarbeid ... 7

3. Tenesteyting og velferdsproduksjon ... 7

3.1. Barn og unge ... 7

3.2. Barnehage ... 8

3.3. Grunnskule ... 8

3.4. Barnevern ... 10

3.5. Kommunale helse- og omsorgstenester ... 10

3.6. Folkehelse og førebyggjande arbeid ... 11

3.7. Sosiale tenester og levekår ... 12

3.8. Rus og psykisk helse ... 13

4. Arealforvalting og ressurs- og næringsutvikling ... 13

4.1. Forvalting av arealressursane gjennom kommuneplanen sin arealdel ... 13

4.2. Byggesaksbehandlinga ... 14

4.3. Det grøne skifte ... 14

4.4. Miljøvern ... 15

4.5. Landbruk ... 17

Lenkjar: ... 18

Vedlegg: ... 18

(3)

1. Innleiing

Kommunebileta er, saman med Tilstandsrapporten og kommunemøta, viktige element i styringsdialogen mellom kommunane og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

Tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten gir eit riss av nåsituasjonen innanfor ulike tenesteområde i kommunane i Aust-Agder og Vest-Agder. Fylkesmannen har i oppdrag å løyse fleire oppgåver på vegne av nasjonale styresmakter. Mykje av oppdraget som er gjeve, inneber tilsyn, kontroll, rådgiving og rettleiing. For å løyse oppgåvene best mogleg er det ein føresetnad at Fylkesmannen har oversyn over den samla situasjonen i den enkelte kommunen. Tilstandsrapporten vil vere eit av fleire utgangspunkt for styringsdialogen mellom kommunane i våre fylker og den regionale staten.

Tilstandsrapporten er publisert på våre heimesider under kommunebilete.

Kommunebileta

Kommunebileta er dokument som på eit overordna nivå syner Fylkesmannen sitt inntrykk av kommunane i fylket. Dei blir utforma i samband med Fylkesmannen sitt kommunebesøk i den aktuelle kommunen, det vil seie ein gong i kvar kommunestyreperiode. Kommunebileta utgjer, saman med Tilstandsrapporten og kommunen sitt planverk, tyngda i dialoggrunnlaget i dette besøket. Strukturen i dokumentet ser slik ut:

1. Innleiing

2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tenesteyting og velferdsproduksjon

4. Arealforvalting og ressurs- og næringsutvikling

Kvart underpunkt i denne strukturen har følgjande oppbygning:

• Fylkesmannen sitt fokusområde - konkret for gjeldande kommune og med utgangspunkt i statlege forventningar og politikk, og dessutan Fylkesmannen sin kjennskap til kommunen.

• Fylkesmannen sitt bilete av kommunen - kort oppsummert kommunen sin status i tilhøve til Fokusområde for Fylkesmannen og eventuelle andre relevante tilhøve.

• Dialogpunkt - tilhøve der Fylkesmannen ønsker ein dialog med kommunen.

Det er viktig å understreke at Kommunebiletet ikkje gjev eit uttømmande bilete av kommunen, men at Kommunebiletet har fokus på tilhøve der kommunen har eit handlingsrom eller utviklingspotensial som det er viktig å ha dialog om.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Politiske og administrative styringsverktøy

Fokusområde for Fylkesmannen

• Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (kgl. Res. 2015) skal leggjast til grunn for planlegginga i kommunen. Dei tre hovudsatsingsområda i forventningane er:

o Gode og effektive planprosessar

o Berekraftig areal og samfunnsplanlegging

o Attraktive og klimavennlege by og tettstadsområde

• Regionplan Agder 2020 må følgjast opp

• Internkontroll og kvalitetssystem. Kommunen skal i årsberetninga gjere greie for kva for tiltak som er sett i verk og kva for tiltak som vil verte iverksett for å sikre betryggjande kontroll i verksemda.

Fylkesmannen sitt bilete av kommunen

• Kommunen er i prosess med sin planstrategi.

• Det går fram av årsmeldinga at Bygland kommune nyttar kvalitetssikringssystemet Compilo (tidlegare Kvalitetslosen) for å ivareta internkontrollen. Avvik vert registrert og følgd opp.

Dialogpunkt

• Korleis er framdrifta i kommunen sitt arbeid med planstrategi?

2.2. Demografi

• Kommunen skal ha oversikt over folkesetnadsutviklinga i kommunen og planleggje arealbruk og tenestetilbod etter venta folkesetnadsutvikling.

• Bygland kommune har hatt en svært svak vekst i folkesetnaden. På bakgrunn av tal frå SSB er det venta ein vekst i folkesetnaden i perioden 2017-2040 på berre 6 prosent. Dette er betydeleg lågare enn forventa nasjonal vekst for same periode som er litt i overkant av 20 prosent.

• Kommunen sitt folketal pr 1.1.2017 er 1.200.

• Hovudmålsettinga i gjeldande kommuneplan er å auke folketalet.

• Det er venta at den største auka i folkesetnaden vil kome innanfor dei eldste

aldersgruppene (frå 67 år og eldre). Kommunen har starta arbeidet med å førebu seg på at delen eldre i folkesetnaden vil krevje store endringar i måten helse- og omsorgstilbodet vert driven på.

(5)

Dialogpunkt

• Korleis arbeider kommunen med omstrukturering av tenestetilbodet i høve til den noverande demografiske samansetninga og forventa vidare utvikling?

• Mange kommunar ønskjer å arbeide målretta for å auka talet på innbyggjarar og for å få til ei sunn demografisk utvikling. Kva er vanskeleg med dette arbeidet?

