Fiskets Gang

Fiskets Gang

&

S)t

Utgitt av Fiskeridirekteren

n

ARGANG

Nr. 24

-

^{Uke 46}

-

¹⁹⁸⁶

Utgis hver 14. aag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbj0m Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Kan Østervold Toft Per-Manus Larsen

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Froydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirekloratet

Poctboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70

Trykt i offset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle

poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet pa postgirokonto

505 28 57. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- .kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr.

250.00 pr. ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer

etter avtale

VED ElTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

Mitsmuitatar for hel8rsdnme flskcfartey ph &O-12.9 meter lengste lengde 1965

Operating results.of the whole-year operating fishing vessels

8.0-1 2,9 meters in 1985

763

rObacmaw#rew i H v a l f a n g S t k m m i S ~ ber spark- ut!

Nomay demands expulsion of all private organisaihs whkh now enjoys the benefit from having siahis as

observeic in the Intemaiional Whaling Cammiccion (IWC)

14.000 arbeidere i fiskeindustrkn skal skolens

14.000 workers in the fishing industry are to be educated

771

Kulbiibalngel fiske ette# torsk

-

historikk, status og videre forsek

Sea ranching for cod

-

prospects and challenge

773

Oppdremaksje# er neppe gullkantede papir

Shares in fish farms are hardly too profitable

777

-inger

Laws and regulations

781

Statirrtikk

statisiics

787

Redaksjonen avslutta 27.1 1.1986

Forsidebildet er tatt av Bystein Wiig under &ng av steinkobbe l Sag-.

Gjennomsnittiig hnsevne pr. h e r k for hewlsdrevne fattny i stwreisen 8.0-12.9 m 1.1. &e fra kr 42.347 i 1984 ti l kr 52.1 99 i 1985. -arel-

senpr.Brsverk8kteisamrnetidsrom fra kr. 58.477 til 68.477.

Stare

fart@y hadde gjennomgAencie bayere lainsevne enn mindre fartey i 1985, som i de fleste tidligere Ar med i m n s o m h e t s u ~ e i s e r i denne stenelsesgruppen-

H8yest gjennomsnittlig lainsevne pr.

aisverk

i 1985 hadde

som

nevnt

#

fartgr fra Finnmark, hvor spe9ie)t fartPiy i &adsen 11.&12,9 m 1.1. hadde

en

markei2 dming sammenliknet med

Lenneenien pr.

B& opp

fra

kr.

42.347 i 1984 til kr. 52.199 1 l-.

1Srbeidsgodtglerdsen pr.

Brsverlc d&

fra kr. 58.477 til kr. 68.477 i

samme

^tidsrom.

*

Markert forskjell i Iwinsenie-for farksy

over

og

under

10

m

1.1.

m ^Imnspvne

i Finnmark, lavest i Tnandelag og Sogn

og

1984. 1 1984 var det farbay fra Troms

som

hadde den heyeste gjennoms- nitti* iwMsevnen.

Lavest gjennomsnittlig Iwuisevne pr.

Brsverk

i 1985 hadde

fartny

fra fylkene Sogn og

Flordane

og T-ag, mens det i 1984 var fartny fra iyikene Mare og Romsdal og Hardalend m hadde

Mi

resultat.

G

- antall fiskedager pr.

fart0y for hele landet &te fra 175.9 dager i 1984 til 181.3 dager i 1985.

Samtidig gikk gjennomsnittlig antal &-

~verk pr. fariniy ned fra 1.6 til 1.5 i

samme

tidcm.

Dette er noen av de konklusjonene

som kan

M e s pA grunnlag av km- somhetsmdemkelsen

som

Budsjett- nemnda for fiskenæringen har foretatt tar helbdrevne f m i stmekm 8.0-12.9 m 1.1. for 1985. Konsulen1 Anders Østreim har vært daglg ledei av uf&mkeisen.

L8nnsomhetsunders0keisen foi 1985 bygger pA regnskap for 681 fartq mot 679 regnskap i 1984 under.

&eisen.

Det totale antall he14ndrev.

ne farby i samrne starrelsesgruppe v&

ansiagms

^{1800 i 1985.}

Resultater seit p i landsbasis Gjennomsnittlig hnsevne pr. h e r k var kr 42,347 i 1984 og gikk opp til kr 52.1 99 i 1985. Dette tilsier en nominell 8kning 23%. Det er da viktig 4 merke seg at 1983 og 1984 var d M i e 9, for farby i stmeIsen 8'0-12,9 m 1.1.

sammenlignet med 1981 og 1982 hvor gjennomsnittig Imnsevne var hen- hddms kr 61.658 og la 52.567. Korri- gert for @stigning l i e r resuitatet for 1985 dledes under resuitatene for 1981 og 1982.

Økningen i hnsevnen fra 1984 til 1985 fremkommer

som

et resuitai av enst~6kningitotalbruWnntekt (+ 14,5%) sammenlignet med alaiin- gen i

totale

brutto kostnader (+ 10.4%) og den t i d l i senkning i gjennamsni antall &merk pr.

fartq.

F.G. nr. 24, uke 48. 1988

763

Wcningen i abkkgxitgjarelsen fra kr 58.477 i 1984 til kr 68.477 i 1985 er en ekning nomineit 17% hvilket er

en

mindre U n g enn h i n g e n i h n -

sevnen.

Deier en opp fartnymassen i de to hovedgruppene atwskefiskerieræ og sildefisker ri er^ ser en at utviklingen i hamevne for begge hovedgruppene er positiv, men mest markert for usilde-

fiskecienen hvor utviklingen i hnsev-

ne

pr. Brsverk er hele 61 % samtidig

som

gjennomsnittlig antall &merk pr.

fattny 0kte fra 2.5 til 3,O. m i n g e n i bnsevnen for atorskefiskerieneæ er p& 22%. Gnippen

er

den Idart Haste med 98% av samlet masse i hnsornhetsunde~eIsen.

Fordr$ller etter fartmysterreise Som for de fleste tidligere

Ar

Budsjett- nemnda har drevet bnsomhetsunder- srdcelser for Mgrsdrevne fiskefartey i stmreisen 8.0-12.9 m 1.1. der hnsev- nen pr. h e r k

med &ende

farteys-

imdse.

Og& i Ar er forskjellen spesi- eit stor

for

fartny i stmeisen over og under 10 m 1.1.

1 1984 var det særhg fangstinnteki

og

ddWostnader som 0kte rundt 10 m 1.1.. mens farskjellen i

ne

var mindre.

Sammenlignet med 1984

ekte

h n - sevnen mest pr. fariq i mellomstarrel- sen. dvs. 9,&10,9 m 1.1.. men og& de under (8,0-8,9 m 1.1.) og de st0rre fattq (1 1 ,&12,9 m 1.1.) hadde aking i lainsevnen pr. &sve& i nevnte perio- de. Minst var mingen for de st0rste farbyem. I de fleste fylker sank lmn- sevnen for denne stmelsesg~ppen.

