MADAGASKAR, EN OVERSIKT - ET PROGRAM
AV MISJONSPREST FRIDTJOV BIRKELI
En fransk forsker-misjonrer, H. Russillon, liar kalt sitt hoved- verk ooi Madagaskar: aUn petit continent,). Med denne tittel har Russillon ikke prestert noen overdrivelse. Den er tvertimot n ~ e r i overenssternmelse rued virkeligheten enn man ti1 vanlig er klar over.
Geografisk betraktes riktigook Madagaskar som en afrikansk $y, fordi den ligger forholdsvis n;er det afrikanske kontinent. Men be- liggenheten er n z r sagt det eneste som berettiger den gjengse tale om Madagaskar sorn del av Afrika.
PA
det ene omride etter det annet er det forskjellen mellotn Afrika og Madagaskar som er niest i@ynefallende.PlantegeograJisk er det selvf$lgelig meget sotn Afrika o p Mada- gaskar l ~ a r felles. Men Madagaskar utmerker seg ved en rekke blonisterarter og tresorter so111 man leter forgjeves etter overalt ellers p2 kloden. Det e r nok her A nevne den uendelig vakre vifteforrnige palme ravenala madagascariensis, gyas pryd. Det etieste sted i verden hvor man finner en meget liten slektning av denlie palme- sort er ikke i Afrika, men i
-
Brasil!Dgregeografisk er forskjelle~i melloni Afrika o g Madagaskar enda st$rre. Alt det afrikanske storviltet eksisterer ikke p2 Marlagaskar, der er skogens st$rste dyr
-
villsvinet. Men s2 har man ti1 gjen- gjeld rlyreslekter sorn heller ikke finnes noe annet sted p5 jorden, i ,l$rste rekke de dyr som populrert kalles halvaper (Lemur-idae indri, sifaka, aye-aye).O g efnografisk er forskjellen helt opplagt: det tnadagassiske folk er ikke et afrikansk folk. Det negroide innslag som s z r l i g merkes
langs vestkysten, er for svakt ti1 i bli en hoveddominant i folket.
D e fleste av afrikansk z t t er forhenvrerende slaver s a n ~ l e t i sin egen stamme. Den arabiske innflytelse er faktisk st6rre. N i r d e rike arkeologiske funn sot11 ble gjort under siste krig blir Iizriuere bearbeidet, vil tle sannsynligvis - sammen med d e inadagassiske hAndskrifter skrevet met1 arabiske skrifttegn - Apenbare et inter- essant kapitel om arabisk innflytelse p i Madagaskar. Den matla- gassiske urbefolkning som det finnes spor etter, er fremdeles . en ul$st g i t e . Men den alt overveiende del av del folket som i d a g bor p i @ya, stammer fra den 6stasiatiske @yverden, idet man regner
~ n e d flere innvandringer i forskjellige epoker. Det nivrerende ma- tlagassiske s p r i k er i hele sin struktur et indonesisk s p r i k . Etno- grafisk e r a l t s i Madagaskar faktisk nler Asia e m Afrika. Men p5 grunn av beliggenheten har denne indonesiske befolkning
-
for- uteri en del pivirkning nordfra o g vestfra - i Arhundrer levd sitt eget liv der ute i det lndiske osean. Den spesifikr niadagassiske livsinnstilling kotnn~er klart ti1 syne i d e tusener av ordsprAk. O g hva det h a r av kultur, brerer o g s i preg av nasjonal egenart, det gjelder tuusikken, den bildende kunst o g litt litteratur. J e g er over- b e d s t om a t et bredt anlagt saminenlignende kulturstudium ikke bare vil kunne pivise forskjellige strgrnninger av innflytelse uteofra, men o g s i avdekke en rekke srermadagassiske former o g foreteelser.Madagaskar er a l t s i liverken Asia eller Alrika. Det er virkelig i forholdenes medf@r Gun petit continent),.
