20. J U N l 1968 ·- 54. A R GA N G

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 O. J U N l 1 9 6 8 25

fi~K(l~ GANG

20. J U N l 1968 ·- 54. A R GA N G

25

A V l N N H O L D E T l D E TT E N R.:

Side Sist~

rapport o;n torskefisket 1968 455 Fiskerilovgivning . . . 456 Foreløpige oppgaver over fisk om-

satt av Norges Råfisklag jan.- april 1968 .. .. .. . .. .. .. .. .. .. . 456 Utførsel av fisk og fiskeprodukter

fordelt på land jan.-april 1968 462

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 10

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonn~ment kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69 181, eller på bankgirokonto 15 125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

lr. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 15. juni 1968.

Det var bra fiskeforhold i sørlige, til dels mindre bra

ⁱ

nordlige strøk i den uken som endte 15. juni. l Finnmark er vårfisket nå avsluttet etter en sesong med gode fiskefore- komster, som ikke ble fullt utnyttet på grunn av reguleringer.

Det kvantitative nivå ble derfor relativt svakt. Sørover kysten fra Troms til Oslofjorden var siste ukes fiske av vanlig omfang, og det er ikke noe spesielt å bemerke med hensyn til rund fisk og makrell. Når det gjelder sild var feitsi!dfisket for Vardø-Varanger meget produktivt, og fisket i Nordsjøen, som foregikk ved Shetland og på Tampen var også bra. Det tas for tiden forholdsvis meget øyepål og også litt tobis i Nordsjøen.

Brislingfisket skildres som lite tilfredsstillende.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, øyepål og tobis.

Vårfisket i Finmark: Oppsyn med vårtorskefisket ble hevet 15. juni. I siste driftsuke ble det landet 2593 t.

torsk, 856 t. annen fisk og 20,4 t. reker. Sesongen i sin helhet har gitt fiskeutbytte på i alt 41.7 83 tonn mot

55.086

t. i fjor og 61.559 t. i 1966. Største deltakelse under årets fiske ble notert med 1331 farkoster, hvorav 34 trålere, 1096 dekte andre båter og 201 åpne båter med tils. 4128 mann. Av totalfangsten ble det fisket med trål 13.148 t., med garn og not 5.068 t., med line 4.676 t. og med snøre 18.876 t. mot ifjor henholdsvis: 14.480, 8.336 5.489, 26.781. Fangstresultatet ligger på et forholdsvis svakt nivå, hvilket mere skyldes avtaksvansker enn man- gel på fiskeforekomster. Dette at tørrfiskprodusentene ikke var i stand til å drive produksjon i vanlig målestokk gjorde det nødvendig å restigere fisket.

Av torsk ble det under vårfisket tatt 35.404 tonn. I ti- året 1958/67 lå utbyttet gjennomsnittlig på 43.878 tonn.

Av torsken er det blitt hengt 8138, saltet 1913, iset m.m.

1224 og filetert 24.129 ton mot i fjor henholdsvis: 26.7

^55,

2.580, 1.928, 14.204.

T otalj1roduksjon av slu·ei og Finnzarkstorsk ble 115.327 tonn mot 103.382 og 100.585 t. i 1967 og 66. Anvendel- sen var denne: Hengt 38.342, saltet 30.765, iset m.m.

7.529 og filetert 38.691 tonn damptran 38.462 hl mot ifjor henholdsvis: 54.152, 19.585, 7.779, 21.866, 38.036.

Fisket i Troms: Fiskeriinspektøren opplyser at det i fylkets kystkommuner ble landet 1012 tonn fisk og reker mot 911 t. uken før. I fangsten inngikk 293 t. torsk, 29 t. sei, 34 t. brosme,

⁵

t. hyse, 604 t. blåkveite, 6 t. uer, 15 t. steinbit og 26 t. reker.

Andenes: Det meldes om dårlig vær, liten utror og ukefangst på bare 15 tonn, hvorav 8 t. uer og 5 t. torsk.

Fra Bø, Vesterålen meldes det om notfangster av sei opp-

til 30 t. og ukeparti på 64 tonn seL

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 15. juni 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund! Filet

Her- me- tikk tonn

l

^{tonn tonn}

^l

^{tonn l tonn tonn}

Skrei ... 29 970 l 073 6 319 l 767 811

-

Lodde torsk .. '35 40411 224 2412911913 8138

-

Annen torsk. -

Hyse ... 6 549 938 5 467 7 136

-

Sei ... 2 486 13 1977 186 310

-

Brosme ... 230

- - -

²³⁰

-

Kveite ... 107 107 -

-

^-

-

Blåkveite ... 484 483 - -

-

^-

Flyndre ... 4 4

-

^-

- -

Uer ... 232 232

- - - -

Steinbit ... 301 301 -

-

^-

-

Reke ... 280 280

- - -

^-

Annen fisk .. -

-i ^{- - -}

^-

Opp- rna- ling tonn

-

-

-

l - -

- -

- -

-

- - I alt 1¹56 047J4 656 137 89213 873

l

^{9 6251 -}

l

^l

«pr. 17/6-67 168 29815 773 126 669J4 346 I31155J 324

l

³¹

« pr.l8/6-66 175 45617 087 14111215 383 121 8741 -

l

1 Lever 17839 hl. 2 Tran 1065 hl, rogn 250 hl hvorav saltet 70 hl og fersk 180 hl. ³ Tran 6648 hl. Rogn 97 hl, herav 86 hl saltet, 11 hl fersk.

Sør-Helgeland - Sør-Trøndelag:

I dette distrikt ble det i uken til 8. juni landet 229 tonn fisk, hvor- av 64. t. torsk, 24 t. sei, l t. lyr, 29 t. lange, 8 t.

blålange, 86 t. brosme, 3 t. hyse, 12 t. kveite, 2 t.

uer.

Levendefisk:

Fra Trøndelag ble Trondheim til- ført 12 t. lev. småsei. Bergen/Hordaland mottok fra Sogn og Fjordane 21 t. lev. småsei og

0,5

t. lev.

torsk. I Hordaland ble levendefiskutbyttet l 7,5 t.

småsei, l t. torsk og 2 t. diverse. Rogaland melder om 8 t. lev. fisk.

Møre og Rmnsdal:

Nordmøre hadde i uken som endte 8. juni tilgang på 496 tonn ferskfisk, hvorav 38 t. torsk, 320 t. sei, l t. lyr, 10 t. lange, 105 t.

brosme, 5 t. hyse, 2 t. kveite, 3 t. uer, l t. hå og l t. diverse fisk. Uken til 15. juni leverte 3 bank- båter fra 6 til 17 ialt 40 t. brosme og lange på Nord- møre. Ennvidere ble det landet 11 trål- og 4 not- fangster av småsei på l til 30, tils. på 150 tonn.

Ennvidere ble 40 notfangster på l til 30 tils. på 600 t. småsei låssatt. Sunmøre og Romsdal melder om tilgang i uken på 799,9 tonn fisk, hvorav 51,6 t. torsk, 11,5 t. sei,

54

7 t. lange, l t. blålange, 131

F. G. nr. 25, 20, juni 1968

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar - 15. juni 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund

l

Filet

tonn ¹ tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹14 594 449 4014 7 800 2 331 Annen torsk. 7 043 22 4 250 2161 610 Sei ... l 321 14 580 246 481

Lange ... 222

-

^{2 220}

-

Brosme ... 1369

- -

^{11 1358}

Hyse ... 1817 120 1519

-

¹⁷⁸

Kveite ... 54 54

- - -

Blåkveite ... 5 942 2 770 3172

- -

Flyndre ...

