FOR SKJERVØY, NORDREISA R S M E L U I N G l

(1)

l

A R S M E L U I N G

1985

FOR KOMMUNENE SKJERVØY, NORDREISA OG KVÆNANGEN

(2)

KAPITEL 1 RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.

1.1 Kontoret.

Fiskerikontoret er i Raschbygningens 2. etasje, Strandv. 38 i Skjervøy sentrum mellom Skjervøyterminalen og Kåre Renø A/S.

Kontoret er inndelt i 3 rom på tilsammen 42,2 ~.

Fiskerirettlederkontoret brukes som møterom av fiskerinemnda.

1. 2. Personalet.

a. Fiskerirettleder.-- fast tilsatt fra 1.11.82 1/1 stil_:_ing b. Førstesekretær -fast tilsatt fra 26.9.79 1/1 sti~~ing

c. Kontorassistent - fast tilsatt fra 1 .6.83 2/3 stilling Fiskerirettleder Yngve Paulsen sa opp stillingen og sluttet ved fiskerikontoret 1.6.85.

Kontorassistent Karin Hansen sa opp stillingen og sluttet ved fiskerikontoret 1.6.85.

Begge stillingene ble utlyst ledig senere.

Ny fiskeiirettleder ble innstilt om høsten samme år etter inkommne søknader til Fiskerisjefen i Troms.

Vedkommende som var innstilt nr. 1 sa i fra seg

stillingen, og fiskerirettledestillingen ble værende ubesatt resten av året.

Ny kontorassistent begynte i 2/3 stilling i oktober 1985.

1.3. Korrespondanse ( brevjournalen).

I løpet av 1985 har fiskerikontoret mottat 674 brev og sendt 739. I realiteten er antall utsendte brev høyere, da

møteinnkallelser, protokoller til fiskerinemndene og brev i forbindelse med rullering av fiskarmanntallet blir

registrert som en forsendelse. Tidsskrifter, brosjyrer og visse typer åpne forsendelser er ikke oppført i brev journalen.

1.4. Møtevirksomhet/viktige prosjekter.

Fiskerirettlederen sluttet 1.juni 1985. Undertegnede

har ingen oversikt i møtevirksomheten fram til nevnte dato som fiskerirettlederen eventuelt deltok i. Dette gjelder

(3)

i kommunene Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.

Undertegnede ( fungerende fiskerirettleder) deltok ikke i n o e n m ø t e v i r k s o m h e t f r a l.~ j u n i o g r e s t e n a v å r e t

utenom vanlige fiskerinemndsmøter.

Dette gjelder i kommunene Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.

1.5. TJENESTEREISER UTENFOR RETTLEDERSONEN.

Undertegnede har ingen oversikt over eventuelle tjenestereiser fiskerirettlederen deltok i fram til 1.juni 1985.

Tjenestereiser etter 1.juni 1985:

Møte i Narvik 4.11.85- 8.11.85- vedr. kurs i fiskeoppdrett.

Møte i Tromsø 17.12.85 - 18.12.85 vedr. etatsamling hos Fiskerisjefen.

1.6. FISKERINEMNDENE I SKJERVØY, NORDREIS0 OG KVÆNANGEN 1.6.a.Fiskerinemnda i Skjervøy

Formann Nestformann Medlem

11

Varamedlem

11

Rasmus Nilsen, Verftsv. 10, 9180 Skjervøy Agnar Mikkelsen, Akkarvik 9192 Arnøyhamn.

Karstein Henriksen, Fjellv. 2, 9180 Skjervøy.

Knut Johannessen, Simavåg, 9180 Skjervøy.

Nils A. Jakobsen, Kirkegårdsv. 58, 9180 Skjervøy.

Gerd M. Hansen, Bekkefaret 3a, 9180 Skjervøy.

Paul Jørgensen, 9195 Arviksand.

Tor Nygård, 9194 Lauksletta.

Johanne Flåten, Maursund, 9180 Skjervøy.

Jarle Mollan, Mellomv. 3, 9180 Skjervøy.

Leif Johansen, Sev. Steff.v. 1, 9180 Skjervøy.

Reidar Johansen, Simavåg, 9180 Skjervøy.

Jan Olsen, Mellomv. 9, 9180 Skjervøy.

Nemnda er valgt av Skjervøy kommunestyre for perioden 1984- 1987.

Det var holdt suppleringsvalg for ny nemndssammensetning da Reidar Nyvoll flyttet fra kommunen.

(4)

1.6.b. Fiskerinemnda i Nordreisa.

Formann Peder Johannessen, 9077 Rotsund.

Nestformann Sigmund Jensen, 9078 Hamnes.

M e d l e m O d d m u n d J o h a n s e n. , 9 O 8 6 S ø r k j o s e n .

" Eivind Henriksen, Storvik, 9080 Storslett.

" Klaus Jensen, Klubbenes, 9080 Storslett.

Varamedlem Georg Pedersen, Ravelseidet, 9077 Rotsund.

"

Klaus redersen, Storvik, 9080 Storvik.

Ragnar Johansen, 9078 Hamnes.

Johannes Wiik, 9080 Storslett.

Kåre Pedersen, Bakkeby, 9087 Hamneidet.

Leof Pedersen, 9080 Storslett.

Ottar Gamst, 9077 Rotsund.

Nemnda er valgt av Nordreisa kommunestyre for perioden 1984 - 1987. Det er valgt 7 medlemmer istedet for 5.

1 .6.c. Fiskerinemnda i Kvænangen.

Formann Nestformann Medlem

11

il

Varamedlem

Il

"

Einar Haukland, 9092 Sørstraumen.

Harald Sjøblom, 9184 Reinfjord.

Ole Isaksen, 9184 Spildra.

Arvid Hansen, 9098 Jøkelfjord.

Birger Johnsen, Badderen, 9092 Sørstraumen.

Karin Johansen, 9089 Jøkelfjord.

Reidar Isaksen, 9185 Spildra.

Oliver Knutsen, 9090 Burfjord.

Arnold Sollund, 9098 Jøkelfjord.

Egil Andersen, 9092 Sørstraumen.

Nemnda er valgt av Kvænangen kommunestyre for perioden 1984- 1987.

1.7. MØTEVIRKSOMHET I NEMNDENE.

1.7.a. Skjervøy fiskerinemnd.

Det ble holdt 8 møter i løpet av 1985 i Skjervøy fiskerinemnd, tilsammen 122 saker til behandling. 128 referatsaker var

inkludert i saksmengden. Total møtetid var 38,5 timer i Skjervøy fiskerinemnd.

(5)

1 .7.b. Nordreisa fiskerinemnd.

Det ble holdt 5 møter i løpet av 1985 i Nordreisa fiskerinemnd, tilsammen 41 ·saker til behandling.

72 referatsaker var inkludert i saksmengden. Total møtetid var 25,5 timer i Nordreisa fiskerinemnd.

1.7.c. Kvænangen fiskerinemnd.

Det ble holdt 7 møter i løpet av 1985 i Kvænangen fiskerinemnd, tilsammen 88 saker til behandling.

