Agenda Kaupang AS www.agendakaupang.no Organisasjonsnr NO 968 938 525
Bremangerlandet Vindpark AS
Bremangerlandet vindkraftverk
Foto:NVE
Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT
1.7.2011
2
Oppdragsgiver: Bremangerlandet Vindpark AS
Rapportnr.: 7219
Rapportens tittel: Bremangerlandet vindkraftverk, samfunnsmessige konsekvenser
Ansvarlig konsulent: Erik Holmelin Kvalitetssikret av: Kaare Granheim
Dato: 1. juli 2011
Innhold
SAMMENDRAG 7
1 UTBYGGINGSPLANER FOR BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK 10
1.1 TILTAKSBESKRIVELSE FOR VINDKRAFTVERKET 10
1.2 INVESTERINGSKOSTNADER OG DRIFTSKOSTNADER FOR VINDKRAFTVERKET 11 1.3 PROBLEMSTILLINGER I DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSUTREDNINGEN 12 1.4 VURDERINGSGRUNNLAG FOR SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 12
2 LOKALE FORHOLD RUNDT VINDKRAFTVERKET 13
2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SYSSELSETTING I BREMANGER KOMMUNE 13
2.2 LOKALE FORHOLD RUNDT VINDKRAFTVERKET 15
3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL VINDKRAFTVERKET I INVESTERINGS- OG
DRIFTSFASEN 16
3.1 BEREGNING AV VARE- OG TJENESTELEVERANSER 16
3.2 FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN 16
3.3 VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN 16
3.4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTFASEN 20
4 SYSSELSETTINGMESSIGE VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET 24
4.1 BEREGNINGSMETODIKK 24
4.2 SYSSELSETTINGSMESSIGE VIRKNINGER I UTBYGGINGSFASEN 24
4.3 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I DRIFTSFASEN 27
4.4 OPPSUMMERING AV VINDPARKENS VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING OG VERDISKAPNING 30 5 ANDRE SAMFUNNSMESSIG VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET 31
5.1 VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET FOR TURISME OG REISELIV 31
5.2 VIRKNINGER AV VINDKRAFTVERKET PÅ KOMMUNAL ØKONOMI 33
5.3 OPPSUMMERING AV SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV VINDPARKEN. 34
4
6
Forord
Agenda Kaupang AS har som underkonsulent for ASK Rådgiving AS vært engasjert av Bremangerlandet Vindpark AS for å utrede samfunnsmessige virkninger av utbygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane.
Studien inngår som en delrapport i konsekvensutredningen for tiltaket.
Den samfunnsmessige studien tar utgangspunkt i en oppsplitting av de beregnede investerings- og driftskostnadene for vindkraftverket, og vurderer mulighetene for norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til prosjektet. På dette
grunnlag beregnes sysselsettingmessige virkninger av vindkraftverket i investerings- og driftsfasen ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Videre utredes virkninger på reiseliv og turisme, og virkningene på kommunal økonomi.
Agenda Kaupang AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid.
Høvik, 1. juli 2011 Agenda Kaupang
Sammendrag
Utbyggingsplanene
Bremangerlandet Vindpark AS planlegger utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Melding om prosjektet er sendt NVE, som i juli 2009 fastsatte et utredningsprogram. Prosjektet er siden redusert noe i omfang, ved at den østligste delen av det omsøkte området er tatt ut av planene.
På Bremangerlandet tar utbyggingsselskapet sikte på å bygge et vindkraftverk med 26 vindturbiner på 3 MW hver, oppe på fjellet nord for Dalevatnet, med en samlet
installert effekt på nær 80 MW (Megawatt). Utbyggingen vil gi en forventet årlig kraft- produksjon på rundt 250 GWh (Gigawatt timer), tilsvarende elektrisitetsforbruket i 12 500 boliger med et gjennomsnittlig forbruk på 20 000 kWh pr år hver. Produsert kraft vil bli ført ut av vindparken gjennom en ny 132 kV (kilovolt) kraftlinje. Kraftlinja bygges av SFE Nett og inngår ikke i denne konsekvensutredningen.
Investeringskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til 1 020 mill 2011-kr fordelt over to år i perioden 2014-15. Årlige driftskostnader ventes å bli rundt 28 mill kr. Vindkraftverket vil de første driftsårene sysselsette 3 personer. I tillegg kommer vedlikeholdspersonell fra turbinprodusenten, vesentlig om sommeren.
Samfunnsmessige virkninger av utbygging og drift av Bremangerlandet vindkraftverk er utredet ved hjelp av samfunnsmessige planleggingsmodeller, som kvantifiserer virkningene så langt det er mulig. For bruk i en samlet konsekvensutredning er i tillegg de viktigste samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket kategorisert etter nærmere kriterier i et ni-trinns vurderingssystem, som går fra Meget stor positiv konsekvens (++++), via Ingen konsekvens/Ubetydelig (0) til Meget stor negativ konsekvens (----).
Lokale forhold rundt vindkraftverket
Bremanger kommune ligger ute ved kysten, helt nord i Sogn og Fjordane. Kommunen har i dag vel 3 900 innbyggere, etter nedgang på vel 600 innbyggere de siste 20 år.
Bremanger har lenge hatt store problemer med å stabilisere folketallet, og ser også ut til å få det framover. SSBs framskriving av folketallet (MMMM10) viser en nedgang i befolkningen på ytterligere 460 innbyggere fram til 2030.
Bremanger kommune har i dag i underkant av 1 600 arbeidsplasser til en yrkesaktiv befolkning på 1 850 mennesker. Arbeidstakere i Bremanger pendler dels sørover mot Florø og Førde, og dels nordover mot Måløy. Prosessindustri er den største næringen i Bremanger ved siden av offentlig virksomhet, men også landbruk, transport og bygge- og anleggsvirksomhet er viktige næringer i kommunen.
Vare og tjenesteleveranser til vindkraftverket
For å beregne virkningene av vindkraftprosjektet tar man utgangspunkt i en vurdering av mulig norsk, regional og lokal verdiskapning i vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen, og beregner sysselsettingsmessige virkninger av disse leveransene ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå.
Med regionalt nivå menes Sogn og Fjordane fylke. En ser også på virkningene lokalt i Bremanger.
Ved bygging av vindparken vil vindturbinene komme ferdig bygget i store
komponenter fra utlandet og bli montert på stedet. Norske og regionale leveranser til
8
anlegget begrenser seg derfor til prosjektering og prosjektledelse, bygging av fundamenter til vindturbinene og anleggsveier mellom disse, noe bistand til montering, og ellers produksjon av kabler internt i vindparken.
Til sammen gir dette beregnede norske vare- og tjenesteleveranser med en verdi- skapning på vel 260 mill 2011-kr, eller 26 % av totalkostnadene. Hovedtyngden av verdiskapningen kommer innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, industri,
forretningsmessig tjenesteyting og kraft og vannforsyning. Den regionale andelen av denne verdiskapningen i Sogn og Fjordane er beregnet til 130 mill 2011-kr eller 50 % av den norske verdiskapningen. Lokalt i Bremanger ventes vare- og tjenesteleveranser for 32 mill 2011-kr.
Beregnet norsk verdiskapning i driftsleveransene til vindparken er på vel 16 mill 2011- kr pr år, mens regional verdiskapning i driftsfasen er beregnet til vel 15 mill kr pr år, hvorav vel 11 mill 2011-kr lokalt i Bremanger kommune. En stor del av den lokale verdiskapningen er beregnet eiendomsskatt fra vindparken på 6 mill 2011-kr pr år.
Konsekvensene av vindparken for næringsliv og verdiskapning henger tett sammen med de tilhørende virkninger på sysselsetting, og blir vurdert i forbindelse med disse.
Sysselsettingsvirkninger av vindparken
Med utgangspunkt i verdiskapningen i de beregnede vare og tjenesteleveransene til vindparken beregnes sysselsettingsmessige virkninger ved hjelp av virknings-
koeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. I henhold til dette finner en at bygging av vindparken ventes å ville gi en nasjonal sysselsettingseffekt på rundt 415 årsverk, fordelt over to år, med hovedvekt på bygge- og anleggsvirksomhet, men ellers jevnt fordelt på en rekke næringer. På regionalt nivå i Sogn og Fjordane er sysselsettings- virkningene beregnet til nær 150 årsverk, med hovedvekt på bygge- og anleggs- virksomhet. Lokalt i Bremanger venter man sysselsettingsvirkninger på vel 30 årsverk fordelt på de to årene utbyggingen pågår.
