REGULERINGSPLAN - DETALJREGULERING
DEPONI FOR INERT AVFALL OG RENE MASSER i ENGADALEN, AAS GÅRD I HAKADAL, GNR/BNR 52/1
Konsekvensanalyse, revidert 10.06.2015 og 23.11.2015
Side 2 av 36
1. METODE FOR KONSEKVENSANALYSEN ... 4
2. ALTERNATIVENE ... 4
2.1.0-ALTERNATIVET ... 5
2.2UTBYGGINGSALTERNATIVET ... 6
3. FORURENSNING TIL LUFT ... 6
3.1STØY FRA ANLEGGSDRIFT ... 6
3.2STØY FRA RV4 ... 6
3.3STØV I ANLEGGSFASEN ... 7
3.4LUKT ... 7
3.5AVBØTENDE TILTAK ... 7
3.6KONSEKVENS ETTER AVBØTENDE TILTAK ... 7
4. FORURENSNING AV JORD ... 8
4.1INSTANSER OG LOVVERK SOM ER STYRENDE ... 8
4.2NØDVENDIGE TILLATELSER ... 8
4.3MILJØUTFORDRINGER OG MILJØMÅL ... 9
4.4GRAVEMASSER ... 9
4.5BETONG ... 10
4.6AVBØTENDE TILTAK ... 11
4.7KONSEKVENS ETTER AVBØTENDE TILTAK ... 11
5. FORURENSNING AV VANN ... 11
5.1DAGENS SITUASJON ... 11
5.2OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR AVRENNINGEN... 12
5.3KONSEKVENSVURDERING ... 12
5.4OVERVANN FRA RV4... 13
5.5AVBØTENDE TILTAK ... 13
5.6KONSEKVENS ETTER AVBØTENDE TILTAK ... 13
6.TRAFIKK ... 14
6.1BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON ... 14
6.2BYGGEGRENSE MOT RV 4 ... 14
6.4TRAFIKALE KONSEKVENSER – AVVIKLINGEN AV TRAFIKK TIL/FRA DEPONIET ... 14
6.5AVBØTENDE TILTAK ... 15
6.6KONSEKVENS ETTER AVBØTENDE TILTAK ... 15
7. BIOLOGISK MANGFOLD (DYRE- OG PLANTELIV) ... 16
7.1RAPPORT ... 16
7.2DAGENS TILSTAND ... 16
7.3KONSEKVENSVURDERING ... 16
7.5OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ... 17
7.6KONSEKVENSER ETTER AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ... 17
8. LANDSKAP... 18
8.1METODE ... 18
8.2ALTERNATIVER ... 18
8.3PLAN- OG INFLUENSOMRÅDE ... 19
Konsekvensanalyse
Side 3 av 36
8.4ANALYSE AV EKSISTERENDE LANDSKAP I PLANOMRÅDET ... 20
8.5VURDERING AV VERDIEN AV DAGENS LANDSKAP ... 22
8.6VURDERING AV OMFANG AV TILTAKET ... 24
8.8VURDERING AV TILTAKETS DIMENSJON OG SKALA ... 25
8.9VURDERING AV TILTAKETS UTFORMING. ... 26
8.10VURDERING AV KONSEKVENS ... 26
8.12SAMLET KONSEKVENS ETTER AVBØTENDE TILTAK ... 26
9. JORDVERN OG LANDBRUK ... 27
9.1SAMMENDRAG ... 27
9.2INNLEDNING ... 27
9.3METODE ... 27
9.4ALTERNATIVER ... 27
9.5OMTALE AV DAGENS JORDBRUK INNENFOR UTREDNINGSOMRÅDET ... 27
9.6JORDBRUK ETTER ENDT TILTAK ... 29
9.7VURDERING AV INERT AVFALL IFT. JORDKVALITET ... 30
9.8VERDIVURDERING AV LANDBRUKSAREALENE ETTER OPPFYLLING ... 33
9.8AVBØTENDE TILTAK: ... 33
9.9KONSEKVENS ETTER AVBØTENDE TILTAK ... 33
10. GEOTEKNISKE FORHOLD ... 34
12. KONSEKVENSER FOR BEFOLKNINGENS HELSE ... 34
12.10-ALTERNATIVET UTBYGGING ... 34
12.2UTBYGGINGSALTERNATIVET ... 35
13. OPPSUMMERING OG SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER ... 36
Side 4 av 36
1. Metode for konsekvensanalysen
Konsekvensanalysene er gjort iht metodikk i Statens vegvesens håndbok V712 om konsekvensanalyser. Utbyggingsalternativet sammenlignes med 0-alternativet.
Oppsummeringen av konsekvenser gjøres med opp til tre minuser (---), som er mest negativt, via 0, som er likegyldig, til tre plusser (+++), som er sterkt positivt. Samlede konsekvenser kan variere fra tre minus til tre pluss.
Konsekvensene for 0-alternativet oppsummeres enkelt, mens konsekvensene for (utbyggingsalternativet belyses i dybden og sammenlignes med 0-alternativet.
2. Alternativene
Det har blitt utarbeidet flere alternativer til nytt terreng. Utfordringen har vært å lage et nytt terreng som både kan fungere som golfbane og jorde, og som i tillegg kan fungere som støyskjerm mot riksveien. Det har også vært en målsetting å åpne en størst mulig strekning av Engabekken igjen.
Tidlig i prosessen ble det vurdert et alternativ med 1,3 mill m3 masse, men det ble forkastet, da ulempene var større enn fordelene. Konsekvensene analyseres derfor for to alternativer: 0- alternativet og utbyggingsalternativet med ca 2,3 mill m3.
Foreløpig illustrasjonsplan for nytt terreng og snitt gjennom fyllingen vises i figurene under.
0-alternativet – eksisterende terreng - er vist med sort strek og utbyggingsalternativet med grønn strek.
Konsekvensanalyse
Side 5 av 36 Illustrasjonsplan og snitt gjennom deponiet sett fra nord. Forslag til nytt terreng (koter) er vist med grønne streker. Kotene er noe endret fra den første innsendingen. Dette er gjort for å få til en best bedre tilpasning mot eksisterende terreng og golfbane i nord, og for at deponiet skal romme så mye masse at det kan etableres en profesjonell mottakskontroll. Nå blir den nye bekken og dammene liggende naturlig inntil golfbanen. Se også illustrasjonene på sidene 53-55. Skråningen mot Rv. 4 har en helningsvinkel på 1:8 på jordet. Skråningen nederst mot veien (støyvollen) har en skråningsvinkel på 1:3, og vil fungere som støyskjerm.
Skråningsvinklene er i henhold til anbefalinger i veilederen «tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt», utgitt av landbruksdepartementet i 1989.
Illustrasjonen viser også den framtidige renseparken. Planen vedlegges i stor målestokk.
2.1. 0-alternativet
0-alternativet har følgende konsekvenser ift utbyggingsalternativet:
1. Jorda vil fortsatt dyrkes, med varig dårlige avlinger - 2. En evt golfbane vil få en uhensiktsmessig terrengarrondering - - 3. Landskapet vil være uendret, med en relativt dyp dal mellom Rv4
og bebyggelsen på Aas Gård 0
4. Støybelastningen fra Rv4 vil være uendret, særlig for husene
nærmest riksveien. - - -
5. Partikkelforurensningen fra Engabekken vil tidvis være stor - - 6. Naboer og veisystem vil ikke belastes med en anleggsfase ++
7. Regionen og kommunen vil ikke få et stort og profesjonelt drevet
deponi for inert avfall - -
8. Grunneier får ikke muligheten til å øke areal på dyrkingsjorden -
Side 6 av 36 9. Engabekken blir fortsatt liggende delvis i rør, med en lengre strekning
enn ved utbyggingsalternativet.
10. Matjorden nærmest Rv4 vil fortsatt være lett forurenset -
Samlede konsekvenser - - -
2.2 Utbyggingsalternativet: En fylling med ca 2,3 mill m3 masse og bekk delvis på overflaten.
Det er ønskelig fra regionalt hold, kommunen og grunneier å etablere en masseutfylling som har et så stort fyllingspotensial at det er økonomi til å etablere profesjonelle kontrollprogrammer, mm. Det er derfor ønskelig at utbyggingsalternativet kan ta imot så mye masse som mulig. Hvis man skal få til det må det legges inn et høybrekk syd for lavpunktet ved låven på Nedre Enga. På grunn av dette vil ikke bekken kunne ha fall hele veien. Bekken vil med dette alternativet likevel kunne være åpen nord for Nedre Enga – dvs lenger enn i dag – og det vil lages dammer. Disse vil fungere som fangdammer dersom arealene brukes til jordbruk. På en golfbane vil dammene være et landskapselement. Etter erfaring med etablering av dammer på den eksisterende golfbanen er det grunn til å anta at det vil bli et betydelig biologisk mangfold ved disse dammene. På en del av strekningen vil bekken
fremdeles gå under bakken. I anleggsfasen vil bekken oppstrøms deponiet legges i et separat rør ved siden av deponiet, slik at rent vann ikke forurenses med sigevann og overvann fra deponiet.