2.3. Likestilling

• Alle som bur i Aust-Agder og Vest-Agder skal ha like moglegheiter til å bidra og til å delta i fellesskapet, uavhengig av kjønn, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og etnisitet og livssyn.

• Arbeidet for likestilling og mot diskriminering må sjåast i samanheng med levekår.

• Bygland kommune har gjennom LIM-planen forplikta seg til å jobbe for ein likestilt og inkluderande landsdel. For å nå hovudmåla som er satt for 2027 må ein ha både

menneskelege ressursar, god organisering og tydelege prioriteringar.

• Senter for likestilling og Agderforskning lanserte i vår «Likestillingsmonitor Agder 2008- 2015». Monitoren visar status og måler endringar i praksis på ulike felt som har relevans for likestilling, og er difor eit reiskap kommunen bør bruke i sitt arbeid med å fremje likestilling:

o Det var færre kvinner og menn i arbeidsstyrken i 2014 enn i 2008. Stor del kvinner som jobbar deltid.

o Talet på kvinner og menn med høgare utdanning i Bygland er i 2014 lågare enn snittet for heile landet.

o Kvinnedelen i kommunestyret har auka frå 2011 til 2015.

• Bygland kommune har i 2016-17 deltatt i satsinga «Kompetanse for mangfold»

Dialogpunkt

• Kva vurderer kommunen vil være den største utfordringa for likestilling?

• Kva for diskrimineringsgrunnlag har kommunen fokus på i tillegg til kjønn?

• Vert det satt av eigne midlar til å arbeide med likestilling?

2.4. Økonomi og økonomistyring

• Økonomisk status og balanse, irekna:

- driftsresultat - gjeldssituasjon - fondsreserver

• Økonomistyring, irekna bruk av KOSTRA-tall

(6)

• Kvaliteten på KOSTRA-rapportering. Tala bør gi eit rett bilete av kommunen sin tenesteproduksjon.

• Reviderte KOSTRA-tal for 2016 viser eit svært godt netto driftsresultat på 15 mill. kroner eller 9,6% av brutto driftsinntekter.

• Kommunen har vedteke eit negativt brutto driftsresultat for 2017 på 3,5 mill. kroner (2,5%

av brutto driftsinntekter). Same resultat er lagt til grunn for resten av

økonomiplanperioden. Netto driftsresultat i 2017 er negativt med 2,47 mill. kroner, eller 1,8% av brutto driftsinntekter. Same resultat er lagt til grunn for resten av

økonomiplanperioden. Teknisk beregningsutvalg tilrår at netto driftsresultat over tid bør utgjere minimum 1,75% for å sikre ein berekraftig økonomi. Kommunen når ikkje opp til denne målsettinga i vedteken økonomiplan.

• Kommunen si lånegjeld ligger noko under landsnittet. Reviderte KOSTRA-tal viser ei netto lånegjeld på 67,7% av brutto driftsinntekter i 2016, mens tilsvarande tal for landet (utan Oslo) utgjer 83,1%. Kommunen innfrir Fylkesmannen si tilråding om at gjeldsnivået bør ligge under 75% av brutto driftsinntekter.

• Kommunen sitt disposisjonsfond er ved inngangen til 2017 på 31,9 mill. kroner

(rekneskapsmessig mindreforbruk for 2016 er då inkludert). Dette utgjer om lag 20,3% av kommunen sine brutto driftsinntekter. I økonomiplanperioden legg kommunen opp til ein samla bruk av disposisjonsfond på om lag 5,3 mill. kroner. Ei slik fondsbruk er ikkje berekraftig på sikt, men kommunen fyller på kort sikt likevel opp Fylkesmannen si

tilråding om at disposisjonsfondet bør utgjere minimum 5 til 10% av brutto driftsinntekter.

• Det er bra at kommunen aktivt bruker KOSTRA-tal i budsjett og rekneskapsdokumenta.

• Fylkesmannen har registrert at kommunestyret har vedtatt følgjande økonomiske mål:

o Eit nivå på disposisjonsfond som minimum svarar til samla premieavvik o Netto driftsresultat i samsvar med statleg tilråding på 1,75 prosent

Dialogpunkt

• Har kommunen rutinar for å sikre god nok kvalitet på KOSTRA-data?

• Korleis vil kommunen arbeide framover for å sikre ein berekraftig økonomi som gir moglegheiter for å oppretthalde tenestetilbodet?

2.5. Samfunnssikkerheit og beredskap

• Fylkesmannen sin beredskapsstab ønskjer å legge opp til ei gjennomarbeida, heilskapleg og koordinert oppfølging av beredskapsarbeidet i Bygland kommune. Det er derfor avtala tilsyn, kurs, beredskapsdag, øving og rapport etter øvelsen og oppfølging etter tilsyn.

• Systematikk i arbeidet med samfunnstryggleik og fordeling av arbeidsoppgaver relatert til beredskap

• Sikkerheit ved store arrangement og hendingar på offentlig stad

• Organisering og drift av evakuerings- og pårørandesenter herunder pysykososialt kriseteam

(7)

Kommunen jobbar systematisk for å ta igjen eit etterslep på beredskap. Ressurssituasjon var årsaka til dette. Ny og dyktig beredskapskoordinator, god leiingsforankring og tilgang til god systematikk gjennom samordna beredskapssamarbeid i Setesdal gjer at vi har von om at etterslep hentast inn gjennom vårt tilsyn med tilhøyrande beredskapsaktiviteter og påfølgande etterarbeid.