77 referatsaker var inkludert i saksmengden. Total møtetid var 28,5 timer i Kvænangen fiskerinemnd.

1.8. VIKTIGSTE FISKERINEMNDSSAKER 1.8.a. Skjervøy fiske~inemnd.

Uttalte saker fra Skjervøy fiskarlag vedr. lykt på ytre molo og bensinfylling fra kai.

Utarbeidet vedtekter for kommunens fiskerifond.

Uttalt sak fra Arviksand fiskarlag vedr. kai og bygging av redskapshus i Arviksand.

Vedr. oppfølging av reguleringsplan for Skjervøy indre havn.

Vedr. forlengelse av inntaksledning for sjøvann til bedriften Kåre Renø A/S.

Vedr. konsesjonssøknader fra Skjervøy kommune for oppdrett av matfisk.

Rullering/gjennomgåelse av fiskarmanntallet.

Ankesaker vedr. fiskarmanntallet.

Behandlet søknader vedr. fiskarman~tallet.

Behandlet saker vedr. Garantikassen for fiskere, m.v.

Utenom nevnte saker behandlet fiskerinemnda forskjellige låne - og tilskottssøknader til Statens Fiskarbank og DUF.

Behandlet søknader om eiendomsrett og tråltillatelser til fiskefartøyer.

(6)

1 .S.b. Nordreisa fiskerinemnd.

Ankesaker vedr. fiskarmanntallet.

Vedr. nedlegging av bunnkjetting i Hamneidet.

Gjennomgåelse av merkeregisteret i kommunen.

Vedr. utskifting av bunnkjetting og opphaler.

Utenom nevnte saker, behandlet fiskerinemnda

forskjellige låne - og tilskottssøknader til Statens Fiskarbank og DUF.

Behandlet saker vedr. Garantikassen for fiskere, m.v.

1. 8. c. Kvæna_ngen fiskerinemnd.

Vedr. fiskemottaksstasjon i Seglvik.

Behandlet saker vedr. Garantikassen for fiskere.

Behardlet saker vedr. fiskarmanntallet.

Behandlet saker vedr. matfisk - og settefi2koppdrett.

Vedr. egen fiskerirettleder for Kvænangen.

Vedr. industriutleiebygg i Jøkelfjord.

Vedr. fiskemottaksstasjoner i Kvænangen.

Utenom nevnte saker, behandlet fiskerinemnda forskjellige lån- og tilskottssøknader til Statens Fiskarbank.

Tilskotts - og lånesøknader i kommunens næringsfond.

Vedr. oppretting av tilskott til ungdom som etablerer seg som fiskere.

Vedr. nedlegging av bunnkjetting i Seglvik.

Uttalelse vedr. diverse reguleringer i fisket.

Vedr. framføring av vannverk i Badderen til fiskemottaksstasjon i Badderen.

(7)

KAPITEL 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2 ^o1 ^o Fiskarmanntallet pr. 31.12.85

•,

Tabell 2.1 .1.a Fiskarmanntallet i Skjervøy kommune.

Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som eneyrke eller biyrke.

Kilde: Fiskeridirektoratet/fiskerirettlederkontoret.

Fiskere fordelt etter aldersgrupper

Inndeling 15-19 år 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 år

Blad A 1985 4 8 ~6 AD 54

Blad B

"

^{1 3} ⁵³ ³⁷ ^}O ⁵¹ ³² ^o

Total A ^- B 1 3 57 38 78 '57 72 5:4

Tabell 2.1.2.a. Fiskarmanntallet i Skjervøy kommune.

Total antall fiskere på blad A-8 sammenlignet med tidligere år.

Kilde: Fiskeridirektoratet/fiskerirettlederkontoret.

Kategori/årst. 1985 1984 1983 1982 1 9 81 1980 1979 Blad B 256 260 268 281 310 326 299 Blad A 1.1 3 106 106 87 192 182 1 51 Totalt A+B 369 366 374 368 502 508 450 Tabell 2.1.3.a. Fiskarmanntallet i Skjervøy kommune.

Kretsvise fordeling av fiskere i Skjervøy kommune.

Kilde: Fiskeridirektoratet/fiskerittttlederkontoret.

Totalt ':1·1 3

~-Z56

369

Krets/kategori Blad A 1985 Blad B 1985 Totalt kretsvis 1985

Maur sund 7 3. 1 o

Vorterøyskagen 5 6 1 1

Uløybukt 9 7 1 6

Nikkeby 1 1 5 1 6

Akkarvik 8 14 22

Arnøyhamn 9 1 6 25

Lauksletta 1 6 1 o 26

Arviksand 1 1 40 51

Skjervøy 37 155 192

Totalt A+B 1 1 3 256 369

(8)

Tabell 2.1 .1. b F iskarmanntallet i Nordreisa kommune.

Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som eneyrke eller biyrke.

Kilde: Fiskerirettleder~?ntoret

Fiskere fordelt etter aldersgrupper.

Inndeling 15-19 år 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 ov. 70 Totalt

Blad A 1985 o 1 .2 4 1 2 24 31

Blad B ¹¹ 3 ^3.6 ^J.3 .22 ^a-5 1 5

Totalt A+B 3 ·3.7 ^~35 !2.6 2] 39 31

Tabell 2.1.2.b Fiskarmanntallet i Nordreisa kommune

Total antall fisk~re på blad A + B sammenlignet med tidligere år.

Kilde; Fiskerirettlederkontoret.

Kategori/årst. 1985 1984 1983 1982 1981 1980

Blad B 124 1 28 126 137 182 184

Blad A 74 67 65 64 90 92

Totalt A+B 198 195 1 91 201 272 276

Tabell 2.1.3.b Fiskarmanntallet i Nordreisa kommune.

Kretsvis fordeling 'aV fiskere i Nordreisa kommune.

Krets/kategori Blad B 1985 Blad A 1985 Totalt

Hamnes 1 2 9 21

Rotsund 21 1 3 34

Rotsundelv 3 8 1 1

Bakkeby 1 2 3

Hamneidet 1 !+ 8 22

Sørkjosen 1 3 1 2 25

Storslett 1 6 8 24

Storvik 1 6 7 23

Straumfjord 2 2

Oksfjordhamn 26 7 33

Totalt A+B 124 74 198

1979 160 88 248

kretsvis 74

12A J 98

(9)

Tabell 2.1 .2.c. Fiskarmanntallet i Kvænangen kommune.

Total antall fiskere på blad A + B sammenlignet med ^tidlig~reår.

Kilde; Fiskerikontoret.

Inndeling 15-19 år 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 0/70 Totalt

Blad A 1985 2 1 6 1 1 1 9 1 8

Blad A

"

⁸ ^{1 5} ^{1 5} ²¹ ^{1 9} ⁴

Total A+B 9 17 1 6 27 30 23 1 8

Tabell 2.1.2.c. Fiskarm3nntallet i Kvænangen kommune.

Total antall fiskere på blad A+B sammenlignet med tidligere år.

Kategori/års. 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979

Blad A 58 1v'B 85 91 99 121 104

Blad B 82 Q~ 42 44 66 114 103

Total A+B 140 122 127 135 165 235 207

Tabell 2.1.3.c Fiskarmanntallet i Kvænangen kommune.