- - - - -

Uer ... 295 92 202 l

-

Steinbit ... 99 11 88

- -

Annen ...

- - - - -

Reke ... 1199 1104

-

^-

-

Her- me- tikk tonn

- - - -

-

- - - - - - -

95 I alt 133 95514 636 113 827110 43914 958

l

⁹⁵

l

Dyre- for tonn

- - - - - - - - - - - - -

«pr.l7 /6-67 I22112J4127

l

7 4841 5 03115 257

l

²⁰³

l

lO

«pr. 18/6-66 126 62114 518 110 846j 6 51114 476

l

²⁷⁰

l

1 Tran 3 579 hl, lever l 730 hl, rogn 3 616 hl, hvorav saltet l 297 hl, fersk 2319 hl.

t. brosme, 14 t. hyse, l

0,5

t. kveite, 0,8 t. flyndre,

0,5

t. hå, 19,5 t. skate og 12 t. diverse fisk.

Fjerne farvann:

Til Ålesund ankom l tråler fra Grønlandsfarvann med 400 tonn saltet torsk.

Sogn og Fjordane:

I ukens løp ble det landet 291,4 tonn fisk. Det lyktes ikke pigghåbåtene å fin- ne fisk og for de fleste av disse båter ble siste tur foran fiskets midlertidige innstilling svart. I uke- fangsten inngikk 9,4 t. torsk, 1,4 t. hyse, 40,4 t. sei, 2,5 t. lyr, 152,1 t. lange, 62,8 t. brosme, 1,3 t. kveite, 1,9 t. flyndre, 0,4 t. havål, 2,8 t. skate, 3,1 t. pigghå og 13,2 t. diverse fisk.

Hordaland:

Ukefangsten innbefattet den allerede omtalte levendefisk ble på 72,5 tonn. Av sløyd fisk og reker hadde en 7 t. pigghå, 4 t. sei og lyr, 4 t.

torsk, 19 t. lange og brosme, 3 t. lysing, 4 t. diverse fisk og 11 t. reker.

Rogaland:

En hadde ganske rikelig fisketilgang - 150 tonn død og 8 t. levende fisk.

451

Fisk brakt i land i Vesterålen -Nord-Helgeland i tiden 1. januar -25. mai 1968,1

Uken til 25/5 1968 I alt pr.

18/5 1968 I alt pr.

25f5 1968 I alt pr.

27/5 1967

A

1M

^eng-

nvendt til

- - -

Salt- Her- Opp-

de Heng-

Fersk Fryst mal-

ing ing me- tikk ing

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^tonn

Il ^{3301131 l 6021 961 4831 l 18}

16716913 379114 9811 20 525128 o5ol l 234

--:---+---+---

/.6849013 510 l 15 583120 6211 28 5331 l 252 159 58014 064,11312112 221131591111 l 381

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 18/5 32 tonn tørrfisk, 227 tonn saltfisk. Pr. 25/5 32 tonn tørrfisk 245 tonn saltfisk.

Skagerakkysten:

Det ble landet l 00 tonn fisk, mest sei, og levert til kvase

3

tonn ål.

Oslofjorden:

Fjordfisk mottok fisk.

uken 16 tonn

Makrellfisket:

Utbyttet av garn- og dorgefisket, også med et mindre innslag av notfiske, ble på

l

080 tonn til forskjellige bedre anvendelser. En betyde- lig del av ukefangsten ble tatt på Sirahavet og lan- det i Karmøyområdet.

Skalldyr:

Av reker hadde Fjordfisk 3,6 t. kokte og l ,5 t. rå, Skagerakfisk 6 og 6 t., Rogaland Fiske- salslag

8

og

4 7

t. samt Hordaland

7

og

4

tonn. Enn- videre hadde Troms 26 tonn reker og Finnmark 20,4 tonn.

Sild,. brisling, øyepål og to bis.

Feitsild og småsildfisket:

Feitsildfisket for Vardø og Ytre Varangerfjord var meget vellykket siste uke og ga 487.060 hl.

l Nord-Norge forøvrig er sildefisket nærmest smått. Det ble fisket

l

02 hl i Ofotenområdet og

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -8. juni 1968. ¹

Fiskesort

Sklei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. . Uer ... . Steinbit ... . Ska te og rokke . Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje .. , Annen fisk ....

Anvendt til Mengde Ising

og fry- Sal- Ren-

tonn 4 070 1226 71 230 32 821 240 108 14 2 40 6 l

23

7

sing ting ging to: to:

l

^tonn

2 200 ₃₇₄ 570 ₅₆

Il

¹⁴⁰ ₇₃₅

36 5 3

l 179

l

50

3 3 226 108 14 2 39 6 l

23

7 lO 50

19 768 lO

Her- me- tikk

Fiskerne og dyrefor

tonn l tonn 160 -

61 -

4

l

I alt ...

·l

^{2 6 891}

l

3 070 1 870 J2 725

l

²²⁵

l

¹

« 10/6 1967

l

^{6 987}

l

^{3 102}

l

⁵²⁵

!

^{3 276}

l

80

l

⁴

« 11/6 1966

l

7 698 14 704

l

621 12 213

l

¹³⁹

l

²¹

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 2423 hl. Rogn 1113 hl.

1614 hl på Helgeland. Også disse fangster bestod av sild av gruppe

l.

Buholmsråsa-Stad: Det ble fisket ca. 2300 hl i Romsdal, 2100 i Sør-Trøndelag og 1200 på Sunn- møre. Ukefangsten utgjorde 267 5 hl feitsild og 3220 hl småsild, hvorav til mel og olje 2105 og 1359 hl, til agn 413 og 22 samt til innenlandsbruk 157 og 11 hl. Dessuten ble det av småsild levert 1828 hl til hermetikk.

Sør for Stad ble utbyttet 486 hl feitsild og 303 hl småsild.

Fjordsild:

Det ble fisket 4 tonn strikt.

Fjordfisks di-

. !l

l ' . u

Nordsjøen:

Her foregikk et tildels godt fiske ved

Shetland og mot Tampen. Nord for Stad ble det

landet

45.000

hl til mel og olje og sør for Stad lan-

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 8. juni 1968. ¹

--·--·

Anvendt til

Ising

l

^H.en- Her- Fiske-

Fiskesort Mengde Sal- mel og

og fry- ting me- dyre- sing

l

^{gmg tikk for}

tonn \tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ³ 2 254 11113 337 1 803

-

Annen torsk .... 8 905

12

726 5 830 37 312

-

Se-i ... 8 721 2 694 5126 628 156 117

Lyr ... 83 73

-

^{- 10 -}

Lange ... 5 634 1104 4440 90

- -

Blålange ... 202 - 202

- - -

Brosme ... 2 390 154 1 686 550 -

-

Hyse ... 591 540 1 - 50

-

Kveite ... 193 193

-

^-

-

^-

Rødspette ... 6 6

- -

^-

-

Mareflyndre ... -

-

^{- - - -}

Ål ... -

- -

^-

-

^-

Uer ... 48 48 -

- - -

Steinbit ... 3 3 -

- - -

Skate og rokke . 52 52 - -

-

^-

Håbrann ... -

-

^{- - -}

-

Pigghå ... 755 755 - - -

-

Makrellstørje ... ·- -

-

^{- - -}

Annen fisk ... 78 78 -

-

^-

-

Hummer ... 6 6 - -

- -

Krabbe ... 5 5 -

- -

^-

I alt ... ² 29 926 9 550 17 622 1 306 1331 117 Herav:

Nordmøre ... 8104 3 215 ⁴ 3 575 1191 6 117 Sunnmøre og

Romsdal ... 21 822 6 335 ⁵14 047 115 1325 - I alt 10/6 1967

l

31 592 110 327j16 74613 290 11 064

l

165

« 11/6 1966

l

28170 111279114 30111414 11176

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskcsalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 425 hl. ³ Rogn 1444 hl. Herav 464 hl saltet 980 fersk. Tran 839 hl. -t Herav 449 tonn saltfisk ::>: 773 tonn råfisk. ⁵ Herav 3580 tonn saltfisk, ::>: 6158 tonn råfisk.

det 159.289 hl, hvorav l 058 hl til frysing til agn, resten til mel og olje.

