BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK

BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK

14.10.2019

BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK

M T A - O G D E T A L J P L A N

Versjon Dato Beskrivelse 1 8.4.2019 MTA sendt til NVE

2 14.10.2019 Revidert MTA, basert på tilbakemeldinger fra NVE

Dette dokumentet beskriver Miljø-, transport og anleggsplanen for Bremangerlandet Vindkraftverk. Dokumentet inkluderer også Detaljplanen for prosjektet.

Planen er utarbeidet i regi av Vestavind Energi AS, med bistand fra Stormvind AS, Norconsult AS, Meventus AS, Rambøll AS, Multiconsult AS og Eikeland Utvikling AS.

Kontaktperson er Arnar Kvernevik [email protected] Mobil: +47 97 05 03 81

Vestavind Energi AS Bukta - 6823 Sandane

Innhold

1 INNLEDNING ... 6

1.1 Konsesjonsendringer ... 6

1.2 MTA Nettilknytning ... 6

1.3 Om MTA- og detaljplaner ... 7

1.4 Tiltakshaver ... 7

1.5 Status i forhold til andre planer og lovverk ... 7

1.6 Fremdriftsplan ... 7

1.7 Konsesjonsvilkår... 8

1.8 Samrådsprosess ... 13

1.9 Tilleggsutredninger ... 14

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET ... 15

2.1 Arealbruk ... 15

2.2 Beskrivelse av anlegg og infrastruktur ... 15

2.3 Midlertidige tiltak ... 16

3 TERRINGINNGREP OG ISTANDSETTING ... 17

3.1 Organisering og prinsipper ... 17

3.2 Veikorridor og marksikringsgrense ... 17

3.3 Prinsipper for utforming av veier ... 18

3.4 Skjæringer og fyllinger ... 19

3.5 Massebehandling og revegetering ... 20

3.6 Massetak ... 22

3.7 Bygging av vei på myr ... 23

4 TRANSPORT OG LOGISTIKK ... 23

4.1 Vurdering av alternativer for ilandføring ... 23

4.2 Godkjennelse av bruk av kai og tiltak på offentlig veg ... 24

4.3 Turbintransport ... 24

4.4 Transformator ... 25

4.5 Øvrig transport i anleggsfasen ... 26

4.6 Transport i driftsfasen ... 26

5 NATURMILJØ ... 26

5.1 Naturtyper ... 26

5.2 Fugl ... 26

5.3 Andre dyr ... 27

6 FORHOLDET TIL ANDRE AREALBRUKSINTERESSER ... 27

6.1 Kulturminner ... 27

6.2 Nyere tids kulturmiljø ... 27

6.3 Drikkevann ... 28

6.3.1 Nåværende situasjonen ... 28

6.3.2 ROS-analyse ... 28

6.4 Overvåking av vassdrag ... 29

6.5 Norkring / NTV ... 29

6.6 Forsvaret ... 29

6.7 Telenor – radio ... 29

6.8 Utmarksbeite ... 30

6.9 Jordbruk ... 30

6.10 Skogbruk ... 30

6.11 Jakt og fiske... 30

6.12 Friluftsliv ... 30

6.13 Bom ... 30

7 STØY ... 31

7.1 Støy i anleggsperioden ... 31

7.2 Støy i driftsperioden ... 31

8 SKYGGEKAST ... 32

9 ANDRE FORHOLD ... 33

9.1 Ising ... 33

9.2 Skredfare og steinsprang ... 33

9.3 Flom ... 34

9.4 Støv ... 34

9.5 Avfall ... 34

9.6 Før- og etterundersøkelser ... 34

9.7 Frist for istandsetting ... 34

9.8 Prosjekttilpasset Kontrollplan ... 35

VEDLEGG

Vedlegg 1A-D Detaljplan med naturverdier Bremangerlandet Vindpark Vedlegg 2 Visualisering av massetak

Vedlegg 3 Støy og skyggekastrapport Bremangerlandet Vindkraftverk

Vedlegg 4 NINA Rapport 1585. Kartlegging av fugletrekket over Bremangerlandet Vedlegg 5 NINA Tilleggsnotat til NINA Rapport 1585

Vedlegg 6 Landskapsvurderinger Bremangerlandet vindkraftverk Vedlegg 7 Overvåkingsprogram for vassdrag – Bremangerlandet Vedlegg 8 Notat - Veier i myr

Vedlegg 9A Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Bremangerlandet vindkraftverk Vedlegg 9B Tiltaksplan drikkevannskilder Bremangerlandet vindkraftverk Vedlegg 10 Notat skredfarevurdering og iskast

Vedlegg 11 Visualiseringer av oppstillingsplasser Vedlegg 12 Ingeniørgeologisk rapport

Vedlegg 13 Geoteknisk forundersøkelse

Vedlegg 14 Kulturmiljø - Visualiseringer kulturmiljø Varpestølen Vedlegg 15 Ilandføringsalternativer og transport

Vedlegg 16 Notat om flom

1 INNLEDNING

BREMANGERLANDET VINDPARK AS (heretter kalt Tiltakshaver) har endelig konsesjon for Bremangerlandet Vindkraftverk. Anleggskonsesjonen gir tiltakshaver rett til å bygge og drive følgende anlegg:

• Bremangerlandet vindkraftverk med en samlet installert effekt på 80 MW innenfor det planområdet som fremgår på kart i vedlegg til konsesjonen.

• Nødvendig høyspennings apparatanlegg, herunder bryteranlegg/koblingsanlegg.

• Ca. 20 km 22 kV jordkabelnett internt i planområdet.

• Adkomstvei fra Oldeide og øvrig veianlegg som framgår av kart i vedlegg til denne konsesjonen.

• Bygging/oppgradering av kai i Smørhamn.

• Nødvendig oppgradering av Fylkesveg 616 fra Smørhamn til ny adkomstvei i Oldeide.

Vindkraftverket skal drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø- og transportplan som utarbeides av konsesjonær og godkjennes av NVE. Arbeidet relatert til anleggene kan ikke settes i gang før miljø- og transportplanen er godkjent. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø- og transportplan for bygging av anlegg med konsesjon etter energiloven.

Planen skal utarbeides i samråd med den berørte kommunen.

1.1 Konsesjonsendringer

Parallelt med innsending av denne MTA-planen har Tiltakshaver den 14.10.2019 søkt om endring av konsesjon på følgende punkter:

- Endring av installert effekt fra 80 MW til 86,4 MW

- Antall turbiner redusert fra 26 til18 stk, økt rotorstørrelse fra 101 m til 133 m, økt totalhøyde fra 130,5 m til 149,5 m.

- Endring av spenning på internt kabelnett fra 22kV til 33kV driftsspenning - Endring av ilandføringssted og transport av turbiner

- Endret plangrense pga. etablering av massetak

Planendringssøknaden inkluderer også nødvendige tilleggsutredninger, blant annet oppdatert vurdering av visuelle effekter.

1.2 MTA Nettilknytning

SFE Nett AS sendte 4. april 2019 egen MTA-plan for nettilknytningen, som også inkluderer transformatorstasjonen for vindkraftverket.

1.3 Om MTA- og detaljplaner

For alle konsesjoner til vindkraftverk blir det satt vilkår om utarbeiding av detaljplan og Miljø- transport- og anleggsplan (MTA). NVE legger til grunn følgende definisjon og formål med de to plantypene:

*Detaljplanen skal konkretisere utbyggingsplanene for vindkraftverket innenfor de rammene som er gitt i konsesjonen. Planen skal inneholde en teknisk beskrivelse av alle de komponentene og installasjonene som skal bygges og angi deres plassering på kart. Videre skal planen gjøre greie for eventuelle endringer i tiltaket sine virkninger for miljø og samfunn dersom utbyggingsløsningen i detaljplanen er endra i forhold til

utbyggingsplanensom var lagt til grunn i konsekvensutgreiingene.

*MTA skal sikre at utbygger og entreprenør under bygging og drift av anlegget tar hensyn til mil-

jøinformasjon som er kommet fram i konsekvensutredningene og krav som er satt i konsesjonen. Planen skal inneholde en beskrivelse av arealbruken og alle de fysiske konsekvensene bygging av anlegget har for natur og miljø. Transportløysing i anleggsfasen skal også beskrives.

Innholdet i de to plantypene (Detaljplan og MTA-plan) henger i stor grad sammen. Med bakgrunn i dette foretrekker NVE at tiltakshaver som hovedregel utarbeider ett plandokument som oppfyller kravene til begge planene. I dette dokumentet omtales heretter dette som ett felles dokument «MTA».

Formell bekreftelse av oppfyllelse av konsesjonsvilkår vil ivaretas gjennom øvrig kommunikasjon med NVE, og MTA-planen inneholder således kun en oppsummering av relevante punkter.

MTA-planen skal utarbeides etter retningslinjer gitt i NVEs veileder 04/2016. En viktig del av retningslinjene er at planen skal utarbeides i samråd med lokale myndigheter, grunneiere og andre interessenter.

MTA-planen skal endelig godkjennes av NVE før anleggsarbeidet settes i gang.

1.4 Tiltakshaver

Tiltakshaver er Bremangerlandet Vindpark AS, org.nr 991 299 068. Kontaktperson for prosjektet er Lars Johan Sivertsen, [email protected], mobil: +47 48 14 43 28.

