Datalagringsdirektivet (DLD) kommer - gjem deg!

(1)

DET TEKNISK – NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE

Studieprogram – spesialisering:

Mastergradsstudium i samfunnssikkerhet – Sikkerhetsledelse

Vårsemesteret, 2011

Åpen / Konfidensiell Forfatter:

Even André Eriksen ………

(signatur forfatter)

Fagansvarlig:

Professor ved UiS - Preben Hempel Lindøe Ekstern veileder:

Rådgiver i Bergen kommune -Steinar Matre Tittel på masteroppgaven:

Datalagringsdirektivet (DLD) kommer - gjem deg!

Engelsk tittel:

Data Retention Directive (DRD) is coming - hide!

Studiepoeng:

30 studiepoeng Emneord:

Datalagringsdirektivet (DLD) Tjenesteyting

Samordning og spesialisering

Nye sosiale medier (Facebook og Twitter) Endring i trusselbildet

Overvåkingssamfunn

Sidetall: 113

+ vedlegg/annet: 46

Stavanger, 15. juni 2011

(2)

i

Forord

Å skrive masteroppgave er en lang, spennende og utfordrende prosess. For meg som ikke hadde skrevet en slik studie før, virket studien i starten uendelig omfattende. Temaet for studien var et fagfelt som jeg hadde begrenset kunnskap om på forhånd, dermed ble studien både interessant og skremmende på samme tid. Etter hvert som problemstillingen ble formulert, så jeg lettere helheten og strukturene og på den måten ble studien mer overkommelig. Jeg har imidlertid fått mye god hjelp på veien.

Når så masteroppgaven ferdigstilles, er det mange personer som fortjener takk og heder for små og store bidrag i forbindelse med arbeidet.

Jeg vil først og fremst takke min fagansvarlig Preben Hempel Lindøe og min eksterne

veileder Steinar Matre for god, konstruktiv og målrettet veiledning i løpet av prosessen. Takk til fylkesberedskapssjef i Hordaland, Arve Meidell for konstruktiv tilbakemelding på

oppgaven underveis. Jeg vil også takke Bergen kommune, mine informanter og alle borgerne for deres forståelse og åpenhet fra både intervjuer så vel som oversendelse av relevant

informasjon.

Takk til mine foreldre for støtte og omsorg, som hjelper meg å ha en positiv innstilling når studien kan fremstå som tung og krevende. Takk til min bror Christian og min søster Silje Marie som alltid er snill og hjelpsom. Takk også til alle gode venner.

Alt i alt har dette vært en utrolig lærerik prosess for min del, som tidvis har vært både tøff og utfordrende. Dog sitter jeg igjen med flest positive minner, hvor jeg ser meg overs skulderen og tilbake på dette siste halve året av min studietid som en positiv og spennende fase.

Stavanger, 15. juni 2011 Even André Eriksen

(3)

ii

Sammendrag

"Alle blir vi voktet, men hvem vokter vokterne?"

(Publius Vergilius Maro, romersk poet og forfatter; 70 f.Kr. - 19 f.Kr.)

Denne masteroppgaven er gjennomført som en empirisk forskningsstudie, med sikte på å studere hvordan tjenesteyting ved innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) er tenkt i Bergen by. Gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og gjennomgang av ulike datamateriale, har jeg fått inntrykk og innblikk i hvilke utfordringer Bergen by står ovenfor. I problemstillingen for studien er det flere underliggende forskningsspørsmål som skal besvares. Første del går ut på å gi en kort presentasjon av endring i trusselbildet DLD medfører. Videre skal det undersøkes hvordan samordning, spesialisering og planlegging er tenkt og ønsket, med vektlegging på håndtering av samfunnssikkerhet ovenfor den vanlige borger i Bergen by. Med bakgrunn fra Europa- Parlamentets og Rådet for den Europeiske Unions direktiv 2006/24/EF av 15. mars 2006,¹ ønsker jeg å få frem ulike meninger og synspunkt på innføringen av DLD.

Avslutningsvis ønsker jeg å komme med konklusjoner og anbefalinger gjennom drøfting og analyse av de empiriske funn gjort i studien.

Studien er avgrenset til å ta for seg tre utvalgte sektorer i Bergen by, Helsevesenet; Politi og Bank og Finans. Her har jeg gjennomført intervju i hver sektor. Videre er det gjort et utvalg av 50 tilfeldige borgere i Bergen by, med en påfølgende spørreundersøkelse. De teoretiske valgene i studien, er basert på en analysemodell, se figur 6 (side 38), som gjenspeiler føringer fra EU inn mot hvordan Bergen by er organisert. Med bakgrunn i dette, er følgende teoretiske utgangspunkt valgt:

 Risikopersepsjon

 Samordning og spesialisering

 Personvern

Det metodiske valget i studien, er gjort med bakgrunn i problemstillingen, det teoretiske utgangspunktet og ut fra at DLD ikke ennå er innført. Valget på kvalitativ casestudie, ble gjort ut fra datagrunnlaget og mulighetene DLD gav i skrivende stund.

1 Mer om DLD, se: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2006:105:0054:0063:DA:PDF (sist besøkt 02.02.2011)

(4)

iii

Studiens hovedfunn tyder på at det eksisterer en viss usikkerhet i Bergen by om innføring av DLD er den riktige veien å gå. Det viktigst funnet er at de utvalgte sektorene gav relativt like svar under intervjuene, som indikerte at DLD ikke ville medbringe store endringer. Borgerne derimot, var mer delt i synet på en slik innføring. Som vedlegg 9.3.1 illustrerer, er det flertall av borgere mot innføring av DLD. Dette mener jeg vil være en av de største utfordringene Bergen by står ovenfor ved oppstart av DLD. De midler Bergen by har til rådighet og som bevilges, vil gjenspeile resultatet ved innføring av DLD. En annen barriere er at det trolig eksisterer for lite kunnskap og kompetanse om DLD både regionalt, nasjonalt og

internasjonalt.

Konklusjoner og anbefalinger gjort i studien, tilsier at den fasen DLD er i nå, er med på å bestemme om DLD når sitt formål og sin hensikt. Det er viktig å få fram at mitt ønske med oppgaven er å reise viktige problemstillinger, framfor å kunne gi de riktige svarene. Dermed vil riktig planlegging, samordning og spesialisering trolig være av betydning for at Bergen by skal lykkes med innføringen; få med sektorer, etater og borgere i oppstartsfasen, og se Bergen by som et helhetlig bysamfunn.

(5)

iv

Abstract

"All we are guarded, but who guards the guardians?"

(Publius Vergilius Maro, Roman poet and author; 70 BC - 19 BC)

In this master's thesis I have conducted an empirical research study, in order to study how services in the introduction of Data Retention Directive (DRD) are thought of in the city of Bergen. Through interviews, surveys and review of various data, I got the impression and an insight into the challenges facing the city of Bergen. The problem for the study, several underlying research questions to be answered. The first part is to give a short presentation of the change in threat DRD entail. Further, it examined how the coordination, specialization, and planning is intended and desired, with emphasis on the handling of civil above the average citizen in the city of Bergen. With a background in the European Parliament and Council of the European Union Directive 2006/24/EC of 15 March 2006, I want to bring out different opinions and views on the introduction of the DRD. Finally, I want to come up with conclusions and recommendations through discussion and analysis of the empirical findings made in the study.

The study is limited to addressing the three selected sectors in the city of Bergen; Health Care, Police and Banking and Finance. Here I have conducted interviews in each sector.

Furthermore, it made a random selection of 50 citizens in the city of Bergen, with a subsequent survey. The theoretical choices in the study, based on an analysis model, see figure 6 (page 38), which reflects the guidance from the EU towards how the city of Bergen is organized. With this background, the following theoretical basis selected:

 Risk perception

 Coordination and specialization

 Privacy Policy

The methodological choice in the study, made on the basis of the problem, the theoretical basis and assumed that DRD not yet been introduced. The choice of qualitative case study was made from data base and opportunities DRD gave in writing.