Forskjell etter fiskerikombinasjon

Av positive endringer vil en særlig peke pA den 8kte lainsomheten i iiske etter torskeartet fisk i Finnmark fylke. Dette kan antagelig tilskrives det gode v&- torskefisket og hysefisket i 1985. D i to fiskenene har vart bra og& i 1986.

Ser man p& s&rrelsesfordelingen i denne gruppen

kan

man se at del fantes relativt mange smi fartay. Red- skapene

som

ble brukt var stort sett gam og juksa.

Farby som drev med rent juksafiske i dette fylket &e ogs8 lmnsevnen krafiig, men det fra et meget beskje- dent resultat i 1984. Det samme kan man si var tilfeliet for farby som drev jukdske i Nordland fylke.

764

^{F.G. nr.} 24, uke 46, 1988

Av andre grupperlkkerier hvor Iwin- sevnen har akt Mtagelig nevnes fiske eiter piggha brosme, og lange i Norge. Resultatet tyder pd at piggtui- tolket stort sett var konsentrert til

w-

landet-0stIandet. og redskapene som bie brukt var gam og line.

Lange og bmmeiisket var stort sett konsentrert til k r e og Romsdal og til Sogn og Fprdane. Dette er med p4 B foi)<lare det gode resultat

Mm?

og Romsdal iylke har hatt i 1985. Det var relativl mange store fartray som drev dette tisket og redskapen som ble brukt var for det meste line. Fartrayene fra Sogn og Fjordane som drev dette fisket btukte stort sett gam

som

fangstred- skap.

80% av de helBrsdrevne farby i

sterrelsen 8,&12,9 m 1.1. som drev seinotfiske i 1985 var hjem- i Hordaland. Disse farbyene synes B ha hatt et godt Ar i 1985. men her er det moitatt svaert W regnskap slik at man m& være forsiktig med B trekke for sterke slutninger.

F i e etter torskeartet fisk i

M m

og Romsdal viste og* en bra fremgang i' hnsevnen fra 1984 til 1985. Dette resultatet er sehndgelig og& med 6 forklare de gode resultatene fartey fra dette fylket oppnBdde i 1985. Hove- dredskap var gam, men enkelte fari0y brukte og& juksa og line i deler av bet. Fiske etter torskeartet fisk for Vestlandet ellers viser en tilbakegang i

Noendefiaisjoarer

Resultatene~iEabeBemr1.2og3.TabeHeneviserogs8ta8for 1984.

W

er noen

emMnger

i gruppemiger og definispner fra fomghdeBr.MaEerialetfor1984og1085erdertorforenkeltegnipper ikke

. -

En

mer deWjer& g j e n g h b av

driffsresultatene

for 1985 vil bli presenteit i egen puWiksspn. Der vil det bli @rt naemiere rede ior

nmnettogs8imbefatte'mkist12Odagerp&fWkeogeierenskai~ha nuntaltfullalders-.ufare-eHerfiskerpensjonidetBretunderseketsen

~er.ksomDersomermefiskwenefffkerhanhanenkunneklassifiseres

som ene-

eler hovedyrkefisker.

~ e r d e f i n e r t s a r a ~ ~ s n h w $ # d n a d e r i R k l W s i v rmemin#denr

--pB-QQ---mm--

r ] e i S i a i d # p e ~ ~ m ( n o s l c p p e t L.mirriwpr.ii#reiLrli#nliamrerW&dkideir,denloOiib-

Fmtmy ornr 10 m 1.1. har muiwrt bedre kwi#wnha enn mindre W .

lennsenie. Dette kan være forklarin- gen p6 hvorfor farby fra Sogn og F whadde tilbakegang i lennsev- nen fra 1984 til 1985.

ReketrdSeme i Nord-Norge og T m - delag hadde en markert nedgang i hnsevnen fra 1984 til 1985. Alle farby som er registrert i 1985 underse keisen tilhnirerer Troms eller Nordland iylke, og mesteparten drev ren reket- ding. Utregningene viser at disse far- i0yene gjorde det daiiig i 1985 sammenliknet med 1984, men dette er basert pA svært fA regnskap slik at man bar være forsiktig med B dra for sterke konklusjoner. Reketraerne i Ssr-Norge

m

det derimot bedre enn i 1984.

Farbyene kom stort sett fra Rogaland fylke og tashver i landet.

Geografisk

ulikhet

Ett av hovedresuitatene i 1984 under- s0keiser1 var at fa&y fra Nord-Norge og T d e l a g gjennomgBende hadde m e r e Imnsevne enn f mfra landet ellers. Spesieit hadde fart9iy i strand- sen 11-12,9 m 1.1. fra Troms en hray hnsomhet.

Dette mmsteret endret seg delvis i 1985.Ogd i 1985 hadde Finnmark og Troms relativ h q Imnsevne sarnrnen- l i t med resten av landet. 1 1985 var det spesielt farby i starrelsen 11-12,9 m 1.1. fra Finnmark fylke som hadde svært god Iennsevne. Alle disse far- tiayene drev fiske etter torskeartet fisk.

Det foreghnde Arc winneræ, farby i starrelsen 11-12,9 m 1.1. fra Troms, har derimot svekket sin lønnsevne ganske merkbart. Og& disse fartøyene i undersakelsen drev fiske etter tors- keartet fisk. men i motsetning til i Finnmark gikk lønnsomheten i dette fylket ned fra 1984 til 1985.

Farby fra Nordland og _Trøndelag har svekket sin Imncomhet fra 1984 ^til 1985. Det kan i stor grad fores tilbake til det d8rlige lofotfiske for Nordland sitt vedkommende, hvor spesielt fartøy som drev linefiske hadde tilbakegang.

For Trendelag sin del mai det bemerkes at fart0y som har drevet laksefiske med kombidoner og fiske etter torskear- tet fisk har hatt lavere Imnsevne i 1985 sammenlignet med resultatene for 1984.

I %r-Norge var det ogsA store en- dringer fra 1984 til 1985. Lsnnsevnen

&e gjennomsnittlig for alle fylker unn-

tatt Sogn og Fjordane. Farby fra Hor- daland oppniltide endog hnryere gjen- nomsnittlig h n s e ~ i e enn f m fra Tram fylke. ?oe som har vært uvanlig i tidligere &r. Arsaken til denne sterke mingen for f a w fra Hordaland er vanskelig A peke pil. men det bm nevnes at seinot-. makrell-, og sildefis- kerier spiller en ganske stor rolle i dette fyiket.

For fart9iy fra Mere og _Romsdal, Rogaland, Sariandei og 0stlandet hvor Imnsevnen og& har &t ganske kraftig er det likeledes vanskelig å peke på de direkte arsakene. Det h r allikevel nev- nes at lange- og brosmefisket, som stort sett var konsentrert til W r e og Romsdal fylke, og fiske etter torskear- tet fisk i samme fylke viste en positiv utvikling i lmnsevnen.

For Rogaland og fylkene østover bør nevnes at reke- og makrellfiskeriene spiller en stor rolle. Disse fiskerier hadde en bra utvikling ⁱ lønnsevnen fra 1984 til 1985.