Kretsvis fordeling av fiskere i Kvænangen kommune.

Kilde; Fiskerirettlederkontoret

Krets/kategori Blad A 1985 Blad B 1985 Totalt

Alte idet 1 2 3

Burfjord 1 8 1 5 33

Jøkelfjord 5 14 1 9

Reinfjord 3 9 1 2

Seglvik 2 3 5

Spildra 7 1 2 1 9

Sørstraumen 20 24: 4-4

Valanhamn 4

o

4

Kjækan

o

1 1

Totalt 60 80 14:0

58 82 140

(10)

Kommentarer til tabellene- fiskarmanntallet i Skjervøy kommune.

Total antall fiskere i hele kommunen økte med 3 sammenlignet med 1984.

Likevel var det nedgang p~ 4 fiskere p~ blad B mens kategorien blad A økte med 7.

Tendensene blant fiskerne n~r det gjelder total sysselsetting i 1985, var noenlunde likt de foreg~ende ~r. Man kan si at stabiliteten for fiskere p~ blad B er gjennomg~ende bra.

Endel gjennomtrekk forekommer i løpet av ^~ret- men det gir ikke de store utslag i den totale sysselsettingen.

Kategorien blad A forandrer seg noe mere - også av naturlige årsak da majoriteten er eldre fiskere.

Hovedinntrykket i kommunens fiskesysselsetting er at

svingningen2 i størst ^gr~dinbefatter ungdom ^ell~ryngre fiskere.

Ved sammenligning av kretsvis fordeling av fiskermanntallet mellom 1984 og 1985 både på blad B og A viser blad B en

liten nedgang i alle kretser mens blad A v~ser det motsatte.

Kommentarer til tabellene - fiskarmanntallet i Nordreisa kommune.

Total antall fiskere i hele kommunen økte med 3 sammenlignet med 1984.

Likevel var det nedgang på 4 fiskere på blad B mens kategorien A økte med 7.

Ved sammenligning av kretsvis fordeling av fiskarmanntallet mellom 1984 og 1985 ^b~depå blad B og A viser blad B en blanding av økning og minking i kretsene totalt.

Blad A viser derimot en liten økning i alle krets unntatt Sørkjosen og Oksfjordhamn.

Gjennomsnittsalderen blant fiskerne må sies å være normal -

altså flest fiskere mellom 20 - 40 år på blad B og flest fiskere over 60 ^{~r p~} blad A.

(11)

Kommmentarer til tabellene - fiskarmanntallet i Kvænangen.

Total antall fiskere i hele kommunen økte med 18 sammenlignet

med 1 9 8 4. ~~

Her er tendensen l i t t annen ved sammenligning med Skjervøy og Nordreisa. På blad 8 økte antall fiskere med 8 og på blad A en økning med 10.

Ved kretsvis sammenligning fra -1984 - viser blad 8 økning i noen kretser og minking i andre kretser.

Derimot er det l i t t økning i nesten alle kretser på blad A.

Aldersmessig sammensetning av fiskere viser også en viss forskjell fra Skjervøy og Nordreisa. På blad 8 er flest fiskere jevnt fordelt fra 20 til over 60 år. På blad A er flest fiskere over 60 år likt tendens som de andre kommunene.

KAPITEL 3. FISKEFLATEN

Tabell 3.1.a. Merkeregisteret pr. 31.12.85 i Skjervøy kommune.

Total antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammeniianet~med tidligere år.

8åtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde meter.

8åtstr./årstall 1985 1984 1983 1982 1 9 81 1980

u 6 m 210 217 217 274 303 305

6 - 9 m 103 104 104 11 2 109 102

9 - 12 m 37 32 35 35 31 26

12 - 18 m 1 6 1 8 1 5 16 1 9 20

1 8 - 24 m 6 7 7 6 8 8

24 - 30 m 1 1 1 1 1 1

Ov.- 30 m 3 3 3 3 2 3

Totalt 376 382 382 447 473 465

(12)

T a b e 11 3 . 1 . 1 . a M e r k e r e g i s t e r e t p r . 3 1 . 1 2 . 8 5 i S k j e r v ø y k o m rr. 'J n e . Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte

fiskefartøyer i Skjervøy kommune. Båtstørrelsene er oppgitt i l~ngste lengde meter.

Kilde ; Fiskerirettlederkontoret.

Krets/båtstr. u 6 m 6-9 m 9-12 m 12-18 m 18-24m 24-30m O. 30m

Maursund 6

Vorterøyskagen 14 Uløybukt 18

Nikkeby 18

Akkarvik 12 Arnøyhamn 18 Lauksletta 22 Arviksand 22 Skjervøy 80

Totalt 210

2 3 4 4 9 5 1 o

-6 60 103

o o

2 4 3 1 6

20 37

Tabell 3. 1 . 2. a Merkeregisteret pr.

Krets vis fordeling fartøyer i Skjervøy tidligere år.

o

o o o o o

2 5 9 16

31.12.85 av antall

kommune i

o o o o o

o

2 2 2 6

o o o

o

o o o o

1

Skjervøy

o

o o o o

o o o

3 3

kommune.

merkeregistrerte fiske- sammenlignet med

Krets/årstall 1985 1984 1983 1982 1981 1980

Maur sund 9 8 9 17 1 8 1 8

Vorterøyskagen 1 7 1 7 1 7 19 21 20

Uløybukt 22 22 22 22 22 22

Nikkeby 24 24 25 29 32 30

Akkarvik 25 24 24 32 30 31

Arnøyhamn 26 26 25 34 35 32

Lauksletta 37 37 37 39 40 41

Arviksand 41 39 38 43 44 43

Skjervøy 175 185 185 210 205 202

Totalt 376 382 382 445 447 437

(13)

Kommentarer til merkeregisteret i Skjervøy.

Antall merkeregistrerte fartøyer totalt er redusert med 6 fra f o reg åen de år . 2 8 f i s k e fart ø y er ^'·Var slettet fr a m e r k e reg isteret og 21 fiskefartøyer ble registrert i løpet av året.

Av slettede fiskefartøyer var 7 over 40 fot. Av nyregistrerte fiskefartøyer var 4 over 40 fot.

På bakgrunn av fartøystatistikken totalt i 1985 med alle

endringene foretatt i løpet av ~ret, ser man at fartøygruppen mellom 30 til 40 fot har øket noe. Denne tendensen viser at interessen for investering i sjark i denne størrelsen har vært merkbar.

Fartøygruppen over 40 fot (kystfiskeflåten) er derimot redusert noe. Denne tendensen gjenspeiler seg i de

vanskeligheter fartøygruppen sliter med av ulike faktorer.

Fartøygruppen over 24 m (ca 78 fot) er uendret. I denne

fartøygruppe~ tilhører 3 ferskfisk- og frysetråle~e og et kystfisl<efartøy.

Når det gjelder mindre båter under 30 fot, er denne gruppen også redusert i forhold til foregående år. Størst endring (nedgang) gjelder åpne båter under 20 fot.

Regionalt er fartøyendringene skjedd for det ^~estepå Skjervøy og mindre endringer i distriktene rundt.