Brisling:

Det ble fra lås opptatt 50.200 skjepper brisling i forløpne uke. Det meldes at fisket er smått med nyinnmeldinger i ukens løp på ca. 37.000 skj. og samlet innmeldinger på godt og vel 200.000.

ØyejJål

og to bis:

Nord for Stad ble det i uken lan- det 1960 hl øyepål til mel og olje og 36 hl til for.

F. G. nr. 25, 20. juni 1968

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 8. juni 1968. l

-

Fiskesort

l

Av dette til

I alt

l

^{Ising og} _.

l . l

_saltm ^heng-~ _. ^her-_.

l

^opp-_.

frysmg g mg metlkk malmg tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn}

Torsk .... . 1539 1194 345 - -

Sei ... . 1469 636 705 128 -

Lyr ... . 87 87 - - -

Lange ... . 1 018

-

^{1 018 - -}

Brosme ... . 420

-

^{383 37 -}

Hyse ... . 60 60 - - -

Uer ... . - - - - -

Kveite .... . 23 23 - - -

Rødspette .. 15 15 - - -

Skate .... . 37 37 - - -

Pigghå .. . 7 468 7 468 - - -

Makrellstørje

-

^{- - - -}

Ål ... . - - - - -

Havål. .... . 3 3 - -

-

Hummer .. . 11 11 - - -

Krabbe ... .

- -

^{- -}

-

Annenfisk .. 128 128 ^-

-

^-

I alt ... 1² 12278 9 662 !2 451

l

¹⁶⁵

l -l

«pr. 10/6-671 11 666 8917 124731

--l

«pr. 11/6-661 12 737 10 432 !2 305

l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 482 hl, 365 hl rogn.

tonn - -- - - - -

-

-

-

- - - - - - - -

Sør for Stad ble det landet 23.488 hl. øyepål og 1650 hl to bis. Av dette ble 300 hl øyepål levert til for, resten til mel og olje.

Olaf Knudsen A .. s

Bergen

Mekler i fiskeprodukter

Telegr.adr. «Tranknudsen» Telefon 30018 Rikstelefon etter kontortid 97817

453

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 10/6-15/6 og pr. 15/6 1968.

I uken I alt

Feitsildjiskernes Salgslag, Hl Hl Harstadkontoret

(GrenseJakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 375 630 l 686 957 Småsild

...

- 11 496 Lodde

...

- 4 971 279

Øyepål ... - -

'fobis ... - -

I alt ... 1 375 63016 669 7321 Feitsildfiskernes Salgslag, 1

l

l

Trondheimskontoret. _l

(Buholmsråsa- Stad)

45

oool

Nordsjøsild ... 46 319 Feitsild ... 2 6751 53 4661 Småsild

...

3 220! 36 269, Øyepål ...

19~i

13 7~, Tobis ...

I alt ... / 52 8911 149 766j Noregs Sildesalslag

(Sør for Stad)

Nordsjøsild 159 289

625 8011

Feitsild ... 486 864 Småsild ...

3031

^{6 3231}

Øyepål ... 23 488 183 497 Tobis ... l 650 l 770:

I alt ... / 185 2161 818 2551 I alt:

204 2891 672 1201 Nordsjøsild ...

Feitsild ... 378 791 l 741 2871 Småsild ...

3 523

⁵⁴

0881

Vintersild ... - 275 450

Islandssild ... - -

Fjordsild ... 43 3 078, Sild i alt1 •.••.•••. ,

» » pr. 17/6-67 586 64612 746 0231 6 569 216 Lodde ...

·1 -14 971 2791

Øyepål ... 25 484 197 209 Tobis ... l 650 l 770

! >~

¹

tp;

^..

i 7tfi·_:_ 6'i .. ·/

27 13415 170 2581 4 233 523 Brisling, skjepper .. _» pr. 17/6-67

50 2001

^{141 184} 189 032 Makrell, tonn 3 • • • • 7991 248 442

» pr. 10/6-67 375 876

Brukt til _I::_ersk, ising

-1

^F1ysing

Ekspm t

l

Innenl. Konsum

l

^Agn _l

Hl Hl Hl Hl

- 517

-

^{9 938}

- - - 141

251 - - -

- - - -

- -

-

^-

5171

-l

^{10 0791}

- - - 300

74 l 595 13 354

23 4851

590 20 - 623

=l

^{-- --}

l 6151 13 3541 24 4081 44

1021

_18.

2501

^{21 2561 1118}

210

-

³⁰⁴

l

1~1 2 3~1

^{-- 190 -}

- -

45 2211 2 7931 21 2561 l 6121 44 1021 2501

21 2561

^{l 418!}

921 2 322i 13 354 33 7271 l 691 2 3531

547~1

⁹⁵⁴

46 846

771~1 77~1

l 953 l 039 92 7311

195 792 84 0281

25 387 90 4361

3?6 752 43 8461 36 246

2~1 =l =l =l

2511

152

431 =l =l

l 8401 - - 1051

1561 ^- -

!9551

4391 l 417 3 891

340, l 298 3 582 l 532

S Jf _{a mg} l Herme-l Dyre- og _tikk

l

^{Mel og}

fiskef6r 1 olje Hl ^l Hl

242 282

- 4 330

- -

- -

- -

l

- -

179 649

102 -

190~1

-

2811 19 7481 4 080

l

17 040

3~1

^{2 595 --}

-l 4 4121 19 6351 ^l

l

17 0401 4080j

7531 931 102 26 024/

4

37 3~1 218~1

42 3011

219 042 65 8741 110 007

=l =l

=l =l

23 000 _-

136 1091

187 847 l 029 2501 l 517 2631

Hl

- - 87 - -

Hl

l 675 97 8 7 02 5 4 970 941

- - 8716 653 944

- 46 019 - 14 130 173 15 662 l 302 12 410

- -

14751 88221 - 537 955

- -

- 104

4 732 178 765 - l 770 4 7321 718 594

-l

^{583 974}

- l 690 108 173 22 791 29 675 86 17312 326 634 2701 5 625 720

8714 970 941

6 034 191175

- l 770

6 12115 163 886 43 923 4 189 405

- 130

309 720

340 239 121 22 367 322

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Til ansjos. ³ Pr. 8/6. 4 Herav 12 402 hl røket.

Siste rapport

Rapport nr. 21 om torskefisket pr. 15. juni 1968.

Fisket

i

1968.

Total- Anvendelse Rogn

fangst Damp- Lever

Distrikt sløyd

Hengt Saltet Fersk Filete- tran

Saltet Fersk og

torsk ring hl hl til herm.

tonn tonn tonn tonn tonn hl hl

Finnm. vinterfiske 9 970 811 l 767 l 073 6 319 l 065 - 70 180

Finnmark, vårfiske 35 404 8138 1913 1224 24129 6 648 - 86 11

Troms ... 14594 2 331 7 800 449 4014 3 579 l 730 1297 2 319

Lofotens opps.d. 41555 24 590 12 990 2115 l 860 20 585 951 12 745 7 274

Lofoten forøvrig\ 9 995 18161 5 723 221 2 235 5 390

-

^{1114 2 760}

Vesterålen ....

f

Helgeland-Salten . 566 274 12 176 104 39 358 55 169

Nord-Trøndelag .. 695 366 206 101 22 317 32 188 139

Sør-Trøndelag

..