Dialogpunkt

• Korleis opplev kommunen tilsyn med oppfølging før og etter?

• Har kommunen von om å henta inn etterslepet?

• Er det ønskje om å delta i Fylkesmannen sitt prosjekt relatert til «Robust kraft, ekom og informasjon i Agder » med eit delfokus på velferdsteknologi?

2.6. Interkommunalt samarbeid

• Interkommunalt samarbeid som verkemiddel for å sikre gode tenester til alle innbyggjarar på Agder

• Kommunereforma frå forrige stortingsperiode er forbi, men Regjeringa meiner at det er behov for vidare arbeid med saka

• Bygland kommune er en viktig deltakar i arbeidet i Setesdal regionråd, og har også tosidige samarbeid med nabokommunane

Dialogpunkt

• Korleis tenker kommunen om utviklinga av det interkommunale samarbeidet framover?

3. Tenesteyting og velferdsproduksjon

3.1. Barn og unge

• Kommunen sitt tverrfaglege arbeid for utsette barn og unge

• Barn og unge sin medverknad

• I NOU 2017:12 «Svikt og svik» er det avdekka nasjonal svikt i samarbeid mellom tenester for barn og unge, og at barn ikkje får medverke. SLT-koordinatoren i Bygland skal syte for at kommunen sine førebyggjande ressursar vert samordna mest mogleg effektivt.

Helsestasjonen og helsestasjon for ungdom skal sjå til at kommunen har eit heilskapleg førebyggjande og helsefremjande arbeid. Bygland har delteke i det tverrfaglege

(8)

komptetansehevingsprogrammet «Barn i rusfamilier». Elevar har ikkje vore med på utarbeide den årlege tilstandsrapporten for grunnskulen i Bygland 2016 (eller i førebels rapport 2017).

Dialogpunkt

• Kva for rutinar og system har Bygland kommune for å sikre heilskaplege og koordinerte tenester for barn og unge?

• Korleis vert barn og unge høyrde i saker som vedkjem dei?

3.2. Barnehage

• Barnehagen si oppfylling av norm for den pedagogiske bemanning

• Minoritetsspråklege barn og tiltak for å betre språkforståinga

• Spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging for barn med nedsett funksjonsevne

• Arbeid mot mobbing i barnehagane

• Kommunen som lokal barnehagemyndigheit med ansvar for kvaliteten i barnehagetilbodet

• Barnehagane i kommunen oppfyller pedagognormen utan dispensasjonar.

• Per desember 2016 var det 6 minoritetsspråklege barn i barnehage i Bygland. Ingen var registrert med særskilt tilbod om språkstimulering. Gjennom satsinga «Kompetanse for mangfold» har barnehagane satsa på tilrettelegging for god språkstimulering gjennom leik.

I årsrapporten frå prosjektet går det fram at barnehagen ønsker å samarbeide meir med Byglandsfjord barnehage og skolen.

• Bygland kommune har ein låg del barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i førskolealder.

• Barnehagemyndigheit har delteke på studiet UiA har utvikla i samarbeid med

Fylkesmannen. Studiet omhandlar kommunen si rolle som lokal barnehagemyndigheit og korleis barnehagemyndigheita kan vere ein lokal pådrivar og sikre best mogleg kvalitet i barnehagane i tråd med barnehagelova og rammeplanen. Det er uklart kven som passar myndigheitsrolla i Bygland per dags dato.

Dialogpunkt

• Kva for tiltak har kommunen for inkludering og arbeid mot mobbing i barnehagen ?

• Legg kommunen til rette barnehagetilbodet for alle barn, også barn med nedsett funksjonsevne?

• Korleis arbeider kommunen for å sikre tidleg innsats?

3.3. Grunnskule

(9)

• Styrking av arbeidet mot mobbing og for eit betre skulemiljø.

• Eit likeverdig tilbod til barn og unge, tidleg innsats og auka gjennomføring

• Kvalitet i skulen og skuleeigarskapet.

Fylkesmannen sitt bilete av kommunen Skulemiljø

• I Ungdata 2016 svarte 10 prosent av ungdomsskuleelevane i Bygland at dei vert mobba minst kvar 14. dag. Det er høgare enn på nasjonalt nivå som er på 8%. I elevundersøkinga hausten 2016 var det 13,6 % av elevane i Bygland som svarer at dei i ein eller annan kombinasjon er mobba av medelevar, digitalt mobba av nokon på skulen eller mobba av vaksne på skolen 2-3 gonger i månaden eller oftare. Det er over snittet nasjonalt og for fylket.

Læringsresultat

• Bygland kommune har som mål: «Resultata i Byglandskulen skal vere på høgde med eller betre enn landsgjennomsnittet». Fylkesmannen reknar med at dette målet vert følgd opp med eigna tiltak. Kommunen har 41,7 som snitt for grunnskulepoeng 2016-17. Dette er over nasjonalt snitt på 41,4 og over snittet i Aust-Agder.

• På grunn av lågt elevtal finn ein berre snitt for nasjonale prøver 5. trinn tilgjengeleg.

Desse tyder på at det er særlege utfordringar i engelsk og rekning.

Spesialundervisning

• Barneombodet sin fagrapport i 2017 «Uten mål og mening?» har aktualisert spørsmålet om god kvalitet og utbytte i spesialundervisninga.

