Esval Miljøpark Nes KF
Nes kommune
Søknad utslippstillatelse
Nytt deponi for inert avfall
Holsravina - sør for eksisterende anlegg
29. juni 2015
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
SAMMENDRAG...5
1 INFORMASJONOM SØKEROGVIRKSOMHET...6
1.1 SØKEROGDRIFTSANSVARLIG...6
1.2 BERØRTEGRUNNEIERE,VIRKSOMHETEROGNABOER...7
1.3 BESKRIVELSEAVVIRKSOMHETENESVALMILJØPARKNESKF...7
1.3.1 Historikk...7
1.3.2 Eksisterendevirksomhet...7
1.3.3 Utvikling...8
1.3.4 Tilgrensendevirksomheter...9
2 LOKALEFORHOLDOGPLANSTATUS...10
2.1 NÆRMILJØ,NATUR,BEBYGGELSE...10
2.2 GJELDENDEREGULERING...10
2.3 OMREGULERINGHOLSRAVINA...10
2.3.1 Planområde/Holsravina...11
2.3.2 Saksgang- omregulering...12
2.3.3 Planområdet...12
2.3.4 Beskrivelseav planforslaget...13
2.3.5 Konsekvensutredning...14
2.4 GEOLOGISKEOGHYDROGEOLOGISKEFORHOLDI PLANOMRÅDET...16
2.5 STABILITETOGGEOTEKNIKK...16
3 NYTTDEPONIINERTAVFALL,HOLSRAVINA...17
3.1 DEPONIKATEGORI...17
3.2 TYPERAVFALLOGÅRLIGMENGDE...17
3.3 TOTALTFYLLINGSVOLUM...17
3.4 ETAPPEVISOPPFYLLING...18
4 UTSLIPPOGNÆRMILJØULEMPER...19
4.1 UTSLIPPTILVANN...19
4.1.1 Resipient,vannområde,vannforskriften...19
4.1.2 Eksisterendeavfallsanlegg...19
4.1.3 Forventedeutslippfra nytt inert deponi...20
4.2 UTSLIPPTILLUFT...21
4.2.1 Eksisterendeanlegg...21
4.2.2 Forventedeendringergrunnetdeponiutvidelse...22
4.3 GRUNNFORURENSNING,GRUNNVANN...23
4.3.1 Eksisterendeavfallsanlegg...23
4.3.2 Forventetsituasjongrunnetdeponiutvidelse...23
4.4 STØY...23
4.4.1 Eksisterendeavfallsanlegg...23
4.4.2 Forventetsituasjongrunnetdeponiutvidelse...24
4.5 ANDREFORHOLDVEDDEPONIUTVIDELSE...24
4.5.1 Nærmiljøulemper...24
4.5.2 Naturmangfold...25
4.5.3 Stabilitetog landskap...25
5 TILTAK...26
5.1 MOTTAKSKONTROLL...26
5.2 DEPONIOPPBYGGING,BUNNTETTING,SIDETETTING,TOPPDEKKE...26
5.3 SIGEVANNSHÅNDTERING...26
5.3.1 Rensegradplanlagt renseanleggsigevann...28
5.3.2 Vurderingav utslipp...28
5.4 OVERVANNSHÅNDTERING...30
5.5 KONTROLLOGOVERVÅKING...30
5.6 AVSLUTNINGOGETTERDRIFT...31
6 AKUTTFORURENSNING,BEREDSKAPOGTILTAK...32
7 REFERANSER...33
VEDLEGG1 ILLUSTRASJONSPLAN,FREMTIDIGTERRENG...34
VEDLEGG2 SNITTA, B OGCFREMTIDIGTERRENG...35
VEDLEGG3 ETAPPEVISOPPFYLLINGOGHÅNDTERINGAV SIGEVANN OGOVERVANN...37
VEDLEGG4 BEREGNING AVSIGEVANNSMENGDER...38
VEDLEGG5 DELUTREDNINGOM FORURENSNING FRAKONSEKVENSUTREDNING...40
SAMMENDRAG
Esval i Nes kommune ble etablert som avfallsdeponi i 1972, og det har vært kontinuerlig drift av avfallsdeponi etter dette. Den 1. januar 2012 endret
organisasjonsformen fra en kommunal avdeling til et kommunalt foretak, Esval Miljøpark Nes KF.
Det eksisterende deponiet har de senere årene mottatt betydelige mengder lett forurensede masser samt en del bunnaske til deponering. Dette har medført at eksisterende deponiområde snart er fullt utnyttet. For å sikre fortsatt deponikapasitet, ønskes det å etablere en ny deponidel i Holsravina som kan ta imot inert avfall og lett forurensede masser. Søknaden gjelder derfor for et deponi av kategori 3, deponi for inert avfall, jfr. § 9-5 i avfallsforskriften. Søknad om omregulering av Holsravina til blant annet deponiformål er utarbeidet og sendt til Nes kommune i mars 2015.
Holsravina er en «øy» av utmark, som ikke henger sammen med andre
friluftsområder. Deler av dalbunnen i ravinen inneholder en motfylling for Romerike Biogassanlegg (RBA) som ligger inntil ravinen mot nordøst. I Holsravina er det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner.
Dagens forurensning i Holsravina betraktes å være liten. Undersøkelser utført av NGI viser at Holsravina ligger i et område med mektige lag av marin leire med svært høy tetthet. Denne er svært godt egnet som barriere som hindrer sigevannet fra å spres med grunnvannet ut av området. For å begrense mengden sigevann fra det nye deponiområdet er det tenkt oppfylling i tre faser. Maksimalt forvantet sigevann per år for planområdet vil inntreffe i fase 3, når to av områdene (eller ca. 66 prosent av arealet) er avsluttet og overdekt, og det siste området er under oppfylling.
Sigevannsmengden er i denne perioden beregnet til ca. 18 500 m3per år.
Sigevannet fra deponi i Holsravina vil samles opp i dreneringssystem anlagt under fyllingen, og føres til det laveste punktet i deponiet som vil fungere som
utjevningsbasseng. Herifra vil sigevannet fraktes med gravitasjonsledning til et område ved eksisterende sigevannsdam. Sigevann fra Holsravina vil ikke kobles på eksisterende renseanlegg, da kapasiteten på dagens renseanlegg er nærmest fult utnyttet. Det vil etableres et eget renseanlegg for sigevannet fra Holsravina, og sigevannet planlegges renset ved bruk av kjemisk felling og filter. Det er planlagt at renset sigevann fra Holsravina vil slippes ut i Vorma via eksisterende overløpsledning fra pumpestasjonen for eksisterende sigevann.
For å redusere mengde sigevann planlegges det å avskjære alt overvann som kommer fra oversiden av deponiet i Holsravina. For avsluttede deler av deponiet og når hele deponiet er lukket skal alt overvann som treffer flatene fraktes i åpen grøft ned til et basseng sydvest i planområdet før det slippes ut i Vorma.
Sigevann, resipient og eventuelle gassutslipp skal prøvetas og overvåkes ved
representative punkt, tidspunkt og intervaller som reflekterer utslippene fra deponiet i Holsravina.
Under driften skal det også kontrolleres at fyllingen av deponiet foregår som planlagt, at miljøsikringstiltakene fungerer som de skal og at vilkårene i tillatelsen til en hver tid er oppfylt.
1 INFORMASJON OM SØKER OG VIRKSOMHET 1.1 Søker og driftsansvarlig
Informasjon om søker er gitt i tabell 1. Søker skal også være driftsansvarlig for omsøkt virksomhet.
Tabell 1: Informasjon om søker
Navn virksomhet Esval Miljøpark Nes KF
Kontaktperson Jonny Egil Eriksen, daglig leder
+47 6391 2472 / +47 9587 2358 [email protected]
Beliggenhet Deponivegen 112, 2160 Vormsund
3 km vest for Vormsund, 2 km fra Rv. 117 ved gården Esval
Postadresse Postboks 114, 2151 Årnes
Offisiell e-postadresse [email protected]
Kommune og fylke Nes kommune, Akershus fylke
Organisasjonsnummer 997 756 215
Gårds- og bruksnummer - eksisterende anlegg - søknad Holsravina
93/1 og 23/1
93/1, 93/15, 93/16, 93/19
UTM-koordinater Nord: 6677674, Øst: 300250
NACE-kode og bransje 90.020 Innsamling og håndtering av annet avfall
NOSE-kode(r) 109.04.04 Land filling
Deponikategori - eksisterende deponi - søknad deponi Holsravina
Kategori 2 – deponi for ordinært avfall Kategori 3 – deponi for inert avfall Normal driftstid
- eksisterende anlegg
- søknad deponi Holsravina
Dagtid og kveldstid i ukedagene samt dagtid på lørdager. Stengt natt og offentlige fri- og helligdager.
Samme som eksisterende anlegg.