^{294 15 17 262 - - 112 - 73}

Møre og Romsdal 2 254 l 337 ⁴1908 8 839

-

^{464 980}

-

Tils. 115 327 38 342 30 765 7 529 38 691 38 462 ^l 3183 ² 16 019 ³13 905

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

År Finnmark Lofotens Lofoten Steigen- Helg el.- Møre Tilsam-

Troms oppsyns. forøv. og Nord- Sør-

og

Vinterf.l Vårf. distr. Vesterål. Ofoten Salten Trøndel. Trøndel. _Romsdal men

1968

...

^{9 970 35 404 14 594 41555 9 995}

-

^{566 695 294} 2 254 115 327

1967

...

^{8 812 45 467 6 003 30 951 7 667}

-

^{878 470 224 2} 910 103 382

1966

...

^{9 600 44762 8181 24438 9 288}

-

^{881 675 410} 2410 100 585

1965

...

^{6423 41841 4 273 19 536 7 538}

-

^{l 023 876 186 l 715 83 411}

1964 .•... 5 810 19 332 2 983 23 674 10 355

-

^{450 782 289 3 226 66901}

1963

...

^{7 689 35 495 6 364 28 302 10 310 665 l 037 878 385 2 625 93 750}

1962

...

^{8 596 31218 7 306 38 850 8 464 710 614 603 306 2 821 99488}

1961

...

^{14 081 59404 5 624 41664 8 682 2 059 928 822 491} 3 229 136 984 1960

···

^{11908 39 479 5 022 37 387 10 367 1 756 1 513 1131 943} 4 997 114 503 1959

...

^{13 931} 52 4841 7 868 44177 8 787 l 723 2 642 2 295 1101 7 302 142 310

Anvendelse, total Vårtorskefisket i Finnmark

-

Råfisk Biprodukter Anvendelse råfisk

År

Hengt til

~

^{- Rogn} Hengt til

s

_~

,.!:s:l ^{l 1-1}

Saltet Fersk File te- Lever

b.Ob::i:l

^,.!:s:l _~ t~=~

s ^~

^'t=

_~

^{~::E Lever}

.~ 1=1 .~Q ^{m.m. ring}

S"::i:l

_hl ^+->

B::i:l

^{os .~ 1=1 •..-.Q ~Q B}

~

^{Q hl}

'+IQ ,.!:s:lQ tonn ^{,.!.4 1-< " '+IQ ...!:s:lQ ro o ,.!.4 o <I.l}

~~

'1:10 ^Q+>

e 8+>

mo tonn tonn ^~ ro ~ ^U) ~r.o ~]~ ^{o '+l '1:10 1-1 ~+> 'b+>} mo ^{1-1 rn+> ~} <Il+-> tl

æ

1968

...

^{'. 37 681} 661 30 765 7 529 38 691 38 462 3183 16 019 13 905 7 488 650 19131 1224 24129 6 648

-

1967

...

52 227 1925 19 585 7 779 21866 38 036 2454 11123 15 398 24 829 1926 2 580 1928 14 204 13 622

-

1966

...

34 068 2 217 23 275 8 094 32 931 35 827 2 976 10 667 16159 16 071 2 207 3 938 2181 20 365 12 955 2 976 1965

...

28 270 l 287 13 265 9642 30 947 27 762 2 056 9 210 13 304 13 437 1287 2 866 2 450 21 801 10 055

-

1964

...

26 201 821 17692 6 722 15 465 24 838 3 690 10 859 15 616 7 061 575 l 855 923 8 918 3 064 353 1963

...

49 528 2 350 10 932 8 085 22 855 28 207 l 957 15 731 20 069 17 837 1656 1180 l 2911 13 531 4 541 316 1962

...

37 718 2 856 21928 11221 25 765 30 614 1969 21334 13 107 11 083 2187 2 368 1 544114 036 3 833 50 1961 • • • • • • t 77 985 1946 26 306 11741 19 006 57 743 3 661 23 590 20 994 44 014 1628 2 143 2 096 9 523 24 037 1404 1960 ... 57 554 2 822 31138 22 989 47 873 2 820 19 406 24 368 26177 2 388 3 541 7 373 14 283 475 1959 ... 93 926 3 299 17 496 27 589 58 019 3 234 24 520 23 884 39 038 2 844 2 868 7 734 20179 1213

1 Det oppgis at leveren er solgt fersk eller til hermetikk. ² Herav sukkersaltet 9556 hl, hvorav i Lofoten 9091 hl og i Vesterålen 765 hl. ⁸ Herav til hermetikk 6705 hl, hvorav Lofoten 4616 hl, Vesterålen 1547 hl, Vikna 57 hl og Møre 485 hl.

4 Herav til hermetikk 80~ tonn.

F. G. nr. 25, 20. juni 1968

455

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 31. mai 1968.

¹

Råfisk pr. 31/5 1968 Råfisk Sjøltilvirket fisk pr. 31/5-1968 ^Små- Distrikter (prissoner)

Fersk

l

pr. kval-

Frys·

l

Heng·

l ~alt· l Op~· l

^{I alt 27/5 Tørr·}

l

Salt- kjøtt

mg mg mg malmg 1967 _{fisk fisk}

l

Tonn Tonn Tonn Tonn

l

^Tonn Tonn

l

^{Tonn Tonn Tonn Tonn}

Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn-

22 8521 27 238

mark fylke (prissone l) ^{• • '} • • • • • l . l ' l • • • • • 561 18 328 3 082 834 47 21 - - Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark

fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.

av Troms fylke og den del av Trondenes

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... 2 073 35 475 11 641 12 858 181 62 228 52 301 67 - 226 Resten av Troms fylke og Nordland unntatt

Brønnøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ... 3 765 16 591 28 868 21 121 268 70 613 59 578 36 136 - Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-

z;l

delag (prissoner 7-8) ... 2 1021 994 2 481 824 8 6 409 ₆

2391

^{5 53}

Nordmøre (prissone 9) ... l 136 l 775 l 231 2 529 1681 6 839 7 233 447 65 I alt pr. 31/5 1968 ... / 9 637/ 73 163/ 47 303/ 38 166/ ² 672/168 9411 X / 157/ 588/

442/ l 109/

344 I alt pr. 27/5 1967 ...

l

9 678/ 45 952/ 71 691/ 24 100/ l 168/ X /152 589/

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er ba~ert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inntil laget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 20 l tonn dyrefor.

Endring av instruks for lwntroll av saltet sild.

I medhold av kgl. resolusjon av 8. april 1960 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer har Fiskeri- departementet i dag bestemt at følgende paragrafer i instruks for kontroll av saltet sild fastsatt av Fiskeridepartementet

5.

januar 1952 heretter skal lyde:

§ 49.

Islandssild er sommer- og høstsild fisket av norske ekspedisjoner på sildefeltene ved Island og Norske- havet.

§

50.

Tilvirkning.

All islandssild skal være ganet (nippet) eller hode- skåret før saltingen. Har silda skadelig åte i seg, skal den være fullganet (gjeller og magesekk fjernet) eller hodeskåret og magetrukket.

Saltet skal måles eller veies slik at alle tønner i samme parti får like meget salt. Silda skal røres i saltet før den has i tønna. Tønna skal være tydelig merket med saltingsdato.