• Bygland kommune har ein relativt låg prosentdel elever som mottek spesialundervisning, 5,7%. Prosentdelen er 2,7% på barnetrinnet og 12,5% på ungdomstrinnet.

• Det er dobbelt så mange gutar som jenter som får spesialundervisning. Med eit så lågt elevtal i kommunen er det ikkje mogleg å trekke nokre slutningar av dette.

• Det er stor spreiing på kor mange timar med undervisningspersonale som den einskilde elev mottek. Det er ein relativt stor del som får 271 timar eller meir.

• 40% av elevane som mottek spesialundervisning får i tillegg timar med assistent.

Gjennomføring

• Tal på elever og lærlingar som har bestått vidaregåande i løpet av 5 år er på 77,8% (2016) for Bygland. Det er høgare enn for fylket (71,8%) og landet (73%).

• Tal for unge uføretrygda (18-44) i % av befolkninga (18-44) (2013-15) er u.off. for Bygland. Snitt for Aust-Agder 4,5 %, landet 2,6 %.

Kommunebidrag – skulebidrag

• Kommunebidragsindikatorane for alle trinn viser at kommunebidraget ikkje er signifikant forskjellig frå forventa bidrag. Det er likevel stor grunn til å bruke indikatorane med stor varsemd på grunn av låge tal.

Dialogpunkt

(10)

• Kva er dei største utfordringane i arbeidet med å skape eit inkluderande og godt skulemiljø for elevane i Bygland? Kvifor?

• Korleis tryggjer Bygland kommune at barn med behov for spesialundervisning vert oppdaga tidleg?

3.4. Barnevern

• Risikoutsette barn og unge

• Brot på fristen

• Tverrfagleg samarbeid

• Bygland kommune er med i et interkommunalt samarbeid med Valle kommune som vertskommune.

• Det kom inn 9 meldingar til barneverntenesta første halvår i 2017. To av desse blei lagt bort. Av dei resterande syv blei fire lagde bort etter undersøkinga.

• Det er pr. 31.7.2017, 5 barn i hjelpetiltak i Bygland. Kommunen har 1 barn i fosterheim og 1 barn i institusjon.

• Kommunen har halde alle fristar i desse sakene. Alle barna har tiltaksplan og alle i fosterheimar er følgde opp i høve til lovkrava.

Dialogpunkt

• Kva for tankar har kommunen om at det er såpass få meldingar og få barn i hjelpetiltak i kommunen?

• Korleis samarbeider barnevernet med andre etatar om utsette barn og unge?

• Korleis følgjer politisk og administrativ leiing i kommunen med på arbeidet i det interkommunale barnevernet?

3.5. Kommunale helse- og omsorgstenester

• Demensplan 2020

• Behovskartlegging, evaluering og vurdering av behov innan omsorg framover

• Pasienttryggleikskampanja

• Legetenesta

• Bygland kommune har bygd 7 nye omsorgsbustader til utviklingshemma i Sagmoveien og fekk tilskot frå Husbanken i 2015.

(11)

• Pleie og omsorg er organisert etter omsorgstrappmodellen med førebyggjande tiltak nederst og spesialplass på sjukeheim som det øvste og mest omfattande tiltaket.

• Bygland kommune har interkommunalt samarbeid om dagplassar til personar med demenslidingar. 19 tilsette har gjennomført ABC – opplæring pr. 24/7-2017.

• Kommunen har pårørandeskule saman med Valle og Bykle.

• Legetenesta. Det har vore vanskar med legevaktsamarbeid mellom Bygland og Evje/Hornnes. Kommunen har og problem knytt til sjukmelding på legesida.

Det er ein kommuneoverlege for Evje og Hornnes og Bygland i til saman 50% stilling.

Dialogpunkt

• Kor langt er kommunen kome i evaluering av tenesta og vurdering av behov for

dagplassar, institusjon og/eller bustader, kompetanse og rekruttering i framtida? Korleis er friviljuge sin plass i tenestene?

• Korleis vurderer kommunen si rolle i samarbeid på Agder om nasjonalt velferdsteknologiprogram og Telma?

• Korleis vil kommunen sikra forsvarleg legeteneste / legevakt i lys av rekrutteringsutfordringar og ny forskrift om akuttmedisinsk teneste?

3.6. Folkehelse og førebyggjande arbeid

• Livsstil og psykisk helse

• Miljøretta helsevern i barnehage og skule

• Barn og unge sin medverknad i planprosessar

• Helsestasjon og skulehelsetenesta

• I følgje Folkehelseprofilen (Folkehelseinstituttet) er det låg forventa levealder (for årsperioden 2001-2015) blant kvinner i Bygland, 76,5 år mot ca. 82 og 83 år i landet og fylket..

• Gravide som røykjer ved første svangerskapskontroll (gjennomsnitt for 5-årsperioden 2011-2015) er 17 % i Bygland kommune, mot 12 % og 9 % i fylket og landet.

• Fylkesmannen er ikkje kjent med om det er etablert Frisklivssentral eller liknande tilbod til dei som strever med livsstilsutfordringar.

• Bygland har ikkje vært med i eller sendt søknad om å være med på Nasjonalt folkehelseprogram.

• I følgje UngData 2016 er 11 % av ungdommen i Bygland mykje plaga av depressive symptom (5-6 av 6 ulike symptom på depressivt stemningsleie), omtrent på linje på resten av fylket og landet.

• Ein veit frå UngData - analysar at det som verkar fremjande på ungdoms psykiske helse og sosialt utjamnande, er at ungdom opplever positive relasjonar til foreldra, god skuletilpassing og/eller deltaking i fritidsaktivitetar. 69% av ungdomane er med i en organisasjon, klubb, lag eller foreining, litt fleire enn i fylket og landet.

