JOSTEIN ROTTINGEN

JOSTEIN ROTTINGEN

INNHOLD - CONTENTS

-

T d v ~ r e g ~ i S o g n o g ~ :

N y ~ a v h e v w t ~ ihekrsbihiteofMarineResearchiepoRsfmm

a s u ~ ~s a g l - c q v ~ i a

587

4OWInnomAquaTslmak8biBergm:

Ny messe 1 1988

About 4000 visitors to the Aqua Teknikk far in Bergen.

AnewFairtobeorganidin1988

591

D e t ~ ~ i 1 ~

TheNomegianstpid-min 1985

593

giskets

r

m ^{- - - A} u ^{A l}

&

% i

Uagi av FIdrsndinktnen

72. ARGANG kl@--36-1988

Uigk hver 14. aag l$SN 0015

-

⁵¹³³

b S V . rsdrkt9r:

sigbj0m Lomelde Koritwsjef

Aedd<aJan:

Kati 0st8NuM T&

.Øysbeu,0klatni Per-Marius

iarsen

agpadision:

Dwl= MeJing F-s Madcen Fiskets Gangs adresset:

F -

bstboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70

Tfyktioffset

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- -t pa postgird<onto 505 28 57, p& konto nr.

061 6.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskendirekioratets kassa- kontor

Abonnemenlspnsen Fiskets Gang er kr. 150.00 pr år. Denne pns gjelder for Danmark, Finland.

Island og Sverige. ØMige utland kr 250.00 pr. BI. Utland med fly kr.

300.00.

F-agstudentw kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER Tekstsider

111 kr.2400 114 kr. 700 112 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annomeakemativer etter avtale VED ETERTRYKK FRA

FISKETC GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE I S N 0015-3133

-

^{Laws and} regulationc

Redaksjonen avslutta 9.8.86

Forsida: Parti ML Aure kommune p4 Norblllwe. (Fato: Thor B. Melhus).

O-gnppe tokt etter sei u t d o r Nodekysten:

Ny tilvekst på toktplanen

Omvakhg

av

seiressursane har i ho- vudsak

vore

laiytta til data ir& kommer- sie)t iiske. Havforskarane har hatt lite tibong p& fiskeriuavhengig datamateri- ale. I mai i ijor sjennomfmte derfor Fmimktomtets Havforskningsinsti- tutt det ferste kartleggjingstoktet etter ognlppe

sei

m o r Norskekysten.

Delte vart rekna for

I

vera eit utpre- vingstokt. Toktet ga havforskarane r verdfull fasteinformasjon om det om-

&let dei kunne forventa B finna @

gruppe sei,

om

tidspunktet for toktet var rett og om innsamlingsmetodikken av seiyngel var god. Vikapleg var toittet oppb%mk, og ferte direkte til at sit lilaiande tokt vari gjennomfat med forskingsfarteyet a H h Mosby* i ap- M i k E i t takt etter

sei

Y<*1 v e n t 2 s i ~ ~ l

neste &r.

TokteietterOgnippeseiivArsam- anliimedtoktetimai ifjorvartuhnda til B omfatta Nordsjaen og til

a

^gje ei bebe

M i

pi3 M m . Toktet starta i

Bergen

28. april. Det vart kursa Sa langt

s%r som

til 58-gden for 4 vera sikker p& f& avgrensa utbreiinga av O-gNppeseiislw.EinavtoWiarane,

,,

Kjell Nedreaas, seier til Fiskets

Gang

at utbreiirigsom&et vart tiibdstillan- de dekka, bortsett fra strekninga Fe-

-

^der seiyngelen allereie h&

de kome inn til kysten.

Pelagisk

klekte

egg

Seien gyt pA relativt djupt vatn, ned til omlag 200 meter, fortel Nedreaas.

Egga er derimot pelagiske og vert kiekte i dei m e vasslaga. Seiyngelen driv inn mot kysten og held seg innas- kjers p6 Vestlandet til han er to til tre Zir gamal. Lenger nord trekkjer seien ut fra kysten

f m f som

tre- til femilring.

-

^{Det er urnogleg}

I

skaffa data over

'

ubmiihga og mengde nBr yngelen er komen innaskjærs fordi den d I ofte Idumpar seg uregelmessig sarnan i

t 3 m K h m .

Dersom vi kan ga etter seiyngelen i ope hav vil vi fli langt betre resultat,

s a k h l a e d y n g d f a l q a p & k w t r l l ~ sjon

a

13 nutlska mil. S m j o m uran werbemflnwmm.

F.G. nr. 19. uke 36, 1986

583

L* a Q* seier Nedreaas.

-

Derfor er det viktig at vi kjem ut pi3 det rette tidspunktet om varen etter at seien har gytt, understre- kar Nedreaas og legg til:

-

Mde under toktet i fjor og hets tokt atraffm vi ganske bra. Det er berre sm8 justerin- gar som skal til. Han opplyser ellers at det vert lagt opp til eit liknande 0-

: gruppe tokt etter sei ogdi til neste h.

Tettare kursnett

DA vil det mellom anna verta lagt vekt

pa

leggja eit tettare kursnett med tanke pi3 om det skjer ei utveksling mellom seibestanden i Nordsjm og bestanden nord for 62 grader nord.

Med eit tettare kursnett er det si0rre sjansar for

a

f& ein peikepinn om larvar og yngel fra gyteornr&da i Nord- sjm driv nordover og korleis ei even- tuell drift g& fare seg.

Nedreaas opplyser at resultat fr&

toktet i Ar tyder pA at seiyngel frA Tampen

og&

vert fart nordover.

Ein 16 x 16 favners pelagidc t&

med eit finmaska innemett vart nytta til fangst av seiyngelen. Det vart tdia i tre djup. Farst 10 min med overteina i overflata. Deretter 10 min. i 20 meter og 10 min. pi3 40 meters djup.

Det vart ikkje gjort nok0 systematisk akustisk kartleggjing eller mengdemsl- ing, sjelv om ekkoloddet ombord p&

HAkon Mosby gjekk kontinuerleg. Ned-

reaas

meiner at det er heller lite il vinna ved bruk av akustisk metode f m og fremst fordi det er vanskeleg B skilja seiyngelen fr& plankton. Seiyngelen er

p& dette stadiet i utviklinga mellom 20

og 30 millimeter lang.

Det vart heller ikkje gjort nok0 forcek pA

A

kartleggja den vertikale fordelinga av yngel. Ekkoloddet viste likevel svært lite forekomstar av yngellplankton djupare enn 50 meter.

Middellengda mindre

Toktresultat viser ellers at middelleng- da av yngelen a r for 62 grader nord er mindre enn nord for 62-graden. Ten- densen er ein gradvis auke i middel- lengda nordover. Resultat fra toktet i fjor viste at seiyngelen i havomrtidet utanfor Nordland vart storre di nærare kysten han vart fanga. Liknande ulik-

Kursar med W.- Sbsjonar i skapar i lengdefordelinga vart

og&

-stiorden

med JudaynBv *viste pA toktet i &r. Ei nærare gransk-

og bongo er vist innfelt. ing av desse resultata kan gje informa-

sjon om korleis transporten av seiyngel gar fwe seg langs Norskekysten.