1.5 Status i forhold til andre planer og lovverk

Kommuneplanens arealdelplan

Tiltakshaver vil søke dispensasjon fra kommuneplanens arealdelplan.

Vegloven

Tiltakshaver vil i henhold til Vegloven innhente nødvendige tillatelser til tiltak på FV 616, som vil være adkomstvei fra Oldeide til planområdet.

1.6 Fremdriftsplan

Prosjektets målsetting er at anleggsarbeidet igangsettes våren 2020. Planlagt igangsettelse av vindkraftverket vil være sommer/høst 2021.

1.7 Konsesjonsvilkår

Prosjektets konsesjonsvilkår og hvordan hvert enkelt vilkår vil bli oppfylt av tiltakshaver er presentert i tabellen under.

Konsesjonsvilkår Kommentar

1 Varighet

Konsesjonen gjelder fra i dag og inntil 25 år fra det tidspunkt anlegget settes i drift, dog ikke utover 31.12.2047. Anlegget må være satt i drift innen 1.9.2022.

Anlegget vil bli satt i drift før 1.9.2022. Driftsperioden er på 25 år.

2 Fornyelse

Konsesjonæren skal søke om fornyelse av konsesjonen i god tid før konsesjonen utløper. Dersom konsesjonæren ikke ønsker fornyet konsesjon, skal det innen samme frist gis melding om dette.

Ikke relevant

3 Bygging

Anlegget skal være ferdigstilt og bygget i henhold til denne konsesjonen. Konsesjonæren kan søke om forlengelse av fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse. Slik søknad skal sendes i god tid før utløpet av fristen. Konsesjonen bortfaller dersom fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse ikke overholdes.

Prosjektet vil bli bygget etter denne konsesjonen, og etter søknad om endring av konsesjon av 14.10..2019

4 Drift

Konsesjonæren plikter å gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende regler for drift av anlegget. Et eventuelt framtidig skille mellom eierskap og drift for de anlegg konsesjonen omfatter krever godkjenning fra NVE. Godkjenning kan gis etter søknad dokumentert med avtale og øvrige dokumenter.

Til orientering

5 Nedleggelse

Ved nedleggelse skal konsesjonæren fjerne anlegget og tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig, jf. energilovforskriften § 3-5 d.

Dersom konsesjonær ønsker å legge ned anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes NVE om dette. Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om rivning er fattet.

Konsesjonær skal innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden, jf.

energilovforskriften § 3-5 d.

Til orientering

6 Krav om ledig nettkapasitet

Ledig nettkapasitet skal dokumenteres før utbygging av vindkraftverket igangsettes. Denne dokumentasjonen skal godkjennes av NVE før anleggsarbeid kan igangsettes.

Lokal netteier har via brev av 18.06.2019 fra Statnett bekreftet ledig nettkapasitet

7 Bruk av adkomstvei og internveier

Veitraseer og oppstillingsplasser skal legges så skånsomt som mulig i terrenget. Terrenginngrep i forbindelse med

turbinfundamenter, oppstillingsplasser, veier og andre områder berørt av anleggsarbeidene skal settes i stand gjennom planering, revegetering og annen bearbeiding som er tilpasset det naturlige terrenget, jf. vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan nedenfor.

Konsesjonær skal stenge adkomstvei og internveier for allmenn motorisert ferdsel. Konsesjonær skal avklare bruk av og tilgjengelighet til veiene ut over eget behov med Bremanger kommune og valgte representanter for

grunneiere/rettighetshavere. Dersom det ikke oppnås enighet om bruk av og tilgjengelighet til adkomst- og internveier, skal saken oversendes NVE til avgjørelse.

Prinsipper for plassering av veiene er beskrevet i kapittel 3.

Veiene til vindkraftanlegget vil stenges med bom. Plassering av bom vil gjøres i samråd med grunneiere og kommune.

8 Spesifikasjoner for elektriske anlegg Konsesjonær skal legge frem detaljerte spesifikasjoner for de elektriske anleggene, herunder vindkraftverkets ytelse, transformatorstasjonens ytelse og kraftledningens tverrsnitt, for NVE før anleggsstart.

Spesifikasjoner av tekniske ytelser for vindkraftanlegget er beskrevet i kapittel 2.

Tekniske ytelser for transformatorstasjonen er beskrevet i egen MTA plan av 04.04.2019

9 Detaljplan

Konsesjonær skal legge frem en detaljplan som viser tiltakets endelige utforming. Dersom endringer av tiltaket medfører vesentlig endrede virkninger enn det som fremgår av konsekvensutredningen, skal dette vurderes i detaljplanen.

Detaljplanen skal godkjennes av NVE, og legges til grunn for miljø-, transport- og anleggsplanen, jf. vilkår 14. Detaljplanen kan inngå som en del av miljø-, transport- og anleggsplanen, dersom dette vurderes som hensiktsmessig.

Ny detaljplan er vedlagt.

10 Kart over planområdet

Konsesjonær skal i tilknytning til detaljplanleggingen av vindkraftverket oversende Shape/SOSI-filer for det endelige planområdet til NVE.

Digitale kartfiler vil sendes NVE før anleggsstart.

11 Miljø-, transport- og anleggsplan

Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan som skal utarbeides av konsesjonær og godkjennes av NVE før anleggsstart.

Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for anlegg med konsesjon etter energiloven.

Konsesjonær skal utarbeide planen i samråd med Bremanger kommune, representanter for grunneiere og andre

rettighetshavere.

Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan landskaps- og miljøforhold skal ivaretas i anleggs- og driftsperioden,

herunder hensyn til friluftsliv, automatisk fredete kulturminner, rødlistede plante og fuglearter. Risiko for forurensning av private drikkevannskilder skal vurderes.

Konsesjonær skal sørge for at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt før miljø-, transport- og anleggsplanen blir godkjent.

Konsesjonær har ansvaret for at planen følges, og den skal legges til grunn for utforming av kontrakter med hoved- og underentreprenører. Konsesjonær må utarbeide en

prosjekttilpasset kontrollplan som beskriver rutiner for håndtering av avvik.

Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand i henhold til miljø-, transport- og anleggsplanen og eventuelt andre vilkår/planer. NVE kan kreve undersøkelser av mulige virkninger for naturmangfold i driftsperioden.

Konsesjonær skal foreta en forsvarlig opprydding og

istandsetting av anleggsområdet. Arbeidene skal være ferdig senest to år etter at anlegget er satt i drift.

Tilsyn med bygging, drift, vedlikehold og nedleggelse av anlegget er tillagt NVE. Utgifter forbundet med NVEs

godkjenning av planen og utgifter til tilsyn med overholdelse av planen dekkes av konsesjonæren

12 Kostnader ved oppgradering av fylkesveg

Kostnader knyttet til forbedring av fylkesvegnettet, herunder utvidelse av bredde, kryss, svinger, tunneler og eventuell styrking av bæreevne dekkes av konsesjonæren.

Tiltakshaver vil dekke kostnadene knyttet til

utbedringer av fylkesvegen.

13 For- og etterundersøkelser

Det skal gjennomføres for- og etterundersøkelser for å kartlegge fugletrekk over planområdet bedre.

Forundersøkelser gjennomføres i minimum en sesong (vår og høst). Resultatene av forundersøkelsene skal beskrives i detaljplan/Miljø-, transport- og anleggsplan, der også

eventuelle nødvendige endringer og tilpasninger i planområdet av hensyn til trekkende fugl skal gjennomføres på bakgrunn av disse resultatene, og inngå i Miljø-, transport og anleggsplan.

NVE skal godkjenne den endelige plasseringen av turbinene og eventuelt pålegge perioder med stans i drift om det er

nødvendig. NVE skal forelegge planen for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til uttalelse før godkjenning.

Forundersøkelsene er

gjennomført. Disse er vedlagt denne planen. Etterundersøkelser er beskrevet i vedlagte

tilleggsnotat fra NINA datert 2.9.2019

14 Støy

Støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk bør ikke

overstige Lden 45 dBA. Dersom det vurderes som nødvendig for vindkraftverkets realiserbarhet at støynivået overstiger Lden 45 dBA ved bygninger med støyfølsom bruk, skal detaljplanen omfatte aktuelle tiltak for å avbøte virkninger ved disse bygningene. Dersom konsesjonær mener at bygninger med støynivå over Lden 45 dBA ikke har støyfølsom bruk, skal dette dokumenteres i detaljplanen.

Støy er beskrevet i kap. 7.

15 Skyggekast

Omfanget av skyggekast ved bygninger med skyggekastfølsom bruk bør ikke overstige åtte timer faktisk skyggekast per år eller 30 minutter per dag. Dersom det vurderes som nødvendig for vindkraftverkets realiserbarhet at skyggekastomfanget overstiger åtte timer per år, skal detaljplanen omfatte aktuelle tiltak for å avbøte virkninger ved disse bygningene.

Konsesjonær skal da legge frem dokumentasjon på hvilke bygninger som har skyggekastfølsom bruk.

Skyggekast er beskrevet i kap.

8.

16 Forsvarets anlegg

Dersom vindkraftverket medfører virkninger for Forsvarets interesser, herunder Forsvarets radaranlegg i Vågsøy, skal konsesjonær i samarbeid med Forsvarsbygg utarbeide forslag til tiltak som ivaretar Forsvarets interesser i området.