I henhold til kriteriesystemet ovenfor vil de regionale sysselsettingsvirkningene i Sogn og Fjordane i utbyggingsfasen falle et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv
konsekvens (0/+). Lokalt i Bremanger blir virkningen noe større og kategoriseres som et sted mellom Liten og Middels positiv konsekvens (+/++)
I driftsfasen er de nasjonale sysselsettingsvirkningene av vindparken beregnet til nær 28 årsverk. Av dette ventes rundt 23 årsverk å komme regionalt i Sogn og Fjordane, hvorav 17 årsverk lokalt i Bremanger kommune. Mye av dette vil være økt sysselsetting i kommunal virksomhet som følge av eiendomsskatt fra anlegget.
En sysselsettingsvekst på 23 årsverk i Sogn og Fjordane som følge av drift av
vindkraftverket gir verdifulle arbeidsplasser, men sysselsettingsveksten blir likevel så marginal i forhold til totalsysselsettingen i fylket, at den blir kategorisert som et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+). Lokalt i Bremanger, der man har stor mangel på lokale arbeidsplasser, vurderes virkningene som Middels positiv
konsekvens (++).
Virkninger for turisme og reiseliv
Det er ingen turistanlegg eller reiselivsaktiviteter innenfor planområdet, og heller ingen planer om slike. De nærmeste turistanleggene er Havly pensjonat og Bremanger
Brygge, i tettstedet Bremanger, nede ved fjorden 3-4 km sør for vindparken.
Vindturbinene vil kunne sees fra disse turistanleggene, men være så høyt oppe i fjellet at de neppe vil virke påtrengende. Dette syn deles også av de to turistanleggene som er overveiende positive til etableringen og ikke tror at vindparken vil påvirke turist-
markedet i området i særlig grad. Vindparken kan til og med bli et reisemål for turister. Samlet vurderes de lokale virkningene på turisme og reiseliv som et sted mellom Ubetydelig og Liten positiv konsekvens (0/+).
Bremangerlandet vindkraftverk ligger oppe på fjellet i 400-600 m høyde, og vil være godt synlig fra innløpet til Nordfjord og fra Måløy. Hvorvidt vindparken vil ha
betydning for turistbåter eller hurtigruta, blir en vurderingssak, men noen merkbar konsekvens blir det neppe. Det samme gjelder for Måløy, som har en vindpark fra før.
Regionale virkninger av vindparken på turisme og reiseliv faller derfor godt innenfor kategorien Ingen konsekvens/Ubetydelig (0).
Virkninger av vindparken for kommunal økonomi
De klart største virkningene av vindparken på kommunal økonomi, kommer som følge av eiendomsskatt. For fylket blir det her ingen virkning. For Bremanger kommune er eiendomsskatt fra vindparken beregnet til rundt 6 mill kr pr år, og tillater kommunen å holde et noe høyere servicenivå overfor sine innbyggere enn det som ellers ville vært mulig. I forhold til Bremangers kommunebudsjett på vel 220 mill kr i 2011,
karakteriseres virkningene av vindparken på kommunal økonomi som Middels positiv konsekvens (++)
Oppsummering av samfunnsmessige virkninger av Bremangerlandet vindkraftverk
En oppsummering av samfunnsmessig virkninger av vindkraftverket er vist i tabell S1.
En ser her at på regionalt nivå i Sogn og Fjordane, er konsekvensene av vindparken gjennomgående små. Dette skyldes at selv om vindkraftverket er et stort prosjekt, så blir virkningene av dette likevel små i forhold til den samlede økonomiske aktiviteten som foregår i Sogn og Fjordane.
Tabell S1: Oppsummering av samfunnsmessige konsekvenser.
Samfunnsmessige virkninger Regionalt Lokalt
Sysselsetting og verdiskapning 0/+ ++
Kommunal økonomi 0 ++
Turisme og reiseliv 0 0/+
På lokalt nivå i Bremanger kommune, stiller dette seg noe annerledes. Her er vindkraftverket et relativt stort prosjekt i forhold til den nåværende aktiviteten i området, og virkningene på sysselsetting og verdiskapning, kommunal økonomi og turisme og reiseliv karakteriseres som fra Liten til Middels positiv konsekvens, som vist i tabellen.
10
Utbyggingsplaner for Bremangerlandet vindkraftverk
1.1 Tiltaksbeskrivelse for vindkraftverket
Bremangerlandet Vindpark AS planlegger utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Melding om prosjektet er sendt NVE (Ref. 1) som i juli 2009 fastsatte et utredningsprogram for prosjektet (Ref 2). Prosjektet er imidlertid siden redusert en del i størrelse, ved at det østligste planområdet i meldingen er tatt ut av planene. Bremangerlandet Vindpark AS er eiet av Vestavind Kraft AS og SFE Produksjon AS.
På Bremangerlandet tar utbyggingsselskapet sikte på å bygge et vindkraftverk med 26 vindturbiner på 3 MW hver, oppe på fjellet nord for Dalevatnet, med en samlet
installert effekt på nær 80 MW (Megawatt). Utbyggingen vil gi en forventet årlig kraft- produksjon på rundt 250 GWh (Gigawatt timer), tilsvarende elektrisitetsforbruket i 12 500 boliger med et gjennomsnittlig forbruk på 20 000 kWh pr år hver. Litt av den produserte kraften vil bli brukt til å dekke lokalt forbruk, mens størsteparten vil gå inn i den alminnelige forsyning i sentralnettet.
For planleggingsformål har en i konsekvensutredningen lagt til grunn den tyske
produsenten Siemens vindturbin SWT 3MW. Andre turbintyper kan imidlertid også være aktuelle. Tårnhøyden på en Siemens SWT 3MW vindturbin er ca 80 m, med et
maskinhus (nacelle) på toppen. Rotorbladenes lengde er rundt 50 m. Tre rotorblader roterer med en hastighet på 7-12 omdreininger pr minutt i vindstyrker fra 3-25 m/sek. Et bilde av Siemens SWT 3 MW er vist i figur 1.1.
Figur 1.1: Siemens SWT 3MW vindturbin
Vindturbinene vil bli bundet sammen med et anleggsveinett, og med nedgravde 22 kV (kilovolt) jordkabler som fører produsert kraft til en transformatorstasjon sørvest for Oldeidsmannen, sentralt i vindparken, angitt med en trekant i figur 1.2. Her blir kraften transformert til 132 kV og ført i en ny kraftlinje ut av vindparken. Kraft-
ledningen bygges av SFE Nett som en del av et større prosjekt, og konsekvensutredes i en annen sammenheng.
Figur 1.2: Kart over planområdet med en mulig vindturbinplassering
Planområdet for vindparken med illustrasjon av adkomstvei, interne anleggsveier og en mulig turbinplassering er vist i figur 1.2. Planområdet dekker et areal på rundt 7 km2. I tilknytning til transformatorstasjonen inne i vindparken, vil det bli bygget et service- bygg med kontrollrom, oppholdsrom og verksted, for daglig drift av vindkraftverket.
Som adkomst til vindkraftverket vil det bli bygget en vei på rundt 1,5 km fra nordsiden av tunnelen ved Oldeidet og opp til det interne veinettet i vindparken. Lengden på de interne veiene er ca 15,5 km.
For en mer detaljert prosjektbeskrivelse vises det til hovedrapporten for konsekvensutredningen.
1.2 Investeringskostnader og driftskostnader for vindkraftverket
Investeringskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til 1 020 mill 2011-kr (Ref. 3). Dette gir en investeringskostnad på rundt 13 mill kr pr MW installert effekt. Byggetiden for anlegget er beregnet til 1,5-2 år med antatt byggestart i
2013/14.
Driftskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er foreløpig beregnet til vel 28 mill 2011-kr pr år. Vedlikehold av vindturbinene vil trolig de første 5 årene bli foretatt i regi av turbinprodusenten med eget personell som oppholder seg på stedet i lange perioden i sommersesongen. Fast bemanning i vindparken vil trolig bli 3 personer de
12
første årene. I tillegg kommer altså vedlikeholdspersonell fra turbinleverandøren i store deler av sommersesongen med 5-10 personer til. Hvis Bremangerlandet Vindpark AS senere overtar vedlikeholdsansvaret, vil den faste bemanningen ved anlegget øke.
