A F R I K A N S K E K U L T U R I M P U L S E R
a"
F R I D T J O V B I R K E L I
P% veien ut. ti1 nlin barndoms xifrika i 1033, la jeg veien on1 det brune Berlin. Der var tnye % se og h@re. Szrlig husker jeg en imponerencle gobelin i keiserslottet. Den forestilte Afrika. D ~ L vau fruktbarhet og ro~nantikk for alle pengene. Men praktfull veggpytlt var det. NX eksisterer den vel ikke lenger. Men selve idken: Afrika som europeisk veggpryd og raritet, som tnan pas- sivt kan beskue, er nok dessverre s% altfor utbrcdt. Afrika i all sin realistiske velde, sotn et mektig kontinent fullt av ungt, skapende liv, - Afrika som Iretntidens oppkomme av sunn medmenneskelighet, er em]% ikke blitt en del av v2r daglige virkelighet.
For mange er det vel slik a t de ikke kan tenke seg ordet kul- tur i forbindelse tned Afrika. Det er jo clet ville, usivilisertc og primitive kontinent. Mange er nok av den oppfatning at det ville vzre en 11811 mot sannlleten % talc om kulturi~npulser Ga et slikt kontinent.
For andre igjen - og det p2 den motsatte il@y - fortoner det seg vel slik at det i Afrika er en verdifull kultur som Vesten har gjort sitt beste for fidelegge. Fy)r det er for scnt, b@r man rendyrke et afrikansk kult~~rparadis, renset for all annen p l v i r k ~ ning.
Jeg forstir goclt begge disse ytterstandpunkter. Noe riktig er clet i dem hegge, fordi Afrika er s% start og mat~gfolclig. Afrika- neren kan lure og beclra omtrent like godt som europeeren. Og han kan vise en r o og verdighet og harmoni p i hylyde med en lrarmonisk europeer. Men jeg s i r allikevel mot begge ytter- standpunktene, fordi virkeligheten og historien cr mcr sarnmen- satt enn som si.
Det lille jeg har i si om kulturimpulser fra Afrika ti1 den
@vrige verden i dag og i morgen, m i n@dvendipvis begynne rned litt tilbakeblikk, bide for i motbevise begge de to ytterstand- punkter jeg nevnte, og for i f i en rett bakgrunn for det jeg egentlig har p i hjertet. Vi er n@dt ti1 i finne frem ti1 hele kontinentets passiva og aktiva i dets kulturstatus, f@r jeg kan si noe overbevisende om selve kulturimpulsene.
La oss begynne rned i s l i fast at Afrika er det unge konti- nent. Samtidig er det her man har funnet rester av det eldste kjente menneske. SB paradoksalt er faktisk alt som angir Afrika.
Ogsi her vokser det frem, uten at noen kan stanse det, en tek- nisk sivilisasjon. Samtidig er det fascinerende i lete seg frem ti1 fjellvegg- og huletegninger, naturalistisk velproposjonerte giraf- fer, fyldige kyr og andre dyr, men ogsl mennesker. En £inner dem i Uganda, Tanganyika og @rover like ti1 Zululand. Ingen har kunnet avgj@re alderen. Sividt jeg vet, gjettes det Era tusen ti1 ca. tre tusen ir. Her lever for@vrig mennesket p i alle stadier, Era det mest primitive ti1 det mest siviliserte. Vi forvirres av det.
Og skal vi bed@mme dette kontinent u t fra den kulturbagasje enhver europeer har rned seg fra Athen, Jerusalem og Rom, s i blir det nok et sp@rsmil om det overhodet er mulig for en europeer i vrere meningsberettiget, iallfall ikke uten at hail selv har levet sammen rned Afrika en tid.
Selvom det er Afrika s@r for Sahara vi szrlig har i tankene, s i skal vi ikke glemme at Egypt er en del av kontinentet og at den egyptiske kultur hadde sin blendende storhetstid f@r bide Athen og Rom, og at Egypts innflytelse den gang gjennem flere irhundrer strakte seg dypt inn i Afrika, efter det vi n i vet. Men dessuten har store deler av kontinentet mottatt kulturimpulser Era knlturer ved Middelhavet og det indiske osean. Det er f. eks.
ingen grunn ti1 i betvile at f@nikierne seilte rundt Afrika alt 600
f . Kr. Idken om tusenirig kulturell stillstand eller mange1 p i
kultur kan man derfor gi opp f@rst som sist. N i r vi i dag rned oppriktig beundring kan tale om den irhundregainle Ife- og Benin-kultur (i det nivzrende Nigeria) rned deres fine bronse-, tre- og elfenbenskulpturer som avbilder religi@se seremonier,
byliv, statsliv, kongeportretter og andre bronsehoder i en liv- full og naturalistisk stil og med klart afrikansk szrpreg, s i stir vi overfor afrikanske kulturutslag som Europa p i ingen mite kan ta zren for, lleller ikke Islam. Her er kanskje nettopp egyp- tisk pivirkning. Skulpturene forteller da ogsi om fremmede handelsmenn. Selvom denne Ife- og Benin-kulturen fremdeles er gitefull, s i er man skjont enige om at den har et klart afrikansk stempel.