• Kommunen har ikkje barne- og ungdomsråd, men oppgjer: «I Bygland er det politiske hovudansvaret for born og unge sine interesser i plansaker etter plan – og bygningsloven tillagt Plan – miljø – og ressursutvalet (barna sin representant). I dette ligg det ein god intensjon om at kommunen søkjer å leggje til rette etter beste evne når det gjeld barn og

(12)

unge sine interesser i plansaker gjennom dei planvedtaka som utvalet fattar». Vi er usikre på om dette sikrar direkte nok medverknad frå barn og unge.

• Kommunen har to helsestasjonar, to barneskuler, ein ungdomsskule og ein vidaregåande skole. Konstituert helsesyster starta på helsesysterutdanninga i Stavanger (2-3 års

varigheit) i haust. Det er ikkje satt inn tiltak for å styrke tenesta under studiepermisjonen til konstituert helsesyster, endå ho er åleine om alle tenestene lagt til helsestasjon og skulehelseteneste.

• Kommunen har jordmor som følgjer opp svangerskapsomsorga kvar onsdag. Etter dei nasjonale faglege retningslinjene for barselomsorga skal jordmor gå på heimebesøk 1-2 dagar etter heimkomst frå fødeinstitusjon. Dette er ikkje mogeleg.

• Bygland kommune har ikkje brukt det ekstra rammetilskotet over Statsbudsjettet som det var meint for å styrke helsestasjon- og skulehelsetenesta.

• Setesdal regionråd har fått 500 000 kr i tilskot til delfinansiering av helsesysterutdanning i samarbeid med Lindesnesregionen.

Dialogpunkt

• Kva gjer Bygland kommune for dei som strever med livsstilsutfordringar?

• Korleis er barn og unge involvert i ulikt arbeid og prosjekt for å fremje folkehelsa for barn og unge?

• Korleis vil kommunen sikre at barnefamiliane får dei tenestene frå helsestasjon, jordmor og skulehelsetenesta som er omtala i nasjonale faglege retningsliner for helsestasjon og skulehelsetenesta?

3.7. Sosiale tenester og levekår

• Aktivitetsplikten for mottakarar av økonomisk stønad under 30 år

• Kvalifiseringsprogrammet

• Heilskapleg og samordna tenestetilbod

• Barn og unge

• Fylkesmannen har ikkje motteke klagesaker frå NAV Valle i 2016 eller 2017 (NESTOR)

• Kommunen hadde pr. 31. mai ingen deltakarar i kvalifiseringsprogrammet. I fylgje rapporteringar til NAV har kommunen ikkje hatt deltakarar i KVP sidan november 2011.

(rapportering AV-dir.)

• 24 barn lever i hushald med vedvarande låginntekt (12%) i 2015, dette er ein auke frå 2014 kor 12 barn levde i slike hushald. (bufdir.no)

• 3% av ungdomskuleelevane opplever at familien har dårleg råd mot 6% som er snitt for fylket. (Ungdata.no)

• 2,7% av kommunens innbyggjarar fekk økonomisk sosialhjelp i 2016. Dette er om lag på same nivå som landsgjennomsnittet på 2,6%. (KOSTRA)

• Tilgjengelegheit i NAV – opningstider ved NAV Bygland måndag, tysdag og fredag kl.

12 – 14 (nav.no)

(13)

Dialogpunkt

• Har kommunen utfordringar knytt til aktivitetsplikten og korleis handterast desse?

• Kommunen har over fleire år ikkje hatt deltakarar i Kvalifiseringsprogrammet. Korleis jobbar kommunen for å styrke rekruttering til og arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet (KVP)?

• Korleis handsamar NAV situasjonar som oppstår utanom opningstidene (behov for midlertidig husvære/«naudhjelp»/«matpengar»?

3.8. Rus og psykisk helse

• Psykolog i kommunane (bruk av tilskot for oppretting av stillingar)

• Kommunen si oppfølging av pålegg om KØH døgn for rus- og psykisk helse hjelp.

• Oppbygging av kapasitet i de kommunale tenestene (rus og psykisk helse)

• Interkommunal ruskonsulent er tilsett i LMT, arbeider saman med kommunen på

systemnivå. Planverk (rusmiddelpolitisk handlingsplan og alkoholpolitiske retningslinjer), Ungdata, Brukeplan, Hasjavvenning, rutinar og kompetanseheving er arbeidsoppgåver i 20 % stilling som Bygland kommune kan nytte av stillinga

• Det er ikkje tilsett psykolog i den interkommunale tenesta.

• I kommunens sin økonomiplan/budsjett er det ikkje omtala korleis KØH

(vertskommunesamarbeidet mellom Evje og Hornnes kommune og Bygland kommune) skal handsamast i Bygland.

• Helsesystertenesta er styrkt med 0,2 stilling med psykisk helse- og rus kompetanse. I fylgje SINTEF rapport (IS-24/8) har kommunen ikkje nokon auke i den totale kapasiteten i tenesta frå 2015 til 2016.

Dialogpunkt

• Erfaringar med psykologkompetanse i tenesta. Korleis er tilbodet etterspurd i kommunen?

• Korleis løyser kommunen plikten til å kunne tilby KØH for pasientar i denne gruppa?