1.3 Problemstillinger i den samfunnsmessige konsekvensutredningen
De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende:
Hvilke virkninger vil bygging og drift av vindkraftverket gi for verdiskapning og sysselsetting lokalt, regionalt og nasjonalt
Hvilke konsekvenser vil drift av vindkraftverket gi for sysselsetting og økonomi i vertskommunen
Hvilke konsekvenser vil bygging og drift av vindkraftverket gi for turisme og reiseliv i området
Disse konsekvensene vil bli gjennomgått nedenfor.
1.4 Vurderingsgrunnlag for samfunnsmessige konsekvenser
Vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser av utbyggingstiltaket skjer i forhold til et nullalternativ som vanligvis vil være en framskriving av dagens samfunnsutvikling uten tiltaket. Med utgangspunkt i en slik framskriving, forsøker en så langt som mulig å kvantifisere virkningene av tiltaket både i utbyggingsfasen og i driftsfasen, og relatere disse virkningene til nullalternativet, slik at positive og negative konsekvenser av tiltaket framkommer. Beskrivelsen av disse konsekvensene gis dels i form av
symboler ( +/0/-) og dels gradsmessig ( grad av positiv/ubetydelig/negativ) i henhold til tabell 1.1.
Tabell 1.1: Kriterietabell for vurdering av konsekvenser
Symbol Gradsbeskrivelse Vurderingskriterium
++++ Meget stor positiv konsekvens > +10 % av dagens verdi +++ Stor positiv konsekvens + (5 - 10 %) av dagens verdi
++ Middels positiv konsekvens +( 2,5 - 5 %) av dagens verdi + Liten positiv konsekvens + (0,5 - 2,5 %) av dagens verdi 0 Ingen konsekvens/ Ubetydelig + /- 0,5 % av dagens verdi - Liten negativ konsekvens -( 0,5 - 2,5 %) av dagens verdi -- Middels negativ konsekvens -(2,5 - 5 %) av dagens verdi --- Stor negativ konsekvens -(5 - 10 %) av dagens verdi ---- Meget stor negativ konsekvens < -10 % av dagens verdi
Konsekvenser beregnes både på regionalt og lokalt nivå, og relateres til kriterietabellen i den grad det gir mening. Nasjonale virkninger av vindparken vil også bli utredet, men blir vanligvis for små i forhold til det samlede nasjonale aktivitetsnivået til å kunne relateres til kriterietabellen på en fornuftig måte. Merk ellers at ikke alle samfunns- messige konsekvenser lar seg kvantifisere på en egnet måte. Der dette ikke er mulig gis det i stedet en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i kriterietabellen.
Konsekvensene behandles for hvert hovedemne, og oppsummeres i en konsekvenstabell til slutt i rapporten.
2 Lokale forhold rundt vindkraftverket
2.1 Befolkningsutvikling og sysselsetting i Bremanger kommune
Bremanger kommune ligger sør for Nordfjord i Sogn og Fjordane, helt ut mot havet i vest. Bremanger er en typisk vestlandskommune med høye fjell og dype fjorder som skjærer seg inn i landskapet. Kommunen har et samlet areal på 833 km2, og en befolkning 1.1.2011 på 3 910, som i hovedsak bor langs kysten og på øyene utenfor.
Hovedkommunikasjonene i Bremanger er fylkesvei 614 som går fra nord til sør
igjennom kommunen, og fylkesvei 616 som går fra øst til vest helt nord i kommunen.
Kommunesenteret i Bremanger ligger i industristedet Svelgen, med nær 1 200 innbyggere i tettstedet. Andre tettsteder i kommunen er Bremanger med rundt 350 innbyggere og det gamle fiskeværet Kalvåg med rundt 390. Nærmeste større tettsteder er Florø i sør med rundt 8 500 innbyggere i tettstedet, og Måløy i nord med vel 3 000.
Befolkningen i Bremanger var på topp rundt 1970, da det bodde rundt 5.700 mennesker i kommunen. Siden har befolkningen vist jevn nedgang. Utviklingen de siste 20 år med SSBs framskriving MMMM10 videre fram til 2030, er vist i figur 2.1.
Tabell 2.1 Befolkningsutvikling for Bremanger 1991 2011 med framskriving til 2030. Kilde SSB
Befolkning 1.1
1991 1996 2001 2006 2011Bremanger 4541 4264 4139 3968 3910
Framskriving MMMM10 2013 2015 2020 2025 2030
Bremanger 3826 3758 3624 3514 3451
En ser av tabellen at Bremanger de siste 20 årene har mistet vel 600 innbyggere eller rundt 14 % av sin befolkning. Det er ikke lett for en liten kystkommune uten et større tettsted å opprettholde sin befolkning. Særlig ikke når prosessindustri er en viktig del av næringsgrunnlaget som i Bremanger.
Når det gjelder befolkningsutviklingen framover så ventes den negative befolknings- utviklingen i Bremanger å fortsette i årene framover. Ifølge SSBs framskriving kommer Bremanger til å miste ytterligere 460 innbyggere eller 12 % de neste 20 årene. Dette er imidlertid en helt mekanisk framskrivning basert på kommunens aldersprofil,
flyttebalanse og øvrig utvikling de siste årene. En god næringsutvikling i Bremanger i årene framover kan bidra til å bremse denne befolkningsnedgangen, og kanskje også snu trenden.
Noen offisiell oversikt over verdiskapningen i Bremangers næringsliv foreligger ikke.
Det finns statistikk på regionalt nivå for bruttoprodukt, som mål for verdiskapningen i Sogn og Fjordane fylke som helhet. Denne statistikken baserer seg imidlertid på endelig nasjonalregnskap, og ligger derfor tre-fire år tilbake i tid. Det vil dessuten medføre stor usikkerhet å forsøke å bryte denne statistikken ned på lokalt nivå for en liten kommune som Bremanger.
Noe nullalternativ for lokal verdiskapning i Bremanger kommune er dermed ikke tilgjengelig. Den lokale verdiskapningen henger imidlertid tett sammen med den lokale sysselsetting, siden det i hovedsak er de sysselsatte som står for verdiskapningen i kommunen. For sysselsetting fordelt på næring finns det rimelig oppdatert lokal
14
statistikk på kommunenivå. I vurderingen av konsekvensene av vindkraftverket både for verdiskapning og sysselsetting er det denne sysselsettingsstatistikken en bruker som nullalternativ og referansegrunnlag.
Sogn og Fjordane fylke hadde 1.1.2011 en befolkning på nær 107 900 mennesker, og en samlet sysselsetting på rundt 56 000 arbeidsplasser.
Sysselsettingen i Bremanger høsten 2009 fordelt på næring, framgår av tabell 2.2.
Tabellen er hentet fra SSBs Arbeidsgiver/Arbeidstakerregister, og viser først sysselsetting etter bostedskommune, deretter sysselsetting etter arbeids-
stedskommune og til slutt differansen mellom disse som blir et mål for inn/utpendling i ulike næringer.
Det framgår av tabellen at Bremanger høsten 2009 hadde en yrkesaktiv befolkning på 1 855 personer bosatt i kommunen. Til disse kunne Bremanger tilby 1 586 arbeids- plasser lokalt. Kommunen hadde dermed et underskudd på 269 arbeidsplasser eller 15 prosent. Sysselsettingsstatistikken er nylig lagt om til ny næringsfordeling, så
sammenliknbare tall for tidligere år er ikke tilgjengelig. Tall etter tidligere nærings- fordeling viser imidlertid at Bremangers underskudd på arbeidsplasser har økt med vel 50 i perioden 2000-2008.
Ser en nærmere på næringsfordelingen, finner en ikke overraskende, at ved siden av offentlig tjenesteyting, er industri basisnæringen i kommunen med vel 350
arbeidsplasser eller over 20 % av totalsysselsettingen. Hjørnesteinsbedriften er her Elkem Bremanger i Svelgen, som alene står for mesteparten av industrisysselsettingen.