Men la oss forst minne om at ogsi Islam p i sitt hoyeste kom ser for Sahara og gjorde seg sterkt gjeldende ogsi politisk i en flere hundre i r lang ekspansjonsperiode. Englenderen Thomas Hodgkin minner med rette om at f. eks. i 1066
-
altsi det i r v i r egen Harald Hardride d@de-
da blomstret rett s@r for Sahara, som et storrike, det egentlige Ghana, med pelbygde byer og lzrde menn. Det begynte som et rent afrikansk rike, men ble erobret av Islam. Her finnes ruiner som forteller sin egen historie om glemt velstand og fremskritt. 2-300 i r senere er det~Mali-riket som er blitt den ledende stormakt, med en blom- strende handel og med en sultan som hadde musikanter med solv- og gullcither. Den nordafrikanske reisende Ibn Battuta skriver i en beretning h a midten av 1300-tallet om sitt 8-mine- ders besok i Mali. Han sier negrene der har stor rettferdighets- sans, de avskyr urettferdighet mer enn andre folk. Det rider en god sikkerhet i landet. Hverken reisende eller innbyggerne be- h@ver i frykte for rovere. De konfiskerer ikke en hvit manns eiendom, selvom han d@r i deres land, og selvom det dreier seg om en stor formue. Kunne man gi datidens, eller for den saks skyld nitidens Europa det samme skussmil?
S i tar Hodgkin et nytt sprang ti1 1513, da Norge altsi befant seg i sin adanske natta og Luther e n n i ikke var begynt sitt verk. Da var det et Gao-rike som var den ledende afrikanske stormakt rett sor for Sahara og flere hundre kilometer nord for det nivzrende Ghana. I Gao hadde man en ganske vel ntviklet sentral regjeringsmakt for finanser, rettsvesen osv. Man hadde ti1 og med et eget departement for hvite! De bodde szrlig ved imperiets nordgrense. Dertil var det en tendens ti1 desentralisert
styre ved provinsguvern@rer. Ogsi fra denne tiden har vi en interessant nordafrikansk beretning om forholdene i Gao.
Kj@pmenn og lrerde hadde stor innflytelse, fortelles det. Inn- byggerne i byen Timbuktu er rike. Der finnes mange dommere, leger og klerker, som alle er godt betalt av kongen. Det rider stor eftersp@rsel efter hindskrevne b@ker. Man tjener mer
pR
handel rned b@ker enn med noe annet(!) p i denne kanten av 1500-irs Afrika. Timbuktu var nemlig et stort intellektuelt sen- trum. Der fantes da et universitet rned kurser i bl. a. islamisk lov, teologi, retorikk, gramatikk og litteratnr, rned egne lzrde og gjesteforelesere fra Kairo.
De riker vi her har nevnt, var gjennem 500 Hr en blanding av fremmed islamisk innflytelse og selvstendige afrikanske impul- ser. Noe lignende var situasjonen langs hele sarsiden av Sahara i kontinentets tverrsnitt. Og det er grunn ti1 i anta at f@r-Kristus gammeltestamentlige impulser ogsi £ant veien langt s@r for Sahara her og der, foruten at en m i sli fast at av kristne kirker var det bare den koptiske i Egypt og den ortodokse i Etiopia som motsto det islamiske trykk og overlevet ti1 denne dag.
Hva forandret s i disse islamisk-akikanske stormakters stilling og satte i gang en kraftig degenerasjon? Svzrt forenklet kan det sies rned en setning: geuarets og kanonens ankomst s@r for Sahara. En invasjon fra Marokko rned disse nye vipen gjorde iallfall ende p i Gao-rikets ro og stabilitet.
Vi kan av disse antydninger @yne Middelhavskulturenes tid- lige innpass i nesten halvdelen av Afrikakontinentet rned en efterf@lgende stagnasjon.
Den vestafrikanske kulturelle storhetstid topper seg i den serie rned interessante statsdannelser som vi f i r langs kysten ut mot S@r-Atlanteren. Det vil f@re for langt i nevne dem alle. Men her er det over hele linjen en mer szrpreget og ensidig afrikansk kulturutfoldelse enn tidligere lenger nordpi. Og mest represen- tativ er alts2 Benin helt inne i bukten. Vi har flere beretninger om byen Benin rned de brede gater og lange hnsrader, et enormt palass, statuer og relieffer i bronse, men ogsi fattigdom og slaveri og uvitenhet, som ellers i hele verden.
