KU Bremangerlandet Vindkraftverk, Bremanger kommune
Tema: Kulturminner og kulturmiljø
Kristin Os
Forside: Setertufter ved Steinfjellet Foto: NIKU v/Kristin Os
Forord
I forbindelse med at Bremangerlandet Vindpark AS planlegger å etablere vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, har NIKU utarbeidet konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Formålet med rapporten er å belyse hvilke
konsekvenser det planlagte tiltaket (med foreliggende planløsning) vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø.
Prosjektleder Kristin Os har hatt ansvar for feltarbeid, lokalitetsbeskrivelsene, vurdering av nyere tids og automatisk fredete kulturminner og rapportskriving. Temakart er utarbeidet av Kristin Os. Kari Larsen har kvalitetssikret rapporten.
Det gjøres oppmerksom på at rapporten må betraktes som en grunnlagsrapport ut fra foreliggende planløsning. Eventuelle endringer i planlagt utbyggingsløsning vil kunne medføre endringer i konsekvensvurderingene.
Oslo, 30.06.2011
Kristin Os
1 Sammendrag
1.1 Kulturminner og kulturmiljø
1.1.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering
Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Kulturhistorien avspeiles blant annet gjennom
bosetningsspor, graver, helleristninger, stående bygninger og skriftlige kilder. Enkelte av kulturminnene i området har stor tidsdybde. Utenom tettstedene er området i hovedsak lite preget av moderne inngrep. Det representerer et åpent kystmiljø med sterk profil og stor tidsdybde
Innenfor planområdets influenssone er det registrert varierte kulturminner, både med hensyn til alder og type. Det er gjort funn av graver, boplasser og aktivitetsområder fra steinalderen og frem til middelalderen. Mer eller mindre godt bevarte bygningsmiljøer fra 1700-, 1800-og 1900- tallet, herunder setrer.
Et av de mest verdifulle kulturmiljøene i nærområdet til vindparken er Vågsberget (4).
Handelsstedet Vågsberget er et av de best bevarte i området og ligger nord for planområdet, på Vågsøy. Kulturmiljøet er vurdert til stor verdi.
Husevåg (8) ligger nord for vindparkområdet. Kulturmiljøet består av et havneområde, naustmiljø, boplasser fra steinalderen, heller, klebersteinsbrudd og helleristninger.
Kulturmiljøet vil bli visuelt påvirket på sørsiden av øya, der et av klebersteinsbruddene, helleristningen og helleren ligger. Kulturmiljøet er vurdert til lite – middels verdi.
Kulturmiljøet Varpestølen og Koppane (18) er et setermiljø som ligger delvis i planområdet. I skriftlig materiale er denne fra 1920-tallet, men kan være eldre. Setermiljøet består av stående seterbygninger og ruiner, se Figur 1-2. Stedet er gitt middels - stor verdi.
Gårdmiljøene langs Dalevatnet (19) ligger rett sør for vindparkområdet. Det er et gårdsmiljø som synes å være inntakt, men med noe fragmentarisk bygningsmiljø. Kulturmiljøet er gitt liten verdi.
Kulturmiljøet Bremanger (20) er et tettsted preget av et godt bevart sjøhusmiljø, og ligger sør-sørvest for vindparkområdet. Deler av kulturmiljøet vil bli visuelt påvirket av
vindkraftverket. Kulturmiljøet er vurdert til liten – middels verdi.
Grotle kirkegård (21) ligger sørvest for vindparken. Kirkegården er datert til middelalderen, og det skal ha stått en middelalderkirke som det er synlige spor etter. Kirkegården vil ikke bli visuelt påvirket av vindkraftverket, og er gitt stor verdi.
Øst for vinparkområdet ligger Skatestraumen (9) med tallrike funn av boplasser og
aktivitetsområder fra steinalder og frem til middelalder langs sundet. Deler av området vil bli visuelt påvirket av vindkraftverket, men avstanden mellom kulturmiljøet og vindkraftverket vil dempe påvirkningen. Kulturmiljøet er gitt middels – stor verdi.
Figur 1-1 Temakart kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljøene markert med rødt har stor verdi, oransje har middels verdi og gult har liten verdi. Skravuren markerer mellomkategoriene middels/stor og liten/middels.
Kulturmiljø med stor verdi som ikke ligger i nærområdet til vindparken er Ulvesundet (1), Torskangerpollen (6), Rugsundet (10), Vingen (11), Botnane (14), Kalvåg (16) og Liset (17).
Disse kulturmiljøene er viktige kulturminner av nasjonal verdi, men som ikke vil bli visuelt påvirket av vindkraftverket. Enten fordi de ligger utenfor synssonen eller ligger for langt unna til at vindparken vil forstyrre visuelt. Det samme gjelder for kulturmiljøet Gravminner langs sørsiden av Frøysjøen (13), som er vurdert til middels – stor verdi.
Figur 1-2 Varpestølen, setermiljøet som ligger innenfor vindparkområdet
1.1.2 Konsekvensvurdering
Sett bort i fra seterområdet Varpestølen, ligger vindparkområdet i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Vindparken vil derfor ikke komme i direkte konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer, men vil komme i visuell konflikt med et nyere tids kulturmiljø: Varpestølen og Koppen (18).
Viktige kulturmiljøer i influenssonen som vil bli noe visuelt berørt er Vågsberget (4), Husevåg (8), Varpestølen og Koppen (18) og Bygdene langs Dalevatnet (19), jf temakartet i 1.
Av de i alt 22 kulturmiljøene som er dokumentert, vil utbygging av det planlagte
vindkraftverket på Bremangerlandet kunne ha stor negativ konsekvens for et kulturmiljø (Varpestølen og Koppen). Fra dette kulturmiljøet vil vindkraftverket dels ligge i naturlig utsynsretning fra kulturmiljøene og turbinene vil kunne oppleves som dominerende elementer i omgivelsene.
Konsekvensene for tre av de andre kulturmiljøene (Vågsberget, Husevåg og Bygdene langs Dalevatnet) vurderes som liten negativ. For de øvrige kulturmiljøene er konsekvensen vurdert til ubetydelig.
Atkomsttraseen og internveiene kommer ikke i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner. Internveien vil synes fra setermiljøet Varpestølen (18), men vil ikke komme i direkte berøring med kulturmiljøet.
Figur 1-3 Visualiserng fra Varpe, en av bygdene ved Dalevatnet
1.1.3 Avbøtende tiltak
Kulturmiljø 18 Varpestølen ved Steinfjellet vil være svært eksponert visuelt for turbiner og internveier, kulturmiljøet består av et setermiljø med seterbygninger, gjenbruk av ruiner til nye hytter og ruiner. Aktuelle avbøtende tiltak kan være å fjerne eller flytte de nærmeste vindturbinene og terrengtilpasse internveier
For flere av kulturmiljøene som blir berørt av Bremangerlandet Vindkraftverk, er det ofte et større antall turbiner som er synlige Dette gjelder for kulturmiljøene 3 Vågsberget, 8
Husevåg, 18 Varpestølen og Koppen og 19 Bygdene langs Dalevatnet. Flytting eller fjerning av enkelt-turbiner, vil derfor ha liten betydning for effekt og konsekvensvurderinger.
1.1.4 Oppfølgende undersøkelser
Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet regnes for å være lavt, noe høyere er potensialet for funn av nyere tids kulturminner knyttet til setringen.
Sogn og Fjordane fylkeskommune har ikke utført registreringer etter kulturminneloven § 9 i vindparkområdet eller langs veitraseene til vindkraftverket.
