Planbeskrivelse med konsekvensutredning
Terrengarrondering og ny fylkesvei på Asak
Sørum Kommune
19. februar 2013
Revidert 4. juni 2013
Utgivelsesdato 4. juni 2013
Saksbehandler Øystein Gjessing Karlsen Kontrollert av Ina Lystad Jacobsen Godkjent av Finn B. Christensen Signaturer
Status Endelig
Rapport nr. Rapport nr1
Oppdragsgiver Norsk Gjenvinning
1 Bakgrunn Og Formål ... 5
1.1 FORSLAGSSTILLER OG PLANKONSULENT ... 5
1.2 Hensikten med planen ... 5
1.3 Tidligere vedtak i plansaken ... 6
2 Beskrivelse av planområdet før utbygging ... 8
2.1 Planområdets plassering i Sørum Kommune ... 8
2.2 Beskrivelse av planområdet og planens nærområde ... 9
2.3 Arealbruk ... 11
2.4 Veisystem ... 12
3 Føringer og krav til planarbeidet ... 13
3.1 Kommunale føringer og krav til planarbeidet ... 13
3.1.1 Planstatus for området ... 13
3.1.2 Oppstartsmøte ... 13
3.1.3 Politisk behandling av oppstart av planarbeid... 14
3.2 Fylkeskommunale føringer ... 14
3.2.1 Fylkesplan ... 14
3.2.2 Statens vegvesen ... 14
3.3 NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING ... 16
3.3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ... 16
3.3.2 Rikspolitiske retningslinjer ... 16
4 Berørte eiendommer ... 17
5 Sammendrag og kommentar til uttalelsene gitt ved høring av planprogram ... 18
6 Konsekvensutredning... 25
6.1 Forurensning til luft ... 25
6.1.1 Støy fra anleggsdrift ... 25
6.1.2 Støv ... 25
6.1.3 Lukt ... 26
6.2 Konsekvenser ved bruk av lett forurensede masser og betong ... 26
6.2.1 Instanser og lovgrunnlag som er styrende ... 26
6.2.2 Nødvendige tillatelser ved bruk av inerte masser og betong ... 27
6.2.3 Miljøutfordringer og miljømål ... 27
6.2.4 Gravemasser ... 28
6.2.5 Betong ... 28
6.3 Forurensning av vann ... 29
6.3.1 Overvåkingsplan for avrenningen ... 29
6.3.2 Krav til avrenningsvannet og grenseverdier for utløsing av rensebehov ... 29
6.4 Trafikk... 30
6.4.1 Bakgrunn ... 30
6.4.2 Beskrivelse dagens situasjon ... 30
6.4.3 Forslag til løsning ... 31
6.4.4 Trafikale konsekvenser - avviklingen av trafikk til/fra massedeponiet ... 32
6.4.5 Avbøtende tiltak ... 33
6.4.6 Vurdering av trafikkøkning av ny vei ... 34
6.4.7 Konklusjon ... 35
6.5 Biologisk mangfold (Dyre og planteliv) ... 37
6.5.1 Innlending ... 37
6.5.2 Vurdering av konsekvenser for naturmangfoldet... 37
6.5.3 Konklusjon ... 37
6.6 Landskap ... 38
6.6.1 INNLEDNING ... 38
6.6.2 Metode ... 38
6.6.3 Alternativer ... 39
6.6.4 Plan- og influensområde ... 41
6.6.5 Landskapsanalyse ... 43
6.6.6 Omtale av planområdet... 43
6.6.7 Delområder ... 45
6.6.8 Vurderinger ... 46
6.6.9 Vurdering av omfang ... 48
6.6.10 Vurdering av konsekvens ... 50
6.6.11 Avbøtende tiltak ... 50
6.7 Jordvern ... 51
6.7.1 Sammendrag ... 51
6.7.2 Innledning ... 51
6.7.3 Metode ... 51
6.7.4 Alternativer ... 52
6.7.5 Omtale av jordbruket innenfor utredningsområdet ... 52
6.7.6 Driftsplan for å ivareta vekstlaget ... 55
6.7.7 Vurdering av inerte masser og jordkvalitet ... 56
6.7.8 Vurderinger ... 59
6.7.9 Avbøtende tiltak ... 61
6.8 Befolkningens helse ... 62
0 – alternativet utbygging ... 62
Alternativ 1- utbygging ... 62
6.9 Geotekniske forhold ... 62
6.9.1 Grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger i forbindelse med ny veitrasé ... 62
6.9.2 Stabilitetsvurderinger ... 63
6.9.3 Sammendrag ... 63
7 Oppsummering og sammenstilling av konsekvenser ... 64
7.1 Oppsummering ... 64
7.2 Sammenstilling av konsekvenser... 64
VEDLEGG... 65
1 BAKGRUNN OG FORMÅL
1.1 FORSLAGSSTILLER OG PLANKONSULENT
Forslagsstiller Norsk Gjenvinning Entreprenør AS (tidligere Veolia Miljø Entreprenør AS) har fått i oppdrag av grunneierne Kirkeby, Hoel, Sandmo og Rotnebo, å utføre omlegging av eksisterende fylkesvei samt terrengarrondering av området langs vestsiden av Asakveien, Fv. 256.
Norsk Gjenvinning Entreprenør har engasjert Hjellnes Consult as, Oslo, som plankonsulent.
1.2 Hensikten med planen
Formålet med planarbeidet er todelt. Fylkesvei 256, Asakveien, ønskes lagt om, og terrenget innenfor størstedelen av planområdet høydejustert gjennom oppfylling, slik at stedlig dyrket mark oppnår en bedre arrondering. Dagens trasé for fylkesvei 256 Asakveien går gjennom flere gårdstun, og oppfattes av beboere som en stor belastning. Ved å flytte traseen mot vest vil det kunne resultere i betydelig positive konsekvenser for trafikksikkerheten, samt støy‐ og luftforurensning for berørte beboere. I tillegg vil det resultere i en generelt forbedret veistandard og
trafikkfunksjonalitet i området, med blant annet et sterkt redusert antall avkjørsler.
I forbindelse med bygge‐ og anleggstiltak er det et generelt behov for permanent lagring av rene masser og inerte avfallsmasser. Ved å kombinere masseoppfyllingen med opparbeidelse av ny vei vil det være mulig å finansiere tiltaket uten offentlige bidrag.
Bruk av inerte masser til oppfylling krever tillatelse fra Fylkesmannen i henhold til avfallsforskriften Kap. 9.
Ved tillatelse til bruk av inerte masser til oppfylling påtar forslagsstiller seg å videreføre gangveien med belysning fra plangrensen i sør (Engeli) og frem til Haldenveien (FV 171) samt ombygging av krysset Haldenveien/Asakveien.
Med inert avfall forstås masser innenfor normverdiene angitt i forurensningsforskriften, jf. 2.1 i vedlegg II.
1.3 Tidligere vedtak i plansaken
Reguleringsarbeidet var gjenstand for behandling i Miljø‐ og utviklingsutvalget 29.11.2011. I saksprotokollen fra møtet er følgende vedtak gjort kjent:
"Det gis tilslutning til at det startes detaljregulering av massedeponi og senere omlegging av Asakveien på vestsiden av dagens trasé med hjemmel i plan‐ og bygningslovens § 12‐8. Planen skal konsekvensutredes i hht. Plan‐ og
bygningslovens § 12‐10, jfr. 4‐2 andre ledd. Planarbeidet skal bygge på de forutsetninger som beskrives under alternative løsninger i saksfremlegget".
Blant forutsetningene som nevnes under alternative løsninger i saksfremlegget er behov for bygging av gang og sykkelvei langs omlagt Asakvei, behov for vurderinger av enkelte fagtema i forbindelse med konsekvensutredningen, og ønske om sikkerhet for at offentlig infrastruktur blir gjennomført som vist i planen.
Planprogrammet ble fastsatt i møte 25.9.2012 sak 48/12. Sørum kommune fastsetter
”Planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for området Asak i Sørum – massedeponi og omlegging av FV256” datert 17.8.2012. Planprogrammet fastsettes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 14-2 og forskrift om
konsekvensutredning § 7.»
Som følge av innspill fremkommet gjennom medvirkningsprosesser med mot berørte aktører, samt som følge av videre prosjektering av aktuelle tiltak, har det viste det seg under veis i planprosessen nødvendig å foreta enkelte justeringer i planområdets avgrensning. I samråd med planmyndighet, Sørum kommune, ble det vurdert og bestemt at justeringen av planavgrensningen var av så vidt moderat omfang at varsling av endringen kunne håndteres som et begrenset varsel mot berørte
grunneiere, naboer og offentlige instanser. Varsel om justering av planavgrensningen ble sendt ut 12.12.2012, med svarfrist 23.1.2013.