Den her skisserte kulturbakgrunn for Madagaskar er p i ingen m i t e misjonen uvedkomn~ende. Tvertimot, jo tner misjonen anstren- ger s e g ,for i trenge inn i et folks sjel, desto bedre. Allerede f r a starten a v har derfor den norske misjon p i Madagaskar fors@kt 2 stikke fingaren i jorden for A finne ut hvor den er. Det vil her f0re for langt i nevne navnene p i alle de norske niisjonzrer so111 i i r e - nes I#p sammen med franske o g engelske vitenskapsmenn har tatt tlel i dette studium. Det kjente tidsskrift eAntananarivo Annual,), som var @yas vitenskapelige forum i det forrige irhundre, har en mengde bidrag fra norske penner. O g i dette irhundre har 6yas vitenskapsselskap, aAcademie M a l g a c h e ~ , ogsA offentliggjort en anselig rekke av avhandlinger skrevet av norske misjonrerer. Disse studier er p i ingen mate avsluttet. Misjonen er i h$yeste grad
interessert i i f i avdekket statlig mer av det madagassiske srer- kjenne b i d e antropologisk, religionshistorisk o g psykologisk for sitt eget virke. Den er o g s i nleget interessert i en bredt anlagt sam- menligning med forholdene i den pstasiatiske gyverdeu, srerlig Borneo, Sumatra o g Java. En koufrontasjon med bantukulturen har o g s i sin betydning for i kunne lodde stadig dypere i det mada..
gassiske folks liv. Det tales i d a g meget om vitenskapelige labora- torier f o r 3 n i videre fraoi p i d e forskjellige livsornrider. Misjonen trenger ogs3 sitt vitenskapelige laboratorium f o r blant a m e t i stu- dere de her nevnte ting. Den hittil s i rike vitenskapelige tradisjon pH Madagaskar er a l t s i ingen luksus, men tvertimot en ngdven- dighet for et sunt misjonsarbeid. Sorn eksenipel turde det vrere nok H nevne den betydning Lars Dahles folkloristiske, religions- hlstoriske o g filologiske studier hadde for h a m enestiende inn- sats i arbeidet med bibeloversettelsen. O g nettopp i disse bryt- ningstider vi n i gjennomlever p i Madagaskar, har e t slikt misjo- nens vitenskapelige laboratoriuni en srerskilt viktig oppgave i l@e.
ln~idlertitl har den omstendighet a t hladagaskar er en srerskilt enhet etnografisk sett, o g s i direkte betydning for misjonsgeografien.
E r Madagaskar hvcrkcn Asia eller Afrika, s 3 sier det s e g selv a t e t studium av [let afrikanske eller asiatiske misjonsrnilj$ ikke uten videre kan appliseres p i Madagaskar. Vi h a r ikke p i denne $y den afrikanske urskog med ca. 800 sekter. Heller ikke har vi probletn- stillingen slik den forekomrner i China o g India. D e niermeste misjonsparalleller e r sannsynligvis igjen Sumatra, Java o g Borneo.
E n systen~atisk samrnenligning av misjonsarbeidet p i disse gyer o g p.4 Madagaskar, vil v z r e en srt?rs interessant oppgave. Men vi mang- ler enda det mest elementiere: en misjonstcorctisk analyse av d e usedvanlig rike arbeidsresultater misjonen kan oppvise p3 Mada- gaskar. De senere i r s faglitteratur pH engelsk, sorn jo er verdens- misjooens sprHk, er s$rgelig fattig p i stoff f r a Madagaskar. Det gjelder Jerusalemsmptets litteratur. Det gjelder Tambarani-littera- turen.1) Det gjelder o g s i den nyeste litteraturen, som f . eks. siste bok av Merle Davis: a N e w buildings on old foundations>). Denne kjeute o g erfarne nlisjonsforfatter, sorn nettopp arbeider med syn- tesen o g som ville ha iunnet mange verdifulle synspunkter fra Madagaskars misjonshistorie, pser stoff f r a alle verdens kanter
unntagen nettopp Madagaskar. Dette felt kjenner han ikke, o g det er d o g e t av verdenslnisjonens rikeste. Han har e t lengre avsnitt hvor han skildrer en rekke av d e niest fremtredende misjonskirker som har hatt srerlig hell med i bygge opp den @konotniske selv- hjelp.2) Madagaskar er ikke med. Men feilen her faller f(6rst og fremst p i Madagaskarmisjonzrene, som har publisert s i altfor lite p i engelsk eller fransk f r a (6yas kirke- o g rnisjonsliv. Det aller meste a v misjonslitteratur om Madagaskar i nyere tid er p i norsk, ng den har ti1 o g med hatt en eiendonirnelig evne ti1 i holde s e g innenfor Norges grenser, E n u~intagelse m i vel uNordisk Missions- tidsskrifts i Danrnark sies i vrere. I svensk niisjonslitteratur er Nordens st@rste nlisjonskirke forbausende lite kjcnt o g omtalt. Alt det her nevnte er symptooiatisk for situasjonen. Madagaskar uis not in the pictures. Verdensniisjonens faglitteratur p i engelsk har tiled andre ord krav p i en systematisk rnisjonsteoretisk fremstilling av b i d e gode o g dirlige resultater av misjonsarbeidet f r a begyn- nelsen o g inntil i d a g p i det scerfelf soln vi har sett $ya represelir terer.
