trapp_1987_10.6-23.7.pdf (1.517Mb)

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret

FARTØY:

TIDSROM:

TOKTRAPPORT

"Michael Sars"

10/6 - 5/7 ^r 1987 6/7 - 23/7 ^r 1987

Båtkontoret

Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser på sild, kolmule og postlarver.

Hydrografi. Tråltekniske forsØk.

OMRADE: Nordlige NordsjØen og Norskehavet fra FærØyene til Troms. Norskekysten med eggaområdet fra Stad til Troms.

PERSONELL:

Båtkontoret: Havforskningsinstituttet:

Dahl,V. 10/6 - 5/7 Anthonypillai, V. 6 - 23/7 Ellingsen, E. 10/6 - 15/6 BjØrke, H. 12 - 23/7

Kallestad, B. Kvinge, B. 12 - 23/7

(SIMRAD) 10/6 - 15/6 Molvær, E. 6 - 23/7 Nygård, J.E. 10/6 - 5/7 Manstad, T. 6 - 23/7 Romslo, A. 19/6 - 5/7 Nyhammer, G. 12

-

Sangolt, G. 15/6 - 26/6 Sælen, E. 6 - 12/7

GJENNOMFØRING

Fig. 1 og 2 viser kurser og stasjoner for henholdsvis fØrste og annen dekning. Toktet startet i Bergen med fØrste del av undersØkelsene i NordsjØen. Ved siden av undersØkelser på sild og kolmule ble det her utfØrt en del tråltekniske forsØk som blir beskrevet i egen rapport (V. Dahl og G. Sangolt ). Det ble deretter krysset nordover i Norskehavet og langs Norskekysten til nord av Andenes.

Annen del av toktet begynte i BodØ med omtrent direkte kurs fra Helgelandskysten til Øst av Færøyene med påfØlgende kryssing Østover til MØre. Under den videre kryssingen nordover til Vestfjorden ble det også gjennomfØrt postlarveundersØkelser med fast overflatetråling og CTD-stasjon hver 30. nautiske mil (AKUP-program). Dette blir beskrevet

i egen rapport (H.BjØrke).

Til prØveinnsamling og identifisering av registreringene ble benyttet bunntrål, Harstad trål eller Svensk sildetrål.

Ekkolodd, 38 kHz, tilkoblet datamaskin for integrering ble kjØrt med fØlgende innstillinger:

Svinger : 8° x 8°

Område : O - 250 og 250 - 500 m Pulslengde :0,6 ms

TVF/attuneatur :20 log R - 20 db Båndbredde : 3 kHz

Instrumentkonstant (CI x 4 w) 0,52

fast posisjon 40 til babord eller styrbord side avhengig av vindretningen.

FORELØPIGE RESULTATER Sild

Fig. juli. 3 viser fordeling av sild observert Mens forekomstene i Nordsjøen, i perioden 10. juni til 5. som ble funnet i Shetlandsområdet, for det meste ble registrert på ekkoloddet og derved også integrert, var det bare i liten grad tilfelle i Norskehavet. Her sto silda helt i overflaten og ble nesten utelukkende registrert som småkontakter på sonaren. Dette gjorde at det ikke ble foretatt mengdeberegning av forekomstene.

Utbredelsen strakte seg fra omlag 65° N til nesten 70° N, og så langt vest som til O-meridianen. Hovedtyngden ble funnet utfor Helgelandskysten. Bortsett fra ytterst i Vestfjorden ble det ikke funnet sild innover i Lofoten.

Fordelingen av sild i annen halvdel av toktet, fra 6. til 23. juli, er vist på Fig. 4. MØnsteret var noe forandret fra fØrste periode og det ble ikke observert like mye sild, men det kan skyldes forskjell i dekningensgraden. Forekomstene strakte seg fremdeles utfor Helgelandskysten nordover til munningen av Vestfjorden, med hovedtyngden ved vøringsplatået.

Lengdefordeling av sild i prØvene fra Nordsjøen og fra Norskehavet er vist på henholdsvis Fig. 5 og Fig. 6 A-B. I Nordsjøen ble den minste silda funnet lengst syd på en stasjon utenfor det observerte fordelingsområdet (T.313). PrØven herfra hadde toppunktet på 22 cm mens lengdefordelingene

vest for Shetland viste større sild med toppunkt på 30 cm.

I Norskehavet var forekomstene dominert av 1983-årsklassen med stØrrelse fra ca. 25 til 30 cm. I området NV av Haltenbanken ble det imidlertid også funnet innslag av 1985-årsklassen (T.330 og T.331), og i området ved Kvalnesdjupet vest av Lofoten, var det eldre sild 1983-årsklassen enn som dominerte (T.344 og T.346). Nord for 67° N var det bare ubetydelig innslag av sild mindre enn 25 cm i prøvene.

Aldersmaterialet fra sildeprØvene er ikke ferdig opparbeidet.

Kolmule Forekomster av kolmule ble registrert mer eller mindre sammenhengende gjennom hele toktet. Det var forholdsvis forskyvning i utbredelsen fra fØrste til siste dekning, og da kursene liten

"utfylte" hverandre ble registreringene kombinert på ett kart. Fig. 7 viser således utbredelse og tetthet av kolmule totalt. Forekomstene bredte seg helt fra kysten og videre vestover i Norskerhavet.