(6)

v

The study's main findings indicate that there exists an uncertainty in the city of Bergen on the introduction of DRD is the right way to go. The most important finding is that the selected sectors gave very similar answers during the interviews, which indicated that DRD would not bring major changes. The citizens, however, were more divided on this tour. As appendix 9.3.1 illustrates, the majority of citizens against the introduction of DRD. I believe this will be one of the biggest challenges facing the city of Bergen at the start of DRD. The capital city of Bergen has available and allocated, will reflect the result of the introduction of DRD. Another barrier is that there probably exists little knowledge and expertise on DRD regional, national and international.

The conclusions and recommendations made in the study, suggests that the phase DRD is now, in deciding whether DRD when its purpose and its purpose. It is important to stress that my desire to exercise is to raise important issues, rather than to provide the right answers.

Thus, proper planning, coordination and specialization is likely to be of importance for the city of Bergen to succeed in the introduction; get the sectors, agencies and citizens in the startup phase and see the city of Bergen as a unified community.

(7)

vi

Innholdsfortegnelse

FORORD ... I

SAMMENDRAG ... II

ABSTRACT ... IV

INNHOLDSFORTEGNELSE ... VI

TABELLER ... X

FIGURER ... XI

NØKKELORD OG DEFINISJONER ... XII

1. INNLEDNING ... - 1 -

1.1 HISTORIEN BAK DLD ... -3-

1.2 STUDIENS TEMA OG PROBLEMSTILLING ... -5-

1.3 BEGRUNNELSE OG RELEVANS AV TEMA OG PROBLEMSTILLING ... -6-

1.3 AVGRENSING AV TEMA OG PROBLEMSTILLING ... -8-

1.4 SAMMENFATNING AV DE ENKELTE KAPITLER ... -9-

1.5 OPPSUMMERING ... -10-

2. KONTEKST OG BAKGRUNN FOR INNFØRING AV DLD ... - 11 -

2.1 LOVVEDTAK AV EUS DATALAGRINGSDIREKTIV I NORSK RETT ... -11-

2.2 SAMFUNNSSIKKERHETEN I NORGE ... -12-

2.2.1 Samfunnssikkerhet- og beredskap i Bergen by ... - 14 -

2.3 FORDELER OG ULEMPER ... -18-

2.4 PERSONVERN ... -20-

2.5 DATALAGRINGSDIREKTIVET (DLD) ... -21-

2.5.1 Bestemmelser og informasjon ... - 21 -

2.5.2 Formål og hensikt... - 22 -

2.5.3 Sentrale definisjoner og begreper ... - 24 -

2.5.4 Innsamling, kostnader og lagring... - 24 -

2.5.5 Dagens praksis ... - 26 -

2.5.6 Hva blir nytt? ... - 26 -

2.5.7 Datasikkerhet og tilgang ... - 27 -

2.5.8 DLD kan omgås ... - 29 -

2.5.9 Kildevern på prøve ... - 31 -

2.6 DATALAGRING OG SIKKERHET ... -32-

3. TEORETISK UTGANGSPUNKT ... - 34 -

3.1 TEORIPERSPEKTIV I STUDIEN ... -35-

(8)

vii

3.2 ANALYSEMODELLEN ... -36-

3.3 RISIKOPERSEPSJON ... -38-

3.4 SAMORDNING ... -40-

3.4.1 Den vertikale samordningen ... - 43 -

3.4.2 Den horisontale samordningen ... - 43 -

3.5 SPESIALISERING ... -43-

3.6 PERSONVERN - ULIKE PERSPEKTIV ... -45-

3.6.1 Integritetsperspektivet ... - 46 -

3.6.2 Beslutnings- og maktperspektivet ... - 46 -

4. METODE ... - 48 -

4.1 KVALITATIV CASESTUDIE ... -48-

4.2 DATAGRUNNLAG ... -49-

4.3 INTERVJU ... -50-

4.3.1 Intervju i lys av studien ... - 51 -

4.3.2 Utvelgelse av informanter ... - 52 -

4.3.3 Utvelgelse av borgerne ... - 54 -

4.3.4 Intervjuguiden ... - 55 -

4.3.5 Intervjusituasjonen ... - 58 -

4.3.6 Transkribering av data ... - 60 -

4.4 DOKUMENTANALYSE ... -62-

4.5 VURDERING AV DATAGRUNNLAGET ... -63-

4.5.1 Reliabilitet ... - 64 -

4.5.2 Validitet ... - 65 -

4.5.3 Generalisering ... - 67 -

4.6 METODEKRITIKK ... -67-

5. DLD I BERGEN BY ... - 71 -

5.1 DAGENS SITUASJON ... -71-

5.2 HVA BLIR NYTT? ... -72-

5.3 UTFORDRINGER FOR UTVALGTE SEKTORER ... -73-

5.3.1 Helsevesenet ... - 73 -

5.3.2 Politi ... - 75 -

5.3.3 Bank og finans ... - 77 -

5.4 DEN VANLIGE BORGER I BERGEN BY ... -79-

6. ANALYSE OG DISKUSJON ... - 84 -

6.1 ENDRING I TRUSSELBILDET ... -84-

(9)

viii

6.1.1 Skal vi godta "Storebrorsamfunnet"? ... - 86 -

6.1.2 Fremtidig trusselbilde ... - 87 -

6.2 TJENESTEYTING I ET BYSAMFUNN –BERGEN BY ... -88-

6.2.1 Samordning på tvers av sektorene ... - 89 -

6.3 DLD I RELASJON TIL BORGERNE I BERGEN BY ... -94-

6.3.1 Konsekvenser DLD gir den vanlige borger ... - 95 -

6.3.1.1 Fordeler... - 95 -

6.3.1.2 Ulemper ... - 96 -

6.3.1.3 Oppsummering av konsekvenser ... - 97 -

6.3.2 Konsekvenser DLD gir Bergen by ... - 97 -

6.3.2.1 Fordeler... - 98 -

6.3.2.2 Ulemper ... - 99 -

6.3.2.3 Oppsummering av konsekvenser ... - 100 -

6.4 TOLKING AV PERSPEKTIVER FRA TEORIKAPITLET ... -101-

6.4.1 Tolking i lys av intervjuene ... - 101 -

6.4.2 Tolking i lys av spørreundersøkelsene ... - 104 -

6.4.3 Risikopersepsjon i lys av studien ... - 106 -

6.4.4 Samordning og spesialisering i lys av studien... - 107 -

7. AVSLUTNING OG KONKLUSJON ... - 109 -

7.1 STUDIENS HOVEDFUNN I FORHOLD TIL PROBLEMSTILLING ... -109-

7.2 SAMMENLIGNING AV TIDLIGERE FORSKNING ... -111-

7.3 ULIKE IMPLIKASJONER ... -112-

7.4 VIDERE FORSKNING ... -113-

8. LITTERATURLISTE ... - 114 -

8.1 FORARBEID ... -114-

8.2 LOVGIVNING OG REGELVERK... -114-

8.2.1 Norske lover og regler ... - 114 -

8.2.2 Utenlandske lover ... - 115 -

8.3 BØKER ... -115-

8.3.1 Norske bøker ... - 115 -

8.3.2 Internasjonale bøker ... - 117 -

8.4 DOKUMENTER ... -119-

8.4.1 Tidligere forskning ... - 119 -

8.5 INFORMANTER ... -119-

9. VEDLEGG ... - 120 -

9.1 LOVER OG REGLER ... -120-

9.1.1 Nasjonale lover og regler ... - 120 -

9.1.1.1 Ekomloven ... - 120 -

(10)

ix

9.1.1.2 Personopplysningsloven ... - 121 -

9.1.1.3 Datatilsynets konsesjonsvilkår ... - 123 -

9.1.1.4 Straffeprosessloven ... - 125 -

9.1.2 Individuelle lover og regler ... - 127 -

9.1.2.1 Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) ... - 127 -

9.1.2.2 Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) i lys av studien ... - 128 -