Tabell 3.1.b. Merkeregisteret pr. 31.12.85 i Nordreisa kommune.

Total antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidligere år.

Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde meter.

Båtstr./årstall 1985 1984 1983 1982 1981 1980

u 6m 90 96 101 94 97 1

o

1

6 - 9 m 52 48 42 46 46 40

9 - 12 m 3 4 6 9 9 9

1 2 - 18 m 8 1

o

11 7 7 7

18 - 24 m

o

1 1 2 1 1

24 - 30 m

o o o o o o

Ov. 30 m

o

1 1 1 1 1

Totalt 153 163 162 159 1 61 159

(14)

Tabell 3.1, 1. b. Merkeregistrerte pr. 3l.12. 85 i Nordreisa kommune.

Krets/Båtstr.

Hamnnes

~otsund

Rotsundelv Bakke by Hamneidet Søi'kjosen Storslett SJc.orvik Straumfjord Oksfjordhamn Totalt

Tabell 3.1.2.b.

Krets/årst.

Hamnnes Rotsund Rotsundelv Bakkeby Hamneidet Sørkjosen Storslett Storvik Straumfjord Oksfjordhamn Totalt

90 52 3 8

o o o

Merkeregisteret pr. 31.12.85 i Nordreisa kommune.

Kretsvis fordeling av merkeregistrerte fiske- fartøyer i Nordreisa kommune sammenlignet med tidligere år.

1985 1984 1983 1982 1981 1980

1 9 20 24 1 9 20

28 24 22 23 24

1 2 17 24 22 30

8 9 4 6 6

1 7 1 8 14 1 8

14 14 14 22 25

1 3 1 6 23 22 20

1 1 1 1 7 1

o

14

5 6 2 2 4

26 28 28 20 26

153 163 162 164 169

(15)

Kommentarer til merkeregisteret i Nordreisa kommune.

Antall merkeregistrerte fiskefartøyer totalt er redusert mBd 10 fra foreg~ende ~r. 18 fiskefartøyer var i løpet av ^~ret slettet fra merkeregisteret og 8 fiskefartøyer ble registrert.

Av slettede fartøyer var 4 over 40 fot og ingen nyregistrerte var over 40 fot.

Fartøystatistikken totalt, viser nedgang for alle fartøy- størrelser utenom de mellom 20 -- 30 fot som er økt litt.

Tendensen i Nordreisa kommune vedr. merkeregistrerte

fiskefartøyer er noenlunde likt Skjervøy. Sjarkantallet i en viss størrelse øker noe, mens de større fartøyer forsvinner fra merkeregisteret. To av fartøyene over 40 fot er

kondemnert, de to største over 40 fot er solgt fra kommunen.

Nedgang i antall merk2registrerte fiskefartøy under 6 m

(~pne b~ter) har delvis sam~enheng med rullering av

merkeregisteret. Det viste seg at mange fartøy sto oppført i merkeregisteret etter at b~ten var solgt, brukt som

fritidsb~t eller at eieren var falt bort.

Etter at merkeregisteret i Nordreisa ble overtatt av

fiskerirettlederkontoret sommeren 1985, har man systematisert registeret etter hvert slik at registeret blir mere

realistisk og oversiktlig.

Tabell 3.1.c. Merkeregisteret pr. 31.12.85 i Kvænangen kommune.

Total antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidligere ^~r.

B~tstørrelsene er oppgitt i lengste lengde meter.

Kilde; Merkelovens tilsynsmann i Kvænangen.

B~tstr./~rstall 1985 1984 1983 1982 1 9 81 1980

u - 6 m 230 230 230 230 230 219

6 - 9 m 62 55 53 54 46 48

9 - 12 m 1

o

8 8 1

o

1 1 1

o

12-18 m 5 6 6 6 6 8

18 - 24 m

o o o

1 1 1

24 - 30 m

o o o o o o

ov. 30 m

o o o o o o

Totalt 307 299 297 301 294 286

(16)

T a b e l l 3 . 1 . 1 . c . M e r k e r _e g i s t e r e t p r . 3 1 . 1 2 . 8 5 i ~-Y æ n a n g e n k o m ¹¹u n e .

Krets./båtstr.

Alteidet Badderen Burfjord Jøkelfjord Kjækan Reinfjord Seglvik Spildra Skorpa

Sørstraumen Valanhamn Totalt

Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i Kvænangen kommune. Båtstørrelsene er oppgitt i len~ste lengde meter.

Kilde: Merkelovens tilsynsmann i Kvænangen.

u/6m 6-9 m 9-12 m 12-18 m Ov. 18 m Totalt 5

46 50 14 20 21 1 o 28

6 17 1 3 230

1 5 1 7

o

9 1 4 9 1"

1 2 3 62

o

1 3 1

o

2 1 2

o

10

o o o

3

o

2

o o o o o

5

o o o

o

o o

o

o o o

6 52 70 27 20 26 1 5 39 7 29 16 307

Kommentarer til merkeregisteret i Kvænangen kommune.

Antall merkeregistrerte fiskefartøyer totalt er økt med 8 fra foregående år. Økningen skjedde i fartøykategorien 6 - 12 m.

Det skjedde ingen endring totalt for båtstatistikken under 6 m.

Av fartøygruppen mellom 12 - 18 m, ble antallet redusert med ett fartøy.

De distriktsvise endringer viser en positiv tendens.

Kun ett distrikt ( Alteidet) har totalt nedgang i båtantallet.

Båtantallet i de øvrige distrikt har økt eller er uendret.

Ut fra båtstatistikken totalt i 1985, ser man at investeringslysten for sjark mellom 20 - 30 fot er merkbar i Kvænangen kommune.

(17)

3.3 KONSESJONER I FISKET FOR KOMMUNENE.

Tabell 3.3.a. Oversikt over konsesjoner i ulike fiskerier i Skjervøy og Nor~reisa kommuner.

Kilde; Statistikk fra Fiskerisjefen i Troms.

Ferskfisktrålere

over 200 BRT M/S "Kågøy',' M/S "Kågsund',' M/S "Skjervøyfisk".

Reketrål- konsesjon

Ringnot

Lodde/kolmule fJrivgarn

Nordreisa kommune:

Reketrål-

M/S "Sverdrupson", M/S "Meilandstind", M/S "Alfredson" , M/S "Svein Roger".

M/S "Meilandstind".

M/S "Sverdrupson", M/S"Meilandstind", Ml S " S v e i n R o g e r " , ,vj l S " J a m o J r . "

M/K "Laila" T-40-S, M/K "Gevinst" T-313-S.

konsesjon M/S "Polarkyst".

Småtrålkonsesjon: M/K "Janne Marie".

Lodde/kolmule M/K "Banken".

Drivgarn

Kommentarer:

M/B "Liten Jr." T-73-N, M/B"Laksen" T-29-N, M/B "Dansketind" T-84-N, M/K "Lyra" T-114-N.

M/S "Svein Roger" T-6-S innehaver av reketrålkonsesjon/lodde- kolmule, ble solgt fra kommunen og slettet fra merkeregisteret i november - 85. Fartøyet ble registrert og kjøpt fra

Kvænangen kommune i 1983.