Tabell 2.2 Sysselsatte i Bremanger høsten 2009 etter bosted og arbeidssted. Kilde SSB A/A- registret
Sysselsatte personer, etter bosted
Sysselsatte personer, etter arbeidssted
Netto innpendling
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 193 182 -11
05-09 Bergverksdrift og utvinning 66 25 -41
10-33 Industri 356 353 -3
35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 36 36 0
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 132 104 -28
45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 150 109 -41
49-53 Transport og lagring 149 125 -24
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 49 33 -16
58-63 Informasjon og kommunikasjon 7 1 -6
64-66 Finansiering og forsikring 14 10 -4
68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 41 14 -27
77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 39 27 -12
84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 72 63 -9
85 Undervisning 134 128 -6
86-88 Helse- og sosialtjenester 356 324 -32
90-99 Personlig tjenesteyting 47 38 -9
00 Uoppgitt 14 14 0
Totalt 1855 1586 -269
Ellers ser en at jordbruk, skogbruk og fiske fortsatt er betydelige næringer i Bremanger med vel 180 arbeidsplasser, mens varehandel er registrert med rundt 110. Særlig interessant i vindparksammenheng er ellers elektrisitet og vannforsyning som har 36 arbeidsplasser i kommunen, og bygge- og anleggsvirksomhet som har 104. Videre er
transport en stor næring i Bremanger med 125 arbeidsplasser. Merk også at
overnattings- og servicevirksomhet er registrert med 33 arbeidsplasser i Bremanger.
Ser en videre på forskjellen mellom antall yrkesaktive bosatt og antall lokale
arbeidsplasser, finner en at det er en netto utpendling i omtrent alle næringer. Størst utpendling skjer i bergverksdrift, i varehandel og innenfor helse og sosialtjenester. De fleste pendler sørover mot Florø og Førde. Fra Bremangerlandet pendler mange også nordover mot Måløy.
Muligheten for å pendle ut av kommunen mot større tettsteder, har temmelig sikkert bremset befolkningsnedgangen i Bremanger. Skal nedgangen i folketallet stanses, kreves det imidlertid nye arbeidsplasser og mer aktivitet i egen kommune. Bygging og drift av en vindpark kan være en interessant mulighet i denne sammenheng.
2.2 Lokale forhold rundt vindkraftverket
Figur 2.1: Kart over Bremangerlandet og planområdet.
Planområdet for Bremangerlandet vindpark ligger i 350-600 m høyde rundt Steinfjellet og Blåfjellet, rett nord for Dalevatnet. Det er ingen bebyggelse inne i vindparken.
Nærmeste bosetting er nede langs Fv 616 ved Dalevatnet, flere hundre meter lavere.
Nærmeste større tettsted er ellers Bremanger 4-5 km sør for vindparken, med rundt 350 innbyggere i tettstedet og en del innbyggere til rundt dette.
16
3 Vare- og tjenesteleveranser til vindkraftverket i investerings- og driftsfasen
3.1 Beregning av vare- og tjenesteleveranser
Utbyggingen av Bremangerlandet vindkraftverk har en samlet kostnadsramme på vel 1,0 milliarder 2011-kr, trolig fordelt over årene 2014-2015. Et kraftutbyggings- prosjekt som dette er viktig for næringslivet både nasjonalt og regionalt i Sogn og Fjordane, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser og skape verdifulle sysselsettingseffekter. Av samme grunn vil det også være viktig lokalt i Bremanger. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forut- setninger om forventede andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. En er her opptatt av verdi-
skapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdien som gir syssel- settingseffekter og virkninger for næringslivet.
For å beregne verdiskapningen på nasjonalt nivå, tar en utgangspunkt i kontrakts- verdiene og trekker ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet, og eventuell produksjon som foregår utenlands. Omvendt ser en om det er verdiskapning i uten- landske kontrakter som faktisk foregår i Norge. Om kontraktor er registrert i Norge eller i utlandet spiller dermed ingen rolle, det er norsk andel av verdiskapningen i kontraktene en forsøker å anslå. Nøyaktig det samme forsøker en å gjøre på regionalt nivå i Sogn og Fjordane, og lokalt i Bremanger, der en anslår regionale og lokale andeler av den norske verdiskapningen.
3.2 Forholdet til EØS-avtalen
EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. 4) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen.
Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over 400.000 Euro, ca 3,2 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill Euro, nær 40 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter.
EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse skal gjennomføres. Ved inngåelse av en større EPC(I)-kontrakt (Engineering, Procure- ment, Construction and Installation), vil Bremangerlandet Vindpark AS gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge den leverandørbedriften som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. I driftsfasen vil Bremangerlandet Vindpark AS trolig de første 5 årene sette bort drift og vedlikehold til turbinleverandøren, og deretter bygge opp et mindre regionalt leverandørnett selv. Løpende vedlikeholds- oppdrag vil normalt bli gjort av vindparkens driftsbemanning, de første årene med bred støtte fra vindturbinprodusenten.
3.3 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen
Utgangspunktet for vurdering av norske og regionale leveranser i investeringsfasen, er kjennskap til leverandørmarkedet, kombinert med erfaringer fra tidligere utbyggings- prosjekter av vindparker i Norge. Agenda har de siste årene gjennomført en større og
et par mindre etterprøvinger av gjennomførte vindparkutbygginger i Norge (Ref: 5-7 ).
Resultatene fra disse er benyttet i vurderingene nedenfor. Vindkraftteknologien er imidlertid i rask utvikling, og det samme gjelder leverandørnettet. Beregningene nedenfor inneholder derfor usikkerhet både med hensyn til kostnadsanslag og norske og regionale leveranseandeler.
Et viktig trekk med hensyn til norsk leveranseandel er inngåelse av en EPC(I)-kontrakt der en stor internasjonal vindturbinleverandør tar seg av hele vindturbinproduksjonen og leverer, og som regel også installerer, et ferdig vindturbinanlegg. Den valgte leverandør vil da benytte sine egne tekniske løsninger og i stor grad også sitt eget underleverandørnett. Valg av EPC(I)-kontraktør vil dermed kunne påvirke norske, regionale og lokale leveranser til anlegget. Det samme vil innholdet av EPC(I)- kontrakten, særlig hvorvidt denne også omfatter grunnarbeider og fundamentering, eller om dette foretas i utbyggers regi.
Selve vindturbinleveransen vil i dette tilfellet være et EPCI-prosjekt, med leveranse av 26 ferdig bygde vindturbiner som transporteres til utbyggingsstedet og monteres der på ferdige fundamenter. Som planforutsetning legges det til grunn at man benytter Siemens vindturbin SWT 3MW, men dette er langt fra sikkert. Det norske og regionale næringslivets muligheter til å delta i prosjektet vil i hovedsak være knyttet til plan- legging, fundamentering, veibygging, kabelproduksjon og kraftoverføring. I utgangs- punktet er dette begrensede leveranser, men de kan likevel ha stor betydning for norsk, regionalt og lokalt næringsliv.
Ved vurdering av mulige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser må en dele opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdere norske, regionale og lokale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og
kompetanse. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.
3.3.1 Beregning av norsk og regional verdiskapning
UtviklingskostnaderUtviklingen av prosjektet skjer dels i regi av vindkraftverkets eier og dels i norske konsulentfirmaer, i hovedsak basert utenfor fylket. Norsk andel av verdiskapningen er her temmelig nær 100 % med anslagsvis 25 % regional andel fra Sogn og Fjordane, og kanskje 20 % av dette som lokal leveranse fra Bremanger.
Prosjektadministrasjon
Prosjektadministrasjonen følger utbyggingsprosjektet i hele byggefasen og står for prosjektledelse og byggeledelse. Norsk andel av verdiskapningen er også her svært nær 100 %, med anslagsvis 70 % regional andel fra Sogn og Fjordane, siden utbygger er et regionalt selskap. Her vil det også være lokal verdiskapning i Bremanger, særlig i form av byggeledelse.
Innkjøp av vindturbiner
Eierselskapet til vindparken planlegger å inngå en stor EPCI-kontrakt med en
internasjonal vindmølleprodusent for produksjon og installasjon av 26 vindturbiner.
For planleggingsformål legger man til grunn at Siemens SWT 3MW vindturbiner blir valgt, selv om dette er langt fra sikkert. Vindturbinene vil i så fall bli produsert i utlandet, for tiden uten kjente norske komponenter. Ferdige vindturbiner vil bli fraktet til Norge på skip, og mellomlagret ved et kaianlegg nær vindparken, trolig på
Leirgulen.