9.2 DATAINNSAMLINGSMATERIALE... -130-

9.2.1 E- post oversendt informanter i forkant av intervju ... - 130 -

9.2.2 Felles intervjuguide for de ulike sektorene... - 131 -

9.2.3 Spørreundersøkelse av den vanlige borger i Bergen by ... - 133 -

9.3 FUNN ... -134-

9.3.1 Kategorisering fra spørreundersøkelsen med funn av den vanlige borger ... - 134 -

9.3.2 Kategorisering av intervju med funn fra de ulike sektorene ... - 136 -

9.4 SENTRALE DEFINISJONER OG BEGREPER ... -138-

9.5 HVA LAGRES MED DLD? ... -139-

9.5.1 Kategorisering av data som lagres med DLD ... - 140 -

(11)

x

Tabeller

Tabell 1: Fordeler og ulemper med DLD

Tabell 2: Illustrerer hva som lagres med DLD

Tabell 3: J.fr. artikkel 5: "Kategorier av data, som skal lagres"

Tabell 4: Ulike perspektiver på risiko

Tabell 5: Ulike dimensjoner av samordning

Tabell 6: Kategorisering av den vanlige borger i samfunnet

Tabell 7: Likheter og ulikheter ved nye sosiale medier og DLD

Tabell 8: Intervju kategorisert med funn fra de ulike sektorene

(12)

xi

Figurer

Figur 1 - Illustrasjon av sikkerhet- og beredskapens omfang og mangfold

Figur 2: Samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen by

Figur 3: Vertikal og horisontal samordning i Bergen kommune

Figur 4: Datalagringsdirektivet tenkt og ønsket

Figur 5: Datalagringsdirektivet mulig resultat av alvorlige straffbare handlinger

Figur 6: Analysemodellen

Figur 7: Bergen by etter innføring av DLD

(13)

xii

Nøkkelord og definisjoner

Den europeiske union (EU) – Traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. EU er en politisk og økonomisk samarbeidsorganisasjon. Fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital ("de fire friheter") er organisasjonens grunnprinsipp.² Identitet – Identitet er summen av flere elementer som forteller hvem du er.³

Identitetstyveri (ID- tyveri) – Systematisk identitetsforedling gjennom tilegnelse, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering av en annens personlig informasjon med det formål å begå gjentatt identitetssvindel for selv å oppnå fordeler eller å utsette andre for ulemper vil være å regne som identitetstyveri.⁴

Datalagringsdirektivet (DLD) – Formålet med datalagringsdirektivet er å harmonisere lovgivningen om lagring av nærmere definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon.⁵

FBI – A global intel and security agency… providing leadership and making a difference for more than a century.⁶

ILETS – En årlig samling av politi og nasjonale sikkerhetsmyndigheter fra en rekke land som tilbyr lovlig telekommunikasjonsavlytting.⁷

IUR 1.0 – Gir bredere mål av de internasjonale kravene.⁸

2 Mer om EU her: http://www.globalis.no/Land/Landgrupperinger/Europeiske-union (sist besøkt 09.05.2011)

3 Mer om identitet her: http://www.udi.no/Sentrale-tema/beskyttelse/Asylsokere-og-flyktninger/Identitet/ (sist besøkt 04.04.2011)

4 Mer om ID- tyveri her: http://idtyveri.info/index.php?option=com_content&view=article&id=140:definisjon- pa-identitetstyveri&catid=14:prosjektet&Itemid=4 (sist besøkt 04.04.2011)

5 Mer om DLD her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2010-2011/inns-201011-275/1/#a1 (sist besøkt 04.04.2011)

6 For mer informasjon om FBI, se: http://www.fbi.gov/about-us (sist besøkt 04.04.2011)

7 For mer informasjon om ILETS, se: www.statewatch.org/news/2001/may/ILETS99-report.doc (sist besøkt 04.04.2011)

8 For mer informasjon se: http://www.cryptome.quintessenz.at/mirror/nz-privacy.htm (sist besøkt 04.04.2011)

(14)

xiii

ENFOPOL – Brukes for dokumenter som omhandler hvordan lover skal implementeres. Et samarbeid mellom landene i EU som planla oppstart av et overvåkningssystem for lovlig avlytting av telekommunikasjon.⁹

Security- verdier – Forstått i denne studien som tilsiktede hendelser.

Safety- verdier – Forstått i denne studien som utilsiktede hendelser.

Lovbryter – Forstått i denne studien som person(er) som bryter norsk lov.

Kriminell – Forstått i denne studien som person(er) som krenker et fredelig menneskes liv, eksempler på kriminelle er voldsmenn, tyver, ransmenn og svindlere.

Trafikkdata – Forstått i denne studien som opplysninger om ulike typer telekommunikasjonstrafikk. Innen telekommunikasjon er trafikkoverføring av

telefonsamtaler, SMS osv. Samtidig er det viktig å forstå at trafikkdata er informasjon om slik overføring som ikke har med overføring av innholdet. Det kan f. eks. være avsender, mottaker og tidspunkt for en SMS, men ikke SMS- innhold.

SMS – (Short Message Service) hvor SMS er en metode som meldinger kan sendes til en mobiltelefon via en annen mobiltelefon, en datamaskin koblet til internett, en vanlig fasttelefon.¹⁰

Database – Forstått i denne studien som en lagringsenhet for trafikkdata relatert til DLD.

Smarttelefon – Er telefoner som gir funksjoner som er utover den enkle muligheten til å foreta telefonsamtaler.¹¹

DSL – (Digital Subscriber Line) er betegnelsen for høyhastighetsinternett over eksisterende kobberkabler.¹²

9 For mer informasjon se: http://www.privacycom.org/content/govt-amp-legislation/enfopol-european-fbi (sist besøkt 04.04.2011)

10 Mer om SMS her: http://www.wisegeek.com/what-is-sms.htm (sist besøkt 04.04.2011)

11 Mer om smarttelefon her: http://digoo.info/teknologi/2011/01/Hva-er-en-smarttelefon.html (sist besøkt 04.04.2011)

(15)

xiv

Kryptert/ kryptering – En metode for å øke sikkerheten for en melding eller fil ved å om kaste innholdet slik at det bare kan leses av personer som har den riktige krypteringsnøkkelen til å dekryptere dataene.¹³

Proxier – Forstått i denne studien som et datasystem eller et program som fungerer som et mellomledd for forespørsler fra kunder som søker ressurser fra andre servere.

PC – Forstått i denne studien som en maskin som uavhengig av andre maskiner kan lagre og bearbeide informasjon eller data i digital form. PC består av tre hovedelementer, prosessor, inn-ut - enheter og hukommelse.