Innhold
1 Sammendrag ... 4
1.1 Kulturminner og kulturmiljø ... 4
1.1.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering ... 4
1.1.2 Konsekvensvurdering ... 6
1.1.3 Avbøtende tiltak ... 7
1.1.4 Oppfølgende undersøkelser ... 7
2 Innledning ...11
2.1 Bakgrunn og formål ...11
2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø ...11
2.3 Forholdet til andre planer ...12
3 Utbyggingsplanene ...14
3.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning ...14
3.2 Atkomstveier og interne veier ...14
3.3 Kabling og koblingsstasjon ...15
3.4 Tilknytning til regionalnettet ...15
3.5 Permanent og midlertidig arealbehov ...15
3.6 El-produksjon og kostnader ...16
3.7 Anleggsgjennomføring og transport ...16
3.8 Nedlegging av anlegget ...16
4 Arbeidsopplegg og metode ...17
4.1 Metode ...17
4.2 Grunnlagsmaterialet ...17
4.3 Befaringer og registeringer ...17
4.4 Avgrensning av influensområdet ...18
4.5 0-alternativet ...18
4.6 Verdivurderinger ...18
4.7 Vurdering av omfang ...19
4.8 Konsekvensvurderinger ...21
5 Områdebeskrivelse ...23
5.1 Beliggenhet ...23
5.2 Geologi og landskap...23
5.3 Tekniske inngrep ...23
6 Kulturminner og kulturmiljøer ...25
6.1 Kulturhistorisk bakgrunn ...25
6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket ...27
6.3 Kulturminner langs traseer for atkomstveier ...28
6.4 Kulturmiljøliste - verdivurdering ...28
7 Omfang og konsekvenser ...53
7.1 Vindkraftverket ...53
7.1.1 Vurdering av omfang ...56
7.1.2 Vurdering av konsekvens ...63
7.2 Konsekvenser for atkomstveier ...63
7.3 Samlet vurdering av tiltaket ...64
8 Tidligere vurderte løsninger ...65
8.1 Konsekvenser som følge av endret planløsning ...65
9 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser ...66
9.1 Avbøtende tiltak ...66
9.2 Oppfølgende tiltak ...66
10 Referanseliste ...67
Figurliste
Figur 1-1 Temakart kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljøene markert med rødt har stor verdi, oransje har middels verdi og gult har liten verdi. Skravuren markerer mellomkategoriene middels/stor og liten/middels. ... 5Figur 1-2 Varpestølen, setermiljøet som ligger innenfor vindparkområdet ... 6
Figur 1-3 Visualiserng fra Varpe, en av bygdene ved Dalevatnet ... 7
Figur 3-1Teknisk plan med 26 turbiner, totalt 78 MW ...15
Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) ...19
Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006). ...20
Figur 4-3 Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS). ...21
Figur 4-4 Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø). ...21
Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) ...22
Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Bremangerlandet vindkraftverk i regionen. ...23
Figur 6-1Kulturminner og historiske steder nevnt i kulturhistorisk oversikt ...26
Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner. ...28
Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering. ...29
Figur 6-4 Ulvesundet, kulturminner registrert i Askeladden og i Sefrakregisteret er markert .30 Figur 6-6 Handelsstedet Vågsberget ...32
Figur 6-7 Hageanlegget på Vågsberget ...33
Figur 6-8 Vågsvåg sett mot nordvest ...34
Figur 6-9 Vågsvåg sett mot sørøst ...34
Figur 6-10 Torskangerpollen ...35
Figur 6-11 Torskangerpollen ...35
Figur 6-12 Oppedal ...36
Figur 6-13 Husevåg ...36
Figur 6-14 Husevåg ...37
Figur 6-15 Husevåg ...37
Figur 6-16 Skatestraumen ...38
Figur 6-17 Handels- og gjestgiverstedet ved Rugsund ...39
Figur 6-18 Rugsundet, med Hornelen i bakgrunnen ...39
Figur 6-19 Utsnitt fra helleristningene i Vingen. Foto: sffarkiv.no ...40
Figur 6-20 Vingen. Foto: sffarkiv.no ...40
Figur 6-21 Gravrøys på Botnane. Foto: fjordkysten.no ...41
Figur 6-22 Kalvåg ...42
Figur 6-23 Kalvåg ...42
Figur 6-24 Kalvåg ...43
Figur 6-25 Nybygde hytter på grunnmur fra tidligere seterbygninger på Varpestølen. ...44
Figur 6-26 Vannkilde i seterområdet på Varpestølen. ...44
Figur 6-27 Rester etter fundamenter etter torvhus ved Koppen. ...45
Figur 6-28 Tufter etter setre på Varpestølen. ...45
Figur 6-29 Stien mellom Varpestølen og Koppen er delvis hellelagt. ...46
Figur 6-30 Deler av stien er hellelagt mellom Varpestølen og Koppen. ...46
Figur 6-31 Gårdsmiljø ved Dalevatnet ...47
Figur 6-32 Gårdsmiljø ved Dalevatnet ...48
Figur 6-33 Sjøbuer ved Dalevatnet ...48
Figur 6-34 Kanalen mellom Dalevatnet og Bremangerpollen ...49
Figur 6-35 Hauge med Steinfjellet i bakgrunnen ...50
Figur 6-36 Hauge ...50
Figur 6-37 Sjøhus ved Hauge ...50
Figur 6-38 Sjøhus i Iglandsvik i Bremanger ...51
Figur 6-39 Kirkegården fra middelalderen på Grotle. Foto: flickr.com ...51
Figur 6-40 Verdikart for kulturminner og kulturmiljø ...52
Figur 7-1 Synlighetskart inntil 20 km fra vindparken ...54
Figur 7-2 Synlighetskart inntil 10 km fra vindparken ...55
Figur 7-3 Visualisering av vindmølleparken fra Vågsberget ...57
Figur 7-4 Visualisering av vindparken sett fra Skatestraumen ...59
Figur 7-5 Visualisering av vindparken fra Varpe ...61
Figur 7-6 Visualisering fra Bremanger, med Dalevatnet i forgrunnen ...62
Figur 7-7 Samlet oversikt over konsekvenser Bremangerlandet vindkraftverk ...63
Figur 8-1 Gammel turbinløsning markert med blått, gjeldende turbinløsning markert med grønt. ...65
2 Innledning
2.1 Bakgrunn og formål
Bakgrunnen for denne utredningen er Bremangerlandet Vindpark AS’ planer om etablering av et vindkraftverk øst for Steinfjellet på Bremangerlandet i Bremanger kommune. Her planlegges det å sette opp 20–26 turbiner på 2-5 MW.
Videre planlegges en transformatorstasjon i vindparken, et servicebygg og internveger i planområdet. Nettilknytning planlegges av SFE-Nett og vil omfattes av en egen
konsekvensutredning.
Formålet med utredningen er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Samiske kulturminner og kulturmiljøer er ikke aktuelt utredningstema her ettersom det ikke er kjent kulturminner eller historier knyttet til samisk bosetting, bruk eller annet tilhold i det aktuelle området.
I utredningsprogrammet fastsatt av NVE 02. juli 2009 heter det:
Kjente automatisk fredete kulturminner/kulturmiljø, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet skal beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av automatiske fredete kulturminner skal angis.
Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes.
Direkte virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes.