Området vil fylles i etapper fra nord mot syd. Det vil også etableres en rensepark nedstrøms deponiet. Denne vil rense alt overvann og sigevann fra deponiet.
I det følgende beskrives konsekvensene av utbyggingsalternativet i forhold til 0-alternativet.
3. Forurensning til luft
3.1 Støy fra anleggsdrift
De seks nærmeste boligene ligger i umiddelbar nærhet til deponiet. Fire andre ligger i størrelsesorden 80-120 meter unna ytre avgrensning av det området som skal fylles.
Internveien kommer til å gå relativt nær disse boligene, slik at mye av transporten vil skje der. Det vil altså være mye trafikk med lastebiler og anleggsmaskiner nær husene, noe som vil generere mye støy i anleggsperioden.
Anleggsmaskinene som skal operere på deponiet genererer ca 80-85 dB ved kilden. Området vil under deponeringen ikke ha skjermende vegetasjon. Dette resulterer i at man ikke har annen støyreduksjon enn det som avstanden i seg selv gir. En avstand på ca 30 meter antas å gi en støyreduksjon på 10-15 dB. Sannsynlig støynivå hos nærmeste naboer vil derfor kunne ligge i området 40-70 dB. Det høyeste nivået ligger betydelig over det som anses som akseptabelt, mens det laveste er meget tilfredsstillende. Begge støyverdier representerer korttidsverdier. Støygrensene fastsettes som såkalt ekvivalent støynivå, noe som tillater høyere støyemisjon over kortere tidsrom.
Virksomheten er dessuten å regne som anleggsvirksomhet, noe som normalt ikke omfattes av de samme støygrensene. Likevel anses støynivået under deler av virksomheten å gi verdier over det som er ønskelig.
3.2 Støy fra Rv4
Beboerne på Aas Gård og 10 husstander rundt gården har etter etableringen av Rv. 4 fått økt trafikkstøy. Planene innebærer støyskjerming mot boligene og golfbanen, i form av en jordvoll/terrengform syd for Midt-Mork, og en tradisjonell støyskjerm nord for Midt-Mork.
Konsekvensanalyse
Side 7 av 36 Vollen vil opparbeides fortløpende etter hvert som deponering skjer nordfra og sydover.
3.3 Støv i anleggsfasen
Under tørre forhold vil deponeringen bidra til noe støvdannelse. Men kjenner ikke til relevante støvnedfallsmålinger fra oppfyllingstiltak. Det er imidlertid foretatt målinger av støvnedfall i omgivelsene til større trafikkårer som kan gi en pekepinn. Nærmest store veier er et forventet støvnedfall på gjennomsnittlig ca 30 g/m2 på 30 døgn. I en avstand på ca 200 m var støvnedfallet redusert til et gjennomsnitt på ca 3 g/m2 på 30 døgn. Disse målingene gjelder veitrafikkstøv som har finere partikler enn vanlig jordstøv, og som derfor også antas å bli fortynnet mindre med avstanden.
Vi anser derfor det estimerte støvnedfallet som forholdsvis konservativt.
Det er beregnet mottak av i gjennomsnitt ca 33 lastebiler/dag. I tillegg kommer utslippet av støv som selve anleggsvirksomheten på stedet skaper. Uten avbøtende tiltak estimeres det et forventet samlet støvnedfall fra den planlagte oppfyllingsvirksomheten på mellom 2 og 15 g/m2 på 30 døgn hos naboene, avhengig av i hvilken avstand til bebyggelsen deponeringen skjer, samt vindretning.
I henhold til nedenstående retningslinje er den beregnede støvemisjonen moderat.
Retningslinjer for støvnedfall (NILU):
- Alt over 15 g/m2 og 30 døgn: Meget høyt - 10-15 g/m2 og 30 døgn: Høyt
- 5-10 g/m2 og 30 døgn: Moderat - Under 5 g/m2 og 30 døgn: Lavt
3.4 Lukt
Det forventes ikke at det skal oppstå lukt i anleggsperioden som vil virke sjenerende på beboerne i området. Det er derfor ikke nødvendig med spesielle tiltak, og det vil ikke være noen konsekvens knyttet til luktproblemer.
3.5 Avbøtende tiltak
For å redusere støy- og støvplager for naboene, skal det opparbeides en midlertidig voll mellom internveien på deponiet og bolighusene øst for deponiet. Dette gjøres ved at matjord og leire til topptettingen doses opp i en ranke mot bebyggelsen. Vollen må opparbeides så tidlig som mulig, slik at den demper mesteparten av støvflukten som ellers ville ha nådd fram til boligene. Rankene skal sprøytesås med gras. Dette vil dempe støvplagen og redusere erosjon.
Trafikken til og fra deponiet må reguleres både mht. hyppighet og klokkeslett. Dette gjøres i driftsplanen.
Erfaringsmessig vil det kunne bli avsatt betydelige mengder jord/leire på tilførselsveien, som igjen medfører ulemper i form av støv og tilgrising av kjøretøyene. På grunn av det skal hele anleggsveien og adkomstveien fram til krysset med anleggsveien asfalteres. Spyling og feiing av veien er aktuelle tiltak.
3.6 Konsekvens etter avbøtende tiltak
Tiltaket genererer støy og støv i anleggsfasen, og vil derfor ha en negativ konsekvens for boligene sammenlignet med 0-alternativet. Denne er imidlertid av begrenset varighet. - - Støyskjerming vil være en stor positiv konsekvens for boligene. + + +
Samlet konsekvens +
Side 8 av 36
4. Forurensning av jord
4.1 Instanser og lover som er styrende
Forurensningsloven (Lov om vern mot forurensning og om avfall, 1981) er styrende for all aktivitet som kan medføre forurensning. Med hjemmel i Forurensningsloven er det utarbeidet forskrifter som regulerer håndteringen av avfall.
Avfallsforskriften (forskrift om gjenvinning og behandling av avfall) tar for seg bl.a. deponering av avfall. Forskriftens kapittel 9 stiller strenge krav til deponering av avfall for å unngå utslipp av miljøgifter til vann og grunn, og definerer følgende tre kategorier deponier for avfall:
Kategori 1: deponier for farlig avfall Kategori 2: deponier for ordinært avfall Kategori 3: deponier for inert avfall
Kriteriene for avfall som kan mottas ved deponier for inert avfall er definert i pkt. 2.1 i vedlegg II til avfallsforskriftens kapittel 9.
Forurensningsforskriften (forskrift om begrensning av forurensning) kommer til anvendelse ved klassifisering av forurensede masser. Forurenset masse klassifiseres etter helsebaserte
tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA2553/2009):
Klasse 1: rene masser
Klasse 2 og 3: lett forurensede masser
Klasse 4 og 5: moderat/sterkt forurensede masser Over klasse 5: Farlig avfall
Angitte normverdier for massenes innhold av en del stoffer legges til grunn for å avgjøre om massene utgjør en risiko for helse og miljø. Deponering av forurensete masser skal alltid oppfylle mottakskriteriene som fremgår av avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II.
Plan og Bygningsloven (PBL) regulerer anleggsvirksomhet generelt.
Kommunen er planmyndighet og myndighet for virksomhet som reguleres av PBL. Herunder omfattes deponi for inert avfall, kategori 3, samt gjenbruk av betong som erstatningsmasser for tilsvarende steinfraksjoner. Sistnevnte godkjennes av Statens Vegvesen til bruk i bl.a. veifundament.
Lov om matproduksjon og mattrygghet med forskrifter
sikrer helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven omfatter alle forhold vedrørende plante- og dyrehelse, herunder produkter, gjenstander og organismer som kan føre med seg smitte.
Også Vannforskriften og EUs rammedirektiv kommer til anvendelse siden tiltaket drenerer til vassdrag.
Tiltaket utløser krav om risikovurdering (ROS-analyse) og etablering av et miljøoppfølgingsprogram.