DSB – Skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. De skal være pådrivere i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. De skal sørge for god

beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.¹⁴

EMK – Handler om de grunnleggende rettigheter i et samfunn vi som mennesker innehar.¹⁵

EMD – En domstol som ble opprettet 1959 på bakgrunn av rammene til EMK av 1950.¹⁶

HLR – En database med brukerinformasjon (abonnentinformasjon) informasjon, dvs.

kundeprofiler, som brukes i mobile (cellular) networks, mobil (mobilnettet)nettverk. En HLR inneholder brukerinformasjon som kontoinformasjon, kontostatus, brukerinnstillinger, osv.¹⁷

SIM- kort – Definerer identiteten, telefonnummer etc. i en mobiltelefon. SIM- kortet er en databrikke med lagerkapasitet, som kan inneholde tilleggsinformasjon, f.eks. liste over telefonnummer og tekstmeldinger.¹⁸

12 Mer om DSL her: http://88.87.36.120/art/5900_printable.html (sist besøkt 04.04.2011)

13 Mer om kryptering her: http://windows.microsoft.com/nb-NO/windows-vista/What-is-encryption (sist besøkt 04.04.2011)

14 Mer om DSB her: http://www.dsb.no/ (sist besøkt 04.04.2011)

15 Hele EMK, se: http://www.echr.coe.int/NR/rdonlyres/D5CC24A7-DC13-4318-B457- 5C9014916D7A/0/ENG_CONV.pdf (sist besøkt 04.04.2011)

16 Mer om EMD her: http://www.echr.coe.int/echr/Homepage_EN (sist besøkt 04.04.2011)

17 Mer om HLR se: http://www.silicon-press.com/briefs/brief.hlr/brief.pdf (sist besøkt 19.01.2011)

18 Mer om SIM- kort her: http://www.snl.no/SIM-kort (sist besøkt 07.04.2011)

(16)

xv

HIV – (Human Immunodeficiency Virus), er et virus som angriper deler av immunforsvaret, som kommer inn i kroppen og bryter ned deler av forsvaret kroppen har mot bakterier, virus og sopp.¹⁹

Facebook og Twitter – Forstått i denne studien som nye sosiale medier med bakgrunn i samfunnets og teknologiens utvikling.

RUH – (Rapportert Uønsket hendelse) Forstått i denne studien som en rapportert uønsket hendelse, med bakgrunn i sektor, etat eller aktørs industri.

HMS – ¨Forstått i denne studien som et system for internkontroll, oppfølging, og

dokumentasjon av Helse, Miljø og Sikkerhet hos ulike sektorer, etater og aktører i forhold til krav i sikkerhetslovgivningen.

IKT – Informasjons- og kommunikasjonsteknologi forklares ofte som en teknikk for å samle inn, lagre, overføre og presentere tekst, bilder, video og lyd i digital form. IKT kan beskrives som en sammensmelting av telefon, datamaskin og TV hvor fellesnevnerne er digitale null- og ettall.²⁰

FNO – Samarbeidsorganisasjonen er etablert for å styrke finansnæringen i Norge.

Privatlivet – Er en subjektiv oppfatning av individets egen sfære som ingen andre har rett til å vite eller forstyrre. Sett fra et internasjonalt standpunkt er dette håndtert gjennom blant annet EMK art. 8²¹ og FN- konvensjonen art.17.²² Alle har rett på og behov for å være i fred.

Hjemmet – Er et sted for fred og ro. Forstyrrelser eller uønsket oppmerksomhet forstås da som brudd på retten til respekt i eget hjem, eksempel kan være innbrudd.

Korrespondanse – I følge en teoretiker som Ruiz (1997) forstås rett til respekt for ens korrespondanse, en ubetinget rett til usensurert og uforstyrret kommunikasjon mellom andre mennesker.

19 Mer om HIV her: http://www.hivnorge.no/id/150 (sist besøkt 04.04.2011)

20 Mer om IKT her: http://www.reidar.hib.no/nhoikt/index.htm (sist besøkt 05.05.2011)

21 IBID

22 Les om FN- konvensjonen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2008/nou-2008- 1/4/1.html?id=496358 (sist besøkt 31.01.2011)

(17)

- 1 -

1. Innledning

Først vil jeg slippe til justisminister Knut Storberget (A).²³

"Jeg mener det kan det være nyttig å se personvernet som et knippe av interesser, som blant annet rommer ønsket om kontroll over personlige opplysninger, ønsket om at slike personlige opplysninger ikke meddeles andre uten samtykke, eller uten at gode grunner ellers taler for det, ønsket om å være i fred fra andre og ønsket om å unngå et kontrollsamfunn".²⁴

Et samfunn i kontinuerlig og rask endring, debatter som aldri konkluderes og ebber ut i nye debatter, vekst av kriminalitet og terror, alt dette medfører daglige utfordringer og endringer i samfunnet. For å holde tritt med utviklingen må det tenkes nytt. Ulike meninger om hvordan samfunnet skal utvikles, hvem som skal styre og lede utviklingen, hva som skal og ikke skal prioriteres, alt dette former de fremtidige levevilkårene for hver og en av oss. Tiden da det bare var politikere og ledere som skulle uttrykke sine meninger er forbi, og den vanlige borger og "den fjerde statsmakt" – massemedia har mer og mer påvirkning på hvordan samfunnet endres. Eksempel på dette kan være utbygging av kraftlinjen i Hardanger, hvor innbyggerne har fått mer og mer innflytelse på denne utbyggingen gjennom demonstrasjoner, protester osv.

Dette blir ofte gjort gjennom blant annet media og nyheter, men enda et skritt i utviklingen har gitt dagliglivet såkalte nye sosiale medier hvor de to mest kjente er Facebook og Twitter.

Dette har medført at flere og flere oppnår raskere og enklere kontakt og dermed deler mer og mer av privatlivet sitt med andre rundt seg i hverdagen. Trolig har samfunnet dreid i "motsatt"

retning av hva justisminister Knut Storberget svarer i sin uttalelse, ønske om kontroll over personlige opplysninger. Dette ikke er tilfelle da manglende beskyttelse av personvern er et faktum,²⁵ samt at veksten av identitetstyveri (heretter forkortet ID- tyveri) - nye kriminelle handlinger øker²⁶ i takt med utviklingen av ny teknologi i samfunnet. Dette har medført at det blir enklere å begå både tilsiktet og utilsiktet lovbrudd. Det viser til en utvikling uten

begrensninger for hva hver enkelt av oss frivillig formidler og informerer tilsynelatende hvem

23 Knut Storberget - Født 06.10.1964, Arbeiderpartiet. Statsråd, Justisdepartementet, Jens Stoltenbergs andre regjering siden 2005. Mer fakta om Justisministeren, se: http://www.stortinget.no/no/Representanter-og- komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=KNUS

24 Mer om svar på spørsmål, se: http://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige- sporsmal-og-svar/?pid=2006-2007&tab=Answerer&qsqid=all&mid=JD , Fra Skriftlig svar på 18 spørsmål, 26.

september 2007 (sist besøkt 11.01.2011)

25 Kritisk til personvern, se: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2190310.ece (sist besøkt 14.01.2011)

26 Norsis, flere ID- tyveri, se: http://www.tu.no/it/article268933.ece (sist besøkt 11.01.2011)

(18)

- 2 -

som helst om, med nær og sensitiv informasjon. Kanskje utviklingen har medført at det er lettere oppnår tillit og tilgivelse enn adgang og tillatelse i dagens samfunn.

Ta for eksempel Fredsprisvinneren 2010, den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Xiaobo fikk prisen for sin lange og ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Kina.²⁷ Et bra initiativ.

Det skjer på bakgrunn av forskjeller i utviklingen som finner sted i fra den vestlige verden og hvordan et samfunn bør styres. Det å gi en Fredspris til en person i et samfunn hvor

demokratisk styring er langt unna realisme og hvor en i dag knapt får lov til å si offentlig hva de selv heter. Med dette vil samfunnet igjen endres, ved å gi prisen til en person i et så stort og innflytelsesrik land som Kina. Dette er stikk i strid med den utviklingen flere ønsker oppnådd i dagens Norge.

Utviklingen til tross, regjeringen i Norge har vedtatt å oversende til Stortinget et forslag om ny lov for å innføre det mye omstridte Datalagringsdirektivet. Videre når det refereres til

"DLD" menes i denne studien det aktuelle Datalagringsdirektivet, Europa-parlamentets og Rådet for Den Europeiske Unions direktiv 2006/24/EF av 15.mars 2006.²⁸ "Innføringen"

forstås heretter som innføringen av DLD. Det er en innføring som har vært omtalt i lengre tid.