• Opptrappingsplanen på rusfeltet har mellom anna ein målsetting om kapasitetsoppbygging av dei kommunale tenestene. Setesdalsregionen har som fylgje av opptrappingsplanen fått ein styrking av rammeoverføringa på om lag kr. 850 000 frå 2015 – 2017. Er styrking av dei kommunale tenestene på området eit tema i det interkommunale samarbeidet eller internt i kommunen?

4. Arealforvalting og ressurs- og næringsutvikling

4.1. Forvalting av arealressursane gjennom kommuneplanen sin arealdel

(14)

• Heiplan og villrein

• Implementering av statlege planretningslinjer for BATP i kommuneplanen.

• Skred

• Flom

• Heiplanen er ikkje innlemma i kommuneplanen.

• Kommunen sender godt opplyste dispensasjons-saker på høyring til Fylkesmannen

• Kommunen fører ei tydeleg line på dispensasjonssaker, i tråd med statlege føringar og retningsliner. Vi har ikkje fremma klagar eller motsegn på dispensasjonsvedtak frå Bygland på lenge.

• Kommunen handsamar store tiltak som dispensasjonar. Ose Water med tilhøyrande infrastruktur er eit døme på dette. Dette er uheldig av omsyn til medverknad og heilskap i prosessen.

Dialogpunkt

• Korleis tenkjer kommunen i høve til å innarbeide Heiplanen i kommuneplanen?

• Kva tenkjer kommunen om si handtering av val av bruk av dispensasjon kontra reguleringsplan?

4.2. Byggesaksbehandlinga

• Fylkesmannen som klageinstans legg vekt på å sikre at kommunale vedtak følgjer reglene i plan og bygningslova. Vi er opptekne av at vedtak generelt og dispensasjonsvedtak spesielt må grunngjevast i forhold til lova sine krav.

• Forholdet mellom plan og dispensasjon. Planlagd utvikling bør skje ved planrevisjon og ikkje ved bruk av dispensasjonar.

• Kommunane har nødvendig dokumentasjon for at gebyra er i samsvar med prinsippet om sjølvkost

• Vi fekk to klagesaker frå Bygland i 2016. Begge er stadfesta.

• Fylkesmannen får tidvis spørsmål frå kommunen om reglane i plan- og bygningslova.

Dialogpunkt

• Kva for utfordringar har kommunen ved sakshandsaming/forberedande klagesakshandsaming etter plan og bygningslova?

• Kva er kommunen sine forventningar til Fylkesmannen på dette området?

4.3. Det grøne skifte

(15)

• I medhald av statleg planretningsline for klima- og energiplanlegging i kommunane av 4.

september 2009 skal alle kommunar gjere klima- og energiplanlegging, anten som eigen plan eller som del av kommuneplanen. Første plan skulle vere ferdig innan 1. juli 2010, og jamleg vurderast oppdatert, og minst kvart fjerde år. Den statlege planretningslina er under revisjon som følge av Parisavtala og Noreg sine pliktar i samarbeidet med EU.

Avtalen inneber mellom anna kutt i klimagassutsleppa på minimum 40 % innan 2030, jamført med utsleppa i 1990. Kommunane har ein heilt sentral rolle i å leggje til rette for innbyggjaranes utsleppskutt og som deira forbilde. Vi tilrår at kommunen integrerer klima- og energiplanen i kommuneplanen for å sikre en heilskapleg og bindande

tilnærming i kommunens klimaarbeid. Planen må angi korleis kommunen skal bidra for å oppfylle dei nasjonale pliktane.

• Kommunens oppfølging av statleg planretningsline for klima- og energiplanlegging og statleg planretningsline for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging i si planlegging.

• Kommunens oppfølging av Regionplan Agder 2020 og andre relevante regionale planar.

• Klimasats: Fylkesmannen oppmodar kommunen å bruke Klimasatsordninga. Mellom anna anbefaler vi prosjekt som vil styrke klimaprofilen i arealplanlegginga, innkjøp og til konkrete tiltak innan transport.

• Fylkesmannen skal gi informasjon og rettleie kommunane i klima- og energispørsmål, mellom anna til økt bruk av tre i bygg og økt bruk av bioenergi.

• Fylkesmannen har lite informasjon om korleis kommunen arbeider med klima- og energispørsmål.

• Kommunen har så langt ikkje søkt om støtte til prosjekt gjennom Klimasatsordninga.

Fylkesmannen oppmodar alle kommunar om å bruke ordninga.

Dialogpunkt

• Kva er status for revisjon av klima- og energiplan i kommunen?

• Korleis vil Bygland kommune bidra til at Noreg kutter klimagassutsleppa med minimum 40 % innan 2030?

• Kva ønskjer kommunen hjelp frå Fylkesmannen til på klimaområdet?

4.4. Miljøvern Art og natur

• Ivaretaking av trua og sårbare naturtypar, jf. St. Melding 14 (2015-2016). Det er særleg fokus på våtmarksområde, kulturavhengige naturtypar og gammal skog. Arealutnytting, framande arter og opphøyr av bruk er dei største utfordringane.

• Utvalde naturtypar etter naturmangfaldlova: Hole eiker, haustingsskogar og slåttemark.

(16)

• Eit godt kunnskapsgrunnlag for ivaretaking av naturmangfald: God områdedekning for kartlagd viktig natur, at områdeskildringane av naturtypelokalitetar har god kvalitet, og at avgrensingar og verdi i Naturbase er riktige.

• Frivillig vern av skog.

• Otra er eit viktig vassdrag. For å sikre Bleka gode levevilkår ynskjer Fylkesmannen å kalke Otra ovanfor Byglandsfjord.