Konsekvensanalyse
Side 9 av 36
4.2 Nødvendige tillatelser
Det tillates oppretting av et deponi for inert avfall i kategori 3 (jfr avfallsforskriften § 9-5c og vedlegg II punkt 2.1). Det skal også deponeres ”rene masser”, men dette krever ikke tillatelse fra
Fylkesmannen eller annen myndighet, annet en regulering.
Definisjonen på inert avfall er:
«Avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk
nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale
utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann»
Iht definisjonene fra miljødirektoratet kan man i et deponi for inert avfall, kategori 3, ta i mot
Inert avfall som er definert i avfallsforskriftens §9-3 og
Lett forurensede masser som oppfyller kriteriene i vedlegg II til avfallsforskriftens kapittel 9.
Fylkesmannen er myndighet for virksomhet som reguleres av avfallsforskriften. Det vil bli utarbeidet en søknad til fylkesmannen om å etablere etdeponi.Da vil kravene i både avfallsforskriften og forurensningsforskriften komme til anvendelse. Dette gjelder både massenes beskaffenhet og utlekkingspotensial, utslippsgrenser og kontrollprogram for avrenning til Åsbekken. Avbøtende tiltak vil bli beskrevet i søknad om utslippstillatelse firl Fylkesmannen. Det er en forutsetning for bruken av deponiet til inert avfall at Fylkesmannen gir sin godkjennelse gjennom en utslippstillatelse.
Betong er aktuelt som erstatningsmasser for tilsvarende steinfraksjoner. Som friksjonsmasser er det aktuelt å benytte betong som underlagsmasser ved utvidelse av Rv4. Statens Vegvesen har allerede gitt sitt samtykke til bruk av betong til dette formålet. Slik betong må være knust, og armering må være fjernet.
Rene masser og matjord som mottas ved deponiet vil i størst mulig grad benyttes som vekstlag ved avslutningen av anlegget.
4.3 Miljøutfordringer og miljømål
Kommuneplanens samfunnsdel setter følgende mål for et rent miljø:
Miljømålet for prosjektet er å bidra til dette. Dette er bl.a. viktig å forhindre miljømessig negativ påvirkning på Engabekken/Åsbekken/Nitelva.
Side 10 av 36 Det er en reell mulighet for at det er mulig å redusere nivået på forurensning og erosjon til Åsbekken ift dagens situasjon. Dagens situasjon med mye erosjon som følge av dårlig drenering vil endres til en situasjon med kontroll på drensvann og overvann samt en fungerende rensepark. . Iht rapport for naturmiljø, utarbeidet av Helge Fjeldstad, vil tiltaket hindre avrenning av partikkelholdig vann til Åsbekken. Se også planbeskrivelsens kapittel 3.8. og 4.6.6.
Engadalen er velegnet til etablering av deponi, da grunnen består at et tykt lag med tett
tørrskorpeleire. Leiren vil gi bunn- og sidetetning som beskrevet i avfallsforskriftens kapittel 9, og vil dessuten bli benyttet til tettingslag i toppdekket på deponiet. Dette vil eliminere faren for utlekking til grunnvannet.
Det har vært rapportert flere uheldige saker knyttet til ulovlig oppfylling av raviner, jorder mm.
Erfaringen er at de fyllingene der det har blitt avdekket forurensning er tipplasser med såkalt «rene masser». På slike fyllinger er det ikke krav om verken kilde- eller mottakskontroll. Resultatet har vært grove brudd på forurensningsloven.
På et deponi for inert avfall stilles det svært strenge krav til mottakskontroll og karakterisering av massene som mottas. I praksis er mottakskontrollen for inert avfall, herunder lett forurensede masser, like streng som den er ved mottak til deponi for ordinært- og farlig avfall.
På grunn av den strenge kontrollen er det erfaringsmessig mindre fare for forurensning fra et deponi for inert avfall enn fra en tipp for rene masser.
Naboer og myke trafikanter skal ikke utsettes for risiko, og tiltaket skal gi minimale ulemper relatert til støy, støv og rystelser. Dette oppnås bl.a. ved asfaltering av adkomst- og driftsveiene. Fremtidig deponi vil bidra til bedre kontroll med dagens utslipp av partikler til vassdraget nedstrøms anlegget.
4.4 Gravemasser
Byggeprosjekter genererer som regel overskuddsmasser med behov for ulike deponeringsløsninger.
Typisk for byggeprosjekter i Oslo regionen er at mer enn 80 % av alle forurensede overskuddsmasser faller inn under forurensningsforskriftens klasse 2 og 3 (lett forurensede masser). Slike masser vil vanligvis ha utlekkingsegenskaper som gjør at de kan mottas i et deponi kategori 3 - deponi for inert avfall - iht avfallsforskriften. De resterende 20% av massene må sendes til deponi kategori 1 eller 2 - ordinært eller farlig avfall - iht avfallsforskriften. At massene sendes til rett sted sikres gjennom at det for alle større graveprosjekter foreligger en grunnundersøkelse som karakteriserer massene. Alle masser som skal tas imot ved et deponi skal ha kontroll av kilde. Massene som mottas til deponiet i Engadalen skal tilfredsstille kravene til inert avfall slik disse er definert i avfallsforskriften.
4.5 Betong
Betong består av mineralske råstoffer som kalkstein, sand og grus. Betong er i utgangspunktet inert avfall, akseptert for gjenbruk. Det forutsettes da at betongen er ren, at armeringsjern er fjernet, og at det foreligger nødvendige undersøkelser som dokumenterer at betongen ikke inneholder PCB eller andre miljøgifter. Betong som ikke går til gjenbruk/nytteformål, men til fylling, krever tillatelse fra forurensningsmyndighetene.
Det foreligger en grundig risikoanalyse av gjenbruksbetong, publisert i Vegvesenets Teknologirapport 2433 «Gjenbruksprosjektet 2002-2005». Her redegjøres det for en rekke utlekkingsresultater, hovedsakelig som en funksjon av pH. Resultatene fra gjenbruksprosjektet viser at betong i
utgangspunktet har et lavt innhold av metaller, noe som gjenspeiler råmaterialets utgangspunkt. Ett unntak er innholdet av krom, som skyldes tilførsel av krom fra rustfritt stål i sementovnen og klinkerne benyttet for å male opp sementen.
Konsekvensanalyse
Side 11 av 36 Krom foreligger i to valenser: Treverdig og seksverdig krom. Seksverdig krom er giftig for organismer, og normverdien for ren jord er satt lavt for å ta hensyn til mulig tilstedeværelse av seksverdig krom.
En vanlig analyse skiller ikke mellom treverdig og seksverdig krom. Sementindustrien er imidlertid klar over problematikken, og det tilsettes jernsulfat til sementen for å redusere seksverdig krom til den ufarlige treverdige varianten. Det får derfor ingen miljømessige konsekvenser som
kromverdiene i betong overskrider normverdiene for ren jord.
4.6 Avbøtende tiltak
Etablering av en mottakskontroll iht avfallsforskriften sikrer at deponiet fylles med inert avfall, herunder også lett forurensede masser med utlekkingsegenskaper som fastsatt i forskriften.
Renseparken blir etablert som ekstra sikkerhet for å fange opp mulig forurensning. Dykket utløp fra sedimentasjonsbassenget vil hindre evt. oljeforbindelser i å passere. Miljøoppfølgingsprogrammet vil beskrive hvilke ytterligere avbøtende tiltak som skal gjøres.
4.7 Konsekvens etter avbøtende tiltak
Det skal kun fylles med rene masser og inert avfall, herunder også lett forurensede masser, som oppfyller avfallsforskriftens krav til utlekkingsegenskaper for masser til inert deponi. Disse massene har pr definisjon lite forurensende potensial når de oppfyller utlekkingskriteriene i avfallsforskriften.
Vest i Engadalen er det øverste sjiktet av matjorden i dag lett forurenset pga. nærheten til RV4 og at jordet ligger betydelig lavere enn veien. Dette vil endres fordi jordet etter ferdigstillelse vil ligge høyere enn veien, og avrenning fra Rv. 4 vil følge veiskulderen.