G i r vi s i raskt over ti1 den andre siden av kontinentet, d m@ter vi her p i bred front pivirkning av de forskjellige kul- turer omkring det indiske osean. Det er forstaelig at araberne her i mange irhundrer spilte en viktig rolle langs hele konti- nentets @stkyst. Men de var p.% irlgen mite alene. Perserne var med, likeledes inderne, kineserne og indoneseme i tur og orden og samtidig. Mynt- og perlefunn og andre arkeologiske kjensgjer- ninger og spraklige studier, er usvikelige beviser. Sannsynligvis fra begynnelsen av vir tidsregning og oppover har det vzrt en rekke handelssteder langs @stkysten. Her m@ttes handelsskipene, som szrlig fnlgte med monsunene, med lastkaravanene som kom fra det indre av Afrika, srerlig med gull og elfenben, men ogsi med andre ting foruten slaver. Handelsnettet har vzrt vidt for- grenet innover i dette m@rke fastland. Man mener n i .% ha fun- net beviser for at nettet rakk like ti1 de store statene vi har om- talt i Vest-Afrika. Myten om en rendyrket afrikansk kultur kan man derfor ogsi la fare jo f@r jo heller.
En av de st@rste giter i @st-Afrika har vzrt den indonesiske bebyggelse av Madagaskar. Men n i kan det anses for klar- lagt at alt fra ca. i r 400 e. Kristus og videre fremover slo indo- neserne seg ned p5 den store afrikanske @y, en invasjon med handelsformil som selvsagt strakte seg over mange irhundrer.
Det finnes faktisk en persisk beretning Era 900-tallet som for- teller om at sj@folk p.% den tid hadde sett en mektig armada av indonesiske skip i det som vi n i kaller Mosambikk-kanalen.
Og den kano som er i brnk i hele @st-Afrika like ti1 den dag i dag, er en klar arv Era indoneserne.
Vi vet om et Zang-rike her p i estkysten. Og da vir tidligere nevnte nordafrikanske reisende Ihn Battuta ogsi kom hit p i
1300-tallet, beskriver han f. eks, byen Kilura som en vakker og velbygget by. Her var da bide arabiske, persiske og indiske han- delsmenn, sier han. Men selvom livet i Zangriket var sterkt p&
virket utenfra, ser vi av gammel swahilidiktning at livet likevel forble afrikansk i sin karakter. Trommen og elfenbenshornet er med. De rike som svinger sine vipen og b@yer halsen, gjorde det p i ekte afrikansk vis. Og s i har vi det gitefulle Zimbabwe-
riket med sine merkelige steinruiner. De st@rste ligger langt inne i det som i dag er @de, d@dsens stille villmarker. De har enni ikke avgitt sin hemmelighet. Men s i pass synes n i forskerne i vzre enige om, at disse mektige steinruiner tross alt har sitt umiskjennelige afrikanske szrpreg uten en eneste prosaisk rett linje. Kanskje har vi her et rike blitt ti1 ved folkevandring nord- Fra og p i et sted der gnllforekomstene laget handel med kysten.
Perler og lignende funnet i ruinene peker disse veier.
I det hele tatt har det her i @st vzrt en del statsdannelser i samarbeid mellom hamitiske eller semitiske og de mer opprin- nelige afrikanske elementer.
Og s i f i r vi nevne at man ogsi i Kongo fikk noen interessante statsdannelser p i 1600-tallet i Katanga og omegn. Man frem- hever her szrlig bakubaene, som utviklet et styresett med konge- og folkedemokrati (unnskyld uttrykket, men her passer det).
Hindverk og handel blomstret og skapte stadig kulturell for- nyelse. Folkets unge menn gjennemgikk en spesiell samfunnsut- dannelse og ble samtidig en irsklasse i hzren. Det hersket r o og en viss orden. Og skulpturene ti1 bakubaene har vzrt sammen- lignet med Benin-skulpturene i kvalitet. Altsi ogs% i hjertet av Afrika skaptes det interessant nytt, men selv hit kom innfly- telsene utenfra. Intet sto stille selv i denne avkrok av kontinen- tet.
Disse antydninger Fra det Ahika-bilde som modeme forskere i dag pr@ver i sette sammen ti1 et hele, viser oss et kontinent
som gir og tar handelsmessig og vel ogsi kulturmessig. Livets
-
-gang er n i en gang slik. Det har altsi faktisk gitt for seg i Afrika som ellers i verden. Innerst inne er mennesket og dets historie merkelig lik overalt p i kloden. Vi har bare antydet ordet folke- vandring. Det har sannsynligvis vzrt likesi meget av dette i AFrika som ellers i verden.