All islandssild skal være fagmessig pakket ved vanlig flolegging eller ved omhyggelig platting hvis ikke flolegging er avtalt eller forlangt. Langstrakt, mager og skadet sild kastes ut under pakkingen.

Sild som bærer preg av ikke å være originalbe- handlet, kan godkjenn es omsatt under kvalitets beteg- nelsen type 2 såfremt den ellers fyller kravene til denne kvalitetsgradering.

§ 51. Skarpsaltet islandssild.

Skarpsaltet islandssild gis følgende kvalitetsbeteg- nelser:

A. Ganet og hodeskllret sild.

l. Type I er førsteklasses vare hva kvalitet, be- handling og holdbarhet angår. Silda skal være bukfast, feit og velsmakende.

2. Type 2. Silda må være sunn, frisk, bukhel, vel- smakende og holdbar. Inn under denne kvalitets- betegnelse går:

a) Sild som ikke er så feit og fyldig at den til- fredsstiller kravene til type I.

b) Sild av noe underordnet kvalitet spesielt hva utseende angår.

c) Sild som bærer preg av ikke å være original- tilvirket eller på annen måte ikke fagmessig behandlet. Sildas kvalitet for øvrig må til- fredsstille kravene til type I.

d) Sild som er så senfanget at den skiller seg ut fra ordinærfanget islandssild. Slik sild kjennetegnes ved utviklet melke og rogn, fasthet i sildekjøttet og en n1indre frem- h·edende åte- eller fettsmak.

B. Spesialbehandling.

Spesialbehandlet sild (splittet, flekket, filetert).

Kvalitetsbedømmelse kan skje etter reglene i av- snitt A.

§ 52. Lettsaltet islandssild.

Islandssild som er behandlet og pakket som skarp-

saltet, men som er lettere saltet og har en lakestyrke

ned til 21°, kan godkjennes som «lettsaltet» og gis

samme kvalitetsinndeling som skarpsaltet sild.

Makrellfisket.

¹

1968 1967

Anvendelse

i tiden i alt i aH 2-8/6 8/6 pr. 10/6

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... 161 1417 1298 Fersk eksport. ... 129 439 340 Frysing, rund ... 4 975 2 047 Frysing, filetert ... 21

l

239 161

Frysing, sløyd ... 347 2 677 l 369 Salting ... 98 l 029 l 517 Hermetikk ... 25

l

250 263

Agn ... 13 l 370 1532 Dyre- og fiskef6r ... -

l

^{340 22}

Røking ... - - -

Mel og olje ... l

l'

^{238 999 331 830}

Diverse ...

-

^l

I alt

l

⁷⁹⁹

^l

247 735 1340 380

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Levert til sildemelindustrien.

§ 53. Pakning, vekt og kontroll.

A. EhsjJortfxtkning.

Islandssild etter §§ 50 og 51 skal være omlagt og inn veiet i 90, l 00, Il O eller 115 kilo eller stram- pakket med norsk flo. Il O kilo og større pakning kan være speilet. 90 kilo pakning kan være sortert eller samfengt (dog må sild mindre enn 5 stykker pr. kilo hodekappet) alltid pakkes særskilt. Ved sortering kan varieres 50 sild eller mindre pr. tønne og for sild mindre enn 4 stykker pr. kilo l 00 sild pr. tønne.

B. FishejJaluzing.

Islandssild kan utføres i fiskepakning til de mar- keder som Fiskeridirektøren gir samtykke til. Betin- gelsene herfor er at det ikke påvises mer enn

5

°/o mindreverdig sild i de kontrollerte tønner. Fiske- pakning kan også leveres til norske fabrikker som skal viderebehandle varen i egen bedrift. V ed kon- troll av fiskepakket sild skal hele partiet slåes ofJp, (jfr. § 21) og minst 5°/o veies, kvalitetsgraderes (jfr.

§ 51), sorteres i størrelsesgrupper og telles hvis kjøper eller selger anmoder om det. Dog kan Fiskeridirek- tøren på kjøpers anmodning tillate oppslag av en mindre del av partiet når partiet er av jevn god kvalitet. I kontrollattesten anføres nettovekter, kva- litetstyper, størrelsesgrupper og eventuelt stykketall etter nærmere regler som fastsettes av Fiskeridirek- tøren. V elden rives på tønnens hals.

C. Påjxthhet fishepakning.

Forskriftsmessig fiskepakket islandssild som er gjennomgått og veiet av kontrolløren og godkjent etter punkt B, kan godtas påpakket med garantert minimumsvekt.

V ed på pakking skal også under bunnen slåes opp og underflørne støttes av.

§ 54. Matjes islandssild.

Matjes islandssild skal under tilvirkningen være omhyggelig fagmessig behandlet, fullganet eller

F. G. nr, 25. 20. juni 1968

hodeskåret. Som hovedregel skal alt mageinnhold være utrenset, men sild med litt utviklet melke og rogn kan dog godtas. Silda må være rørt i fint salt og flolagt.

Silda skal være sortert under tilvirkingen og på- fylt til fast «sjøpakking». Sortering skal være som for skarpsaltet islandssild. Langstrakt sild må ikke forekomme.

Saltmengden beregnes på en lakestyrke av l 7 °-

21 ° når silda er moden.

Skarpsaltet sild, som ved utvanning er søkt frem- stillet som sild av matjesliknende kvalitet, kan ikke godtas etter bestemmelsene i denne paragraf.

EhsportjJakhing.

Ved eksportpakking skal tønnene påpakkes til fast pakning. Pakningen skal være så fast at silda «kom- mer igjen» nå speilet trykkes ned.

Som hovedregel gjelder at matjessild skal være original pakket. Dog skal sild som omlegges på grunn av ujevn størrelse eeller for utsortering av mindre- verdig sild, kunne godkjennes under den kvalitets- betegnelse som sild og pakning fyller kravene til, hvis den etter ompakningen presenterer seg som original pakket.

Kvalitetsbetegnelser.

Matjesbehandlet sild gis samme kvalitetsinndeling som skarpsaltet sild. Sild som bærer preg av ikke å være originalbehandlet eller som er så senfanget at den har utviklet melke og rogn, kan ikke godkjennes som vanlig matjessild.

§ 55. Sukkersaltet islandssild.

Kontrollen av sukkersaltet islandssild skjer i sam- svar med reglene for skarpsaltet islandssild.

På grunn av varens egenart gjelder følgende sær- bestemmelser:

Salt og sukker måles særskilt for hver tønne og blandes omhyggelig, også av hensyn til å motvirke mulig sleipedannelse. Forekommer sleip lake ved kontrollen, kan Fiskeridirektøren tillate partiet god- kjent såfremt kjøperens skriftlige samtykke fore- ligger.

Oppslagsbunnen av tønnen merkes i tilfelle

«Sleipe» og i attesten anføres at det er funnet sleipe- utvikling ved kontrollen.

Salpeter må ikke nyttes med mindre kjøper for- langer det.

§ 56. Krydret islandssild.

Krydret islandssild skal være hodeskåret og even- tuelt magedradd i fersk stand og fagmessig behandlet.

Silda må være sunn, frisk og bukfast.

Salt, sukker og krydder måles særskilt for hver tønne og blandes mnhyggelig. Forekommer sleip lake ved kontrollen, kan Fiskeridirektøren tillate partiet godkjent såfremt kjøperens skriftlige samtykke fore- ligger. Oppslagsbunnen av tønnen merkes i tilfelle

«Sleipe», og i attesten eller erklæringen anføres at det er funnet sleipeutvilding ved kontrollen.