584

^{F.G. nr. 19, uke 36. 1986}

Det er naturiegvis vanskeleg i dag å

- r

seia noko eksakt om storieiken på 864rsklassen, understrekar Ned- reaas.

-

Basert p& utrekna indeksar for

I

Wassectyrken frå toktet i 1985 og 1986, er 1986-årsklassen av sei nord for 62 grader N omlag 213 av 85- Wascen. Fsrst når årsklassane kjem inn i iisket, tidlegast om to år, kan vi få ei verdfull statte til slike indeksar på Massestyrken. Eiter nokre år med Ognippe tokt vil vi

sh

vita om O- gruppe indeksane gjev eit rett bilete på kor mykp

sei

som vil kome inn i fisket eit par Ar seinare. avsiuttar Nedreaas.

Juna

Kristian Arnken og ihorbjem Amlzen, Hidrasund, har fAit layve til il overta eiendomsretten til WS - * J u s , 'R=O.ES, med

en

lk-pm hver. Fiskeridirekbaren har samti- dig

gm

tiisagn om at de kan regne med å f& overta tråltillatelsen unn- tatt lodde for MIS aJuna*.

Naværende eier, Erling Anfi- nnes m.fl. Egersund, er informert om at de ikke kan regne med å få industritddtillatelse for et evt. er- statningsfartey for MIS aJuna..

Hagan Senior

Bystdn Korneliussen, Ålesund, har fåit byve til å overta eien- domsretten til MIS -Hagan Seni- o r ~ , T-322-L.

Salt nesvåg

Vidar Bakke, Ottersq, har fått layve til å overta eiendomsretten til MiS re salt nes våg-, ST-1 83-F.

Fiskeridirektøren har samtidig gitt tilsagn om at han kan regne med få overta industri-, reke- og vassildtråltillatelsen for MIS <.Salt-

E 1 iarstekontotfiiiirne*1ig

- ^vikariat I

Ved Fiskeridirektoratets regnskapskontor er det ledg vikariat som f0rstekontorfullmektg fra 1. oktober 1986 til 23.8.87.

ArbeidsornrMet er i hovedsak intern kontroll av reiseregninger og avsternning/oppfdging av reisekonti.

Sakere brar ha videregående skole. regnskapserfaring og interesse og anlegg for tallbehandling.

Stillingen Imnes i ltr. 18 i statens regulativ, brutto kr 129.744,- pr. Ar.

Av lmnen g& 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen fåes ved henvendelse til kontorsjef Rdf Thunem, tlf. (05) 20 00 70.

Saknad mrk. -1 16/86. sendes sammen med avskrifter av vitnemål og attester til Fiskeridirektoratets personalkontor, Boks 185, 5001 Bergen, innen 20.09.86.

Førstesekretær/konsulent

- ^vikariat

Ved Fiskeri&onomisk avdeling, Kontoret for utredning og statistikk er det ldq et vikariat som saksbehandler fram til 1 .l 1.88.

Kontoret er tillagt anmar for produksjon av ulike typer fiskeristatistikk og utredningsoppgaver i tilknytning til fiske. En hovedopgave er utredning og saksbehandling i forbindeise med nasjonale og internasjo- nale reguleringer i fiske.

Til stillingen kreves heyere økonomisk, fiskerifaglig eller annen relevant samfunnsfaglig utdanning. Erfaring fra statistikkproduksjon og bruk av EDB er en fordel. Tiltredelse snarest mulig.

Stillingen er lønnet etter Itr. 20/24 i statens regulativ med kr 141.042-169.872 brutto pr. år etter kvalifikasjoner. Det trekkes 2%

pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektor Per L. Mietle eller kontorsjef Peter Gullestad i telefon 05

-

20 00 70.

Saknad mrk. 11 5/86 innen 15. september d.&. til Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, postboks 185, 5001 Bergen.

nesvåg-

.

Naværende eier. PIR

I

Hakkebo "/Hans Hakkebo. Si-

- 1

I

stranda, er informert om at de ikke

1 r 1

kan regne med å få tråltillatelse for et evt. erstatningsfartøy for WS -Saltnesvåg-.

Svolvær

Anrid Nordheim, Svolvær, har fått tillatelse til å innføre et nybygg pi3 69 brt. og 19,8 m. lengste lengde i merkeregisteret.

sonar

F.G. nr. 19, uke 36, 1986

585

ny# om navn

Nytt Selskap for

markedsfaring og salg av Caterpillar

Dieselmotor

Sterk dieselmotor-ekspansjon hos Caterpillar er Arsak til etablering av egetselskap for markedsføring og salg i Norge.

Selskapet, som er en vide- reutvilding av Pay & Brinck-s mo- torseksjon, blir et eget aksjesel- skap under navnet Pay & B r i m Motor Als.

Daglg leder for selskapet blir B j m Riis-Johannessen, som tid- l i r e har vært tilknyttet Caterpil- l a r ~ europeiske hovedkontor i Sveits.

Administrasjonen av det nye selskapet er lagt til

W,

mens

klargjøring av motorene skal fore-

w

^Pay

a

i i Stavanger. Service i Stavan-

ger-omrMet og ph %r- og Øst- landet blir ivaretatt av det nye selskapet. I resten av landet vil service W r e s av Pay & Brind<'s distriktsavdelinger.

Beste fiskerimesse

Nor-Fishing '86 var den beste fiskerimesse i SIMRADs his- torie.

Ordre for 8,l mill. kr. som inkluderer salg blant annet til Norge, Island, England, Irland.

Sverige, Tyskland og Holland.

Nye produkter skapte Mde gle- de og forventning blant de man- ge fiskerne som besakte SIM- RADs stand på Nor-Fishing i Trondheim.

Et helt nyti ekkolodd konsept, EQ-100, ble lansert og fikk en utmerket mottakelse.

Dette nye konseptet forsterker inntrykket som SIMRAD ønsker

a

gi

-

nemlig et bredere produkt- spekter, med hayteknologi- produkter til konkurransedyktige priser.

Utviklingsprosjektet med so- nar på trål vakte oppsikt og fire tr&lere er interessert i snarlig montering av dette systemet.

A

r ' ^-1.

1. Norsk Fikaralmanakk er den eneste publikasjon som årlig - - I -

og samlet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange lover og bestemmelser som vedrører fartøyet. seilasen

og fisket. Aktuelle data blir hvert ar ajourfsrt for Almanakken

i @r""" ^{- - --- ---}

av de institusjoner som stoffet sorterer under.

I w.. m.wU

2. De arlige utgaver av ..Norsk Fiskaralmanakk* anskaffes til

bruk om bord i de fleste norske fiskefartøyer over 3 . W fot.

~LIIICIIBCIIUII

Almanakkens nautiske tahellsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere.

3. Opplegg og utstyr er sterkt effektivisert. ^I Pllmanakkrn medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt kalendarium for alle soner. Månedata for de store nordlige fiskefelter. De ajourførte sjavcisregler komplett og i kommen-

tert sammendrag. Sidetall ca. 350. Annonsebestillinger

mottas

nå

for 1987-utgaven.