Ønsket om å bekjempe kriminalitet og terrorisme og samtidig å unngå å gjøre et urimelig inngrep i privatlivet vil være en hårfin balanse med store utfordringer. Innføringen vil medføre kontinuerlig overvåking av samfunnet, alt fra e- post og trafikkdata på internett, til telefoni- og kameraovervåking. Det vil trolig også oppleves at de nye sosiale mediene Facebook og Twitter vil være sentrale og at borgerne må være mer og mer forsiktig med hva dem sier og gjør.

Ta for eksempel en journalist som ønsker å dekke en viktig nyhetssak. Saken som blir dekket, involverer person(er) som på dette tidspunkt overvåkes av politiet. Personene i denne saken har vært overvåket i lengre tid, som da trolig vil resultere i at journalisten vil bli en av de som fremover vil overvåkes. Er det slik vi ønsker utviklingen av samfunnet, med innføring av nye sosiale medier og kort tid etter en innføring som medfører at hver enkelt av oss blir i

utgangspunktet blir kriminelle og frivillig må la seg overvåke. Skal det å bekjempe kriminalitet medføre at vi alle til slutt mister vår frihet!

27 Mer om Fredsprisen 2010, se: http://www.aktivioslo.no/nobels-fredspris/nobel-index.php (sist besøkt 11.01.2011)

28 Mer om DLD, se: http://eur-

lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2006:105:0054:0063:DA:PDF (sist besøkt 02.02.2011)

(19)

- 3 -

1.1 Historien bak DLD

Bakgrunnen for innføringen må forstås som resultater av flere lange internasjonale prosesser som startet på 1990- tallet. Initiativet kom fra Federal Bureau of Investigation (FBI).²⁹ FBI var bekymret for at de nye digitale telefonsystemene begrenset tilgangen til avlytting og sporing. I følge den skotske journalisten Duncan Campbell ønsket FBI å opprette et stort nettverk i USA knyttet mot andre verdensomspennende digitale nettverk. De skulle samle alle former for telekommunikasjonssystemer. Her ville FBI følge med innen tele- og

datatjenestenes trafikk om hvordan slike data best kan egnes til alvorlige straffbare handlinger.

Problemet ved dette nettverket var at FBI ikke var opptatt av personvern, denne holdningen møtte motstand i Kongressen. FBI måtte dermed skifte taktikk, da det ikke nyttet å operere et slikt forslag alene. Dette medførte at FBI innkalte alle allierte (deriblant Norge) til et møte som blant annet bestod av representanter fra Justismyndighetene og Sikkerhets- og

overvåkingstjenesten. ILETS (International Law Enforcment Telecommunications Seminar)³⁰ ble opprettet og ut fra møtet ble dokumentet kalt Law Enforcement Requirements of the Surveillance of Electronic Communications (1992) skrevet.

I 1992 foreslo Nederland for EU- medlemmene å iverksette dette forslaget, ved det kryptiske navnet IUR 1.0 (International User Requirements for Interception).³¹ Forslaget ble fremmet for EU- ministrene, men det som er interessant å bemerke er at EU- ministrene ikke ble fortalt at dokumentet hadde blitt laget av ILETS og FBI. I stedet ble det presentert som et

ENFOPOL- dokument. ENFOPOL brukes for dokumenter som omhandler hvordan lover skal implementeres og politisaker. Dette ble hemmeligholdt i to år. Det ble først publisert i 1998. I mellomtiden ble IUR 1.0 kravene og retningslinjene modifisert, og en lov kom i USA i 1994.

I 1996 innkalte ILETS på nytt 16 land til møte, Norge var representert. Det ble fremmet forslag om overtaling når det gjaldt bruk av de nye IUR 1.0- kravene. Overtalingen innebar

29 A global intel and security agency… providing leadership and making a difference for more than a century.

For mer informasjon om FBI, se: http://www.fbi.gov/about-us (sist besøkt 13.01.2011)

30 ILETS - er en årlig samling av politi og nasjonale sikkerhetsmyndigheter fra en rekke land som tilbyr lovlig telekommunikasjonsavlytting. Formålet med seminaret er å tilby et forum for samarbeid der utviklingen,

problemer og mulige løsninger i området av lovlig telekommunikasjonsavlytting kan betraktes og behandles. For mer informasjon om ILETS, se: www.statewatch.org/news/2001/may/ILETS99-report.doc (sist besøkt

14.01.2011)

31 IUR 1.0 gir bredere mål av de internasjonale kravene. For mer informasjon se:

http://www.cryptome.quintessenz.at/mirror/nz-privacy.htm (sist besøkt 14.01.2011)

(20)

- 4 -

for sine representative politikere å innføre IUR 1.0 kravene. I denne perioden viste Norge seg å støttet de nye kravene. Norge var ikke medlem av EU. Denne støtten er dokumentert.³² Norge var i denne perioden representert ved flere statlige aktører som Justisdepartementet, politiavdelingen, Kripos, Politiets overvåkingstjeneste (PST), Politidirektoratet (POD) og ikke minst Telenor.³³ Videre ønsket ILETS å opprette strengere krav til internett og satellittbaserte systemer og nye retningslinjer for avlytting ble publisert og kalt ENFOPOL 98. Informasjon ble lekket og dokumentet ble avslørt og offentliggjort på internett. Etter dette ble historien bak ILETS kjent. Dette fikk liten oppmerksomhet i Norge, men informasjonen ble også gitt her.³⁴ Det som fikk fart på arbeidet med direktivet var terrormassakren i Madrid i 2004. Etter dette tok fire land (Sverige, Storbritannia, Irland og Frankrike) initiativ til lagring av trafikkdata fra ett til tre år. EU vedtok datalagringsdirektivet i mars 2006.³⁵ Formålet med DLD var å oppnå en EU- harmonisering av nasjonale krav til obligatorisk lagring av kommunikasjonsdata.

Ulike forslag ble fremmet. EU vedtok DLD som et resultat av bekymring for juridiske og tekniske forskjeller mellom nasjonale bestemmelser av dataoppbevaring. DLD skal være til hjelp for politiet ved å imøtekomme utviklingen i samfunnet og ved å forebygge straffbare handlinger, fremme etterforskning, avdekking og forfølging av straffbare forhold og videreføre tilbud av elektroniske kommunikasjonstjenester på tvers av landegrensene.

Denne prosessen har Norge deltatt i, men det har fremkommet lite om denne lange prosessen i Norge. Prosessen er nå blitt til et lovforslag fra Regjeringen i Norge,³⁶ som har blitt vedtatt som lovvedtak fra Stortinget den 04.04.2011.³⁷

32 For mer om den dokumenterte støtten, se: http://www.cais-acsi.ca/proceedings/2000/halpin_2000.pdf (sist besøkt 13.01.2011)

33 Mer om Norges deltakelse, se: http://www.regjeringen.no/nn/dokumentarkiv/regjeringen-brundtland- iii/jd/Nyheter-og-pressemeldinger/1996/telefonkontroll_og_moderne_telekommunika.html?id=235887 (sist besøkt 19.01.2011)

34 IBID

35 EU sitt vedtak om DLD, se: http://eur-

lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2006:105:0054:0063:EN:PDF (sist besøkt 18.01.2011)

36 Regjeringen sier ja til DLD, se: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/regjeringen-sier-ja-til- datalagringsdirektivet-3362618.html (sist besøkt 19.01.2011)

37 Mer om lovvedtaket her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-

publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2010-2011/vedtak-201011-046/ (sist besøkt 02.05.2011)

(21)

- 5 -

1.2 Studiens tema og problemstilling

Denne studien er rettet mot hvordan en innføring av DLD i et bysamfunn, i studien forstått som Bergen by, best mulig kan imøtekomme de nye utfordringene som blir resultatet av DLD.

Studien er gjort i samarbeid med Bergen kommune – Byrådsleders avdeling. Målsetningen vil være å se på de utfordringer en innføring av DLD vil medbringe, se på hvordan ulike sektorer best mulig kan samordne en lik praksis og hvilket fremtidig trusselbilde som kan forventes.