La oss f@r vi g i r videre rekapitulere enkelte historiske kjens- gjerninger.
Meget et skjedd siden d e f@rste engelske m i s j o n ~ r e r steg i land p i Madagaskar i 1818 o g skrev det f(6rste bevegede kapitel av en
6 dramatisk saga. F@r ,forf(6lgelsestiden satte inn, kom d e heldigvis s i langt at bibelen kunne gj$re sin stille gjerning p i madagassisk.
fgr misjonzrene selv rnitte forlate landet. Forf@lgelsestiden ga landet ca. 100 kristne niartyrer, e t (6ket antall kristne o g e t inn- f$dt pastorat.
Det er vel kjent a t den norske misjon f@rst kom ti1 Madagaskar etter a t den reaksjonrere forf(6lgelsestiden var over. Man satte inn med en veldig kraft. F$r 10 i r var g i t t , hadde man ikke niindre enn 21 mannlige misjonrerer i arbeid. Begynnerirene ble en kamp p i tre fronter. Minst probletnatisk var faktisk fronten overfor det madagassiske hedenskap. Mer innviklet o g slitson1 var den front som etterhvert oppstod overfor d e nladagassiske regjeringsmyndig-
heter. D a onlsider et norsk-svensk konsulat ble opprettet p3 flyn 1876, etter a t b i d e misjonrerene der ute, biskop Schreuder i Syd- Afrika, hovedstyret i Stavanger, ~nisjonsseilskipets styre i Bergen, indredepartementet i Kristiania og endelig regjeringen i Stockholm hadde hatt saken g i e n d e mellom seg, var vanskene etter hvert blitt Iflst p i stedet ved n~isjonrerenes konduite o g regjeringens hensyns- fulle o g stadig vennligere innstilling. Mest beklagelig var den front soln dessverrh oppstod overfor London Missionary Society (LMS) o g dets misjonrerer. Den faktiske foranledning var delingen av misjonsfeltet, men bak I8 nok o g s i konfesjonelle motsetninger.
Meset stoff fl-a denne begynnertid s t i r det forresten igjen
A
samle o g bearbeide.Ellers m i det sies a t de historiske fretnstillinger hittil i rikt monn h a r tatt hensyn ti1 misjonrerenes innsats: en John Enghs solide virke som fflrstemann, dr. ~ o r c h i r e v h k s edle innsats, Lars Dahles nlek- tige aktivitet p i nrer sagt alle omritler, Nilsen-Lunds epokegjflrende
7-
oppdagerferder i syd, en R6stviks o g en Aas's seige slit pi!
-
vest- kysten, o g de mange andre som etter hvert formet en kjede av stasjoner utover landet.Men d e samrne fremstillinger har ikke fullt ut gjort rett o g skjel for det matlagassiske innslag i historien. Alt tidlig kom nemlig lan- dets egne sflnner ti1 i spille en ti1 dels betydelig rolle. N i r f. eks.