På grunn av teoretisk mulighet for utlekking av mineraler og en
mulig økning i turbiditeten beskrives likevel konsekvensen for jorden som mulig negativ
sammenlignet med 0-alternativet. Denne er imidlertid av begrenset varighet. (-)
5. Forurensning av vann
5.1 Dagens situasjon
Tiltaks- og influensområdet ligger i Nitelvvassdraget. Nitelva (som heter Hakadalselva i den øvre delen) har til dels dårlig vannkvalitet, særlig i den nedre delen, med høye konsentrasjoner av
suspendert stoff. Dette skyldes mye leire i løsmassene i dalføret og forurensning av toppsjiktet langs RV4. Erosjon i vassdraget vil i stor grad påvirke vannkvaliteten, og det er sterke sammenhenger mellom konsentrasjonen av fosfor og suspendert stoff i de nedre delene av vassdraget (Haaland &
Gjemlestad 2012). Øverst i vassdraget, der tiltaksområdet ligger, er det generelt god eller bedre vannkvalitet med tanke på eutrofiering enn lenger nede. Overvåkingsprogrammet for vannområde Leira-Nitelva inkluderer en stasjon som ligger ca. 3 km oppstrøms tiltaksområdet (Haaland &
Gjemlestad 2012). Data fra 2011 viser at vannkvaliteten i Hakadalselva/Nitelva her kan klassifiseres som god/meget god for nitrogen og fosfor i hht. Vanndirektivets vannkvalitetskriterier. Ved Rotnes, ca. 9 km nedstrøms tiltaksområdet, er vannkvalitet vurdert som dårlig med tanke på nitrogen og moderat for fosfor.
Åsbekken, som renner ut i Hakadalselva knapt 700 m nedstrøms samløpet med Engabekken, drenerer et område med liten erosjonsrisiko. Vannkvaliteten er derfor ikke spesielt påvirket at suspendert materiale. Engabekken drenerer derimot arealer med stor erosjonsrisiko, og i regnværsperioder blir derfor Åsbekken tilført vann med høyt innhold av suspendert materiale.
For å bedre vannkvaliteten i Nitelvvassdraget med tanke på eutrofiering anbefaler Haaland &
Gjemlestad (2012) at en bør tilstrebe god kontroll på erosjonsprosessene i nedbørfeltet.
Side 12 av 36
5.2 Overvåkningsprogram for avrenningen
Det vil bli etablert et overvåkingsprogram for å måle tilførslene av næringsstoffer og suspendert stoff til Åsbekken. Programmet vil være nødvendig dokumentasjon overfor myndighetene, samt gi
opplysninger om behovet for grad av vannrensing. Overvåkingsprogrammet vil oppfylle fremtidige krav i utslippstillatelse fra Fylkesmannen.
5.3 Konsekvensvurdering
Nullalternativet vil ikke medføre noen forandring i dagens situasjon (dvs. intet virkningsomfang og ingen konsekvens).
Miljøaspektet til dette prosjektet er tuftet på å skille mellom rent vann fra området oppstrøms deponiet, og vann som samles opp i tiltaksområdet. Det rene vannet skal beholdes rent, og avrenningen fra deponiet må renses før det ledes videre til Nitelva. Blander man disse to
vannkildene vil man videreføre dagen situasjon: At nitrogenholdig og leirholdig vann vil ende opp i Nitelva. Belastningen på renseparken kan også lett bli for stor. Hvis det rene vannet også går sammen med avrenningsvannet vil det i perioder med mye nedbør gå utover renseparkens effektivitet. Problematikken kan sammenlignes med våre ”moderne” vannklosett, der man bruker store mengder rent vann til å spyle ned. Dette vannet øker volumet i renseanleggene etterpå til det mangedobbelte, og de fleste er vel enige om at dette ikke er en løsning som hadde blitt godkjent dersom den hadde blitt funnet opp i dag. Det er derfor svært viktig at det bare er overvann/
sigevann fra deponiet som ledes inn i renseparken, slik at dette blir renset.
Den miljømessige gevinsten i dette prosjektet vil være å rense det forurensede overflatevannet som i dag renner rett ut i Nitelva. Dette vurderes å ha middels positiv virkning og konsekvens for
vannkvaliteten lokalt i vassdraget, men også generelt å være et gunstig tiltak for vassdragsområdet.
Dette gjelder både for alternativ 1 og 2.
5.3.1 Krav til avrenningsvannet og grenseverdier for utløsning av rensebehov Foreslåtte krav til avrenning fra anlegget, konsentrasjoner i µg/l
I anleggsfasen Etter anleggsfasen
Arsen (As) 50 5
Kadmium (Cd) 4 0,4
Krom (Cr) totalt 50 5
Kobber (Cu) 200 5
Kvikksølv (Hg) 1 0,1
Nikkel (Ni) 40 4
Bly (Pb) 50 5
Sink (Zn) 400 40
Olje * 5000 500
* Konsentrasjonen av olje kan virke høy, men legg merke til at dette er mikrogram. Foreslått konsentrasjon i anleggsfasen er den samme som kravet til utslipp fra flyplassen på Gardermoen. Konsentrasjonen etter anleggsfasen er 10% av dette.
Dersom måleresultater viser overskridelser av disse konsentrasjonene i avrenningsvannet skal det settes inn rensetiltak ut over sedimentasjonsbassenget og renseparken. Et aktuelt tiltak vil være å installere et sandfangfilter og evt et kullfilter etter renseparken.
Konsekvensanalyse
Side 13 av 36 Det presiseres at overvåkingsprogrammet og kravene til avrenningsvannet er foreslåtte verdier.
Fylkesmannen vil fastsette endelig program og konsentrasjoner i egen tillatelse.
5.4 Overvann fra RV4
Overvann fra riksveien renner i dagens situasjon ukontrollert ned i dalen og fanges opp i Engabekken, riktignok etter å ha rent over tilgrodde arealer. Etter at tiltaket er ferdigstilt vil overvannet samles i en veigrøft. Dette vannet bør renses i en sedimentasjonsdam. Det er ikke ønskelig å lede overvannet til renseparken, fordi det ville hindre en total kontroll på sigevannet fra deponiet. Men dersom det er ønskelig kan det bygges en separat dam som en del av tiltaket. Dette avklares med vegvesenet i forbindelse med byggesak for krysset.
5.5 Avbøtende tiltak
Når avfallet kommer inn til et deponi, skal det foreligge dokumentasjon på at det oppfyller de kriteriene som framgår av deponiets tillatelse. Avfall som ikke oppfyller kriteriene for mottak ved deponiet skal avvises. Mottakskontrollen består i å sjekke både dokumentasjonen og avfallet.
Det skal gjøres en visuell kontroll av alt avfall som mottas. Dokumentkontrollen skal avdekke om avfallet er lovlig å deponere og avdekke om dokumentasjonen er god nok. Dokumentasjonen blir gjort på bakgrunn av en miljøteknisk kontroll på det stedet avfallet er kommet fra/tatt ut.
Gjennomføre tiltak på riktig tid på året, f.eks. unngå ”blottlegging” av arealer og andre tiltak i
”våte” perioder (gjelder både deponering og landbrukstiltak)
Minst mulig åpen jord til enhver tid. Områdene som ikke er berørt vil bli dyrket eller sådd til med gras.
Mulige tildekkingstiltak og erosjonssikringstiltak knyttet til ”naturlig” erosjon
Hydrotekniske anlegg
Etablere en rensepark. Renseparken vil likevel fange opp mulig forurensning. Nedsenket utløp fra sedimentasjonsbassenget vil hindre evt oljeforbindelser i å passere. Kontrollprogrammet vil beskrive hvilke ytterligere avbøtende tiltak som skal gjøres.
Anlegge vegetasjonssoner med løvtrær og gras i skjæringene.
Etablere grasdekte vannveier, buffersoner og hindre avrenning.
Utforming av terrenget slik at overvann ikke kan renne uhindret ned over fyllingsfronten, men heller samles opp i midlertidige kummer.
5.6 Konsekvens etter avbøtende tiltak
Dersom dette gjennomføres vil vannkvaliteten i Åsbekken forbedres ift dagens situasjon.
Det er lagt inn bestemmelser som sikrer at disse avbøtende tiltakene følges. ++
5.6.1 Referanser
Fra Haaland, S. & Gjemlestad, L. J. 2012. Vannområde Leira-Nitelva – Vannkvalitet 2011. Bioforsk rapport vol. 7 nr. 91-2012.
Side 14 av 36
6.Trafikk
6.1 Beskrivelse av dagens situasjon
Den store hovedferdselsåren i området er Rv. 4. ÅDT på denne strekningen er 8300 biler/døgn.