Samfunnssikkerhet er egnet i denne kontekst, fordi godt arbeid med samfunnssikkerhet forutsetter samarbeid mellom ulike sektorer på ulike nivå. I denne studien vil fokuset være rettet mot borgere og bysamfunn.

Tema for denne studien vil være hvordan en innføring av DLD påvirker fremtidig

tjenesteyting, som planlegging og håndtering av samfunnssikkerheten i Bergen by. Fokus vil være ut fra et samfunnsfaglig perspektiv, med underliggende forskningsspørsmål. Jeg velger å benytte forskningsspørsmål i denne studien for enklere å kunne besvare beskrevet

problemstilling. Med bakgrunn i innføring av DLD, vil samfunnet måtte forholde seg til ulike nye utfordringer på tvers av verdiene i samfunnet. Alle borgerne blir berørt og involvert.

Dette vil skape motstridende interesser, som trolig vil gjenspeiles gjennom privatlivets fred og samfunnsrettet nytte. Utfordringene vil innebære koordinert innsats fra flere sektorer nasjonalt og internasjonalt, ut fra et forvaltningspolitisk perspektiv. For best mulig å bruke og beskrive funn i studien, vil jeg drøfte og analysere funn og teori med ønske om et forklarende siktemål.

Formålet i dette henseendet vil være å vise hvordan innføring av DLD påvirker tjenesteytingen i Bergen by.

Studiens empiriske fokus er innføringen av DLD gjennom utvalgte sektorer innen Bergen by.

Med dette forstås en tjenesteyting som vises gjennom fem underliggende forskningsspørsmål relatert til problemstillingen.

Problemstillingen for studien er altså:

"Hvordan DLD vil påvirke tjenesteytingen i et bysamfunn som Bergen by?"

For et best mulig svar på studiens problemstilling, undersøkes følgende forskningsspørsmål:

1. Endring av trusselbildet 2. Samordning

(22)

- 6 - 3. Planlegging

4. Håndtering av (data)sikkerhet 5. Relasjon til borgere i Bergen by

Studien er lagt opp som en kvalitativ casestudie, med dybdeintervju og dokumentanalyse som primære metoder og datagrunnlag som sekundær metode. Metodene er valgt ut fra en

innføring av DLD som en kompleks, sosial og allmenn hendelse der en slik kvalitativ tilnærming vil være nyttig for å beskrive det totale bildet. For en nærmere redegjørelse, se studiens kapittel 4.

1.3 Begrunnelse og relevans av tema og problemstilling

Det påstås at en vekker trenges for å forstå konteksten. I enhver sammenheng er det alltid to sider av en og samme sak. Det er ikke slik lengre at man må ha makt for å kunne uttale seg i saker som angår oss alle. Her menes makt i form av at politikere foreslår og vedtar egne lovforslag, men at demokratiet eller folkestyret deltar kontinuerlig. Oppfatningen av hva som er reelle trusler i samfunnet varierer. Mye av dette styres gjennom utviklingen. Utviklingen skaper fremtiden. Det gjelder alt man velger å gjøre/ ikke gjøre, velger å si/ ikke si, velger å designe/ ikke designe osv. Alt dette har en påvirkning på hvordan man skal fungere alene og sammen i fremtidens samfunn. Derfor er det viktig at de som ønsker å bli hørt, får mulighet til det. Dette er vel dette som kan kalle demokrati i dagens samfunn?

Ta for eksempel en dommer i en hvilken som helst rettssak. For at vedkommende skal fatte riktig avgjørelse i enhver sak, må det fremlegges for- og motargumenter fra begge sider av saken. Forsvarere, aktorer og vitner er viktige bidragsytere i en slik prosess. Et nytt lovforslag er fremlagt fra Regjeringen.³⁸ I forslaget anmoder Regjeringen Stortinget om å vedta

innføring av det mye omtalte DLD. Et av formålene med DLD er å benytte det ved

bevisfremlegging. Bevisene som kan fremlegges vil blant annet bli trafikkdata, telefondata, overvåkingsdata osv. Dette vil avhenge av sakens alvorlighetsgrad og innhold. Ut fra disse dataene vil da dommeren få nødvendig og riktig innblikk for til slutt å ta den riktige

avgjørelsen. Det er klart at en dommer må unngå at egne meninger og tanker vektlegges, men at heller lover og forskrifter skal gi utslag ved en avgjørelse. Dette må aksepteres, da

38 IBID

(23)

- 7 -

dommerne også bare er vanlige borgere. Men poenget må bli, ved en god debatt eller

bevisføring i en hvilken som helst sak, kan disse meningene og tankene endres og påvirkes.

Innføringen av DLD har vist seg å være mye diskutert blant folk flest. Alle har en mening om en mulig innføring. Alle vil bli berørt. Med andre ord, ønskelig eller ikke, kan fremtiden overvåkes ufrivillig, i utgangspunktet så lenge DLD er innført. Formålet med DLD er som kjent å bekjempe kriminalitet og terror.³⁹ DLD vil innbefatte en lagringstid av personers telefon- og internettbruk på minimum seks måneder, og maksimalt to år,⁴⁰ som i

utgangspunktet er bra. Flere forstår det slik at selv om Norge ikke er medlem av EU, og dermed ikke er pålagt å innføre DLD,⁴¹ er Norge de senere årene blitt et større og mer aktuelt terrormål.⁴² Fra tidligere vites, at å planlegge både kriminalitet og terror krever lang

forberedelse,⁴³ som man kan undres over med tanke på at DLD først ble foreslått tidlig på 1990- tallet. På denne tiden vil de kriminelle allerede ha fått et forsprang når man nå, tjue år senere, vurderer å innføre DLD. Videre er det bekymringsfullt at det skal lagres data som de kriminelle søker. Vil de mulige krypteringsnøklene for uthenting av data ikke være

tilfredsstillende, for da vil data gå tapt, men er sikre tilstrekkelig til at de kriminelle ikke allerede ligger i forkant?

Det er flere aspekter som må på plass ved en slik innføring; all teknologien som kreves, dedikerte ressurser til alle ulike sektorer for kontinuerlig oppfølging, et bredt samarbeid med andre land, endringer i lovverket og ikke minst de enorme kostnadene et slikt DLD vil bringe med seg. Prisen må betales, antagelig vil det bli den vanlige borger uten å spekulere for mye omkring det.

I utgangspunktet stiller alle på lik linje ved en innføring av DLD. Dermed vil borgerne bli betegnet som potensiell kriminell lovbryter,⁴⁴ da man på den andre siden vil true og krenke personvern til den vanlige borger. En innføring vil muligens resultere i en blanding av kriminell og lovbryter. Altså at man i utgangspunktet ikke er kriminell, men at man ved

39 IBID

40 IBID

41 Mer om DLD, se: www.teknologiradet.no/SF_Datalagringsdirektivet_for_web_6CUnh.pdf.file (sist besøkt 21.01.2011)

42 Norge som terrormål, se:

http://www.dagbladet.no/2010/09/28/nyheter/politiets_sikkerhetstjeneste/terrorisme/13598250/ (sist besøkt 21.01.2011)

43 Trusselnivå i Norge, se: http://www.nettavisen.no/nyheter/article2997767.ece (sist besøkt 21.01.2011)

44 Bare for å vise forskjellen i denne studien på lovbryter og kriminell. Vi er "alle" lovbrytere fra tid til annen, går på rødt lys, sniker på bussen osv. Kriminell blir man dersom man begår alvorlige lovbrudd, dvs. drap, ran osv.