-Norsk fisk ar al mana lik^^ utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 1987 er 85. argang i ubrutt rekkefdge. Tekniske data og andre opplysninger o m annonser fas ved henvendelse til Deres byra eller direkte til Selskabeis forlegeer:

A.S NORDANGER FORLAG

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN

-

TELEFON (05) 31 1 31 1

'T;

7

I

586

F.G. nr. 19, uke 36. 1986

Ny kastekoloni av havert etablert?

Mye

kan tyde p i at det finnes

en

kastekoloni av havert i Sogn og Fjordane. Haisten 1985 ble det observert en hvit havertunge p4 land p4 nordsida av Alden vest fot Askvoll. I forbindelse med undersekelser som Sjspattedyr- seksionen ved Fiskeridirektora- tets ~avfonskningsinstitutt gjor- de i omradet Hasteinen-Ryggs- teinen nord for Alden i lepet av et tokt i perioden 28. juni til 13.

juli i hr ble det ogsd

sett

havert, W e unge

og

gamle dyr. Dessu-

ten

har lokale fiskere i v8r obser- vert ca. 50 havert både ved Has- teinen i Askvoll

og

ved Yttermry-

an

i Flora. Det har aldri far vært registrert

en

kastekoloni av hav-

ert

i

dette

omrMet

Forsker Øystein Wiig ved Sjepatte- .dyrseksjonen var toktleder i forbindelse

med kystseiundersakelsene i Sogn og

Fjordane i sommer.

Han

sier til Fiskets Gang at det n& er rwdvend'ig med n æ m e undersekelser av disse ob- servasjonene for B W grundig bevisma- teriale for at det eventueit er etablert en ny kastekoloni for havert i dette om- r&det.

Innvandring fra England?

Bade i Rogaland og Trmdelag er det kjente havertkolonier. Wiig sier at de ikke kjenner til at det er etablert nye kastekolonier sau for Stadt og _det spekuleres 1-4 p4 om disse observa- sjonene av unger i Askvoll kan ha sammanheng med =innvandring* fra britiske havertkolonier.

-

Det er funnet engelsk rnerkete havert i Rogaland, men og& i Horda- land og Sogn og Fjordane er det gjenfanget engelsk merket havert.

appiyser Wiig, som vil sette sveert stor pris p4 om folk melder fra om de finner

metket havert. Han forteller videre at haveiren er mindre stasjonaer enn steinkobben. Haverten opptrer mer spredt enn steinkobben utenom kaste- sesongen, men kommer imidlettid til- bake til kastelokaliteten for d kaste unger.

-

Vi vet ikke hvor haverten befinner seg utenom kastesesongen. legger Wi- ig til.

12 steinkobbekolonier

Under kystseltoktet i Sogn og Fjordane i sommer ble og& i alt 10 steinkobbe- kolonier undersdct, hvorav ni i kom- munene Solund, Askvoll og Flora Til- sammen er det nB registrert 12 kolonier i fylket med en minimumcstenelse p&

370 dyr. I fjor ble to av desse koloniene undersakt. Det er ilke registrert steinkobbekolonier i kommunene Gu- len, Bremanger, VAgsey og Selje.

Steinkobben p& norskekysten kaster F.G. nr. 19, uke 36. 1986

587

mshets Gang

I alt 23 sieinkobkunger b k merket p&

Aret8 kystse4tokt i Sogn og Fiordane.

unger i siste halvdd av juni. Ungene dier i ca. 1 M. Deretter skjer parring og Mrfelling. Det er spesiett gunstig A observere steinkobbe i denne perioden fra juni til august.

Bakgrunnen for toktei

-

Bakgrunnen for kystselundersakel- sene i Sogn og Fjordane er at dette er et dArlig dekket omrMe, samt at det den siste tiden har kommet en rekke henvendelser fra lokale fiskere som forteller

om

observasjoner av sel, om omfattende skader pA fiskeredskaper og om kveisproblem, sier Wiig. Fw toktet startet i juni ble Sogn og Fjorda- ne Fiskarlag samt fiskerirettledeme i de bereite kommuner kontaktet, for ii fa kontakt med lokalkjente fiskere, som kunne gi opplysninger om seifore- kornster i omriidet. Wig understreker fomwig at

s m i a m

m - l a r i l e fiskere er utmerket og deres obsewa- sjoner er til uvurderlig hjelp i kartleg- gingsarbeidet av kystselbestanden.

Feltundersakelsen Me gjennomført ved hjelp av to gummiuter med PA- hengsmotor. Som rnoderfartq ble for- skningsfarteyet aFjordfangstm med før- er leiet av FTFI. Kartleggingsarbeidet ble utiatt ved telling. Tellingen foregikk i hovedsak ved lawann da steinkobbe- ne trekker opp pa holmer og skjær.

Ved flo sjø kaster de seg igjen ut i s j m og er da vanskelig B telle.

Merking

Enkelte flokker ble ogs8 fotografert, men selv på bilder er det vanskelig å skille ungdyr fra voksne. kjønnsmodne individ. Steinkobbeunger ble fanget i vannet ved hjelp av en stor håv. De ble merket med gule plastmerker i en av baksveivene. Merkeforsøkene blir først og fremst utført for å studere spred- ning. Steinkobbeungene blir fradt i strandbeltet og .behersker. det våte elementet allerede fra første stund.

Den første uken kjemper de imidlertid mot svake svømme- og dykkeegenska- per. Dette gjør de til et lett -.bytten for forskerne. I alt 23 steinkobber ble merket på årets tokt. Det var trolig en av d iWiig forleden fikk melding om

H i e n n e n e i underkjeven p i sel er et nytttg redskap ved aldersbestemmeise.

588

F.G. nr. 19. uke 36. 1986

Salnlrobbelokalitetw i Sogn og m'da=

var observert innerst i Feneorden i Nordhordland.

Ungen

var i ferd med d forsyne seg av fisk i et gam da han ble observert.

-

Dette er oppsiktsvekkende. Etter storrelsen å demme kan denne steinkobbeungen være en av de som vi merket p6 toktet i sommer og det er da unektelig en svært lang vandring på SA kort tid, sier Wiig, som legger til at han er svært interessert i gjenfangst av merket steinkobbe. Opplysninger om gjenfangst kan blant annet gi informa- sjon om spredning og vandring i be- standen.

Aldersbestemmelse

Wg opplyser videre at ogsa underkje-

VW fra sei kan gi viktige opplysninger

om

alder. Vekstsoner i hjemetennene i underneven gir, samme mate som

&ringer i trestammer. ganske eksakt aidersbestemmelse. Aldersbestemm- eise av individer kan da verifiseres i forbindelse med gjenfangst. Sjøpatte- sekcjonen betaler 150 kroner pr. mot-

tatte merke og underkjeve, forteller Wiig.

Som kjent er havert og steinkobbe fredet hele liret langs kysten fra mens- kegrensen til og med Sogn og Fjorda-

ne.

I fohindelse med prnetaking had- de toktdeltakerne imidlertid dispenca- sjon for fangst av 30 havert eller steinkobbe. Fire personer fra Havfors- kningsinstituttet deltok p4 hets tokt.