Nødvendige tiltak skal dokumenteres og forelegges NVE innen anleggsstart. NVE kan kreve tredjeparts verifikasjon av Forsvarets krav.

Forsvarsbygg har bekreftet at vindkraftanlegget ikke vil

forstyrre forsvarets installasjoner.

17 TV- og radiosignaler

Dersom vindkraftverket medfører redusert kvalitet på radio- og TV-signaler for mottakere i nærområdet skal konsesjonæren i samråd med NTV AS/Norkring AS iverksette nødvendige tiltak.

Nødvendige tiltak skal dokumenteres og forelegges NVE innen anleggsstart. NVE kan kreve tredjeparts verifikasjon av hva som er nødvendige tiltak.

Dette er nærmere beskrevet i kap. 6.5.

I samråd med Norkring AS skal konsesjonæren plassere turbinene på en måte som ivaretar en sikker drift av Norkrings hovedsender i planområdet. Eventuelt kan det iverksettes avbøtende tiltak som dekkes av konsesjonær.

18 Ising og iskast

Konsesjonær skal vurdere omfanget av ising og risikoen for iskast i anlegget. En slik vurdering skal oversendes NVE før anlegget settes i drift. Det skal installeres avisingssystemer i vindturbinene, dersom konsesjonær finner dette teknisk og økonomisk forsvarlig.

Konsesjonær skal utarbeide forslag til rutiner for varsling av iskast i perioder med fare for dette. NVE skal godkjenne foreslått opplegg for varsling før idriftsettelse av

vindkraftverket. NVE kan stille krav til tiltak dersom omfanget av ising og risikoen for iskast viser seg å begrense muligheter for utøvelse av friluftsliv.

Risikoanlayse for iskast vil sendes til NVE før anleggsstart.

19 Fargevalg, design og reklame

Vindturbinene (tårn, maskinhus og vinger) skal være hvite/lys grå. Tårnet og maskinhuset skal ha matt overflate. Det skal ikke være firmamerker (skrift, logo, fargemerking og så videre) eller annen reklame på tårn, maskinhus eller vinger.

Tas til orientering.

20 Vindmålinger og produksjonsregistreringer

Konsesjonær skal foreta produksjonsregistreringer og vindmålinger ved anlegget. Årsrapport med oppgave over produksjonsregistreringer, vindmålinger og spesielle hendelser ved anlegget skal sendes NVE til orientering senest innen 15.

februar i det etterfølgende år. Ovennevnte skal gjøres etter nærmere bestemmelse fra NVE. NVE kan etter behov kreve nødvendig tilgang til vind- og produksjonsdata fra anlegget i hele konsesjonsperioden.

Tas til orientering.

21 Last og dimensjoneringskriterier

Konsesjonær skal dimensjonere anlegget for å kunne operere sikkert på den aktuelle lokaliteten. Vindmålinger som skal danne grunnlaget for beregning av dimensjonerende laster skal dokumenteres. Det skal redegjøres for målemetodikk,

beregning av islast og dimensjonerende vindhastighet.

Konsesjonær skal vurdere planområdets lynintensitet og redegjøre for hvordan vindkraftverket er beskyttet mot lynskader.

De valgte turbinene er dimensjonert for de

vindforholdene som er registrert i området.

Turbinene vil utstyres med utstyr som beskytter anlegget mot lynskader.

Turbinleverandør har utført beregninger på dimensjoner på

Konsesjonær skal utføre beregning av dimensjonerende laster og lastvirkning samt dimensjonering av tårn, rotor og

fundament. Disse beregningene skal utføres i henhold til gjeldende relevante standarder, normer og forskrifter (norske eller internasjonale).

Konsesjonær skal utarbeide et inspeksjonsprogram for vindkraftverket. Inspeksjonsprogrammets formål skal være å avdekke eventuelle feil, mangler eller svakheter som kan påvirke konstruksjonens sikkerhet over tid.

Inspeksjonsprogrammet skal forelegges NVE før anlegget settes i drift.

komponentene vindturbinen består av.

Tiltakshaver vil inngå en driftsavtale med

turbinleverandøren.

Inspeksjonsprogram vil være en del av dette.

22 Luftfart

Konsesjonær skal merke vindturbinene i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter om merking av luftfartshinder.

Konsesjonær skal, i henhold til forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder, melde vindturbinenes posisjon inn til Statens kartverk.

Tiltakshaver vil sende søknad til Luftfartstilsynet for installering av hinderlys. Hinderlysene plasseres i randsonene av vindkraftverket. Nærmere plassering avklares i samråd med Luftfartstilsynet, jamfør e- post av 30.8.2019 fra

Helene.Agersborg- [email protected] 23 Byggtekniske krav

Utbygger skal påse at transformatorbygget etableres i samsvar med kravene i forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR 2010-03-24 nr. 489) så langt disse kravene passer for bygget.

Tekniske spesifikasjoner for transformatorbygget er beskrevet i egen MTA-plan for transformator, sendt

04.04.2019.

1.8 Samrådsprosess

Bremanger kommune

Tiltakshaver har fremlagt utkast til MTA- og detaljplan til Bremanger kommune. Bremanger kommune har også vært delaktig i utarbeidelse av ROS-analyse for drikkevann.

Norkring og Norsk Televisjon

Layout av turbiner er fremlagt og godkjent av Norkring. Tiltakshaver vil inngå avtale med NTV om avbøtende tiltak dersom vindkraftverket forringer TV-signalene i området.

Grunneiere

Tiltakshaver har fremlagt utkast til MTA- og detaljplan til grunneierne i planområdet. Synspunkt fra grunneierne er ivaretatt i dette plandokumentet.

Statens Vegvesen / Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Tiltakshaver har fremlagt transportplanen for Statens Vegvesen for bruk av FV 616 under

anleggsperioden. Endelige tillatelser for utvidelser av FV 616 vil innhentes hos relevante myndigheter.

Naboer til vindparken

I opprinnelig MTA av 8. april 2019 ble det presentert en layout bestående av 19 turbiner. Endelig layout vil bestå av 18 turbiner. Antall turbiner er redusert for å redusere støy- og den visuelle ulempen for nærboende naboer til vindparken.

Innenfor planområdet er det et stølsområde (Varpestølen) som vil bli berørt av utbyggingen. Utbygging og drift av vindkraftverket vil redusere stølsområdets rekreasjonsverdi og tiltakshaver vil derfor kompensere eierne for alle ulemper som følger av vindkraftetableringen.

Folkemøte

Tiltakshaver inviterte kommune og naboer til vindparken til folkemøte i mai 2019.

1.9 Tilleggsutredninger

I forbindelse med oppdatering av denne MTA-planen er det gjort en rekke tilleggsutredninger. Dette er som følger:

Utreder Dato Beskrivelse

NINA (Norsk institutt for naturforsking)

2.9.2019 Kartlegging av fugletrekket over Bremangerlandet.

Undersøkelser ved det planlagte Bremangerlandet vindkraftverk.

Tillegg til NINA Rapport 1585

Norconsult 3.9.2019 Landskapsvurderinger Bremangerlandet vindkraftverk Rambøll 10.5.2019 Overvåkingsprogram for vassdrag

Rambøll 22.8.2019 Veier i myr

Rambøll Mars 2019 Risiko og sårbarhetsanalyse Bremangerlandet vindkraftverk Rambøll August 2019 Tiltaksplan drikkevann

Rambøll 04.10.2019 Notat om rasfare

Rambøll 11.10.2019 Notat om flomfare

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 Arealbruk

Tiltaket vil permanent beslaglegge areal som følger:

Kategori Beslaglagt areal

Anleggsveier innenfor planområdet Lengde: 12.000 m

Bredde (gjennomsnitt): 5 m 59.735 m²

Kranoppstillingsplasser 18 stk.

2.000 m² pr stk. 36.000 m²

Fundamenter 18 stk.

8 m diameter 904 m²

Massetak 3 stk. massetak 42.000 m²

Trafotomt (inkl. parkeringsplass) 3.150 m²

Total arealbruk innenfor planområdet 141.789 m²

Totalt areal planområde 7.130.000 m²

Andel utnyttet areal 1,98 %

TABELL 1: AREALBRUK

2.2 Beskrivelse av anlegg og infrastruktur

Turbiner

Prosjektet vil bestå av 18 turbiner av type Nordex N133, hver med installert effekt på 4,8 MW. Total installert effekt vil være 86,4 MW.

Rotordiameter vil være 133 m. Navhøyde på alle turbiner vil være 83 meter. Totalhøyde på turbinene vil være 149,5 meter over bakkenivå.

Elektrisk infrastruktur

Kablene vil legges i grøfter som går parallelt med anleggsveiene. Hver vindturbin vil ha en egen transformator (0,69/33 kV) plassert inne i vindturbintårnet. Fiberkommunikasjonen for vindparken vil legges sammen med de interne kablene.

Anleggsveier

Anleggsveier inkluderer alle veier innenfor planområdet.

Kranoppstillingsplasser

Ved hvert turbinpunkt vil det bli etablert en kranoppstillingsplass.

Fundamenter

Hver turbin vil bli fundamentert ved bruk av et fjellforankret fundament. Dette er basert på foreløpige vurderinger av grunnforholdene for hvert turbinpunkt. Dersom en annen type fundament blir valgt, vil NVE bli orientert om dette.

