Har hovudmåla i kommunereforma KOMMUNEREFORMA

(1)

KOMMUNEREFORMA

Har hovudmåla i kommunereforma noko å gjere med

helse- og omsorgstenestene?

v/prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad 24. sept. 2015

(2)

KOMMUNEREFORMA Innhald

 Bakgrunn, hovudmål og prosess

Møre og Romsdal

Sektorområdet helse- og omsorg

(3)

KOMMUNEREFORMA

Bakgrunn, hovudmål og prosess

(4)

1964:

Skole, skatt, sosial- trygdevesen,

vei. Plan og bygg i byene.

2015:

Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing , bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning,

landbrukskontorene, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykiskhelse, fastlegeordning,

forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre,

kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar.

(5)

Stortinget sitt oppdrag til kommunane

Kommuneprp. 2015

Fleirtalet i Stortinget (om kommunereforma):

• understrekar at det er viktig at alle kommunar

gjennomfører lokale prosessar innan fristen våren 2016

• at det er eit utgreiingsansvar for alle kommunar.

Kommunen skal leggje opp til prosessar for å skape

eigarskap og engasjement både politisk og internt hjå sine arbeidstakarar.

Innbyggjarane skal høyrast anten gjennom folkerøysting, høyringsmøter eller spørjeundersøkingar

23.09.2015 5

(6)

Stortingets sitt oppdrag til kommunane

Kommuneprp. 2016

Kommunane skal gjere vedtak innan fristen 1. juli 2016

Enkeltkommunar skal ikkje stanse endringar som er ønska og hensiktsmessige ut i frå regionale og nasjonale omsyn

Ved samanslåing av kommunar gjev staten kompensasjon for eingongskostnadar som er direkte knytt til

samanslåinga. I ein overgangsperiode på 20 år gjev staten også kompensasjon for tap av framtidige statlege tilskot

(7)

Stortinget sitt oppdrag til Fylkesmannen

• Legge til rette slik at kommunane

 kjem i gong med arbeidet med kommunereforma

 og avsluttar prosessane innan 1. juli 2016.

• Vurdere heilheita i regionen og gje tilråding til KMD hausten 2016

 Vedtak 9. juni 2015: «Stortinget ber om at fylkesmennene kjem med si tilråding om

kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016»

(8)

Organisering av arbeidet

• Kommunane

• Vedtak om organisering og milepælsplan innan 31. des. 2014

• Stort sett prosjektorganisert

• Formannskap og kommunestyret sentral – regionråda involvert

• Skjønnsmidlar

• Kontaktpersonar

• Fylkesmannen

• Styringsgruppe med prosjektansvarleg

• Prosjektgruppe med prosjektleiar

• Prosjektmedarbeidar for ungdom 20% stilling

• Intern og ekstern referansegruppe

(9)

Fase 1: Oppstartsfase 2014

Fase 2: Utgreiingsfase fram til 31.des. 2015 Fase 3: Vedtak innan 1. juli 2016

Tilråding: Samla tilråding sendast KMD hausten 2016 Vedtak: Vedtak Stortinget innan 1. juli 2017

Nye kommunar: 1. jan. 2020

Prosessen frametter

(10)

Gode og likeverdig tenester

Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling

Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar

Styrka lokaldemokrati

Kommunestrukturen i Møre og Romsdal tilfredsstiller ikkje kriteriene som er lagt til grunn i Stortingsvedtaket

Kommunereform- mål

(11)

Ekspertutvalet

Kommunane bør ha minst 15 000 til 20 000 innbyggjarar for å sikre god oppgåveløysing

Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområde

Staten bør redusera detaljstyringa, og ordningar for politisk deltaking bør vidareutviklast for å sikre

gode og slagkraftige demokratiske arenaer

(12)

Eksempelområde

Ekspertutvalet valte følgande eksempelområde innan tenesteproduksjon/utøving av mynde

• Psykisk helsevern

• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Habilitering og rehabilitering

• Hjelpemidlar

• Barnevern

• Arbeidsmarknadstiltak

• Vidaregåande opplæring

(13)