M/S "Polarkyst " T-232-N, innehaver av reketrålkonsesjon ble solgt fra kommunen og fylket og slettet fra merkeregisteret

i august - 85. Fartøyet ble registrert og kjøpt fra Møre i 1982.

M/K"Lyra" T-114-N, innehaver av drivgarnskonsesjon etter laks ble kondemnert og slettet fra merkeregisteret i november - 85.

I 1985 var det ingen fiskefartøy i Kvænangen komm~ne med konsesjon i fisket.

Konsesjonsbildet for de større fiskefartøyer i kommunene Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen må ansees å ha en negativ tendens. Særlig for Skjervøy som er en betydelig fiskeri-

kommune i regione~, hvor det Fra før av er Få større kyst - og havgående fiskefartøy med konsesjoner i fisket. Når slike

fartøy blir ~olgt Fra--kommu~en og inge~ fartøy erstattcis, er det l høyeste grad en Aegativ utvikling. For det første er

tapte konsesjoner svært vanskelig å erstatte.

(18)

Dette avhenger av myndighetenes politikk og ressurssituasjoner i de ulike fiskerier.

En annen faktor kan også være hold~ing blant fiskere når det gjelder satsing og større .investeringer til nye

kystfiskefartøy. Til en viss grad er denne holdningen

forståelig slik fiskeriene de seneste år har vært, både hva

angjelder fangstmengde og likviditetssituasjon for fartøyeierne.

Dersom ressurssituasjonen i fiskeriene snur i en positiv retning og foredlingskapasiteten på land fremdeles er på topp, vil det bli vanskelig på kort sikt for potensielle konsesjonssøkere å komme igang med ny~t fartøyprosjekt umiddelbart.

4. KAPITEL FOREDLINGSL~DDET

Tabell 4.1.a. Antall og type fiskeindustribedrifter i Skjervøy kommune.

~id~r5fgre?tings- ~orr~eBs~or.lftle Rekefabrikker Mottaksanlegg lS e e rl er lS. e e rl er

Finotro A/S Leinebø & Larsen Kåre Ren ø A/S Arnøyhamn Skarbruket A/S O.Brochmann

Leinebø ^& Larsen Noreksport A/S

Tabell 4.1.b. Antall type fiskeindustribedrifter i Kvænangen.

Konvensjonelle fiskebedrifter Mottaksanlegg Kr. Lysø, Jøkelfjord Seglvik

11 Il Reinfjord

Tabell 4.1.c. Antall og type fiskeindustribedrifter i Nordreisa.

Konvensjonelle fiskebedrifter Kr. Lysø A/S, Klubbenes

Ottar Gamst, Rotsund Johs. H. Giæver, Hamnnes

Mottaksanlegg Sørkjosen

(19)

Kommentarer:

Bedriften Noreksport A/S i Uløybukt kom igang med produksjon i mars - 85 etter kjøpet.

O. Kløvnes var tidligere eier ~v bedriften som var i drift i lang tid.

Den ny.e eier startet opp gradvis og hadde ved slutten av

~ret en total produksjon p~ 270 tonn. Av produksjonen gikk 160 tonn til salting, 110 tonn til fersk anvendelse.

Av tmtalkvantumet ble 140 ton~ tatt med garn, 110 tonn med juksa, 10 tonn med line og 10 ton~ med tr~l.

Det finnes ingen permanente lineegnesentraler i noen av kommun2ne. Likevel kan det være forekomm2t at bedrift~·og

fiskefartøy har inng~tt egneavtale og derm2d kalles det

lineegnesentral. En har ikke eksakt oversikt over eventuelle avtaler og har ikke disse med.

Mottaksstasjonen i Arnøyh3mn ble tatt i bruk vinteren 1985.

N~r det gjelder fiskebedriftene i Kvænangen kommune,

nevnes at Lars Sletten A/S ble overtatt av Kr. Lysø A/S i 1985 - men produksjonen kom først igang. i juli.

Etter overtagelsen og fram til slutten av ~ret_ble det produsert/ilandført 318,5 tonn. Av kvantumet g1kk

204,5 tonn til salting, 112 tonn til frysing og 2 tonn

til fersk anvendelse. 86,5 tonn ble tatt med garn, 100 tonn med line, 20 tonn med juksa og 112 tonn med andre redskap.

Bedriften sysselsatte 15 p~ heltid.

4.2 RASTOFF, PRODUKSJON OG KVANTUMSUTVIKLING

Tabell 4.2.a. Total ilandført kvantum fisker~stoff fordelt

p~ fiskeslag i Skjervøy kommune (hele tonn).

Kilde; Fiskeridirektoratet.

F i s k e s l a g l ~ r s t .~; 1985 1984

Torsk 7.658 6.695

Sei 3.391 2.205

Hyse 310 287

Steinbit 50 40

Bl~kveite 696 409

Brosme/lange 280 242

Uer 554 616

Reker (4.370)* 5.353 2.877

Annet 2.250 1 61

Totalt 20.542 13.532

1983 3.654 2.652 281

972 7.559

1982 5.945 3.049 501

1.109 10.604

(20)

Tabell 4. 2.1. a. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på redskap i Skjervøy kommune (hele tonn).

Redskap/årst.

Garn Line Juksa Not Trål

Snurrevad

R e ke t r å l ( 4 . 3 7 O ) An ^c~,e

Totalt

Tabell 4.2.2.a.

Fiskeslag/anv.

Torsk Sei Hyse Steinbit Blåkveite Brosme/lange Uer

Reker Annet Totalt

Kommentarer:

1985 5.818 840 2.670 2.237 3. 1 81

68.

5.353 184 20.351

1984 6.354 907 657 2.600 3.216

1

o

2.877 1 61 16.782

Total ilandført kvantum

1983 2.378

1 ^o8 7 4 2.289

6.9~4

906 14.411

fiskeråstoff

1982 4.740 797 2.355 1 ^o9 52 3.666

13.510

i

Skjervøy kommune fordelt på anvendelse .. ·(hele Kilde: Fiskeridirektoratet.

Fersk Frysing Salting Henging Totalt 1 3.243 2.767 1 . 6 50 7.661

o

1 . 2 58 1. 7 04 426 3.388

39 241 8 21 309

2 48

o o

50

42 651

·o o

693

o

3 240 37 280

1 81 349 3

o

533

o

5.353

o o

5.353

404 1.440 288 96 2.228

669 12.586 5.010 2.230 20.495

Ilandført og produsert kvantum fiskeråstoff totalt for alle fiskeslag sammenlignet med 1984 økte noe, unntatt uer.

Ser man på redskapsanvendelsen, skjedde det en kraftig

økning på fangstmengde tatt på juksa og dessuten på snurrevad hvor kvantumet ellers var liten. Med de øvrige redskaps-

anvendelser skjedde det en nedgang.

Når det gjelder råstoffanvendelsen, skjedde det en betydelig

tonn) .

(21)

økning p~ anvendelse frysing og salting. Litt økning til

fer~k anvendelse og litt nedgang til henging.