Etter at det ble besluttet å benytte inerte masser til oppfylling ble revidert planprogram sendt på begrenset høring 12.04.2013. Revidert planprogram som inkluderte bruken av inerte masser ble vedtatt i Miljø- og utviklingsutvalget 14.05.2013.
Vedtak
"Sørum kommune fastsetter ”Planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for området Asak i Sørum – massedeponi og omlegging av Fv. 256” datert 17.8.2012, revidert 11.4.2013. Planprogrammet omfatter nå deponering av inerte og lettere forurensende masser.
Planprogrammet fastsettes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 14-2 og forskrift om konsekvensutredning § 7.
Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 08.05.13 legges som vedlegg til planprogrammet. På bakgrunn av brevet erstattes avsnittet «Forurensning til jord» på s. 22 med følgende:
Forurensning av jord
Konsekvensene skal utredes. Oppfyllingen og terrengarrondering forutsettes etablert med rene og eventuelle inerte masser. Inerte masser i dette prosjektet vil være lett forurensede gravemasser.
Forurensede gravemasser er å betrakte som avfall etter forurensningsforskriften, og må leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg. Området vil bli midlertidig omregulert til deponi for inerte masser. Bruk av inerte masser forutsetter en tillatelse fra Fylkesmannen hjemlet i Avfallsforskriftens kapittel 9. Det vil bli utarbeidet en søknad til fylkesmannen om å etablere et slikt deponi. Da vil kravene i
avfallsforskriften komme til anvendelse. Dette gjelder både massenes beskaffenhet, utlekkingspotensial, utslippsgrenser og kontrollprogram for både massene og avrenningen.
Konsekvensen ved bruk av lett forurensede masser vil bli utredet i søknaden til Fylkesmannen. Likeledes vil nødvendige avbøtende tiltak bli beskrevet.
Området vil ved ferdigstillelse bli tilbakeført til jordbruksformål. Konsekvensene ved bruken av lett forurensede masser som underlagsmasser for dyrkingsjord vil bli utredet. Det forutsettes at området ikke blir forringet som jordbruksareal og at nødvendige avbøtende tiltak som mektigheten på rene overdekkingsmasser vil bli beskrevet. Mattilsynet vil som myndighet for trygg matproduksjon bli rådført."
2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET FØR UTBYGGING
2.1 Planområdets plassering i Sørum Kommune
Kartutsnittet viser planområdets plassering i Sørum kommune.
Figur 1. Bearbeidet kartgrunnlag fra gulesider.no. Planområdets plassering er illustrert med rød ring.
2.2 Beskrivelse av planområdet og planens nærområde
Eksisterende fylkesvei 256, Asakveien, går i dag gjennom 4 gårdstun i et
jordbruksområde med dyrket mark på begge sider av veien, se etterfølgende bilder.
Figur 2. Asakveien mot nord. Bildeutsnitt fra Google Maps.
Figur 3. Asakveien mot nord. Bildeutsnitt fra Google Maps.
Figur 4. Asakveien mot nord. Bildeutsnitt fra Google Maps.
Figur 5. Asakveien mot syd. Bildeutsnitt fra Google Maps.
Figur 6. Asakveien mot syd. Bildeutsnitt fra Google Maps.
2.3 Arealbruk
Flyfoto av området samt markslagskart viser at området i hovedsak er et
landbruksområde. Landskapet på stedet kjennetegnes av ravineformasjoner, med til dels store høydeforskjeller. Majoriteten av landbruksarealet er dyrket mark. Sør i planområdet er et område allerede delvis terreng arrondert (med grunnlag i tidligere vedtatt tillatelse for oppfylling). Dette området ligger i dag brakk, se bilder på side 9 og 10. Det er i tillegg noe areal som ligger brakk på grunn av dårlige driftsforhold, som for eksempel vanskelig terreng. Gjennom planområdet renner Asakbekken, som i dag er lagt i rør.
Figur 7. Flyfoto fra Google Maps
Figur 8. Markslagskart for Asak. Kart kilde Sørum kommune.
2.4 Veisystem
Totalt fire gårder og ett bolighus ligger i tilknytning til eksisterende fylkesvei innenfor planområdet, med atkomstvei fra fylkesveien som vist på figur 9.
Figur 9. Utsnitt fra kommunens veikart. Fylkesvei vist med turkis strek, kommunal vei vist med grønn strek. Private veier illustrert med blå farge.
3 FØRINGER OG KRAV TIL PLANARBEIDET 3.1 Kommunale føringer og krav til planarbeidet
3.1.1 Planstatus for området
Det foreligger i dag ingen reguleringsplan for planområdet. Kommuneplanen er derfor gjeldene arealplan for området.
Kommuneplanens arealdel 2009-2021 (Sørum kommune, 2009)
Planområdet er i kommuneplanens arealdel markert som LNF-område, med unntak av traseen for eksiterende Fv. 256, som er tegnet inn som samlevei.
Planforslaget innebærer at trasé for Fv. 256 flyttes. De berørte LNF-områdene
planlegges i reguleringsplanen videreført med samme arealformål. I byggeperioden vil det ikke vær mulig og drive landbruk. For å gjøre denne tiden uten drift av jorda så kort som mulig, vil terrengarronderingen og tilbakeføringen til landbruk skje etappevis.
I kommuneplanens bestemmelser § 1, stilles det krav om at utbyggingstiltak ikke kan finne sted før reguleringsplan er utarbeidet. I kommuneplanens kapittel om
samfunnskapital går det frem at kommunen ønsker samarbeid om næringsutvikling langs E6-korridoren mellom Oslo og Gardermoen. Forbedringer av veiareal nevnes her som et viktig arbeid for å kunne lykkes med fremtidig næringsutvikling i området.
Med hensyn til bakkeplanering heter det i kommuneplanens retningslinjer at det skal inntas en streng holdning til oppfylling av naturlig terreng, og at inngrep i landskapet, eksempelvis bakkeplanering, ikke kan settes i gang uten tillatelse.
Figur 10. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdets beliggenhet antydet med rød ring.
3.1.2 Oppstartsmøte
Oppstartsmøte mellom forslagsstiller og planmyndighet ble gjennomført 23.8.2011.
Referatet fra møtet fastslår bl.a. at reguleringsplanen for området skal utformes som
en detaljreguleringsplan (plan‐ og bygningsloven § 12‐3). Hovedhensikten med planarbeidet er å fylle opp 1,2 millioner kubikkmeter inerte masser (ikke forurensede), og legge Asakveien utenom gårdstun. I henhold til referat fra oppstartsmøte vurderes reguleringen å falle inn under bestemmelsene i plan- og bygningsloven §§ 4-1 og 4-2 om planprogram og konsekvensutredning.
3.1.3 Politisk behandling av oppstart av planarbeid
Reguleringsarbeidet var gjenstand for behandling i Miljø‐ og utviklingsutvalget 29.11.2011. I saksprotokollen fra møtet er følgende vedtak gjort kjent:
«Det gis tilslutning til at det startes detaljregulering av massedeponi og senere omlegging av Asakveien på vestsiden av dagens trasé med hjemmel i plan‐ og bygningslovens § 12‐8. Planen skal konsekvensutredes i hht. Plan‐ og
bygningslovens § 12‐10, jfr. 4‐2 andre ledd.»
Varsel om oppstart av reguleringsarbeidet ble offentliggjort 19.1.2012.
Blant forutsetningene som nevnes under alternative løsninger i saksfremlegget er behov for bygging av gang og sykkelvei langs omlagt Asakveg, behov for vurderinger av enkelte fagtema i forbindelse med konsekvensutredningen, og ønske om sikkerhet for at offentlig infrastruktur blir gjennomført som vist i planen.
Planprogrammet ble fastsatt i møte 25.9.2012 sak 48/12. Sørum kommune fastsetter
”Planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for området Asak i Sørum – massedeponi og omlegging av FV256” datert 17.8.2012. Planprogrammet fastsettes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 14-2 og forskrift om
konsekvensutredning § 7.»
Etter at det ble besluttet å benytte inerte masser til oppfylling ble revidert planprogram sendt på begrenset høring 12.04.2013.
Revidert planprogram som inkluderte bruken av inerte masser ble vedtatt i Miljø- og utviklingsutvalget 14.05.2013. Vedtaket er gjengitt på side 6.
3.2 Fylkeskommunale føringer
3.2.1 Fylkesplan
Fylkesplan for Akershus er relevant, men planen er av sterkt overordnet karakter og gir ingen spesifikke føringer for det aktuelle planområdet.
3.2.2 Statens vegvesen
Forslagsstillers konsulent gjennomførte 22.8.2011 et møte med Statens vegvesen for å avklare de veifaglige premissene for reguleringsarbeidet. I møtet fremkom det at vegvesenet ser en trafikksikkerhetsgevinst i omleggingen og at de er positive til tiltaket. Det er utarbeidet et forslag til byggeplan for Asakvegen, som er oversendt Statens vegvesen for godkjenning. Statens vegvesen har i brev av 25.04.2013 godkjent geometriplanen for den nye Asakveien.