Men her er det jo slavehandelen kommer inn som et forfer- delig afrikansk fenomen. Den gikk ikke bare ti1 Amerika, aFri- kanske slaver fant ogsi veien like ti1 det kinesiske hoff. Det er for@vrig to skyldige parter i slavehandelen: asiatene og euro- peeme som kj@pte, og de herskende klasser i Afrika som solgte.
28
Denne trafikk ga nok en del av de afrikanske stater en siste opp- blomstring ved de nye vapen de fikk for slavene. Men i det lange lgip ble den en kjempestor katastrofe for hele kontinentet lned sin lammende og forvirrende virkning.
S i fikk stammefeidene igjen fritt spillerom og @dela lett sam- men rned elendige hygieniske forhold. Daglig trelldom under overtro og fedresnder fgirte dessuten ogsa ti1 uro, frykt og drap.
Den glade afrikaneren var ogsi en plaget afrikaner.
Inn i denne situasjon kom hvit erobring og kolonisasjon. Og selvsagt var ikke denne periode bare god eller bare ond. Ogsi her ligger sannheten et sted imellom. De svake stammer ble f. eks. ti1 dels reddet fra undergang, og de store hindret i i sliss.
Kommunikasjoner, helsetilstand osv. ble efterhvert bedret.
N i ble hele kontinentet ntsatt for en dobbel pivirkning fra den hvite rase. P i den ene siden kolonimaktens diktatoriske ord- ning av samfunnslivet, rned sverdet som kjennetegn og uten i spgirre folket, slik de afrikanske hgivdinger faktisk i virkeligheten mitte &re. De voksne afrikanere hadde hatt sin del av styret og makten. Det var en form for demokrati fra styret av lands- byen ti1 styret av riket. N i ble det satt en strek over alt dette.
N i styrte en hvit diktator alt. Men de hvite fikk gjort meget, det s% jo alle.
P i den annen side kom den kristne misjon rned en ganske a m e n innflytelse og rned kjzrlighetsgjerningen som kjennetegn, rned forkynnelse, sykepleie og skoleundervisning f#r kolonimak- ten skikkelig kom i gang rned det. Protestantisk misjon har all- tid vzrt skole- og hospitalskapende. Yrkesskoler og opplzring i jordbruk, matstell og husstell fulgte ogsi med. Tusener ble opp- l z r t i all slags bindverk fgir kolonimyndighetene kom s% langt.
Denne den hvite rases dobbeltbevegelse inne i hele Afrika be- tydde selvfgilgelig en bred kulturinnflytelse. De hadde begge den hvite hud ti1 felles, de var begge fremmede. Fordi misjonzrene de fleste steder kom f@r kolonimaktene, ble ikke de to kultur- faktorer alltid slitt i hardtkorn. En spydig ikke-kristen afrikaner sa en gang: Jeg m% legge meg inn p i misjonshospitalet for i £2 den medisin jeg skal ha. P i statens hospital hjelper ikke engang
bestikkelser! Men det hendte saktens at folk som ikke visste bedre, mente det var ett med koloni og misjon. Og mangen misjonzr glemte ogsH i kampens hete i tenke prinsipielt nok, szrlig hvis han hadde samme nasjonalitet som kolonimakten.
At misjonene fikk gjort s i meget med d lite for s i mange ved s i f% i de mer enn 100 i r de var helt alene med kjempeoppga- vene i helse og undervisning, er for meg et konstant under, som jeg ikke finner noen grunn ti1 i hemmeligholde. Det ble ogsi mer kontinuitet over arbeidet i misjonen enn i kolonisasjonen.
For statsfunksjonzrene ble ofte kort tid og hadde korte arbeids- perioder, mens misjonzrene baddet viet hele livet og hadde lange arbeidsperioder av hensyn ti1 @konomien. I hvert fall er det udisputerlig at den kristne afrikanske kirke er blitt et fak- tum i nesten hvert eneste land. Den b 3 t ikke sammen i og med kolonizraens opph@r. Tvert imot g i r den n i frem som enda mer av en nasjonal afrikansk kirke, med ikke bare en stor indelig, men ogsi kulturell innflytelse, og gjerne villig ti1 i absorbere aMkanske trekk i sitt liv, sin sang og sin organisasjon under sta- dig sterkere afrikansk ledelse.
Med hensyn ti1 kolonimakten som i h$y grad sto for innfly- telsen fra Vestens tekniske sivilisasjon, szrlig i forbindelse med industrialiseringen og den dermed stiende oppriving av det afri- kanske familieliv, s i ble den efterhvert gjenstand for adskillig uvilje. Kritikken slo u t i lys lne efter to verdenskriger for men- neskeverdet uten at det ble mer menneskeverd for afrikanerne.
De gode resultater ble ofte glernt p i grunn av hvit brntalitet og arroganse.