(24)

- 8 -

mindre forseelser ref. som et lovbrudd blir overvåket som kriminell. Slik mange oppfatter innføringen, vil det begrense og kanskje hindre at flere og flere blant annet vil uttrykke sine meninger. Flere vil være mer forsiktig med det dem gjør og sier, som på sikt kan hindre ønsket utvikling. Dersom en borger er på "feilt sted til feil tid", vil borgeren kunne bli

stemplet som potensiell kriminell lovbryter. Feil person kan da bli overvåket. Vil da hensikten og formålet med innføringen av DLD være oppnådd? Samfunnet vil igjen endres og dreie mer og mer over til et overvåkingssamfunn. Et "storebror ser deg" samfunn. Resultatet kan bli at samfunnet og utviklingen faller fra og de med makt overtar mer og mer av styringen. Ønskes en utvikling hvor demokratiet svekkes og friheten til hver enkelt borger mistes?

Oppsummert vil studien være interessant av flere ulike årsaker fra et faglig synspunkt. En slik innføring vil resultere i utfordringer på tvers av sektorer, som vil kreve samordning og

spesialisering på sikt. DLD involverer alle, derfor vil spørsmålet være hvordan samfunnet best kan imøtekomme de nye utfordringene på en hensiktsmessig måte. En samfunnsfaglig

begrunnelse vil være den kontinuerlige endringen av samfunnet, på bakgrunn av ny teknologi.

Aktuelle begreper er "risikosamfunnet", som innbefatter samfunnsendringer ut fra hvordan borgerne oppfatter risiko, risikopersepsjon (Beck, 1992) og "overvåkingssamfunnet", som innbefatter mer det "nye risikosamfunnet" ut fra de nye trusler som kommer og da ny

teknologi for å imøtekomme disse truslene. Et annet moment er det faktum at DLD medfører en krenkelse av personvern til den vanlige borger, som igjen fører til at DLD kan bli et politisk maktprinsipp mellom de offentlige myndighetene og sivilsamfunnet. Det er et faktum at en mulig innføring av DLD ikke bare retter seg mot det offentlige, heller tvert imot retter det seg til syvende og sist direkte mot borgerne, som er med på å styrke studiens

samfunnsmessige betydning.

1.3 Avgrensing av tema og problemstilling

Denne studien er skrevet innenfor en tidsbegrensning på ett semester ved UiS. Ønsket mitt i så måte er ikke å komme med avgjørende bestemmelser til de ulike sektorer, aktører eller etater i Bergen by, men heller sette fokus på hvordan samordning og en felles koordinering på tvers, kan på en best mulig måte kan påvirke tjenesteytingen til Bergen by. Målet å oppnå en forståelse av hva en slik innføring i denne fasen av DLD vil kunne bidra til gjennom alvorlig kriminalitetsbekjempelse, som positiv tilrettelegging for den vanlige borger i Bergen by.

(25)

- 9 -

I forhold til tema og problemstilling for studien, er det gjort følgende avgrensinger:

 Studien er avgrenset til å omhandle innføring av DLD i Bergen by, med vekt på tjenesteyting i Bergen by.

 Det er hovedsakelig fokus på de menneskelige og organisatoriske endringene DLD kan medføre, og i svært liten grad de tekniske.

 Den politiske uenigheten i Norge har jeg valgt å ikke ta for meg, da DLD er valgt innført i Norge fra 2012.⁴⁵

 Studiens teoretiske utgangspunkt er gjort i samråd med veileder fra UiS. Teorien er bygd opp med utgangspunkt i både Bergen by sin gjennomføring av DLD og hvordan tjenesteytingen i Bergen by påvirkes av gjennomføringen.

 I litteraturstudiet vil det selvsagt være begrensninger i forhold til hvor mange kilder en kan ta for seg. De kilder som er blitt benyttet i studien, er gjort med bakgrunn i kildens relevans og tilhørighet til tema og problemstilling.

Avslutningsvis er det viktig å presisere at studien er skrevet i løpet av en tidsbegrenset periode, hvor DLD er i en oppstartsfase, som har resultert i et lovvedtak for DLD i Norge. Så langt det har latt seg gjøre har jeg implementert og oppdatert studien underveis, slik at mesteparten av utviklingen av tema og problemstilling i løpet av våren 2011 er inkludert.

1.4 Sammenfatning av de enkelte kapitler

Kapittel 1 tar for seg innledningen av studien. Her beskrives litt historikk bak DLD, studiens tema og problemstilling, samt ulike avgrensinger som er foretatt.

I kapittel 2 presenteres konteksten og bakgrunnen for innføringen av DLD. Dette er informasjon som er sentral for å vise en forståelse av studiet. Eksempler er gjeldende praksis rundt samfunnssikkerhet i Norge og generelt om DLD. Kapitelet viser de samfunnsfaglige verdier som er bakgrunn for lovvedtak for DLD og videre ulike verdier som vil trues ved en innføring.

Kapittel 3 presenterer studiens teoretiske fundament. Kapitlet er delt inn i fire

hoveddeler. Tre deler omhandler sentral beskrivende teori – risikopersepsjon, governance og samordning. Den siste delen tar for seg studiens forklarende utgangspunkt, personvern med ulike perspektiver.

45 Mer om bestemmelsen her: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7580105 (05.04.2011)

(26)

- 10 -

De metoder som er blitt benyttet i studien er omtalt i kapittel 4. Her vil jeg presentere begrunnelse av valg av metode, samt drøfte de svakheter og styrker som relaterer seg til metoden i studien. Det blir også gjort en vurdering av data- og dokumentkvalitet gjennom validitet og reliabilitet.

Kapittel 5 tar for seg DLD i Bergen by. Dette er studiens empirikapittel. Det empiriske fokuset i studien er bakgrunn og utfordringer ved en innføring av DLD. Her vil dagens

situasjon og nye utfordringer i Bergen by beskrives, samt de kostnader og den ansvarliggjøring som kreves.

I kapittel 6 blir studiens analyse og drøfting gjennomført. Her analyseres og drøftes sentrale elementer fra en eventuell innføring av DLD opp mot studiens problemstilling, med basis i de beskrivende og forklarende perspektivene.

Hovedfunnene fra studiens empirikapittel og analyse- og drøftingskapittel oppsummeres i kapittel 7. I dette kapitlet søkes det også å sette studien inn i en faglig,

teoretisk og samfunnsmessig kontekst. Her vil både tidligere og fremtidig forskning belyses.

Studiens kapittel 8, innbefatter litteraturlisten og siste del av studien, kapittel 9, inneholder vedlegg.

1.5 Oppsummering

I dette kapitlet har hensikten vært å gi leseren et innblikk i bakgrunnen for en innføring av DLD. Opphavet slikt det er ment, er i samsvar med de føringer og retningslinjer som er gitt fra EU. Videre har fokuset vært å belyse valg og begrunnelse av tema og problemstilling i henhold til faglig, teoretisk og samfunnsmessig kontekst.

Hovedfokus i dette innledningskapitlet har vært den kontinuerlige utviklingen av samfunnet og de utfordringer dette fører med seg. Det gjelder alle de ulike etater, sektorer og individer som vil bli berørt ved innføring av DLD. Og sist men ikke minst gjelder det den folkelige debatten som videre har resultert i en lang makt- politisk godkjenningsdebatt på bekostning av det norske demokrati.

Formålet med studien er å belyse og undersøke hvordan Bergen by forholder seg til og opplever innføring av DLD. Samtidig vil det være sentralt å undersøke relasjon gjennom hvordan

tjenesteytingen i bysamfunnet påvirkes av DLD. Rammeverket jeg har etablert skal bidra til en bedre forståelse av hva som ligger bak og i innføringen av DLD.

(27)

- 11 -

2. Kontekst og bakgrunn for innføring av DLD

I delkapittel 1.1 vises det til at DLD er et forsøk fra EU- departement å samordne de ulike EU- landene til en felles terminologi for å bekjempe kriminalitet og terror. Litt mer konkret i denne sammenheng, forstås samordning som en felles enighet om og oppfatning av hva som menes med å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror. Det må etableres en korrekt

uttrykksmåte for krav og regelverk fra myndighetene. Samtidig må det ses nærmere på hva som blir primærfokus og sekundærfokus. Dette kapitlet beskriver de sentrale rammene og betingelser – konteksten, for innføringen av DLD.