Flere av deitakeme har solid trening i d

observere og telle sel, med erfaring blant annet fra Ishavet.

Under toktet i tjor sommer ble

om&-

det Sognesjoer+Sognetjorden dekket.

Arets unde-dse skulle derfor fBrst og iremst dekke omddet fra w med Askvoil og nordover, ^-

- 4

Kværner Kulde N S er en av Europas Kværner Kulde A/S driver systematisk og konti- ledende produsenter av . kulde- nuerlig produktutvikling for praktisk utnytieise maskineri Bedriften har qauhnt seg av kuldeteknikken. sætii for konservering av pa levefanser til fiskeRateneg fiskeindu- matvarer V e l k v a l i e medarbeidere

stnen pA land alle plan sikrer festeklasses produkter.

KVERNER KULDE

^AS

r i l w K V ~ W ko-t

postbob 115. 1m1 s ~ ~ o . * . T ~ I 5 ~ 9 6 ~ ~ - abi 4 m m u w d m reba X480 *uld.n Rom--t-

Lnhup B S .S*pPrOl52 90(10 1- iii1083)82014

~ ~ ~ ~ ~ c o . ~ s d r r ~ t n n b p f ~ 6 m v A ~ a n d R I ~ o 7 i ) U 2 2 5 - P p s

L A

F.G. nr. 19, uke 36, 1986

589

Fiskebåtfinansieringen er klar

De nye reglene for fiskebiitfinansiering er

d i

klare. Ordningen. som er to-delt, best& av rentesubsidier og investe- ringstilskudd. Begge ordningene vil bli administrert av Statens Fiskarbank.

Det er Finansdepartementet som har fastsatt retningslinjene for tildeling av -rentesubsidier. Dette gjelder innen- landske leveringer av fiskebaer. For 1986 er det avsatt i alt 640 millioner kroner til dette. Rentesubsidier kan gis

b& ved nybygging og ved mrre

ombygginger av fiskdter.

Investeringstilskuddet, som er fast- satt av Fiskeridepartementet, skal b1.a.

ivareta distriktsmessige hensyn. Til- skuddet som er myntet kun p& byggin- gen av nye fiskebater erstatter den tidligere stmadslåneordningen. Det er avsatt 21 millioner kroner til ordningen i

L.

F d e t er B avhjelpe manglende

m:

egenkapital og det vil bli tatt særlige fkkS-

6g

di&iiTtiskeehens~v&i

<m- fornyelsen av flaten. Her kan tilskudd

normalt ytes med inntil 15 prosent av famyets pris, men i spesielle tilfeller kan en yte opp til 20 prosent. Det er slatt fast at den tradisjonelle kyst- og bankfiskeflAten skal prioriteres ved til- delingen av tilskudd.

Fiskets Gang vil i neste utgave brin- ge en mer detaljert innfnring i de nye finansieringsordningene.

PML

Betre kontroll av hermetikk i Canada

Kontrollen av fiskehermetikk i Canada kjem til

A

bli betre som falge av den dkalla tunfisk-skandalen i fjor.

Det vart då avslert at 1 million bokser hemetisk tunfisk vart lagt fram pA marknaden trass i at fisken hadde blitt stempla som uegna til menneskefade.

Episoden farte til at fiskeriministeren i Canada gjekk av. Ein rapport etter tunfisk-skandalen konkluderte med at kontrollen av hermetisk fisk rna bli betre både nAr det gjeld produksjon og distribusjon.

Kontrollarane skal få betre opplær- ing og firmaet Star-Kist fAr truleg for- bod mot

a

selge lageret sitt pil 22 m i l l i a r bokser med hermetisk tunfisk, melder ~Eurofish Report..

S. Aa.

•

I Betjent

Ved Fiskeridirektoratet, Avdeling for kvalietskontroll, Sentrallaboratori- et, er Wg stilling som betjent for tiltredelse 2.1.1987.

Betjenten må utfere budtlenester og delta i ordensnttiner, analyser og undersakelser av fisk og fiskevarer.

M e r e med yrkesskolens laboratonelinje eller artium vil bli foretruk- ket, ferbghet i maskinskriving vil være en fordel.

Stillingen itannes etter hr. 9-16 i statens regulativ, for tiden kr 93.106 til kr 120.066 brutto pr. ar. Fra Imnen g t 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

W n a d merket -1 17/86- med attester og _vitnemil sendes Fiskeridi- rekiwatet, Personalkontoret, boks 185, 5001 Bergen, innen 1.10.86.

I

^y Til siideundersekelser pa norskekysten fra Stad

sildeundersøkelser ^{Leie av farby til}

og nodover i tiden

I

29.9.1 986 og i ca. 4 uker framover msker Fiskeridirmen A leie et fartiey pA 40-60 fot med mannskap. Det

d

være mulighet for forlengelse av toktet.

Fartieyet m4 være utstyrt med akustiske instrumenter, minimum ekko- lodd.

Det rna være lugarplass for inntil 3 personer.

SkriMii tilbud

med

opplysninger om fartey, mannskap, lugarplass, instrumenter. bunkersfofbtuk og leieforlangende basert p& fri olje sendes Fiskeridirektaren, postboks 185.5001 Bergen, innen 17. september 1986.

Nærmere opplysninger kan faes ved henvendelse til Ingolf Raitingen, Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, tlf. 05-32 ⁱⁱ 60.

Il

Fiskeridiretaren snsker å leie en ferskfisk/frysetråler til seleksjonsforscak på

^{Leie av tråler} Il

Finnmarkskysten i 3 uker fra ca. 25 opkt. 1986.

Forseksfisket vil foreg8 som heldøgnsdrift med vanlig dobbelsekksys- tem, hvor en standardsekk (135mm) vil bli sammenlignet med flere forsakssekker med samme maskevidde.

Tlaleren skal være vanlig utrustet for torsketråling.

Seleksjonsfor.sakene vil g& i regi av Fiskeriteknologisk Fwkningsinsti- tutt. Bergen, som vil ha 2 personer ombord i det aktuelle tidsrom.

Prisforlangende basert på fri bunkers og smerolje samt 50-5096 fordeling av fangst sendes til;

FISKERITEKNOLOGISK FORSKNINGSINSTITUTT

POSTBOKS 1964, 501 1 NORDNES

11

innen fredag 4. okt. 1986. Ytterligere opplysninger kan fAes ved henvend- else til Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt v/ J.W. Valdemarsen (05)

590

^{F.G. nr. 19.} uke 36. 1986

b =r

^{A1l-' l-}

^tr

- 1 ^{'U L 4000 innom Aqua Te- 86 i Bergen:}

i 1988

= ^{i N y -.}

- V i er stort sett fomayd med messen. Mitt inntrykk er at og&

de

98 utstillerne er av samme oppfatning. Det er formannen i messekomiteen for Aqua Tek- nikk 86 i Bergen, Ame K. Dahl,

som

sier dette til Fiskets Gang.

Han opplyser at rundt 4000 men- nesker besekte Bergenshallen l lepet av de fire dagene i august meesen varte. Omlag 250 del- takere med reptesentanter fra utlandet fulgte de to

seminarene

tilknyttet messen. Dahl

tror

at Aqua Teknikk er liv laga og han forteller at

det

vil bli arrangert ny messe i 1988 i Bergen.