På Gamleveien går det 1200 biler/døgn. Tallene gjelder for 2012. Krysset mellom disse veiene er godt utbygd og fullkanalisert. Det er god sikt og krysset har god
kapasitet. Krysset mellom Gamleveien og veien opp til Aas Gård er trangt og kun beregnet for små kjøretøy. På avkjørselen er det også to små broer som må rustes opp. ÅDT på veien til gården er lav.
Veier i området
6.2 Byggegrense mot Rv 4
På offentlig ettersyn fikk tiltakshaver aksept for en løsning der støyvollen i kanten av deponiet skal ligge med foten 8 meter fra ytterkant av dagens skulder. Fra vollen og inn til veien skal deponiet bygges opp som et veifundament som tilfredsstiller veinormalenes krav. Dette skal lages som en kvalitetsfylling. Dette er lagt inn i forslaget til revidert plan og bestemmelser, innsendt i januar 2014, for utlegging til ny førstegangsbehandling og nytt offentlig ettersyn.
6.3 Transport av masse inn til deponiet
All masse til deponiet skal fraktes inn via eksisterende kryss på Fv 402, som også er hovedatkomst til Aas gård og golfbanen. Krysset er i dag uoversiktlig og trangt. Som en del av planen for deponiet planlegges det derfor å ruste opp krysset og øke radiene, slik at vogntog og lastebiler kan svinge inn.
Dette vil bedre de trafikksikkerhetsmessige forholdene. Broa over Åsbekken må utvides. På den strekningen det skal være trafikk med lastebiler må adkomstveien gjøres bredere slik at to lastebiler kan møtes.
Det er laget foreløpige veiplaner for krysset som er godkjent av vegvesenet. Denne planen og planer for ny adkomstvei følger vedlagt planforslaget.
Massen vil fraktes inn adkomstveien og ut på fyllingsområdet nedenfor speiderhytta.
6.4 Trafikale konsekvenser – avviklingen av trafikk til/fra deponiet
Rv. 4 og Fv 402 skal opprettholdes uendret, og regulerte veier skal opparbeides iht. plankart.
I forbindelse med trafikkavvikling til området er det gjort følgende forutsetninger:
Det skal fylles opp med ca 2,3 millioner kubikkmeter masse
Det kan leveres avfall til deponiet 240 dager i året
Hvert lass består av 25 kubikkmeter
Det vil totalt arbeide 3 personer på anlegget
Konsekvensene av dette for det lokale veinettet vil være følgende:
Konsekvensanalyse
Side 15 av 36
Transportbehov (antall lass/kjørefrekvens i forhold til oppfyllingstid)
Det prosjekterte deponiet er beregnet til ca. 2,3 mill m3 komprimert fyllmasse. Det vil si at det totalt skal ca. 92.000 lastebillass inn og ut i området i løpet av oppfyllingsperioden. Man ser for seg en driftstid på ca. 12 år. Hver arbeidsdag vil det i snitt komme ca. 33 lastebiler til området. Normalt vil deponiet driftes mellom kl. 08.00 og 16.00 på hverdager. For å kunne ta topper i mottak er tillatt åpningstid i bestemmelsene satt til mellom kl. 07.00 og 19.00 på hverdager.
Driften vil sysselsette anslagsvis 3-4 personer (periodevis flere). Dersom disse kommer med bil og genererer 4 bilturer per dag vil økningen av biltrafikken utgjøre 12-16 ekstra bilturer per dag.
Økningen av trafikken på Gamleveien vil være på maks 67 kjøretøyer mellom kl 08 og 16.
Alle bilene som frakter masse til anlegget vil komme inn via krysset mellom Rv4 og Gamleveien. Det forventes at hovedvekten av lastebiltrafikken vil komme utenom rushperioden morgen og
ettermiddag, og at det derfor ikke vil skape kapasitetsproblemer i krysset eller sydover på Rv4.
Eventuell sikring av området i anleggsperioden.
Området vil være stengt med bom i anleggsperioden slik at andre kjøretøy ikke få tilgang til området. På dagtid når deponiet er åpent vil det være betjening tilstede.
Trafikksikkerhet i anleggsfasen.
Det er bare på gårdsveien at det vil bli muligheter for konflikter mellom privatpersoner og
anleggstrafikk. Med breddeutvidelse av veien, videreføring av dagens fartsgrense og siktforbedrende tiltak vil dette ivareta sikkerheten for alle besøkende på gården og golfbanen.
6.5 Avbøtende tiltak
Løsningene ved utforming av området skal være logisk og lettlest for trafikantene, og redusere sannsynligheten for feilhandlinger i trafikkbildet.
Veiene skal invitere til sikker fart gjennom utforming og fartsgrenser.
Det skal legges stor vekt på å opparbeide gode siktlinjer slik at man ser f.eks. en syklist i god tid.
Krysset mellom anleggsveien og gårdsveien anlegges slik at anleggsveien kommer vinkelrett inn på gårdsveien.
Det skal anlegges bom ved inn- og utkjøringen til fyllingsområdet. Bommen skal være stengt utenfor åpningstiden.
Sikttrekantene i kryssområdene må holdes frie for vegetasjon.
Adkomstveien og hele anleggsveien inne på området skal asfalteres.
Veiene skal holdes rene.
6.6 Konsekvens etter avbøtende tiltak
Økningen av trafikken på Gamleveien vil være på maks 67 kjøretøyer mellom kl 08 og 16.
Totalt utgjør økningen en trafikkvekst på ca 5,6 % på den strekningen av Gamleveien som ligger mellom gårdsveien og Rv4. Denne strekningen er på ca 200 m, det er ingen boliger og det går ingen skolebarn der pr i dag fordi veien er klassifisert som farlig skolevei og barna kjører drosje.
Det er ikke noe ved den trafikkmessige situasjonen i området som skulle tilsi at det ikke bør opprettes et deponi på Aas Gård. Det ligger godt til rette for denne aktiviteten, grunnet følgende faktorer:
Det er kort avstand fra en hovedvei og inn til deponiet
Krysset mellom Rv4 og Gamleveien er godt utbygd og oversiktlig
Adkomstveien inn til Aas Gård er lite trafikkert
Det bor få mennesker i området, og de som bor der er positive til tiltaket
Side 16 av 36
Det ligger godt til rette for skjerming av boligene
Opprusting av adkomstveien vil ikke være spesielt kostbart
Asfaltering av alle veiene vil minimalisere støvplagene og faren for at leire trekkes ut i fylkesveien.
Konsekvens i oppfyllingsfasen -
Konsekvens etter oppfyllingsfasen 0
Samlet konsekvens (-)
7. Biologisk mangfold (dyre- og planteliv)
7.1 Rapport
Firmaet Miljøfaglig Utredning har utarbeidet en egen rapport for tema naturmiljø (Fjeldstad 2012). I det følgende er det gitt et kort sammendrag av de viktigste punktene i denne rapporten. Da
rapporten ble skrevet var ikke framtidig terreng planlagt ennå. Ny bekk og flere dammer på overflaten ble derfor ikke hensyntatt ved konsekvensvurderingen. Dette gjør at tiltakshaver har vurdert konsekvensen som noe mer positiv enn fagrapporten.
7.2 Dagens tilstand
Det ble gjennomført kartlegging av naturtyper, sårbare og rødlistede arter i vekstsesongen i 2012.
Den nedre delen av Engabekken og Åsbekken fra Ås gård til krysset med Gamleveien ble vurdert som viktige bekkedrag med gråorskog og gammel lauvskog. Bortsett fra ask ble det ikke gjort funn av rødlistede arter. Ask ble påvist langs deler av Åsbekken, men ikke i Engadalen. Områdene henger sammen med flommarker og kantsoner til hele Nitelvvassdraget, og ble vurdert å ha lokal verdi (liten-middels verdi). Åsbekken ble vurdert som noe mer verdifull enn Engadalen, men deler av lokaliteten er forringet pga. massiv spredning av parkslirekne, en uønsket og svartlistet art. Dagens tilførsler av partikler fra Engabekken til Åsbekken ble også vurdert som negativt.
I tilknytning til samløpet mellom Hakadalselva og Åsbekken ligger et flommarkssystem med
meandrerende elver, kroksjøer og flommarkskog (Hellerudhaugen vest). Dette er et relativt stort og intakt flommarksmiljø med enkelte rødlistearter. Det er derfor vurdert å ha stor verdi. Blant annet ble det funnet en elvemuslig ved undersøkelser her i 2001.
Ellers ble det påvist to trekkveier for elg i tiltaksområdet. Begge ble vurdert å ha middels verdi.