Usikkerhet

Ved h k av tallene er det forskjellige forhoki som tilsier en v i s grad av varsomhet. Usikkerheten knytter seg deis ^til de beregnede tall. dels til endringer i gruppedefinisjoner fra 1984 til 1985, og deis til tolkningen av tallene sammenliknet med lennsomhetsunder-

&elsen for fartey over 13 m. Disse fornold vil det bli redegjort nærmere for i publikasjonen.

En vil likevel nevne to forhold som en bar være oppmerksom ph ved tolking av de beregnede smeiser og ved vurderingen av driftsresultatene gene- relt:

Fartiay under 13 meter benyttes for det ferste i større grad enn større fartøy til annen virksomhet enn fiske, noe som berører kostnadssiden.

For det andre er mange av båtene -enmannsbåter. i hele eller deler av året. Dette medfører at det blir vanske- lig å skille mellom kapital- og arbeids- inntekt.

F.G. nr. 24, uke 46. 1986

765

1.

.

- P. +-T- Trboll l , Sammendrag driftareaultater 1W-86 hellradrevne flrkrfrrteyor 8,&12,@ meter w# gJrnnomaniti pr. trriryi; l. r

2. SIG

Fartoygruppe Antall Antall Total brutto Totale kwtn. Kostnader ekskl. LBnnsevne Arb. odtgj. Antall Ant. fart. fiskedager Bnverk inntekt, kroner kroner beregn. avskr. og pr. Bnwerk pr. Pmrk regnskaper ~igt kalk. rente, kr. kroner kroner mame 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 198519841985 1985 Allefarnyer

...

175,9 181,3 1,6 1.5 171213 195994 104814 115833 70084 78339 42347 52199 56447 68477 879 681 2593 Fartey med hjemsted Finnmark

. . . . . . . . .

. . . Troms

. . . . . . . . . . . . . . . . .

Nordland

. . . . . . . . . . . . . . .

Trendelag

. . . . . . . . . . . . . .

Msre og Romsdal

. .

.

. . . . .

Sogn og Fjordane . . . Hordaland

. . . . . . . . . . . . . .

Rogaland

. . . . . . . . . . . . . . .

SsrlandetlØstlandet

. . . . .

Alle farteyer i *torskefiskerienen' . .

. . . .

Alle fartayer i ~Slldefiskeriene~~

.

. .

. . . .

Fiske etter tomkeartet fisk, rekefiske, krabbe, hummer og Blefiske samt laks, pigghb og flatfisk. Fiske etter sild, makrell og brisling. Inkl. kostnadsreduserende tilskudd. DrIRareauItcitef for hellradrevne flakafartsy« 8,&12,# motor 1W86. arupport

mer

drI?trtortorm. gjennomaniti pr. trrtey. Antall Antall Totale brutto Totale kostn. Kostnader ekskl. hnsevne pr. Arbeldsgodtgj. Antall Antall fiskedager hrsverk innt. kroner1) kroner beregn. avskr. og Bmverk pr. Brsverk regnskaper farby kalk. renter. kr. kroner kroner kartl. 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 l965 1984 1985 1984 198519841985 1985 W1 Ren juksafiske. Finnmark

...

148.9 137.6 1.3 1.3 111007 154336 95372 118784 67826 79854 12441 27911 50076 70990 9 8 44 W2 Torskeartet fisk. Finnmark

...

164,6 178,2 1,7 1,7 183569 298514 105669 144224 70521 103618 46764 89919 62235 101978 31 51 21 2 003 Torskeartet fisk. Troms ... 180,2 1768 1,5 1,5 241822 232404 130388 134326 82350 93906 74977 67318 91974 68070 58 75 323 004 Ren juksafiske. Nordland

...

148,5 160,5 1,l 1,l 77342 117400 54834 79490 31750 45828 20701 35499 44048 63797 30 26 123 W5 Torskeartet fisk. Nordlandet (unntatt Helgeland

...

1653 178,2 1,6 1,5 163567 176068 103349 110873 70589 77115 37873 42338 57321 59740 85 74 244 006 Torskeartet fisk. Helgeland ... 173,6 185,O 1,4 1,6 158586 193799 101260 127049 67724 85872 40908 42645 59194 64094 47 61 224

hkll 3. Driftareauitater for hellndnvne flikdaitsyer 8,&12,9 meter 1883184. aruppert atter drbiorm. gjennominiti pr. farby. Antall Antall Totale brutto Totale kostn. Kostnader ekskl. Lennaevne pr. Arbeldsgodtgj. Antall Antall fiskedager irsverk innt. kroner1 kroner beregn. avskr. og Brsverk pr. Bmverk regnskaper famy kalk. renter. kr. kroner kroner kartl. 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 l984 1985 1984 1985 1985 007 Linefiske i Finnmark og Troms

. .

152,4 18 309 O63 176 398 131 980 83 569 113733 9 8 31 Unefiske i Troms

. . . .

153,8 1,7 374 890 195 955 167 058 105 505 108 888 5 008 Linefiske i Nordland

...

166,2 172,4 2,O 1,7 220293 148580 110317 95512 85162 67752 56264 32130 66881 46134 28 18 119 009 Ren reketriling og reketrhling mtkomb. Nord-Norge og Trandelag ... 168,2 187.0 1,7 1,4 387739 228011 271939 195331 200048 142858 69480 23112 126408 66698 6 5 22 010 Torskear6et fisk. Trendelag

...

162,9 171,2 1,l 1,O 70374 71681 50791 65653 29132 40866 18077 6028 37689 36835 12 6 41 O11 Laksefisb mikomb. Trendela

. . . . . . . . .

. 168,9 174,6 1,6 1,5 166 809 156 454 99 087 103 591 62 402 65 959 42 289 35 308 55 404 57249 44 39 97 01 2 Andre fislerikomb. Trdelag

...

194,3 196,8 1,5 1,5 156383 149562 113566 99377 72156 64365 27675 33884 51272 52021 28 38 113 013 Alefiske. - Heielandet ... 2113 198,2 1,O 1,2 81751 120819 49826 73339 31623 48050 31343 39677 40522 51716 7 6 30 01 4 Pigghifiske. SPrr-Norge

...

192,6 198,l 1,4 1,3 131493 170701 100309 120466 61891 76015 21516 39531 43450 68043 15 13 48 015 Lange- og brosma fiske. Ser-Norge

.

.

. .

157,2 158,6 1,3 1,4 128 256 197 007 86 213 117 059 50 667 80 022 32 268 55 378 51 727 75 655 24 30 49 01 6 Seinotfiske. Ser-Norge

. .

.

. . . . . .

2103 233,8 2,9 3,7 265 023 687 450 178 343 202 139 87 652 156 068 29 445 130 671 45 352 106 176 13 5 50 01 7 Torskeaaet fisk. Mere oq Romsdal

. . .

183.5 190,2 1.5 1.5 135 468 155 022 89 255 92 261 59 833 58 700 30 729 43 272 44 785 51 537 59 53 249 018 Torskeartet fisk. Vestlandet, (unn- tatt More og Romsdal). 183,2 190,7 1,5 1,4 122 900 128 809 77 833 94 013 40 336 57 797 31 076 25 430 42 993 47 773 46 48 227 019 Tomkeartet fisk. Ser-

oa

Østlandet

. . .