Antall ansatte 16
Lokalaviser Raumnes, Silovegen 12C, 2150 Årnes
Romerikes Blad, Postboks 235, 2001 Lillestrøm
1.2 Berørte grunneiere , virksomheter og naboer
Tabell 2 gir en oversikt over berørte grunneiere og virksomheter med interesse i området.
Tabell 2: Berørte grunneiere og virksomheter
Navn Adresse Telefon Gnr/Bnr
Romerike Biogassanlegg
Deponiveien 105, 2160 Vormsund
905 63 094 93/19 Irene Marie Hoel Holslia 100,
2160 Vormsund
970 15 884 93/3,5,15, Nes kommune,
Esval gård
Esvalvegen 63, 2160 Vormsund
958 88 015 93/1 Inga Lotte Marie
Nordbye
Vesetaleen 20, 2160 Vormsund
915 28 921 24/1 Bente Elisabeth
Jahren
Sorgenfrivegen 7, 2160 Vormsund
988 75 443 93/2 Arve Finstad Blekstadvegen 93,
2162 Brårud
639 09 119 25/1 Norsk Gjenvinning,
Metall AS
Deponiveien 105, 2160 Vormsund
221 29 600
En nærmere beskrivelse av grunneiere i området for omsøkt virksomhet er gitt under beskrivelsen av planforholdene i kapittel 2.
1.3 Besk rivelse av virksomhet en Esval Miljøpark Nes KF
1.3.1 Historikk
Esval i Nes kommune ble etablert som avfallsdeponi i 1972, og det har vært kontinuerlig drift av avfallsdeponi etter dette. Den 1. januar 2012 endret
organisasjonsformen fra en kommunal avdeling til et kommunalt foretak, Esval Miljøpark Nes KF.
1.3.2 Eksisterende virksomhet Generelt
Virksomhetsområdet til Esval Miljøpark KF (EMP) er i dag avfallsrelatert virksomhet, deponering og gjenvinning. Virksomheten skal bl.a. bidra til samfunnsmessige og miljøriktige løsninger for håndtering av avfall fra innbyggerne i Nes kommune, næringsliv og andre aktuelle avfallsbesittere.
Deponi ordinært avfall
Deponidelen av anlegget håndterer i dag avfall som oppfyller kravene i avfalls- forskriften og tillatelsen fra fylkesmannen. Deponitillatelsen er begrenset til å gjelde følgende typer avfall:
Ordinært avfall:
Avfall fra husholdninger Avfall fra næring
(våtorganisk avfall, samt annet avfall som omtalt i avfallsforskriftens
§9-4, om forbud mot deponering av visse avfallstyper, skal ikke deponeres).
Farlig avfall i egne celler:
Kasserte utstyr som inneholder fri asbest (EAL 160212) og Asbestholdige isolasjonsmaterialer (EAL 170601)
Annen avfallshåndtering
I tillegg til avfallsdeponering omfatter aktiviteten bl.a. følgende:
Avfallsmottak med vekt
Gjenbruksstasjon for (privat)husholdninger (levering av (kilde)sortert avfall)
Mottak av hageavfall Mottak av EE-avfall
Anlegg for oppsamling av deponigass med overføring til Romerike biogassanlegg (RBA), fakling eller evt. annen utnyttelse av
deponigassen
Sigevannsbehandlingsanlegg med membranfiltrering Mellomlagring/modning av bunnaske i ranker
Annen virksomhet og avfallshåndtering som er en del av anleggets tilbud til husholdninger og næringskunder
1.3.3 Utvikling Utvikling de siste årene
Siden oppstart av avfallsvirksomheten på Esval har det skjedd flere store endringer.
Anlegget har utviklet seg fra kun å være et deponi, til å bli et avfallsanlegg med et bredt spekter av ulike former for avfallshåndtering i tillegg til deponering. Deponi- virksomheten startet med kun å deponere restavfall. I dag deponeres hovedsakelig forurensede masser og bunnaske. Virksomheten har også gått fra å være et
kommunalt anlegg til å bli et kommunalt foretak (KF).
Forventet utvikling
Det eksisterende deponiet har de senere årene mottatt betydelige mengder lett forurensede masser samt en del bunnaske til deponering. Dette har medført at eksisterende deponiområde snart er fullt. Det antas at det også i de nærmeste årene fortsatt vil være behov for mottak og deponering av lett forurensede masser. Det antas samtidig at det også vil være et behov for kapasitet for mottak og deponering av enkelte andre avfallstyper deriblant bunnaske. For å sikre fortsatt deponikapasitet, ønskes det å etablere en ny deponidel i Holsravina som kan ta imot lett forurensede masser.
1.3.4 Tilgrensende virksomheter
På området til EMP er det i dag to tilgrensende virksomheter:
Norsk Gjenvinning Metall AS
Siden 2009 har et samarbeid mellom EMP og Norsk Gjenvinning gjennomført
askebehandling og metallgjenvinning. EMP mottar daglig flere vogntog med bunnaske fra forbrenningsanlegg på Østlandet, hovedsakelig fra Oslo kommune. Fra denne asken utsorteres det meste av metallet. Av det utsorterte metallet kan omtrent 97 prosent benyttes.
Romerike Biogassanlegg (RBA)
I slutten av 2012 sto biogassanlegget klart til å ta imot matavfallet fra Oslo kommune.
Som sluttprodukt fra denne prosessen produseres biogass, som kan benyttes til drift av busser i Oslo. Det produseres også betydelige mengder biorest (flytende og fast biogjødsel) som kan nyttiggjøres i landbruket.
2 LOKALE FORHOLD OG PLANSTATUS 2.1 Nærmiljø, natur, bebyggelse
Esval Miljøpark KF er i hovedsak omringet av skog og landbruk med en liten del av elven Vorma vest for området. Av bebyggelse er det noen gårder knyttet til de dyrkede markene rundt området.
2.2 Gjeldende regulering
Gjeldene reguleringsplan for EMP er fra 1995 og sist revidert 8.7.1996.
Planen regulerer området til følgende arealformål (figur 1):
særskilt anlegg (lysebrun/oransje) annet byggeområde (rødbrun) klimavernsone (grønt)
spesialområde landbruk (gult)
Figur 1: Gjeldene reguleringsplan for Esval Miljøpark.
2.3 Omregulering Holsrav ina
Søknad om omregulering av Holsravina blant annet til deponiformål er utarbeidet og sendt til Nes kommune i mars 2015.
2.3.1 Planområde /Holsravina
Beliggenhet for Holsravina, som det er søkt om omregulering for er vist i figur 2.
Figur 2: Holsravinas beliggenhet.
Et flyfoto som viser dagens situasjon for Holsravina (merket i rødt) og for eksisterende avfallsanlegg er vist i figur 3.
Figur 3: Dagens situasjon på Esval Miljøpark KF. Holsravina avmerket med rødt.
Beskrivelse av Holsravina
Holsravina er av begrenset størrelse og ligger mellom avfallsanlegget og landbruks- områdene. Holsravina er en «øy» av utmark, som ikke henger sammen med andre friluftsområder. Deler av dalbunnen i ravinen inneholder en motfylling for biogass- anlegget (RBA), som ligger inntil ravinen mot nordøst. Motfyllingen er etablert for å sikre tilstrekkelig stabilisering av grunnen ved utbyggingen av RBA. Det går en
anleggsvei ned i ravinen, og en flombekk renner gjennom Holsravina. Flombekken går inn i en bekkelukking under motfyllingen for RBA-anlegget. Flombekken har svært liten og sporadisk vannføring gjennom året. I Holsravina er det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner.
2.3.2 Saksgang - omregulering
Første gangs behandling av omreguleringssaken ble gjennomført i april 2015 (Nes formannskap, sak 15/27 møte 14.4.2015). Følgende vedtak ble fattet:
”Med hjemmel i plan- og bygningsloven §§ 12-10 og 12-11 legges detaljregulering med konsekvensvurdering for Esval – Holsravina gbnr. 93/1 ut til offentlig ettersyn. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-14 oppheves reguleringsplan for fyllplass 2 – Esval datert 16.2.95 for området som endres i detaljregulering Esval - Holsravina. Detaljreguleringsplanen skal legge til rette for at Holsravina ved Esval kan benyttes til deponi for ordinært avfall og inert avfall. Etterdriften av planområde er regulert til renovasjonsanlegg og vegetasjonsskjerm.”
Frist for eventuelle uttalelser til planforslaget var 5.6.2015. Tilhørende høringsdokumenter er gitt på kommunens nettsider (https://www.nes- ak.kommune.no).
Vedtak i saken er ventet ved 2. gangs behandling i begynnelsen av september 2015.
2.3.3 Planområdet
Grunneiere, eiendoms- og eierforhold
Planområdet måler 65 575 m2og berører til sammen fire eiendommer, se tabell 3.