Avgrensningen av naturtypene knyttet til bekke- og elvestrekninger framgår av figuren i kap. 3.2.
Nedre del av Engabekken er her markert som 2B, Åsbekken 2a og Hellerudhaugen vest som 1.
7.3 Konsekvensvurdering
I anleggsfasen vil støy og økt forstyrrelse virke forstyrrende på dyrelivet i området. Selv om et deponi vil føre til økt partikkelavrenning er dette forutsatt fanget opp i renseparken, og anleggsfasen
vurderes ikke å ha noen negativ virkning på vassdragene. Virkningsomfanget for anleggsfasen vurderes samlet sett å være middels negativt med middels negativ konsekvens.
Tiltaket vil føre til at omlagt 25 % av en lokalt viktig naturtype, bekkedraget Engabekken/Åsbekken, går tapt. Dette innebærer av sumpområder med krevende arter som bl.a. langstarr, variert flora og fuglefauna går tapt. Deponiet kan skape problemer med økt spredning av svartlistede arter. Samtidig vil de planlagte tiltakene for vannrensning hindre avrenning av partikkelholdig vann til Åsbekken og videre nedstrøms. Dette vil kunne være positiv for bl.a. elvemuslingbestanden i Nitelva.
Samlet sett ble omfang og konsekvens av tiltaket etter ferdigstilling vurdert å bli lite-middels negativt.
Konsekvensanalyse
Side 17 av 36 Konsekvensene for hjortevilt ellers er små.
Resultatene fra konsekvensvurderingene er sammenstilt i nedenstående tabell.
Fagrapport om naturmiljø datert 09.10.2012 er vedlagt.
7.4 Avbøtende tiltak
Drenering vil medføre mindre avrenning til Åsbekken/Nitelva.
Etablering av en rensepark og miljøoppfølgingsprogram vil hindre avrenning i anleggsfasen
En evt etablering av 2-3 dammer på golfbanen og åpning av bekken vil være positivt for området, og bidra til at mangfoldet i dyre- og plantelivet øker. Dette vil gjøre konsekvensen mindre negativ.
Mottakskontroll vil hindre at det deponeres noe annet enn inert avfall.
Skjøtselsplan kan bidra til å bevare og reetablere arter og biotoper innenfor planområdet.
Planen fokuserer dessuten på bekjempelse av svartelistearten Parkslirekne og Lupin.
7.5 Oppfølgende undersøkelser
For å sikre at miljøhensyn er blitt ivaretatt under anleggsarbeidet bør det iverksettes etterundersøkelse av naturtypene for å registrere eventuelle skader og avgrense de berørte naturtypene på nytt. Det bør også lages et miljøoppfølgingsprogram som skal omfatte:
Vannkvalitetsprøver av avrenningsvann
Overvåke spredning av svartelistearter
Overvåking av naturtyper
Kontroll av tilførte masser
Naturmiljø og liv i vann7.6 Konsekvenser etter avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser
Samlet konsekvens etter gjennomføring av avbøtende tiltak og oppfølgendeundersøkelser vurderes som ubetydelig 0
Side 18 av 36
8. Landskap
8.1 Metode
Denne analysen er basert på metodikk i vegvesenets håndbok V712 om konsekvensanalyser.
Sentrale elementer i metodikken er vurderinger knyttet til begrepene verdi, omfang og konsekvens.
Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller et miljø er. Som grunnlag for vurderingene av verdi er det i det følgende presentert en enkel landskapsanalyse med beskrivelse a det eksisterende landskapet innenfor planområdet og influensområdet. For denne analysedelen er plan-, kart- og fotomateriell brukt som kilder og underlag. Innholdet i landskapsanalysen er i stor grad strukturert etter prinsippene i Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sin veileder for landskapsanalyser fra februar 2010.
Med omfang menes en vurdering av hvilke og hvor store landskapsmessige endringer tiltaket forventes å føre med seg, og graden av denne endringen.
Samlet konsekvens er fastsatt med utgangspunkt i vurderingene av verdi og omfang, slik at de smalede romlig-visuelle virkningene av tiltaket kan sammenlignes med 0-alternativet.
Denne konsekvensvifta er hentet fra Statens vegvesens håndbok V712, og den viser hvordan konsekvens er fastsatt med utgangspunkt i vurderinger av verdi og omfang.
8.2 Alternativer
0-alternativet/referansealternativet er definert som en videreføring av eksisterende situasjon, som i praksis vil bety at Engadalen vil bestå som i dag. Engabekken vil fortsette å gå en lengre strekning i et rør som er ødelagt, og landskapet vil være ett stort rom med fri sikt mellom boligene og riksveien.
Iht utbyggingsalternativet vil Engadalen fylles opp, og det vil etableres et nytt landskap. Det er planer om å fylle opp til kote 193 på det høyeste, dvs 8 meter over det høyeste punktet på veien.
Oppfyllingen vil bli den største endringen i landskapet. Deretter kommer endringen i vegetasjonsbildet og vannelementene.
Etter enighet med Statens vegvesen blir det regulert inn en sone på 8 meter med annet veiformål langs riksveien. Dette er reservert areal for det kommende midtdelerprosjektetet. Fyllingsfoten vil gå 8 meter fra ytterkant av riksveiens skulder, og utformes som en ca tre meter høy støyvoll med
Konsekvensanalyse
Side 19 av 36 helning 1:3. Deretter vil helningen bli 1:8. Det er regulert inn et 20 meter bredt vegetasjonsbelte nærmest riksveien. Se skisse under.
En sone nærmest riksveien kan måtte bygges om dersom en ytterligere utvidelse av veien (ut over 8 meter avsatt til midtdelerprosjekt) kommer mot øst, men det regulerte vegetasjonsbeltet er så bredt at det, sett fra boligene, likevel blir stående igjen skog.
Deler av bekken vil etableres igjen, og det vil også bygges2- 3 nye vannspeil med bekk mellom på deler av den strekningen der bekken i dag ligger i rør.
Illustrasjonsplanen viser en foreløpig kotering av terrenget etter deponeringen. Det planlegges en ny, konveks terrengform som føyer seg inntil eksisterende terreng ved golfbanen. Bekken bringes opp i dagen og legges i overgangen mellom eksisterende og nytt terreng mot øst. Bekken og flere nye dammer vil komme nær de eksisterende boligene, og bli et miljøelement som gjør det nye landskapet rundt boligene mer innholdsrikt og variert. Høybrekket på jordet legges nærmest riksveien og vil skjerme mot visuell og vanlig støy fra den.
8.3 Plan- og influensområde
Planområdet er iht planavgrensningen i reguleringsplanen, også vist på figuren til høyre.Planområdet er markert med sort, stiplet strek.
Side 20 av 36 Influensområdet er det arealet som ligger i tydelig romlig/visuell tilknytning til planområdet. I dette området vil bygge- og anleggstiltak bli godt synlig. Influensområdets utstrekning defineres av omkringliggende terrengformasjoner og vegetasjon. Influensområdet vil inkludere hele dalbunnen, dvs det området som inngår i landskapsrommet. Tiltaket vil være godt synlig fra skogen og
dalsidene, men mindre synlig fra den flate dalbunnen.
Influensområdet er vist med rød, stiplet strek. Fugleåsen er en underordnet terrengform.
8.4 Analyse av eksisterende landskap i planområdet
Området inngår i det som i NIJOS’ referansesystem for landskap beskrives som landskapsregion 3:
Leirjordsbygdene på Østlandet. Nittedal ligger som en «tarm» av dette mosaikkpregede slettelandskapet omkranset av skogkledte dalsider.
Landskapsregion 3, leirjordsbygdene på Østlandet, er markert med gult, og planområdet med blå sirkel.
Den dominerende landformen innenfor influensområdet er de skogkledte dalsidene i U-dalen som antakelig ble gravd ut av vannet etter siste istid. Nitelva går i bunnen av dalen, og
Åsbekken/Engabekken fører vann til Nitelva. Planområdet ligger i den nordøstlige siden av dalen, som et dyrket «platå». Området nærmest Rv4 var før en ravine, men da riksveien ble anlagt på 60-
Konsekvensanalyse
Side 21 av 36 tallet ble dalen fylt noe opp og bakkeplanert, og bekken ble lagt i rør og. Innenfor planområdet ligger dalbunnen på kote 145, med jorder opp til kote 185. Riksveien stiger jevnt mot nord, fra kote 160 ved krysset mot Gamleveien og opp til kote 185 ved Midt-Mork. Se punkt 3.5.