177,3 12 118988 78 532 46 483 34 753 53 351 24 95 Torskertet fisk. Ssriandet

. . .

.

. . . . . .

181,8 1,1 99317 60 474 37 557 35 425 46 656 20

Torskeartet fisk.

Østlandet

. . .

.

. .

194,8 12 72 689 45 300 22 823 22 410 34 335 9 020 Ren reketriling. S0r-Norge

...

182,6 175,7 1,3 1,3 191571 258698 137127 179211 100368 129232 42345 59616 72437 97901 14 15 45 021 Reketriling m/ komb.Sar-Norge

....

180,5 161,l 1,6 1,4 159567 167442 98816 1101k 62269 62177 33599 41853 43370 49627 16 7 27 022

Makrellfiske. Helelandet

...

186,8 172,6 1,7 1,5 171534 154689 112672 94725 62033 57441 35588 40626 44023 54152 10 10 8 023 Sild og brisling- fiske. Helelandet..

. .

190,8 194,9 3.1 3,2 341 958 499 144 179301 242 157 104829 176324 51 851 79212 51 153 82749 10 7 46 024 Famyer som ikke inngir i gruppene 001-023

...

188,9 190,3 1,8 1,6 155297 155680 94132 98659 57897 63360 39103 35171 54349 49784 45 54 126 l Inkl. kostnadsreduserende tilskudd.

Takll 2 D~iR9~08~btOr ior hel4rsdrevno flrkoiarteyer 8.&12. 9 motor tor 1984-85

.

GjennominM pr

.

tirtey

.

Grum etter hjemltd og aWrnlw

.

Farmer Antall Antall Total brutto Totale kostn

.

Kostnader ekskl

.

Lennsevne Arb.godtgj. Antall Ant

.

fart hjemmeherende Hskedager Arsverk inntekt. kroner') kroner beregn

.

avakr

.

og pr

.

Amverk pr

.

Amverk regndmper kaitlagt kalk

.

rente. kroner kroner kroner mm 1984 198519841985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 1985 1984 198519841985 1985 Finnmark 8. W$ m

...

9. O- 9. 9 m

...

10.0-10. 9 m ... 11.&12. 9 m

...

Troms 8. O- 8. 9 m ... 9.

+

9. 9 m

...

10.0-10. 9 m ... 11.0-12. 9 m ... Nordland 8. Ck 8. 9 m

...

9. O- 9. 9 m ... 10.0-10. 9 m ... 11.O-12. 9 m ... Msre og Romedal 8. O- 8. 9 m ... 9. O- 9. 9 m

... ...

10.0-10. 9 m 11.0-12. 9 m

...

Sogn og Fjordane 8. & 8. 9 m ... Q. Cb 9. 9 m

...

10.0-10. 9 m

...

11.0-12. 9 m

...

HordalandiBergen

...

8. & 8. 9 m 9. G 9. 9 m ... 10.G10. 9 m

...

11.0-12. 9 m

...

Rogaland 8. O- 8. 9 m

...

9. O- 9. 9 m ... 10.&10. 9 m

...

11.0-12. 9 m

...

l) Inkl

.

kostnadsreduserende tilskudd

.

-

Det skal pinlig lite til for oppn8 dkalt observaterstatus i Den Internasjonale Hvalfang- stkommisjonen. Alt som skal til er at den respektive organisasjo- nen har kontor i flere land

-

.

d.v.8. minst to land. Jeg er &le

de8

ikke det minste i tvil om at en viktig organisasjon med nav-

net

*Kil1 all the Whales» umid- delbart ville bli

tatt

opp i det

m

^W-P

^og

^{tatt PW pB}

observatsrbenken. Det

er

infor- masjon- Trond Wold i Fiskeridepartementet

som

over- bringer dette hjertesukket til FG.

-

Etter terroristaksjonen p& Island, privetc organha satt i scene av en av de private sjorw#ie med

ofg&isasjonene -Sea Shephardæ

s s ^{gg E}

med obsenratarstatus i Den Intemasjo- _Her nale Hvalfangstkommisjonen (IWC), for ankdningm utstyrt bw det være klinkende klart hva vi har med itensehiv

-

foto- 4 hanskes med. Fiskeridepartementet

-

^{stayonen @ - i}

vil kreve at samtlige private organisa- mm.

sjoner med obsenratørstatus blir ute- lukket fra IWC, sier Wold.

Og det er i sannhet mye rart vi kan

finne pA listen over de 42 organisa- fremg8r av merkeregisteret om en b& behwig representert. Det Skjenner vi sjonene som pr. idag har rett til å maie er hvalfangert& eller ikke, sier fiskeri- godt. Men det vi har problemer med

N

IWC sine kongresser. departementets informasjonssekretær. forsti er at -WOMENS' International Han bedyrer at Norge på neste mate i league for peaw and freedom* stikker IWC vil kreve at utenfdende organi- hodet inn i hvalb bol et^ og!&. Men Wtt

Sildrerhetstrussel sasjonei blir regelrett sparket ut. M e t pytt.

-

De representerer en sikkerhetstnis- skal holdes i BrigMon i juli 1987. Fiskets Gang kan herved bringe den sel. Som obsenraterer f4r de opplys- Uten sædig videre kommentarer vil eksklusive listen over dem

som

nyter ninger de ikkje skal ha tilgang til, sier FG bringe videre l i e n over de 42 godt av dlen

som

obsewat0rer Trond Wold. private organisasjonene som hadde IWC' sine mer. Les den godt!

-

Det er ikke riktig at

- som

det

er

obsewai0rstatus h t s i Milt hevdet

-

ai alle offentlige data Malm.

vedrerende hvalfangst er offentlig til- Vi f& i all forsikiighet n0ye oss med

ggengelg. Ingen kan fortelle meg at det konstatere ai -SEA SHEPERDw er EdPer-MariUsLarsen

F.G. nr. 24, uke 46, 1986

769

Private organisasjoner med observat~rstatus i IWC

4 -

International fund for animal welfare People's tnist for endangered spe- Arnerican association of zoological International league for the protec- aes

parks and aquariums tion of cetaceans Royal society for the prevention of Arnerican cetacean society Intemational marine marnmal cmelty to animals

Amencan friends

service

committee trainers association Sea shepherd Animal protection institute of arne- Institute for the study d animal Survival international

rica problems ThreshoM foundation

Campaign whale International cornmission of jurists Waterlife association Centre for environmental education International

ocean

inctihite Werkgroep zeehond Cetacean society international International transport workers fe- Whale centres international Dolphin action and protection group deration m a l e coalition

Earih coexistence organisation Minority rights grwp maling problem discussion group Environmental investigation agency Monitor Windstar foundation

European environmental bureau Morgenbladid Women's international league for Friends of the earth Noah's ark international peace and freedom

Greenpeace international Notic society for the conservation Workl council of federaiists International wildlife c o a l i i of sea marnmals

International environment advisers Pcap international

INGEN FOR LITEN INGEN FOR STOR!