8ret 1882 ble e t n ~ e r k e i r tned fordoblet antall kirkesflkende o g tredoblet antall skolebarn, s i er sentralpersonen i disse begiven- heter Rasolom61la, elev av presteskolens fgirste kull, utnevnt av re- gjeringen ti1 skoleinspektflr. Han skrev inn 2 0 0 0 0 barn ti1 skolene p i fa nldneder. En cRajaonas innsats p i AntsirabC. som menighets- prest i 5 0 i r har hatt sin meget store betydning. Salmedikterflokken omkring Nilsen-Lund med R m s a o g Randriamampihintona -.- son1 de toneangivende har gitt kirken en dyrebar salnieskatt. Mer kjent er Rajaobklonas innsats son1 forkynner, prestelrerer o g salrne- dikter. Mest k j e ~ l t er vel Hans Rabebnys innsats som hovedstads- prest o g kirkeleder. Man f i r kanskje et enda bedre i n ~ ~ t r y k k av d e in~vfgdtes innsats opp gjennom i r e n e ndr man betenker at preste- skolen i alt har utdannet hele 5 0 0 innffldte p e s t e r , o g a t det f o r tiden er ca. 150 i aksjon, hver med sitt eget prestegjeld. Disse sammen med e t lignende antall Irerere o g tusener av lege menighets- 69
arbeidere er det soni har hovedbyrden i det tlaglige pulserendc arbeid.
Arbeitlet h a r f o r e g i t t under ineget skiftende politiske forhold.
Disse har vzert sA avgj#rende a t det politiske skjebneAr 1895 ogsA danner skille i Madagaskars kirkehistorie. FQr dette Aret var (let den madagassiske E r a . Det var pA en m i t e en enkel tid, atniosfaren var e t selvsteodig rikes atrnosfme, o g misjonzerens autoritet be- rodde p i h a m Andelige innsats. Den franske E r a inhfpirte koloni- styrets atmosfzre. I overgangen fikk en forfyllgelsestid nr. 2, denne g a n g satt i verk av katolikkene. Men d a denne ebbet ut, brdt den f#rste store vekkelse ut, den kjente --.--- Soatanrina-vekkelsen. Disse betsileobylnder 6vde en mektig o g innflytelsesrik gjerning utover Iiele dya. Av d e tre store vekkelser man i.Arenes l@p har hatt, alle ved madagassiske redskaper, viser denne f$rste niest av det iilada- gassiske s a r p r e g . En jevnfpiring med f . eks. Harris-bevegelsen i Vest-Afrika o g niassebevegelsene i India, vil avslpre betydelige for- skjeller. Den ,fylrste vekkelsestid falt sammen i tid med nye frem- skritt av organisatorisk art. J e g sikter ti1 alt som i 1902 f&te ti1 dannelsen av synoden, som igjen ble opplpist Aret etter, d a den livilte p i , sviktende pikonomisk grunnlag. Deretter fulgte tpirre o g lange Ar med oppbygging av en sunn pikonomisk selvhjelp, kata- strofal motgang i skolelovgivningen, oypl$sning av samfunnsforhnl- dene under o g etter verdenskrig I. Fprst i 1927 kunne hylylandet etableres som den fylrste selvstyrte lutherske kirkeavdeling pA Mada- gaskar, idet kirkekonferansen ble konstituert nietl
2/3
steninieflertall av matlagassere. O g s i denne organisatoriske tiyskapningstid ble ledsaget av en rik vekkelsestid, avlpist av e n ~orholdsvis rolig periode i 30-irene med stille vekst f r a kyst ti1 kyst. Det gir en egen rytme i den lutherske kirkes historie pA Madagaskar i be- tenke at i r e n e under verdenskrig I1 igjen kan kjennetegnes med:vekkelse o g organisatorisk nyskapelse. Vekkelsen har denne g a n g g i t t over - - . ~ {5stkysten, Iivor den med sine sunne kristelige drag har skapt en inektig fremgang. Organisatorisk satte hpiylandet .. .. kronen p i verket i pkonomisk henseende, o g i 1943 ble Vest-Madagaskar
--
~
orga- nisert son1 selvstendig kirkeavdeling, Aret etter var det @st-Mada- .