Planområdet er å betrakte som et kulturlandskap, i den forstand at det inneholder bebygde elementer og store, oppdyrkede arealer. Gårdstunene med tilhørende gårdsbygninger og
omkringliggende dyrket mark vitner om at området har vært benyttet til bosetting og jordbruksdrift i lang tid. Gårdstunene i tilknytning til planområdet fremstår som sentrale elementer i kultur-
landskapet, og de ligger plassert på åkerholmene mellom jordet og golfbanen. Den dyrkede marken bærer preg av å være bearbeidet gjennom bakkeplanering, og har flere steder en bratt, men ellers velfungerende arrondering tilpasset moderne landbruk. Boligene er skilt ut som egne eiendommer, resten eies av Aas Gård. Se også punkt 3.3 for beskrivelse av bebyggelsen i planområdet.
Fotoet over viser planområdet sett nordfra ved Midt-Mork (gult hus) og sydover. Bebyggelsen på åkerholmene ligger midt i bildet, og Rv 4 skimtes foran skogen til høyre. Romeriksåsen ligger til venstre.
Bildet illustrerer influensområdets utstrekning, samt den grunne dalen midt i bildet som skal fylles opp.
Rv 4 er et sterkt, lineært element, noe som også framgår av flyfotoet under. Den viker dominerende i kulturlandskapet som en visuell skarp linje, og dominerer også med støy. Det er en overordnet målsetting å skjule riksveien så mye som mulig.
Flyfotoet viser eksisterende vegetasjon i området.
Overordnet vegetasjon er hovedsakelig knyttet til bekkedragene langs Åsbekken og Engabekken, samt
åkerholmene med
boligbebyggelse. For øvrig er det dyrket mark.
Side 22 av 36 Utredningsområdet er en del av et lett bølgende storskalalandskap. Romlig-visuelt er overgangen mellom ulike landskapsrom forholdsvis glidende, noe som gjør at planområdet har en nokså åpen visuell avgrensning. Området er relativt komplekst og innholdsrikt, med både veier, bebyggelse, hager, åkerholmer, jorder, skog og randsoner.
Området kan deles inn i fire delområder, som hver har sine landskapsmessige kjennetegn.
Avgrensningen av delområdene er presentert i figuren under:
Delområde 1:
Åpent kulturlandskap med jorde og golfbane som skråner oppover mot skogen. Engabekken går i rør under dette området.
Delområde 2:
Åkerholmer med boliger og «parkskog».
Fylles ikke opp Delområde 3:
Langt, smalt jorde som heller ned mot Engadalen.
Delområde 4:
Tett vegetasjon langs Engabekken som kommer ut av rør der vegetasjonen begynner.
8.5 Vurdering av verdien av dagens landskap
Vurdering avlandskapsverdiene i det eksisterende landskapet er basert på kriterier i
tabellen til høyre.
Tabellen er hentet fra Statens vegvesens håndbok V712
Konsekvensanalyse
Side 23 av 36 Alle delområdene ligger i et spredtbygd strøk.
Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. I tråd med anbefalingen i håndbok V712 har vi lagt til grunn at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi.
Delområde Landskapstype Verdivurdering Begrunnelse
Delområde 1:
Åpent kulturlandskap med jorde og golfbane som skråner oppover mot skogen.
Kulturlandskap i spredtbygd strøk
Middels – stor verdi Landskapet innenfor delområdet har visuelle kvaliteter som er typiske og
representative for landskapsregionen planområdet ligger i, og med noen spesielt gode visuelle
kvaliteter. Området henger godt sammen med det
kulturlandskapet det grenser inntil.
Delområde 2:
Åkerholmer med boliger og «parkskog»
Kulturlandskap i spredtbygd strøk
Middels – stor verdi Landskapet innenfor delområdet har visuelle kvaliteter som er typiske og
representative for landskapsregionen planområdet ligger i, og med noen spesielt gode visuelle kvaliteter i form av boliger med ensartet og tidstypisk preg.
Delområde 3:
Langt, smalt jorde som heller ned mot
Engadalen
Kulturlandskap i spredtbygd strøk
Middels verdi Jordet har visuelle kvaliteter som er typiske og
representative for landskapsregionen planområdet ligger i.
Delområde 4:
Tett vegetasjon langs Engabekken som kommer ut av rør der vegetasjonen
begynner.
Kulturlandskap i spredtbygd strøk
Middels verdi Skogen har visuelle kvaliteter som er typiske og
representative for landskapsregionen planområdet ligger i.
Landskapet innenfor delområdet har visuelle kvaliteter som er typiske og representative for landskapsregionen planområdet ligger i.
Side 24 av 36
8.6 Vurdering av omfang av tiltaket
Vurderingen av omfang har tatt utgangspunkt i følgende kriterier:
Tabell: Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbildet (Håndbok V712 SVV)
Konsekvensanalyse
Side 25 av 36 Vurderingen av omfang sier noe om hvor store endringer tiltaket er ventet å ha for landskapsbildet.
Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0, altså en videreføring av dagens situasjon.
Delområde Lokalisering Dimensjon/skala Utforming Samlet vurdering Delområde 1:
Åpent
kulturlandskap med jorde og golfbane som skråner oppover mot skogen.
Lite/intet omfang Lite/negativt omfang
Lite/intet omfang Lite/intet omfang
Delområde 2:
Åkerholmer med boliger og
«parkskog»
Lite/intet omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang
Delområde 3:
Langt, smalt jorde som heller ned mot Engadalen
Lite/intet omfang Lite/positivt omfang
Lite/positivt omfang
Lite/positivt omfang
Delområde 4:
Tett vegetasjon langs Engabekken som kommer ut av rør der vegetasjonen begynner.
Lite/intet omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang
Samlet vurdering Lite/intet omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang Lite/intet omfang Tabell: Vurdering av tiltakets omfang innenfor de enkelte delområdene og samlet.
8.7 Vurdering av tiltakets lokalisering
Tiltaket vurderes å bli forholdsvis godt tilpasset og forankret i landskapets form og elementer.
Dalbunnen vil fylles opp, og den konkave terrengformen vil erstattes av en konveks form. Området rundt boligene skal ikke fylles opp, men deres utsikt vil bli annerledes: Et jorde som skråner oppover og blokkerer sikten mot riksveien. Fugleåsen vil fortsatt være synlig fra boligene. Tiltakets
lokalisering vurderes som god.
8.8 Vurdering av tiltakets dimensjon og skala
Det skal fylles mye avfall, og omfanget vil gjøre at terrenget endres mye. Tiltaket har en stor dimensjon, og særlig i nord vil deponeringen medføre en stor endring. Det vil likevel ikke være kunstig, siden landskapet vil formes på en naturlig måte og brukes til jorde eller golfbane. Opphøyde jorder er et vanlig syn i Nittedal, så dette vil ikke oppleves som fremmed. Romavgrensende
elementer som skogkanten i øst kommer ikke i direkte berøring med tiltaket, og vil overstyre endringene i dalbunnen visuelt.
Side 26 av 36
8.9 Vurdering av tiltakets utforming.
Tiltakets utforming er tilpasset omgivelsene. Den konvekse formen passer bra til de kuperte omgivelsene. Samlet sett vil landskapet innenfor influensområdet fortsette å ha et bølgende preg.
Terrengarbeidene er planlagt å bli utført etappevis, og ferdig oppfylte arealer vil fortløpende bli tilbakeført til jordbruksområder etter hvert som tiltaket gjennomføres, slik at arealbruken innenfor planområdet både underveis i arbeidet og etter tiltaket er gjennomført hovedsakelig vil være knyttet til jordbruksdrift. Den oppfylte flaten forventes terrengmessig og bruksmessig å ville «smelte» godt sammen med de omkringliggende jordbruksområdene ved at det nye terrenget gis glidende overganger til det mer hellende sideterrenget.
8.10 Vurdering av konsekvens
Konsekvensen forteller noe om de endringene tiltaket kan ventes å føre med seg sammenlignet med referansealternativet, og blir beregnet ved å sette sammen vurderingene av verdig og omfang. For å fastsette den samlede konsekvensen er konsekvensvifta som er gjengitt i kapittel 8.1 benyttet.
Tiltaket gjør at landskapet endres vesentlig, men områdets topografi og landskapskarakter som er godt forenlig med tiltakets dimensjon og utforming. Det vil derfor ikke se kunstig ut etter oppfylling.
Etter tilgroing med skog og etablering av golfbane eller jorder vil området igjen framstå som et tradisjonelt kulturlandskap.