=7 #

EGERSUND

I

AÅLVERKSTED A/S

Postboks 17. 4371 Egersund Tlf. (04) 49 15 20

-

^Telex nr. 73 918 ENETS N

TRÅL - ^NOT - ^TAU

WIRE - ^MÆRER

For- med alternativt lineagn i torskefisket

Tilseiiing av bindemiddel gir redusert agntap, men ogdi reduserte fangster, viser en forskningsrapport fra Fiskeri- teknologisk Forskningsinstitutt.

Undersekelsen er en viderefering av arbeidet med B utvikle et alternativt lineagn basert på nylonpose som

ar-

mering. Fomhlet var B redusere agnta- pet ved å tilsette bindemiddel. male effekten av redusert agnstBrrelse og å teste ulike råstoff som stimuli-kilde.

Tilsetting av bindemidlene alginat og guar gum ga agnet en hardere og fastere konsistens. men virket a l i d negstivt inn p& fangstene.

Alginat hadde den storste negative effekten ettersom fangstproduksjonen for torsk var M% og for hyse 20%.

Forsekene viste videre at redusert agnstarrelse for poseagn &e fangstraten for hyse med omlag 20%, men påvirket ikke fangstene for torsk.

Ellers kom man fram til at oppmalt rh reke var mere effektivt for fangst av hyse enn oppmalt akkar, mens resulta- tet var omvendt for torsk. Oppmalt krabbe farte til svært dBrlige fangster for begge artene. mens sikl ga en merfangst for hyse p& 34% i fomdd til

vanlig akkaragn. S.Aa.

no

^{F.G. nr. 24, uke 46, 1986}

14.000 arbeidere i fiskeindustrien

skal skoleres

strien har vært selvlærte. Ingen har f&

fagbrev

ettersom

fagbrevordninger ik- ke har eksistert.

Dette var utgangspunktet da flere innen næringen fant ut at noe dtte gjkues. Resuitatet bie prosjektet

opp-

kringstiltak innen fiskeindustrien..

reduksjon, kan bli n W om ikke ienge.

B& fiskeriministeren. representan- ter for fiskeribedrifier og organisasjo- ner tak fram store ord for B beskrive tiltaket. da de nye iærernidiene for opplaering i filetindustrien ble presen- terte p3 en pressekonferanse ved Nestle-Findus sitt anlegg i Hamrner- fest

Fiskeindustrien

er

pil offensiven n8r

det

gjelder opplæring. Mgilet er heve det faglige nivht til de 14.000 ufaglærte arbeidere apB gutvetæ.

Midlene til

moderne

lærebaker og prisbelente videofilmer.

aOpplæringstiltak innen fi%

keindustrienæ,

er

namnet p4 pre s/ektetogferstuteerdesom arbeider i filetproduksjonen.

Upleyd mark

Det fantes verken

lærere,

læremidler dier fagplaner. Man d i t e starte kim.

N&

er

omlag 120 instnikkmf fra 50 imdriiter fra hele landet uklannet, og de som

st&

bak prosjel<tet hsper at m & t . s o m e r t o ~ v e d h v e r av de 400 anleggene som driver filetp

M& heve staiusen

A d m i n i d i m k t m P iGoeic- hi i NestleNorge pekie spesieh p& at bedre oppking og eventuelle fagbrev vilvæfemedp&&herestatusenCI arbeid

innen

fiskeindustrien.

-

^Fk-

keindustrien har dessverre hatt altfor Fiskeindustrien har hatt en nærmesi

iotal mangel p& fagutdannede produk-

-

.

Bare formenn og pro- dukspnsledere har

som

regel hatt ut- danning. De 14.000 arbeiderne i indu-

F.G. nr. 24, uke 46. 1986

n 1

d8liig image. Mange synes visst det er finere&vaskeguhrpBsykehusennd jobbe i filethallen. Det har vært

store

vansker med d rekruttere arbeidere.

Det er stor Eljennomtiekk og hnyl s y k e fravær. Jeg h@ og tror at bedre oppi&ng farer til bedre status og bedre ari3eidsfomold. sa P i

Goetc-

hi i NedeNorge.

Pionerarbeid

Admrnistrerertde direktai Svein A. Kra- ne i Fiskeindustrhs Landsforening sa at

presentasjonen

av de nye lære- midlene for filetproduksjon ut* det farste viktige trinn i ei lenge savnet undetvisningsopplegg. P& vegne av næringen var han stoit over & ha vært med pB dette pioneraheidet. Til n& har fiskeindustrien selv d t t e t lære opp sine egne arbeidere. Dette har ikke bare kostet enorme summer, men og-

& vært et psykisk handikap

for

en hel landsdd. sa Krane.

Fagbrev-ordning

-

Kunnskap er makt. men fiskeindustri- en har ikke gjort bruk av den rnakffak- toren

som

slik kunnskap er, sa fiskeri- minister Bjarne Mak E i m .

P& vegne av det offentlige var han skamfull over at et slikt tiltak ikke hadde kommet igang tidligere, men han synes det var prisverdig at nærin- gen hadde tatt skjeen i egen hbd.

- Na

blir neste oppgave & gi flest mulig fagbrev, og fra neste

Ar

Mir etter alt demme en slik fagbrevordning etablert, sa fiskeriministeren.

Moderne læremidler

Satsingen p& opplæringstiltak i fis- keindustrien gjenspeiler seg i de mo- derne læremidlene som ble presentert og demonstrert i Hammerfest.

Forelepig er det lagt fram en opplæ- nngspakke for filetproduksjon, men de som star bak h w r at flere omrader blir dekket senere.

Filetproduksjonen er delt opp i 7 emner: 1) Kjelelager og brya 2) Ma- skinfiletering 3) Håndskjæring 4) Reinskjæring 5) Tilskjæring, veiing, pakking 6) Frysing og 7) Delprodukter

-

fiskemasse og dyrefor.

Til hvert emne er det produsert en videofilm, et studihefte for eleven, et studiehefte for insttuktmen samt en transparentmappe. I tillegg kommer en brukerveileder beregnet for bedriftsle- delsen og de ansatte.

772

^{F.G. nr.} 24, uke 46, 1986

mer til d skje n& denne p

-

_l

Prisbelunte videoer

den r

over fetste oktober !teD--

Det er Nordisk Video AIS i Kirkenes b r være en sentral oppgave ake

m

har produsert læremidlene, og det bevilgningene til de tiltak som r$ e

1

har væfi

en

starsatsing for firmaet.

-

kommet & ^godt i gang, sa Svein AI

".

Problemene har vært mange og utiord- Krane.

. ^-

_I

ringene spesielle. For hva er rett og Fiskeriminister Bjarne Mark Eidem ⁱ hva er galt n& det gjeldet filetering?, kunne ikke der og da love penger til T.

sier daglig leder Thorbjm Bjerkli i viderefiering av prosjektet, men var Nordisk V i . Mye tyder likevel p& at likevel optimist p& vegne av næringen.

problemene har latt seg ovenrinne. -Jeg skai gjm-alt m er i min makt Læremidlene, og i frdrste rekke videoe- for at kunnskapsoppbygingen innem

is

⁴

ne, har allerede vunnet internasjonal fiskeindustrien skal fortsette. sa Mark

anerkjennelse. Eidem.