Nettilknytning

Nettilknytningen for prosjektet er presentert i egen MTA-plan datert 4.4.2019 av SFE Nett AS.

Transformatorstasjon

Transformatorstasjonen og koblingsanlegg for vindkraftverket er presentert i egen MTA-plan datert 4.4.2019 av SFE Nett AS.

Riggområde

Det vil bli etablert et midlertidig riggområde innenfor planområdet.

Kai/havn

Prosjektet vil benytte Nordfjord Havn sitt anlegg i Måløy for ilandføring og mellomlagring, deretter omlasting og transport via eksisterende fergekai i Oldeide for ilandføring og videretransport av turbiner og transformatorstasjon til vindparkområdet.

Adkomstvei

Adkomstvei vil være fra eksisterende fergekai på Oldeide. Transport av turbiner og transformator vil gå på FV 616 opp til planområdet. Avstanden fra Oldeide fergekai langs fylkesveien til adkomstveien for planområdet er 2,0 km.

Massetak

Det er tre massetak innenfor planområdet. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 3.6.

2.3 Midler tidige tiltak

Det vil i noen grad gjøres inngrep som kan karakteriseres som midlertidige. Det vil være områder som skal restaureres til opprinnelig tilstand etter endt anleggsfase. Typiske midlertidige inngrep kan være:

• Mellomlager for masser

• Merking av kulturminner

• Merking og inngjerding av anleggsområder

• Bukker og stabiliseringsunderlag for blader (dersom nødvendig)

3 TERRINGINNGREP OG ISTANDSETTING 3.1 Organisering og prinsipper

De påfølgende avsnittene beskriver hovedtrekkene i hvordan terrenginngrepene skal håndteres, med vekt på å gjøre inngrepene skånsomme og å tilrettelegge for landskapstilpasset istandsetting og revegetering.

For å sikre at dette i praksis blir gjennomført i tråd med prinsipper og retningslinjer vil følgende arbeid bli utført i detaljplanfase og anleggsgjennomføring:

• En mer detaljert beskrivelse av hvordan den landskapsmessige istandsettingen skal gjennomføres i praksis

• I god tid før anleggsarbeidene startes opp vil det bli laget en designmanual for terrengforming og landskapsbehandling som vil inngå som del av forespørselen. Det vil bli stilt krav om at alle som arbeider på anlegget blir gjort kjent med designmanualen før de får tilgang til å jobbe der.

• Ved anleggets oppstart vil det bli avholdt et motivasjonskurs der byggeleder, anleggsleder og ma- skinkjørere deltar for å bil kjent med hovedtrekk i designmanualen, og å sikre interesse og forstå- else hos den enkelte for betydningen av å etterleve denne.

• Landskapsarkitekt vil bli tilknyttet prosjektet i hele fasen fra detaljplan via anleggsgjennomføring til sluttføring. Landskapsarkitekten vil delta aktivt i å optimalisere landskapstilpasningen av veier og plasser med tanke på å minimere uønskede nær- og fjernvirkninger innenfor angitte korridorer.

Dersom det underveis oppdages at man kan få til bedre linjeføring på veier ol. ved å fravike vist korridor i detaljplanen, vil byggherre og landskapsarkitekt samrå seg med NVE og Bremanger kommune for å avklare om det er grunnlag for å søke om en planjustering. Det vil ikke bli igang- satt anleggsarbeider på eventuelt justerte traseer før planendring er godkjent.

• Revegetering skjer etter beste gjeldende prinsipper for naturlig revegetering. Landskapsarkitekten vil bistå med konkrete råd for istandsetting og revegetering underveis. Som dokumentasjon på planlagte tiltak for dette utarbeides det befaringsnotater og om nødvendig supplert med planteg- ninger og skisser som forelegges NVE.

• For planlegging av massetakene, se avsnitt 3.6.

3.2 Veikorridor og marksikringsgrense

Anleggsveiene i planområdet planlegges innenfor en korridor på 100 meter, tilsvarende 50 meter til hver side fra en grovprosjektert senterlinje. Innenfor denne korridoren ønsker prosjektet å ha en fleksibilitet i veilinjen. Det vedlagte detaljplankartet viser både senterlinje og veikorridor.

Prosjekteringen og byggingen av anleggsveiene vil gjøres gjennom et såkalt «Active Design». Dette innebærer at veientreprenør gjør en foreløpig prosjektering av veiene før anleggsstart, og deretter oppdaterer og forbedrer veilinjen fortløpende mens anleggsarbeidet pågår. En slik fremgangsmåte vil både redusere terrenginngrepene ytterligere, gi kostnadsbesparelser for prosjektet. Som nevnt i foregående avsnitt vil veientreprenøren samrå seg med prosjektets landskapsarkitekt.

I tillegg vil prosjektet ha en marksikringsgrense i terrenget på 20 meter fra senterlinjen. Denne grensen vil være smalere i de tilfellene senterlinjen ligger nærmere enn 20 m fra kulturminnene. Dette vil være en ytre inngrepsgrense som vil markeres med bånd i terrenget, evt. i kjøretøyenes GPS-system. Innenfor denne grensen kan det forekomme midlertidig inngrep (transport av anleggsmaskiner, midlertidige veier, etc.), som vil bli fjernet/restaurert i etterkant. Det vil ikke være aktivitet utenfor marksikringsgrensen.

Veikorridor og marksikringsgrense er illustrert i figuren under. Innenfor korridoren på 100 meter har prosjektet fleksibilitet til å anlegge veier. Veibygging utenfor denne korridoren vil kreve en endring av MTA-planen. Marksikringsgrensen i bildet under ligger utenfor korridoren, men vil kun ligge maksimalt 20 meter fra senterlinjen. Marksikringsgrensen vil bestemmes straks senterlinjen er etablert.

FIGUR 1: KORRIDOR OG MARKSIKRINGSGRENSE (KILDE: RAMBØLL)

Den samme korridoren vil bli etablert ved kranoppstillingsplassene. I tillegg vil det ved hvert turbinpunkt etableres en marksikringsgrense på 100 meter radius fra turbinpunktet. Særskilt ved løft og installasjon av blader vil det bære behov for å stabilisere/sikre bladene ved hjelp av vaiere som er festet til et kjøretøy stående på bakken.

For øvrig vil det etableres en marksikringsgrense på 25 meter fra eventuelle bygninger.

3.3 Prinsipper for utforming av veier

Anleggsveiene vil ha en standardbredde på mellom 4 og 5 meter på rette strekninger. I

svinger/kurvaturer/veikryss vil veiene være opp mot 7,5 m brede. I tilfeller der det må anlegges svinger med minimumsradius (70 m), må det i tillegg til 7,5 m veibredde, være 5 m fritt rom for overheng på yttersving og 6 m på innersving.

Toppdekket på veien vil være grus. Kablene vil legges i grøft, som plasseres parallelt med veiene (i veiskulderen).

Prosjekteringen og byggingen av veinettet vil ha som overordnet prinsipp at man skal unngå for mye sprenging og fyllinger, og at man så langt det lar seg gjøre legger veier og oppstillingsplasser naturlig i terrenget og på overflatene. Dette er for å redusere det totale terrenginngrepet, samt redusere den visuelle effekten. Som hovedprinsipp tilstrebes det å legge veien delvis litt nedsenket i terrenget (i snitt kanskje 0.5 - 1 m) da dette gir veiene best forankring i landskapet, og gjør dem lite synlige på avstand, og delvis på lav fylling utenfor lange sammenhengende fyllingsstrekninger. Så langt det lar seg gjøre vil man søke å unngå høye skjæringer og fyllinger – for fyllingenes vedkommende legges det særlig vekt på å unngå lange, høye partier i innerkurver.

Utformingen av veiene vil følge naturlige drag og retninger i terrenget og plasseres slik at de skjermes naturlig av eksisterende terrengformer. Oppstillingsplassene vil også utformes med hensyn til å redusere eksponering mot åpent rom, så langt det lar seg gjøre. Figuren under viser prinsipper for hvordan veiene

vindparken hvor prinsippene vil måtte avvikes, på grunn av teknisk og kommersiell gjennomførbarhet for prosjektet, og eventuelle andre føringer og restriksjoner som følger anleggsarbeidet.

FIGUR 2: PRINSIPPSNITT TERRENG. EKSPONERT VERSUS AVGRENSET LANDSKAPSROM (KILDE RAMBØLL)

3.4 Skjæringer og fyllinger

Ved skjæring og fylling i sidebratt terreng vil prosjekteringen legge til grunn følgende hovedprinsipper:

• Høye fjellskjæringer med mer enn 2 meter vil ha helning på ca. 10:1, men tilpasses terrenget ved arrondering/avrunding

• Høye fyllinger vil ha en skråningshelning på 1:2 til 1:1,5, tilpasset tilgrensende terreng

• Erosjonssikring vil vurderes fortløpende

På enkelte steder vil det også vurderes å utføre skjæringene som horisontale avsatser. Hensikten med dette vil være er å redusere risikoen for at hjort og beitedyr i området skal falle ned skjæringen.