Ser man på kvantumsøkningen tatt·-på juksa, har det en

sammenheng med økning for andre fiskeslag gått til frysing.

Under benevnelse "annet", utgjør sannsynligvis akkar storparten som er tatt med juksamaskiner/akkarmaskiner.

Rekestatistikken viser en ujevn kurve de siste år med en toppkvantum i 1983. Rekekvantume~ i tabellen i klamme

stammer fra Fiskeridirektoratets statistikker, mens det andre er bedriftens. Når rekekvantumet i 1985 viser mye mere enn i 1984, kan det skyldes at importerte reker i 1984 ikke var tatt med i statistikken.

Tatt i betraktning med markert økning i totalkvantumet i 1985, kan det vise seg at akkar- og rekekvantumet gjør størst utslag.

Tabell 4.2.b. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på fiskeslag i Kvænangen kommune (hele tonn).

Kilde; Fiskeridirektoratet

Fiskeslag/årst. 1985 1984 1983 1982

Torsk 2.013 2.207 478 1 . 3 21

Sei 622 3. 148 366 1 . 00 3

Hyse 38 43 3 48

Steinbit 4

Blåkveite 6

Brosme/lange 37 139

Uer 9 233

Reker 229 1 . 8 7 7 692 293

Annet 245 283 762 334

Totalt 3.203 7.930 2:'301 2.999

Tabell 4. 2. 1. b. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på redskap i Kvænangen kommune (hele tonn).

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Redskap/årst. 1985 1984 1983 1982

Garn 1 . 811 1 . 31 9 494

Line 395 370 214

Juksa 365 50 66

Not 433 681 150

Trål 46 434

Snurrevad o 23

Reketrål 229 1 . 7 9 9 692 293

Annet 205 168

Totalt 3.484 4.844 1 . 61 6 293

(22)

Tabell 4. 2. 2. b. Total ilanført kvantum fiskeråstoff fordelt på anvendelse i ~vænangen kommune (hele tonn).

Fiskeslag/anv. Fersk Frysing Salting Henging

Torsk 45 1 () 1 1. 936 178

Sei

o o

607 1 5

Produsert og ilandført kvantum fisk og reker totalt i 1985 hadde en nedgang med ca. 50 % i forhold til 1984.

Størst utslag i nedgangen omfattet sei og rekekvantumet.

Storparten av totalkvantumet utgjorde torsk og sei.

D e r e t t e r " a n n e t " s o m h o v e d s a k e l i g u t g j ø r a k k a r . C a . 5 O ~~ a v totalkvantum er tatt med garn, resten jevnt fordelt mellom andre redskapsart.

2/3 av totalkvantum er gått til salting, mesteparten torsk og sei.

Statistikken totalt for 1985 gir en noe skjev bilde i og med at bedriften Lars Sletten ble avviklet og nye eiere kom

først igang med produksjonen siste halvdel av 1985.

Tabell 4.2.c. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på fiskeslag, Nordreisa kommune ( hele tonn).

Kilde; Fiskeridirektoratet

Fiskeslag/årst. 1985 1984 1983 1982

Torsk 2.643 978 2.524

Sei 1. 368 409 1 . 2 7 3

Hyse 40 2 50

Steinbit

o o

o

Blåkveite

o o o

Brosme/lange 35

o o

Uer 1 o

o o

Annet 174 8 27

Totalt Ingen s t a t i s t·i k k 4.270 1 . 3 99 3.874

Totalt 2.260

622 38 4 6 47 9 229 242 3.457

(23)

Tabell 4.2.1.c. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på redskap i Nordreisa kommune (hele tonn).

Redskap/årst Garn

Line Juksa Not Trål

Snurrevad Reketrål Annet Totalt

1985 1984

2.971 66 243 806 27 1 83 154 4.351

Tabell 4.2.2.c. Total ilandført kvantum fiskeråstoffi 198~ fordelt på anvendelse i Nordreisa kommune (hele tonn).

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Fiskeslag/anv. Fersk Frysing Salting Henging Totalt

Torsk 3 2 629 2.008 2.642

Sei

o

1 841 525 1 . 36 7

Hyse 7

o

1 27 35

Steinbit

o o o o o

Blåkveite

o o o o o

Brosme/lange

o o

1 5 7 22

Uer 8 1

o o

9

Reker

o

83

o o

83

Annet 2

o

25 147 174

Totalt 20 87 1 . 511 2.714 4.332

Kommentarer;

En gjør oppmerksom på at de foranD$Vntetabeller over kvantum

fiskeråstoff fordelt på fiskeslag, redskaper og anvendelse er fra 1984.

Total kvantumsstatistikk fra 1985 for Nordreisa kommune er ikke kommet til fiskerikontoret.

For å få fram noen tall fra 1985, tar en med kvantumsstatistikk fra bedriften Gamst i Rotsund som er følgende;

(24)

Fiskeslag: ,L\nvendelse: Redskapsart

Torsk 280 tonn Fersk 9 tonn Garn 312 tonn

Sei 22 " ^Frysing 79 " ^Line o ¹¹

Hyse 5 ^Il Salting 303 ^il Juksa o ¹¹

Lang/ Henging·

o

¹¹ Not

o

^Il

Brosme 1

"

^Reketrål 79 ¹¹

Uer 4

"

^Totalt ^{391 tonn} ^Snurrevad

o "

Reker 79 ¹¹

Totalt 391 tonn Totalt 391 tonn

5. KAPITEL FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR

Tabell 5.1.a. Oppdrettsdata fra Skjervøy kommune.

Kilde : Fiskerikontoret.

Antall Konsesjons Antall Konsesjonstall Ar matfiskan. volum settfiskanl. for settefisk

1982 2 8000 m 3

o o

1983 2 8000

" o o

1984 3 15000

" o o

1985 4 32000 ^fJ

..

1 500.000 stk.

Tabell 5.1.1.a. Oppdrettsdata fra Skjervøy kommune.

Produksjon i hele tonn.

Kilde; Fiskeoppdrettenes Salgslag.

Matfisk (tonn) Settefisk (stk.)

Ar Laks Ørret Laks Ørret Annet

1982 25

o o o o

1983 35

o o o o

1984 43

o o o o

1985 94 3

o o o

(25)

Kommentarer:

Etter en ny søknadsrunde for nye matfiskkonsesjoner sommeren 1985, ble en av 11 søkere innstilt for innvilgelse av konsesjon av Fiskeristyret. Endelig tilsagn fra Fiskeridirektoratet var ikke klarlagt innen årets utgang.

Grunnarbeider for nytt settefiskanlegg på Kågen ble

igangsatt om våren etter tidligere innvilgelse på settefiskkonsesjon fra Fiskerisjefen i Troms.

Råbygget ble igangsatt om høsten og skulle etter planen være ferdig t i l jul - 85. Disse målsettingene holdt ikke og

byggearbeidene fortsatte ut på nyåret. I mellomtid ble rogn til settefisk kjøpt inn, plassert til klekking i provisorier (småbrakker).