Det vil være en positiv konsekvens at området nærmest boligene vil tilføres ekstra verdi med bekk og dammer, og at riksveien visuelt vil blokkeres sett fra dem. Nye dammer og åpning av det vassdraget som i dag ligger i rør vil utgjøre en stor fordel for det biologiske mangfoldet. Tiltakene ventes i stor grad å stå i et harmonisk samspill med dagens landskapsbilde.
I anleggsperioden vil deler av området være preget av at det er et deponi. Det vil være en negativ konsekvens.
8.11 Avbøtende tiltak
Under er det listet opp noen tiltak som kan bidra til å dempe omfanget av de planlagte tiltakene. Det må presiseres at disse avbøtende tiltakene ikke er tatt med i betraktning når vi har fastsatt omfanget av tiltaket.
Ca 20% av regulert areal skal til enhver tid være påvirket av tiltaket
Fokus på å sikre rask tilbakeføring til jordbruksformål etter hvert som arealer er ferdig oppfylt
Overgangene mellom eksisterende og nytt terreng gjøres så myke som mulig.
Området ved ny rensepark bør få et godt landskapsmessig preg og se naturlig ut
8.12 Samlet konsekvens etter avbøtende tiltak
vurderes å være i kategori ubetydelig konsekvens 0
Konsekvensanalyse
Side 27 av 36
9. Jordvern og landbruk
9.1 Sammendrag
Innenfor planområdet er det i dag ca. 180 daa dyrka mark. Når området er ferdigstilt iht.
utbyggingsalternativet vil det være mulighet for å dyrke totalt ca. 237 daa. Det er mulig å dyrke mat på fyllingsfrontene, som har en helning på 1:8, som tilsvarer 12,5 %. Dette er iht anbefalinger i veilederen «tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt».
Området vil dreneres, og vekstlaget vil være tilsvarende det eksisterende eller bli forbedret med egnede masser som kommer inn til deponiet.
Dersom toppdekket bygges opp slik det vanligvis stilles krav om til deponier for inert avfall vil det etableres en dobbel, hydrologisk sperre som effektivt bryter kapillærkreftene, og det er utelukket at vekstlaget vil kunne forurenses av massene i deponiet. Dette er kvalitetssikret med to eksterne fagpersoner.
9.2 Innledning
Hovedfokus i dette kapitlet er hvordan jordbruksområdene innenfor planområdet vil endres som følge av tiltaket.
9.3 Metode
Metodikk i dette kapitlet bygger på Statens vegvesens håndbok V712 om konsekvensanalyser.
Sentrale elementer i metodikken er vurderinger knyttet til begrepene verdi, omfang og konsekvens.
For dette temaet er det tatt utgangspunkt i metodikk for vurdering av undertema jordbruksområder under hovedtema naturressurser i håndboken.
For definisjon av begrepene verdi, omfang og samlet konsekvens, se kapittel 8.5 og 8.6 under kapittel om landskap.
9.4 Alternativer
0-alternativet/referansealternativet er definert som en videreføring av eksisterende situasjon, som i praksis vil bety at Engadalen vil bestå som i dag. På grunn av dårlig jordkvalitet dyrkes det stort sett eng på området. Engabekken vil fortsette å gå en lengre strekning i et rør som er delvis ødelagt, og landskapet vil være ett stort rom med fri sikt mellom boligene og riksveien.
Utbyggingsalternativet medfører at matjorda skal doses av på hele det arealet som dyrkes i dag, totalt 180 daa. Det vil lagres i en voll mot øst og nord, som også vil fungere som skjerming mot støy og støv mellom boligene og anleggsarbeidet. Vollen vil sprøytesås.
Området vil så fylles opp i etapper fra nord mot syd. Områdene ferdigstilles til jordbruksareal fortløpende. Overvannet vil hele tiden tas vare på iht vannplanen, se planbeskrivelsens punkt 4.6.
Det etableres en rensepark der alt overvannet og drensvannet samles i syd.
Etter at tiltaket er ferdigstilt økes det dyrkbare arealet til 237 daa.
9.5 Omtale av dagens jordbruk innenfor utredningsområdet (se også plan- beskrivelsens punkt 3.9)
Det har stort sett vært dyrket gras eller korn med forkvalitet på området. Jordsmonnkvaliteten er god til mindre god, det er kun drenert med nedløpskummer, og helningen varierer fra flatt til relativt bratt. Se kart med helningsanalyse på neste side.
Side 28 av 36 Helningsanalyse. Området som er merket rødt ligger utenfor det som i dag er dyrket.
Konsekvensanalyse
Side 29 av 36 Det dyrkes i dag 180 daa. For avlingsmengder, se planbeskrivelsens punkt 3.9.
Noe av matjorden langs Rv. 4 er forurenset på grunn av avrenning fra veien. Se vedlegg om undersøkelse av grunnen.
9.6 Jordbruk etter endt tiltak (se også planbeskrivelsens punkt 4)
Når området er ferdigstilt iht. utbyggingsalternativet vil det være mulighet for at arealet økes til totalt ca. 237 daa dyrka mark dersom grunneier bestemmer seg for ikke å bygge golfbane, eller dersom golfbanen skal tilbakeføres til jordbruk. Arealet vil ha en god arrondering, både som jorde og golfbane. Det er mulig å dyrke mat på fyllingsfrontene, som har en helning på 1:8 (tilsvarer 12,5 %), noe som er i tråd med veilederen «tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av
planeringsfelt».
Deponeringen foretas i etapper, slik at ikke hele arealet blir avdekket samtidig. Det fylles fra nord mot syd, og ferdig oppfylt område tilbakeføres suksessivt til jordbruk.
Driftsplanen har følgende prosedyre for å ivareta topplaget som dyrkingsjord:
Først skyves matjordlaget/topplaget (ca 20-30 cm) av underliggende leirmasser.
Matjorda flyttes og legges i ranker mot boligene i øst.
Deretter skyves undergrunnsleira under også til siden i separate ranker.
Rankene sås til for å unngå erosjon.
Deponiet fylles så opp. Rene masser og matjord lagres separat og benyttes til jordforbedring av vekstlaget ved avslutningen av deponiet.
Vekstlaget vil bestå av det eksisterende matjordlaget som er doset til side. Dette består av relativt tett leire, og det er behov for forbedring med grus, organiske masser, matjord og kompost. Dersom det kommer inn egnede, rene masser i løpet av mottaksfasen vil denne vil legges til side og brukes som jordforbedring i det framtidige vekstlaget. Disse massene vil evt freses inn i det eksisterende vekstlaget. Vekstlaget etter endt deponi vil derfor være tilsvarende i dag eller bedre, og det er sannsynlig at jordkvaliteten kommer til å forbedres etter ferdigstillelse av tiltaket. Matjorda vil heller ikke være utsatt for forurensning fra Rv. 4, fordi den heves over nivået på veien.
Området vil dreneres ved at det etableres et drenslag under vekstsjiktet. Kombinasjonen av et vekstlag med godt porevolum og et godt dreneringssystem vil forhindre erosjon og gjør at man får kontroll på overvannet ved at det ledes til renseparken. Dersom området opparbeides til golfbane vil det også bli etablert vanningsanlegg på området, noe som vil være en fordel hvis området i et krisetilfelle må tilbakeføres til jordbruk. Dette gjelder hvis det er aktuelt å tilbakeføre området til jordbruk. Dersom det anlegges golfbane i Engadalen vil den bli anlagt slik at det er mulig å
tilbakeføre den til jordbruk. Det er allerede satt av penger i tilbakeføringsfond for den eksisterende golfbanen.
Erosjon er ikke proposjonal med helningsgrad. Det kan være stor erosjon fra relativt flate områder, og lite erosjon fra bratte. Vel så viktig som helningsgrad er forhold som drenering, vegetasjonsdekke, jordart, porøsitet og terrengforming. For å hindre vanninntrenging i deponiet er det dessuten viktig at det lages god nok helning på overflaten, slik at det ikke oppstår svanker/dammer. Når helningen på toppdekket prosjekteres må det derfor tas hensyn til både dette forholdet og til faren for erosjon.
Det skal foretas en helhetlig vurdering av disse parameterne når utformingen av overflaten skal bestemmes endelig.
Ut fra disse faktaene er det sannsynlig at det kan oppnås en avlingsøking totalt på området. De tekniske forholdene vil bli forbedret i forhold til dagens situasjon. Dette bl. a. fordi tradisjonell