Tabell 3: Oversikt over eiendomsforholdene i Holsravina Gårds - og
bruksnummer
Areal (m2) Grunneier
93/1 62 695 Nes kommune (disponeres av Esval Miljøpark Nes KF)
93/15 126 Hol gårdsbruk
93/16 og 93/3 790 Hol gårdsbruk
93/19 1 964 Oslo kommune (Energigjenvinningsetaten)
Nes kommune er den største grunneieren i Holsravina. EMP har disposisjonsrett for de delene av området som Nes kommune eier. Oslo kommune ved
Energigjenvinningsetaten eier en del på omlag 2 daa. Planen omfatter også et mindre areal av gårdsbruket Hol. Eiendommene til Hol Gård og Oslo kommune er tatt med, slik at det ikke blir liggende igjen striper av reguleringsplanen fra 1996.
2.3.4 Beskrivelse av planforslaget
Planforslaget legger til rette for at Holsravina kan fylles opp med inert avfall og forurensede masser.
Arealformål
Planområdet reguleres til formål Renovasjonsanlegg (BRE), Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (BAS), Vegetasjonsskjerm (GV), landbruksformål, samt samferdselsanlegg, herunder Annen veggrunn- grøntareal og Energinett (SE).
Hensynssoner Faresone flom (H320_) og Høyspenningsanlegg (H370_).
Utnyttelse og høyde
Tillatt utnyttelse for Renovasjonsanlegg er BYA= 30 % etter at området er ferdig oppfylt. Maksimal mønehøyde er 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng.
Bebyggelse
Bygg skal gis en avdempet naturfarge som harmonerer med omgivelsene.
Et forslag til plankart for Holsravina er vist i figur 4.
Figur 4: Forslag til plankart, arealbruk etter oppfylling i Holsravina Terrengtilpasning
Terreng i planområdet skal bearbeides som vist med koter på vedlagt illustrasjonsplan for fremtidig terreng, tegningnummer O01, med tilhørende snitt, tegningsnummer O02 og O03.
Bestemmelsene åpner for noe avvik fra den terrengutforming som er vist i disse tegningene, slik at det vil være rom for å oppnå best mulig tilpasning til tilstøtende arealer, fremtidige bygg eller anlegg, samt for sikring av gode deponitekniske og landskapsmessige overganger mot tilstøtende områder.
Innen felt GV2 (se figur 4) åpnes det for avvik på inntil 8 høydemeter i forhold til
illustrasjonsplanen, forutsatt at hellingen ikke blir brattere enn 1:3 og ikke slakkere enn 1:20. Det må også dokumenteres at geoteknisk stabilitet er ivaretatt og maksimal fyllingshøyde ikke oversiger kote 163 moh (NN2000). Denne bestemmelsen sikrer at en kan få en maksimal utnyttelse av deponiet, forutsatt at geotekniske undersøkelser viser at en slik oppfylling gir forskriftsmessig stabilitet. Felt GV1 og GV2 skal tilplantes med gran, slik at en eventuell oppfylling ut over det som vises i illustrasjonsplanen i liten grad påvirker innsyn til renovasjonsanlegget og landskapet.
Rekkefølgebestemmelser
Før feltene BRE, GV1 og GV2 kan tas i bruk til oppfylling skal det foreligge tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen.
Før oppfyllingsarbeidene kan settes i gang skal det dokumenteres at overvann ikke kommer inn i felt BRE, GV1 og GV2 fra Deponivegen og/eller Holslia.
Før rammetillatelse til oppfylling kan gis, må det foreligge plan for oppsamling og rensing av sigevann.
Før det kan gis igangsettingstillatelse for oppfylling skal det dokumenteres at det er etablert nødvendig renseanlegg for sigevann, i henhold til gjeldende utslippstillatelse fra Fylkesmannen.
Ved bruk av felt BRE, som innebærer tilleggslast, skal det i rammesøknaden dokumenteres at det er tatt hensyn til faren for setninger i deponiet. Det skal også dokumenteres at deponiets stabilitet tåler tilleggslasten som kommer fra eventuelle bygninger og lagrede materialer og formål.
Samtidig med etablering av toppdekket skal feltene GV 1 og GV2 tilplantes med gran av minst 1 meters høyde og en tetthet på minimum 150 planter pr. dekar. Arbeidet skal skje i henhold til godkjent avslutningsplan, såfremt dette ikke kommer i konflikt med teknisk infrastruktur.
Miljøfaglige forhold
Ved graving i deponert avfall kreves det tiltaksplan. Ved gravearbeider i avsluttede deponiområder skal toppdekket reetableres i samsvar med den til enhver tid gjeldende tillatelse fra forurensningsmyndigheten.
I forbindelse med avsluttet avfallsdeponering skal det legges frem en avslutningsplan i henhold til tillatelse fra forurensningsmyndigheten.
Overvannssystemet skal utformes på en måte som hinder kontakt med deponerte masser.
2.3.5 Konsekvensutredning Delutredninger
Planprogram for plan- og utredningsarbeidet ble fastsatt den 10.2.2015. I plan- programmet spesifiseres sju utredningstema:
Landskap og fjernvirkning Forurensning
Risiko og sårbarhet Naturmangfold
Kulturminner
Grunnundersøkelser Støy
For hvert fagtema er det utarbeidet en egen temarapport. Der det har vært
formålstjenlig har rapportene blitt bygd opp i tråd med den metodikkmalen som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712 «Konsekvensanalyser» (tidligere håndbok 140).
Det er utarbeidet en samletabell for konsekvensutredningen med samme inndeling som delutredningene, se tabell 4.
Delutreningene og da spesielt for forurensning, risiko og sårbarhet samt støy, er nærmere beskrevet i kapittel 3, 4 og 5 i denne søknaden.
Tabell 4: Samletabell for delutredninger fra konsekvensutredningen Tema for
konsekvensutredning
Alternativ 1 Konsekvens
sammenlignet med 0-alternative t Landskap og
fjernvirkning
Bedret avskjerming av miljøparken mot sør og vest. Mild forverring av
fjernvirkningene under
oppfyllingsperioden. Forbedring av fjernvirkninger etter avsluttet oppfylling.
Tiltaket ventes i stor grad å bli stående i et harmonisk forhold til det
omkringliggende landskapet.
+
Forurensning Alternativet representerer totalt sett et miljøforbedringstiltak for planområdets influensområde ettersom det vil
redusere presset på eksisterende deponi på Esval. Det vil stilles
forskriftsmessige krav til oppsamling og rensing av sigevann fra et fremtidig deponi i Holsravina. Dette innebærer at sigevann fra fremtidig deponi med stor sannsynlighet vil være mindre
forurenset enn sigevann fra eksisterende deponi på Esval.
+
Risiko og sårbarhet Planlagte tiltak i planområdet ventes ikke å representere uforsvarlig risiko.
Enkelte momenter krever avbøtende tiltak.
0
Naturmangfold Planlagt utvikling ventes kun å påvirke vanlig forkommende arter og naturtyper.
0
Kulturminner Ingen endring 0
Grunnundersøkelser Kraftig forbedring av stabilitet forutsatt oppfylling i henhold til planene. Mindre lokale setninger innenfor planområdet må påregnes.
+++
Støy Marginale endringer i støynivå. God margin til gjeldende grenseverdier i T- 1442.
0
Totalt Alt . 1 0/+
2.4 Geologiske og hydrogeologiske forhold i planområdet
Holsravina ligger i et område med mektige lag av marin leire (3-24 m) med svært lav permeabilitet. Grunnforholdene i området fremstår som relativt homogene (NGI, 2014- 02).
Øverst består løsmassene av et lag med tørrskorpeleire (evt. noe fyllmasser) (1-5 m).
Under tørrskorpeleiren består løsmassene av en lite til middels sensitiv leire med stor mektighet. Under leiren er det for flere punkter antatt morenemasser med begrenset mektighet over fjell. Dybde til fjell i området er minimum 7 meter.
2.5 Stabilitet og geoteknikk
Norges Geotekniske Institutt (NGI) har i perioden 1992 til 2010 foretatt geotekniske grunnundersøkelser på utvalgte steder i eller nært inntil planområdet. NGI har også utført supplerende undersøkelser av området i februar 2014.
Undersøkelsene viser at grunnforholdene i området synes å være relativt homogene.
Det er ikke påvist kvikkleire (eller leire med sprøbruddegenskaper) i det undersøkte området.
Stabilitetsberegninger viser at dagens stabilitet i udrenert tilstand er tilfredsstillende for alle profiler. Lokalt kan det være lav stabilitet i drenert (langtids) tilstand, men den vil bedres med kontrollert oppfylling/deponering av ravinedalen iht. planene. Det
anbefales at det gjennomføres en detaljert planlegging for deponering før oppstart.
Dette skal redusere faren for at det underveis i oppfyllingsfasen/driftsfasen oppstår situasjoner der stabiliteten temporært forverres.
3 NYTT DEPONI INERT AVFALL, HOLSRAVI NA 3.1 Deponikategori
Det er planlagt et nytt deponi for inert avfall og lett forurensede masser i Holsravina.