Produksjon av laks/ørret i matfiskanleggene viste en økning med over 50 % i forhold til 1984. Det var kun to av anleggene som hadde registrert salg iflg. fiskeoppdrettssalgslagets

statistik~. De øvrige anlegg var ennå i en st~rtfase i produksjonen og ingen kvantum var registrert.

Tross øk~ing med over 50 % i laksekvantumet, lå likevel

pro~uksjonskapasiteten langt under full kapasitetsutnyttelse.

Når det gjelder sykdom, skader o.l. i anleggene, har oppdretterne kommet relativt godt ut av det.

Interessen for oppdrett av matfisk og settefisk var svært

stor i 1985, både før og etter søknadsfristens utløp, spesielt f o r rr: :-.. t f i s k k o n s e s j o n .

Forespørsel om oppdrett av andre fiskearter og skjell ble også registrert.

Tabell 5.1 .b. Oppdrettsdata fra Nordreisa kommune.

Antall Konsesjons- Antall Konsesjons tall Ar matfiskanlegg volum settefiskanl. for settefisk

1982 1 3000 m 3

o o

1983 1 5000

" o o

1984 1 5000

" o o

1985 1 8000

" o o

Tabell 5.1 .1.b. Oppdrettsdata for Nordreisa kommune.

Kilde: Oppdrettsbedriften.

Matfisk (tonn) Settefisk stk. )

1982

o o o o o

1983

o o o o o

1984 54

o o o o

1985 43 6

o o o

(26)

l<ommentarer:

Av ialt 6 søkere på matfiskkonsesjon i 1985, ble 2 søkere innstilt for innvilgelse av konsesjon av Fiskeristyret.

Endelig tilsagn fra Fiskeridirektoratet var ikke klarlagt innen årets utgang. Interessen ellers, både for matfisk- og settefiskkonsesjon var stor med mange henvendelser fra andre som ikke søkte.

Produsert kvantum laks i 1985 var noe mindre enn i 1984.

Til motsetning ble det produsert 6 to~n ørret mot O i 1984.

Nedgang i produsert kvantum laks skyldes dårlig tilgang på smolt, hvor det kun ble utsatt 12000 stk. fra 1983 årsklassen. Resultatet forventes å bli bedre i 1986 med et kalkulert kvantum på 80 tonn.

Anlegget ellers har unngått både fiskesykdommer og skader og vekstforholdene for laksen syns å være gode.

Ny driftsbygning på anlegget ble prosjektert i 1985.

Tabell 5.1.c. Oppdrettsdata fra kvænangen kommune.

Kilde, Fiskerikontoret.

Antall Konsesjons- Antall Konsesjonstall Ar matfiskanl. volum settefiskanl. for settefisk

1982 1 3000 m 3 o o

1983 2 6000 " ¹ ^100.000

1984 2 10000 " ¹ ^100.000

1985 2 16000

"

¹ ^300.000

Tp,bell 5.1 .1. c. Oppdrettsdata for Kvænangen kommune.

Kilde; Oppdrettsbedriftene.

Matfisk (tonn) Settefisk ⁽ stk.)

1982

o o o o o

1983

o o o o o

1984 22

o o o o

1985 56 4 12000 stk.

o o

Kommentarer:

Av ialt 14 søkere på matfiskkonsesjon i 1985, ble 3 søkere innstilt for innvilgelse av konsesjon av Fiskeristyret.

Endelig tilsagn fra Fiskeridirektoratet var ikke klarlagt innen årets utgang. Tnteressen for konsesjon av både matfisk og settefisk var stor, med mange henvendelser fra de som ikke var med i søknadsrunden både før og etter

søknadsfristens utløp.

Produsert kvantum laks i 1985 økte med over 50 % i forhold til 1984, men i 1984 var kun ett anlegg i produksjon

(27)

slik at sammenligningen gir et skjevt bilde. Likevel er totalproduksjonen i 1985 langt under produksjon ved full kapasitetsutnyttelse.

N~r det gjelder settefiskproduksjon i 1985 var anlegget i Jøkelfjord i en byggingsfase og ventes først ~ være klar til vanlig/full produksjon høsten - 86.

En prøveproduksjon p~ smolt i 1985 kom ut med 12000 stk., og tilgang p~ rogn var vanskelig.

Ut over dette, fikk en ny søker i indre Kvænangen tillatelse i 1985 til ~ starte med settefiskproduksjon, etter søknad allerede fra 1984. Søknad om finansiering og igangsettelse av anlegget kom ikke igang i løpet av ^~ret.

6. KAPITEL LANE - OG FINA~SIERINGSKILDER

Tabell 6.1.a. Omsøkt og innvilgede l~n i Statens Fiskarbank for ulike søknadstyper i Skjervøy kommune.

Statens Fiskarbank Ant. Søknadstyper

6 ·Nye fiskefartøy 2 Brukte fiskefartøy 1 Ny motor

O Motorreparasjon O Fartøyforlengelse 1 Rep. fiskefartøy 2 fiskeredsk.utstyr O Ombygging

O Mek. dekksutstyr O Instrumenter

1 fiskeindustribedr.

1 Fiskeriserviceanl.

1 Oppdrettsanlegg 22 Likviditetslån 11 Arbeidsmiljøtilsk.

5 Kondemneringstilsk.

53 44 33 1 8 53

Totalt

"

1985 1984 1983 1982 1 9 81

Omsøkt l~n

9.244.000 1.545.000 90.000 o o 100.000 172.000 o o

o

3.250.000 735.000 100.000 3.437.050 704.000 19.377.050 19.270.000 30.476.000 2.374.000 16.643.000

Innvilget 1.500.000 1.545.240 60.000 o

o

80.000 o

o

o o 1.000.000

700.000 100.000 1.215.000 139.000 359.000 6.698.240 11.263.711 7.367.000 867.000 2.840.000

OI tO

1 6 . 2 100 66.7 80

30.8 95.2 100 35.4 1 9. 7

34.6 58.4 24 37 1 7

(28)

Kommentarer:

Som man ser av tabellen, var total omsøkt l~nemengde til

Statens Fiskarbank likt 1984, men betydelig mindre innvilgelses- grad.

Størst omsøkt l~nemengde i kr. omfattet 6 nye fiskefartøyer.

Fiskarbanken inr~vilget l~n kun til ett nybygg p~ 45 fot tilhørende Arviksand.

Ellers avslo Fiskarbanken samtlige låneprosjekt,imnbefattet et 60 fots fiskefartøy og resten sjark på rundt 30 fot.

To lånesøknader til brukte fartøyer omfattet kun l~neoverdragelser

til et 52 fots fiskefartøy innkjøpt fra Lenangen til Skjervøy.

Det andre gjaldt kun l~neoverdragelse fra to til en eier av fartøy tilhørende Lauksletta. Det vil derfor være riktig ~ si at Statens Fiskarbank ikke innvilget nye lån til brukt

fiskefartøy til kommunen.

Av større låneprosjekt ut2nom fiskefartøy, fikk rekefabrikken i Skjervøy innvilget l~n kr. 1. mill til utvidelse.

Dessuten fikk Skjervøy fi0keriserviceanlegg innvilget l~n

kr. 700.000,- til nytt servicebygg til fiskerne. Et gamme:t

krav fra tidlig i 1970 ~rene som aldri ble realisert før i 1985.