Et sentralt element vil være hvordan samfunnssikkerhet forstås i Norge og Bergen by i dag, på tidspunktet når DLD velges innført. Målet vil være å få klarhet i de begrunnelser og den praksis som foreligger for DLD, både internasjonalt og nasjonalt og å forklare de involverte sektorers prinsipper og motivasjon.

Dernest er det gitt en kort beskrivelse av selve DLD og dens egenskaper med hensyn til formål og hensikt, konkret i forhold til hva som lagres, innsamling og tilgang. Dette er av betydning for å kunne forstå de ulike prinsipper og motargumenter som til slutt har resultert i DLD. Videre beskrives dagens praksis og hva som blir nytt.

Mesteparten av dette kontekstkapitlet vil bidra til å gi leseren en bedre innsikt og forståelse av omfanget og innholdet i DLD. Ved å beskrive nytteverdi opp mot personvern, håper jeg å kunne skape en bedre forståelse og nytte i gjennomgangen av empiri og analyse senere i studien.

2.1 Lovvedtak av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett

Stortingets lovvedtak om innføring av DLD ble vedtatt 04.04.2011. Vedtaket inneholder i korthet følgende:

“Med bakgrunn i lovproposisjon fra regjeringen der SV og Sp la inn dissens, har Stortinget med stemmene fra Ap og flertallet av stemmene fra H, fattet vedtak om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. for gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Formålet med datalagringsdirektivet er å

harmonisere lovgivningen om lagring av nærmere definerte data framkommet ved

(28)

- 12 -

bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. Bakgrunn for saken er hvordan EUs direktiv 2006/24/EF om lagring av data framkommet ved bruk av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og offentlig elektronisk

kommunikasjonsnett med endring av direktiv 2008/58/EC (datalagringsdirektivet) kan gjennomføres i norsk rett.”⁴⁶

DLD innføres i Norge fra 2012 uavhengig av utfallet fra EU sin evaluering av DLD.⁴⁷

2.2 Samfunnssikkerheten i Norge

I Norge er det utarbeidet flere St. meldinger som skal ivareta samfunnssikkerhet. I denne studien vil fokus rettes mot St. melding 22 (2007 - 2008) side 9, hvor det står det følgende:

”Samfunnssikkerhet handler om å ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner. Dette inkluderer håndteringen og oppfølgingen av utilsiktede og tilsiktede hendelser mot samfunnsstrukturer og den enkelte borger. Utilsiktede

hendelser kan være ras, flom og andre naturkatastrofer, men også større ulykker, branner eller andre kriser.. Tilsiktede hendelser kan være planlagte aksjoner mot norske samfunnsstrukturer eller borgere, eksempelvis terroraksjoner,

sabotasje….internasjonal (organisert) kriminalitet i stort omfang.”⁴⁸

Samfunnssikkerhet ble først introdusert av Sårbarhetsutvalget,⁴⁹ ledet av tidligere

statsminister Kåre Willoch. Formålet til utvalget var å utrede det nye trusselbildet som flere så for seg. Utvalget hevdet at vi i fremtiden står ovenfor følgende:

"Et åpnere verdenssamfunn, mer komplekse teknologiske systemer, en sterkt

harmonisert infrastruktur for IKT, tett koblede produksjons- og leveransesystemer for mat, samferdselssystemer med større trafikktetthet og høyere hastighet, samt et næringsliv i stadig raskere omstilling og der samhandling i nettverk erstatter de

46 Mer om lovvedtaket her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717 (sist besøkt 02.05.2011)

47 Mer om EU`s evaluering her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10098958 (sist besøkt 05.04.2011)

48 Mer om St. melding 22 her:

http://www.regjeringen.no/pages/2073310/PDFS/STM200720080022000DDDPDFS.pdf (sist besøkt 06.04.2011)

49 Les mer om det tverrpolitiske utvalget på:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20012002/stmeld-nr-17-2001-2002- /3/2.html?id=402595

(29)

- 13 -

klassiske kommando- og ansvarslinjene, gir nye utfordringer og behov for ny kunnskap og nye arbeidsformer for å mestre de nye sårbarhetsforholdene." (NOU 2000:24 - "Et sårbart samfunn":290)⁵⁰

Ut fra dette kom det en forståelse om at samfunnsbildet endres. Figur 1 under illustrerer hvordan sårbarhet og trusler henger sammen, samtidig som det vises til en kontinuerlig vilje til et felles samarbeid for å imøtekomme de fremtidige utfordringer samfunnet står ovenfor.

Ut fra DLD sitt perspektiv, kan figur 1 forstås gjennom et fremtidig bilde av sårbarhet og trusler. Som figuren illustrerer, henger både nasjonale og individuelle verdier sammen i et helhetlig bysamfunn.

Figur 1 - Illustrasjon av sikkerhet- og beredskapens omfang og mangfold

50 Mer om "Et sårbart samfunn"

http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20002000/024/PDFA/NOU200020000024000DDDPDFA.pdf (sist besøkt 06.04.2011)

(30)

- 14 -

Studien tar utgangspunkt i følgende definisjon av begrepet samfunnssikkerhet:

"Samfunnet si evne til å hindre uønskte hendingar, redusere skadeverknadene når dei skjer, og evne til å kome attende til ønskt normaltilstand så snart som mogleg etter at dei har skjedd." (Kjell Harald Olsen, 2004)⁵¹.

Det som trekkes ut fra Sårbarhetsutvalget og Olsen sine utredninger om samfunnssikkerhet, kan oppsummeres ved å si at begrepet har gått fra å tilstrebe en samfunnsmessig påpasselighet ved fysisk personvern på tvers av de norske landegrenser, til en fysisk og psykisk beskyttelse av hver enkelt av oss i den teknologiske verden vi alle er en del av. Dette er i samsvar med utviklingen flere ser for seg når det nye DLD innføres. Det betyr å gå fra et samfunnsbasert overvåkingsperspektiv til et individbasert overvåkingsperspektiv.

2.2.1 Samfunnssikkerhet- og beredskap i Bergen by

Med bakgrunn i definisjonene om samfunnssikkerhet fra St. melding 22, er det en selvfølge at Bergen by opprettholder fremtidig evne til å håndtere nye så vel som gamle

sikkerhetsutfordringer ved freds- og krisetider. Mye av utfordringen og ønsket med St.

melding 22, er evnen Bergen by skal inneha for effektiv samordning av ulike funksjoner, samtidig å skape et effektivt samvirke og spesialisering av hele beredskapsapparatet i Bergen by. For å lykkes må dette apparatet fungere både ved normale og ved utsatte freds- og

krisetider, i tråd med Olsen sin utredning om å redusere uønskede hendelser, samt å komme raskt tilbake til normaltilstand i etterkant av en hendelse. Dette vil være helt avgjørende for å begrense potensielt skadeomfang, og for å sikre borgernes trygghet, lojalitet, basale behov m.m. Evnen Bergen by har til forebyggende oppbygging gjennom jevnlige øvelser i fredstid, legger grunnlaget for fremtidens utvikling og bekjempelse av kriser, som trolig vil oppleves med DLD. Målet må være å etablere et tilfredsstillende apparat som står nær borgerne i Bergen by - som videre kjenner borgerne, landskap og konturer, teknisk og samfunnsmessig infrastruktur, behov og løsninger, værforhold og klima osv. når krisetider inntreffer.

For å imøtekomme krav og retningslinjer satt i St. melding 22, har Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen by, sitt hovedvirkeområde rettet mot

kriseforebyggende arbeid, beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Seksjonen skal bistå de

51 Mer om Olsen sin definisjon her: http://brage.bibsys.no/politihs/bitstream/URN:NBN:no- bibsys_brage_17258/1/samlokalisering_nodmeldesentraler.pdf (sist besøkt 25.05.2011)