Søknaden gjelder for et deponi av kategori 3, deponi for inert avfall, jfr. § 9-5 i avfallsforskriften.
3.2 Type r avfall og årlig mengde
Det er ønskelig at det planlagte deponiet i Holsravina skal ta imot inert avfall og lett forurensede masser som tilfredsstiller kriteriene for mottak av avfall på inert deponi iht.
avfallsforskriftens kapittel 9 med vedlegg. Dette omfatter bl.a. følgende kriterier:
Tilfredsstille de generelle kravene til inert avfall (jfr. § 9-3 g) i avfallsforskriften:
o ikke gjennomgå noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning,
o ikke oppløses, o ikke brenne,
o ubetydelige utlekkingsegenskaper,
o ubetydelig innhold av forurensende stoffer o ubetydelig økotoksisitet for sigevann
Tilfredsstille kriteriene for mottak av avfall på deponi for inert avfall, jfr. pkt. 2.1 i vedlegg II i avfallsforskriftens kapittel 9:
o grenseverdier for utlekkingspotensial o grenseverdier for organiske parametere
3.3 Totalt fyllin gsvolum
Detaljreguleringen vil styre oppfyllingen av ravinedalen med inert avfall og lett forurensede masser, slik at Holsravina vil bli benyttet til deponi samtidig som nytt terreng vil ivareta etterbruk, landskap og miljø.
Planlagt oppfylling i Holsravina er vist med koter på vedlagt illustrasjonsplan for fremtidig terreng (vedlegg 1), tegningsnummer O01, med tilhørende snitt (vedlegg 2), tegningsnummer O02 og O03.
Planbestemmelsene åpner for øvrig for noe avvik fra den terrengutforming som er vist i de vedlagte tegningene, blant annet for å oppnå best mulig tilpasning til tilstøtende arealer, fremtidige bygg eller anlegg, samt for sikring av gode deponitekniske og landskapsmessige overganger mot tilstøtende områder. Nærmere omtale av dette er gitt i kapittel 2.3.4. Planlagt oppfylling har et total (brutto) fyllingsvolum på 367 000 m3i henhold til reguleringsplanen. Effektivt (netto) fyllingsvolum vil avvike noe pga.
deponitekniske forhold (dreneringslag, midlertidig tildekkingslag, sigevannssystem, toppdekke mv).
3.4 Etappevis oppfylling
Av flere grunner anbefales det etappevis oppfylling av Holsravina. Etappevis oppfylling vil redusere åpent deponiområde, og på den måten redusere mengden sigevann som genereres. Dette er mer omtalt i kapittel 5.3. I vedlegg 3 er det gitt et eksempel på etappevis oppfylling, men det presiseres at dette er utkast som kan bli endret/justert ved oppstart eller underveis avhengig av en totalvurdering av
avfallstyper, mengder, tilpasning til omgivelsene osv. jfr., forslaget til planbestemmelser og avvik fra fremlagt oppfyllingsplan.
4 UTSLIPP OG NÆRMILJØU LEMPER 4.1 Utslipp til vann
4.1.1 Resipient, vannområde, vannforskriften
Eksisterende anlegg og nytt deponiområde i Holsravina ligger i vannområdet Hurdalsvassdraget/ Vorma (HUVO) som er en del av vannregion Glomma.
Vannforekomsten Vorma ligger nær opp til tiltaksområdet.
Vannregion Glomma planlegger å gjennomføre kjemiske analyser av miljøgifter i 2015. Det er ennå ikke fremskaffet tilstrekkelig informasjon til at økologisk – eller kjemisk tilstand er avklart. Vorma er likevel klassifisert av HUVO med økologisk tilstand «antatt god». Kjemisk tilstand er klassifisert som «udefinert». Det er få
registreringer for elva. Det er registrert «liten grad» utslipp fra punktkilder, og «middels grad» avrenning fra diffuse kilder. Blant diffuse kilder er Esval deponi og søppelfylling nevnt som en konkret kilde, med påvirkningsgrad 2. Risikovurdering av Vorma er derfor «mulig risiko», og det er besluttet å gjennomføre basisovervåkning og tiltaksorientert overvåkning av vannforekomsten.
En nærmere beskrivelse av utslipp i forhold til vannforskriften er gitt for eksisterende avfallsanlegg og for planlagt nytt deponi for inert avfall som en del av delutredningen om forurensning i konsekvensutredningen for plansaken (Vedlegg 5).
4.1.2 Eksisterende avfallsanlegg
Alt sigevann fra deponiet for ordinært avfall (eksisterende deponi) og alt forurenset overflatevann fra annen avfallshåndtering blir samlet opp og behandlet i det
eksisterende sigevannsrenseanlegget. Sigevannsrenseanlegget er et
membranfiltreringsanlegg som produserer renset vann (ca. 60-70 %) og et forurenset konsentrat (ca. 30-40 %).
Sigevann og renset sigevann
I 2014 var den totale mengden sigevann/forurenset overvann som ble pumpet opp til renseanlegget ca. 97 000 m3. I renseprosessen dannes et forurenset konsentrat, tilsvarende 38% av denne mengden, som reinfiltreres i deponiet. Renset sigevann, tilsvarende 62% av den totale mengden, blir sluppet ut i ravinen/bekken nedstrøms deponiet og ført ut i Vorma. I 2013 og 2012 var tallene henholdsvis 88 000 m3og 75 000 m2sigevann/forurenset overvann. 62 % av dette, ble sluppet ut i resipient som renset sigevann.
Årsrapportene for 2014, utarbeidet av Bioforsk, viser en økende trend for innhold av nitrogen (både total nitrogen og NH4-N), Cl og ledningsevne for forurenset sigevann.
Innholdet av organiske stoffer som KOF og TOC er stabilt. For tungmetaller har det for noen parametere (Cd, Pb og Zn) vært en økende tendens siden 2012, og noen stoffer (Cr, Ni, Pb, As og Fe) overskrider grensen for drikkevann. Rensegraden er generelt veldig bra for eksisterende anlegg, og for hovedstoffer som KOF, nitrogen og jern var rensegraden oppe i 98-99 % i 2014 og 2013.
Konsentrat, reinfiltrasjon
Sigevannsrenseanlegget produserer et konsentratet som skal reinfiltreres til deponiet via egne brønner. I dag ledes konsentratet direkte ned til sigevannsdammen. Det er startet et arbeid med å vurdere alternative behandlingsmetoder for konsentratet, f.eks.
inndamping med rensing av dampen og deponering/levering av slam/faststoff.
Behovet for alternativ disponering av konsentratet skyldes både en vurdering av de hydrologiske/hydrogeologiske forholdene i deponiet samt en vurdering av de kjemiske forholdene i deponiet, deriblant innholdet av stoffer som kan gi opphav til lukt for omgivelsene.
Beredskap overløp
For å bedre situasjonen i dagens renseanlegg er det vurdert å etablere en
beredskapsløsning for situasjoner med mye nedbør eller mye sigevann. Foreløpige planer omfatter etablering av en renseløsning nedstrøms sigevannsdammen.
Redusere sigevannsmengde, tildekking/lukking
Arbeidet med å redusere sigevannsmengden foretas fortløpende. En egen plan for å øke tildekkingen av deponert avfall og økt lukking av deponiområder utarbeides og følges opp.
4.1.3 Forventede utslipp fra nytt inert deponi
Utslipp til vann fra deponivirksomhet i Holsravina, slik den fremgår i planforslaget, avhenger primært av forurensningsgraden på sigevannet og systemet for
sigevannsrensing (rensegrad). Det anses som sannsynlig at forurensing fra et deponi for inert avfall i Holsravina vil gi lavere forurensingsbelastning (både i mengder og konsentrasjoner) enn fra eksisterende deponi for ordinært avfall.
Søknad om konsesjon for drift av fyllplass (Hjellnes Consult, 2004) med vedlagt miljørisikovurdering (NGI, 2004) samt egen rapport om akseptkriterier av forurenset jordmasse (NGI, 2009) fastslår at diffus utlekking av forurensinger fra
deponiet/forurensede jordmasser og videre ned i leirgrunnen ikke vil være mulig.
Rapporten avviser at spredning til grunnvann kan skje. I stedet vil eventuell utlekking følge drenssystemet i deponiet slik at tilnærmet 100 prosent av sigevannet samles opp. Rapporten spesifiserer i den sammenheng at de nederste deponerte massene (over sigevannsdrenering/-oppsamling) bør være mest mulig drenerende, helst sand og grus e.l., også fordi slike masser virker stabiliserende (NGI, 2009).