Fremgangsmåte:
Relevant dokumentasjon skal gjennomgås, og kulturminnemyndigheter skal kontaktes. Den regionale kulturminnemyndighet er fylkeskommunen, og for områder med samiske interesser er det Sametinget. For å få nødvendig kunnskap om forholdet til automatisk fredete
kulturminner skal det foretas befaring av person med kulturminnefaglig kompetanse.
Undersøkelser som innebærer inngrep i naturen kan kun foretas av fylkeskommunen, Sametinget, NIKU, de arkeologiske museene og sjøfartsmuseene innenfor deres gitte ansvarsområder. Riksantikvarens “Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i
konsekvensutgreiingar” (2003) og “Askeladden kulturminnedatabase” (www.ra.no) som inneholder oversikt over fredete kulturminner – og miljøer, kan benyttes i utredningen.
Når det gjelder visuelle virkninger, sies det i utredningsprogrammet under tema Landskap at:
“Det skal vurderes hvordan tiltaket vil påvirke oppfatningen av landskapet og
kulturminner/kulturmiljø.” Visuelle virkninger på kulturminner og kulturmiljøer slik de er beskrevet i foreliggende temarapport for kulturminner, vil være et viktig innspill disse vurderingene i landskapsrapporten og i den endelige KU, og koordineres mot disse.
2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø
Kulturminner og kulturmiljø defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven).
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til.
Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden 1537 – 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet (§ 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 meter (§ 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern (§ 14).
Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner.
Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids
kulturminner.
Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng, som f.eks et naustmiljø, stølsområde eller bykvartal.
Kulturminner hvis Id-nummer oppgis i teksten, refererer til Askeladdens1 og
bygningsregisteret SEFRAK Id-nummer. SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge og henviser til en landsomfattende registrering av eldre bygninger som ble gjennomført fra 1970-tallet og utover. Grensen for hva som skulle registreres, ble satt til år 1900 (med enkelte unntak). SEFRAK-registreringen innebærer ikke at disse bygningene er vernet, det dreier seg kun om en registrering på grunnlag av alder.
2.3 Forholdet til andre planer
Riksantikvaren har i rapporten “Kulturminneinteresser og vindkraftutbygging” (2005) trukket frem området omkring Vingen - Rugsundet – Skatestraumen som særlig sårbart for
vindkraftutbygging. I rapporten presenteres en foreløpig oversikt over sårbare områder for utbygging av vindkraftverk langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark. Rapporten er ment å bidra til en mer samlet og forutsigbar beslutningsprosess for etablering av vindkraftverk samt å gi fremtidige utbyggere en klar pekepinn på hvilke områder det kan bli konfliktfylt å etablere vindkraftverk. For området Vingen – Rugsundet – Skatestraumen trekker Riksantikvaren frem følgende som viktige kulturhistoriske strukturer og elementer:
Gjennom historien har området fra Frøysjøen med kyststrekningene nord for fjorden Gulen til og med Hornelen, Rugsundøy med Rugsundet og Skatestraumen vært en viktig farlei på innsiden av Bremangerlandet. Området har mange kulturminner av stor nasjonal betydning.
Bergkunstfeltet i Vingen er det største i Sør-Norge med over 2000 figurer. Skatestraumen er et av de rikeste arkeologiske funnområdene på Vestlandet med en stor konsentrasjon av boplasspor fra eldre steinalder gjennom bronsealder fram til jernalderen. Rugsundet har vært viktig for handel og ferdsel langt tilbake i tid, og her har vært kirkested siden middelalderen.
Rugsund handelssted har historie tilbake til tidlig 1600-tall og ble fredet allerede i 1924.
Kulturminnene i området har stor tidsdybde. Området er i hovedsak lite preget av moderne inngrep. Det representerer et åpent kystmiljø med kraftig profil og stor tidsdybde
(Riksantikvaren 2005:24).
I fylkesdelplan for vindkraft (Regional plan for vindkraft. Høyringsframlegg vedteke av
Fylkesutvalet sak nr. 059/10 (25. mai 2010) Sogn og fjordane fylkeskommune) er det pekt på følgende områder:
Området Vingen-Rugsundet-Skatestraumen som er et område med stort konfliktpotensial, i forhold til nasjonale kulturminneverdiar. Området Vingen-
Rugsundet-Skatestraumen omfatter fjordlandskapet på østsiden av Bremangerlandet.
Det vil blant annet si Berlepollen, Hennøya, Marøya, Vingen, Lofnes, Rugsundøya, Skatestraumen og Lågeidet.
På Bremangerlandet og fastlandssida, på begge sider av farleia og knyttet til denne, ligger det enkeltliggende store gravrøyser av bronsealdertype.
1 Den nasjonale kulturminnedatabasen
I fjellområda er det potensiale for aktivitetssteder og leirsteder fra steinalder, det vil være kulturminner av nasjonal verdi. Her er også potensiale for kulturminne knyttet til bruk av utmarksressurser fra jernalder og fram til våre dager.
Fiske, jordbruk og handel har vært sentrale næringsveiar. Området er lite preget av moderne tekniske inngrep. Innenfor delområdet Bremangerlandet-Ålfoten finn vi øya Frøya med tettstedet Kalvåg. Kalvåg har et bygningsmiljø med stor verdi frå nyere tid.
Stedet vokste frem som følge av det store vintersildefisket på midten av 1800-talet.
For Bremanger kommune er det også utarbeidd en verneplan for bygg (Tyssen 1993). Innenfor delområdet finner en, i tillegg til den freda handelsstaden Rugsund, tre bygningsmiljø i høgaste verneklasse (A.). Det er gardfjøsmiljø ved
Hessevågbakken/Straumen, stølsmiljø på Myklebustsætra og naustmiljø på Igland.
I Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvarens tematiske konfliktvurdering er
Bremangerlandet vurdert til C-D. Kategori C er antatt middels konflikt, mens kategori D er antatt stor konflikt. Konfliktvurderingen er basert på tilgjengelig kunnskap på
meldingstidspunktet i forhold til nasjonale miljømål. Vurderingen kan bli endret når økt kunnskapsgrunnlag foreligger i en konsesjonssøknad/konsekvensutredning/undersøkelse etter kulturminnelovens § 9.
3 Utbyggingsplanene
Planområdet for vindparken omfatter ca 7 km² og ligger i Bremanger kommune. Høyeste topp innenfor planområdet er Steinfjellet på 637 moh. Området ligger innenfor
høydeintervallet 260 til 637 moh, se også Figur 3-1.
3.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning
Det planlegges bygget en vindpark med samlet installert omkring 80 MW i området. Det er ved konsekvensutredningene lagt til grunn en eksempelløsning basert på 26 stk 3 MW turbiner.
Utbyggingsløsningen må betraktes som en foreløpig eksempelløsning innenfor angitt
område. Siemens SWT 3.0 med navhøyde 80 m og rotordiameter på 101 m er benyttet som eksempelturbin for utredningsarbeidet. Total høyde fra bakken til topp av vingespiss blir da 130,5 m. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag eller med
gravitasjonsfundament. Det alt vesentlige av turbinfundamentene vil ligge under bakkenivå og vil dermed bli svært lite synlige.
Hvordan utbyggingsløsningen eventuelt vil bli til slutt vil ikke bli klarlagt før etter at eventuell konsesjon er gitt og en har gjennomført grundigere vindanalyser og en anbudsrunde der turbinleverandør og turbintype blir valgt.
3.2 Atkomstveier og interne veier
Det må bygges vei fra eksisterende vei og inn i vindparken. Veiene bygges med en bredde på ca 5,5 m.