3.3 NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING
3.3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging er gitt i medhold av
§ 6-1 i plan- og bygningsloven, og ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. I dokumentets forord heter det at forventningene skal legges til grunn både i arbeidet med planstrategiene som skal gjennomføres i 2012, og i de oppfølgende
planprosessene. De nasjonale forventningene er ment å ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planlegging etter plan- og bygningsloven. Av forventningenes seks utvalgte hovedtema vurderer vi at denne planen særlig har forbindelseslinjer til tre av disse; “Klima og energi”, “Samferdsel og infrastruktur” og “Verdiskapning og næringsutvikling”.
Klima og energi
Med hensyn til de nasjonale forventningene for klima og energi vurderes det at særlig målet om reduksjon av transportbehov er av relevans for denne planen. Planen vil potensielt kunne bidra til å redusere det samlede transportbehovet knyttet til håndtering av inerte avfallsmasser innen regionen.
Samferdsel og infrastruktur
De nasjonale føringene relevant for planen når det gjelder målet om reduksjon av behovet for transport, og målet om infrastruktur for kollektivtransport. Planforslaget legger til rette for busstopp og en besjenden forbedring av framkommeligheten.
Planforslaget er derfor med på å realisere de nasjonale målene om en bedre infrastruktur.
Disse målene kommer i konflikt med målet om å stoppe bygging på dyrka mark.
Denne konflikten er vurdert kapittel 6.5 Landbruk.
Verdiskapning og næringsutvikling
I relasjon til dette hovedtemaet er det naturlig å fremheve at regjeringen forventer at:
"det tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser."
Planarbeidet har avklart at det er få konflikter rundt terrengarronderingen. Muligheten for å deponere masser er en viktig for bygge og anleggsektoren og vil i
anleggsperioden kunne skape lokale arbeidsplasser.
Regjeringen forventer også at:
"Planleggingen bidrar til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet."
Planen legger til retter for at jorda blir mere lettdrevet planforslaget støtter derfor opp under denne målsettingen.
3.3.2 Rikspolitiske retningslinjer
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993)
Retningslinjene har som hensikt å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging ”slik at de fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med
miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling”. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging legger særlig vekt på økt effektivitet, trygghet, miljøvennlighet og reduserte transportbehov i areal- og transportplanleggingen.
Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt T(M- 0584)
Forskriften som retningslinjen er utarbeidet i medhold av Forskrift om bakkeplanering fastsatt av Miljøverndepartementet 3. april 1989 gjelder ikke lenger, men retningslinjen gir likevel en del nyttige tips og råd for prosjekteringen av aktuelle tiltak innenfor planområdet. Retningslinjen vurderes som aktuell støttelitteratur for forestående prosjektering av aktuelle tiltak.
4 BERØRTE EIENDOMMER
Planen berører følgende eiendommer:
Gnr./bnr. 55/1 Hans Ove Kirkeby
Gnr./bnr. 55/2 Karin Asak Sandmo
Gnr./bnr. 56/1 Steinar og Brit Rotnebo
Gnr./bnr. 56/4 John Hoel
Gnr./bnr. 56/14 Eiendommen er ikke tinglyst (veiareal – Statens vegvesen)
Gnr./bnr. 57/1 Jon Arve Rognerud
Gnr./bnr. 129/30 Eiendommen er ikke tinglyst (veiareal – Statens vegvesen)
Bekreftelse for avståelse av grunn i forbindelse med forslag til omlegging av fylkesvei 256 foreligger fra de fire grunneierne som i størst grad berøres av tiltaket (Kirkeby, Sandmo, Hoel og Rotnebo). Statens vegvesen ser en trafikksikkerhetsgevinst i å omlegge fylkesveien, og er ubetinget positive til tiltaket.
Figur 11. Oversikt over eiendommer med gnr/bnr
5 SAMMENDRAG OG KOMMENTAR TIL UTTALELSENE GITT VED HØRING AV PLANPROGRAM
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 08.03.2012 Sammendrag:
1. Nasjonale og regionale føringer.
Fylkesmannen varsler at planarbeidet kan være i konflikt med nasjonale og regionale føringer og hensyn. Hensynet til jordvern, øvrige miljøtema og samfunnssikkerhet må vurderes og ivaretas i konsekvensutredningen og i det videre planarbeidet.
2. Samfunnssikkerhet
Det gjøres oppmerksomhet på at det er kvikkleiresoner med høy og middels faregrad i nærheten av planområdet iht. beredskapsstaben.
3. Jordvern og kulturlandskap – omlegging av fylkesveg.
Omlegging av fylkesvegen går gjennom et stort sammenhengende jordbruksområde og kulturlandskap. Omleggingen av vegen er ikke i samsvar med kommuneplanen.
Jordbruksarealene er samfunnsviktige arealer for matproduksjon og er av nasjonal og regional verdi. Det vises til nasjonale mål om å bevare verdifull dyrket jord. En
eventuell omlegging av vegen må gjøres med minst mulig inngrep i jordressurser.
Alternativer må være vurdert.
4. Jordvern, erosjon og kulturlandskap – krav tilbakeføring av jordbruksareal.
En stor del av arealet for ønsket utfylling med eksterne masser på ca. 150 daa er lettbrukt fulldyrket jord. Erfaringer fra tidligere bakkeplanering viser at oppfylte arealer ikke gjenvinner jordstruktur og avlingsnivå. Fylkesmannen mener videre at formålet
«bedre jordbruksdrift» ikke er ivaretatt i foreslått planprogram.
Verdi av jordbruksarealer og kulturlandskap må gjøres rede for og det må videre vurderes om området anses egnet for oppfylling i så stort omfang som planlagt.
Sørum kommune må stille klare kvalitetskrav ved oppfylling av masser og håndtering av dem – samt krav til tilbakeføring til jordbruksformål og hensyn til det åpne
kulturlandskapet. Disse punktene må komme fram i planprogrammet,
konsekvensutredning av planforslag og bestemmelser til planen. Videre listes det opp følgende tema som bes vurdert i konsekvensutredning:
- Etappevis oppfylling og tilbakeføring
- Miljøoppfølgningsplan for avbøtende tiltak og kontroll - Tidsfrister med sikring av rask tilbakeføring
- Bevaring og tilbakeføring av matjordlag
- Erosjonsforebyggende tiltak både i anleggsfasen og etter tilbakeføring - Innretning av hydrotekniske anlegg
- Mengde og type tilførte masser
- Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt - Arealtall
- Aktuelle lover og forskrifter
5. Krav til masser ‐ forurensningsloven
Fylkesmannen hevder at definisjonen av «rene masser» er noe uklar. Massene må være egnet til dyrkningsformål. Næringsavfall som tegl og betong skal leveres til
godkjent deponi eller behandlingsanlegg. Ved å ta i bruk næringsavfallet i forbindelse med bakkeplanering må det dokumenteres at bruken av avfallet ikke medfører fare for forurensning eller skaper et avfallsproblem.
Fylkesmannen anbefaler derfor at definisjon av hvilke type masser som er tillatt å tas i bruk, beskrives og at det foreligger en dokumentasjon på at massene er rene.
6. Støy, støv og trafikk – anleggsfasen
Fylkesmannen ber at støy, støv og trafikk i anleggsfasen tas inn som tema i planprogrammet og at det tas hensyn til i planforslaget.
Forslagstillers/ plankonsulentens kommentar og vurdering om oppfølging:
1. Nasjonale og regionale føringer
Det er vurdert og innforstått at planarbeidet kan være i konflikt med nasjonale og regionale føringer og hensyn. Hensynet til jordvern, miljø og samfunnssikkerhet vurderes og ivaretas i planprogrammet, konsekvensutredningen og i videre planarbeidet.
2. Samfunnssikkerhet
Vurdering av masser ivaretas i planprogrammet og ROS‐analysen. Tidligere geotekniske vurderinger viser at området vil være stabilt under og etter
arrondering, og beregninger tilsier at det er behov for ca. 1 200 000m3 masse for å få hele området opp til samme nivå.
3. Jordvern og kulturlandskap – omlegging av fylkesveg
I innledende fase av prosjektet, forut for oppstarten av reguleringsplanplanarbeidet har ulike trasévalg blitt vurdert.
Kostnader – trasé lengre vest medfører så store ekstrakostnader at prosjektet må skrinlegges.
Trasé lengre vest innebærer at veien legges over andre eiendommer enn eiendommene til de fire grunneierne som har signert på avståelse av grunn i forbindelse med forsalg til omlegging av fylkesvei 256. Grunneierne som vil måtte avgi grunn i forbindelse med etablering av en eventuell trasé lenger vest har ikke stilt seg positive til at veitrasé legges over deres eiendommer.