18
Siden vindturbinene ikke har kjente norskproduserte komponenter, blir norsk andel av verdiskapningen svært beskjeden, trolig vel 1 % av vindturbinkostnadene. Det meste av dette vil være kostnader til transport opp til vindparken på spesialbiler for tung-
transport, og videre kranleie for montering av vindturbinene. Regional andel av disse leveransene blir neppe mer enn 20 %, hvorav 80 % lokalt, i hovedsak catering for vindturbinprodusentens personale.
Interne veier
Bygging av interne veier i vindparken vil være en ren norsk anleggsleveranse. Regional andel av denne vil være avhengig av om utbygger velger en regional aktør som
hovedentreprenør for anleggsarbeidene i vindparken, eller om dette er et av de store nasjonale anleggsfirmaene. Av kapasitetsmessige grunner har en her antatt at en nasjonal aktør får oppdraget, og setter ut regionale underleveranser i den grad det er mulig. Regional andel av verdiskapningen blir i så fall rundt 70 %, med kanskje 25 % lokal andel fra Bremanger.
Fundamentering
Fundamentene til vindturbinene er avhengig av forholdene på stedet, enten store betongkonstruksjoner på løsmasser eller forankring i fjell med lange stålbolter. Trolig blir begge typer fundamenter benyttet. Bortsett fra stålboltene som vanligvis blir importert fra Sverige, er dette en ren norsk leveranse, utført av hovedentreprenøren i parken, eller underleverandører. Regional andel av verdiskapningen er trolig rundt 50
%, hvorav rundt 25 % lokalt i Bremanger.
Interne kabler, trafo, koblingsanlegg m.v
Interne 22 kV kabler i vindparken vil trolig være produsert i Norge med rundt 90 % norsk andel av verdiskapningen. Ingen av de aktuelle kabelprodusentene har imidlertid produksjonsanlegg i Sogn og Fjordane. Transformatoren og koblingsanlegget må importeres da det ikke lenger produseres slike i Norge, men prosjektering og
installasjon vil være norske leveranser, så norsk andel av verdiskapningen blir likevel rundt 30 %. Til sammen gir dette en beregnet norsk andel av verdiskapningen på rundt 70 %, med 10 % regional andel, hvorav 25 % lokalt, mest kabellegging og installasjon.
Tilkomstvei, veiopprustning
Som tilkomstvei til vindparken skal det bygges 1,6 km ny vei. I tillegg må eksisterende vei fra Leirgulen rustes opp noe for å kunne frakte store vindmøllekomponenter. Dette vil være et rent anleggsarbeid, trolig utført i regi av hovedentreprenøren eller en
underleverandør. Norsk andel blir dermed 100 %, med rundt 70 % regional andel, og en lokal andel av dette på 25 %.
Opprustning kaianlegg
Opprustning av kaianlegget ved Leirgulen til å kunne ta imot tunge vindmølle- komponenter er et rent anleggsarbeid med 100 % norsk andel av verdiskapningen.
Regional andel av dette anslås til 40 %, hvorav 25 % lokalt.
Grunneiererstatninger
Grunneiererstatninger er en ren norsk, regional og trolig også lokal leveranse.
Finansieringskostnader
Finansieringskostnadene består av byggelånrenter, forsikring m.v. Finansierings- kostnadene vil på dette størrelsesnivå i stor grad være en internasjonal tjeneste, gjerne frontet av en norsk storbank, men delvis med lån tatt opp i utlandet. Norsk andel av verdiskapningen ligger vanligvis rundt 40 % på slike lån, og man kan her ikke regne med noen regional verdiskapning på mer enn 20 % av dette.
3.3.2 Nærmere om verdiskapningen i vare og tjenesteleveransene til bygging av vindparken
Samlet gir disse beregningen en norsk andel av verdiskapningen til bygging av Bremangerlandet vindkraftverk på vel 261 millioner 2011-kr, eller 26 % av total- investeringen, som vist i tabell 3.1. I forhold til andre norske vindparker, er dette en forholdsvis høy norsk andel av verdiskapningen. En etterprøving av norske leveranser ved fem eksisterende vindparker i Norge viste en norsk andel av verdiskapningen fra 21 % - 26 %. Årsaken til at man her kommer helt øverst i dette intervallet er i første rekke at man påtar seg å ruste opp kaianlegget. Holder en dette utenfor, blir norsk andel av verdiskapningen rundt 23-24 %, og helt normal i forhold til andre vindparker i Norge.
Tabell 3.1: Beregnede norsk, regionale og lokale leveranser til vindkraftverket i utbyggingsfasen.
Mill 2011-kr
Investeringer
MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011
Utviklingskostnader 4,4 100 % 4,4 25% 1,1 20% 0,2
Prosjektadministrasjon,prosjektering 24,2 100 % 24,2 70% 16,9 10% 1,7
26 vindturbiner 711,0 1 % 8,5 20% 1,7 80% 1,4
Interne veier 44,0 100 % 44,0 70% 30,8 25% 7,7
Fundamentering 83,0 95 % 78,9 50% 39,4 25% 9,9
Interne kabler, trafo 26,4 65 % 17,2 10% 1,7 25% 0,4
Tilkomstvei,veiopprustning 30,8 100 % 30,8 70% 21,6 25% 5,4
Opprustning kaianlegg 22,0 100 % 22,0 40% 8,8 25% 2,2
Grunneiererstatninger 3,0 100 % 3,0 100% 3,0 100% 3,0
71,2 40 % 28,5 20% 5,7 0% 0,0
1020,0 26% 261,4 50% 130,7 24% 31,9
Bremangerlandet 26 turbiner
Totalt
Norske leveranser
Finanskostnader m.v.
Regionale leveranser Lokale leveranser
Tabell 3.1 viser videre en beregnet regional andel av den norske verdiskapningen fra næringslivet i Sogn og Fjordane på vel 130 millioner 2011-kr eller rundt halvparten av den norske verdiskapningen. I stor grad vil dette være byggeledelse og bygge og anleggsarbeider. Den regionale andelen er også høy i forhold til de etterprøvde vind- parkene. I hovedsak skyldes dette at utbygger er et regionalt basert firma. Lokal andel av de regionale leveransene er videre beregnet til 24 %, noe som gir leveranser fra Bremangers næringsliv for rundt 32 mill 2011-kr.
En fordeling av verdiskapningen i de beregnede norske og regionale vare- og
tjenesteleveranser til vindparken på hovednæring, framgår av tabell 3.2 og figur 3.1.
En ser av figur 3.1 og tabell 3.2 at bygge og anleggsvirksomhet ventes å få den største nasjonale verdiskapningen til bygging av vindkraftanleggene, med rundt 177 millioner 2011-kr, eller godt over halvparten av totalen. Dette dreier seg om alt fra produksjon av betong og bygging av fundamenter, til veibygging og opprustning av kaianlegg.
Betydelig verdiskapning får også forretningsmessig tjenesteyting med vel 41 mill 2011-kr. Ellers får kraft og vannforsyning en verdiskapning på vel 17 mill kr, industri får vel 15 mill kr og transport en beregnet verdiskapning på nær 6 mill 2011-kr, mens resten tilfaller varehandel, hotell og restaurantvirksomhet.
Regionalt i Sogn og Fjordane ser en av figur og tabell at bygge- og anleggsvirksomhet får de største leveransene med en beregnet verdiskapning på nær 102 millioner 2011- kr, eller nesten 80 % av totalen. Resten tilfaller i stor grad kraft og vannforsyning med 16 mill 2011-kr, mens forretningsmessig tjenesteyting får en regional verdiskapning på nær 10 mill kr, og varehandel, hotell og restaurantvirksomhet nær 3 mill kr. I tillegg får transportvirksomhet mindre regionale leveranser.
20
0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 250,0 300,0
Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser
Mill kr
Forretningsmessig tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg
Varehandel/hotell/restaurant Transport
Industri
Figur 3.1: Norske, regionale og lokale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2011- kr.
Tabell 3.2: Norske, regionale og lokale leveranser i utbyggingsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr.