Det er planlagt veier fram til hver enkelt vindturbin, se Figur 3-1Error! Reference source not found.. Atkomstvegen vil ha en lengde på ca 1,5 km. Lengden på de interne vegene er ca.
15,5 km, Error! Reference source not found. 3-1, totalt i underkant av 17 km veg.
Vegstandarden vil være den samme for atkomst- og internvegene.
Ved hver vindturbin vil det bli opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montasjearbeidet. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs.
avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene er 1 – 1,5 da pr. vindturbin.
Figur 3-1Teknisk plan med 26 turbiner, totalt 78 MW
3.3 Kabling og koblingsstasjon
Vindturbinene vil knyttes til en transformatorstasjon sentralt i vindparken med 22 kV-
kraftkabler som legges i veigrøft, se foreløpig plassering av stasjon (svart trekant) i Figur 3-1.
Det planlegges også et driftsbygg i tilknytning til koblingsstasjonen. Selve stasjonen med driftsbygg vil ha en grunnflate på 200 m2. Samlet arealbehov med opparbeidet tomt vil være ca 2 daa.
3.4 Tilknytning til regionalnettet
SFE-Nett planlegger felles nettilknytning for Bremangerlandet vindpark og andre vindparker i området. Melding med forlag til utredningsprogram for nettløsningen ble sendt NVE i juni 2011. Det vil bli utarbeidet en egen konsekvensutredning for nettløsningen i regi av SFE- Nett.
3.5 Permanent og midlertidig arealbehov
Planområdet for Bremangerlandet vindpark er ca 7 km2. Bare en liten del av dette arealet blir bebygd. I tabellen under er det vist et anslag over arealer som blir direkte berørt av de ulike komponentene i vindparken. Det er lagt til grunn at veiene i gjennomsnitt har en totalbredde inklusive grøfter, fylling og skjæringsutslag på 8 m og at vindturbin med kranoppstillingsplass krever et areal på ca 1,5 daa pr turbin.
Tabell 1 Arealbeslag i vindparken oppgitt i dekar
Arealbeslag daa
Areal atkomstvei 12
Areal interne veier 124
Areal kranoppstillingsplasser og turbinfundamenter
39
Massetak, mellomlager 2
Transformatorstasjon/driftsbygg inkl tomt med P-plass
2
SUM da 179 daa
Arealet som vil bli direkte berørt av veier, turbiner etc. utgjør altså om lag 2,5 % av selve vindparkområdet.
Under anleggsarbeidet vil det bli behov for uttak av stein og masser til veibygging. Ved bygging av interne veier er det mest sannsynlig at masse hentes internt fra vindparkområdet.
Dette kan skje ved at en tar ned koller i og nær veitraseene. Det kan bli behov for et sentralt massetak innenfor planområdet i tillegg.
3.6 El-produksjon og kostnader
Det planlagte vindkraftverket vil ved full utbygging produsere anslagsvis 250 GWh/år. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til 12500 eneboliger, basert på et årsforbruk på 20 000 kWh.
Utbyggingskostnaden anslås til 1020 mill NOK.
3.7 Anleggsgjennomføring og transport
Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 1,5 - 2 år.
Det synes mest aktuelt å ta i land komponentene til vindkraftverket ved kai i Leirgulen og transportere komponentene på bil langs eksisterende veg til vindparken. Det vil være behov for utvidelse av svinger opp fra Oldeide.
3.8 Nedlegging av anlegget
Ved nedleggelse av vindkraftanlegget vil NVE stille krav til fjerning av vindturbinene og andre synlige installasjoner. Det stilles også krav om opprydding og istandsetting.
4 Arbeidsopplegg og metode 4.1 Metode
Utredningen er utarbeidet i henhold til gjeldende lovverk for konsekvensutredninger, og metode jf. Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003), NVEs veileder: hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energi- og vassdragsanlegg (2004) samt NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø..
Metodisk tar utredningen utgangspunkt i definering av kulturmiljøer. Miljøene som blir avgrenset, har vesentlige kulturminneverdier som kan være sårbare i forhold til tiltaket. Å avgrense kulturmiljøer er en metode for tydelig å vise hvilke områder som er av særlig stor viktighet eller betydning.
En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for definisjon og avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med fornminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom (for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og
opplevelse av et fangstanleggs funksjon).
I Norge har det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske
oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet.
4.2 Grunnlagsmaterialet
Datagrunnlaget bygger primært på følgende:
Askeladden kulturminnedatabase
Sefrak-registeret over bygninger eldre enn 1900
NIKUs befaringer i utvalgte områder
Litteraturstudier
Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunen og kommunen
Opplysninger fra lokale informanter
Internett
Lokale og regionale planer
Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen.
4.3 Befaringer og registeringer
Det ble foretatt befaring i mai 2011. Befaringen omfattet tettsteder, bygder og noen utvalgte fornminner innenfor en avstand på 10 km fra vindkraftverket.
Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet for
vindkraftverket. NIKU har valgt å ikke befare hele planområdet, bla ut fra en vurdering av områdets totale kulturhistorie og topografi. Når det gjelder influensområdet, har vi, av
ressurshensyn, valgt å konsentrere befaringene til der det er kjente kulturminneregistreringer
fra tidligere (Askeladden, Sefrak, samt lokalhistorisk litteratur), og har i tillegg innhentet opplysninger gjennom samtaler med kjentmenn og annen informasjon, som litteratur og brosjyrer.
4.4 Avgrensning av influensområdet
Det er vanskelig å gi presise avgrensninger av influensområder. For temaet kulturminner og kulturmiljø er det formålstjenlig å bygge på generelle landskapsanalyser som tar for seg visuell influens. Etableringen av yttergrenser for influens, avhenger av visse visuelle faktorer som blant annet styres av turbinenes konkrete størrelse og plassering.
Vi siterer landskapsarkitekt Einar Berg (1999), Inter Pares AS:
”Med bakgrunn i svenske og norske utredninger har NVE (1998) konkludert med at vindmøller opp til de aktuelle størrelser i dagens situasjon sjelden vil være særlig fremtredende på avstander over ca. 6 km. Miljø & Energiministeriet i Danmark (1996) opererer med fjernvirkningssoner også utover dette på opptil 10-12 km og mer. Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser – de modifiseres av faktorer som grad av kontrast med omgivelsene, terrengmessig plassering, eksponering og lysforhold samt størrelse og utforming av vindparken osv.”
NIKU har valgt å avgrense influenssonen i denne utredningen til 10 km på bakgrunn av en vurdering av de topografiske forhold i området ved Bremangerlandet Vindkraftverk.
Influensområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Området er dermed ikke avgrenset på systematisk vis eller etter konkrete linjer. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet de deler som ligger i en avstand på 10 km eller mindre fra vindkraftverket, det vil si fra Ulvsundet på Vågsøy i nord, Rugsundet i øst, den sørlige del av Bremangerlandet i sør og den vestlige del av
Bremangerlandet og havet ut i vest.
Kulturmiljøer som ligger på grensen til 10-kilometersradiusen, er tatt med dersom de er vurdert å ha en viss kulturhistorisk verdi. Graden av påvirkning utenfor en 10-
kilometersgrense må regnes som relativt beskjeden.
4.5 0-alternativet
0-alternativet er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (herunder vedtatte planer).
4.6 Verdivurderinger
Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder.