Trasé lenger vest vil legge beslag på mer dyrket mark da en slik løsning vil gjøre at Fv. 256, Mjølnerudveien og tilkomst til Gnr./Bnr. 55/1 blir lengre.
Trasé lengre vest innebærer lengre vei til skolebuss og at strekningen fra Haldenveien blir lengre for de som benytter “nye” Fv. 256.
Topografien er mer krevende mot vest og denne traséen vil også komme i konflikt med uberørt ravinedal i skogen tilhørende Gnr./Bnr. 64/1. Med grunnlag i denne vurderingen har forslagsstiller kommet frem til at
planprogrammets alternativ 1 er det utbyggingsalternativet som bør legges til grunn for videre planlegging.
4. Jordvern, erosjon og kulturlandskap – krav tilbakeføring av jordbruksareal
En stor del av arealet som ønskes utfylt med eksterne masser er arealer hvor flytting av jordmasser allerede er utført. Dette innebærer at disse arealene ikke er fulldyrket jord per i dag.
Gjennom videre planarbeidet: planprogrammet, konsekvensutredning og
planbestemmelser blir det stilt klare krav ved oppfylling og håndtering av masser – samt krav til tilbakeføring til jordbruksformål og hensyn til det åpne kulturlandskapet.
Ved vurdering av alternativ plassering av vegen på landbruksarealer vil det bli gjort grundig gjennomgang av opplysninger om jordressurser, og en vurdering av hvilke konsekvenser omdisponeringer av landbruksarealet vil medføre.
Tema som etappevis oppfylling og tilbakeføring, miljøoppfølgningsplan for avbøtende
tiltak og kontroll, tidsfrister med sikring av rask tilbakeføring, bevaring av tilbakeføring av matjordlag, erosjonsforebyggende tiltak både i anleggsfasen og etter tilbakeføring, innretning av hydrotekniske anlegg, mengde og type tilførte masser, tekniske
retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt blir vurdert i konsekvensutredning gjennom aktuelle lover og forskrifter.
5. Krav til masser ‐ forurensningsloven
Forurensningsloven og avfallsforskriften må følges. Hvis det er motstrid mellom reguleringsplanen og lover forskrifter vil alltid lover og forskrifter være de styrende.
Dette medfører at en før det kan deponeres inert avfall må det være gitt en tillatelse fra fylkesmannen. Deponiet må da tilfredsstille de krav som stilles til inert deponi.
6. Støy, støv og trafikk – anleggsfasen
Tema støy, støv og trafikk i anleggsfasen tas inn som tema i planprogrammet og hensyntas i planforslaget. Når det gjelder støy og støv viser er det sannsynliggjort at man kan holde eksponeringen innenfor akseptable grenser se kapitel 6.1.1.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 08.05.2013 Utdrag fra brevet:
"Nye merknader:
Planprogrammet viser i for liten grad at etablering av et avfallsdeponi for inert avfall krever en tillatelse i henhold til avfallsforskriften Kap 9. Konsekvensutredningen må omfatte bruken av området til deponi for inert avfall, og hvilke krav som stilles ved opprettelse av et slikt avfallsdeponi.
Konsekvensutredningen må vise hvordan hensynet til produksjon av trygg mat og faren for forurensning av jord og vann skal vurderes og ivaretas ved bruk av inert avfall. For alle aktuelle tema må kommunen utrede hvilke konsekvenser en åpning for bruk av området til inert avfallsdeponi vil kunne få, og eventuelle avbøtende tiltak må utredes. Dette må framgå av planprogrammet."
Akershus fylkeskommune, 07.03.2012 Sammendrag:
1. Automatisk fredete kulturminner
Fylkesrådmannen gir uttalelsen på grunnlag av arkivmateriale. Det er ingen registrerte forminner innenfor området og det kreves ikke arkeologiske søk i området. Dersom man under arbeid i området oppdager et fornminne skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører forminnet eller dets sikringssone på fem meter, og Akershus fylkeskommune skal straks varsles.
Kartinnsyn viser at det er foretatt mye oppfylling og bakkeplanering i området.
2. Nyere tids kulturminner
Innenfor og i nærheten av planområdet er det flere SEFRAK‐registrerte bygninger tilhørende Asaksgårdene. Fylkesmannen forutsetter at planen ikke vil medføre konsekvenser for disse og har ingen merknader til temaet.
3. Revisjon av kommuneplanen
Planforslaget er delvis i strid med gjeldende kommuneplan iht. arealdisponering.
Endringer av arealdisponeringen bør skje gjennom revisjon av kommuneplanen 4. Massedeponering
Massedeponering har konsekvenser for landskap, kultur‐ og naturmiljø, friluftsliv og helse. Det forutsettes at det skal deponeres rene masser. Det anbefales at det i
reguleringsbestemmelsene settes tidspunkt for når massetransport kan finne sted. Det foreslås at Sørum kommune utarbeider føringer for masseuttak og deponering i
kommunen og gjør en vurdering av hvilke områder som er best egnet til slike formål.
Akershus fylkeskommune arbeider med regional plan for masseforvaltning iht.
regional planstrategi.
5. Vassdrag
Fylkesrådmannen forutsetter at tiltaket ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i formskriften om rammer for vannforvaltningen.
6. Samferdsel
For å sikre at hele prosjektet gjennomføres og at eksisterende veggrunn tilbakeføres til jordbruksareal forutsettes det at det utarbeides rekkefølgebestemmelser. Videre viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens vegvesen.
Forslagstillers/ plankonsulentens kommentar og vurdering om oppfølging:
1. Automatisk fredete kulturminner
Da det ikke er registrert forminner i området tas dette tema ikke inn i planprogrammet, men vurderes i ROS‐analysen.
Planforslaget vil legge til rette for utvikling av området til ny veg der hvor det er foretatt mye oppfylling og bakkeplanering tidligere.
2. Nyere tids kulturminner
SEFRAK‐registrerte bygninger tilhørende Asaksgårdene innenfor planområdet blir beskrevet i ROS‐analysen, ivaretatt som hensynssoner og eventuelle avbøtende tiltak blir oppgitt.
3. Revisjon av kommuneplanen
Det forutsettes at kommuneplanens arealdel vil bli revidert iht. godkjent reguleringsplan.
4. Massedeponering
Det vises til forslagstillers kommentarer og vurdering under merknader fra Fylkesmannen i Akershus.
5. Vassdrag
Det er gjennomført en forenklet risikovurdering for eventuell påvirkning av vannmiljøet, der det etter samtale med Miljøvernavdelingen i Oslo og Akershus er fokusert på kobber. Beregningene viser at en forventet maksimal tilførsel av kobber til
Asakbekken blir uvesentlig. Konsum av fisk fra Asakbekken og Rømua vil etter dette være uproblematisk ut fra den beregnete avrenningen av kobber. Dette ivaretas i planprogrammet og videre i planarbeidet.
6. Samferdsel
Veggrunn tilbakeføres til jordbruksareal og dette ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelser
Statens vegvesen, 29.02.2012 Sammendrag:
1. Trafikale konsekvenser
Trafikale konsekvenser må tas med som et eget punkt i planprogrammet og forslag til avbøtende tiltak må beskrives.
2. Planlegging og LNF‐område
Planlegging av vegomlegging og massedeponi er delvis i strid med kommuneplanens arealdel.
3. Planlegging av ny fylkesvegstrekning – teknisk krav og rekkefølgekrav
Fv 256 Asakveien går fra Knatten i Sørum til Kløfta i Ullensaker. Gjennomsnittlig trafikkmengde er ca. 1 200 kjøretøy i døgnet. Det er viktig at ny fylkesvegstrekning planlegges i henhold til vegnormalen, Håndbok 017. Fartsgrense langs fylkesvegen er hovedsakelig 80 km/t og 50 km/t forbi Asakgårdene i Sørum.
Det ble avholdt møte i forbindelse med den ønskede vegomleggingen. I møtet ble det gitt føringer for utarbeidelse av detaljplan for ny fylkesvegstrekning. Overvann og overføring av grunn skal omtales i planprogrammet.
4. Byggeplan og rekkefølgebestemmelser
Detaljplanen skal godkjennes av Statens vegvesen før den innarbeides i reguleringsplanen og bestemmelser som skal sikre at vegen opparbeides iht.
byggeplanen må utarbeides. Det skal være rekkefølgekrav som skal sikre erstatning av eksisterende veg med jordbruksarealer.
5. Geotekniske forhold
Det kreves at undersøkelser av grunnforholdene i planområdet.
Det kreves beskrivelse av massenes kvalitet der veien skal ligge. Det skal beskrives hvordan det kan oppnås gode fundamenteringsforhold for veien.