Næring
Norske leveranser
Regionale leveranser
Lokale leveranser
Industri 15,4 0,0 0,0
Transport 6,8 0,4 0,0
Varehandel/hotell/restaurant 3,1 2,9 1,8
Bygg og anlegg 177,4 102,3 25,6
Kraft og vannforsyning 17,3 15,5 1,2
Forretningsmessig tjenesteyting 41,4 9,6 3,3
Totalt 261,4 130,7 31,9
Lokalt i Bremanger kommune vil leveransene til bygging av vindparken fordele seg med vel 25 mill 2011-kr på lokale bygge- og anleggsbedrifter, vel 3 mill kr på
eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, herunder grunneiererstatninger, vel 1 mill kr på kraft og vannforsyning og nær 2 mill 2011-kr på lokal varehandel, hotell og restaurantvirksomhet.
3.4 Vare- og tjenesteleveranser i driftfasen
3.4.1 Beregning av vare og tjenesteleveranser i driftsfasen
Basert på erfaringer fra drift av eksisterende vindparker i Norge, og fra drifts- og vedlikeholdskontrakter med vindturbinprodusenter, er årlige driftskostnader for Bremangerlandet vindkraftverk beregnet til vel 28 millioner 2011-kr, eksklusive finanskostnader og avskrivinger. En beregning av norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til drift av vindparken, er vist i tabell 3.3.
Eiers kostnader
Eiers administrasjonskostnader til drift av vindparken er en 100 % norsk og regional leveranse, uten noen lokal andel av betydning fra Bremanger. Kjøp av diverse
administrative tjenester vil trolig være en 100 % norsk leveranse, med anslagsvis 40 % regional verdiskapning i Sogn og Fjordane, og kanskje 10 % lokal andel av dette i
Bremanger. Drift og vedlikehold av infrastrukturen i vindparken er trolig en 100 % norsk og regional leveranse, med høy lokal andel, her anslått til 70 %. I denne posten ligger også noe uforutsette kostnader så kostnadene vil trolig variere litt over år.
Tabell 3.3 Beregnede norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til drift av Bremangerlandet vindkraftverk. Millioner 2011-kr.
Investeringer
MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011 (%) MNOK 2011
Eiers administrasjonskostnader 2,5 100 % 2,5 100 % 2,5 0 % 0,0
Kjøp av administrative tjenester m.v 1,2 100 % 1,2 40 % 0,6 10 % 0,1
Vedlikehold infrastruktur i vindparken 1,5 100 % 1,5 100 % 1,5 70 % 1,1
Driftskontrakt turbinleverandør 14,0 15 % 2,1 90 % 1,9 100 % 1,9
Grunneiererstatninger 1,6 100 % 1,6 100 % 1,6 100 % 1,6
Eiers driftsovervåking 1,4 100 % 1,4 100 % 1,4 60 % 0,8
Eiendomsskatt 6,0 100 % 6,0 100 % 6,0 100 % 6,0
28,2 58% 16,3 95% 15,5 74% 11,4
Bremangerlandet drift
Totalt
Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser
Drift av vindturbinene
Vindturbiner leveres vanligvis med fem års garanti, og det er vanlig at eier av vindparken inngår en driftsavtale med produsenten om drift og vedlikehold av vindturbinene i garantitiden. Denne avtalen kan så eventuelt forlenges, eller eier kan selv overta driften når garantitiden er utløpt.
For drift av vindparken vil Bremangerlandet Vindpark AS inngå en avtale med turbin- leverandøren for drift og vedlikehold av de nye vindturbinene. Turbinleverandøren leverer da driftsmateriell og reservedeler til vindturbinene, og bruker sine egne mekanikere til periodisk vedlikehold av turbinene. Disse vil i lange perioder, særlig i sommersesongen, oppholde seg i lokalsamfunnet. Inkludert i vedlikeholdskontrakten er gjerne også lønn til eiers faste driftspersonell i vindparken, unntatt eiers driftsleder.
Som regel inngår også forsikring av vindparken i kontrakten i garantitiden.
I tråd med erfaringer fra eksisterende vindparker i Norge, anslås her norsk andel av verdiskapningen til rundt 15 %, hvorav 90 % regionalt. Det aller meste av dette vil være lokal verdiskapning i Bremanger, i form av lønn til to lokalt bosatte driftsansatte, leie av hus til vedlikeholdspersonell, hotell, forpleining, transporttjenester m.v. For den lokale reiselivsnæringen i Bremanger kommune, vil det her være gode muligheter for leveranser. Det vil også være et marked for utleie av hus til vedlikeholdspersonalet.
Grunneiererstatninger
Avtaler med grunneierne er inngått, årlig erstatningsbeløp er, avhengig av
energiproduksjonen i området, 3-5 MNOK pr år. Dette vil være en ren norsk, regional og lokal leveranse.
Eiers driftsovervåking
Eiers overvåking av driften i vindparken utføres gjerne av eiers driftsleder i vindparken, med bred støtte fra eiers organisasjon. Dette vil da være en ren norsk og regional leveranse, med anslagsvis 60 % lokal andel av verdiskapningen, i form av lønn til driftsleder, og forpleining for eiers personell og konsulenter på besøk i vindparken.
Eiendomsskatt
Kommunal eiendomsskatt fra Bremangerlandet vindkraftverk er en ren norsk, regional og lokal leveranse som tilfaller vertskommunen Bremanger i form av eiendomsskatt på verker og bruk. I beregningene har en lagt til grunn en industritakst på anlegget på rundt 85 %. Se ellers avsnitt 5.2.
22
I tillegg til driftskostnadene i tabell 3.3 vil det også påløpe finanskostnader, og kanskje også kostnader til innmating av ny kraft på nettet. Kostnader til kraftinnmating varierer betydelig mellom vindparker avhengig av lokale og regionale forhold i kraftnettet, og er foreløpig ikke beregnet. Det er heller ikke finanskostnadene som er avhengig av eiers interne disposisjoner.
3.4.2 Nærmere om verdiskapningen i driftsleveransene til Bremangerlandet vindkraftverk
Til sammen gir beregningene i tabell 3.3 norske vare- og tjenesteleveranser til Bremangerlandet vindkraftverk i driftsfasen for vel 16 mill 2011-kr, eller 58 % av driftskostnadene. Hele 95 % av disse leveransene vil komme regionalt i Sogn og Fjordane, hvorav 74 % lokalt i Bremanger. Dette viser at driftsleveransene til en vindpark i stor grad er lokale.
De beregnede vare- og tjenesteleveransene fordeler seg på hovednæring som vist i figur 3.2 og tabell 3.4.
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0
Norske leveranser Regionale leveranser Lokale leveranser
Mill kr
Forretningsmessig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg
Varehandel/hotell/restaurant Transport
Vindparken (lønn m.v)
Figur 3.2 Norske, regionale og lokale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr.
Tabell 3.4 Norske, regionale og lokale leveranser i driftsfasen fordelt på næring. Mill 2011-kr.
Næring
Norske leveranser
Regionale leveranser
Lokale leveranser
Vindparken (lønn m.v) 2,0 1,9 1,9
Transport 0,2 0,2 0,2
Varehandel/hotell/restaurant 0,7 0,7 0,6
Bygg og anlegg 1,5 1,5 1,0
Kraft og vannforsyning 3,2 3,2 0,1
Kommunal tjenesteyting 6,0 6,0 6,0
Forretningsmessig tjenesteyting 2,7 2,0 1,6
Totalt 16,3 15,5 11,4
En ser av tabell og figur at verdiskapningen i de nasjonale vare- og tjeneste-
leveransene i driftsfasen fordeler seg med 2,0 mill 2011-kr pr år på vindparken selv, i hovedsak i form av lønn til 3 driftsansatte. Videre fordeles 3,2 mill kr pr år på kraft og vannforsyning, i all hovedsak eierbedriftene selv. Ellers får man en verdiskapning på
0,7 mill kr pr år i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og 1,5 mill kr i bygge og anleggsvirksomhet. I tillegg får man en verdiskapning på hele 6 mill kr pr år i
kommunal tjenesteyting i form av eiendomsskatt, mens en verdiskapning 2,7 mill kr pr år tilfaller forretningsmessig tjenesteyting, i hovedsak i form av grunneiererstatninger og 0,2 mill kr pr år tilfaller transport.