For å begrense mengden sigevann fra det nye deponiområdet, er det tenkt oppfylling i for eksempel tre faser. Maksimal forventet mengde sigevann per år for planområdet vil inntreffe i fase 3, når to av områdene (eller ca. 66 prosent av arealet) er avsluttet og overdekt, og det siste området er under oppfylling. Sigevannsmengden er i denne perioden beregnet til ca. 18 500 m3per år. Dette forutsetter at overvann fra omkringliggende områder avskjæres og ledes upåvirket forbi deponiet. Med i beregningene er det tatt hensyn til en klimafaktor på 1,2 samt at ca. 20 prosent av nedbøren vil trenge gjennom toppdekket for avsluttede delområdet og bidra til økning i sigevannsmengden. Oppfylling av Holsravina og sigevannsmengder er beskrevet nærmere i kapittel 5.3.
Masser som skal legges på inert deponi må tilfredsstille en del krav som blant annet grenseverdi for utlekkingspotensial (kolonne- og ristetest), grenseverdi for organiske parametere (inklusivt total organisk karbon, TOC) som er gitt i avfallsforskriften kapittel 9 med vedlegg II. Urenset sigevann fra Holsravina skal ut ifra dette ha et
maksimalt innhold av forurensninger tilsvarende hva som er tillatt for inert deponi (tabell 5). Forurensningsinnholdet i sigevannet vil variere avhengig av type avfall som deponeres, prosessene i deponiet, nedbør og tilbakeholdelse av
forurensingsparametere i deponiet. Som et estimat er det i søknaden gjort beregninger på forurensninger ved å anta at forurensningsgraden i produsert sigevann tilsvarende ¼ av hva som maksimalt er tillatt målt i utlekkingstest for avfall som skal deponeres på inert deponi. Kravene til inert deponi er satt for blant annet å oppfylle kravet om ingen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning av avfallet.
Tabell 5: Maksimal grenseverdi for utlekkingspotensial for ulike parametere ved utlekkingstest1 (kolonnetest) ved mottak til inert deponi
Parameter As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn
Grenseverdi (µg/L)
60 20 100 600 2 120 150 1200
Parameter Ba Mo Sb Se Klorid Fluorid Sulfat Fenoltall
Grenseverdi (µg/L)
400 200 100 40 4602 2500 15001 300
Parameter DOC3 TSS
4
Grenseverdi (µg/L)
1601 41
I tillegg til grenseverdiene for utlekking ved kolonnetest stilles det også krav til maksimalt innhold av noen organiske parameter (tabell 6).
Tabell 6: Mottaksgrenser for inert deponi av organiske komponenter
Parameter TOC BTEX PCB-7 C10-C40 sumPAH-16 Benzo(a)pyren Grenseverdi
(mg/kg)
3 %5 6 1 500 20 2
4.2 Utslipp til luft
4.2.1 Eksisterende anlegg Trafikk
I dag er det noe utslipp av klimagasser (CO2og CO) fra driftskjøretøy på området.
1Konsentrasjon ieluat C0ved L/S=0,1 l/kg for kolonnetest, jfr. vedlegg II i avfallsforskriften kap.
9 og CEN/TS 14405
2Oppgitt i ml/L
3Dersom avfallet overskrider grenseverdien for oppløst organisk karbon (DOC) ved sin egen pH-verdi, kan det alternativ estet ved L/S=10 l/kg og pH mellom 7,5 og 8,0. Avfallet kan anses som å oppfylle mottakskriteriene for DOC dersom resultatene av denne testen ikke overstiger 500 mg/L
4Verdier for TSS kan rukes som et alternativ til verdier for sulfat og klorid
5Om avfallet er jord så kan forurensningsmyndigheten tillate høyere grenseverdi, forutsatt at grenseverdien på 500 mg/kg overholder for oppløst organisk karbon ved L/S=10 l/kg, enden ved jordens pH eller ved en pH-verdi mellom 7,5 og 8,0
Støv
Utslipp av støv fra dagens anlegget blir nøye observert for perioder på 30 dager av Molab AS. I 2012 ble det gjennomført kontinuerlig mengdemåling på i måneder for å estimere totalt utslipp av støv fra EMP. Målingene viste at gjennomsnittlig verdi lå på under 1/5 av utslippsmengdene i forhold til anbefalte grenseverdier satt av
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Molab AS fortsetter å analysere støvutslippet fra anlegget og utslippsrapportene er tilgjengelig på EMP sine hjemmesider.
Deponigass
I 2000 ble det etablert et gassanlegg på området for oppsamling og håndtering av deponigass fra deponiet. Det er til sammen etablert ca. 60 brønner. I dag tillegg består anlegget av gassledninger, kondensavvanningskummer, reguleringsstasjoner,
gasspumpestasjoner og fakkel. Biogassen blir i dag levert til RBA til prosessvarme, noe som gir en betydelig samlet miljøgevinst fremfor fakling.
Andre klimagasser
Det er ikke utslipp av andre klimagasser enn de som allerede er nevnt.
Lukt
Lukt har tidvis vært et problem på anlegget og har medført sjenanse både for arbeidsmiljøet og enkelte naboer. Årsakene til luktproblemene er deponigassens innehold av hydrogensulfid (H2S). Det er gjort flere tiltak for å få bukt med
luktproblemene, bl.a tilsettes det i dag Nutriox for å hindre dannelse av H2S. Det benyttes også saltsyre istedenfor svovelsyre i renseanlegget for sigevann. Flere luktreduserende tiltak har også vært under planlegging.
4.2.2 Forventede endringer grunnet deponiutvidelse Trafikk
Tiltaket vil ikke medføre økt trafikk i området, kun en flytting av noe av trafikken fra eksisterende deponi.
Støv
Det må påregnes at det vil oppstå noe støv i forbindelse med flytting av masser på området (transport og håndtering). Støvproblematikken vil være væravhengig. Det forventes at forurensningsmyndighetene vil stille krav til støvkontroll i sin
utslippstillatelse. Ved eksisterende deponi gjennomføres kontinuerlig støvovervåkning.
Nytt overvåkningspunkt vil måtte vurderes ved bruk av Holsravina.
Deponigass
Det er lite trolig at det vil kunne oppstå deponigass av betydning fra deponerte masser i Holsravina. Deponigass vil i mange tilfeller være relativt luktløs, men kan også
inneholde illeluktende gasser, spesielt H2S. Dette er gasser som dannes ved
nedbryting av organisk materiale. Inert avfall inneholder etter avfallsforskriften svært lite organisk avfall (mindre enn 3 % totalt organisk karbon). Avfall med høyere innhold av organisk materiale, skal behandles før deponering, f.eks. ved forbrenning. Dette betyr i sum at det er svært lite nedbrytbart materiale igjen som kan brytes ned til deponigass. Eventuell gassdannelse vil være svært beskjeden og oppsamling er sannsynligvis ikke påkrevd eller hensiktsmessig. Det vil likevel være en naturlig del av et kontroll- og overvåkningsprogram for deponiet at det skal gjennomføres jevnlige målinger av gassemisjoner av deponiarealet med sikte på å avdekke eventuell gassproblematikk og finne passende avbøtende tiltak, f.eks. etablering av et mer
metanreduserende toppdekke. Dersom det blir aktuelt å etablere bygninger i
planområdet etter avslutning av deponivirksomheten, er det særlig viktig at det gjøres nøye vurderinger av gassituasjonen. Dersom det er en risiko for innlekking av
deponigass til bygningene, vil dette medføre fare for brann eller eksplosjon og avbøtende tiltak må iverksettes.
Andre klimagasser
Det vil skje noe utslipp av klimagasser (CO2og CO) fra driftskjøretøy på området.
Lukt
Det tilgjengelige deponivolumet i Holsravina vil i første rekke bli tatt i bruk til
deponering av inert avfall og lett forurensede masser. Inert avfall er avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning og som derfor normalt ikke vil avgi lukt. Lett forurensede masser av den typen som er planlagt å motta i Holsravina, vil normalt ikke gi luktulemper.
4.3 Grunnforurensning , grunnvann
4.3.1 Eksisterende avfallsanlegg
Årsrapporten for 2014, utarbeidet av Bioforsk, viser at innholdet av hovedstoffene i grunnvannet er stabile, og det ligger under grenseverdiene for drikkevann. Innholdet av tungmetaller i grunnvannet ligger på normverdiene. For organiske miljøgifter ble det i 2014 analysert for BTEX, PAH og oljeforbindelser. Analyseresultatene for grunnvannet viser lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter.
I 2013 ble det også registrert lave konsentrasjoner av de fleste organiske miljøgifter, men det ble påvist oljeforbindelser og benzen som overskrev grenseverdien for drikkevann. Grunnvannsprøvene er tatt som blandprøve fra begge brønnene.
4.3.2 Forventet situasjon grunnet deponiutvide lse
Dagens forurensning i Holsravina betraktes å være liten. Holsravina ligger i et område med mektige lag av marin leire med svært høy tetthet, og geotekniske undersøkelser har i flere rapporter bekreftet at de naturlige forekomster av mektige marine
avsetninger (leire) i området er svært godt egnet som barriere som hindrer sigevannet fra og spres med grunnvannet ut av området.