6. Konklusjon
Statens vegvesen mener at det er viktig at planprogrammet og det videre planarbeidet tar for seg tema:
- Trafikale konsekvenser
- Planlegging av ny fylkesvegstrekning – tekniske krav og rekkefølgekrav - Geotekniske forhold og prosedyrer for oppfølging av anleggsarbeid Forslagstillers/ plankonsulentens kommentar og vurdering om oppfølging:
1. Trafikale konsekvenser
Utredning av trafikale konsekvenser tas med i planprogrammet.
Vurdering av trafikken i Asakveien vil bli en del av trafikkutredningen som blant annet skal beskrive vegens plassering, teknisk utforming og kapasitet på vegnettet.
Trafikkvurderinger skal videre innarbeides i konsekvensutredningen. Det forventes at etablering av ny veg vil kunne redusere gjennomkjøringstrafikk i tettbebygde områder, og at planen på den måten vil bidra til miljømessig gevinst i området.
2. Planlegging og LNF‐område
Det vises til forslagstillers kommentarer til uttalelsen fra Fylkesmannen i Akershus.
3. Planlegging av ny fylkesvegstrekning – teknisk krav og rekkefølgekrav Ny fylkesvegstrekning vil bli planlagt i henhold til vegnormalen, Håndbok 017.
Generell fartsgrense langs fylkesvegen er 80 km/t og 50 km/t forbi Asaksgårdene i Sørum. Det er avholdt møter med Statens vegvesen i forbindelse med den ønskede vegomleggingen. I møtene ble det gitt føringer for utarbeiding av detaljplan for ny fylkesvegstrekning. Føringene sikres i planbestemmelser og ivaretas i
detaljprosjektering. Overvann og overføring av grunn ivaretas i planprogrammet.
Nærmere avklaringer foretas med Statens vegvesen.
4. Byggeplan og rekkefølgebestemmelser
Detaljplanen skal godkjennes av Statens vegvesen før den innarbeides i reguleringsplanen og bestemmelser som skal sikre at vegen opparbeides iht.
byggeplanen. Dette er innarbeidet i bestemmelsene.
Gjennom rekkefølgebestemmelser sikres erstatning av eksisterende veg med jordbruksarealer. Dette er tatt med i bestemmelsene.
5. Geotekniske forhold
Geotekniske vurderinger viser at området vil være stabilt under og etter
arrondering, og beregninger tilsier at det er behov for ca. 1 200 000m3 masse for å få hele området opp på samme nivå. Geotekniske er tatt med konsekvensutredningen 6. Konklusjon
Utredning av trafikale konsekvenser, tekniske krav, rekkefølgekrav, geotekniske forhold og prosedyrer for oppfølging av anleggsarbeid er innarbeidet i planforslaget.
Norges vassdrags‐ og energidirektoratet, 22.02.2012 Sammendrag:
1. Løsmassekart
Norges vassdrags‐ og energidirektoratet hevder at store deler av planområdet består av tykke havavsetninger. Før det planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i området med marine avsetninger, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere.
2. Kvikkleire
Dersom det avdekkes kvikkleire i området må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, utløpsområde for skred, stabiliteten i området og nødvendig sikringstiltak. I områder med kvikkleire vil endringer i massebalansen kunne føre til fare for skred. Det bes om at eventuell problematikk knyttet til kvikkleire tas med i planprogrammet og retningslinjer for flom og skred i arealplanlegging legges til grunn i den videre planprosessen. Sikkerhet mot skred gitt i byggeteknisk forskrift (TEK 10) § 7‐3. og veiledningen til denne.
Forslagstillers/ plankonsulentens kommentar og vurdering om oppfølging:
1. Løsmassekart
Tidligere geotekniske vurderinger viser at området vil være stabilt under og etter arrondering, og beregninger tilsier at det er behov for ca. 1 200 000m3masse for å få hele området opp på samme nivå. Løsmasser er vurdert i ROS‐analysen som legges ved planforslaget. Analysen skal redegjøre for alle risiko‐ og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11‐8 og 12‐6. Gjennom planbestemmelser og plankart sikres det at grunnundersøkelser utføres før byggearbeider settes i gang.
2. Kvikkleire
Det er foretatt geotekniske undersøkelser og ikke funnet kvikkleire.
Lensmannen i Sørum, 30.01.2012 Sammendrag:
1. Generelt.
Ut fra trafikkhensyn stiller politiet seg positiv til fremlagte planforslag for Asak i Sørum.
Forslagstillers/ plankonsulentens kommentar og vurdering om oppfølging:
1. Generelt. Ingen kommentarer. Utredninger for å avklare konsekvensene av planforslaget
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 08.05.2013 (høring endring av planprogram – deponi for inert avfall)
Sammendrag:
1 Tillatelse i henhold til avfallsforskriften Kap. 9.
Planprogrammet viser i for liten grad at etableringen av et avfallsdeponi for inert avfall krever tillatelse i henhold til avfallsforskriften Kap.9.
2 Krav til opprettelse av inert avfallsdeponi
Konsekvensutredningen må omfatte bruken av området til deponi for inert avfall, og hvilke krav som stilles ved opprettelse av et slikt avfallsdeponi.
3 Fare for forurensning og trygg matproduksjon
Utredningen må vise hvordan hensynet til produksjon av trygg mat og faren for forurensning av jord og vann skal vurderes og ivaretas ved bruk av inert avfall.
4 Konsekvenser ved bruk av området til inert avfallsdeponi
For alle aktuelle tema må det utredes hvilke konsekvenser en åpning for bruk av området til inert avfallsdeponi vil kunne få, og eventuelle avbøtende tiltak må utredes.
5 Tidligere føringer
Tidligere føringer i uttalelser av 7.3.2012 og 16.1.2013 ligger fortsatt til grunn og må innarbeides i planprogrammet og konsekvensutredninger.
6 Nasjonale og regionale føringer for jordvern og kulturlandskap
Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringer for jordvern og kulturlandskap forutsetter Fylkesmannen at bruk av arealer til oppfylling blir tidsbegrenset, og at arealene skal tilbakeføres til LNF-formål.
Forslagstillers/ plankonsulentens kommentar og vurdering om oppfølging:
1 Tillatelse i henhold til avfallsforskriften Kap. 9.
Dette tas med i innledningen til planbeskrivelsen.
2 Krav til opprettelse av inert avfallsdeponi Dette tas med i konsekvensutredningen.
3 Fare for forurensning og trygg matproduksjon Dette vil bli vurdert i konsekvensutredningen
4 Konsekvenser ved bruk av området til inert avfallsdeponi Dette vil bli vurdert i konsekvensutredningen.
5 Tidligere føringer
Aktuelle føringer tas med i konsekvensutredningen.
6 Nasjonale og regionale føringer for jordvern og kulturlandskap
Oppfylte arealer vil bli tilbakeført til jordbruk etappevis etter en omforent plan med landbruksstyret.
6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Forurensning til luft
6.1.1 Støy fra anleggsdrift
Forventet støynivå
Nærmeste boliger ligger langs Asakveien (Fylkesvei 256) i en avstand som vil variere mellom ca. 30- og 500 m, avhengig av hvilken del av det planlagte området som er under oppfylling.
Anleggsmaskiner av aktuell type genererer ca. 80-85 dB ved kilden. Virksomheten vil skje i selve dalen, slik at dalsidene fungerer som et amfi. Området vil under
oppfyllingen ikke ha skjermende vegetasjon. Dette resulterer i at man ikke har annen støyreduksjon enn det som avstanden i seg selv gir. En avstand på ca. 500 m antas å gi en støyreduksjon på ca. 40 dB. En avstand på ca. 30 m antas å gi en støyreduksjon på 10-15 dB. Sannsynlig støynivå hos nærmeste naboer vil derfor kunne ligge i
området 40-70 dB. Det høyeste nivået ligger betydelig over det som anses som akseptabelt, mens det laveste er meget tilfredsstillende.
Begge ovennevnte støyverdier representerer korttidsverdier. Støygrensene fastsettes som såkalt ekvivalent støynivå, noe som tillater høyere støyemisjon over kortere tidsrom. Virksomheten er dessuten å regne som anleggsvirksomhet, noe som normalt ikke omfattes av de samme støygrensene. Likevel anses støynivået under deler av virksomheten å gi verdier over det som er ønskelig.
Aktuelle tiltak
Som tiltak bør det vurderes å unngå anleggsvirksomhet i helgene og på kveldene.
Det anbefales gjennomført støymålinger på et tidlig tidspunkt under virksomhetstiden, slik at den reelle støybelastningen kan fastlegges, og eventuelt behov for
støydempende tiltak vurderes.
6.1.2 Støv
Beregnet nivå
Under tørre forhold vil oppfyllingen bidra til noe støvdannelse. Man kjenner ikke til relevante støvnedfallsmålinger fra oppfyllingstiltak. Det er imidlertid foretatt målinger av støvnedfall i omgivelsene til større trafikkårer som kan gi en pekepinn.