De hØyeste tetthetene ble funnet i Norskerenna nord for Vikingbanken og styrke, med hØyere lokalitet var ved posisjon 64°N og 1 i et område vest av Tampen. Registreringene var ellers av moderat konsentrasjone~ Ø på enkelte lokaliteter. En slik hvor en sovjetisk flåte på 25

fartØyer ble observert _i andre uken av juli.

Lengde - og aldersfordeling av kolmule i noen av prøvene er vist på Fig. 8. PrØvene er fordelt på tre områder langs Norskek~sten. Den yngste fisken ble funnet lengst syd, i området mellom 60 og 63° N.

Innslaget av 1986 - årsklassen dominerte her med nesten 70 %. Lengre nocrd fant en større spredning i lengdefordelingene og i området fra 63 til 66° N var det størst innslag av den rike 1983-årsklassen. I det nordligste området var forekomstene preget av både 1983-og 1984- årsklassene.

Mengdeanslaget av kolmuleforekomstene er ikke ferdigbehandlet.

Hydrograf i

Temperaturfordelingen i overflaten og i 200m dyp er vist på Fig. 9 og 10. Det ble registrert en vesentlig Økning i overflatetemperaturen fra fØrste til siste dekning og kartene er derfor basert bare 8å den siste perioden. I overflaten var temperaturen mellom 12° og 13 C nærmest kysten, og ca. 1° kaldertr lengs~ ute i det undersØkte området.

mens det i 200m dyp var fra 6,5 - 7,5 C innenfor eggakanten.

Bergen 29.juli 1987 Terje Manstad

67

65 o

6

~---6-oo.---

z---M---Å--13_3_0 ____ __

Z=CTO-sonde

Å= pe lag is K trål o= bunntrål

Figur l. Kurser og stasjoner for F/F "Michael Sars",l0.6- 5.7 1987

67

6

61°

59°

~-

<:jo

·~

Z= CTD-sonde

t:..= pelagisk trål

o= bunntrål

Figur 2. Kurser og stasjoner for F/F "Michael Sars", 6 - 23.7 1987

65 o

Figur 3. Utbredelse av sild, 10.6- 5.7 1987, med hØyeste tetthet i dobbeltskraverte områder. Observasjoner i Nordsjøen er basert på ekkomengde, og i Norskehavet på antall sonar- kontakter.

6

6

61°

59°

~ ,

~

t

~-

Figur 4. Utbredelse av sild 6. - 23.7 1987,rned største tetthet i dobbeltskraverte områder. Observasjonene er basert både på ekkornengde og antall sonarkontakter.

T. 313 17/6

20 N 58°07'

1 o

ø

%

30 N= 51 T. 316 19/6

20 N 60°00'

10

ø

% 20 24 28 32 36

30

N= 51 T. 317 20/6

20

N 60°12' 10

ø

% 30 '

N=120 T. 319 20/6

20

N 60°21'

1 o

ø

% 20 28 32 36

30 N= 38 T. 320 20/6

N 60°50' 20

1 o

ø

% 50

40 N= 32

T. 322 21/6-

30 N 61°24'

20

ø

·1o

20 24 28 32 36

Fig.

Lengdefordeling av sild i prøver fra

for

juni

N=100

%

T. 330 23/6

20 N 65°17'

1

o ^ø

% T. 331 23/6

20 N 65°16'

1

o ^ø

% 20 24 28 32 36 40

40 T. 338 26/6

N=100 N 67°27'

30 20

ø

1

o

%

40 T. 340 27/6

30 N 67°14'

20

ø

10

% 20 24 28 32 36 40

30 T. 344 27/6

20 N=100 N 68°00'

10

ø

%

40 T. 346 29/6

30 N=100 N 68°00'

20

ø

1

o

20 24 28 32 36 40

Fig. 6A Lengdefordeling av sild i prøver fra

N

% 40

30 N=100 T. 347 29/6

N 67°57¹ 20

ø

o

% 20 24 28 32

30 N=100

T.

20

N

1.0

ø

% 20 24 28 32

30 N=100

T.

20 N 68°30¹

10

ø

20 24 28 32 36 40 44

Fig.

Lengdefordeling av sild i prøver fra

for

67

65 o

Figur 7. Utbredelse og tetthet av kolmule 10.6- 23.7 1987.

Integrert ekkomengde (m2/n.mil2).

%

30' 20 10

%

30 20 1

o

% 30 20 10

N=153 Område 66°-68°N % N=102

40

20 24 28 32 36 40 1 2 3 4 5 6

7

N=466 Område 63°-66°N N=321

%

20 24 28 32 36 40 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1011

N=522 % N=188

20 24 28 32 36 40 1 2 3 4 5 6

Figur 8. Lengde- og aldersfordeling av ~olmgle i grøv5r fra tre områder langs Norskekysten, 60 -63 N, 63 -66 N og

66°-68°N, juni/juli 1987.

11 o

65 o

--- _-..--

."."/

6

61°

1

~[/

59°

~·

~ o

Figur 9. Temperatur, t°C, i overflaten juli 1987.

67

6

Fig. 10. Temperatur, t⁰c, i 200m dyp, juli 1987.