Ved tilvirkningen skal silda røres i satsen. Tøn- nene skal være velfylt.

457

Kontrollen av krydret islandssild skjer i samsvar med reglene for skarpsaltet og sukkersaltet islands- sild hvis ikke annet er avtalt mellom kjøper og selger.

§ 57. Merking.

Tønnene skal merkes i samsvar med § 27 og føl- gende særbestemmelser for islandssild:

l.

Norge.

2. Islandssild.

3. Stykketall pr. tønne og nettovekt for omlagt vare.

Original sjøpakket matjesbehandlet sild mer- kes strampakket med angivelse av stykketall.

Ompakket matjesbehandlet sild skal merkes med både vekt og stykketall.

All islandssild til U.S.A. merkes med vekt ( ... kos, Lbs., net.) samt «Product of Nor- way».

4. K valitetsbetegnelsene.

a) Skarpsaltet, lettsaltet, matjesbehandlet, suk- kersaltet og krydret sild merkes med:

Type l eller Type 2.

b) Lettsaltet sild merkes dessuten «Lettsaltet».

c) Matjesbehandlet merkes dessuten foran kva- litetsbetegnelsen med «Matjes».

d) Sild som er spesialbehandlet i fersk stand skal unntatt Type 2 merkes «Original» eller

«Fresh».

I tillegg til kvalitetsbetegnelsen kan for Type 2 nyttes bokstaven T for tidligfanget sild og bokstaven S for senfanget sild.

§ 64. Frivillig kontroll av islandssild.

Frivillig kontroll av fiskepakket islandssild bør fortrinnsvis skje i forbindelse med lossing og etter- syn av varen. Hovedregelen er at alle tønner slåes opp og at minst 5 ° l

^o

av partiet veies og kontrolleres etter reglene i § 53 B hvis ikke annet er avtalt eller f?rlangt. Kontrolløren kan gi anvisning på om par- het helt eller delvis egner seg for eksport i påpakket stand.

På grunnlag av kontrollen utsteder kontrolløren en erklæring på fastsatt skjema. Ved senere eksport- kontroll er denne erklæring kun veiledende og ufor- bindtlig.

Hvis eksporten finner sted innen 2 måneder etter slik frivillig kontroll kan kontrolløren ved eksport- kontroll innskrenke seg til å overbevise seg om at partiet ikke har undergått noen endring etter kon- h·ollen. For øvrig kan kontrolløren holde seg til re- sultatet av den frivillige kontroll og også til de vek- ter som er funnet, hvis kjøperen godtar det. I alle tilfelle skal dog minst l O

⁰

/o av partiet slåes opp, men

~ilda

må berøres minst mulig. Anmerkning om en shk eventuell begrensning av eksportkontrollen skal gjøres på kontrollattesten.

BingO. Johansen & CoA/s

Kjølelageret, Trondheim

Etablert 1930

Telefon 27 943 Bing Johansen privat 27 687 28 025 Paul Johansen » 36 491 Telegrams: «Bingjo» - Bankers: A.s Forretningsbanken

Export of all kinds of fresh fish end fillets.

Cod, Haddock. Fresh and frozen Salmon.

Speciality: Whalemeat, animal food.

Fresh and frozen Halibut.

Islandske eksportavgifter på fisk og fiskeprodukter.

Altinget vedtok den 20. f.m. en lov om endring av lov av februar 1966 om ~portavgifter av fisk og fiskeprodukter. Etter den nye lov er eksportavgiftene som fØlger (tidligere gjeldende av,gifter i parantes):

l. Kr. 530,- pr. eksportert tonn (som tidligere) av frosne fiske- fileter, tØmtfisk, tØrkede torskehoder, tilberedt saltfisk, salt- fiskfileter, saltbiter, frossen rogn og frosne reker.

E~pot;tavgiften etter denne sats et· dog begrenset til 3,5

o;

0

(tidligere 4,2 Ofo) av fob-verdien.

2. 3,5 Ofo av fob-verdien av frossen hummer og utilvirket salt- .fisk (begge tidligere tmder pkt. 1), samt av loddemel og -olje (begge tidligere under pkt. 6).

3. 4,2 Ofo (som tidligere) av fob-verdien av helfrossen fisk, fros- sent fiskeavfall, saltede buklapper og saltet rogn.

4. 6 Ofo (som tidligere) av fob-vetdien av iset fisk, fiskemel, tran, uermel og -olje, helfrossen sild, fubsne sildefileter, hvalolje, hvalmel, frosset hvalkjØtt og andre fiskeprodukter som ikke ellers er nevnt.

5. 8 Ofo (som tidligere) av fob-verdien av sildemel og sildeolje.

6. 10 Ofo (tidligere 6 Ofo) av fob-verdien av saltsild.

7. Ingen eksportav;gift (som tidligere) av hennetikk.

Eksportavgiften skal anvendes til fØlgende formål (tidligere satser i parentes):

Ofo Ofo Til betaling av fors,ikringspremier for fiskeskip 76,90 (72,82) Fiskeveidasjod Islands . . . . . . . . . . 14,50 (17 ,06) Fiskimalasjod . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,98 ( 5,86) Bygging av hav- og fiskeforskningsskip . . 1,29 ( 1,52) Fiskeindustliens forslmingsinstitutt . . . . 0,99 ( 1,16) Fiskebåtredernes forbund . . . . . . . . . . . . . . 0,67 ( 0,79) Fiskernes organisa&joner . . . . . . . . . . . . . . 0,67 ( 0,79) Av de nye avgiftssatser er særlig fotihØyelsen av eksportavgif- ten på saltsild blitt sterkt kritisert av fiskernes og fislkebått'eder- nes or.ganisasjoner samt av sildesalterne og i pressen. Det er blitt fremhevet at mens nordmennene subsidierer sin saltsild- eksport, skal islendingene nå måtte betale betydelig hØyere ekSjportavgifter på saltsilden, i tillegg til de ekstra omkostninger som transporten av silden fra fjerntliggende feltem ogfeller salt- ing ombord i skipene på feltet - som er påtenkt for kommende sesong - vil bety.

Et glimt av kommende endringer britisk fiskeri pol i tikk.

Fishing News (24. mai), skriver at ordene IVM' oppmuntrende, men de hittil stillete forslag kan trolig ikke gjøre me- get for å hjelpe de mest vanskeligstillete grener av britisk fiskerinæring. Dette sy- nes å være reaksjonen i de fleste hav- ner på den midlertidige redegjørelse ang.

regjeringens revurdering av fiskeripoli- tikken som ble gitt i Underhuset den 15.

mai av landbruks- og fiskeriministeren, Mr.

J

arnes Ho y.

I spørretiden tidligere på dagen hadde tre parlamentmedlemmer spurt om fiske- riministeren ville redegjøre for den in- terdepartementale granskning av fiskeri- politikken. Mr. Hoy uttalte at han håpet delvis å kunne imøtekomme dette under debatten om næringen.

Denne debatt ble innledet for Det Kon- servative Parti av Mr. Anthony Stodart (Edinburgh West), som talte om de yt- terst vanskelige tider fiskeflåten gjen- nomgikk. I 1967, sa han, viste ikke en gren, hvor trålere var innbefattet, og ikke en eneste gren av flåten i sin helhet, overskudd etter at avskrivninger var fore- tatt. Samtlige grener led daglig alvorlige tap.

Granton, Om den skotske trålerflåten sa ha at Granton-grenen viste en for- tjeneste på ;E 863.000, hvorav ;E 206.000 representerte statsstøtte. Avskrivninger ble imidlertid ikke fortatt, og disse be- løp seg, selv med den beskjedne og ure- alistiske sats av 6% prosent, til ;E 770.000.