Blant annet pågikk det en støvnedfallsmåling i juni, juli og august 2010 på Ulven, nær E-6 Ulvensplitten, Strømsveien og Pers vei. Dette området er av de mest trafikkerte i Norge, med en stor andel tungtrafikk, og målestasjonene lå i hoved vinddraget fra den nærmeste trafikkåren. Nær selve hovedfartsårene ble det målt et støvnedfall på gjennomsnittlig ca. 30 g/m2 på 30 døgn.
I en avstand av ca. 200 m var støvnedfallet redusert til et gjennomsnitt på 3,5 g/m2 på 30 døgn.
I vårt tilfelle er det beregnet 37 leveranser til deponiet pr. dag. I tillegg kommer utslippet av støv som selve anleggsvirksomheten på stedet skaper. Det estimeres et forventet samlet støvnedfall fra den planlagte oppfyllingsvirksomheten på mellom 0,5- og 10 g/m2 på 30 døgn hos naboene, avhengig av hvilken avstand til bebyggelsen oppfyllingen skjer, samt vindretning.
Målingene som det refereres til over gjaldt dessuten særlig veitrafikkstøv som har finere partikler enn vanlig jordstøv, og som derfor også antas å bli fortynnet mindre med avstanden. Vi anser derfor det estimerte støvnedfallet som forholdsvis
konservativt.
I henhold til nedenstående retningslinje er den beregnete støvemisjon moderat til lav.
Retningslinjer for støvnedfall (NILU):
Alt over 15 g/m2 og 30 døgn: Meget høyt
10-15 g/m2 og 30 døgn: Høyt
5-10 g/m2 og 30 døgn: Moderat
Under 5 g/m2 og 30 døgn: Lavt
Mulige tiltak
Erfaringsmessig vil det kunne bli avsatt betydelige mengder jord/leire på
tilførselsveien, som igjen medfører ulemper i form av støv og tilgrising av andre kjøretøy. Spyling (om sommeren) og feiing av veien er aktuelle tiltak. Vanning av interne transportveier kan også være aktuelt.
Målinger
Veistøvemisjonen fra biltrafikken på Asakveien vil vanskeliggjøre en reell måling av støvbidraget hos naboene fra den planlagte oppfyllingen. Det anbefales likevel at det gjennomføres støvnedfallsmålinger under virksomhetstiden, slik at hvert fall den samlete støvbelastningen kan fastlegges.
6.1.3 Lukt
Det forventes ikke at det skal oppstå lukt i anleggsperioden som vil virke sjenerende på beboerne i området. Det er derfor ikke nødvendig med spesielle tiltak. Når ny fylkesvei tas i bruk vil "eksoslukt" reduseres betraktelig i forhold til dagens situasjon.
6.2 Konsekvenser ved bruk av lett forurensede masser og betong
6.2.1 Instanser og lovgrunnlag som er styrende
Forurensningsloven (Lov om vern mot forurensning og om avfall, 1981) er styrende for all aktivitet som kan medføre forurensning. Med hjemmel i Forurensningsloven er det utarbeidet forskrifter som regulerer håndteringen av forurensede masser og avfall.
Forurensningsforskriften og Avfallsforskriften er de sentrale forskriftene i så måte.
Plan og Bygningsloven (PBL) regulerer anleggsvirksomhet generelt.
Kommunen er planmyndighet og myndighet for virksomhet som reguleres av PBL.
Herunder omfattes masseoppfylling med rene masser og gjenbruk av betong som erstatningsmasser for tilsvarende steinfraksjoner.
Fylkesmannen er myndighet for virksomhet som reguleres av Avfallsforskriften.
Forurensede gravemasser og betong fra rivearbeider er i henhold til
Forurensningsforskriften definert som avfall, og må håndteres etter Avfallsforskriften.
Deponering av slike masser krever derved tillatelse fra Fylkesmannen hjemlet i Avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall.
Tiltaket utløser krav om risikovurdering og etablering av miljøbeskyttende tiltak ved behov. Dette kravet fremgår av Internkontrollforskriften.
Også Vannforskriften kommer til anvendelse siden tiltaket drenerer til vassdrag.
6.2.2 Nødvendige tillatelser ved bruk av inerte masser og betong
Forurensede gravemasser er å betrakte som avfall etter forurensningsforskriften, og må leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg. Området må derfor midlertidig omreguleres til deponi for inerte masser. Bruk av inerte masser forutsetter en tillatelse fra Fylkesmannen hjemlet i Avfallsforskriftens kapittel 9. Det vil bli utarbeidet en søknad til fylkesmannen om å etablere et slikt deponi. Da vil kravene iavfallsforskriften komme til anvendelse. Dette gjelder både massenes beskaffenhet, utlekkingspotensial, utslippsgrenser og kontrollprogram for både massene og
avrenningen. Konsekvensen ved bruk av lett forurensede masser vil bli videre utredet i søknaden til Fylkesmannen. Likeledes vil nødvendige avbøtende tiltak bli beskrevet.
Det er en forutsetning for bruken av inerte masser at Fylkesmannen gir sin godkjennelse til denne bruken gjennom en egen tillatelse.
Betong er aktuelt som erstatningsmasser for tilsvarende steinfraksjoner. Betong skal ikke benyttes som generelle fyllmasser. Som friksjonsmasser er det aktuelt å benytte betong som underlagsmasser ved omlegging av fylkesveien. Statens Vegvesen har allerede gitt sitt samtykke til bruk av betong til dette formålet.
6.2.3 Miljøutfordringer og miljømål
En storskala oppfylling med løsmasser i den øvre av delen av nedbørsfeltet medfører miljøutfordringer i form av avrenning fra massene. Dette gjelder i hovedsak finstoff (nedslamming), samt vannløste, potensielt forurensende komponenter som olje og metaller. I tillegg er det anleggstekniske utfordringer som geoteknisk stabilitet, trafikale problemstillinger, støy og støv.
Ved ferdig etablert oppfylling er alle anleggstekniske utfordringer eliminert, og faren for uheldig avrenning er redusert vesentlig.
Miljømålet for prosjektet er å forhindre miljømessig negativ påvirkning på Asakbekken og nedenforliggende vassdrag. Noe økt turbiditet må påregnes i perioder under innfyllingen, men det skal settes inn tiltak som skal forhindre en turbiditetsøkning som kan medfører negative konsekvenser. Naboer og myke trafikanter skal ikkr utsettes for risiko, og tiltaket skal gi minimale ulemper relatert til støv, støy og rystelser.
6.2.4 Gravemasser
Byggeprosjekter genererer overskuddsmasser som trenger disponeringsløsninger. I bystrøk vil dette være en broket blanding av mineralske masser. Gravemasser er inhomogene, men generelt er forurensningsgraden lav. I alle større graveprosjekter vil det foreligge en grunnundersøkelse som karakteriserer massene.
Massene skal i dette prosjektet tilfredsstille kravene til inerte masser slik disse er definert i avfallsforskriften. Denne type masser vil ikke gi avrenning av miljøfarlige stoffer.
Prosjektgruppen har gjennomført to store gjenbruksprosjekter med generelle gravemasser, (støyvoll langs E6 ved Skedsmokorset, støyskjerming av Losby
skytesenter med store støyvoller), samt har driftet et deponi for inerte masser (Esval i Sørum). Samlet er erfaringsgrunnlaget flere hundre analyser av totalinnhold, samt rundt 50 analyser av utlekking fra tilsvarende masser. Erfaringen er at byfyllmasser som ligger innenfor klasse 2-4 etter Klifs definisjoner tilfredsstiller kravene til inerte masser med svært god margin. Det er ikke registrert avrenning med mulige
miljøkonsekvenser i noen av de gjennomførte prosjektene.
Referansene til tilstandsklasser er kun ment som en veiledning om hvilke typer masser som erfaringsmessig tilfredsstiller kravene til inerte masser, og som vil bli benyttet i oppfyllingen. Tilstandsklassene gjelder ikke for masser som graves opp og disponeres utenfor opphavseiendommen. Forurensede gravemasser er å betrakte som avfall etter forurensningsforskriften, og må leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg. Det vil derfor bli utarbeidet en søknad til Fylkesmannen om å etablere et deponi for inerte masser. Da vil kravene i avfallsforskriften komme til anvendelse. Dette gjelder både massenes beskaffenhet, utlekkingspotensial,
utslippsgrenser og kontrollprogram for både massene og avrenningen til Asakbekken.
6.2.5 Betong
Betong består av mineralske råstoffer som kalkstein, sand og grus. Betong er i utgangspunktet inerte masser akseptert for gjenbruk uten tillatelse etter
forurensningsloven. Det forutsettes da at betongen er ren, at armeringsjern er fjernet og at det foreligger nødvendige undersøkelser som dokumenterer at betongen ikke inneholder PCB eller andre miljøgifter. Betong som ikke går til gjenbruk/nytteformål, men til deponering, krever tillatelse fra forurensningsmyndighetene.