4.4 Støy
4.4.1 Eksisterende avfalls anlegg
Støynivået ved Esval Miljøpark er kartlagt i mars 2015. Arbeidet omfattet også beregninger av fremtidig forventet støynivå mot nærliggende boliger.
Beregnet støynivå, både døgnmidlet, kvelds- og nattestid ligger under gjeldende grenseverdi ved alle nærliggende boliger, for både dagens og fremtidig situasjon.
4.4.2 Forventet situasjon grunnet deponiutvidelse
Utvidelsen av anlegget vil ikke medvirke til økt trafikk til anlegget, kun en flytting av trafikken fra eksisterende deponi. Dette begrunnes med at forventet mengde lettere forurensede masser som Esval Miljøpark KF mottar årlig vil holdes omtrent på samme nivå som i dag.
Forskjellen på nåværende og fremtidig støybelastning mot boligbebyggelsen i nærområdet ventes ifølge støyrapporten å bli svært marginal (en liten forbedring på 1 dB for to naboer og en liten forverring på 1 dB for en tredje nabo.)
4.5 Andre forhold ved deponiutvidelse
4.5.1 Nærmiljøulemper Skadedyr
Da det ikke skal deponeres organisk avfall (maks 3 % TOC) forventes det ikke problemer med skadedyr. Det er likevel viktig at det holdes ryddig på og rundt deponiet og at avfall som kan tiltrekke seg skadedyr fjernes/håndteres kontinuerlig.
Flygeavfall
Det forventes ikke flygeavfall fra deponiet. Massene som er planlagt deponert er i hovedsak jordmasser. Normalt vil ikke dette føre til det som karakteriseres som forsøpling. Dersom ferdig oppfylt areal skal benyttes til omlasting av annet avfall, kan flygeavfall komme opp som en problematikk. Det skal da iverksettes nødvendige tiltak for å minimere skadevirkningene.
Anleggsvirksomhet
Ved oppstart og tilrettelegging for deponi i Holsravina vil det være noe anleggstrafikk.
Under drift av den nye deponidelen vil det ikke bli noen vesentlige endringer i
anleggsvirksomheten i forhold til hva som er på eksisterende anlegg i dag. Driftstidene vil være de samme som i dag, og det er kun intern forflytning av arbeid fra et område til et annet område. Ved avslutningsfasen vil det igjen være noe mer anleggstrafikk enn under selve driften. Dette vil opphøre når områder trer over til å være i
etterdriftsfase, hvor det ikke vil forgå anleggstrafikk på området.
Vegetasjonsskjerm
Under forberedelser til deponering vil eksisterende vegetasjonsskjerm i Holsravina fjernes. Dette medfører innsyn til nytt deponiområdet fra syd under hele
deponeringsperioden (2-3 år). Fra nord og øst er terrenget høyere og vil skjerme for innsyn. Mot vest (Vorma), er det noe vegetasjon og en åskam som vil skjerme det meste av innsyn. Etter at Holsravina er oppfylt, vil utformingen av området gjøres i tråd med omgivelsene, slik at det vil være rom for å oppnå best mulig tilpasning til tilstøtende arealer, fremtidige bygg eller anlegg, samt for sikring av gode
deponitekniske og landskapsmessige overganger mot tilstøtende områder. I avslutningsfasen vil det etableres ny skog og en mer tilrettelagt skjerming enn hva som er i dag.
4.5.2 Naturmangfold
Konsekvensutredningen viser at området er vurdert å ha liten verdi for naturmangfold.
Etableringen vil kun påvirke vanlig forekommende arter og naturtyper.
4.5.3 Stabilitet og landskap Stabilitet, ras/utglidning
Den geotekniske rapporten beskriver en oppfylling av ravinedalen som et viktig tiltak for å stabilisere området. Planen muliggjør en slik oppfylling. Det er også satt krav i bestemmelsene til at stabiliteten blir ivaretatt.
Landskap
Influensområdet avgrenses av terrenget rundt planområdet. Mot nord skjermer Esval Miljøpark. Mot øst vil tiltaket ligge lavere i terrenget og derfor ikke være synlig.
Langs Vorma strekker det seg et åsdrag mot vest, og ved å holde åsdraget skogkledd vil dette skjerme for store deler av områdene mot sørvest. Kun små deler av
deponiområdet er synlig fra mere enn 500 m avstand fra sydvest.
5 TILTAK
5.1 Mottakskontroll
Alt avfall som leveres til avfallsdeponiet på Esval veies.
Deponiforskriftens §4 forbyr en rekke avfallsfraksjoner til deponi. For å forhindre deponering av ulovlige avfallstyper, er det etablert rutiner for kontroll av avfall ved anlegget i en egen driftsinstruks. Driftsinstruksen inneholder også rutiner for bl.a. å redusere nærmiljøulemper, mottaksprosedyrer for avfall etc. Driftsinstruksen revideres av EMP ved behov.
I deponiforskriften stilles det i § 11 – Mottak av avfall, § 12 – Registrering og
forskriftens vedlegg II en rekke krav til både avfallsbesitter og den driftsansvarlige for deponier ved mottak av avfall. Nes kommune innarbeidet bestemmelsene i vedlegg II i anleggets driftsrutiner våren 2005. Det legges vekt på at ved utnyttelse av Holsravina til deponi for inert avfall, må driftsrutinene oppdateres med særlig vekt på krav for inert avfall.
5.2 Deponioppbygging, bunntetting, sidetetting, toppdekke
NGI har ved flere anledninger undersøkt grunnforholdene i området, først og fremst med tanke på eksisterende deponi. Holsravina ligger i et område hvor geotekniske undersøkelser har avdekket marin leire med stor mektighet under toppmassene.
Toppmassene består primært av omdannet marin leire. Under det øverste tørrskorpelaget er leirlaget homogent, med lav permeabilitet både horisontalt og vertikalt. Undersøkelser gjort i 2003 viste måleverdier for permeabiliteten til leira på 10-8– 10-10m/s, med en middelverdi på 10-9m/s (NGI, 2003). I Holsravina ble det gjort undersøkelser i 2009 der det er målt permeabilitet på en prøve fra 7,3 m dybde på 5 · 10 10 m/s (NGI, 2009). Dette bekrefter den svært lave permeabiliteten som er målt andre steder i området. Med bakgrunn i det overnevnte er det vurdert at den naturlige leira i Holsravina tilfredsstiller avfallsforskriftens krav til geologisk barriere for inert deponi. Det vil etableres drenerende lag i henhold til gjeldene forskrifter og veileder.
Dagens topplag/terreng som er enkelt å fjerne og kan nyttiggjøres internt på Esval KF vil bli fjernet, der det er hensiktsmessig, og planert før deponering påbegynnes.
5.3 Sigevannshåndtering
Det er planlagt at alt sigevann fra deponiet skal samles opp og at det skal foretas nødvending rensing av sigevannet før utslipp til resipient.
Redusert mengde sigevann og redusert mengde og konsentrasjon av forurensning Grunnet endringer i regelverket er det grunn til å tro at avfallet som i dag er tillatt å legge i deponi for inert avfall, generelt vil ha liten grad av forurensning. I forhold til dagens deponi, som er for ordinært avfall, vil den nye deponidelen i Holsravina gi opphav til mindre forurenset sigevann. Dette skyldes først og fremst at Holsravina vil
være deponi for inert avfall og lett forurensede masser, men andrer faktorer som holder forurensningsgraden nede er bl.a.:
- Strengere regelverk avfallskarakterisering, mottakskontroll, type avfall som er tillatt i inert deponi,
- Mindre organisk innhold (minimal forråtnings- og gassproblematikk) og mer stabile forhold i deponerte masser (mindre setninger, færre biologisk prosesser mv.).
Oppsamlingssystem sigevann
Sigevannet fra deponi i Holsravina vil samles opp i dreneringssystem anlagt under fyllingen, og føres til det laveste punktet i deponiet som vil fungere som
utjevningsbasseng. Herifra vil sigevannet fraktes med gravitasjonsledning til et område ved eksisterende sigevannsdam.
Nytt renseanlegg
Sigevann fra Holsravina vil ikke ledes til eksisterende renseanlegg, da kapasiteten på dagens renseanlegg er nærmest fullt utnyttet. Det vil etableres et eget renseanlegg for sigevannet fra Holsravina.
Utslippssted renset sigevann
Det er planlagt at renset sigevann fra Holsravina vil slippes ut i Vorma via eksister- ende overløpsledning fra pumpestasjonen for eksisterende sigevann.
På den samme ledningen er det allerede etablert en mulighet for å koble om denne ledningen til kommunalt spillvannsnett som finnes i området. Det er ikke kjent at denne muligheten har vært benyttet tidligere. En evt. omkobling til kommunalt spill- vannsnett skal i utgangspunktet bare være en beredskapsløsning, og en nærmere vurdering vil bl.a. gis i beredskapsplan og evt. i sammenheng med en vurdering av spillvannsnettet, spillvannsrensing mv.