Det faktiske handelsmessige tall ble så- ledes gjort til en fortjeneste bare ved innsprøytning av ;E 206.000 i subsidier.

Han foreslo at importen burde tøyles, at den supplementære støtte ble gjort mere fleksibel og at det ble «en injek- sjon av støtte som stanset tilbakegan- gen>>.

Mr. Hoy fremkom dernest med sin

redegjørelse. Fiskerinæringens problemer hadde nådd det kritiske punkt og måtte løses, sa han. Han medga at det hadde tatt lang tid å utføre en revurdering av fiskeripolitikken, men problemene ga ikke anledning til noen hurtig eller lett- vindt løsning.

For det første var næringen som et hele og stortrålerflåten i særdeleshet utsatt for ugunstige konkurranseforhold. Disse hadde næringen ingen kontroll med og over- veiende heller ikke regjeringen. Avkast- ningen hadde sunket grunnet trykket fra utenlandsk konkurranse på bankene og stortrålerflåten var på grunn av grense- utvidelser blitt utelukket fra mange av de rikeste felt for hvilke fartøyene var bygget.

For det annet hadde andre land, som var ennå mere avhengig av sine fiskerier enn Storbritania, bygget ut sine fiskerier og fant her et åpent marked for sine eksportoverskudd. Dette er en følge av vår generelle handelspolitikk, ikke under den sittende regjering, men gjennom alle år.

For det tredje hadde utviklingen av hurtigfrysingen ført til en oppbygning av store lagre av fisk i frossen stand som for noen år siden ville ha blitt anvendt til fiskemel. Denne fisk fant lettere inn- pass i internasjonal handel enn ferskfisk, og disse lagre hadde meget følelig tryk- ket de viktigste konsummarkeder i ver- den innbefattet vårt eget.

Når det gjelder forholdsregler har vi til hensikt å ta opp de problemer jeg har trukket opp. Mr. Hoy sa at noen kunne løses straks, andre krevde lovgrunnlag.

«Disse», tilføyet han, «vil kreve ytterli- gere konsultasjoner med næringen og jeg kan av den grunn ikke kunngjøre ende- lige beslutninger om dem i aften».

I næringens nåværende omstendigheter var det klart at en opprettholdelse av den nåværende politikk, som ble fastlagt i 1961 og som bygget på Fleckrapporten,

ikke var skikket til hverken el forhindre en tilbakegang i havfiskeindustriens bi- drag til nasjonens fiskeforsyninger eller en tilbakegang i dens importbesparende virke. «Vi vet at næringsgrenen kan skaf- fe et økende bidrag til våre forsyninger og til importbesparing, dersom den sikres en høvelig statsstøtte i forbindelse med en fortsatt forbedring av sin effektivi- tet.»

Lovbestemmelser vil bli introdusert for å stanse den automatiske reduksjon fra år til år av driftsstøtten til havfiske- flåten, samt lfor å sikre n~liingen fort- satt støtte gjennom en mangeårig periode.

Formen for og nivået for støtten, juster- ingsmåten og grunnlaget for betaling vil bli besluttet etter konsultasjon med nær- ingen og i lys av statens vanlige ana- lyse av næringens fortjenestedylctighet.

Til oppmuntring av investering vil be- stemllnelsen om opphugging som beting- else for godkjenning av nybygging av havfiskefartøyer bli fjernet.

I tillit til et betraktelig importsparende bidrag fra kystfiskegrenen var det fO<re- slått å fjerne de værende restril<sjoner på bidrag og lån til fartØyer lfolli kystfiske og sildefiske på linje med praksis over- for havfiskeflåten.

Det var også foreslått å heve total- grensen for størrelsen av bidrag og lån til kystfiskefartøyer fra 85 til 90 prosent.

Dette vil bety en øyeblikkelig økning i maksimallånet fra 40 til 45 prosent.

«Vår fiskerinæring», sa Mr. Hoy, «Ut- fører et av de mest risikable, vanskelige og utakknemlige arbeider som finnes i landet. I forhold til sin størrelse yter den et eksepsjonelt bidrag til betalings- balansen både når det gjelder eksport og med hensyn til importbesparing. Så langt som det overhode lar seg gjøre å foreta realistiske sammenlikninger er den like effektiv s.om fiskerinæringer som den kan sammenliknes med i Vesteuropa forøvrig.

Men det var rom for forbedring og

TEF fiskelanterner, klare, grønne, røde med off. sertifikat

TEF

ALT l TAUVERK TIL FISKERIBRUK

ringnotsignaler, amber, god- kjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotblinkere.

BRANNSLANGER

F. G. nr. 25. 20. Juni 1968

TRANBERGS ELEKTRISKE

FORR. A/S Tel: 29 086

STAVANGER Telegr.: Tranberg

459

et direkte behov for forbedring dersom næringen med hell skulle kunne hevde seg under de nåværende konkurransebe- tingelser og rettferdiggjøre støtten fra skattebetalerne.

Han fortsatte: «]eg tror ikke at det mangler på erkjennelse av dette faktum i næringen. Det gis også en økende er- kjennelse av ve1~dien av undersøkelse og videreutbygging av fangst- og behand- lingsmåtene. Der er villighet til investe- ring i nye og mere effektive skip og til utbedring av eldre, dersom det foreligger utsikt til en rimelig fortjeneste, hvilket er nødvendig for enhver investering.

Det er også behov for forbedringer av næ1iingsstrukturen heninwt mere effektiv disponering og opplæring, samt for fort- satt øko·nomisk unde1~sØkelse, da især vedr.

omsetting og dis,tribusjon av fisk. De for- fØyninger vi ,foreslår er beregnet på å oppmuntre til fremskritt på disse felt.

Vi Ønsker at de må virke maksimalt ef- fektiviserende.»

Den britiske fiskerinæring venter på nærmere enkeltheter om regjeringens reviderte fiskeripolitikk.

En Lo1vestoft-reders k011nmentar om at

«det er ikke sto>l't i det for oss i Øyeblik- ket», gir uttrykk for den britiske fiskeri- nærings generelle reaksjon på den midler- tidige kungjØring som Joint ParHMnentary Secretary of Agriculture, Fisheries and Food, Mr. Jam es Roy, .fll1emkom med i

Unde1~huset forrige uke, skriver «Fishing News» (24. mai).

KunngjØringen inneholdt få definitive forslag og den var mere en deklarasjon av hensikter enn en konstruktiv aksjons- plan. M,en fiskednæringen fikk i det minste høre at 11egjeringen anser den som en verdifull del av det økonomiske liv, og at den politikk som ble fastlagt i 1961 etter Fleck-rappo11ten ikke skal fortsettes.

For det første betyr dette for stortrå- 1erne en slutt på levedyktighets-målet innen 1972 og på automatisk reduksjon av subsidiene. En lar også opphugnings- og bygges-ystemet falle.

Kystgrenen av namingen får en fem pro- sent økning til 45 prosent i båtlånene.

·Mere betydningsfullt er det at nåværende restriksjoner på bidrag og lån vil bli fjernet. Med tilstrekkelige midler i ryggen, kunne dette lede til en betraktelig eb- pansjon av kystflåten (inshore fleet).

Den gamle politikk holdt kystgrenen av mrringen omtrent på størrelse og kapasi- tetsnivået av 1961.

I et intervju med Fishing News uttalte s-tyrelien av 'White Fish Authority, Mr.