FIGUR 3: PRINSIPPSKISSE FOR SKJÆRING OG FYLLING I SIDEBRATT TERRENG (KILDE RAMBØLL)

Ved skjæring og fylling i slakere terreng vil prosjekteringen legge til grunn følgende hovedprinsipper:

• Ved lave fjellskjæringer mindre enn 2 meter vil helning være på om lag 1:2 og tilpasses tilgrensende terreng

• Skjæringstopper avrundes mot terreng

• Skråningshelning på om lag 1:2,5, og tilpasses tilgrensende terreng

FIGUR 4: PRINSIPPSKISSE SKJÆRING OG FYLLING I SLAKERE TERRENG (KILDE RAMBØLL)

3.5 Massebehandling og revegetering

Veiarbeidet vil starte med avdekking av løsmasser. Fra sted til sted vil man avgjøre om kun overlaget skal fjernes eller om også undergrunnsmassene også legges til side. De fjernede massene legges i ranker langs med veglinjen, helst på hver side av veiprofilet. Dersom også undergrunnsmassene også fjernes, vil disse legges nærmest veiprofilet, mens humuslaget skaves forsiktig av og legges i flak med torva opp på utsiden av undergrunnsmassene. Hensikten med dette er å unngå flytting av masser tvers over veien når arealene skal istandsettes. I noen tilfeller kan det likevel være den beste løsningen å lagre all masse på én side av veien. Massene skal sorteres slik at toppmassene ikke blandes med de mer sterile undergrunnsmassene. Det skal ikke foretas mer avdekking enn det som er nødvendig for å etablere veilinjen inklusive skråninger og grøfter. Det er viktig at bredden på lagringsarealet ikke strekker seg lengre ut enn at armen på

gravemaskinen kan håndtere massene når maskinen står i ytterkant av veiprofilet.

Innenfor planområdet vil det i stor grad enten være myr eller fjell. Det vil da kun unntaksvis være to slags løsmasser man skal legge til side før vegen etableres. Ved tynt myrlag legges det kun til side og dras tilbake på fyllingsskråningene på samme sted. Ved større dybde kan det bli behov for å laste opp og flytte noe av massene – da fortrinnsvis brukt til tildekking av steinfyllingsskråninger andre steder i planområdet, der det ikke er myrmasser tilgjengelig på stedet. Et eventuelt større overskudd av myr kan brukes til utslaking av skråninger, oppfylling av mindre terrengsøkk mellom vei og eksisterende terreng, og eventuelt legges i depot ved riggplass for utplanering på denne ved anleggsslutt.

For øvrig vil avdekking og tilbakeføring av masser følge følgende hovedprinsipper:

• Berørt terreng vil være maksimalt 20 meter fra senterlinjen av vegen

• Revegetering med egne toppmasser, ikke tilførsel utenfra

• Toppmassene legges i tykkelse som tilgrensende område, og legges løst (pakkes ikke)

• Det husholderes med avdekkingsmassene slik at disse brukes på alle viktige istandsettingsflater. Det kan innebære at man stedvis må flytte massene over lengre strekninger der det er for lite tilgang til egnede masser på stedet. Det viktigste er at man ikke går tom for egnede vekstmasser ved å legge ut for mye masser lokalt

FIGUR 5: PRINSIPPSKISSE REVEGETERING UNDER ANLEGGSPERIODE (KILDE RAMBØLL)

FIGUR 6: PRINSIPPSNITTSKISSE REVEGETERING FERDIGSTILT (KILDE RAMBØLL)

I områder med mye bart fjell, vil man i arronderingen av fyllinger og skjæringer benyttes stedlige masser som finnes i nærheten av inngrepet. Det skal etterstrebes å minimalisere endringer i de hydrologiske forhold i anleggsområdet også under anleggsarbeidet. For å redusere behovet for spesielle tiltak skal veitraséer i størst mulig grad legges i ytterkant av vann og myr. Stikkrenner etableres også ved bygging av midlertidig vei over bekker og våtdrag. På enkelte myrpartier vil det også være aktuelt å legge sprengstein direkte på myren. I hvert enkelt tilfelle vil man også vurdere bruk av geotekstil, som vil legges mellom sprengstein og bærelag. I disse tilfellen vil det også være mest aktuelt å grave ned kablene i eksisterende vegetasjon.

Kranoppstillingsplasser

Det vil bli etablert en oppstillingsplass for kran ved hvert turbinpunkt. I størst mulig grad vil

kransoppstillingsplassen følge terrengformasjonen. Overgangene mellom kranoppstillingsplassen og det omkringliggende terrenget skal gi rom for vegetasjonsetablering.

Prinsippskisser over ulike typer kranoppstillingsplasser er vedlagt, Vedlegg 11. Kranoppstillingsplassene vil tilpasses terrenget. Utformingen av hver enkelt kranoppstillingsplass vil derfor være forskjellig.

Fundamenter

På vegne av tiltakshaver har Multiconsult gjennomført ingeniør-geologiske fr-undersøkelser av de 18 turbinlokasjonene. Se vedlegg 12.

Planlagte lokasjoner for T02, T03, T04, T05, T06, T07 og T08 anses som egnet for fjellforankret fundament. Planlagte lokasjoner T01, T09, T10, T11, T12, T13, T14, T15, T16, T17 og T18 krever mer

detaljerte undersøkelser med tanke på bergmassekvalitet. Bergmassen på disse 11 turbinstedene er enten forvitret på overflaten eller dekket av jord / vegetasjon. Det er sannsynlig at berg som er egnet for fjellforankret fundament, blir funnet etter at den øverste forvitrede steinen fjernes. Kjerneboring kan utføres for å evaluere bergmassekvaliteten ved T01, T09, T10, T11, T12, T13, T14, T15, T16, T17 og T18.

Boring kan kombineres med overvåkning av grunnvann. Alternativt vil berget undersøkes under bygging. En fleksibel design kan handtere forskjellige grunnforhold.

Fjellets mekaniske egenskaper kan variere i dybde. Bergmasseparametere på alle 18 lokasjoner må evalueres, og justeres om nødvendig etter utgraving.

De fleste fundamentene vil mest sannsynlig være av type «fjellforankret», som innebærer bruk av strekkstag direkte til fjell. Sammenlignet med «gravitasjonsfundament», vil et fjellforankret fundament ha et langt mindre inngrep i terrenget. Fundamentet plasseres +/- 2 meter i nivåforskjell fra

kransoppstillingsplassen. Stedlige masser vil benyttes til tilbakefylling inntil fundamentet.

Bom

I tilknytning til planområdet vil det bli etablert en bom. Besøkende vil ikke kunne ta seg inn i planområdet med bil. I tilknytning til bommen vil det diskuteres med grunneierne om det også skal etableres en

parkeringsplass. Lokaliseringen av bom og eventuell parkeringsplass er foreløpig ikke avklart.

3.6 Massetak

Det planlegges tre massetak innenfor planområdet.

Massetak Plassering Størrelse Areal

1 Ved starten av adkomstveien 30.000 m³ 9.000 m²

2 Ved turbin T 07 135.000 m³ 25.000 m²

3 Ved trafo 60.000 m³ 8.000 m²

Visualisering/utsnitt av foreløpige prosjekterte massetak er vedlagt, se Vedlegg 2.

For alle massetakene vil det tas ut enkeltstående topper eller andre terrengformasjoner som kan

«kamufleres» etter uttak. Kraftige skrå-lier skal unngås. Samtidig vil volum måtte tilpasses endelig valgt entreprenør.

I visualiseringene vises det små terskler langs kantene. Disse fjernes/avrundes der det ikke er behov for å styre avrenningen i den retningen som er mest hensiktsmessig.

Ettersom det er usikkerhet rundt massebehov og vraksteinsprosenter, vil de foreløpig prosjekterte massetakene legges til grunn for arbeidene i tidlig fase, men det vil bli utarbeidet justerte planer for sluttforming og istandsetting i sen uttaksfase når man har kontroll på aktuelle mengder.

3.7 Bygging av vei på myr

Myrene i planområdet er ikke store, dype og flate. Det finnes partier med fastmattemyr i søkk knyttet til Steinfjellvatnet og Trettelva. Myrene kan ikke karakteriseres som terrengdekkende og er også sterkt preget av tidligere tiders torvuttak. Fagrapporten av 2013; «Tilleggsutredning naturmangfold» satte verdien til «liten».

Så godt som alle tiltak som berører myr ligger øverst i myra, og vil i den sammenheng berøre myra svært lite.

I september 2019 gjennomførte Multiconsult på vegne av tiltakshaver ingeniør-geologiske og geotekniske for-undersøkelser i planområdet.

Planområdet er preget av blokkfelt i vest, myrland i den midtre delen, og fjellutmark i den sørlige delen og i området ved T5-T8. Avsetningstykkelsen er sjelden mer enn en meter i tykkelse; jordtykkelsen i den vestlige delen kunne imidlertid ikke estimeres under undersøkelsen, videre undersøkelser gjøres i

byggefasen. Grunnvannsnivået er førebels ikke undersøkt.

Et viktig kriterium ved planlegging av de interne veiene på Bremangerlandet har vært at man i størst mulig grad skal unngå myrområder. I den grad man må bygge vei i myr, må man unngå punktering av myra som vil føre til senkning av vannspeilet.

Ved bygging av vei på og ved myr vil man ikke avskjære tilførselsvann men legge stikkrenner som leder ut i myra, og ikke drar vannet med seg langs veien og ut av myrområdet.