• Naturtypekartlegginga i kommunen er frå første generasjon og det er behov for å kvalitetssikre data i Naturbase. Hovuddalføret er rimeleg godt kartlagt, men det er framleis en del manglar.

• Det er trong for å få oversyn over dei utvalde naturtypane hole eiker og haustingsskog i kommunen. Kommunen har viktige førekomstar, og kan bidra til å nå nasjonale mål om ivaretaking av truga naturtypar.

• Kommunen har mykje gammal og rik skog og kan bidra til å nå nasjonale mål om skogvern. Spesielt gjeld dette i dei rike edellauvskogane i liene ved Byglandsfjorden og Åraksfjorden. Vi har motteke mange tilbod om frivillig vern både av nye område og som utviding av eksisterande verneområde.

• Kommunen arbeider aktivt med forvaltning av Otra.

Dialogpunkt

• Korleis vil kommunen styrke sin innsats for å sikre naturmangfaldet i kommunen?

• Korleis vil kommunen vere ein pådrivar for ordninga med frivillig vern av skog?

• Kva tenkjer Bygland om revisjon av vannkraftkonsesjonane i Otra?

Forureining

• Oppfølging av kommunen sin myndigheit på forureiningsområdet, mellom anna føre tilsyn med avlaupsreinseanlegg, forsøplingssaker mv. Forsøpling er prioritert tema frå Miljødirektoratet i 2017.

• Oppfølging av avfallsplanar i byggje/rivesaker (TEK 10).

• Vi er nøgd med at kommunen nå har eit velfungerande avlaupsreinseanlegg som overheld reinsekrava.

• Vi har elles lite kontakt med kommunen og er lite kjent med kommunen sitt arbeid med forureiningssaker og avfallssaker.

Dialogpunkt

• Korleis er kommunen sin oversikt over forsøplingssituasjonen?

• Korleis er kommunen sin oversikt over handtering av byggje- og riveavfall, og i kor stor grad blir slikt avfall levert slik det skal?

(17)

4.5. Landbruk

• Kommunen sin kapasitet og kompetanse til å arbeide med landbruk (jord- og skogbruk) og næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket.

• Kommunen si rolle som statleg tilskotsforvaltar, under dette implementering av nye rutinar for kontroll av tilskot, plikta til å forynge etter hogst m.m.

• Eit sterkt jordvern som grunnlag for auka matproduksjon i Noreg.

• Landbruket si rolle i lokal samfunns- og næringsutvikling.

• Forvalting av arealressursane, under dette arbeid med oppdatering av kartgrunnlag, AR5.

• Areal og eigedomar

I følgje NIBIO sin arealstatistikk er der i overkant av 9000 dekar dyrka areal i Bygland, noko som utgjer 0,7 prosent av landarealet i kommunen, medan 20 prosent av arealet er produktiv skog. Totalt vart det omdisponert 7 dekar dyrkbar jord etter jordlova i 2016, ein vesentleg reduksjon i omdisponeringa samanlikna med gjennomsnittet for dei tre føregåande åra. Av dei 276 landbrukseigedomane i kommunen er det 220 som har bustad, og av desse er det 145 som har busetting.

• Jordbruk

Bygland er ikkje av dei største jordbrukskommunane i Aust-Agder, men har aktive bruk der grovforproduksjon med tilhøyrande husdyrhald er dominerande driftsform. Det er flest føretak som driv med sau og etter fleire års nedgang har ein dei siste åra sett ei vesentleg auke i talet på sau og siste året også ei auke i talet på produsentar.

Talet på føretak som søkt produksjonstilskot har dei siste åra vore stabilt. I 2016 vart det utbetalt meir enn 8,4 millionar kroner i tilskot til jordbruksføretaka i kommunen. 37 føretak søkte om produksjonstilskot til i underkant av 6000 dekar i 2016. Leigejordsandelen er på heile 60 prosent. Gjennomsnittleg disponerer søkjarane omtrent 160 dekar fulldyrka jord, eit tal som har halde seg stabilt dei siste åra.

• Skogbruk

I 2016 var det avverka i underkant av 29 000 m³ for sal, nær ei tredobling frå førre år og meir enn det dobbelte av gjennomsnittleg nivå dei siste åra. Nivået på ungskogpleie fall stort siste året og var på om lag 200 dekar. Arealet for ungskogpleie kunne med fordel vore endå høgare. Det blei planta om lag 30 000 granplantar i 2016. Det er viktig at kommunen følgjer opp den auka aktiviteten i skogen og sikrar at skogeigarane oppfyller plikta til å forynge etter hogst.

• Næringsutvikling

Bygland kommune var tidleg ute med biovarme i offentlege bygg. Og med miljøet knytt til Bygland varmesentral er kommunen eit knutepunkt for biovarme i fylket og har vore viktig for utbreiinga av biovarme i fylket og då spesielt i Setesdal.

(18)

I Meld.St.31 (2014 – 2015) «Garden som ressurs – marknaden som mål» vert det løfta fram ulike moglegheiter for næringsutvikling på landbrukets ressursar. Fylkesmannen meiner Bygland har et potensiale for vidare satsing på slik næringsutvikling.

• Kommunal forvaltning

Det er Fylkesmannen sitt inntrykk at Bygland kommune har dyktige medarbeidarar innan både jordbruk, skogbruk og landbruksrelatert næringsutvikling.