-Det er imidlertid noe usikkert om Bergenshallen vil bli benyttet neste tekniske arrangement som Bergens- hallen selv skulle ha ansvaret for. Det

1

var en skuffeis8. medair Dahl.

I

Han sier at inter& fra utstillere var stor da planene om en akvakultur-

messe

bie lagt fram. Så flatet imidlerad niteressen ut og det matte drives beinhardt sig-, som Dahl m e r det.

-

Knallhardt. er hans beskrivelse av fodmredelsene til messen og calg av utstillingsareal. Totalt la Aqua Teknikk 86 beslag pt3 ca. 1900 kvadratmeter av Bemenshailen,

som

_{er 100% utnytt-}

Omlag 1000 i n e n e

-

Aqua Talrnikkmcw~en I

-.

F.G. nr. 19, uke 36, 1986

591

e k e a v ~ o g idrettshallen i d r e bydel av Bergen. I tillegg ble et omrade av Tveitevannet like ved Bergenshal- len benyttet for utstilling av oppdrett- sanlegg og -utstyr.

Aqua Teknikk-messen viet marine oppdrettsarter stor oppmerksomhet.

Fiskeridirektoratets Havforskningsinsti- Mt presenterte det de kake aproduk- sjonslinjer*. Illustrerende og gode rno- deller, posters samt videofilmer vakte de bes0kende.s nysjerrighet. Institut- tets stand var en av de best besakte.

Messen bar ellers preg av svært mye teknikk, som jo og&

messens

navn skulle tilsi. Men banker. forsikringssel- skaper og offentlige institusjoner had- de og& benyttet anledningen ^til

a

markedsfare seg sek.

m _{+ %+:, .i}

$

i%,! ^.

^{.'. -}

$., . -yt

;. 4

C . . . .

- -

^>* ',-k:,-.&3 :? :

a ^.:,-q

.

.

^UL+

W A (&mk k#Wutt tor Vlvuitordoiing) i n f m w t e b l a n t n n e t o m k w t s o n e plnkgging-

B

Elever k u m ende.

r* ^{lån og} l ~ y v e ,

Helmerson Finnaybuen

Jon Edvin Dyb, Goday, har sammen med Ame BREIVIK; Go-

w,

^{fatt l v e til å overta eien-}

domsretten til MiS -Finnøybuen-, M-6040.

Fiskeridirektraren har samtidig gitt tilsagn om at Dyb kan regne med & få overta industri- og vassil- tråltillatelsen for MIS ~Finnray- buen*.

son- under forutsetning av at M/S Selskap under stiftelse, v/Odd

Pettersen. Tromsø, har fått løyve til I overta eiendomsretten til MiS .Helmerson-, T-72-T.

Fiskeridirektraren gir samtidig til- sagn om at han kan regne med å f& ringnottillatelse for f-et med en tillatt lastekapasitet pA 8000 hl.

Fettersens selskap far overta re- keti.gltillatelsen for WS ~Helmer-

=Lovtinda* meldes ut av merkere- gisteret og trekkes ut av norsk fiske.

Odd Pettersen og WS Odd Pet- tersen & Co., Tromsø, er orientert om at de ikke kan regne med å f&

tildelt reketrål- og ringnottillatelse for et evt. erst&ningsfatWy for MIS =Helmerson* og MIS #Lo- winda*.

592

F.G. nr. 19. uke 36. 1986

Det norske akkarfisket i 1985

Av Kr. Fr. Wiborg

1 1985 foregikk akkarfisket i de samme områder og til de samme tider som året før. men utbyttet var større, nærmere 14 000 tonn (tabell 1 og 2) mot 9 000 tonn i 1984. 1 januar-mai ble det fisket l i på restene a! fjorårets innslag, i alt ca. 130 tonn. Arets innsig begynte i august, og i Nordland ble september beste fangstmåned. I Troms ble det tatt like store fangster i september og oktober, mens Finmark fikk mest utbyt- te i november. Totalt ble ca. 76% av kvantumet tatt i oktober, ytterligere 20% i november, men bare ubetydelig i desember. Fisket hadde en mer nordlig fordeling på kysten enn i 1984. Syd for Nordland ble det bare tatt 5% av

middel 2,37 tonn, i de nordlige fylker mellom 3,31 og 8,59 tonn, i middel 6.50 tonn. For alle områder samlet var det gjennomsnittlige utbytte pr. b& 5,8 tonn, mot 4,2 tonn året før.

Førstehåndsverdien av akkarfisket i 1985 var 42,9 mill. kr. mot 18,6 mill. kr.

i 1984 og 447 mill. kr. i 1983.

Ved norskekysten har det siden 1977 vært akkarfiske i 9 år på rad, den lengste sammenhengende periode si- den statistikken over dette fisket be- gynte i 1957. 1 denne tiden er det ialt b l i fisket nærmere 73 000 tonn akkar, derav 51 000 tonn de siste 4 årene.

Akkaren er derfor en ganske viktig fiskeriressurs.

Ved Island ble det bare fisket 2 tonn med akkar i 1985, mot 1634 tonn i 1984. Ved Fæmyene ble det også tatt 2 tonn, det meste i september, mot 1 150 tonn i 1984.

Tallmaterialet i artikkelen bygger ho- vedsakelig på oppgaver fra Fiskeriøko- nomisk avdeling i Fiskeridirektoratet pr.

20 august 1986, dessuten på den offentlige statistikk. Fra Færøyene har en fått opplysninger om fangsten fra forsker Eilif Gaard, Fiskerirannsok- narstovann, Torshavn.

Tabdl 2. Dei norske akkarfisket i 1985, etter hjemstedsfylke for Mene.

totalfangsten, mot 19% i 1984, og Fylke Kvantum, I O/O av Antall Utbytte pr. båt,

oppfisket kvantum var der bare halvde- tonn totalen båter tonn

len så stort som året før. Nordland

hadde også lavere andel, men omtrent Vestfold . . . 3 0,02 1 -,O samme kvantum, 1875 tonn, mot 2131

i 1984. Troms var beste fylke både i kvantum og prosent. Finmark hadde 10 ganger så stor fangst i 1985 som året fm.

Antall båter som deitok i akkarfisket var 2373 (tabell 2) mot 1843 året før. I fylkene syd for Nordland var deltakel- sen mindre. 486 båter mot 656 i 1984, mens det var flere båter i Nord-Norge, 1887, mot 1585 i 1984.

Utbyttet pr. båt varierte i de sydligere fylker mellom 0.8 tonn og 7,5 tonn, i

...

Vest-Agder

Rogaland . . . Hordaland . . . . . . Sogn og Fjordane

. . . . Møre og Romsdal Sør- Trondelag . . . Nord- Trøndelag . . . Nordland

...

Troms ...

Finnmark ...

Uoppgitt . . .