Men kolonizraen g i r nt med en lang rekke statsdannelser som stort sett er blitt ti1 i fred, om enn ikke alltid like vellykket, og rned over 200 millioner mennesker som har sitt afrikanske szrkjenne, samtidig soln de iallfall i de siste 2 000 3r bar vzrt utsatt for og absorbert i seg de mest forskjellige 3nds- og kultur- impulser, og som nd skal begynne pH et nytt stort kapitel i sin historie.
Hva er s i dagens situasjon? Kan f. eks. vi andre vente noen kulturimpnlser fra det hold? Jeg antar mange vil skynde seg
3 svarc: d e ~ kan ikke bli stoi-t, for de cr jo ennS bani, son1 altfor tidlig liar fXtt selvstyre. Ja, det er e n naiv og typisk et~ropeisk feiltagelse 2 ville betrakte og belrandle afrikanernc soln barn.
Dc er nenllig ihhe barn. De e r voksne, Inen i e n annen kultur- sammenlieng elin v i r og pS en annen mite. Det vi liar fStt ca.
2 000 Sr ti1 S forcl@ye og helrerske, det skal de mestre i l@pet av noen f i i r , so111 ti1 og rrred har kastet detn u t i e n komplett ny situasjon riled pengeltusl~oldning, lnternasjonal handel og en nlaskintilvxrelse so111 fordrer et visst slektskap lned maskinen.
Men dette slektskap med nlaskinen eier ikke afrikaneren, enda i hvert fall. H a n er enda e t Spent lnenneske som lever livet p i en lner opprinnelig mXte enn oss, og derfor oftc sX ubelljelpelig overfoi- Vestens normer. Ikke desto mindre kan det kanskje nett- opp her vxre et afrikansk bidrag i vente ti1 en verden soln has renclyrket hykleriet og forstillelsen i irhundrer, inntil det kjed- sotnmelig maskinmcssigc. Apen og uforstilt afrikansk frcmfercl kan kanskje y a r e ined p i i gj@re v i r t felles liv lner xrlig og verdilullt, lner sant og ekte. Hvis afrikanerne er oppriktige barn og. vi forstilte voksne, da er det jo ikke tvil om a t det er afrika- 1tel-nes del vi har lilest bruk for i fremtiden. E n alrikansk f@rste- minister kan gjflre noe sS uventet hjertelig som i kalle salnmen l~ovedstaclens barn og Iiolde et veldig selskap for dem p i brus og kaker f@r ha11 s i r over ti1 e n nieget viktig debatt i landets parla- ment. Hvilken europeisk politiker viger i gj;jpre ham det efter?
H e r kan det kanskje v z r e p i sin plass S lilotsi A l b e ~ t Schzoei-
tze7- e n srnule. So111 kjent har han ikke vrert altfor ivrig efter
--
X gi afrikaneren fri rett ti1 ved skolegang i forsyne seg av det
lian vil av den nye kulttrr son1 liele lllenneskelicten n i snart
~
liar felles. O g mange er nok enige rned ham. E r kanskje ikke
liele liontinentet n i i slyngelalderen? Men livis sS e r tilfelle, av-
I
skaffer Inan ikke slyngelalderen ved S stanse undervisningen og oppdragelsen. Det mX alt f i g i sin gang inntil man er gjenneln overgangstiden. Scl~~\reitzer er selvl'@lgelig enig i a t vi er bmdre, afrikaneme og europeerne. Men europeeren er dell eldl-e brov.
O g p i eui-opeisk h@res clette ganske bra nt. For europeeren e r jo kommet s i meget lenger i Vestens i~ltellekti~elle ntvikling og
livsform. H a n ser lett sin yngre afrikanske brors xfeil og mang- l e r ~ . Men Schweitzers seldre brors-teori liter ikke fullt s i bra pi3 afrikansk. For i Afrika er tankegangen stort sett den at den eldre bror alltid er ovenpi, - ham kommer den yngre aldri opp p i siden av s i lenge livet varer. Det blir den eldre brors nedlatende diktatur i kraft av alderens rett. Og fra en slik under- trykt bror er det ikke lett for den eldre % f i kulturimpulser. For da m i de vzre likestillet i bjertets dyp, ellers blir det ikke kontakt.
Ja, men det er jo notorisk at det kulturellt er et stort sprang mellom europeeren og afrikaneren, innvender man. Vi ser det n i som korrupsjon og diktatur raskt gdelegger de nye statene.
Er det demokrati n i r de nye politikerne gir hverandre s i hgye lgnninger at statskassen ikke tiler det? Vi bar l z r t dem demo- krati, og s i hopper de like godt ut i sitt eget diktatur? Det er da bevis godt nok for at de ikke holder mill
Men er det det? Hvorfor ble de ikke forlengst opplzrt i 2 styre seg selv? Den hvite mann har hatt god tid ti1 det, massevis av tid.