Fiskeriminister Bjarne Mark Eidem

ga da og& spesiell ros til det han & av Samarbeid krernidlene under presentasjonen ⁱ

Hammerfest.

-

Og jeg vet hva jeg snakker om for jeg er gammel lærer, sa fiskeriministeren.

Hva n&?

Opplæringen innen filetproduksjon har altså flit

en

god start, men det store sporsmhlet er hva som kommer ril h skje nar det gjelder opplæringen innen andre omdder.

Svein A. Krane i Fiskeindustriens Landsforening sa det slik:

-

Undervis- ningsopplegget for filetproduksjonen er bare den ferste byggeklossen i et kommende starre byggverk. Vi m l detfor ikke tro at man ved dette tiltaket har lost fiskeindustriens kunnskapsbe- hov en gang for alle. Vi i industrien er derfor steikt opptatt av hva som kom-

Det var samlet en næring som selv tok initiativet til -Opplæringstiltak innen fiskeindustrienn, men prosjektet har og& fhti statlig s m e b1.a. fra Kirke og Undervisningsdepartementet og Fiske- ridepartementet.

Bedrifter som setter i gang intern opplæring og bruker de nye Iæremidle- ne for filetproduksjon kan f l staite fra Arbeidsmarkedsetaten og Distriktenes Utbyggingsfond. Organisasjonene bak prosjektet er: Fiskeindustriens Land- sforening, Fiskeindustriens W i i - verforening, Norsk Nærings- og Nytel- sesmiddelarbeiderforbund og _Indu- striprosjekignippen for Nord-Norge.

S l

Svein Aam

Kulturbetinget f&e etter ^ZZ torsk - historikk, status

og videre _forssk

Av Per Solemdal

Fiskeridirektoratets H a v f o ~ g s i n s t i t u t t

Del Il

-

^{del I}

^av

denne artikkelen

sto

i Fiskets Gang nr. 23/86.

Oversikt over de viktigste norske kilder a n g h d e

(. %

kulturbetinger fiske i Ispet av de siste i O &r

^{- q-}

-

^L

* .

Den f m t e rapporten

som

omhandler emnet, vesentlig laksefisk, kom i 1977 (Meller 8 Nævdal 1977).

I august 1981 bie det holdt et FAO- seminar p& Svanmry: -Research status and potentiai of cod rearing in the North Atlantic (Anon. 1981). Under titteien .Hvordan M l e resultatene av settefiskprogrammet* tas hele spektret av aktuelle forskningsoppgaver opp.

Av momenter som ikke har vært SA mye oppe i det siste kan nevnes vurderinger av forskjellige typer utset- ZngsomrAder, biide topografisk og geo- grafisk

I mars 1982 arrangerte Norske F i kerikandidaters forening og Inctitutt for Fiskerifag. Tnxnsø et seminar om kul- turbetinget fiskeri (Anon 1982) med torsk som hovedtema. Det SI& her til lyd for et nasjon& forskningsprogram for kultutbetinget fiske.

Symposiet the propagation of cod.

Gadus m h a L. ^æ, som ble arrangert i Arendal i 1983 i forbindelse med 100- Arsjubileet for torskeklekkeriet i F l d e - vigen. var viet de tidlige stadiene hos torsk med en egen paneldiskusjon om oppdrett og kulturbetinget fiske av torsk. Av artiklene er det spesielt Ull-

tang (1984) og Hylen (1984) som har relevans for kuiturbetinget fiske. Ull-

tang

viser at endringer i fiskemansteret kan ha st0rre effekt p& v4re vekstover- fiskete bestander enn utsetting av et stort antall O-ghippe.

N& de gjelder utsettingsforsek har

han fwgende forslag:

1) For& med merket fisk for B se om den utsatte fisken blander seg med den ville fisken.

2) Underne W l i g h e t p4 ungfisk- stadiit med merkeforsøk.

3) Undersøke om kannibalisme eller predasjon fra andre arter er viktige elementer i beregningen av utbytte- kurven p& fangst av torsk. Kunn- skap om ddelighet som skyldes fiske vil danne grunnlag for vurder- ing om endring av fiskemønsteret vil være mer hensiktsmessig enn ut- setting av yngel.

4) Undersøke effekten av utsetting på andre arter og hele okosystemet.

En slik unders&else bør innledes med en beskrivelse av det eksister- ende system (artssammensetning.

avkastning og bestandsstrarrelse av de viktigste artene. vekst

w

d d e -

F.G. nr. 24, uke 46, 1986

773

Denne maten B angripe problemene p& minner

om

virksomheten i Heimark- pollen og planene fra Fledevigen og T m : utsettingene er i seg sehi en ciei metoden for B k m problemene i forbindelse med B finne fram til det maksimale antall utsatt torsk.

Hylen (1 984) tilbakeberegnet fra det totale antall individer pA 3-Brsstadiit VA-analyse), antall O-gruppe av norsk

-

arktisk torsk i gode, middels og M g e &klasser. Det trengs i stmel- sesorden 2-3 milliarder utsatte indivik der for B gjere en dWg Brsklasse til en god. Det krever produksjon i 20- 30 000 Hyttropoller, et foholdsvis ure- alistisk prosjekt.

I paneldiskusjonen kom det fram endel momenter som det kan være verdt B minne om:

1) Det er liien genetisk forskjell mel- lom forskjellige torskepopulasjoner, men det ddes til B bruke starnfisk fra samme omrddet som utsettin- gen skal foretas.

2) Danske undersakelser med trans- plantasjon av smB mispetter var ingen 8konomi suksess. 27 milli- oner

Me

overfert fra Jyllands vest- kyst til Beltene i perioden 1928- 1957. Gjenfangstene O p& 7-1 0%

for 2 og 3 Aringer.

3) Det ble reist tvil om det ville være mulg

A

&e en dårlig &klasse med utsetung av O-gruppe. Man mente at de naturlige forhold (næring 0.s.v.) ikke tilsa stime mengder O-gruppe. (Det m& her utxkmtrekes at det er de Brlige variasjonene i det frittdrivende (pelagiske) stadiet (næring, predatorer, temperatur etc.) som bestemmer mengden av bunnlevende yngel (O-gruppe)).

4) Forsek i en skotsk Loch har vist at matforholdene om vinteren dvirker veksten hos torsken, og sannsynlig- vis setter grensen for populasjonss- brrelsen. Undersakelser med aku- stiske merker viser at småtorsken forsvarer et lite omrBde (revir).

5) Det ble foreslått et forsøksopplegg med utsettinger i to nærliggende lokaliteter. Ved å sette ut yngel i det ene systemet kunne det andre fungere som kontroll. I neste om- gang byttes rollene. Denne meto- den ville gjere det lettere B teste hypoteser angaende ddelighet, vekst, vandringer etc.