Før bygging starter vil det bli gjort ytterligere geotekniske og hydrogeologiske grunnundersøkelser ved turbinposisjonene og langs veitraséene for å kunne prosjektere endelig løsning som så legges frem for NVE.

På vegne av tiltakshaver har Rambøll utarbeidet et notat om bygging av veier i myr; K-Not-039; se Vedlegg 8. Her beskrives en metode som er utviklet for bygging av adkomstveier i myrområder i Skottland, UK.

Ingeniørgeologisk for-rapport er lagt ved som Vedlegg 12. Geoteknisk for-undersøkelse er lagt ved som Vedlegg 13.

4 TRANSPORT OG LOGISTIKK

4.1 Vurdering av alternativer for ilandføring

Tiltaket har i konsesjon fra NVE gitt tillatelse til å bygge ny adkomstvei fra Oldeide, samt etablere ny kai i Smørhamn.

Tiltakshavers endelige løsning for ilandføring og transport av turbinkomponenter er å benytte eksisterende fergekai på Oldeide. Dette vil måtte inkludere utvidelse av svinger langs FV 616 til planområdet.

En rekke ulike alternativer for kai og adkomstveger er blitt vurdert, se Vedlegg 15. Alternativene er vurdert i samråd med berørte havnemyndigheter, Bremanger kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt berørte grunneiere.

4.2 Godkjennelse av bruk av kai og tiltak på offentlig veg

Tiltakshaver vil innhente de endelige godkjennelsene fra relevante myndigheter, herunder Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune/Vegvesenet og Kystverket.

Endelig godkjenning av kai og vegutbedringer vil gis av lokale og regionale myndigheter.

4.3 Turbintranspor t

Det forventes 10 transporter per turbin. Med 18 turbiner vil det være 180 spesialtransporter som vil gå fra Oldeide, via FV 616 og opp til planområdet.

Fremkommeligheten på FV 616 vil være redusert under perioden med turbintransport. Turbintransporten vil foregå i tidsrom hvor det er redusert trafikk i området. Tiltakshaver vil utarbeide en detaljert

transportplan i samråd med kommunen, om tidspunkter på døgnet for når transporten skal foregå.

Turbintransporten vil ha direkte kontakt med nødetatene, slik at fremkommeligheten for nødetatene til enhver tid er tilfredsstillende. Tiltakshaver vil i god tid i forkant av turbintransportene varsle

lokalbefolkningen om tidsrom for redusert fremkommelighet.

Spesialkjøretøyene for transport av turbinbladene vil være opp mot 70 meter lange. Eksempler på spesialkjøretøy er vist i figuren under.

FIGUR 7: EKSEMPLER PÅ SPESIALKJØRETØY FOR TURBINKOMPONENTER (KILDE: HJORTDAL SPESIALTRANSPORT)

4.4 Transformator

Transformatoren vil ankomme Oldeide fergekai, og transporteres opp til planområdet via samme rute som turbintransporten.

4.5 Øvrig transpor t i anleggsfasen

Øvrig transport i anleggsfasen vil bestå av følgende:

• Betong, forskalingsmateriell, armering, kabler, trekkekummer, trekkerør, sand, og sprengstoff for bygg/anlegg.

• Anleggsmaskiner

• Trafoer, tilkoblingsanlegg, kabler

• Personell til anleggsplass

En del av dette forventes å ankomme fra FV 616, mens noe forventes å ankomme med ferge/skip til Oldeide.

4.6 Transpor t i driftsfasen

Vindparken skal være i drift i 25 år. Kjøretøy under driftsperioden vil hovedsakelig være personelltransport.

5 NATURMILJØ 5.1 Natur typer

Det finnes ingen prioriterte naturtyper eller rødlista flora i planområdet. Myrene i området er ikke av en slik størrelse eller er av en slik utforming at de kvalifiserer til den prioriterte naturtypen «terrengdekkende myr». Utover tiltakene som er beskrevet i kapittel 3 vil ingen særskilte avbøtende tiltak implementeres.

5.2 Fugl

I anleggskonsesjonen har NVE fastsatt vilkår om at det skal gjennomføres for- og etterundersøkelser for å kartlegge fugletrekk over planområdet bedre. Det er krav om at forundersøkelser gjennomføres i minimum en sesong (vår og høst).

Forundersøkelsene ble gjennomført av NINA vår/høst 2018, se Vedlegg 4. NINA konkluderer med at de viktigste trekkledene som berører planområdet synes å være Svarstaddalen over Fåvatnet og

Klungresetdalen over Blandevatnet. På dager med flest registrerte fuglespor, fløy de fleste fuglene i høyder fra ca 200 m opp til 1000 m over bakken, dvs over vindturbinenes rotorbladhøyde.

NINA foreslår at man bør unngå å plassere vindturbiner i disse to trekkledene. I konsesjonssøknaden fra 2011 var det i trekkleden gjennom Svarstaddalen planlagt 2 turbiner rett nord for Fåvatnet, disse er tatt bort. En turbin som i konsesjonssøknaden var plassert øst for Oldeidsmannen er flyttet om lag 150 m mot vest, nærmere Oldeidsmannen.

NINA har gjort en oppdatert vurdering av konsekvensene for fugletrekk, med utgangspunkt i endelig layout med 18 turbiner. Den nye planen innebærer at en turbin er plassert i den nordlige enden av Klungresetdalen (T05), og to turbiner er plassert på vestsiden av Steinfjellet (T17 og T18). I Vedlegg 1B, C og D er fugletrekk og ny layout fremstilt i samme kartutsnitt. Selv om antall turbiner er redusert og at

fugletrekket generelt skjer i høyder over turbinhøyde, så er plasseringene av disse tre turbinene uheldig i forhold til potensialet for konflikt med trekkende fugl.

Tiltakshaver foreslår derfor, i tråd med NINAs anbefalingene om avbøtende tiltak, merking av disse tre turbinene for å redusere kollisjonsfaren. Erfaringer fra Smøla vindkraftverk viser at merking av rotorblad har en positiv effekt mhp å redusere risiko for kollisjoner.

Tiltakshaver foreslår etterundersøkelser umiddelbart etter at vindkraftverket er satt i drift og for en periode på to år, jamfør tilleggsnotat fra NINA kap 2.3 datert 2.9.2019, Vedlegg 5.

Etterundersøkelsene vil avdekke om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak som for eksempel maling av rotorblad eller turbintårn på andre turbiner eller å stoppe problemturbiner i perioder med mye fugl i luftrommet. Siden fugletrekk pågår i perioder med lite vind/lite produksjon, vil «shut-down on demand» for enkelt-turbiner kunne være et aktuelt tiltak dersom etterundersøkelsene viser at ytterligere tiltak er nødvendige.

I forbindelse med innsending av MTA-planen har Tiltakshaver også oversendt NINA-rapporten til NVE for godkjenning.

Tiltakshaver mener at konflikt mhp fugletrekk samlet sett er redusert, hovedsakelig pga at antall turbiner innenfor planområdet er vesentlig redusert i forhold til konsesjonsgitt layout. Ytterligere tiltak som merking av tre turbiner samt eventuelle oppfølgende tiltak basert på etterundersøkelser vil bidra til å redusere konflikten til et akseptabelt nivå.

5.3 Andre dyr

Gjennom KU ble det utredet at det er gjort få observasjoner av andre dyr i planområdet.

Prosjektet planlegger ikke særskilte avbøtende tiltak for andre dyr.

6 FORHOLDET TIL ANDRE AREALBRUKSINTERESSER 6.1 Kulturminner

Sogn og Fjordane fylkeskommune har gjennomført kulturminneregistreringer og det er ikke funnet automatisk fredet kulturminner i planområdet.

Dersom det i forbindelse med anleggsarbeidet avdekkes noe som kan være arkeologiske funn eller

konstruksjoner, må arbeidet med en gang stanses og kulturavdelinga i fylkeskommunen kontaktes, jf. lov om kulturminner § 8.

6.2 Nyere tids kulturmiljø

Vindkraftverket vil komme i visuell konflikt med Varpestølen som er et nyere tids kulturmiljø. En vindturbin vil ligge ca 100 m fra nærmeste stølshus og internveien vil passere like ved det nordvestligste bygget.

Vegtraseer nær stølstunet vil dog bli utslaket og skråningene revegetert. Da vil ikke vegen i dette området bli så mye mer dominerende enn vegen som allerede er etablert i området.

Den gamle vegen kan planeres/tildekkes og føres tilbake til naturen.

Det største inngrepet i forhold til stølstunet er turbinen (T11) og oppstillingsplassen rett nedenfor/mot nord.

Situasjonen er illustrert i figur 8 og visualisert i vedlegg 14. Stølshusene er ikke innmålt. Visualisering er basert på plassering og grunnflate tatt fra flyfoto og oppriss fra foto på befaring. Mindre avvik i størrelse kan forekomme. Farger på fasader og tak i visualiseringene er ikke korrekte.

Figur 8: Situasjonsbilde ved Varpestølen

6.3 Drikkevann

6.3.1 Nåværende situasjonen

Det er ingen kommunale drikkevannskilder innenfor planområdet, verken overflatevann, grunnvannsbrønner og/eller respektive nedbørfelt.