I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra blant annet lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Det enkelte kulturminnet eller kulturmiljøet er beskrevet ved et utvalg av elementer som skal illustrere dets kulturhistoriske verdi, blant annet pedagogisk verdi, kildeverdi og opplevelsesverdi, om de representerer noe særegent eller om de representerer overordnete forhold. Ved
verdivurdering av kulturmiljø ligger følgende matrise som basis:
Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/
samiske kulturminner (automatisk fredet)
Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig
sammenheng
Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde.
Steder det knytter seg tro/tradisjon til
Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde.
Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer
knyttet til
primærnæringene (gårdsmiljøer/fiske- bruk/småbruk og lignende)
Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst.
Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen.
Inneholder bygninger av begrenset kultur- historisk/ arkitektonisk betydning.
Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst.
Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart.
Inneholder bygninger med kulturhistorisk/
arkitektonisk betydning.
Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst.
Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart.
Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/
arkitektonisk betydning.
Kulturmiljøer i bebygde områder (bymiljøer, boligområder)
Miljøet er vanlig fore- kommende eller er fragmentert.
Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning.
Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig.
Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning.
Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken.
Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning.
Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel)
Miljøet er vanlig forekommende.
Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter.
Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig.
Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter.
Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken.
Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter.
Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkelt- bygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende)
Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert.
Bygninger uten spesielle kvaliteter.
Vanlig kulturlandskap med endret topografi.
Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig.
Bygninger/objekter med arkitektoniske/
kunstneriske kvaliteter.
Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi.
Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken.
Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/
kunstnerisk kvalitet.
Sjeldent/gammelt kulturlandskap.
Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006)
4.7 Vurdering av omfang
Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens
vegvesen Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i Figur 3-2 under. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt
omfang til stort negativt omfang.
Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer. For kulturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være
kompliserte.
Generelt kan etablering av vindkraftverk innvirke på kulturminner og kulturmiljø på to ulike måter. Direkte innvirkning kan skje i form av:
Skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner.
Oppstykking, etablering av barrierer innen kulturmiljøer, mellom elementer innenfor et kulturmiljø eller mellom miljøet og omgivelsene.
Direkte innvirkning vil stort sett være knyttet opp mot anleggsfasen.
Indirekte innvirkning kan skje ved at:
Kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som kulturminnet eller kulturmiljøet opprinnelig var en del av. Ved
etablering av boplasser, gravplasser, ferdselsveier med mer har ofte utsyn og innsyn vært viktige lokaliseringsfaktorer. Innenfor kulturminneforvaltningen er man opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger.
Opplevelser og stemninger blir forstyrret av støy, refleks, bevegelse og skyggevirkning.
Visuelle og funksjonelle sammenhenger brytes – hvilket kan påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer
Viktige utsiktslinjer eller utsiktsretninger fra kulturminner og kulturmiljøer kan bli brutt eller ødelagt
Tiltakets skala, synlighet, dominans og moderne karakter kan virke dominerende ifht kulturminner og kulturmiljøer som har stor grad av autentisitet og sårbarhet og påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer
Indirekte innvirkning er i hovedsak knyttet opp mot driftsfasen.
Stort positivt
omfang Middels positivt
omfang Lite/intet omfang Middels negativt
omfang Stort negativt omfang Kulturminner
og –miljøers endring og lesbarhet
Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/
miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten
Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/
miljøer
Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten
Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/
miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten
Tiltaket vil medføre at kulturminner/
miljøer blir skadet
Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten
Tiltaket vil ødelegge kulturminner/
miljøer
Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Historisk
sammenheng og struktur
Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer
Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer
Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer
Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer
Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006).
Den visuelle innvirkningsgraden (indirekte innvirkning) på et kulturmiljø vurderes etter avstand vindkraftverket samt etter synlighetskart. I Figur 3-3 nedenfor er det gitt en
oppsummert effektbeskrivelse som funksjon av avstand mellom turbin og betraktningssted.
Oppsummeringen må ses på som veiledende.
Omfang (effekt) Avstand fra kulturmiljø til turbiner Beskrivelse Stort negativt Avstander inntil 10 til 12 ganger
høyde vingespiss ( ca 1 km)
Turbinene dominerer mye av synsbildet
Middels negativt Avstander 3 km fra turbinene Turbinene preger omgivelsene en god del Lite negativt Avstander 3 6 km fra
turbinene
Vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene Intet
Avstander 6 km fra turbinene Turbinene vil sjelden være særlig fremtredende
Figur 4-3 Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS).
Andre faktorer som er viktig ved vurdering av påvirkning er gjengitt i Figur 3-4 nedenfor.
Disse vurderes opp mot kriteriene i Figur 3-2.
Figur 4-4 Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø).
4.8 Konsekvensvurderinger
Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006) og fastsettes ved en sammenstiling av verdi og omfang, jf figur 4-5.
Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006)
5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet
Bremangerlandet Vindkraftverk ligger i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane.
Planområdet, som ligger på øya Bremangerlandet, ligger på 200 – 637 moh. Landskapet er relativt åpent, planområdet er lagt mellom fjelltoppene Steinfjellet, Nysvora, Gamlehaugen, Blåfjellet, Oldeidsmannen, Knutsnakken og Dyrehalsen. Det er flere mindre vann innenfor planområdet, i nord ligger et vann vest for Dyrehalsen, øst for Steinfjellet ligger
Steinfjellvatnet og øst i planområdet ligger flere vann der de største er Blandevatnet, Tverrelvvatnet, Blåfjellvatnet.
Kommunene Bremanger og Vågsøy inngår i vindkraftverkets influensområde.
Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Bremangerlandet vindkraftverk i regionen.
5.2 Geologi og landskap
Bremanger vindkraftverk ligger hovedsakelig innenfor landskapsregion nr. 20 Kystbygdene på Vestlandet (NIJOS). Langs kysten av Sogn og Fjordane gir høyreiste og nakne
fjellformasjoner, og kysten fremstår her som et ugjestmildt land med lite løsmasser og
vegetasjon. Langs ytre Nordfjord ses fjellplatå med høye stup helt ut i havgapet. Her mangler skjærgård. Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre. Her vokser flere arter som ikke tåler vinterkulde, men det regionale preget er snaut og karrig, spesielt ved ytterkysten. Lyngheier, fukthei og myr dominerer, med lite eller ingen trær. Området har tradisjonelt sett vært
fiskerbondebruk med mest små bruk. Her fantes også gilde gårder, både innenfor en lunende skjærgård eller ut mot storhavet.
5.3 Tekniske inngrep
Det står en 150 m høy mast (fjernsynssender) på Steinsfjellet. Det er også anlagt en vei fra Svarstad, opp Svarstaddalen og Steinsfjellet til denne masten. Det er bygd traktorvei fra
denne driftsveien og frem til Varpestøylen. Det er bygget noen hytter ved veien opp til Steinfjellet. Ellers er planområdet lite påvirket av tekniske inngrep.
6 Kulturminner og kulturmiljøer 6.1 Kulturhistorisk bakgrunn
Bremanger kommune i Sogn og Fjordane grenser til
kommunene Vågsøy, Eid, Gloppen og Flora. Kommunen har tre store øyer; Bremangerlandet, Rugsundøy og Frøya. De største tettstedene er Bremanger, Kalvåg og Svelgen som er kommunesenteret. Kommunen har en svært variert natur, fra det golde kystlandskapet til frodige landbruksbygder og høye fjell og breer i indre del av kommunen. Fjellet Hornelen på Bremangerlandet er med sine 890 m.o.h. den høyeste sjøklippen i Nord-Europa.