Og n i r lzrte vi dem egentlig demokrati? Det de s i i kolonizraen var som regel det reneste hvite guverngrdiktatur, av og ti1 rik- tignok ved hjelp av en diktert form for h6vdingstyre. Ndaba- ningi Sitole fra Rhodesia har slitt kraftig fast at n i r ca. 190 av 200 millioner afrikanere p i enhver mite var underlagt ca. 3 mill.
hvite, s i kunne det ikke godt kalles for demokrati. Afrikanerne initte faktisk reise ti1 Europa for i studere demokrati i praksis, og n i r de s i kom hjem igjen, m@tte d e piny det hvite diktatur.
P i en slik bakgrunn er det faktisk vidunderlig at det har g i t t som det har g i t t i stat efter stat rundt hele kontinentet.
Men selvf@lgelig m i vi vente dirlig styrte afrikanske stater, kanskje i irtier freinover. Det er bare ikke utelukkende deres egen skyld. Og n i r en betenker hvor mange irhundrer Europa har trengt for i stamme seg gjennom demokratiets ABC og enda er langt fra i ha l z r t leksen sin i store deler av v i r t kontinent, s i er det den eneste naturlige ting at det ogsi vil ta tid i Afrika.
Jeg vet vel at f. eks. Ghanas K~vame Nkrumah i lgpet av de siste irene synes i ha gjennemgstt en foruroligende utvikling henimot diktaturet. Og man kan sagtens spgrre om det er den
gamle historien om makten, som g i r ham ti1 hodet, men det er og blir hans uvisnelige z r e at han f@rte sitt folk som det f@rste s@r for Sahara, ti1 frihet fra hvitt styre uten terror og blodsut- gydelse. Og mens jeg satt derinne i den ga~nle Christiansborg, med Ghanas flagg vaiende over de zrvzrdige murer, understre- ket han selv at han p i ingen mite tok sikte p i en politistat. Han slo fast at Afrika liar rett ti1 i styre seg selv. <Vi blir n@dt ti1 i styre oss selv dirlig, inntil vi kan styre oss selv godtx. Og hvor lang tid den prosess tar, er det vel ingen gitt i spi. Der hvor afrikanerne itnidlertid er blitt samvittighetsfullt l z r t opp ti1 3 styre seg selv, der ser vi jo at det g i r forblgffende bra.
Jeg venter faktisk nettopp fra Afrika en impuls ti1 fornyet demokrati, n i r de f i r summet seg og innlemmet det beste i sitt gamle administrasjonssyste~n i den nye statsdannelsen, som har erklzrt Stammeordningen krig. For en som har sett hvordan hele den voksne befolkning er med p i i styre landsbyen, og tildels faktisk ogsi styre kongen og hans rid, ved sine opinionsytringer.
sett hvordan folket og lederne organisk h@rer sammen, er det natnrlig i vente at i sin tid skal nettopp afrikanerne fortelle oss godt nytt om tillempet afrikansk demokrati i afrikanske stater.
Ja, jeg venter mer. N i r afrikanerne f i r den n@dvendige hjelp
~ n e d alle de moderne problemer i overgangen fra naturalhus- holdning ti1 pengepolitikk, og ti1 H finne sin plass i v i r tekniske tidsalder, da tror jeg de vil ha et overskudd som vil komme ogsi internasjonal politikk tilgode. Vi har alt hatt glimt i den ret- uing. Hvem var det som tok affzre i FN overfor mannen med st#velen, uten en afrikaner, nemlig Sekou Tour6 fra Guinea.
Han utsatte hjemreisen sin bare for i fortelle Krustsjov at s%nt gj@r man ikke. Og hvem var det som leste de store stater teksten i Hovedforsamlingen uten Nigerias utenriksminister. Han sa bl. a,: eVi venter ledelse av dere, dere gir oss rot. Vi venter orden av dere, dere gir oss forvirring. Vi venter inspirasjon fra dere, men dere gir oss det motsatten. Det kommer nok mer av samme sort, eftersom tiden gir.
Her i Europa er sikkert mange av den oppfatning at Afrikas redning, @konomisk og kulturelt, ville vzre en afro-europeisk
nkse. Afrika har rbtoffene, vi har det tekniske apparat i rner enn en henseende. Sammen med Europa ville Afrika g i en lys fremtid i m@te. Men fra afrikansk synspunkt er det slik a t de p i mange miter llar f i t t nok av det overlegne Europa. aDet forstir v i , ~ roper Asia. .La oss heller danne en afro-asiatisk blokk. Det er vi som borer sammen og som virkelig kan hjelpe hverandre.~ P i et stort internasjonalt m@te i 1958 i Afrika, opp.
fordret en inder med glodende veltalenhet afrikanerne ti1 i kaste av seg europeernes i k og sli f$lge med Asia og lrere av det.