Det er imidlertid flere private brønner som får sin vannforsyning fra kilder beliggende innenfor eller nær planområdet. På Svarstad er det elleve hus/hytter med felles brønn og et hus med egen brønn, som får sin forsyning fra et grunnvannsoppkom oppe under fjellet. Et hus og tre hytter har brønn med forsyning fra overflatevann fra samme området.

6.3.2 ROS-analyse

NVE har satt som vilkår (konsesjonsvilkår 11) at det skal gjennomføres en risikoanalyse (ROS-analyse) for private drikkevannskilder.

Tiltakshaver har gjennomført ROS-analyse i samråd med kommunen. Som et ledd i dette har alle private drikkevannskilder rundt planområdet blitt kartlagt. ROS-analysen ble sendt på høring til kommunen og Mattilsynet. Endelig ROS-analyse er vedlagt, Vedlegg 9A. ROS-analysen inneholder også forslag til tiltak for å redusere risikoen for forurensning.

Med bakgrunn i endelig ROS-analyse har Tiltakshaver utarbeidet en Tiltaksplan for drikkevann, Vedlegg 9B. Denne planen vil være kravspesifikasjon til hvordan arbeidet under anleggs- og driftsperioden skal gjennomføres, for å minimere risikoen for forurensing av private drikkevannskilder. Tiltakene i tiltaksplanen vil innlemmes i kontraktene med de respektive leverandørene som skal utføre arbeid på anlegget.

6.4 Overvåking av vassdrag

Tiltakshaver har engasjert Rambøll til å gjennomføre et overvåkingsprogram for berørte vassdrag under anleggsperioden. Formålet med overvåkingsprogrammet er å beskytte miljøtilstanden til vassdragene samt egnetheten til vassdragene som drikkevann. Overvåkingsprogrammet er vedlagt, Vedlegg 7.

6.5 Norkring / NTV

Detaljplanen er utarbeidet i samråd med Norkring og NTV AS. Tiltakshaver vil inngå en egen avtale med NTV AS om mulige preventive og avbøtende tiltak dersom vindkraftverket forringer TV-signalene for mottakeren i området.

Utbygger vil, før bygging starter, engasjere Norkring til å kartlegge nærmere om det digitale bakkenettet for TV vil bli påvirket og evt. i hvor stor grad. Mottak skal kartlegges i felt og satellittskyggeområder skal undersøkes nærmere. Kartleggingsjobben dekkes av utbygger. Deretter vil det inngås en avtale mellom tiltakshaver og NTV som regulerer videre målinger under og etter utbygging og avbøtende tiltak som midlertidig løsning ved forstyrrelser ved utplassering av mobil senderstasjonsløsning, og permanent utbygging av nye sender(e) om nødvendig.

Der det er satellittskygge har NTV i sin konsesjon et absolutt krav til å levere TV signaler. Hvis det viser seg at TV signalene i disse områdene kommer til å bli forstyrret må permanente tiltak på plass i forkant av utbyggingen.

6.6 Forsvaret

Forsvarsbygg har i brev av 20.2.2018 bekreftet at:

«Det foreslåtte Bremangerlandet vindkraftverk vil kun skape relativt små problemer i form av refleksjoner og falske posisjonsangivelser for Forsvarets bakkebaserte radarsystem i området. Tidligere angitt konfliktkategori C endres derfor til konfliktkategori A.

Utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk vil ikke medføre behov for avbøtende tiltak i forhold til Forsvarets bakkebaserte radarsystem i området, ref. anleggskonsesjonen pkt.16.»

6.7 Telenor – radio

Telenor har i epost av 22.1.2019 bekreftet at layouten ikke vil føre til kvalitetsforringelse av Telenors radiolinjer i området.

6.8 Utmarksbeite

Planområdet ligger innenfor Dalen beitesone, som primært består av geit og sau. Det ligger flere støler innenfor planområdet som benyttes til tilsyn av beitedyrene. Anleggsfasen vil bli dominert av mye støy, trafikk, menneskelig aktivitet, grave- og sprengearbeider og store maskiner. Dette vil nok medføre at sau og geit vil bli ofte forstyrret i de områdene som ligger nærmest utbyggingsområdet og vil mest sannsynlig holde seg på en viss avstand. Beiteområdet (Dalen beitesone) er likevel såpass stort at det er forventet at dyrene vil finne seg egnede beite- og oppholdssteder.

I driftsperioden vil beiteområdene kunne benyttes slik de gjøres i dag.

6.9 Jordbruk

Det finnes ikke dyrket mark i plan- eller atkomstområdet.

6.10 Skogbruk

Hele planområdet ligger over tregrensa. Det er ikke skog hverken i traseen for atkomstveien eller i planområdet for selve vindkraftverket.

6.11 Jakt og fiske

Det er bestander av hjort og rype i området. De små vannene innenfor planområdet benyttes til fiske, men hovedsakelig av grunneierne.

I anleggsfasen vil det være begrensninger for jakt og fiske i planområdet. I driftsfasen vil dette kunne skje som normalt.

6.12 Friluftsliv

Under byggeperioden vil den del av planområdet der det pågår anleggsaktivitet være stengt for besøkende.

I driftsperioden vil friluftslivsaktivitetene kunne gjennomføres som vanlig. Besøkende kan ta seg inn til området til fots eller med sykkel.

Tiltakshaver vil i samråd med grunneiere, kommune og friluftsinteressene avgjøre om veiene skal brøytes vinterstid.

6.13 Bom

Vindkraftområdet vil være stengt med bom for allmenn motorisert ferdsel. Grunneiere og andre med bruksrett kan benytte det interne veinettet etter nærmere avtale med kommunen og utbygger.

7 STØY

Komplett støyutredning er vedlagt MTA-planen, Vedlegg 3. Videre i dette kapittelet oppsummeres resultatene fra støyanalysen.

7.1 Støy i anleggsperioden

Støy i anleggsperioden vil være knyttet til anleggstrafikk, samt boring og sprengningsarbeid.

I anleggsfasen vil prosjektet innføre følgende tiltak for å redusere ulempene knyttet til støy:

• Kommune, lokalbefolkning og grunneiere skal varsles før anleggsstart

• De samme interessenter varsles 1 uke før sprengningsarbeid eller annet spesielt støyende arbeid

• Entreprenørens utstyr skal tilfredsstille forskriftskrav mht. lydeffekt

• Ved støyende anleggsarbeider nært opp til bebyggelse skal man søke å unngå arbeider utenfor tidsrommet 22:00 til 06:30

7.2 Støy i driftsperioden

Komplett beregningsrapport for støy i driftsfasen er vedlagt, Vedlegg 3. Videre i dette kapittelet er det redegjort for forutsetningene og konklusjonene i støyanalysen.

Retningslinjer for støy og krav i konsesjon for Bremangerlandet Vindpark

Bremangerlandet Vindpark fikk tildelt konsesjon i 2017. I henhold gjeldende retningslinjer skal ingen boliger eller fritidsboliger bli eksponert for støy over Lden 45 dB.

Resultater fra støyanalysen

I den vedlagte støyrapporten er det inkludert et støykart og en tabellarisk oversikt over de beregnede støyverdiene alle boliger og fritidshus innenfor en radius på 2 km fra nærmeste vindturbin. Lden-verdiene for hver bolig oppgis i henholdsvis et Verste og Sannsynlig scenario. Forskjellen på disse scenariene er som følger:

• Støyverdiene i et Verste scenario forutsetter medvind i alle retninger til enhver tid, og forutsetter en konstant vindhastighet der støyen fra vindkraftverket er på sitt maksimale.

• Støyverdiene i et Sannsynlig scenario tar utgangspunkt i de faktiske vindforholdene i vindparken, som er basert på faktisk utførte vindmålinger. Det sannsynlige scenariet tar derfor hensyn til at vinden kommer fra ulike retninger, og at vindhastigheten varierer både over døgnet og i ulike deler av året.

• Konsekvensen av dette er at Verste scenariet beregner høyere støyverdier enn det Sannsynlige scenariet. Gjennomsnittlig differanse mellom Verste og Sannsynlig scenario er på Lden 4,3 dB.

Når turbinene kjøres i normal drift vil 4 bygg (hytter) utsettes for støy over Lden 45 dB (Verste scenario).

Turbinene T01, T02, T03, T14, T15, T16, T17, T18 vil imidlertid i deler av døgnet kjøres i støyreduserende modus.

Tabellen under viser de byggene som ligger over Lden 45 dB i Verste Scenario når turbinene kjørers i normal drift, samt det beregnede støynivået for de samme byggene når turbinene kjøres i støyreduserende modus.

Når turbinene kjøres i støyreduserende modus vil ingen nabobygg utenfor planområdet til vindparken utsettes for støy over Lden 45 dB i Verste scenario.

Til orientering er det ytterligere 6 bygg (stølshus) som ligger over Lden 45 dB i Sannsynlig scenario. Disse byggene ligger inne i planområdet og tilhører grunneiere (Varpe sameie) til prosjektet. Ulemper knyttet til støy for disse byggene vil bli regulert og kompensert gjennom minnelig avtale med den enkelte eier.

Dersom man ikke oppnår minnelig avtale, vil nødvendige rettigheter sikres gjennom skjønn. Disse byggene inngår ikke i tabellen under.