Charles Ha1~die, at han var glad over at politikken som var grunnet på Fleckrap- porten ville bli oppgitt. Han sa seg også tilfreds med at regjeringen endelig hadde akseptert \VFA-forslaget om at opphug- gingsratioen måtte utelates. «< stortrå1eil:'- grenen ville, under de nåværende forhold dette ~'kk.e fØrt til megen nybygning», tilfØyet han.

I likhet med næringen imøteså \>VF A kunngjØringen om. de foreslåtte subsidier, og sa seg tilfreds med at disse skulle knyttes til effektivitet og produktivitet.

Det tok sin tid å introdusere en fonnel.

Han håpet imidlettid ikke at subsidiene for kommende år ville oppholdt eller for- bruket.

«< sin melding viste ministeren en klar forståelse av noen av hovedårsakene til de nåværende vansker i næringen», sa Mr.

Hardie. «Da ingen hurtig lØsning er sann- synlig, blir en genm'Øs beslutning om sub- sidier desto nødvendigere i mellomtiden».

Han -hadde merket seg minis,terens hen- visning til verdien av undersøkelser og utvikling av fangst- og behandlingsfrem- gangsmåter, og til behovet fol- ytterligere økonomiske undersøkelser med hensyn til omsetning og distribusjon. WF A var me- get oppsatt på å viderefØre dette betyd-

ningsfulle arbeide. «Jeg beklager den.for at Ministeren ikke nevnte noen Økning i stØtten til disse formål. En Økning er hØylig nødvendig.»

GeneraldirektØr Austen Laing i British Teawlers Federation var dypt skuffet over at kunngjøringen ikke ga svar på visse hovedspØllsmål. Disse innbefattet den nøy- atkige fonn for og nivået for drifts~ubsi­

dier, måten hvorpå de ville bli justert fra år til år og utbetalingsgrunnlaget.

«Vi har ventet lenge», sa han, «og fin- ner nå at vi fremdeles må vente på sva- rene på disse hovedspørsmål, og derfor får vi også en ytterligere venting før noen tillegsstøtte kan bli gitt.

Ikke desto mindre følte vi oss meget oppmuntret over de vendinger hvormed n1.ini&teren beskrev næringen, dens effek- tivitet, dens nåværende stilling, dens bi- drag til handelsbalansen og fremtidsrol- len, som regjeringen ønsker at næringen drag til handelsbalansen og fremtidsrol- skal spille.»

Ti loggere på sildefiske

i

nord- østamerikanske farvann.

I midten av mai opplyste tidsskriditet

«AFZ» at loggeren «Hatmne» den 28.

april hadde lagt ut på forsøkstur til far- vann mellom Nyfundland og Boston for å fiske sild som skulle saltes ombord. Den 6. juni melder tidsskn.Mtet at «Hatmne»

på de nordøstamerikanske fangstfelt hadde oppnådd tilfredsstillende fangster, og at derfor, som forutsatt, ytterligere 9 loggere skal sendes over. Det er første gang i det tyske loggerfiskeri& 400-årige historie at fangst er blitt søkt på den annen side av Atlanteren for å bli bearbeidet til saltsild ombord. Det viktigste felt på den annen side av Atlanteren sies å være Georges Bank. Som stØttepunkt for den tyske flå- ten benyttes øyene St. Pierre et Miquelon, hvorfra loggernes saltsHdproduksjon vil bli sendt med fraktefartØyer til Forbunds- republikken.

Finnmark Fiskeprodusenters Fellessalg

S-l FiskernesAgnforsyning

Hovedkontor: Tromsø Fryselager for agn:

Sentralbord 1084 Telex 3510

Telegramadresse FELLES SALG

HAMMERFEST

Telefon nr. 11811-15 Telex nr. 4159

Vadsø. Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehavn, Kjølle- fjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjerv- øy, Tromsø, Møre i Vesterålen, Svolvær, Ørnes, Varøy Kunstisanlegg:

Vardø, Båtsfjord, Kjøllefjord, Honningsvåg.

Sesialbygde båter for transport av frosne varer Telegr.adr. samtlige steder: AGNFORSYNING

·---·---·---

Utførselen av viktige fisk og fiskeprodukter april 1968 og januar-april

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave

1968 fordelt på land.

Vare og land

l

^April _Tonn

l

^J _Tonn

:;;ill

Vare og land

l

^April

l ^{J :;;il} l

Tonn Tonn Fersk sild og brisling. !

Danmark ...

'l

Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Ferskfisk ellers.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst sild og brisling,

unnt. fileter.

Finland ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst fisk ellers, unntatt

fileter.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryste fileter av sild ogfisk Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

861 o

184 772

l

817

68 43 54 53 20 378 34 27 o 677

4

220

3 5

803 lO

l

045

l

28 22

4

140 21 287

3

376 45 927

478 757 76 52 106

l

635

l

980 58 341 189 62 93

3

2 297 112 8 344 105

2 400 200 314 374 579 2 464 6 474 143

217 219 250 492 129 133

l

197 853

8

3 498

200 2 546 129

5 l

903 155 23 2 963

86 136 105

11

634 273 1011

l

326

l

630 5 494 282

l

836 2 714 544 269 499 3 021 5 793 788

l

264

l

017

l

154

958 303 7 429 217 305 197 28 308

Saltet sild og brisling.

Sverige ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Vest-Tyskland ... . Israel ... . Canada ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

Saltet fisk ellers.

Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Hellas ... . Italia ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Jamaica ... .

U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Tørrfisk.

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Kamerun ... . Liberia ... . Nigeria ... . Spanske bes. i Afrika Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Klippfisk.

Belgia, Luxembourg ..

Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Kongo, Dem. rep. . ..

Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika ... . Domingo-republikken Mexico ... . Trinidad og Tobago U.S.A ... . Argentina ... . Bolivia ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Røykt sild og fisk.

Sverige ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Kongo, Dem. rep. . ..

Liberia ... . Britisk Vestindia .... . Domingo-republikken Franske Antiller ... . Jamaica ... .

73 11

4

31 48 226

16 306 335 120

8

39 13 12 849

35 78

2 4

61

3

212

4

116 514

271 48

9 11

41 108 107 291 17

6

28 lO

638 163

2 l

749

4 2

32 o 48 14 14 16 21 14

277

6

239 50 188 33 461

l

253

110

566 701 797

l

201 41 432 109

511

4 467

2 162 713 24 70 42 177 24 22

l

293 26 21 190 2 766

405 610 90 74 299 341 295

l

426 255

66

105 527 o 7 519

98

l

207 13 317

5

15 129 60

l

69

110

120 78 189

Vare og land

U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Krepsdyr og bløtdyr,

ikke hermetiske.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Nederland ... . Storbrit. og N .-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Fisk, tilberedt eller konser- vert, herunder kaviar og kaviaretterlikn. i lt.ifttett lukte kar.

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Irland ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland

Sør-Afrika ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... .

Krepsd_yr og bløtd_yr, tilbe- redt eller konservert.

Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Sør-Afrika ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

Sildemel.

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland

Østerrike ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .

l

Tonn , Tonn ^April

^l

^{Jan .. -apnl}

23 41 229

4

187 o 67 o 261 2

14 79 42 13 13 12 565

50

68 166 60

l

139 209 13 307 2 751

5

18

3 l 2 l l 4 33

274

l

672 2 858

l

514

3

041

l

490 563 10 846 2 714 274 180 25 426

109 l 084 199

14 509

l

259

9

43 12 848

56 506 172 53 39 68

l

730 210 453 675 243 4 265 692 65 10 182 956

20 11 100

5 7 6 5

lO 164

l

510

6 593

9 401

7 098

15 219

l

988

2 978

5 322

10 742

55 080

23 001

l

952

1611

10 975

2 613

156 080