,y;as&a~3. tur ti1 3 gj@re det samme. Man gikk over fra misjonsstyre
ti1 w g . > e l v s t y ~ e . 70
N u etter krigen bestir a l t d det norske felt av 3 -. selvsArte ,.. .- kirke- avdelinger med ca. 140000 tirenighefslemtner. n e t t e tall gj@r deli ikke bare ti1 Madagaskars st6rste protestantiske kirkesamfunn, men ti1 en av d e fgrende Iutherske misjonskirker i verden.
Forlioldet ti1 d e andre niisjonsselskaper har vaert utmerket n i r unntas den fdrste brytningstid. LMS har konsentrert sine krefter om hovedstaden, men her er d e o g s i ubetinget den sterkeste kirke- gruppe, katolikkene niedregnet. 1 1895 fant LMS det klokt i overgi halvdelen av sitt arbeid ti1 Mission Protestalite Franqaise ( M P F ) . Imidlertitl har I.MS faktisk 6vd stor innflytelse over hele landet.
Hovedstadens driftige befolkning har etter hvert utvandret ti1 hver krok av flya. Mange tok sin kristendom rned seg o g hle dermed en betydelig faktor av forberedende art for e t senere solid misjons- arbeid. Denne spredning av hovedstadens - o g for den saks skyld o g s i hpiylantlets - kristne, er et viktig fenomen ti1 f o r s t i e l ~ e l l av rlc store resultater som er oppnidd, og ,fremhever 113 ny d e innfyldtes innsats. Engelske kvekere o g anglikanere har o g s i sine misjons- ,felter p i $ya. Kjent er jo o g s i hvordan to lutherske kirkesamfunn f r a An~erika liar besatt resten av ylya syd for det norske felt. Den vennskapelige oppdeling av flya son1 protestantene etter hvert var kom~net til, ble som kjent knesatt offisielt av den intermisjonaere konferanse i 1913. Senere har anglikanerne trirkket s e g tilbake.
Men d e dvrige protestantiske misjoner har fortsatt o g utdypet sam- arbeitlet srerlig gjennom den interniisjonrere komite. Etter som den sydlige halvdel av gya start sett er luthersk o g den nordlige halvdel tilsvarende er reformert, har man en avtale om a t nattverdberetti- getle menighetslemmer som flyttcr fra den ene halvdel ti1 den annen skal kunne opptas som menighetslemmer mot frenivisning av natt- verdattest utstedt av hjemstedets inoffidte prest.
Katolikkene son1 arbeider over hele @ya, har en nieget skarp o g aggressiv innstilling overfor protestantene.
F@r vi slutter disse historiske bemerkninger, vil vi s l i fast a t Madagaskars kirkehistorie er et rikt o g interessant felt med mange faser so111 enda ikke e r utlorsket o g historisk klarlagt.
Atter s t i r vi ved et tideverv. Den politiske bakgrumi er p i n y o g s i blitt forgrunn. I den transke iera har kolonimakten gjort en stor materiel1 innsats ti1 beste for hele @ya. Sammenlignet nied andre koloniland har franskmennene mange fine resultater i vise tilbake ti1 1x3 Madagaskar. Det madagassiske folk has tross alt i fred o g ro kunnet fortsette sitt eget liv. De er ikke son1 f. eks. i Syd-Afrika trengt tilbake ti1 bestemte lanclomrtider, noen c o l o u r barx fins ikke.
I ruteflyet sitter hvite o g brune side om side bare d e kan betale for seg. Men kolonistyre er kolonistyre o g skaper en masse niindre- verdighetskomplekser. Det madagassiske folkelynne har f@yet ti1 en asiatisk betont sfinxaktig underdanighet. Man merker (let alt ogsa i misjonsarbeidet. Misjonrerens autoritet har i denne franske koloni- E r a ikke bare hvilt p i lians indelige innsats, men o g s i p i den hvite manns herskerautoritet.
Pti sett o g vis er den rene franske kolonirera nu slutt. Selvsten- dighetsbevegelsen har s l i t t ut i lys lue. 1 1945 proklamerte Frank- rike a t Madagaskar skulle ha 4 representanter i den nasjonalforsam- ling som s k u l k utarbeide det franske verdensrikes nye konstitusjon.