Da sto professor Baeta fra Ghana opp og sa ti1 inderen og ti1 oss alle: <<Ta det med ro. Vi kommer nok, men n i r vi kommer kan jeg forsikre dere alle om a t det hverken blir Europas og Amer- kas vei eller Asias vei. Det blir ua"7- egen afrikanske uei,,. Og det ligger uendelig meget i det svaret. Det ligger bl. a. det i det at en irhundrelang kolonizra likevel ikke har utryddet afrikansk vilje ti1 selvstendig liv, materielt og indelig. Og da skal det sannelig bli spennende i se hva det kan utvikle seg til.
I kunstnerisk henseende tror jeg f. eks. vi kan vente oss ad- skillige afrikanske impulser med irene. Utsiktene lover godt for musikken, n i r en
barer
dem synge ahikansk i det h i eller kristne hymner i kirken. Negro spirituals er jo dog en form for afrikansk folkekunst som har gjennemgitt en amerikansk meta- morfose. Jeg harhart
bantu spirituals laget s i og si p i stiende fot av e n guttegruppe og med denne samtidige dype tone av ubendig glede og fortvilet sorg. Et besok ved kunstakademiet ved Makerere universitet i Uganda var litt av en opplevelse. Det ga h i p om i f i se afrikansk maleri-
srerpreget-
ikke s i meget ved fargeklang som ved valg av motiv-
med spenning og drama. Jeg glemmer ikke s i fort bildet av den korsfestede sorte Kristus. Det er nesten overalt lett i merke at afrikansk Eormende evne lever sterkere enn noensinne f$r. Treskulpturer p i alle torv minner om det. Intet under at europeiske kunstnere i t u r og orden forlengst har s$kt fornyelse i afrikansk formsprik. Det blir mer av det i hemtiden.S i har vi diktningen. Vi har vel alle h$rt navn som Leopold Sedar Senghor, Peter Abrahams og noen f i til. Ja, er det egent-
lig s i forfriskende og nytt det de farer med? Senghor's harselas over New York sitter forresten igjen. Men er de originale nok
ti1 i love oss nye rike kulturimpulser? Det er selvfelgelig fortjenstfullt av svensken Per WLtberg i gi oss en anto- logi av afrikanske forfattere i sin bok <<Afrika berattar,, men i sitt glimrende forord gir Wastberg klar beskjed om antologiens begrensning. Den er faktisk bare et kor av den gruppen av afri- kanske litterater som behersker et europeisk sprik: engelsk, fransk, portugisisk. Det er i virkeligheten ikke Afrika som beret- ter. Det er et stykke intellektuelt emigrant-Afrika som vi stifter bekjentskap med. De kan den kunst i anrette det slik som euro- peerne vil ha det. De sterkeste rester Era folkedypet, og de genuine afrikanske dikterne har vi enni ti1 gode i here. Men n i r de begynner i lyde, kommer vi ti1 % lytte for alvor.
Den madagassiske dikter Jean Joseph Rabearivelo er f. eks. i Wastbergs antologi representert med to av sine franske dikt, for- evrig ypperlig oversatt ti1 svensk. Men Rahearivelos egentlige diktning skrev han p i sitt eget morsmil. Her
bier
han, her leng- ter han, her ber og kjemper og fortviler han. P i Eransk derimot, er det mer eller mindre europeisk oppvisning. Og han er et eksempel blant mange.Skal en for alvor lytte ti1 Afrika-impulser, kommer en ikke forbi de tusener og alter tusener av billedrike ordsprik fylt med lunt hum@r og sunn eksistensiell livsvisdom og almenmenneske- lig moral om godt og ondt, rett og urett. Her gir den ene ge- nerasjon noe av sitt heste forrid ti1 en ny generasjon. Og vi andre kan gjerne lytte ti1 dette oppkomme av livsvisdom Era den afri- kanske hytten.
Med det medfedte talent for fortellerkunst og vilje ti1 lidelse og drama og endelig seier, ligger alt ti1 rette for verdifull afri- kansk litteratur i irene som kommer.
Imidlertid tenker jeg altsi personlig lner p i de kultur- og Sndsimpulser vi kan f i h a Afrika for v i r daglige omgangstone og vreremite her p i kloden. Den glade medmenneskelighet, soli- dariteten med sine omgivelser, lojaliteten mot et annet levende menneske. Det er slike ting jeg synes afrikaneren har litt mer av
enn oss andre. Det er slikt vi s i sirt trenger i dag. H a n er hjelp- som, gjestfri og vennesel, - med sitt religigse sinn vil llan aldri kunne ngye seg med e n tallerkenflat sivilisasjon uten hjertelag.