Kriterier for kommunane

• Tilstrekkeleg kapasitet

• Relevant kompetanse

• Tilstrekkeleg distanse

• Effektiv tenesteproduksjon

• Økonomisk soliditet

• Valfridom

• Funksjonelle samfunnsutviklingsområde

• Høy politisk deltaking

• Lokal politisk styring

• Lokal identitet

(14)

Nokon konklusjonar

• Nærleik til pasienten

• De ulike kommunale helse- og omsorgstenester er avhengig av kvarandre – men henger ofte ikkje sammen

• Grensen mellom kommunale- og spesialisthelsetenester er uklare

• Fordeling av ansvar og oppgåver varierer mellom forvaltningsnivåa i ulike deler av landet

• Meire ansvar kan overførast til kommunar av en viss størrelse

• Kompetanse krevjast

• Forslag om pilot av moglege modeller

(15)

Er hovudmåla i kommunereforma relevant som mål for utvikling av kommunane?

Gode og likeverdig tenester

Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling

Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar

Styrka lokaldemokrati

(16)

Møre og Romsdal

(17)

Utfordringar i

Møre og Romsdal?

(18)

Ålesund 85 265

Molde 56 553

Kristiansund 32 898

Ulstein 24 459

Ørsta/Volda 19 283

Surnadal 9 594

Rauma 7 421

Sunndal 7 205

Norddal/

Stranda 6 349

Aure 3 570

Vanylven 3 336

Smøla 2 180

Sandøy 1 291

259 404

(19)

Bostedskommune Største kommune utpendling

Utpendling til denne kommune i prosent av

arbeidsstyrken

1511 Vanylven Ulstein 3,1 %

I «Ekspertutvalget» sin sluttrapport heter det bla.:

«Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne.»

1514 Sande Herøy 8,9 %

1515 Herøy Ulstein 11,9 %

1516 Ulstein Hareid 8,3 %

1517 Hareid Ulstein 28,5 %

1519 Volda Ørsta 17,5 %

1520 Ørsta Volda 17,8 %

1523 Ørskog Ålesund 22,3 %

1524 Norddal Stranda 5,7 %

1525 Stranda Sykkulven 4,5 %

1526 Stordal Ålesund 9,6 %

1528 Sykkylven Ålesund 7,8 %

1529 Skodje Ålesund 38,3 %

1531 Sula Ålesund 42,3 %

1532 Giske Ålesund 36,2 %

1534 Haram Ålesund 14,9 %

1535 Vestnes Molde 8,5 %

1539 Rauma Molde 7,3 %

1543 Nesset Molde 20,9 %

1545 Midsund Molde 15,3 %

1546 Sandøy Ålesund 2,6 %

1547 Aukra Molde 26,4 %

1548 Fræna Molde 29,7 %

1551 Eide Molde 21,0 %

1554 Averøy Kristiansund 18,5 %

1557 Gjemnes Molde 26,3 %

1560 Tingvoll Kristiansund 13,8 %

1563 Sunndal Molde 2,1 %

1566 Surnadal Sunndal 3,7 %

1567 Rindal Surnadal 16,2 %

1571 Halsa Surnadal 11,3 %

1573 Smøla Kristiansund 5,3 %

1576 Aure Kristiansund 7,1 %

(20)

Interkommunalt samarbeid

Tal på fylkesdekkjande samarbeidsordningar

Region Antall kommuner

Antall ordninger

Veid snitt pr.

kommune

Romsdal 8 63 45

Nordmøre 10 58 39

Sunnmøre 18 96 37

SUM 36 217 39

Kommentarar

• Dagens samarbeid er størst i Romsdal

• Molde har flest interkommunale samarbeid, tett følgt av Fræna, Eide, Ålesund og Kristiansund

• Sykkylven, Stranda, Vanylven og Smøla har minst samarbeid.

Fellestrekk her er at de er knytt til perifer geografisk posisjon, og til dels store avstandar til

I tillegg kjem 38 fylkesovergripande

samarbeidsordningar –

(21)

Samarbeid framover

 Reforma skal legge til rette for at alle kommunar skal kunne løyse sine lovpålagte oppgåver sjølv

 Viktige spørsmål i det vidare arbeidet

• Kva for interkommunale samarbeidsordningar kan fortsette ?