Topografisk og geografisk er flere områder i kommunen typisk for steinalderbosetting. I eldre steinalder levde folk av jakt, fangst og fiske, sannsynligvis i en nomadisk livsførsel. I Bremanger er det ved Skatestraumen registrert og gravd ut boplasser fra eldre steinalder og frem til eldre jernalder.
I yngre steinalder var fortsatt fangst og fiske den viktigste næringsveien, men i løpet av siste del av yngre steinalder ble jordbruk og fehold innført i Norge. Dette medførte gradvis en mer fast bosetning. Helleristningsfeltet på Vingen er ut i fra form og funn sannsynligvis fra steinalderen, og antas å være laget i forbindelse med kult- eller religionsutøvelse.
Helleristningsfeltet på Vingen inneholder veideristninger og er et av de største helleristningsfelt i Skandinavia.
I bronsealderen etablerer jordbruket seg som et viktig næringsgrunnlag, der fast bosetning følger naturlig. Typisk for epoken er de store gravrøysene av jord eller stein, disse røysene ble gjerne plassert godt synlig langs ferdselsårer. I Bremanger finnes slike røyser blant annet på Nordbotnane og Sørbotnane.
I løpet av eldre jernalder ble jernutvinning og jernutvikling et viktig fremskritt, som blant annet synes i funn av forskjellige redskaper og våpen. Bosetningsarkeologisk ser vi en utvikling der husene blir bedre. De døde blir ofte gravlagt i hauger nær tunet på gården. Gravfunn fra eldre jernalder finnes blant annet i form av en mannsgrav på et gravfelt i Grotle.
I løpet av yngre jernalder skjer en folkeøkning og intensivering av jordbruket. Nye og bedre redskaper ble produsert og utmarka og fjellet tas i bruk til beiting. I denne perioden skjer en utvikling av bedre båter, som førte til lengre seilas blant annet over Nordsjøen og lenger sør i Europa.
Kontakt og handel over landegrensene. Grunnlaget for fiske utenfor kysten ble også endret med bedre båtkonstruksjoner.
Det antas at befolkningen i området har vært fiskerbønder.
På Liset finnes et felt med til sammen 15 hustufter som sannsynligvis er spor etter fiskebuer fra yngre jernalder. I
tilknytning til tuftene ble det i tillegg funnet tre innhegninger, syv båtopptrekk og to moloer. På Grotle ble det i 1875 gravd ut et gravfelt med graver fra både eldre og yngre jernalder. På Igle i Bremanger er det funnet to mannsgraver fra yngre jernalder. Langs begge sider av Frøysjøen ligger gravrøyser og gravhauger fra eldre og yngre jernalder.
Figur 6-1Kulturminner og historiske steder nevnt i kulturhistorisk oversikt
I løpet av vikingtiden gikk Norge fra å være et land med småkongedømmer til å bli samlet under en konge. Kristendommen ble innført med en endring i folks tro og religiøse praksis.
Kirker og klostre ble etablert mange steder. Vi vet at det i Bremanger ble bygd kirke i Grotle, Ålfoten, Davik og Rugsund i middelalderen. med kirkene kom også det latinske alfabetet, det meste av middelalder litteraturen er skrevet av prester og munker. Rikssamlingen og
oppbyggingen av en kirkelig organisasjon er nært knyttet til hverandre. Kongene var aktive i kristningen av Norge og benyttet kirken til å styrke sin makt. Kirken på sin side fikk større påvirkning på politikken, og utad fikk prester og munker etter hvert større myndighet og påvirkningskraft. Kongene overførte gods til kirken som de av ulike grunner hadde konfiskert.
Dermed knyttet kongene de geistlige tettere til seg. Befolkningsøkningen hadde fortsatt inn i middelalderen, gamle gårder ble delt og nye gårder ble ryddet. Bøndene gikk fra å være selveiere til å bli leilendinger under kongen, kirken og adelen. Samtidig vokste de første varige byene frem.
Sjøen og fjorden har vært den naturlige ferdselsveien, der det var flere alternative leier avhengig av størrelsen på båten, været og reisemålet. Forbi Bremanger var den mest benyttede kystleia Frøysjøen, gjennom Skatestraumen til Måløy. Inn Nordfjorden var Rugsundstraumen en snarvei.
Langs leia vokste det frem handels- og gjestgiversteder, som hadde gode havner og enkelt tilgjengelig fra leia. I 1757 er Rugsund, Holmen/Grotleberget og Smørhamn nevnt som kremmerleie, som er kombinert kremmerhandel og gjestgiversted.
I historisk tid – fra middelalderen og opp til våre dager, har jordbruk og fiske vært den viktigste næringen i kommunen. Silde og torskefisket var de viktigste fiskeriene, der både nordfjordinger og sunnfjordinger søkte seg ut til Bremanger og Frøya i fiskesesongene. De bygde seg gjerne egne sjøbuer, som de bodde i under fisket. Fiskeværet Kalvåg lå sentralt til i forhold til både sildefisket og torskefisket. Frem til 1900-tallet var jordbruk og fiske
hovednæringen, i dag er industri er den viktigste næringsveien i Bremanger kommune, med smelteverket Elkem Bremanger i Svelgen som dominerende bedrift.
Grindkonstruksjonen er typisk for Vestlandet og det antas at den har vært brukt nærmest uendret i 4000 år. Konstruksjonen er hovedsakelig brukt i løer, utløer og naust.
Byggeskikken og tunutformingen endret seg lite over lange tidsrom. På 1800- tallet kom utskiftingslovene som førte til at de opprinnelige fellestunene ble oppløst og nye tun
etablert. Impulser fra omverdenen og økonomisk oppgang gjorde at det kom inn nye stilarter, blant annet sveitserstilen. I de nye tunene ble det derfor bygd store og velformete hus, både boliger og driftsbygninger. Disse bygningene dominerer fremdeles kulturlandskapet.
6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket
Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Denne kulturhistorien avspeiles blant annet gjennom bosetningsspor, graver, stående bygninger og skriftlige kilder.
Vindparkområdet ligger i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Det har ikke vært gjennomført arkeologiske undersøkelser som ledd i oppfyllelsen av undersøkelsesplikten jf.
kulturminnelovens § 9. Man har likevel kjennskap til kulturminner i nærområdet som avspeiler ulike aspekt ved områdets kulturhistorie. Dette medfører muligheter for at eventuelle hittil ukjente kulturminner kan finnes.
Prognoser for funn av automatisk fredete kulturminner bygger både på intervjuer, samt vurdering av blant annet topografi, tidligere funn og generell funndistribusjon.
Prognoseanslag er illustrert på vedlagt kart, figur 6-2. Følgende skala er benyttet:
Lite/intet potensial (Meget liten sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området)
Middels potensial (Sjanser for å påvise automatisk fredete kulturminner i området)
Stort potensial (Stor sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området).
Kulturminner fra bronse/jernalder som graver, boplasser er registrert i de strandnære områdene rundt planområdet. På begge sider av Skatestraumen øst for planområdet er det registrert flere boplasser fra steinalder, bronsealder og jernalder. Det er registrert gravhauger og gravrøyser med datering til jernalder og bronsealder langs strandsonen i på begge sider av Frøysjøen. Fra middelalder er det i nærheten registrert kirkegård i Grotle og det skal ha stått en kirke fra middelalderen i Bremanger som er fjernet.