Regionalt i Sogn og Fjordane viser beregningene årlige driftsleveranser til
Bremangerlandet vindkraftverk på 15,5 mill 2011-kr, eller hele 95 % av de nasjonale leveransene. Forskjellen er i stor grad administrative tjenester som kjøpes inn nasjonalt. Med hensyn til næringsfordelingen, så blir denne dermed nødvendigvis temmelig lik fordelingen på nasjonalt nivå, bare med litt mindre leveranser innenfor vindparken selv og i forretningsmessig tjenesteyting.
Rundt tre fjerdedeler av den regionale verdiskapningen i driftsfasen, 11,4 mill 2011-kr pr år, ventes videre å komme lokalt i Bremanger kommune. Helt dominerende her er kommunal eiendomsskatt fra vindparken på rundt 6 mill 2011-kr pr år. Ellers ser en at vindparken selv får en lokal verdiskapning på 1,9 mill 2011-kr pr år, i hovedsak i form av lønn til driftsansatte. Resterende lokale verdiskapning fordeler seg med 0,6 mill kr pr år i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, 1,0 mill kr pr år i bygg- og anlegg, 0,2 mill kr pr år i transport og resten i forretningsmessig tjenesteyting, i hovedsak lokale grunneiererstatninger.
24
4 Sysselsettingmessige virkninger av vindkraftverket
4.1 Beregningsmetodikk
For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbyggingen av vindkraftverket på nasjonalt nivå, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. (Ref. 8). På regionalt og lokalt nivå har en benyttet virkningskoeffisienter hentet fra det regionaliserte nasjonal- regnskapet (Ref. 9).
Beregningsmodellene tar utgangspunkt i de anslåtte vare- og tjenesteleveransene fra norsk, regionalt og lokalt næringsliv fordelt på næring og år, slik disse framgår i kapittel 3 ovenfor. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes som følge av disse leveransene, både hos leverandørbedriftene selv, og hos deres underleverandører. Produksjonsverdien blir deretter regnet om til sysselsetting målt i årsverk, ved hjelp av statistikk for produksjon pr. årsverk i ulike bransjer. Som resultat av modellberegningene får en dermed direkte sysselsettingsvirkninger hos leverandørbedriftene, og indirekte sysselsettingsvirkninger hos bedriftenes
underleverandører. Til sammen gir dette prosjektets produksjonsvirkninger.
I tillegg til produksjonsvirkningene beregner også modellen prosjektets konsum- virkninger. Konsumvirkningene oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester. For beregning av konsum-
virkninger benytter modellen marginale konsumtilbøyeligheter hentet fra nasjonalregnskapet.
Legger en sammen prosjektets produksjonsvirkninger og konsumvirkninger,
framkommer tilslutt prosjektets totale sysselsettingsvirkninger. Det understrekes at dette er beregnede tall, som inneholder betydelig usikkerhet. En usikkerhet på 20 % bør en trolig regne med.
4.2 Sysselsettingsmessige virkninger i utbyggingsfasen
4.2.1 Nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen
Tar en utgangspunkt i de beregnede norske og regionale vare- og tjenesteleveransene til utbyggingsprosjektet i tabell 3.1, og bruker modellapparatet som angitt ovenfor, framkommer en beregning av sysselsettingsmessige virkninger av vindparken i utbyggingsfasen som vist i figur 4.1 og tabell 4.1.Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen
Det framgår av figur 4.1 og tabell 4.1 at samlede sysselsettingsvirkninger av
utbyggingen av vindparken på nasjonalt nivå er beregnet til 415 årsverk, fordelt over to år i utbyggingsperioden. Av dette vil 150 årsverk være direkte produksjons- virkninger i de norske leverandørbedriftene, 125 årsverk vil være indirekte produk- sjonsvirkninger hos deres underleverandørbedrifter, mens de resterende 140 årsverk vil være konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v.
Det understrekes at dette ikke nødvendigvis vil være nye arbeidsplasser. I stor grad vil leveransene til utbyggingen bare bidra til å opprettholde en normal sysselsetting i deler av norsk bygge- og anleggsvirksomhet. Helt ny sysselsetting som følge av kapasitetsøkninger, kan man bare i mindre grad regne med.
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
Nasjonalt Regionalt Lokalt
Årsverk
År
Konsumvirkninger
Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger
Figur 4.1: Beregnede nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk
Tabell 4.1: Beregnede nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger fordelt på type virkning. Årsverk.
Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Lokalt
Direkte produksjonsvirkninger 150 68 19
Indirekte produksjonsvirkninger 125 38 4
Konsumvirkninger 140 44 8
Totalt 415 150 31
Regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen
Ved hjelp av den regionale planleggingsmodellen har en på samme måte beregnet regionale virkninger i Sogn og Fjordane av utbygging av vindparken. Dette framgår også av tabell 4.1 og figur 4.1.
En ser av tabell og figur at de regionale sysselsettingsvirkningene i Sogn og Fjordane av utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk er beregnet til rundt 150 årsverk, fordelt over to år. Sysselsettingseffektene fordeler seg med om lag 70 årsverk på direkte produksjonsvirkninger i regionale leverandørbedrifter, 38 årsverk på indirekte produksjonsvirkninger i deres underleverandørbedrifter i regionen, og 44 årsverk på regionale konsumvirkninger.
Lokalt i Bremanger får en tilsvarende en beregnet sysselsettingseffekt fordelt over to år på 31 årsverk. 19 av disse er direkte produksjonsvirkninger i vindkraftverket selv og i leverandørbedrifter, 4 er indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter, mens de resterende 8 årsverk er beregnede lokale konsumvirkninger.
Fordeling av sysselsettingsvirkningene på hovednæring
En fordeling av de direkte og indirekte produksjonsvirkningene ved utbyggings- prosjektet på næring, framgår av tabell 4.2 og figur 4.2. Merk at konsumvirkningene her ikke er med i næringsfordelingen, da konsumvirkninger sprer seg ut over hele næringsspekteret og modellapparatet ikke gir grunnlag for å næringsfordele disse med
26
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
Nasjonalt Regionalt Lokalt
Årsverk
Konsumvirkninger Andre næringer
Forretningsmessig tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg
Varehandel, hotell, restaurant Transport
Industriproduksjon
Figur 4.2: Beregnede nasjonale, regionale og lokale produksjonsvirkninger fordelt på næring.
Årsverk
Tabell 4.2: Beregnede nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger fordelt på næring.
Årsverk
Sysselsettingsvirkninger Nasjonalt Regionalt Lokalt
Industriproduksjon 30 8 0
Transport 20 2 0
Varehandel, hotell, restaurant 20 8 3
Bygg og anlegg 125 68 16
Kraft og vannforsyning 15 0 0
Forretningsmessig tjenesteyting 50 12 2
Andre næringer 15 8 2
Konsumvirkninger 140 44 8
Sum sysselsettingsvirkninger 415 150 31
tilstrekkelig grad av sikkerhet. For oversiktens skyld er konsumvirkningene imidlertid tatt med samlet nederst i tabellen.
Det framgår av tabell og figur at de største produksjonsvirkningene på nasjonalt nivå ved utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk kommer innenfor bygge- og
anleggsnæringen med 125 årsverk. Videre får transport 20 årsverk, mens forretnings- messig tjenesteyting får produksjonsvirkninger beregnet til 50 årsverk. De resterende årsverkene fordeler seg med 20 årsverk på varehandel hotell og restaurantvirksomhet, 30 årsverk på industriproduksjon, 15 årsverk i kraft og vannforsyning og 15 årsverk i andre næringer. Samlet gir dette beregnede nasjonale produksjonsvirkninger på 275 årsverk totalt. I tillegg kommer konsumvirkningene som en ser av tabellen, med ytterligere 140 årsverk, slik at samlet nasjonal sysselsettingseffekt av utbyggings- prosjektet blir vel 415 årsverk.