Kommunen er statleg tilskotsforvaltar. Kontroll av tilskotsutbetalingar er ei prioritert sak for staten. For å oppretthalde tilliten til systemet er det viktig at fellesskapets midlar vert forvalta på ein ryddig og korrekt måte. Det er avgjerande at kommunen utfører risikobasert kontroll og oppfølging. Vidare er det viktig at leiinga støttar fagfolka i dette arbeidet, som kan opplevast vanskeleg.

Fylkesmannen gjennomførte i 2016 ein forvaltningskontroll innan ordninga med

produksjonstilskot i kommunen. Resultatet kjem fram i eigen kontrollrapport. For Bygland utgjer tilskotet i overkant av 6,4 millionar i året. Forvaltinga av denne ordninga skal følgje dei nasjonale kontroll- og sakshandsamingsrutinane som er etablert og er i svært liten grad lagt til det kommunale skjønn eller sjølvstyre. Rapporten konkluderer med funn som i sum er vesentlege og som aukar risikoen for at feil i utbetalingar er høgare enn normalt. Forvaltninga av dette statlege tilskotet ligg etter Fylkesmannen sin vurdering ikkje på eit tilfredsstillande nivå og skil seg ut i forhold til andre kommunar. Fylkesmannen vil framheva at manglande utførd kontroll av føretak i 2016 og gjennom 2017 er det vesentlegaste enkeltavviket som reiser ei rekke spørsmål om kommunens forvaltning. Vi har i rapporten konkludert med at dette ikkje skuldas kunnskap eller kompetanse i kommunen.

Dialogpunkt

• Jordvern/arealforvaltning – korleis set kommunen desse temaa på dagsorden, også i høve nasjonale jordvernmål? Korleis er samhandlinga mellom landbruk og plan i kommunen?

• Kontrollarbeid – kva er kommunen si haldning til den auka merksemda på kontrollarbeid?

Har kommunen tid og ressursar til å følgje opp dette arbeidet?

• Korleis jobbar kommunen for å sikre at skogeigarane oppfyller plikta til å forynge etter hogst?

• Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar – korleis jobbar kommunen med dette?

• Får kommunen den rettleiinga dei treng frå Fylkesmannen i aktuelle landbrukssaker?

Lenkjar:

Tilstandsrapport: https://www.fylkesmannen.no/Aust--og-Vest-Agder/Kommunal- styring/KommuneF/

Opplæringsvinduet: https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Barnehage-og- opplaring/Grunnskole-og-videregaende-opplaring/Opplaringsvinduet/

Vedlegg:

1. Utvalte nøkkeltal Nivå 1, 2014-2016, KOSTRA tall 2016 (reviderte pr. 15.6.2017)

(19)

(20)

Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå 1

0938 Bygland

Kostragru ppe 06

Aust- Agder

Landet uten Oslo

Endring pstpoeng/

kr

2014 2015 2016 2016 2016 2016 15/16

Finansielle nøkkeltall

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -8,8 -1,4 4 1,9 2,7 3,7 5,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -1,6 4,5 9,4 3,7 3,7 4,1 4,9

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern 69828 69594 73336 72632 51307 52158 3742

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 230,9 239,7 225,4 223 218,6 215,7 -14,3 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter,

konsern 37,1 40 43,3 29,6 17,1 21,4 3,3

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern 61380 81900 93211 87430 75672 67036 11311 Prioritering

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager,

konsern 153745 144348 154510 143377 139820 137613 10162

Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per

innbygger, konsern 19799 19108 18831 17771 13475 12902 -277

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,

kommunehelsetjenesten, konsern 4623 4367 4938 5346 2430 2545 571

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og

omsorgtjenesten, konsern 33177 28799 31034 29414 15907 16978 2235

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år,

konsern 2317 2645 2697 3918 4544 3548 52

Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten,

konsern 14433 15289 10768 15310 8077 8897 -4521

Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb.,

konsern 12481 11662 10768 10966 4667 4382 -894

Dekningsgrad

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 95,7 113 91,8 88,9 91,6 91,5 -21,2

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9 7,9 5,7 10,3 9,1 7,8 -2,2

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 20,5 20,3 20,3 18 10,3 10,7 0

Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,

kommunehelsetjenesten 6,5 6,5 6,5 13 8,9 9,2 0

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 100 97,3 98,2 94,9 0

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 28,1 23,3 17,2 18,1 13 13 -6,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av

innbyggerne 20-66 år 1,7 3,2 4,2 : : 4 1

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,6 4,8 4,9 : 5,8 4,9 0,1

Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000

innb. 17 17 17 159 37 43 0

Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 26 27 29 39 19 21 2

Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,73 0,48 0,48 .. 0,42 0,59 0

Produktivitet/enhetskostnader

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal

barnehage, konsern 182217 159308 207935 189108 196548 187734 48627

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og

skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern 142981 151876 155890 170872 112928 112011 4014

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13 10,2 10,3 9,1 14,7 14,1 0,1

Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i

kroner), konsern 230395 206049 200034 243338 209607 247605 -6015

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass,

konsern 820464 731214 757500 1126177 1086587 1101656 26286

Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder

rapporteringsåret+1) 3045 3126 3204 4296 3123 3441 78

Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder

Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder

Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg.

Kalenderdager 220 77 .. .. 140 149

Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom.

Kalenderdager 60 .. .. .. 38 48

Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern 79152 47939 49000 93953 147728 136122 1061 Lovanvendelse

Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 96 .. 96 96 99 95

Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-m-beltet langs

sjø. Prosent .. .. .. 95 88 85