Av disse skulle 2 vrere franskmenn o g 2 niadagassere. De to siste, som begge er leger, h@rer tilfeldigvis ti1 den lutherske kirke, noe som selvsagt intet har nied deres politiske innstilli~lg 5 gjflre. Det er en kje~isgjerning a t d e tre lutlierske niisjoner har holdt sin sti ren for enhver art av politisk propaganda. D e misjoner som has blandet s e g opp i politikken, er tvertimot de franske, b i d e katolikker o g protestanter. Lederen for M P F aksepterte Vichy-regjeringens utnevnelse av ham som overhotle for alle protestantiske misjoner p i @ya. (Dette var uten i~lnflytelse p i norsk niisjon, som hele tiden holdt s e g ti1 sin egen tilsynsmann.) Katolikkene kjempet for sine egne kandidater under valgetw uten stflrre hell. 4 t franske niisjo-
rimer tar del i det politiske liv, er jo for sB vidt ikke s i underlig, d e f@ler ansvar for sin koloni.
De friheter so111 verdenskrig I 1 har kjempet fur, var selvsagt kjent av den avislesende del p i @ya, hvilket er en ganskc stor prosent.
Mange a v den1 har o g s i radio. I byene ble nyhetene spredt gjen- nom h@yttalere p i torgene. Under krigen var 3 stasjoner i virksom-
het met1 nyheter p i inadagassisk: Vichy radio, en fri fransk sender 121 det afrikanske fastland, o g Madagaskars egen radiostasjon. D a d e britiske trapper p i vegne av tle allierte i 1942 okkuperte @ya,
~ n e n t e en stor del av befolkningen a t brittene ville bli @yas nye herrer. D a dette ikke slo til, ble cle forvirret. O g den uro som der- med oppstod, tillikemed en streng rasjonering av k k r o g av ris, folkets tlaglige br@d, f@te ti1 a t selvstendighetsbevegelsen fikk godt tak under overflaten. E n av de valgte representanter ti1 nasjonal- forsarnlingen, dr. Ravohangy, t r i d t e i p e n t fram som bevegelsens leder. Han har hele tiden side11 vist en k o ~ n p r o ~ ~ i i s s l @ s holdning.
Hvorvitlt ha11 er inspirert av sin kollega o g (<fetter% p i Java, skal v z r e usagt. Fransk~uannen d e Coppet, som var ylyas utmerkede generalguvern@r ved krigens utbrudd, men son1 senere ble avsatt, opplevde nylig den triumf i komme tilbake. Han er meget avholdt av n~adagasserne. lkke desto mindre nyttet hovedstadens innbyg- gere h@et ti1 for forste g a n g i foreta politiske demonstrasjoner med blodige tumulter ved hans tilbakekomst. Mindreverdighets- kompleksene er ikke lenger sfinxaktig underdanige, det vi ser 118 er utbrudtl av s i r e t stolthet o g tilbaketrengt hat.
Frankrikes nye kolonipolitikk ble staket opp alleretle f(Jr krigen var slutt, o g finnes i den beretnim som den kjente Brazzaville- konferansen 1944 resulterte i.3) Den franske tankegang bygger p i a t koloniene er deler av selve Frankrike, o g a t innbyggerne, enten d e er hvite, gule, brune eller sorte, skal gjgres ti1 franske borgere med alle en fransk~nanns rettigheter. Herav fglger a t fransk skal v z r e det eneste offisielle spr2k. Brazzaville-konfera~~sen avviste enhver tanke on1 selvstyrte o g selvstendige land.4) Denne linje er allerede blitt modifisert. Syria har l@srevet seg, i Indo-China kjem- per man wed svrere vanskeligheter, o g 1'3 Madagaskar er s o ~ u nevnt spetakkelet alt begynt.
Imitllertitl har vi fatt uThe charter of the United Nations* ut- arbeidet i San Francisco. For f6rste gang i verdenshistorien har man vedtatt statutter for territorier med ikke selvstyrte folk, Det I~ctcr her a t n M e t for deta $0111 nu styrer koloniene skal vrere -
o g vi tillater oss A sitere ordrett dette viktige avsnitt: ato ensure, with due respect for the culture of the peoples concerned, their political, econonlic, social, and educational advancement, their just
treatment, and their protection against abuses; to develop self- government, to take due account of the political aspirations of the peoples, and to assist them in the progressive developnient of their free political. institutions, according to the particular circumstances of each territory and its peoples and their varying stages of advan- c e m e n t ~ . s ) Disse bestemn~elser har Frankrike s i vel son1 de andre kolonimakter undertegnet. Diskusjoneo i San Francisco kom inn p i forskjellen mellon~ uttrykkene aindependence, o g (<self-govern~~ientx.