Skjønnsbegjæring for å sikre nødvendig grunn og rettigheter for utbyggingen ble sendt Sogn og Fjordane Tingrett 22. mars i år.

Som alternativ til kjøring i støyreduserende modus vil Tiltakshaver forsøke å inngå minnelig avtale også med eierne av bygg E, F, og G. Bygg H er allerede omfattet av en prosess som vedkommer

grunneieravtalene.

FIGUR 8: BEREGNEDE STØYNIVÅER FOR BOLIGER (MEVENTUS, SEPTEMBER 2019)

8 SKYGGEKAST

Det er gjort en egen analyse av skyggekast i driftsperioden. Fullstendig beregningsrapport er vedlagt, Vedlegg 3. Videre i dette kapittelet er det redegjort for forutsetningene og konklusjonene i

skyggekastanalysen.

Resultater fra skyggekastanalysen

Beregningene viser at 5 bygg forventes å bli eksponert for skyggekast over anbefalt grenseverdi på 8 timer med faktisk skyggekast per år. For 4 av disse byggene (skyggemottakerne merket A, B, C og D i kart) er det inngått minnelige avtaler mellom Tiltakshaver og eier av bygget. Dette er enkle stølshus/hytter som ligger midt i planområdet. For det siste bygget (bygg E i skyggekartet), som er en hytte beliggende ved Fonneskaret, vil det gjøres tiltak som reduserer den forventede skyggekastbelastningen.

Avbøtende tiltak

Tiltakshaver vil forsøke å inngå minnelig avtale med eier av bygg E. Alternativt vil Tiltakshaver innføre en nedstenging av enkelte turbiner, slik at maksimalt skyggekast ikke overstiger 8 timer per år for bygg E.

9 ANDRE FORHOLD 9.1 Ising

Ved gitte kombinasjoner av temperatur, luftfuktighet og vindhastighet vil det kunne akkumuleres is på vindturbiner. Hvis denne isen faller av eller kastes av turbinen, vil den kunne utgjøre en fare for folk eller dyr som ferdes i nærheten av vindturbinene. Dette gjelder da primært folk som ferdes inne i

vindkraftverket.

På grunn av topografien og variasjonen i høyde over havet i planområdet vil det også være en del variasjon mhp isforholdene. Isningsnivået på turbinene i de forskjellige delene av planområdet vil være forskjellig, størst for de høyereliggende delene av områdene, og samlet sett vurdert til middels

sannsynlighet for Bremangerlandet Vindpark. Uavhengig av dette vil prosjektet uansett etablere varslingsrutiner dersom risikoen for iskast inntreffer.

Før vindkraftverket blir satt i drift vil tiltakshaver vurdere risikoen for skader ved iskast. Risikovurderingen vil inneholde en vurdering av omfanget av ising i anlegget, en kartlegging av bruken av området, en gjennomgang av hvilke skader iskast fra vindturbinene kan medføre og fastsettelse av sikkerhetssoner.

9.2 Skredfare og steinsprang

På forespørsel fra Dalen Grendelag har Tiltakshaver har fått Rambøll Norge AS til å gjøre en vurdering av risikoen for skred og steinsprang, som følge av det planlagte anleggsarbeidet.

Rambøll konkluderer med at det er lite sannsynlig at sprengningsarbeider kan påvirke utløsningen av steinsprang mot bebyggelsen. Dette på grunn av at avstanden mellom anleggsområdet og sannsynlige løsneområder for steinsprang er for stor.

Rambøll konkluderer videre med at det er lite sannsynlig at iskast kan forårsak en utløsning av snøskred, dette på grunn av at størrelsen på iskast som potensielt kan nå løsneområdene forventes å være for små til å påføre snødekke tilstrekkelig belastning.

I tillegg har Rambøll vurdert sannsynligheten for at turbulens fra vindmøllene kan bidra til skavldannelse og økt skredfare mot bebyggelsen. Rambøll vurderer sannsynligheten for liten. Imidlertid anbefaler Rambøll at Tiltakshaver overvåker den eventuelle snøavlagringen når vindparken er bygget og i drift. Ved terrenginngrep nært fjellkanten mot bebyggelsen må det påses at dette ikke medfører leområder der skavler kan bygges opp mot bratt terreng. I en tenkt situasjon der det viser seg at vindparken fører til dannelse av skavler som utgjør en fare for utløsning av snøskred, finnes det tiltak som kan etableres for å redusere faren.

Se notat med skredfarevurdering Vedlegg 10.

9.3 Flom

Med bakgrunn i at intern veg mellom T07 og T08 havner innenfor aktsomhetsområde for flom har Tiltakshaver bedt Rambøll foreta en flom-studie. Arbeidet vil bestå av å vurdere nødvendig

kulvertdimensjoner ved kryssing av Trettelva (der elven deler seg i to slik at det vil være behov for to kulverter/stikkrenner), det innebærer beregning av flomverdi og en enkel modell for å bestemme nødvendig kulvertdimensjon. I tillegg ligger internveien langs Steinfjellvatnet, slik at man skal definere byggesikkert nivå for vei langs vannet. Et oppsummerende notat er lagt ved som Vedlegg 16.

Mindre bekkekrysninger vil bli håndtert av entreprenørens VA-ingeniør i prosjekteringsfasen.

9.4 Støv

Veger og kranoppstillingsplasser vil ha gruset overflate og i tørre perioder i anleggsfasen med mye bruk vil mye støv kunne genereres.

Prosjektet vil iverksette følgende tiltak ved behov:

• Vanning av veier

• Eventuelle offentlige veier som benyttes i forbindelse med transport til og fra anleggsområder skal vaskes hvis disse skitnes til i anleggsperioden

9.5 Avfall

Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig bestå av resirkulerbart avfall som trevirke, plastemballasje og metaller samt noe spesialavfall som drivstoffrester, spillolje, malingsrester etc.

Tiltakshaver vil utarbeide en avfallsplan. Avfallsplanen vil utarbeides i samråd med det lokale renovasjonsselskapet. Planen skal omfatte krav til avfallshåndtering for både anleggsentreprenør og leverandører, og en beskrivelse for håndtering av farlig avfall i anleggsfasen. Det vil også utarbeides en avfallsplan for håndtering av farlig avfall som oppstår i forbindelse med vedlikehold av anlegget.

9.6 Før - og etterundersøkelser

I henhold til konsesjonsvilkår 13 skal det gjennomføres for- og etterundersøkelser av fugletrekk over planområdet.

Forundersøkelsene ble utført i 2018, Vedlegg 4.

Tiltakshaver foreslår etterundersøkelser i tråd med innspill fra NINA, jamfør tilleggsnotat fra NINA kap 2.3 datert 2.9.2019, Vedlegg 5. Tiltakshaver foreslår etterundersøkelser umiddelbart etter at vindkraftverket er satt i drift og for en periode på to år.

9.7 Frist for istandsetting

Planlagt idriftsettelse av vindkraftverket er oktober 2021. Endelig istandsetting planlegges å skje senest 2 år etter idriftsettelse. Istandsettingen vil i hovedsak være knyttet til veier og oppstillingsplasser.

Eksakt tidspunkt for istandsettelsen er foreløpig ikke fastsatt. Det anses som hensiktsmessig at

istandsettingsarbeidet allokeres til tidsperioder hvor det er redusert fukt i terrenget. Alt arbeid vil uansett være innen tidsfristen på 2 år.

9.8 Prosjekttilpasset Kontrollplan

Endelig organisering av utbyggingen av prosjektet er ennå ikke fastsatt. På tidspunktet hvor denne planen sendes til godkjenning, har prosjektet ennå ikke valgt leverandør for turbinleveranse, veiarbeid og elektrisk arbeid. I alle kontraktene vil det imidlertid settes krav om at leverandørene skal oppfylle de til enhver tid gjeldende regler, veiledere og forskrifter som er relevante for denne type arbeid. Det er også satt krav om kvalitetssikringsrutiner i henhold til ledende standarder.

Prosjektet vil typisk organiseres ved at byggherren utpeker en prosjektleder for hele utbyggingen.

Prosjektlederen vil ha den fortløpende oppfølgingen på at prosjektet til enhver tid bygges i henhold til gjeldende lover, regler, pålegg, konsesjon og godkjennelser. Normal prosedyre er at byggherrens

prosjektleder har det overordnede ansvaret for prosjektets kontrollplan, og at rutiner og avvikshåndtering inkorporeres hos de ulike leverandørene som skal være på anlegget. Kontrollplanen utarbeides derfor ofte i samråd med de respektive leverandørenes prosjektledere.

Rent praktisk vil det ytre miljøet kontrolleres fortløpende gjennom jevnlige kontrollrunder underveis i hele byggeperioden.

En viktig del av arbeidet vil være fordeling av ansvar knyttet til HMS, SHA-koordinering og hovedbedrift, og øvrige forhold som er adressert i Byggherreforskriften. Tilknyttet til dette vil det bli etablert rutiner for avviksbehandling, prosedyrer, sjekklister og varslingsrutiner.

Ved behov for endringer i MTA-planen under anleggsarbeidet skal byggherren underrettes så fort som mulig, og før arbeidet igangsettes. Byggherren vil deretter varsle NVE, samt gå i dialog med eventuelle andre berørte interessenter (kommune, grunneiere, etc.). Det vil være NVE som godkjenner eventuelle endringer.