Nakken (1 985) tar i et notat -Konflik- tar i

-

^og mellom kukurbetinga fiske og tradisjonelt fiskes b1.a. opp probleme- ne ved Imncomhetswrderingen av

774

F.G. nr. 24, uke 46, 1986

denne virks0mheten:m Det er og& eit spwsndl

om

ein kan leggja vaniege -nntjeningsm&l p& utsetjing avfiskifjord-ogkysiom&e.Idesse mrAda er ein stor del av fisket rein rekreasjon, og bar kanskje helst sam- anliknast med laksefisket med stang i ehmne... Kan liknande tilheve bli ret- ningsgjivande for fjordfiske etter torsk?. N& det gjelder forsek for B underseke effekten av utsettinger sier han: =Nytteverdi av B setja ut marin yngel kan berre avklhst ved B gjem dette i rimelig stor skala, og SA fylgja opp utseinga dennorn omfatande for- skningsprogram. Dette arbeidet vil d t t e ta lang tid, sidan ein berre fAr ein

=Brsklasse. pr. Br

og

sidan ein sann- synkgvis treng 6-1 0 utsettingar frar ein er i stand til B trekkja rimeleg godt underbygde konklusjonar. Dei planlag- de forskningsppsjekta p& dette feltet RBT d i ha eit rimeleg stort omfang og koma igang sil raskt som mogelegs.

Skaala (1 986) behandler kukutbetin- get fiske i globalt perspekliv, og m r

&.a. utsettingene av reke og den

mari-

ne fisken red sea bream i Japan.

V h1986 bie det levert 2 innstillin- ger p& oppdrag fra Norges Fiskerifots- kningsa over temaet: -Produksjon og bruk av marine larver/yngel i norsk cikvakulturm av Lars Ove Eriksen, Snor- re Tmi og Jarle Mork og -Om produksjon av marin fiskeyngel og de- res anvendeise= av Erlend Moksness, Steinar Olsen og Gunnar SWl.

Den farste gruppen mener det er behov for fortsatte undemkelser av optimal stmelse og utseiiingstidspunkt i haMukkede fjordsystemer, samt cosii benefit analyser fundert på stnirre data- mengder fra empiriske forsak. Med hensyn til merkemetoder foreslbr grup- pen å @virke mikroconeringen i fis-

kens oWier ved B manipulere fotoperi-

oden.

Den andre gruppen fremmer M.a forslag om innsamling av vill i forbindelse med utsettingdo

Tilslutt vil jeg sitere en av deltakerne p& symposiet i Fkadevigen, Tim Smith fra USA: =Millionene av srnBtorsk

som er

lovet kan brukes til B iæfe oss om den naturli regulering av torskepo- ^I pulasjonen. Hva vil effekten bli p&

naturli populasjoner ved B inhoduse re et stort antall småtorsk? Hvordan vil matsiiuasjonen Mi? Hva vil hende med konkurrentene og predatorene? Mu-

b

lgheten for massiv introduksjon av ungfisk tillater populasjonsbiologen B tenke i rene manipulerende forswk, som tidligere IA utenfor mulighetenes ^'L grensem.

I

Liiteratur

Anon. 1981. Research status and potential ofcodrearingintheNorthAUanuC.Food and Agriailiure organization of the Urrited Nations (FAO) : 1-25 (norsk wersett-

-1.

Anon. 1982. Rappoit ira ficke&minar om

kuliurbeonget fiskeri i T m . mars 1982. Institutt for M a g . UnivemWet i T w . setie B : Reccurcbidogi nr. 5i82.

Anon. 1986. Forskningsprogram om kullur.

betinget iiske etter torsk i Nordhordland.

Ulf Lie, Universitetet i Bergen : 1-17.

Dahl, K. og Dannevig, G.M. 1906. Undefs5

I

@ser am nyiten af torskeudkkkning i Østlandske fjorde. Aarcberetn. Norg.

Fsk. 1906 : 1-121.

Eriksson. L.O., Tilseth, S. og Mork, J. 1986.

Produksjon og bruk av marine larverd yngel i norsk akvakultur. Norges F i forskningsra : 1-22.

Gjasæter, J. 1986. Utsetting av torskeyngel.

Nalurgrunnhg og mulige virkninger : 1- 43 Fldevigen meldinger nr. ³

-

^1986.

t

Viktige temaer for videre fousprk

1) l n v k h g a v m e i l t e m e b d e r k r ~ I I Y ~ 2) --w-MsslinDge-.m

3) ~ a v I f f e l n a l e r k r ~ a k 8 t d d b l k e n r n a d r m l S g ~ *

nBig mh-t -t

w

^<-

^{. .}

⁵

QILY. ⁷ - .

Hjort, J. og Dahl. U 1899. F ii norske fjorde. J.M. Stenersen 8 Co's Foriag. Knsoanii, 174 s.

Hyien. k 1934. Yeardass strength of North-East Arcoc cod at the O-group stage. I: E. Dahl. D.S. Danielssen, E.

Mokcness og P. Soiedal ( d a k t m r ) , -The propagation of Cod Gadus morftua L Fledevigen rapportser., 1 : 847-854.

Jm'stad, K. (under trykking). Genetic studies ainneded with atiikial propagation d

cod (Gadus m d w a L). Aquacuiture.

Nakken, 0. 1985. Konfiikter i -og mellom kullurbetinga og tradisjonelt fiske. Notat : 1-7. HaviorskningsinstWiet.

M l . G. og Jarstad, K. 1984. Irnportance ofgeneticvariabioninthepropagabionof

cod. I: E. Dahl. D.S. Danielsen, E.

hhksmss og P. Solemdal (redaicmer).

-The propagation of Cod Gadus morftua

L. R8devigen rapportser., 1 : 733-743.

Moksness, E. og 0iest%d, V. 1984. Tagging and release experiments on O-group coa- stal cod (Gadus mOmua L.) reared in an outdoor basin. I: E. Dahl. D.S. Daniels- sen, E. Maksness og P. Solemdal (redak- taer), -The propagation of Cod Gadus

momua

L FldeV@n repportser., 1 : 787-794.

Moksnesc. E.,OfsenS.ogStahl,G. 1986.

Om produksjon av marin fiskeyngel og deres anvendelse. Norges Fickerifors- knings&d : 1-13.

Wler. D. og Nævdal G. 1977. Kukrbetin- get fiskeri. Muligheter. M e l e r og forslag til forcaksopplegg. F&eridi&bratets Havforskningsinstitutt : 1-28.

Rognenid, C. 1887. Hatching cod in Nor- way. Bull U.S. Fish. Comrn. 7 : 113-116.

Salvanes, Vea. A.G. 1980. Preiirninary re- port from a study of species cornposition, size cornposition and distribution of the fish in a fjord of Western Nomay based on regularly conducted expenmental fish- ing and catch statistii during the year.

Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea 1986 (G:70) : 1-10. 4 tabeller. 12 figurer.

Salvanes. Vea. A.G. 1986. Preliminary re- poii from a comparative study of the diet of f w r gadoid fishes in a fjord of Western Nomay. Coun. Meet. int. Coun. Explor.