Etappevis oppfylling, sigevannsmengder
For å redusere mengde sigevann og åpent deponi, planlegges det at deponiet i Holsravina deles inn i for eksempel tre etapper, hvor oppfylling og lukking skjer fasevis.
En detaljert beregning av sigevannsmengder er gitt i vedlegg 4.
Når et delområde er oppfylt, skal det avsluttes og etableres et toppdekke før oppfylling av neste delområde kan starte. Dette vil sikre at minst mulig arealer er åpne for
kontakt med overvann under deponidriften, slik at også sigevannsmengden minimeres. De ulike fasene kan være som følger:
Fase 1: A1oppfylling
Fase 2: A1avlsuttet+A2oppfylling
Fase 3: A1avsluttet+A2avsluttet+A3oppfylling
Fase 4: A1avsluttet+A2avsluttet+A3avsluttet
Beregninger viser at maksimal forventet sigevannsmengde for planområdet vil inntreffe i fase 3, dvs. når to av tre delområder er avsluttet og overdekket iht. krav fra Fylkesmannen, og det tredje er under oppfylling. Sigevannsmengden vil da være ca.
18 500 m3per år. Etter ferdig oppfylling og avslutning av hele planområdet (fase 4) er forventet sigevannsmengde beregnet til ca. 12 200 m3. Beregningene forutsetter at alt overvann fra omkringliggende områder avskjæres og ledes upåvirket forbi deponiet før oppfylling starter. Det er benyttet en klimafaktor på 1,2, som tar høyde for en økning i nedbørsmengder på 20% i løpet av oppfyllingsperioden. Dette betraktes som
et konservativt anslag tatt i betrakting av at oppfyllingsperioden antas å være 2-3 år, dersom tilstrømningen av masser til deponiet fortsetter i det tempoet eksisterende deponi opplever i dag.
5.3.1 Rensegrad planlagt renseanlegg sigevann
Sigevannet fra Holsravina planlegges renset ved bruk av kjemisk felling og filter. Med utgangspunkt i de maksimale forurensningsverdiene (tabell 5 og tabell 6) og
parameterne som godtas på et inert deponi (avfallsforskriften kapittel 9 med vedlegg), vil renseanlegget dimensjoneres for å oppnå en rensegrad på 70-90 prosent. Et flytskjema for renseprosessen er vist i figur 5.
Figur 5: Flytskjema for renseprosessen
5.3.2 Vurdering av utslipp Konsentrasjoner
De maksimale forurensningsverdiene (grenseverdiene for utlekkingspotensial) som godtas i et inert deponi er vist i tabell 5 og 6. Som tidligere nevnt er det ikke mulig å si noe med sikkerhet om forurensningsgraden i sigevannet før deponering er i gang.
Forurensningsinnholdet i sigevannet avhenger av flere faktorer. Dette omfatter blant annet type avfall/type masser som deponeres, prosesser i deponiet og tilbakeholdelse av forurensningsparametere i deponiet. For å kunne gjøre estimater av sigevann og utslipp til resipient er det antatt at det produserte sigevannet vil ha
forurensningskonsentrasjoner tilsvarende ¼ av hva som er tillatt for inert deponi. Det er også sett på gjennomsnittlig innhold av forurensning for ordinære deponi (tabell 7, NGI, 2012) for å anta forurensningsinnholdet for sigevann fra Holsravina som er et inert deponi. Ved bruk av anbefalt rensemetode, med en rensegrad på 70-90 prosent og antatt forurensningsgrad i sigevannet, vil sigevannskonsentrasjonene etter rensing (V1) bli som vist i tabell 8. Det er planlagt at renset sigevann skal slippes ut i Vorma ved bruk av diffusor. Ved å ta med strømningene i Vorma og poreåpning på
diffusoren, vil sigevannet bli fortynnet 1/10 straks det slippes ut i Vorma. Dette er med på å redusere faren for akutt toksisitet ved påslipp til resipient. Gitt en
innblandingssone på ca. 30 m vil utslippskonsentrasjonene være tilnærmet lik grenseverdiene (V0) for resipienten. Grenseverdiene for resipient er satt til AA-EQS- verdien for ferskvann. AA-EQS-verdien tilsvarer "annual average-environmental quality standard, - det vil si årlig gjennomsnitt miljøstandard. Satt for å beskytte mot negative effekter etter langtids (kronisk) eksponering" (Miljødirektoratet, 2014).
Utjevningsbasseng Miksing Kjemikalie(er)
Flokkulering
Flotasjon Filter Til resipient ved bruk av diffuser Luft
Tabell 7: Gjennomsnittlig innhold av forurensninger i sigevann fra ordinært deponi (NGI, 2012).
Konsentrasjonene er oppgitt i µg/l for metallene, men i mg/l for olje og jern (Fe).
Parameter As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Olje Fe
Gjennomsnittlig konsentrasjon i sigevann (µg/l)
15 0,25 50 30 0,05 30 6 150 1 20
Tabell 8: Antatt rensegrad og estimerte utslippskonsentrasjoner for nytt deponi i Holsravina Parameter Antatt
forurensning i produsert sigevann6 (µg/l)
Forventet rensegrad (%)
Estimert gjennomsnittlig utslipps- konsentrasjon (V1)7
(µg/l)
Utslipps- konsentrasjon etter
innblandingssone
Grenseverdi for resipient (V0)8 (µg/l)
As 15 70 4,5 0,45 0,5
Cd 5 90 0,5 0,05 0,08
Cr 25 70 7,5 0,75 3,4
Cu 150 70 45 4,5 7,8
Hg 0,5 70 0,15 0,015 0,047
Ni 30 70 9 0,9 4
Pb 37,5 70 11,25 1,125 1,2
Zn 300 70 90 9 11
Olje (mg/l) 0,25 70 0,075 0,0075 25
Fe (mg/l) 5 70 1,5 0,15 5
pH 6,0-9,0
Mengder
Tilsvarende for sigevannskonsentrasjonene er det vanskelig å si noe med sikkerhet om mengden produsert forurensning. Gitt de samme antagelsene som for
konsentrasjoner, at urenset sigevann vil holde en forurensning tilsvarende ¼ av hva som er tillatt for inert deponi, og de forventede rensegradene gitt i tabell 8, er det mulig å beregne et estimat på total mengde forurensning gitt de beregnede mengdene med sigevann (se avsnitt 4.1.3).
Antatte totale mengder forurensning pr år for parameterne nevnt i tabell 8 kan ligge på 2-300 g/år for de fleste parameterne. For sink vil den totale mengden ligge på 1000- 2000 g/år.
6Da det er vanskelig å si noe eksakt om fremtidig sigevann, da dette vil variere veldig med type avfall deponert, prosesser i deponiet og tilbakeholdenhet av forurensning i deponiet, er det i søknaden antatt at produsert sigevann vil holde forurensning tilsvarende ¼ av hva som er tillatt i avfall til deponering på inert deponi.
7Basert på antatt forurensning i produsert sigevann, med usikkerheten som følger med her, og forvantet rensegrad, er det beregnet et estimat på forurensningskonsentrasjonene i renset sigevann.
8Grenseverdien for resipient er satt som AA-EQS-verdien for ferskvann. Denne verdien viser til årlig gjennomsnittlig miljøstandard (Miljødirektoratet, 2014).
5.4 Overvannshåndtering
For å redusere mengde sigevann planlegges det å avskjære alt overvann som kommer fra oversiden av deponiet i Holsravina. Overvannet vil ledes i rør/åpen grøft langsmed deponiområdet og føres ut i Vorma sydvest i planområdet. For avsluttede deler av deponiet og når hele deponiet er lukket skal alt overvann som treffer flatene fraktes i åpen grøft ned til et basseng sydvest i planområdet før det fraktes ut i Vorma.
Tegning som viser prinsipp for håndtering av overvann og sigevann er lagt ved i vedlegg 5.
5.5 Kontroll og overvåking
Kontroll og overvåking av deponiet skal skje i tråd med kravene i avfallsforskriften (kapittel 9 vedlegg III), vilkårene i en tillatelse for anlegget og i henhold til prinsippene i gjeldende veileder for overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005 eller senere versjoner).
Overvåkingen av deponiet vil bl.a. omfatte både sigevann (renset og urenset), overflatevann og grunnvann. Videre vil overvåkingen også omfatte driften og utviklingen av deponiet, bl.a. i forhold til driftsplaner, utvikling, areal, volum, avfallstyper, kapasitet, setninger, tekniske installasjoner mv.
Kontroll og overvåking av det planlagte nye deponiet for inert avfall vil også, så langt som mulig, koordineres med overvåking av det eksisterende anlegget. Felles
overvåkingspunkter for overflatevann, grunnvann mv. vil benyttes som et underlag for overvåkingen også av deponiet i Holsravina dersom det er hensiktsmessig.