Et fiskeoppdrettsanlegg p~ Arnøya fikk innvilget omsøkt tilleggslån kr. 100.000.

Nye tilskott/låneordninger i Statens Fiskarbank ble iverksatt i 1985 som ikke var med i 1984, og omfattet

arbeidsmiljø - og kondemneringstilskott. Tilsammen kom inn til behandling 16 søknader p~ disse.

Likviditetsl~nesøknader økte kraftig både i antall og total

l~nemengde. To l~nesøknadsrunder kan være en medvirkende

~rsak, men hoved~rsaken var utvilsomt d~rlig inntekt i

fiskeriene og dermed likviditetsproblemer for mange fartøyeiere, særlig kystfiskeflåten.

En totalvurdering mht. Statens Fiskarbank og utfallet av

l~neprosjektene i Skjervøy gir et d~rlig resultat.

Oftest var begrunnelsen for avslag knapphet på utl~nsmidler

eller for dyrt prosjekt. Man kan, når resultatet ble s~pass d~rlig også stille spørsm~let om fiskerinemnda/fiskerikontoret har gjort en god nok jobb for p~virkning av Fiskarbankens

avgjørelse.

(29)

Tabell 6.1 .b. Omsøkt og innvilgede lån i Statens Fiskarbank for ulike søknadstyper i Nordreisa kommune.

Kilde: Fiskerikontoret.

Statens Fiskarbank

Ant. Søknadstyper Omsøkt lån _Innvilget ^Dl^ID 2

o

o o o

o

1

o

5 3 1

1 2 3 5 5

Nye fiskefartøyer 5.100.000 O O

Brukte " O O O

Ny motor O O O

Motorreparasjon O O O

Fartøyforlengelse O O O

Reparasjon fiskefartøy O O O

Fiskeredskaper, !rtstyr O O O

Ombygging O O O

Mek. dekksutsty~ O O O

Instrumenter O O O

Fiskeindu0tribedrf. 4.500.000 O O

Oppdrettsanlegg O O O

Likviditetslån 75.000 50.000 66.7

Arbeidsmiljøtilsk. 195.000 195.000 100 Kondemner in g_s_t_i_l_s_k_. _ _ _ _ _ _ _ 0 _ _ _ _ 1_7_3_. _0_0_0_. --~--1_0_0 _ _ _ Totalt

11

"

11

1985 1984 1983 1982

9.870.000 546.500 681.400 2.334.000

418.000 100.000 681.400 1.350.000

4.2 1 8 100 58

Kommentarer:

Total var låneaktiviteten til Statens Fiskarbank liten i Nordreisa kommune. Det ene prosjekt på lånesøknad til nybygg gjaldt et 63 fots stålfiskefartøy. Det andre omfattet en sjark ov·&r 20 fot.

Lånesøknaden til fiskeindustrien omfattet klippfiskanlegget i Klubbenes.

Samtlige lånesøknader fikk avslag hos Fiskarbanken, utenom likviditetslån og tilskottssøknader.

Interessen for vanlige låneprosjekt til Fiskarbanken de siste år har vært særdeles liten i Nordreisa. Hva som er årsaken er vanskelig å si. Mange foretrekker å privatfinansiere

mindre låneprosjekt. Noen kan synes at fiskerikontoret ligger for langt unna ved en eventuell søknadsprosedyre til

Fiskarbanken.

I realiteten er vel heller ikke fiskeriaktiviteten blant de størsBe i regionen ved sammenligning av for eks. fiske-

flåten, sysselsettingen i fisket osv. Når slike forutsetninger ikke er til stede, gir det også utslag på søknadsaktiviteten.

(30)

Tabell 6.1 .c. Omsøkt og innvilgede l~n i Statens Fiskarbank for ulike søknadstyper i Kvænangen kommune.

Kilde: Fiskerikontoret.

Statens Fiskarbank

Ant. Søknadstyper Oms økt lån Innvilget ^OI^!O

o

Nye fiskefartøy

o o o

3 Brukte

"

o o o

1 Fisker~industribedrf.

* o

586.000

o

2. O;Jpdrettsanlegg 1 •J 4 3 8.

o o o

1.000.000 69,5

"

¹⁹⁸⁴ ^2.138.000 ^700.000 ^32.7

5 ^Il 1983 696.000 620.000 89

1

"

¹⁹⁸² ^265.000

o o

Kommentarer:

L~neaktiviteten til Statens Fiskarbank i Kvænangen kommune var totalt liten. Utenom likviditetslån og tilskottssøknader ble det kun søkt på 6 prosjekt. Tre av prosjektene gjaldt l~n

til brukt sjark, og to av disse omfattet låneoverdragelser.

Ett tilleggslån til kjøp av fiskebedrift ble gitt til Kr. Lysø A/S.

L~n til oppdrettsnæringen ble gitt til Polar Settefisk i Jøkelfjord og Badderen Lakseoppdrett A/S.

Kondemneringstilskottene ble gitt til fiskefartøy.

Selv om låneaktiviteten til Statens Fiskarbank syns å være

liten, var dermed ikke den totale fiskeriaktiviteten i kommunen liten.

En stor del av l~n til fiskeriformål ble kanalisert gjennom kommunens næringsfond. Tiltakskonsulenten var delaktig i mange fiskerisaker, fortrinnsvis l~n - og tilskottssøknader men også andre saker med tilknytning til fisket.

I korthet kan man si at Statens Fiskarbank var avbelastet

med adskillig manqe l~neprosjekt, 'da søkere til mindre prosjekt oftest hen~endte seg til kommunens næringsfond.

For å l1p~lyse litt om aktiviteten til kommunens næringsfond kan opplyses at Kvænangen fiskerinemnd behandlet ialt 10 saker.

(31)

Disse omfattet lån/tilskott til mottaksanlegg, kjøp av sjark

rep./om~ygging av sjark, kjøp av fiskeredskaper og kjøp av utstyr til sjark.

Imidl2rtid ble det ikke søkt på lån til større båtprosjekt hverken i Statens Fiskarbank eller til næringsfondet.

7. SLUTTORD

Beklageligvis er årsmeldingen for 1985 også sent ute i år.

Arsaksforholdet vil en ikke belyse altfor grundig.

Målsettingen og hensikten med en årsmelding må eller bør ihvertfall være at denne kommer ut tidligere for å ha en

hen3~_kt for de instanser s-om måtte ha bruk ·ror den.

En ,,ar denne gang utelatt punkt som omfacter planer,

tiltaksideer m.v. Likevel er det tatt med det vesentligste av statistikk m/kommentarer over de viktigste sider innen fiskerinæringen.

Man vil med dette håpe på at arbeidet. med denne årsmelding

~ikevel ikke er bortkastet, og håper bt neste årsmelding utkommer til "normal" tidspunkt forutsatt at alt nødvendige bakgrunnsmateriale er tilstede i rimelig tid.

Skjervøy, 03.10.86

~Uu ;_. J/fu*" ₄

A l

fk

^e^{d L . H}^{a n s e n}