Regionalt i Sogn og Fjordane framgår det av tabell 4.2 og figur 4.2 at mye av de regionale produksjonsvirkningene kommer i bygge- og anleggsvirksomhet, med 68 årsverk. De resterende årsverkene fordeler seg med 2 årsverk på transportvirksomhet, 8 årsverk i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, 12 årsverk i forretningsmessig
tjenesteyting, 8 årsverk i industrivirksomhet og resten i andre næringer. I tillegg kommer også her konsumvirkningene med 44 årsverk som ikke er næringsfordelt Lokalt i Bremanger får en 16 årsverk i lokal bygge- og anleggsvirksomhet, 3 årsverk i varehandel hotell og restaurantvirksomhet, 2 årsverk i forretningmessig tjenesteyting og et årsverk både i industrivirksomhet og i kraft og vannforsyning. I tillegg kommer 2 årsverk i andre næringer og 8 årsverk i lokale konsumvirkninger, slik at samlet lokal sysselsettingseffekt i utbyggingsfasen blir rundt 31 årsverk fordelt over to år.
4.2.2 Konsekvenser av utbyggingsprosjektet for sysselsetting og verdiskapning
415 årsverk på nasjonalt nivå, fordelt over 2 år i utbyggingsperioden, gir vel 200 årsverk pr år i gjennomsnitt. Dette er selvsagt positivt, men sett i forhold til det totale norske aktivitetsnivået på godt over 2 millioner årsverk, blir konsekvensen avutbyggingsprosjektet likevel helt marginal, og godt innenfor det man i kriterietabellen i figur 1.1 har kalt Ingen konsekvens/Ubetydelig (0).
På regionalt nivå i Sogn og Fjordane er sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen beregnet til 150 årsverk fordelt over 2 år og dermed 75 årsverk pr år. Sett i forhold til Sogn og Fjordane fylkes vel 56 000 arbeidsplasser, blir dette likevel en svært liten virkning, godt innenfor kategorien Ingen konsekvens/Ubetydelig (0) i kriterietabellen.
Utbyggingsprosjektet gir imidlertid også betydelige tilleggskvaliteter i form av kompetanseoppbygging på bygging av vindparker i det regionale næringslivet, som kan benyttes til liknende oppdrag andre steder. Totalt sett vil en derfor vurdere den regionale konsekvens av vindkraftutbyggingen til et sted mellom Ubetydelig ogLiten positiv konsekvens ( 0/+). Konsekvensen er i alle fall på den positive siden.
Lokalt i Bremanger kommune er sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen anslått til nær 16 årsverk pr år. I henhold til kriterietabellen gir dette lokalt en Liten positiv konsekvens (+) på verdiskapning og sysselsetting i utbyggingsfasen. Regner en også her med kompetanseoppbygging i det lokale næringslivet i Bremangervurderes totalt sett vindkraftutbyggingen å gi et sted mellom Liten ogMiddels positiv konsekvens (+/++) for verdiskapning og sysselsetting i det lokale næringslivet i Bremanger.
4.3 Sysselsettingsvirkninger i driftsfasen
Drift av Bremanger vindkraftverk krever en direkte arbeidsinnsats på 3 årsverk, og omtrent det samme i støtte til vedlikehold fra vindturbinleverandøren. I tillegg til den direkte sysselsettingen i vindparken, kommer sysselsettingsvirkninger som følger av vare- og tjenesteleveranser til driften, grunneiererstatninger og særlig økt kommunal aktivitet som følge av eiendomsskatt fra vindparken. Samlede nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger som følge av driften av vindparken framgår av figur 4.3 og tabell 4.3.
Det framgår av tabell og figur at direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter på nasjonalt nivå er beregnet til 16 årsverk, inkludert 3 ansatte i vindparken. Indirekte sysselsettingsvirkninger hos underleverandører er beregnet til 3 årsverk, mens konsumvirkningene utgjør 9 årsverk i tillegg. Til sammen gir dette beregnede nasjonale sysselsettingsvirkninger på 28 årsverk hvert år i driftsfasen.
28
0 5 10 15 20 25 30
Nasjonalt Regionalt Lokalt
Årsverk
År
Konsumvirkninger
Indirekte produksjonsvirkninger Direkte produksjonsvirkninger
Figur 4.3: Nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen fordelt på type virkning. Årsverk
Tabell 4.3: Nasjonale, regionale og lokalesysselsettingsvirkninger i driftsfasen fordelt på type virkning. Årsverk
Nasjonale virkninger Nasjonalt Regionalt Lokalt
Direkte produksjonsvirkninger 16 15 13
Indirekte produksjonsvirkninger 3 2 1
Konsumvirkninger 9 6 3
Totalt 28 23 17
På regionalt nivå i Sogn og Fjordane ser en tilsvarende av tabell og figur 4.3 at direkte produksjonsvirkninger er beregnet til 15 årsverk, inkludert de 3 i vindparken. I tillegg kommer indirekte produksjonsvirkninger hos regionale underleverandørbedrifter med rundt 2 årsverk, og konsumvirkninger med rundt 6 årsverk, slik at samlet regional sysselsettingseffekt av vindparken blir rundt 23 årsverk.
Mye av den regionale sysselsettingsvirkningen vil som en ser komme lokalt i
Bremanger kommune, der en får 13 årsverk i direkte produksjonsvirkninger, 1 årsverk i indirekte produksjonsvirkninger og 3 årsverk i lokale konsumvirkninger. Til sammen gir dette en lokal sysselsettingsvekst på 17 årsverk i Bremanger kommune som følge av drift av Bremangerlandet vindkraftverk.
En fordeling av direkte og indirekte produksjonsvirkninger av utbyggingen på hovednæring er vist i figur 4.4 og tabell 4.4, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Merk at konsumvirkningene heller ikke her er næringsfordelt, men inngår samlet i tabell og figur.
Det framgår av tabell og figur 4.4 at samlet ventes drift av vindparken på nasjonalt nivå å gi rundt 20 årsverk i produksjonsvirkninger. Noe av aktivitetsøkningen ventes internt i vindparken, med 3 årsverk i direkte sysselsetting. Ellers får en aktivitetsøkning innenfor kommunal tjenesteyting med hele 8 årsverk som følge av økte inntekter i form av eiendomsskatt. Forretningsmessig tjenesteyting får videre en beregnet aktivitetsøkning på 3 årsverk, herunder kompensasjon til grunneiere i vindparken.
0 5 10 15 20 25 30
Nasjonalt Regionalt Lokalt
Årsverk
Konsumvirkninger Andre næringer
Forretningsmessig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg
Varehandel, hotell, restaurant Transport
Industriproduksjon Vindparken
Figur 4.4: Nasjonale, regionale og lokale produksjonsvirkninger i driftsfasen fordelt på næring.
Årsverk
Tabell 4.4: Nasjonale, regionale og lokale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen fordelt på næring. Årsverk
Sysselsettingsvirkninger Nasjonalt Regionalt Lokalt
Vindparken 3 3 3
Industriproduksjon 1 0 0
Transport 0 0 0
Varehandel, hotell, restaurant 1 1 1
Bygg og anlegg 1 1 1
Kraft og vannforsyning 2 2 0
Kommunal tjenesteyting 8 8 8
Forretningsmessig tjenesteyting 3 2 1
Andre næringer 0 0 0
Konsumvirkninger 9 6 3
Sum sysselsettingsvirkninger 28 23 17
Videre får varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 1 årsverk på nasjonalt nivå, det samme får industri og bygg og anlegg, mens kraft og vannforsyning får 2 årsverk og andre næringer 1 årsverk. I tillegg kommer altså 9 årsverk i konsumvirkninger som ikke er næringsfordelt.
På regionalt nivå i Sogn og Fjordane ser en tilsvarende at drift av vindparken ventes å gi regionale produksjonsvirkninger på 17 årsverk. Driften av selve vindparken gir her 3 årsverk, kommunal tjenesteyting får fortsatt 8 årsverk, mens 2 årsverk kommer
innenfor henholdsvis forretningsmessig tjenesteyting og kraft og vannforsyning, og 1 årsverk hver kommer innenfor varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, bygg og anlegg og andre næringer. I tillegg kommer 6 årsverk i regionale konsumvirkninger som ikke er næringsfordelt.
Storparten av de regionale virkningene ventes som en ser av figur og tabell 4.4 å komme lokalt i Bremanger. Dette gjelder for det første 3 årsverk i direkte sysselsetting i vindparken. Videre viser beregningene en sysselsettingseffekt på hele 8 årsverk i kommunal tjenesteyting. Sysselsettingseffekten her er selvsagt avhengig av hvordan Bremanger kommune velger å disponere sin eiendomsskatt, men dersom kommunen