Ja, for afrikaneren er religigs. Det er et srerkjenne ved hatn som alle som skal ha med liam i gjgre bgr forsti og respektere. O g det er kanskje nettopp her at mange europeere gj@r sine stgrste feiltagelser. Selvfglgelig er ikke alle like her heller. Tenker man imidlertid p i massene, holder det nok stikk. Religigse og gods- lige,
-
men kjzre, hva s i med grusomhetene: Mao-Mao og Kongo? Ja, de skal ikke bortforklares, men de er for barnestre- ker i regne sammenlignet med den rihet og brutalitet Europa har prestert i sitt mest siviliserte irhundre. I likhet med euro- peerne er ogsi afrikaneren g-rusom, fordi ogsi han er et syndig meuneske. Og fordi det enda ikke er bygget opp nok av indens forsvarsskanser, fir grusomheten ti1 daglig s i mange grelle og simple utslag. Likevel gjentar jeg at vi p i mange miter kan lzre praktisk livskunst 110s afrikanerne, dersom vi bare vil ta imot.N i r de smiler, s i smiler de. N i r de synger, s i synger de - og mumler ikke som vi. N i r de hjelper, s i hjelper de rett og slett.
Og n i r de griter, s i griter de.
Jeg gjentar hva jeg s i ofte har sagt, a t hvis Europa er tankens og zrgjerrighetens kontinent, Amerika teknikkens og Asia mys- tikkens, ja, s i er Afrika hjertelagets kontinent. Og her kan det ikke u n n g L at det er i en slik afrikansk rekke av kristne kultur- personligheter soln Aggrey fra Gullkysten, Haile Selassie fra Etiopia, Awolo~vo og Francis Ibiam fra Nigeria, Julius Nyerere fra Tanganyika og Luthuli fra S@r-Afrika at jeg personlig ser h i p e t om en sterk innflytelse ti1 oss alle fflr eller siden fra hjerte- lagets Afrika.
N i r det fra hvit side i S@r-Afrika liar vrert hevdet a t kristen kultur i Afrika skal forsvares ved apartheid, s i er det ikke desto mindre en kjensgjerning at kristen forkynnelse har gitt Afrika et syn p i menneskeverdet som ser p i apartheid soln svart egoisme, og som har gitt anskuelsesundervisning p i det i skoler, hospitaler, i familielivet og ved middagsbordet, foruten selvf@l- gelig i kirken. Det er ut fra dette kristne syn p i mennesket at
Nyerere i Tanganyika milbevisst har forsylkt i bygge opp et samfunn der alle raser skulle f i sin rettferclige plass i en felles innsats, det sikalte smulti-racial societys. Personlig hiper jeg at grunnen ti1 at han n i stir utenfor selve regjeringen er den at han derved enda bedre enn f@r vil forberede hele sitt folk p i den rette medmenneske1ig.e samfunnsstruktur.
Albert Luthuli i Sgr-Afrika g i r i sine tanker i g u n n e n enda lenger, n i r han l~evder at sa~nfunnet skal vzre non-racial, det skal overhodet ikke ta hensyn ti1 raser, men bare ti1 medmen- nesker som alle er like overfor Gud og som alle ogsi m i vzre like overfor lover og samfunn her p i jorden. I det hele har jo nettopp denne mann under sitt be@k her i Norge i sin person gjort lys levende for oss alle det som jeg her @nsker i gi uttrykk Eor. Han var seg sin afrikanske personlighet og kulturelle bak- grunn bevisst. Han hadde sine impulser fra Ghandi, men ganske szrlig fra Kristus, som han selv sa han skyldte alt. I det hele tatt er det svzrt f i av Afrikas nye ledere som ikke har gitt p i en eller annen misjonsskole. Luthuli har ogsi det. Tross den be- handling han har fitt i sitt hjemland, var han trygg, glad, sterk, +en, nbgyelig, harmonisk og hjertelig. P i tross av presset fra myndighetene, er han ikke blitt smilig og bitter. Tvert imot, han ga uttrykk for respekt for sine motstandere.
Bedre og rikere kulturimpulser har AFrika neppe gitt oss hit- ti1 enn de han ga oss midt i vinterens m@rke,
-
vipenlyls men likevel seierssterk. Han kan meget vel bli et symbol for en in- ternasjonal kristen reisning, edel og uselvisk som han er, hgy- verdig moralsk og villig ti1 i gi alt for idealene. Det er nettopp slike impulser vi i h@y grad trenger i dagens noe usikre Europa.Og fremdeles trenger Afrika hjelp utenfra, ikke bare fra den kristne misjons forkynnelse og barmhjertighetsarbeide. Det vil fortsette mer intenst enn fer. Ikke bare fra internasjonale hjelpe- organisasjoner,