Utmarksminner som for eksempel er knyttet til jakt og fangst er lite trolig, det er ikke kjent fangstanlegg i tilstøtende områder. Det er generelt sett få registreringer fra kystnære
fjellområder i Sogn og Fjordane, noe som gjør det vanskelig å fastsette graden av potensiale i slike områder. Fjellområdene langs kysten kan ha potensiale for fangstboplasser fra
steinalderen fordi fjellområdene i perioder kan ha vært tilholdsted for rein og annet jaktvilt.
Kulturminner knyttet til setring og beiting kan finnes i planområdet. Alderen til setrene ved Varpestølen og Koppen er uviss, og eldre spor etter denne driften kan finnes i planområdet.
Undersøkelser av andre seterområder i Sogn og Fjordane har vist at seterdriften kan gå tilbake til middelalder.
Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet regnes for å være lite.
Potensial for funn fra nyere tids kulturminner regnes å være middels.
Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner.
6.3 Kulturminner langs traseer for atkomstveier
Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner eller kulturmiljøer langs traseen for
atkomstvei. Det er lite potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner og middels potensial for funn av hittil ukjente nyere tids kulturminner knyttet til eldre seterdrift i planområdet.
6.4 Kulturmiljøliste - verdivurdering
Oversikten over kjente kulturminner og kulturmiljø utenfor vindkraftverket er etablert ved hjelp av tilgjengelige registre over kjente kulturminner, skriftlige kilder, informantopplysninger samt NIKUs befaringer. Avgrensingen er dels gjort ved hjelp av visuelle betraktninger i felt og dels ut fra kart. Avgrensningen av kulturmiljøene må derfor ikke oppfattes som absolutte. Heller ikke størrelsen på miljøene er nødvendigvis ideelle. Likevel vil vi hevde at denne grove inndelingsmåten er tilstrekkelig med hensyn til verdi, omfangs- og konsekvensvurderinger.
Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering.
Foto er tatt av Kristin Os der ikke annet er nevnt.
1. Ulvesundet Kulturminner langs sundet
Langs Ulvesundet ligger kulturminner fra nyere tid og tilbake til eldre tid. I Deknepollen er det registrert en boplass fra bronsealder (Id 115200). På Kapellneset er det registrert en
kirkegård fra middelalderen (Id 60477), et gravfelt (Id 6087) og en gravrøys (Id 55331) fra jernalder, alle er automatisk fredete kulturminner. Hagevik Tønnefabrikk er vedtaksfredet (Id 87377). Det er registrert to enkeltstående gravrøyser datert til jernalder (Id 6088 og 66543) på Raudeberg, samt et gravfelt fra vikingtid (Id 45580). Det er flere marine kulturminner registrert i Ulvesundet, ingen av disse kulturminnene er fredet. I sundet er det to fyr ; Ulvesundet fyr og Hjartaneset fyr. Hjartaneset fyr er i Vågsøy kommunes verneplan for bygninger vurdert til verneklasse A, det vil si av nasjonal verdi (Høyvik 1998).
I 1707 ble det etablert et handelssted ytterst i Ulvesundet, Osmundsvåg handelssted. I forhold til utviklingen av samferdselen i området, ble lokaliseringen av Osmundsvåg
handelssted etter hvert mindre gunstig. Aktiviteten ble derfor gradvis avviklet, og i 1956 brant bygningene ned. I tillegg til handelsstedet er det i Osmundsvåg rester av bunkerser,
kanonstillinger og lignende fra andre verdenskrig. I tillegg til en trapp hogd i fjell opp til Storehaugen.
Figur 6-4 Ulvesundet, kulturminner registrert i Askeladden og i Sefrakregisteret er markert
Kvalitet: Mange av kulturminnene i Ulvesundet er representative for ulike epoker og inngår i en kontekst med stor tidsdybde. Her finnes også enkelte objekter og -miljøer med stor kulturhistorisk betydning. Miljøet er sammensatt av både unike og representative objekter fra flere perioden, og av ulik type (som representerer ulike virksomheter ….)
Verdi: Stor 2. Måløy Tettsted
Måløy ligger på sørsiden av øya Vågsøy. Måløy er det største tettstedet i ytre Nordfjord og kommunesenteret for Vågsøy. Måløybrua sto ferdig i 1974 og forbinder øya Vågsøy med fastlandet. Hovednæringen i byen er handel, fiske og fiskeprodukter.
Måløy er kjent fra Måløyraidet i 1941 der allierte styrker angrep tyske. Kaptein Martin Linge falt under dette raidet som eneste nordmann. Det er reist et monument i Måløy til minne om Linge og Måløyraidet.
Måløynavnet kommer fra øya Måløyna som ligger i Ulvesundet. Det gamle navnet var Málstefna (som betyr målstova eller stemnestova) men ble senere endret til Moldøen. Det skal ha vært tingsted på øya, blant annet går et sagn der Magnus den gode kalte bøndene i Nordfjord til tings her i 1035. Bøndene i Nordfjord var mektige sett under tidens forhold, og øya ligger strategisk og oversiktlig til, eventuelle overraskende angrep ville være vanskelig.
Grunnen til tinget var trolig at Magnus ville bli hyllet til norsk konge av nordfjordingene.
Faren, Olav den hellige, hadde i lengre tid vært i konflikt med nordfjordingene. Magnus ønsket forsoning og lovde bøndene bedre lover og mer frihet. I 1692 ble det etablert et handels- og gjestgiversted på Moldøen. Da utbyggingen av Måløy som det ledende fiskerisenteret startet på slutten av 1800-tallet, mistet handelsstedet gradvis sin betydning.
De fleste av bygningene, brant ned under Måløyraidet i 1941.
Opprinnelig var Måløy et område med fem gårder, der hovednæringsveien var basert på den tradisjonelle kombinasjonen jordbruk og fiske. Etter hvert er det disse fem gårdene som i dag er Måløy sentrum, handelen flyttet over til dette området, og utviklet seg etter hvert til
tettstedet Måløy. På slutten av 1800-tallet medførte de gode fiskeriene rundt Vågsøy en utvikling av Måløy, som har fortsatt frem til i dag. Denne utviklingen medførte blant annet at Måløy fikk bystatus i 1997.
Gatestrukturen i Måløy er særpreget, der gatene er delt i i gate1, gate 2 og så videre. Gatene ligger som et amfi oppover fjellsiden I verneplan for bygninger i Vågsøy er to bygninger klassifisert i verneklasse A: en bolig, kalt Strandhuset og administrasjonsbygget,
Heradsheim. Strandhuset er bygd i en nøktern sveitserstil og er satt opp i tidsrommet 1907 – 1910. Huset har en høy identitetsverdi som en del av “Det gamle Måløy”. Heradsheimen har vært administrasjonsbygg for Vågsøy kommune siden huset ble bygd, i 1916. I tillegg til å være en arkitektonisk godt bevart bygning er den en representant for den enkle klassisismen som er karakteristisk for tidsperioden. Den er også en del av det bygningsmiljøet som gir sentrumsgaten i Måløy et karakteristisk “bypreg”. Gjennom de sentrale funksjonene bygningen har hatt, i tillegg til en rent estetisk verdi vil denne bygningen ha en svært høy verdi. Det er i tillegg fremhevet to tettstedsmiljø i Måløy som er klassifisert i verneklasse B, samt et gårdstun; Skram Nedre.
Kvalitet: Bygningsmiljøet i byen er fragmentert, men inneholder bygninger med arkitektonisk og kulturhistorisk betydning.