Total . . . Middel: 5,82 tonn Tabell 1. Utbytte av det norske akkarfisket i 1985, fordelt ph måneder

Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Total Tonn . . . 96 14 3 23 1 2 O 165 4824 5492 2854 294 13766

% . . . 0,7 0,l + 0,2

+ +

^{- 1.2} 35.1 39.9 20.7 2.1

Canada-avtale med sosialistland

Canada har underskreve kontraktar med Cuba, Aust-Tyskland og Polen om sai av fiskeprodukt. Samstundes veit desse landa sine rettar i

Bkonomisk sone

oppretthalden. Avtalene vert rek- na til 5.4 miliiinar kanadiske ddlar og salisild, frosen sild og saka lysing, skriv Fishing News International.

Dei ire landa kan fanga totalt 39 060

tonn

fisk i kanadisk

sone

i &, det same

kvantum

som

i 1985. Polen er tildelt 23 200 tonn av totalkvantumet. Polske fiskefartniy fiskar fiskeslag som iklqe er særleg etterspurde i Canada, som t.d. akkar, uer og Makveite.

I tillegg til avtalane med desse tre landa har Canada inngAti avbie med ein

annan

s o s i a i i i t , nemleg

Sovje-

tunionen. Rucsaiane har @il med p& B overfara delar av sin torskekwte pB

Grand Banks til lokale fiskarar. Dessu- tan er Canada og Sovjetunionen

sam-

de

om

ein totalkvote for russiske fiska- rar i kanadisk sone @ 100 200 tonn og at Sovjetunionen skal kjepa eit kvan- tum fiskeprodukt tilsvarande omlag 12 m i l l i dollar fril Canada.

F.G. nr. 19, uke 36, 1986

593

Akkar som agn ved fiske langs

norskekysten, fra gammel tid og frem

til 1910

Kristian Fredrik Wiborg Av

A k k e n er en tiarmet pelagisk blekk- s p i t .som mer elier mindre regeimes- a g ~ i & t i l n o & & y s t e n . avog til i store mengder. Fra gammel tid har den vaxt bnikt til agn etter forskjefig

siaosfisk

Navnet akkar har i frnlge

TORP

(1919) forbnidelse med ordet aicka, som betyr lort b t kommer kanskje av at akkaren er svær til I sprute blekk når den blir ianget og at blekket er meget skitt- sumt - X r o ~ - m 3 - & i e r E n &e

om et auker, derav

navn

som anke-

&r ankertml1

(HELLAND

1908). And-

re navn er rakkar, sprut eller sput På Smnmme kaites den tidligere kaule eller kaurla (STR0M 1762, OTERHOLM 1929). Kaurla betyr etter

TORP

(1919) b i l e t

w

^{og navnet kan henspille på}

akkarens armer.

Sidiiige opptegnelser om akkar går

mer enn 300 år tilbake. BRINCH (1676, se ELSTAD 1978): nevner (s 331, over- satt fra latin): a.

. .

^og en nsk kalt akkar, som i august ndned av eget instuikt går mot land og brukes til å fange andre M e r med . . ^.D

Dette gjelder fisket i Lofoten LiLiENSKIOLD (1701. pub1 av SOL- BERG 1942). skriver (s. 220-222): Lod- de, Siel og Ancher-Fisch

. . .

Den Ancher-Fischen m e r oc for Torschen

it nydeligt agn., . . . LILIENSKIOLD var

anitmann i Finnmark akkaren var tyde- ligvis kjent også der.

Fra Sunnmire beretter STRØM (1762), s 173-174: aHalder, Kaule eller Blæksprute, Sepia, findes oite i stor Mængde opkastet af Havet paa Strand- breddene og bruges her som den bedste Madding for Helleflyndre. Etter bskrivelsen må dette være akkar, selvom det latinske

navn

er feil Om- trent samtidig skriver

FRIIS

(1899, ma- nus 1761) fra Nordland (s 76): aBlik- sprut derimod har sit W e i Nord- hnckne, der er mange Aar mellem at den viser sig i nogen Mængde som nu jusi awigte Aar, d e Fjorder, Viiger og

Bugier er opfyldede deraf, saa man kan finde dem i Dynge-Tall drevet oppaa Land, og bringer den da med sig et sted Fiske-Berg av Sild Sei eller Torsk.

og undertiden af alle 3 Sorter alt af fedeste Slags.. Om håndsiørefisket i Vågen skriver han (s. 15) [Til Fiskeagn bruger Fiskerne intet andet end be- meldte Beite ai Fiske-Bugen. thi det bliver straffet som et stort Crirnen at nogen skulle bmge andet Agn T Expl Sild eller Blek-Sprut. som Fisken er saa beglærlig efter, hvorved de faa, der saadant Agn kunne overkomme Sicjern- te ud eller fordærvede Fiskeriet for den almindelige Hob, der have kun det sædvanlige og tiliadelige.

I Sunnfjord var akkar tidlig i bruk som agn ARENTS (1802, manus 1785 s.

139): aSpmtens nytte som Madding paa F'iskekrogen er og wre ^Fiskere be- kjendt .Fra Nordfprd nevner KROGH (1813, manus 1783, S. 19-200): a%-

Mige. Med dette Navn kaldes de her 2 felgende M y r , a)Sephia Onicinalis

FN Sv 2106, der og ellers kaldes Sprute, men finder hos Kr. S t r m under det Navn Halder, Sondm 1. D.P. 273. Den- ne kommer her endeel Aar i Juni-Juli- Maaneder ind af Havet i meget stor Mængde og gjm & temmelig Skade, idet at SornmeIsilden skyer for den, og kommer ikke under Lami medens denne holder sig paa Bugteme ved

Lana

Ellers bmges den istedear Sild til Mading mesten for al ^Slags Fisk

fra det latinske

navn,

er det ikke tvii om at det er akkar som menes

Organisert fiske etter akkar må ha Boregått omkring 1850 eller -re

SARS (182'8) skriver (s Vore I

Fiskere forstaa ikkedestomindre paa visse Steder at gjme Brug af den, ^ri nemlig som Fiskeagn, hvortil den skal være fortreffelig. Ved Lofoten har man ialdfald fim i tiden drevet et ordentlig Fiskeri efter den, og nedsaltet den i m

%der til bmg ved Torskefiskeriene.

.

^m

I de senere Aar synes den imidlertid ikke at have indfundet sig her i de Mængder som fm, hvorfor ogsaa dette Slags Fisken nu fordetmeste er ganske aflagt. Det hænder dog nu som fm, at store Blæksp~tstimer paa enkelte Ste- der kommer ind under Land..

I Årsberetning vedk Norges Fiskeri- er, iofotfisket (1859-1955), ble akkar nevnt for h s t e gang i 1872 (s. 3): [Det Agn

som

hovedsagelig blev benyttet paa Linene bestod af SQæl, Mak Blæksprut eller Akker. w I 1877 gikk det under Lofotfisket med 8000 temner fersk sid. 10 000 m e r saltet sild 800 bmner shell og 200 m e r blekksprut. Etter 1877 er akkar nevnt i Årsberetningen nesten hvert år frem til 1947, men uten angivelse av kvantum. I 1880 ble det bruki 8000 m e r akkar til en verdi av 160 000 lo

(HELLAND

1980). I fiskeri- statistikken kom akkaren'fmsi fra 1957

*

(WIBORG 1984).