• Avviklast?

• Uansett må nye avtalar gjerast i ny kommune

 Utgreiing av lovheimel for pålegg om interkommunalt samarbeid

• Pålegge interkommunalt samarbeid

• Utgreie og belyse andre vilkår enn geografiske avstandar

• Forslag våren 2017

(22)

(23)

-9,9 %

-2,7 %

11,0 %

21,1 %

-15,0 % -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 %

-2 500 2501 - 5 000 5 001 - 10 000 10 000 +

1986 – 2015

Folketalsutvikling etter kommunestørrelse

Referansetidspunkt 2014

23.09.2015 23

(24)

6,8 % 5,4 % 4,8 % 14,9 %

13,0 % 11,8 %

40,8 %

40,7 %

37,5 % 40,8 % 42,7 %

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 %

10 000 + 5 001 - 10 000 2 501 - 5 000 -2 500

1986 – 2015

Del befolking etter kommunestørrelse

(25)

Framskriving folketal 2040

0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 %

-2 500 2 501 - 5 000 5 001 - 10 000 10 000 +

Referansetidspunkt 2014

(26)

8,9 %

7,3 %

6,6 %

6,2 % 10,0 %

8,4 %

6,8 % 6,7 %

2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 %

2005 2014

Møre og Romsdal

Kommunalt tilsette i høve til folketal - kommunestørrelse

(27)

2015 – 40 Endring arbeidsstyrke

-1,8 %

-0,7 %

5,9 %

9,9 %

-4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 %

-2500 2 501 - 5 000 5 001-10 000 10000

(28)

Kva meiner du er dei største utfordringane for

Møre og Romsdal?

(29)

Sektorområdet innan

helse- og omsorg

(30)

Kor mykje interkommunalt samarbeid

i helse, sosial og omsorg?

Grov sektorfordeling

Teknisk Helse, sosial og omsorg Natur, Kultur og næring Administrasjon

Undervisning

Fin sektorinndeling

Sosialtenester Helse- og omsorgstenester

(31)

LEIING

KOMPETANSE

FAGMILJØ

(32)

Berekraftig fagmiljø, leiing og kompetanse

• Utfordringsbilete

• Kompleksitet i helse- og omsorgstenesta

• Kva er våre endringsdrivarar?

• Kva skal vi gjera mindre av – og meir av?

• Korleis vil ny teknologi påverke behov

• Nye behandlingsmetodar

• Eigenmeistring – kvardagsrehabilitering

• Frivillig innsats

• Stadig eldre befolkning og fleire eldre – endring av helsetilstand

• Sjukdomsbiletet endrar seg stadig – krev anna innsats og koordinering

(33)

Berekraftig…

kva har dette med kommunereforma å gjere?

• Det vil i tida framover bli krevjande å skaffe tilstrekkeleg arbeidskraft

• Utan innovasjon og nytenking vil tilstrekkeleg og riktig

kompetanse verte største utfordringa i framtida – kanskje vi må nytte anna kompetanse – å tørre å utfordre det tradisjonelle

• Vi kan ikkje gjere meir av det same som ikkje har hatt effekt. Vi må utfordra etablerte metodar og tiltak

• Meir forsking –fleire pilotar - kva verkar?

• Ekspertutvalet konkluderer med at for å møte desse utfordringane må kommunane fornya seg - skape store nok fagmiljø – og sjå på organisering og leiing av tenestene

(34)

Involvering

• Fleire kommunar har gode erfaringar med å involvere i kommunesamanslåingsprosessar, eks. frå eige fylke

• Tilsette

• Tillitsvalte

• Innbyggarar

• Lag

• Organisasjonar

• Samt næringsliv tidlig i prosessen

• Kommunane har no ei unik moglegheit å sjå på eiga framtid og utvikling

• Viktig å få fram fakta – god informasjon

De tilsette i kommunane er ein viktig ressurs som kommunane er tent med å involvere så tidlig som mulig

(35)

Kva er viktig for deg å bringe inn i dei pågåande prosessane i kommunen frå ditt fagområde?

(36)