Overvåkingen av sigevann fra deponiet vil spesielt ha fokus på de parametrene som er beskrevet i kapittel 4 og 5 og som normalt kan forekomme i inert avfall. Dette gjelder bl.a. tungmetallene arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink, samt enkelte andre parametre bl.a. olje, PCB og PAH. I tillegg vil det være naturlig å overvåke enkelte andre parametre som bl.a. TOC, jern, ledningsevne og surhetsgrad (pH). Samtidig vil anlegget også fokusere på eventuelle andre
forurensninger som påvises i avfallet som mottas.
I tillegg vil anlegget generelt ha fokus på overvåking av de forurensningene og miljøgiftene som er prioritert nasjonalt og som kan forekomme i sigevann fra inert avfall. I tillegg vil hensynet til lokale miljømål for resipient også tillegges vekt ved overvåkingen.
Det er for øvrig antatt at de varslede revideringene av veiledning(er) fra forurensnings- myndighetene om deponier og overvåking også vil være nyttig for valg av
overvåkningsparametere.
5.6 Avslutning og etterdrift
Avslutning og etterdrift av deponiet vil skje iht. krav i avfallsforskriften, vilkår i tillatelsen fra forurensningsmyndigheten (Fylkesmannen) og i tråd med prinsipper i veiledningsmateriale fra forurensningsmyndighetene. En plan for oppfylling og forslag til endret regulering er utarbeidet, se kapittel 2. En illustrasjonsplan for ferdig oppfylt terreng er vedlagt, se plantegning O01 med tilhørende snitt O02 og O03 (vedlegg 1 og 2).
I forslaget til planbestemmelser er det åpnet for avvik fra angitt oppfyllingsplan bl.a. for å sikre best mulig terrengtilpasning. Det kan være aktuelt å gjennomføre
avslutning/lukking av deler av deponiet før andre deler av deponiet er ferdig oppfylt.
Etappevis oppfylling er beskrevet i kapittel 3 med beskrivelse av nytt deponi, samt i kapittel 5 ved beskrivelse av tiltak for sigevannshåndtering. Kontroll og overvåking av etterdriften er beskrevet i punkt 5.5.
6 AKU TT FORURENSNING, BEREDSKAP OG TILTAK
Esval Miljøpark vil ha en beredskap som sikrer alle HMS-forhold som følge av eventuelle akuttsituasjoner på anlegget eller som følge av driften av anlegget.
Beredskapen vil beskrives i en egen beredskapsplan, som skal revideres jevnlig.
Beredskapsplanen vil være basert på stedsspesifikke risikovurderinger.
Risikovurderingen og beredskapsplanen vil revideres jevnlig og alle nødvendige risikoreduserende tiltak blir gjennomført fortløpende. Beredskapen og
risikovurderingene skal så langt som mulig samordnes med det eksisterende anlegget og øvrig virksomhet i området.
7 REFERANSER
NGI, 2014-01: Esval - utvidelse av deponi, geoteknisk datarapport 20140105-01-R, rev. nr.: 0.
NGI, 2014-02: Esval - utvidelse av deponi, geotekniske vurderinger, 20140105-02-R, rev. nr.: 1/ 04.11.2014.
Hjellnes Consult, 2004: Esval fyllplass – Søknad om konsesjon for drift av fyllplass NGI, 2004: Esval fyllplass – konsesjonssøknad, miljørisikovurdering, 20041063-1 NGI, 2009: Esval deponi, Nes kommune – Utarbeiding av akseptkriterier for mottak av forurenset jordmasse, 20081711-1
NGI, 2003: Esval fyllplass, Nes kommune – Grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger, 20021319-1
Brekke & Strand, 2015: Esval miljøpark - Beregning av støynivå ved nærliggende boliger, Rapport AKU-1, revisjon 1 13.mars 2015.
NGI, 2012: Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier. Data fra perioden 2006-2010.
datarapport 20110546-00-5-R
Miljødirektoratet, 2014: Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder, (NIVA og NGI), rapport M-241, 2014
VEDLEGG 1
ILLUSTRASJONSPLAN, FREMTIDIG TERRENG
VEDLEGG 2
SNITT A, B OG C FREMTIDIG TERRENG
VEDLEGG 3
ETAPPEVIS OPPFYLLING OG HÅNDTERING AV
SIGEVANN OG OVERVANN
VEDLEGG 4
BEREGNING AV SIGEVANNSMENGDER
For å minimere sigevannsmengden planlegges oppfyllingen å skje i 3 faser. Etter at en fase er avsluttet skal det etableres et toppdekke som minimerer infiltrering av overvann og minker nydannelsen av sigevann i etterdriftsfasen.
Fase 1: Oppfylling av A1. Overvann fra A2 og A3 avskjæres og ledes utenom fyllingsområdet.
Fase 2: Oppfylling av A2. Avslutning og etablering av toppdekke for A1. Overvann fra A3 og avrenning fra toppdekket over A1 avskjæres og ledes utenom
fyllingsområdet.
Fase 3: Oppfylling av A3. Avslutning og etablering av toppdekke for A2. Avrenning fra toppdekket over A1 og A2 avskjæres og ledes utenom fyllingsområdet.
Fase 4: Etterdriftsfase. Etablering av toppdekke for A3.
Arealer som bidrar til dannelse av sigevann i de ulike fasene er:
Fase 1: !1 oppfylling
Fase 2: !1 avlsuttet + !2 oppfylling
Fase 3: !1 avsl uttet + !2 avsluttet + !3oppfylling Fase 4: !1 avsluttet + !2 avsluttet + !3avsluttet
Under oppfylling vil 100 % av nedbøren som faller på åpent deponiområde, minus andel av nedbør som fordamper, bidra til dannelse av sigevann. Årlig
sigevannsmengde for arealer som er under oppfylling beregnes med følgende formel:
SMoppfylling = ! (Q, ET) klimafaktor
SMoppfylling = årlig sigevannsmengde(m3)
! = areal under oppfylling Q = gjennomsnittlig årsnedbør
ET = årsmiddel fordamping (evapotranspirasjon m.m.) Fordamping beregnes med Turcs formel:
ET = N/ (0,9 + (N
It)2)0,5, hvor It = 300 + 25t + 0,05t3 N = årsmiddelnedbør
t = årsmiddeltemperatur
Etter at toppdekket er etablert kan det anslås at omlag 20 % av nedbøren vil trenge gjennom dekket. Årlig sigevannsmengde for deponiarealer som er avsluttet blir da:
SMavsluttet = ! Q 0,2 klimafaktor
SMavsluttet = årlig sigevannsmengde(m3)
! = avsluttet deponiareal Q = gjennomsnittlig årsnedbør
Det er benyttet en klimafaktor på 1,2 som tar høyde for en økning i nedbørsmengder på 20 % i løpet av oppfyllingsperioden. Dette betraktes som et konservativt anslag tatt
i betraktning av at oppfyllingsperioden antas å være 2-4 år, dersom tilstrømning av masser til deponiet fortsetter i det tempoet eksisterende deponi opplever i dag.
Metereologiske data er hentet fra Metereologisk institutt for værstasjonen 4920 Årnes (eklima.no). Inndata for beregninger er vist i tabellen nedenfor:
Tabell 1: Inndata for beregning av sigevannsmengder Areal delområde A1 25 daa
Areal delområde A2 20 daa Areal delområde A3 20 daa
Årsmiddelnedbør* 780 mm
Årsmiddeltemperatur 4,1°C
Klimafaktor 1,2
*Gjennomsnittlig årsnedbør de siste fem årene (2010-2014)
Årsmiddel fordamping:
ET = 364 mm/ år (47% av årsnedbør)
Beregnede sigevannsmengder for de ulike fasene er presentert i tabell 2:
Tabell 2: Årlige sigevannsmengder Fase Sigevannsmengde
1 12 500 m3
2 14 700 m3
3 18 500 m3
4 12 200 m3
Maksimal forventet sigevannsmengde per år for planområdet vil inntreffe i fase 3, dvs.
når området A1 og A2 er avsluttet og overdekket iht. krav fra Fylkesmannen, og område 3 er under oppfylling. Sigevannsmengden er da beregnet til ca. 18 500 m3. Etter ferdig oppfylling og avslutning av hele planområdet (fase 4) er forventet sigevannsmengde beregnet til ca. 12 200 m3. Dette forutsetter at overvann fra omkringliggende områder avskjæres og ledes upåvirket forbi deponiet. Utilstrekkelig avskjæring fører til et tilskudd av vann inn i deponiet, som igjen fører til økt
sigevannsproduksjon. Flombekken som renner gjennom planområdet er i dag hovedtransportåren for overvann inn i ravinen. Det forutsettes at denne kilden til overvann ledes utenom planområdet før oppfylling starter. Dersom det viser seg av vannet som renner i denne bekken er sigevannspåvirket, og derfor må ledes til sigevannsanlegget, må det gjøres nye beregninger.