Verdi: Liten - middels
3. Holvik Bygd
Holvik er en tidligere landbruksbygd, som i dag er regulert og bygd ut til boligformål. I bygda Holvik var laksefiske den opprinnelige hovednæringsvei, men etter hvert ble også her
kombinasjonen jordbruk og fiske den viktigste levemåten. Det var få gårdsbruk i bygda, men i løpet av det siste århundret har bygda gjennomgått en boligfortetning.
Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende.
Verdi: Liten
4. Vågsberget
Handels- og gjestgiversted
Bergensborgere begynte med handel på Vågsberget på 1600-talet, og er det eldste handelsstedet i Ytre Nordfjord. Vågsberget er i dag av de mest intakte handelsstedene på Vestlandet frå 1800-talet. Opprinnelig lå Vågsberget under gården Våge, men ble på 1700- talet skilt ut som egen matrikkelgård. Stedet ligger ute ved havet og beleilig til for handel slik forholdene var på 1700- og 1800-tallet. Handelsstedet var viktig blant annet fordi den lå i nærheten til de rike fiskefeltene rundt Vågsvåg og Torskangerpollen. På Vågsberget står det i dag syv bygninger. Våningshuset er en stor bygning i halvannen etasje med spissark og symmetrisk fasade, bygd i 1810. Huset fungerte som bolig for eieren frem til 1959. Foran våningshuset står ei sjøbu, en krambu, en drengestue og et eldhus. Drengestua er på to og en halv etasje og noen deler av bygningen skal være fra 1772. Krambua hadde også funksjon som båthus, verksted, lager og arrest. Den har en laftet ramme med svalgang på begge langsidene. Sjøbua er bygd i bindingsverk og har deler av eine veggen felles med krambua. På østre siden av våningshuset ligg en rektangulær hage med steingjerde rundt, og bak huset står stabburet og løa. Bygningen er regnet som nasjonal verdi, med
verneklasse A i verneplanen for Vågsøy kommune. Bygningsmiljøet er under fredning.
Kvalitet: Handelsstedet med gjestgiveri ligger vakkert til ved leia, og forteller om store ressurser og virksomhet langs kysten i tidligere tider. Dette gir stedet en stor kulturhistorisk verdi. Handelsstedet Vågsberget er et særlig godt eksempel for epoken og funksjonen.
Bygningene har stor kulturhistorisk betydning. Hageanlegget er intakt og ikke lenger vanlig.
Verdi: Stor
Figur 6-5 Handelsstedet Vågsberget
Figur 6-6 Hageanlegget på Vågsberget
5. Vågsvåg Bygd
Vågsvåg ligger rundt en liten vik som går inn fra Vågsfjorden og danner en naturlig havn.
Tradisjonelt var den viktigste leveveien i Vågsvåg jordbruk og fiske i kombinasjon. Gården Våge er en av de eldste gårdene på Vågsøya, gården lå under Apostelkirken i Bjørgvin i middelalderen.
Det er registrert to boplasser fra yngre steinalder i Vågsvåg. Den ene ligger på vestsiden av vågen (Id 95086), mens den andre ligger på Vombaneset (Id 25650). Boplassen på
Vombaneset er synlig over markoverflaten. I tillegg er det registrert en gravrøys fra
bronsealderen i Buvik nordvest for Vombaneset (Id 15913). I løpet av våren 2011 ble det i forbindelse med en kirkegårdsutvidelse registrert kokegroper med datering tilbake til jernalderen. Kokegropene er ikke synlig over markoverflaten. (Registreringen er foreløpig ikke oppført i Askeladden. Pers. med Berit Gjerland, Sogn og Fjordane Fylkeskommune).
I dag er det etablert industri med blant annet Vågsøy Ferdigbetong og jordbruket er stort sett lagt ned i bygda. Nye boliger er i dag satt opp på tidligere jordbruksmark
Kvalitet: Bygningsmiljøet i Vågsvåg er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Kulturminnene i området er representative for epoken og inngår i et miljø med stor tidsdybde.
Verdi: Liten - Middels
Figur 6-7 Vågsvåg sett mot nordvest
Figur 6-8 Vågsvåg sett mot sørøst
6. Torskangerpollen Fiskevær
Torskangerpollen er en liten bygd som har et særpreget bygningsmiljø knyttet til sjøen.
Bygda ligger i ly for storhavet. Innerst i pollen er det en stor samling av sjøhus som ligger tett sammen. Mange av sjøhusene ble brukt til husvære i fiskesesongen i tillegg som sjøbod. Boliger og driftsbygninger i det samme miljøet avspeiler fiskerbonden.
Kvalheimsvika og Torskangerpollen var de beste fiskeplassene for vintertorskefisket i distriktet. I fiskesesongen hadde mange båtlag fra indre deler av Nordfjord fast tilhold i Vågsvåg og Torskangerpollen. Det eldste bygselbrevet vi kjenner fra Vågsøy er skrevet ut av Peder P. Bang 6. september 1756 og gjaldt hus, båtnaust og et stykke utmark i gården Våge, der Torskangerpollen er en del av gården Våge. De yngste bygselbrevene er skrevet ut så sent som 1914-15. I perioden mellom 1890 og 1920 foregikk et eventyrlig torskefiske i Torskangerpollen og Kvalheimsvika. Tallet på havstuer økte kraftig i denne perioden, og i begynnelsen av 1920-tallet stod det 46 sjøbuer, åtte båtnaust og 20 boliger med uthus i Torskangerpollen. På 1920-talet minket det årvisse torskefisket og tallet på tilreisende fiskere gikk sterkt tilbake. Etter denne tiden har det ikke vært noe storfiske i Pollen.
Det er flere sjøbruksmiljø i Torskangerpollen, der et av miljøene er regnet som nasjonalt viktig med verneverdige bygninger vurdert til klasse A.
Kvalitet: Torskangerpollen ligger i en opprinnelig kontekst med enhetlig bygningsmiljø som er representativ for regionen, men ikke lenger vanlig. Fiskeværet inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Kulturmiljøet er i Regional plan for vindkraft vurdert til regional verdi.
Verdi: Stor
Figur 6-9 Torskangerpollen
Figur 6-10 Torskangerpollen
7. Oppedal Bygd
Oppedal består av to små bygder som ligger mellom Torskangerpollen og Kvalheimsvika.
Nordre Oppedal er et åpent og frodig landskap som strekker seg innover dalen, i Søre Oppedal ligger gårdene ved veien, her er det trangt mellom strandområdet og fjellfoten. Fra Søre Oppedal går en sti opp til en støl. Stølen ligger fritt til med utsyn over havet. Det står igjen et stølshus, og fortsatt kan en se rester etter flere fjøsbygninger. Ovenfor gårdene i Nordre Oppedal ligger tufter etter en liten gård, Oppedalsfield. Gården ble lagt øde etter 1618. I dag er det bare tuftene etter to bygninger som er synlige. Gården Oppedal er nevnt i eldre kilder fra 1300-tallet, da både Nordre og Søre Oppedal var en gårdsenhet.
Det er i dag blandet bebyggelse av eldre og nyere bygninger i begge bygdene, og avspeiler den tradisjonelle næringsveien med kombinasjon av jordbruk og fiske. På gården Oppedal Nordre, på grensen mellom innmark og utmark, ligger et inntakt fjøs der alle veggene er tørrmurt, og taksperrene med torvtekke ligger direkte på steinen. I verneplan for bygninger er denne bygningen vurdert til verneklasse A.
Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men inneholder bygninger med arkitektoniske og kulturhistorisk betydning.
Verdi: Liten - middels