I årene 18!3%1903 foregikk det et ^' stort akkarfiske i ijordene omkring ^m

594

F.G. nr. 19, uke 36. 1986

Stad

i k k e , og i Romsdalsfjordene (BØE 1971,

LoFNES

1911, OTERHOLM 1919.

RABBEN

1983). Ved Vingen syd for Hornelen fisket man akkar fra sep tember til _jul for å skaffe agn til kveite- fisket På W e foregikk det meste akkarfiske i febrwr-mars men det ble også fisket om m e n . Det kunne være over 300 fiskere på en gang, og minst 100 båter. og ofte var det vanskelig å skafie husrom. Man fisket om kvelden og natten, ^og fiskerne hadde lyki med seg i båten. Det kunne være utrolig suri og kaldt å ligge ute på fjorden om nettene. Opptil U)O akkar ble fisket pr.

mann pr. natt Akkaren ble betalt med 13-15 m e stykket EWMkkebåten kom inn i RomsdakQorden med is i rommet ior å bente akkar, ^og gikk så direkte til hgsiieltet. &t kom også oppkjeipere fra Åiesund og Bud Aldcaren ble sendt til Åiesund med dampslap, og der solgt tii fiskere, som brukte den til agn under skreiiisket om våren. og banldiske om sommeren

Når

det var for meget akkar til at den kunne brukes fersk, ble den saltet ned i m e r for senere bruk

F e e r

^og -per

Gjennom tidene e r det blitt utviklet fodcjeiiige metoder og redskaper til å nske akkar. Fm4 ble den bare samlet i

&ren d a den hadde rent på land Men man fant snart at den lett lot seg

lokke av mg som beveget seg. I fjordene ved Kjerringq i Nordiand

(HELLAND

1923) holdt fiskeren i båten en pinne med en hyssing som det var festet et stykke fiskeskinn tiL Fiskeskin- net ble

f m

bortover vannflaten

Når

akkaren kom farende og grep etter fiskeskimet, a k r ~ k e t fiskeren akkaren med den andre hånden og slengte den inn i båten Var det meget akkar, kunne man på denne måten 6ske like fort som akkaren kunne nappe. W t r e mennes- ker, ofte

d

bara kunne få båten full på noen få h e r . Denne fangstmåten ble forbedret ved at pinnen ble utstyrt med kroker.

-

Den såkalte akkarkrok

(EIDSNES

1976) bestod av en trestang 1-1 Vi m h g . med to rader angler i den ene enden. og lengre oppe på stan- gen en lys -e til beite. Man svingte med stokken og wftet med byliilen for å lokke akkaren til båten.

Når

akkaen kom nær

nok

hugg man tak med krokene En kunne også bruke lys for å lokke akkaren til overflaten (EIDSVA- AG 1902). Stod akkaren på dypt vann, kunne man få den opp til overflaten ved å senke et mare med e n rad myfille elkr litt agn på, ned til det dypet akkaren stod, og trekke det oppover.

Når stimen var kommet opp i vannskor- pen. kunne fisket begynne

(HELLAND

1908). m e n ble også tatt med vanlig fiskesmare med krok SARS (1878) nev- ner

d

dregger laget av flere store angler bundet sammen på e t blylodd

Dette ble senket ned med sild til agn.

EIDSVAAG (1902) beslaiver Sp~Csokn e k r sprutdmil, et stykke jemtråd på 30 cm med endel angler surret fast med krukspissene opp, og en d Myfille eller et stykke akkar som agn, videre den sakalte islandske sprutdrau av shxrelse som en pære, av r0dlalckert finn. På den runde delen var innstwt tallrike kroker med spissene utover.

Dette redskapet ble brukt uten agn. Et lihende redskap e r nevnt av HEL-

LAND

(l-), en dregqbrmet krok, 8-10 cm lang, med mothaker. Om stilken var viklet litt rødt by.

F%

Mare brukte man en jemtein med feste for siaret i den ene enden og e n halvkule av bly i den andre (OTERHOLM 1979).

Den plane flaten av halvkulen vendte opp, og rundt kanten var sbpt inn e n krans av kvasse nåier elier gamle paraplyspiler. Krokene kunne også la- ges av skomakersyler (laskesyler, BØE

1971). Til agn ble brulci fleskesvor. I tiden som fulgte, brukte man stort sett d e gamle typene av redskaper. Det var W etter 1977 at

man

i Norge begynte å bruke lettere dregger av japansk fabrikat og å utvikle juksemaskiner for akkarnske drevet med hånd elier mo- tor

(HAUGEN

og WIBORG 1919.

W-

BORG 1984).

r - '

d

F.G. nr. 19. uke 36. 1986

4

' A -.

-.

^{. ,} . . > . r

L.,

Tilberedning av

akkar

til

agn Saltet akkar var alrnindelig brukt som Lofotagn i 1815 (EiDSVAAG 1902). Ak- karen ble fmst saltet rund i m e r . Under egningen ble innmaten skrapt vekk I begynneisen av 1880-årene begynte man å salte innmat (gorr, s p ~ t g o n ) og kropp (beliing) hver for seg. Gorret var mest verdifullt og ble best betalt Det ble k s t mrsaltet i utette m e r så laken kunne renne av.

og siden lagt i tette m e r . Beliingen ble saltet i tette t~mner. Til en m e

gorr gikk det med ca 1200 akkar, til en hanne belling.

-

180-200 akkar. Omkr- ing

&

1900 kostet en m e gorr Z W U kr, e'a m e belling 10-15 kr. Gorret konne ligge saltet i opptil to år og fremdeles være brukbart som agn. En stor fordel med saltet sprutagn var at linene. kunne ligge ferdig egnet i he- stampene i ukevis, hvis det var dårlig vær elier landligge. Omkring år 1900 begynte man å m k e usaltet belling.

Fm bruk ble bellingen bløtt opp i vann

7

spsk%rtt i passende stykker.

I -Årsbereinjng Norges Fiskerier (Lofoifisket)~ er saltet gorr og belling nevnt frem til 1944, barket belling til 1942. Frossen blekksprut ble ^fpnst nevnt i 1942. Akkar som agn ble cenere nevnt i 1947 og 1955. men fmst ha 1957 kom -mene med i fiskeristati- stikken (WIBORG 1984).

I tidligere år har akkar foruten til agn, også vært brukt til husdyrfor

(SUNDET

81 JOBLING) 1983). Etter 1911 har en

~ k e n d e del av akkarfagnstene også

sått

til konsum både innenlands og eksportert til utlandet.

I:: ^--

^{. { - .} " B * ^-

^~-

^.:-

I

^{. .}

- -

, _.

-

_.

i . .

_.

-

^{- ..'.G -}

-

_ . i

-

. . . .

..

^.- -

^{- . . - .}

A

_ _ _

_{. L . -} ^{. . - _} .

- -

^{.. *} .

^-

~ t i l ~ ~ r a ~ j a -

Panrk dregg, kopi av isiandsk sprutdrall,

w

^{dregg med} snere og beite. Gr*

-9 n m dregg, Gryilef/ord.

Fob K Hansen.

LrlTERARIR-

ANON. 1859-1955. h r e t n i n g vedkomm- ende Norges Fiskerier hfottisket). Utg.