Man enedes om a t uttrykket <<self-governii~e~it i~inbefattet retten for e t folk ti1 i velge <independence> i form av fritt selvstyre, iiien gjerne som en del av en st@rre sainling av likestillede stater.0) Under innflyteise av Sah Francisco o g livets h i r d e tale har a l t s i Brazzaville mittet endres. Teksten for Frankrikes nye konstitusjon er etida ikke tilgjengelig. Men en nieget pilitelig kilde nevner a t den franske konstitusjon oppretter en ridgivende forsamling, hvor halvparten av deltagerne skal koinme fra oversj@iske departementer, territorier o g tilsluttede stater. Denne forsamling skal representere bindeleddet melloni alle deler av det franske verdensrike.')
Det er sikkert nok a t Madagaskars politiske framtid er broket, o g uroen vil vel stige fra i r ti1 i r , inntil e t klimaks er n i d d . At alle h d e er enige om a t landet ikke er lnodent for selvstyre, har i denne forbindelse sA lite i si. E t selvstyre p i det nuvaerende stadium ville sannsynligvis fylre ti1 a t den mer siviliserte h$ylandsbefolkning vil undertrykke eller utsuge lavlaiidsbefolkni~igen. Men n i r har et folk son1 kjempet %for friheten av alle andre blitt anerkjent son1 moden for den?
Man gjer rettest i S A regne med a t d e agode gamle dagerx med fredelige o g enkle arbeidsforhold for alltid er forbi pA Madagaskar.
Hvor s t i r det norske inisjonsarbeitl i deniie etterkrigstidens nye situasjon?
Det m i f$rst viere klart a t hele atmosfzeren omkring arbeidet holder pa i skifte karakter. Den politiske uro vil skape stadig vold- somniere reaksjoner i folkelegeniet overfor den hvite mann. Og disse reaksjoner vil bli hverken afrikanske eller asiatiske, d e vil bli
~nadagassiske. 1-lerskertnentaliteten sum var ulgselig knyttet ogsd ti1 misjonsarbeidet i ylyas franske kolonisera, n l i man bevisst fri s e g fra. Forholdet niellom misjonar o g inniyldt 1112 etter hvert konime derhen a t man i alle forhold kun bygger pd indelig o g kirkelig autoritet. Det er vanskelig slik d frigjylre seg helt fra noe son1 sH H si ligger i den luft nlan daglig innintler, o g det kan ta tid, men [let n ~ d til. Dette er selvsagt tioe som enhver rnisjonser er oppmerk- som p i og streber mot. Men brytningstider gjylr det hele mer akutt.
Med modig o g ydmyk innstilling, med vilje ti1 2 visne glad, nid forenes positive o g konstruktive planer 'for framtiden. Ffhrst e t aldri ttvilende evangelisk korstog ti1 flyas liedninger som nok enda utgjylr
2/3
av en befolkning pd 4,5 inillioner. Her er fremdeles nybrottsfelt i alle r e t ~ ~ i n g e r ~ n e d alle stadier av primitivt liv. ii forkyrlne e11ar1- geliet for hedninger er fren~deles n~isjoner~s hovedoppjiave pd Mada- gaskar.En sd stor o g omfattende kirke som den vi nu bar der ute, trenger ikke bare forkynnere o g lierere. Den trenger ogsH ledere rent admi- tlistrativt. Hertil treliges spesialutdannelse, bedre skoler en11 vi nu har o g ti1 dels nye. Men disse innfgdte ledere trenger ikke bare hedre skoleutdnnnelse, d e trenger praktislt opppjving i d e forskjel- lige administrative poster kirken har. De trenger 3 se entla met konkret a t de virkelig opptlras ti1 selvstendighet. Det tvjr sies a t d e
~nadagassiske kristne virkelig fyller a t kirken er deres. Det er bak- grunnen for sd meget av framgangen. Men misjonen niH i d a g ta sikte p i at den skal bli deres helt ti1 topps. O g dette skal forberedes o g gjores f o r niadagasserne selv gjylr krav pd det.