Det foreligger en grundig risikoanalyse av gjenbruks betong publiserte i Vegvesenets Teknologirapporten 2433 ”Gjenbruksprosjektet 2002-2005”. Her redegjøres det for en rekke utlekkingsresultater, hovedsakelig som en funksjon av pH.
Resultatene fra gjenbruksprosjektet viser at betong i utgangspunktet har et lavt innhold av metaller, noe som gjenspeiler råmaterialets utgangspunkt. Ett unntak er innholdet av krom, som skyldes tilførsel av krom fra rustfritt stål i sementovnen og klinkerne benyttet for å male opp sementen.
Krom foreligger i to valenser, treverdig og seksverdig krom. Seksverdig krom er giftig for organismer, og normverdien for ren jord er satt lavt for å ta hensyn til mulig
tilstedeværelse av seksverdig krom. En vanlig analyse skiller ikke mellom treverdig og seksverdig krom. Sementindustrien er imidlertid klar over problematikken, og det tilsettes jernsulfat til sementen for å redusere seksverdig krom til den ufarlige
treverdige varianten. Det får derfor ingen miljømessige konsekvenser om kromverdiene i betong overskrider normverdiene for ren jord.
6.3 Forurensning av vann
6.3.1 Overvåkingsplan for avrenningen
Overvåkingsprogrammet skal måle avrenningen til Asakbekken.
Overvåkingsprogrammet vil være nødvendig dokumentasjon overfor myndighetene, samt gi opplysninger om behovet for grad av vannrensing.
Avrenningen fra tiltaksområdet skal prøvetas jevnlig (en gang hvert kvartal) ved sedimentasjonsbassenget nedstrøms tiltaksområdet. Både overflatevann og sigevann vil drenere til samme punkt. Vannet skal analyseres for turbiditet (partikkelinnhold), metaller, PAH og olje. Overvåkingen rapporteres én gang i året, samt ved avvik.
Siden massene kun vil bestå av mineralske masser ser vi liten hensikt i å analysere for alle andre parametere som inngår i overvåkingsprogrammet for tradisjonelle avfallsdeponier (som fosfor, BOF, KOF etc).
Størst avrenning er det mens arbeidet med innfylling av masser pågår, og jordmassene er omrørte og direkte utsatt for erosjon og utlekking.
Overvåkingsprogrammet revurderes derfor når prosjektet er ferdig.
6.3.2 Krav til avrenningsvannet og grenseverdier for utløsing av rensebehov
Ved overskridelser av gitte konsentrasjoner i avrenningsvannet skal det settes inn rensetiltak ut over sedimentasjonsbassenget. Et aktuelt tiltak vil være å installere et sandfilter og eventuelt et kullfilter etter sedimentasjonsbassenget.
Foreslåtte krav til avrenning fra anlegget, konsentrasjoner i μg/l
I anleggsfasen
Etter anleggsfasen
Arsen (As) 50 5
Kadmium (Cd) 4 0,4
Krom (Cr) totalt 50 5
Kobber (Cu) 200 5
Kvikksølv (Hg) 1 0,1
Nikkel (Ni) 40 4
Bly (Pb) 50 5
Sink (Zn) Olje*
400 5000
40 500
*Konsentrasjonen av olje kan virke høy, men legg merke til at dette er mikrogram. Foreslått konsentrasjon i anleggsfasen er den samme som kravet til utslipp fra flyplassen på
Gardemoen. Konsentrasjonen etter anleggsfasen er 10% av dette.
Det presiseres at overvåkingsprogrammet og kravene til avrenningsvannet er foreslåtte verdier. Fylkesmannen vil fastsette endelig program og konsentrasjoner i egen tillatelse.
6.4 Trafikk
6.4.1 Bakgrunn
I forbindelse med vedtatt planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for området ASAK i Sørum kommune ble følgende
utredningsbehov fastsatt i kapittel 9 (aktuelle temaer og utfordringer i planarbeidet) for trafikk og transportbehov.
"Deltema transportbehov utredes. Trafikkmengde relatert til opparbeidelsen av anlegget skal beregnes. Trafikale konsekvenser knyttet til avviklingen av trafikk til/fra massedeponiet skal beskrives. Forslag til eventuelle avbøtende tiltak beskrives.
Konsekvenser av vegomlegging skal utredes. Vil andelen bilister som velger FV 256 øke?"
Dette kapittelet skal beskrive og vurdere ovennevnte.
6.4.2 Beskrivelse dagens situasjon
Fylkesvei 256, Asakveien går fra Haldenveien i sør til Kløftakrysset i nord.
Haldenveien forbinder Sørumsand med E6. Asakveien er relativ smal og svingete og det er ikke opparbeidet fortau eller gang- og sykkelvei langs strekningen. Generell fartsgrense i Asakveien er 80 km/t, men det er opprettet en sone på 40 km/t gjennom tunene innenfor planområdet. Asakveien er ikke forkjørsregulert, til forskjell fra
Haldenveien. I følge NVDB (Norsk Veg Database) er gjennomsnittlig trafikkmengde på Asakveien ca. 1200 kjøretøy i døgnet (ÅDT). ÅDT i Haldenveien fra Sørumsand til E6 varierer fra ca. 5400 til ca. 8500. Forbi krysset Haldenveien x Asakveien er ÅDT i Haldenveien ca. 7000.
Asakveien innenfor planområdet går i dag gjennom 4 gårdstun, og forbi ett bolighus som vist i figur 12. Det er jordbruksområde med dyrket mark på begge sider av veien.
Asakveien på den aktuelle strekningen oppfattes av beboerne som en stor belastning.
Innenfor planområdet er det et kryss, Asakveien – Mjønerudveien. Mjønerudveien er en kommunal veg som ikke er asfaltert, og det er ikke opparbeidet fortau eller gang- sykkelvei langs strekningen. Mjønerudveien kan betraktes som en gårdsvei til ca. 10 eiendommer.
Majoriteten av arealet for ny veitrase er landbruksareal, dyrket mark. Sør i
planområdet er et område allerede delvis terrengarrondert (med grunnlag i tidligere vedtatt tillatelse for oppfylling). Det er i tillegg noe jordbruksareal som ligger brakk på grunn av dårlige driftsforhold, som for eksempel vanskelig terreng innenfor
planområdet.
Figur 12. Utsnitt fra kommunens veikart på nett. Fylkesveg vist med turkis strek, kommunal veier vist med grønnstrek. Private veier er illustrert med blå og rosa farge.
6.4.3 Forslag til løsning
Formålet med planarbeidet er todelt. Fylkesvei 256 Asakveien ønskes lagt om, og terrenget innenfor størstedelen av planområdet høydejustert gjennom oppfylling, slik at stedlig dyrket mark oppnår en bedre arrondering.
Del 1:
Prosjektet innebærer at ny trase for Asakveien innenfor planområdet omlegges vest for den eksiterende Asakveien, med gang- og sykkelvei over en strekning på ca. 1250 meter. Eksisterende kommunal vei (Mjønerudveien) fram til Asakveien forlenges med ca. 350 meter. Nytt kryss med bedre sikt og stigningsforhold etableres. Det etableres også en ny atkomstvei mellom den nye Asakveien og gårdstun på Gnr./Bnr. 55/1.
Deler av eksisterende Asakvei vil etter åpning av ny trase fungere som atkomstvei for
eksisterende bebyggelse. De resterende delene av eksisterende vei som ikke vil ha en slik funksjon vil saneres og omdisponeres til jordbruksareal.
Del 2:
For å etablere veien må en legge til rette for terrengarrondering i form av oppfylling av inerte masser (ca. 1,2 millioner kubikkmeter masse over et areal på ca. 210 daa).
Maksimal endring i terrenghøyde etter oppfylling anslås til ca. 9 meter.
Av figur.18, fremgår blant annet forslag til ny trase for fylkesvegen inkl. gang- og sykkelveien, tilkoblingspunkter til eksisterende fylkesvei, trase for ny kommunal vei og adkomstvei til berørt eiendom Gnr./Bnr. 55/1.
6.4.4 Trafikale konsekvenser - avviklingen av trafikk til/fra massedeponiet
I forbindelse med gjennomføringen av er det behov for permanent lagring av inerte avfallsmasser. Med inerte avfalls masser forstås masser innenfor normverdiene angitt i forurensningsforskriften. I vilkår gitt i Miljø- og utviklingsutvalgets sak 38/12 skal det levers maksimalt 37 lass per dag. Dette skal skje mellom 0700 og 1800 på hverdager, mandag til fredag.I forbindelsen med trafikkavviklingen til området er det gjort følgende forutsetninger:
Det skal fylles opp 1,2 millioner kubikkmeter masse.
Det kan leveres masser til deponiet 240 dager i året.
Hvert lass består av 20 kubikkmeter.
Det vil totalt arbeide 3 personer på anlegget.