28S1899: Departementet for det Indre, lsoCrlsoS: Norges F&e&yrelse. 1- F i s k e r i d u e h e n

KRENTS. H 1802 BdziveIse over Smi- fjord i Det Nordre Bergenhusiske Amt.

Fortsættelse. TopograpW J o d (29):144. (Manus antatt skrevet i 1767.

sendt inn av F. C. H. Arents).

BØE N. J. 1971 Pers Medd

EUXNES R 1970. I det gamle naustet L ^(3m bruk og tmnmbkap i naust og sjebu Hmgmirme 51 (4): 101-107.

=AG,

E 1902. Blæicspmt. Norsk F&e- nndende 21:338-348.

ELSTAD. K 1978 Bdenk Bnnch: Beslav- else av Lofoten (Oversatt fra latin). BUD- BÆRER FRA NORGE eller nrayaktig bes- h v e l s e av Lofoten. det aller mest berem- te av alle distrikter I Nordland. forfattet av Didenk Brmch. en naturens beundrer Amsterdam 1676 S 327-335 I- LINDBEKK K Lofoten og VesterAiens Histone 150C)-

1700 Utg. av Kommunene i Lofoten og Vesierålen

FRIlS. N. C. 1899. De Nordlandske Fiskeri- ers 0konomiske Historie Anno 1767. Efter origunlman-ptet, meddelt ved Carl Benemann. Norsk Fdentidende 18:62- 79.

FUGELSØY, M 1962. S. 298 i: Nordmre Fiske- -431 s Utg. av Nordmare fiskarlag. Trondheim.

HAUGEN. K og WIBORG, K F. 1919. Fiske- f o m k ener akkar ved kysten av Nord- Norge. m l - N y t t (31, sept . l979 1 4 .

V- 1908.-Blaekpr~Wi,ad ff-s 7CTi'. Fiskeri (Kje-), bd N. s 33Cb 332 i: TopogdM-statistiske beskriveIse over Nordiands Amt. H Aschehoug & Co.

KROGH. J. A 1813. S. 199400 i: Efterretnin- ger om Provstiet Nordfjord i Bergens Stift i Norge. Af en Beskxivek over bemeldte Provstie. fo~fattet og i Haands)aift efterladt av L R Krogh (1783). Topgmphisk- Statasaske Samhnger. Udg. af Det Kongeli- ge Seiskab for Norges Vel 2:(1). 290 s

LOFNES, K 1977. Pers Medd.

O'ERHOLM 0. 1919. Fisket Bygdebok for Voll Kommune L Næringsgrunnlag og

F (Volda 1.1.). 683 s. Utg. av Bygdaboksnemnda for Voll. Åndalsnes.

RABBEN. B 1983 Foik ved Havet IL Fi- skarsoge for Sunnmore og Romsdai. 427 s.

Utg. av Herny Sogelag.

SARS. G. O 1878 s. 334-335 I. Moflusca regiionis Arcticae Norvegiae 466 s Chrt- s t i m a

STRØM. H. l762 Pbyyslsk og oeoononxk B e s k n v e k over Fogderiet SBndmar SUNDET J H og JOBLING M 1983 Akkar i

fortid. nåhd og ffamtid. Fiskennytt 16:

1983 (1-2):23.

TORP. A 1919 Nworsk EiyrnoloQisk Ord- bok H Aschehoug & Co. Kristiania WIBORG. K F. 1984. Undersekeiser av

akkar i årene 197G1984. M e n Hav., Ser.

B 1 W (5):l-18.

Jeg vil takke NAVF-stipendiat A NEDKVITNE for henvisninger til

BRINCH og LILIENSKIOLD.

I

596

^{F.G. nr.} 19, uke 36, 1986

Ny kjer >e-katamaran

^A

erstattar

30 vogntog

Fowket med transport av fersk laks over Nordsjaren med hurtig- gknde katamaran har vore vel- lukka, og i April blir ein ny stmrrre Mt

seit

inn.

Den nye katamaranen har ein lastekapasitet

3004JO

tonn og ettersom den gjer to turar for veka kan den erstatte 30 trailerar.

Transporffirmaet GodsTrans på Høne- foss starta laksefrakt med ein katama- ran for to månader sidan. Men -Anne Lines, som Mten heiter, er allereie for m_ed ein lastekekapeitet på 60 tonn.

Den nye katamaranen skal byggzt ved Westamaran AIS i Mandal og blir

den

s W e i sitt slag. Den blir 50 meter lang og 14 meter brei og kjem til

i

koste 30-50 miliionar kroner.

-

I dag går -Anne Line. frh Ålesund og sarover til Stavanger, men med den nye båten blir ordninga utvida. God- sTrans vil då gi tilbod til kundar mellom Lofoten og sarover, opplysar disponent Oddvar Rqsi i GodsTrans til Fiskets Gang.

-

Erfaringane etter to manaders drift har svart til forventningane. Kapasite- ten har vore nesten fullt utnytta og turane over Nordsjeen har ikkje skapt vanskar. Vi har han eit svinn p5 5 prosent på isen og det er eit resultat vi erxte av, Gei& RBysi.

Dei som har brukt -Anne Line. er

oppdrettarar som eksporterer tii USA.

Laksen blir transportert direkte fd hav- ner langs norskekysten og til Lowestoft i England. der den går vidare med fly.

På denne måten kjem laksen mellom 30 og 40 timar tidlegare til USA.

-Sjølv om skeptikararane meiner at vinterstomane vil bli vanskelege

A

takle, er eg sikker på at ordninga er komen for

A

bli, seier Oddvar R q s i i GodsTrans,

m

allereie har planar om å k j e enno ein stor katamaran.

-

@l Svein Aam

INGEN FOR LITEN INGEN FOR STOR!

Akkar på gatekjnrken

På samme mAte

som

britane er nord- menn flest skeptiske til blekkspnit

com

mat, men gatekjddceneigaren David Munay tok risken likevel.

Han lanserte grillsteikt blekksprut og chips som e l alternativ til anasjonal- kostens fish and chips. Etter få m h a - der vart den nye retten ein bestselgar og David Murray vil no utvide menyen til også

i

gjelde hai-biff.

-

Folk synest at den .grillsteikte blekkspruten smaker som kylling. seier gatekjekkeneigar David Murray til bla- det -Fish Traderm.

S. Aa.

Surimi-produksjon i Alaska

Alaska har fatt den andre Surimi- fabrikken i USA. Den nye fabrikken ligg på Kodiak Island og er starta opp av det statlege fiskerifondet i Alaska. Suri- mien skal framtillast av Alaska- Pdlack som er den største maffisk- ressursen i verda.

salet av surimi-produkt aukar kraftis

EGERSUND TRALVERKSTED AIS

i USA, og importen fr& Japan har blitt

dobla kvart Ar dei siste åra. ^{Postboks 17. 4371 Egersund M. (04) 49 15 20}

-

^{Telex nr. 73 91 8 E N m N}

S. Pa.

TRÅL - ^NOT - ^TAU

"IIRE - ^MÆRER

F.G. nr. 19, uke 36. 1986

597