Sea 1986 (G:71) : 1-10, 3 tabeller. 3 figurer.

Skaala, 0. 1986. Fsrelesningskornpendium B 204. 1 international akvakultur. 2. Kul- turbetinga fiske. Institutt for fisketibidogi Universitetet i Bergen : 1-64.

Sdemdal, P., Dahl. E.. Danielssen. D.S. og Moksnesc, E. 1984. The cod hatdiing in FWwigen

-

background and real-. I:

E. Dahl. D.S. Danielssen, E. Moksness Og P. Solemdal (redakkuer), =The pro- pagation of Cod Gadus mwtrua L. F W vigen rappoctser., 1 : 17-45.

S-, T. 1985. Preliminary ICWUISS hwn tagging and release of aitifmlly reared D g m p coastal Cod (Gadm &ua L.) in Western Nomay. Cwn. Med int.

Coun. Expkw. Sea 1985 (F9) : 1-7, 7 tabelkr, 3 figurer.

Svlsad, T. og Kristiansen. T. 1985. Relea-

se of arofically reared O-group coastal

Cod (G& m& L.) in a landlodred

fprd in Westem Nwway. Caun. Meet. int Cain. EqIor. Sea 1985 (F:10) : 1-12.10 tabeller. 5 figurer.

Ulltang. 0. 1984. The management of cod stodrsmthspecialreferencetogrowai arid reauitment ov-hing and the ques- tionwhetherartifiaalpropagabioncan help to sdve management problems.1: E.

Dahl. D.S. Dan-kissen, E. Moksness og P. Sdemdal (redaHwer)). -The propaga- tion of C d Gadus mOmua L. Mevigen rapportser.. 1 : 795-617.

Norges Fiskeriforskningsriid-NFFR- finansierer og har faglig tilsyn med forskning. Mdet skal trekke opp retningslinjer for en samlet norsk forskningspolitikk for fiskerinæringen, planlegge og prioritere forskning pB dette omadet.

Nyskaping

i Fiskeriindustrien

Fangst Fondling Akvakultur Forskning og utvikling er nødvendig om en ønsker A vitalisere fiskeriindustrien og realisere nye idtkr.

NFFR har satt igang tiltak som tar sikte pA il styrke fiskerinæringens konkurranseevne gjennom støtte til forsknings- og utviklings- prosjekter som sikter mot effektivisering og produktutvikling i fangstleddet, i foredlings- industrien og innen akvakultur.

Prosjektforslag fremmes av bedriften selv, og prosjektet må være forskningspreget.

Krav om fleksibel og effektiv saksbehanling, og eventuelle behov for å holde prosjektene hemmelige vil bli ivaretatt.

Tildeling av midler vil skje gjennom hele året u ten spesielle wknadsfrister.

Naermere opplysninger ved henvendelse til:

NFFR

-

Nedre Bakklandet 60 Telefon (07) 51 5933, Fbstutiak, 7000 Trondheim

F.G. nr. 24, uke 46. 1986

775

dce King.

K/S AIS elte King. v/Ole Mindor Myklebust, Mykkbust, er ikke innvilget tillatelse til B oppta IBn i utlandet til B finansiere bygging av en skjellskraper. Saknaden har vært forelagt Fiskeridepartemen- tet til uttalelse og i sitt svarbrev til Handelsdepartementet skriver Fiskeridepartementet at det knyt- ter seg usikkerhet til driftsgrunnla- get for skjellskraping. Inntil dette er nærmere avklart W det vises varsomhet med ytterligere inves- teringer i slikt fiske, skriver Fiske- ridepartementet, og kan pil bakg- runn av dette ikke tilrå tillatelse til B oppta lBn i utenlandsk valuta til delvis finansiering av en skjell- skraper.

.Bergbjmrrn.

AIS Nwi p& vegne av et kom- mandiilskap under stiftelse v/

R. J Falkevik N S og Elling Aar- seth & Co. er ikke innvilget tillat-

else til B oppta et Ih i utlandet for B sikre framtidige eksportinntek- ter. Kommandittselskapet under stifelse skal drive skjellskraping med MIS 4erbjamn. Fart0yet ei- es i dag av R. J. Falkevik NS.

Selskapet vil eksportere fangsten til det amerikanske markedet.

I sin uttalelse til Handeisdepar- tementet i saken skriver Fiskeri- departementet at det knytter set stor usikkerhet til utsiktene for et I m m t m k skjeliiiske. Skjell- ressursene bør bli utnyttet av eks- isterende fartøyer. PA bakgrunn av dette kan ikke Fiskerideparte- mentet tilrå at det blir gitt tillatelse til å oppta lån i utlandet.

«Polar Sea»

Pdar Trading Ltd. A S p& vegne av WS Pdar Sea N S har fatt tillatelse til A oppta et I h p8 DKK 27.690.000 gjennom Danmarks Skibskreditfond til finansieringa av 80% av byggekostnadene for om-

bygging av MIS *Polar Sea. (tid- ligere astad Girl*).

MIS *Polar Sea., som tidligere har vært benyttet som supplyfar- by, ble kjapt av Polar Trading Ltd.

N S i februar i Br. Fartayet bygges om for

6

bli benyttet som skjell- skraper.

u

Remqtrål.

Bergen Bank N S pA vegne av Remq Havfiske NS, FosnavAg er ikke innvilget tillatelse til

A

oppta et Ih i utlandet til delvis finansiering av kostnadene ved ombygging av MIS aRemeytrBlæ til skjellskraper.

Fiskeridepartementet peker 4 sin uttalelse i saken p& at drifts- grunnlaget for skjellskraping er usikkert og at det bnr vises var- somhet med ytterligere investenn- ger i slikt fiske. P& bakgrunn av dette har Handelsdepartementet ikke innvilget sciknaden om valu- tafinansiering i utlandet.

Importtillatelse

fra Gunnar ^I. Hafsteinm, Rey- Farbyet kan dessuten ikke påreg- J. Gran & Co. AIS, Bergen, pB kjavik, Island. Tillatelsen er gitt nes B bli innført i merkeregisteret.

vegne av Moen Invest N S Kolve- under forutsetning av at fartiayet aFrraya., som er pb 103 brt og reid, har av Handelsdeparternen- mB gjennomg8 en fullstendig be- bygget i 1972, er benyttet til fiske tet fåti innvilget saknad om tillat- siktgelse av Skipskontrollen før pB Island, men skal ikke brukes i else til B impottere WS ~Freya- gyldige sertifikater kan bli utstedt. fiske i Norge.

- ^TRÅLD~RER

- ^BOBBINS

WIRE

^-.

TRÅL - ^TAU

KJEi7lNG OG TL

Kontakl din redskapsleverander eller ring oss for informasjon:

sbr--L-p.HiRsiin M. m

Tollbugt IZ , 0152 Oslo 1 Telefon: (02) 42 69 50 Telefax: (02) 36 04 32 Telex: 76436 LSH N

776

F.G. nr. 24, uke 46. 1986