80 % av lastebiltrafikken vil komme fra Sør (Oslo/ Nedre Romerike).
Deler av arealet som berøres av oppfylling vil tilbakeføres til landbruksareal. Dette vil skje etappevis over en periode på 7 år. Som følge av oppfyllingen vil landbruksarealet få en bedre arrondering, og dermed bli mer funksjonelt å drifte. Det forventes at
arbeidet med oppfylling av inerte avfallsmasser vil foregå over 7 år, slik at ny fylkesvei først vil kunne tas i bruk i ca. 2019. Dette forutsetter at forventet oppstart i 2013 overholdes.
Terrengarrondering og oppfylling av masser på ca. 1,2 millioner kubikkmeter over 7 år vil medføre totalt ca. 60 000 lastebilturer. Dette er basert på at hver lastebil vil frakte 20 kubikkmeter masse. Dette vil innebære et gjennomsnitt på ca. 36 lastebillass per dag, og tilsvare ca. 3,3 lastebillass i timen innenfor åpningstiden. På bakgrunn av det ovennevnte kan det forventes en trafikkøkning til/ fra massedeponiet på maksimalt 74 lastebilturer per dag på Asakveien (maks 37 lass per dag). I tillegg vil driften av
anlegget sysselsette 3 personer. Det antas at arbeiderne kommer med bil og at de har en trafikkgenerering på 4 bilturer per ansatt per dag. Økningen av biltrafikken vil utgjøre 12 ekstra bilturer per dag. Dette fører til en økning av totaltrafikken til/fra massedeponiet med maks 86 (YDT) kjøretøyer per dag på hverdager mellom kl. 07 og 18.
Videre antas det at hovedvekten av transporten vil komme fra Oslo/ Nedre Romerike med ca. 80 %, noe som vil utgjøre en ÅDT på 69 kjøretøyer per dag. 20 % antas å komme fra andre steder, noe som utgjør 17 kjøretøyer per dag. Dette medfører en forventet trafikkfordeling til området med 80 % av trafikken fra E6 og Haldenveien i sør, og 20 % fra nord i Asakveien. Årsaken til en slik trafikkfordeling er at hovedvekten av all trafikken skal til/fra Oslo og Nedre Romerike, samt at det er en betydelig omvei å kjøre opp til Kløftekrysset for så å kjøre sørover igjen på E6. Standarden på
Asakveien og Ileveien nordover er heller ikke optimal. Ved kø og andre spesielle situasjoner på Haldenveien til og fra E6 kan noen flere velge å kjøre nordover, men dette vurderes som lite sannsynlig
Totalt utgjør økningen en trafikk med en ÅDT på ca. 5,4 % på Asakveien i forhold til dagens situasjon ved inn og utkjøringen til massedeponiet. Veksten vil i hovedsak skje på strekningen fra Haldenveien i sør til adkomstene til deponiet. Selv om økningen hovedsakelig vil skje med tunge kjøretøy, har trafikkveksten liten innvirkning på kapasiteten på Asakveien og adkomstene inn og ut av planområdet.
I forbindelse med oppfylling av deponiet, kan det bli behov for å justere adkomstene inn og ut av området. Ved endring av adkomstene må det være tilfredsstillende sikt og stigningsforhold til Asakveien.
6.4.5 Avbøtende tiltak
Det vil være en beskjeden trafikkøkning på Asakveien til og fra massedeponiet.
Hovedvekten av økningen vil som nevnt komme på strekningen fra Haldenveien i sør.
Det vil ikke være kapasitetsproblemer i Asakveien, men på grunn av at andelen tunge kjøretøyer øker kan det bli en økt trafikksikkerhetsrisiko, spesielt ved avkjøringen inn og ut av deponiet.
Haldenveien har en relativ høy trafikkbelastning i krysset mot Asakveien med en ÅDT på ca. 7000. Det forventes imidlertid at hovedvekten av lastebiltrafikken vil komme utenom rushperioden morgen og ettermiddagen, og at det derfor ikke vil skape kapasitetsproblemer i krysset. Siktforholdene er imidlertid ikke optimale på grunn av tilvekst av vegetasjon, og det bør gjøres tiltak som beskjæring og fjerning av
vegetasjon for å bedre sikten i krysset.
På bakgrunn av det ovennevnte har vi følgende forslag til avbøtende tiltak i anleggsperioden:
Det etableres separate inn og utkjøringer til deponiet.
Adkomstene anlegges vinkelrett på Asakveien.
Frisikten for adkomstene skal tilfredsstilles krav i Statens Vegvesens Håndbok 017.
Det skal anlegges bom ved inn og utkjøringen. Bommen skal være stengt utenfor åpningstiden.
Hastigheten vurderes redusert til 50 km/t ca. 100 meter sør for innkjøringen til deponiet.
Fjerning av vegetasjon i Krysset Asakveien - Haldenveien og ved adkomsten inn til deponiet.
Det legges opp til 2 adkomster til massedeponiet sør i planområdet, en inn og en ut.
Adkomstene anlegges vinkelrett på Asakveien for å bedre siktforholdene, se figur 13- 17. Dette for å forbedre trafikksikkerhetene i av- og påkjøringspunktet, samt for å bedre logistikken inne på området.
Figur 13 Adkomst sett mot nord Figur 14. Adkomst inn sett mot sør
Figur 15. Adkomst ut mot nord Figur 16. Adkomst ut mot sør
Figur 17. Sikt i kurve sør for innkjøring til deponi.
6.4.6 Vurdering av trafikkøkning av ny vei
Tiltaket vil medføre økt veistandard på Asakveien. Dette vil bidra til positive konsekvenser for trafikksikkerheten, samt bedre støyforhold og redusere
luftforurensning for berørte beboere. I tillegg vil tiltaket resultere i en generelt forbedret vegstandard for myke trafikanter, trafikkfunksjonalitet og trafikksikkerhet innenfor planområdet, med blant annet et sterkt redusert antall avkjørsler. Ny veitrase vil imidlertid medføre økt hastighet på deler av strekningen innenfor planområdet, fra dagens 50 km/t til 70 km/t.
Når veistrekningen står ferdig kan det forventes en noe høyere trafikk på Asakveien.
Det antas imidlertid at trafikkøkningen i hovedsak vil knytte seg til den generelle trafikkveksten på veinettet, og at tiltaket vil ha liten innvirkning på fremtidig
trafikkvekst. Dette begrunnes ut fra at den nye strekningen kun utgjør 1,25 km av en total strekning på ca. 8 km mellom Haldenveien i Sør, og Kløftakrysset i nord. En økning av hastigheten fra 50 km/t til 70 km/t vil kun medføre at en sparer ca. 22 sekunder på å kjøre strekningen. Videre antas det at de som benytter Haldenveien nordover i dag i liten grad vil velge denne traseen på grunn av det nye tiltaket.
Det kan imidlertid bli noe mer trafikk på Asakveien nordover dersom
trafikkbelastningen på Haldenveien mot E6 øker, og fremkommeligheten mot E6 reduseres i rushtiden. En slik trafikkøkning ville ha kommet uavhengig av tiltaket.
6.4.7 Konklusjon
En omlegging av Asakveien innenfor planområdet vil fører til en økning av
totaltrafikken til og fra massedeponiet med maks 86 kjøretøyer per dag på hverdager (YDT) mellom kl. 07 og 18. Totalt utgjør økningen en trafikkvekst på ca. 5,4 % ÅDTpå Asakveien på strekningen fra Haldenveien til inn og utkjøringen til deponiet
sammenlignet med dagens situasjon.
Følgende forslag til avbøtende tiltak i anleggsperioden må vurderes.
Det etableres separate inn og utkjøringer til deponiet
Adkomstene inn og ut anlegges vinkelrett på Asakveien
Frisikten for adkomstene skal tilfredsstilles krav i Håndbok 017
Det skal anlegges bom ved inn/utkjøringen. Den skal være stengt utenfor åpningstiden
Hastigheten vurderes redusert til 50 km/t ca. 100 meter før innkjøringen.
Beskjæring/fjerning av vegetasjon i krysset Asakveien x Haldenvegen og ved adkomsten inn til deponiet vurderes.
Vurdering av utbyggingsalternativ
Utbyggingsalternativet vurderes å være bedre en 0- alternativet når det gjelder trafikksikkerhet på grunn av sanering av avkjørsler og en generell forbedring av siktforholdene. Det vil også etableres gang sykkelvei som vil medføre økt trafikksikkerhet for myke trafikanter. Tiltaket vil medføre økt veistandard på strekningen.
Figur 18. Planområdets utstrekning vist med svart, stiplet strek. Nytt veisystem inntegnet. Terreng etter oppfylling illustrert med blå/lilla koter. Plassering av sedimenteringsdam vist med lys, blå skravur.
Eksisterende eiendomsgrenser vist med rød stipling. Tegningen er utenfor målestokk. Tegning: Hjellnes Consult as.