I det foregdende er flere ganger nevnt forskjellige forskeroppga- ver son1 venter p i sin Ifisning. Det ser ut som vi har menn ti1 l@se flere a v disse oppgaver. Disse nienn kan satntidig kornme ti1 H ta sin store tlel nettopp i uttiannelsen av nladagassiske ledere.
Videre er det innlysende a t den nuvzrende situasjon krever ikke bare d e trykksaker som er nyldvendig for kirkens d a ~ l i g e liv. Nett- opp nu er det en av d e stylrste oppgaver 3 nH ikke bare kristenfolket,
IIICII hele (let rnadagassiske folk gjennom aviser, blader o g alle slags bf4kcr. Der er et skrikende behov f o r godt lesestoff. Denne store oppgave er allerede myltt med e t felles initiativ av de tre lutherske misjoner so111 arbeider pd ylya. Man har besluttet d opprette et stort 75
forlag som skal ta sikte p i hele $yas befolkning o g ~ n e d sete i hovedstaden.
Kanskje mest presserende i den nuvierende overgangstid er spqkm2let om en ytre organisatorisk san~t~ienslutning helt ti1 topps, ikke bare av d e tre a o r s k e n selvstyrte kirkeavdelinger, men ogsH av d e to amerikansken felter, som enda e r under misjonsstyre. Det er ingen grunn ti1 a t de nuvrerende lutherske kirkeavdelinger soin i gavuet alt er en kirke med felles lover, felles litursi, felles salme- bok, felles menighetsordning o g felles ridgivende misjonrerkomitii, ikke ogsH rent forn~elt sltulle ordne seg sotn e f t kirkelegerne. O g brytningstiden vi nu gjennornlever krever a t nlan hurtigst mulig n i r fram ti1 kirkens endelige organisasjonsforn~. Ingen krisetid skal finne oss uforberedt. O g s i p i dette felt er det tatt initiativ'bide
~ i t e o g hjemme son1 lover en snarlig Ifisning. At man forlengst fpiler seg soln ett, turde viere klart derved a t uDen lutherske kirke pH Madagaskarn alt i en irrekke har vrert rnedlein a v det lutherske verdenskonvent.
.
Vi er s i heldige i alt i kunne hygge p i det vi har. Det f5kono- iniske system bestod siledes prfiven med g l a m under siste krig. O g kirkekonferansen er en ypperlig skolegang for tle vordende letlere.
Men den e r bare e t ledd i helheten. Det det nu gjelder er i sette hele huset i tipp-topp stand fra kjeller ti1 tak o g n ~ e d alle funk- sjoner i skjfinneste orden i en organisk r y t ~ n e , slik a t om mor o g f a r i hast skulle rnitte forlate huset, s i g i r alt likevel sin jevne, gode gang.
F@rst o g sist: nDerso~n Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves so111 bygger p i det.)) (Saline 127, l a ) .
O g alt der ute tar sikte pa en cneste ting: i skape et rcdskap for H fremme Glrdsrikef!
NOTER
1) Ene~te unntagelse her er niin korte oversikt: a ~ l l e Lutheran Church oi Madagascar2 i Tambaram-seriens bind I I <The growing Church>). -
9 J. Merle Davis, New Buildings on Old Foundations, 1945, s. 149 ff.
-
2 ) Conference Afrlcaine Francaise, Brazzaville 1944, Millistere des Colonies,
Paris, 1945. - 4 ) ala constitution eventuelle rneme lointaine, de self- gouvernrnents dans les colonies est a kcartera, op, cit. s. 32. - 5 ) Charter of the United Nations, XI Declaration regarding non-self-governing terri- tories, article 73, punkt a o g b, se ogss punkt e. - 6 ) Etter Davis, Campbell, Wrong, <Africa Advancing*, 1945, s. 81.
