Vaerforholdene i uken slom endte 16. mars var på ny gode og tillot omtrent full drift langs hele kysten.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er etfertrykk fra ,,Fiskets Gang" fillaft.

32. årg. Bergen, Torsdag 21. mars 1 9 4 4 . N r 10

A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektrarens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 16 932,14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ..Fiskenytt".

Uken som endte 14.*rnal-s:

Godt fiske overa t. ^{Fortsatt storfiske} i Lofoten,

men truende avsetningsvansker. Rike snurpefangster i Troms.

Totalfangst skrei 107 750 tonn.

-

Totalfangst vintersild 3 739 252

hl.

Vaerforholdene i uken slom endte 16. mars var på ny gode og tillot omtrent full drift langs hele kysten.

Skreifisket er

må

noe mindre enn før på strelirijngen Troms-Yttersiden. I selve LofoQen foregår det frern- deles et utmerket fiske, dog var ukefangsten noe min- dre enn i foregående uke. Lenger sør går det bra med fisket, i saerdeleshet på Møre. Vårsildfisliet har gitt jevnt bra utbytte fra d a g til (dag, men etter lielgen den 17. mars later det til at fisket ebber hurtig ut.

Fetsild og småsildrfisket i Trolms gir freiildeles rikt utbytte for de få 'deltalrende bruk. Kystfisket for øvrig har giti: bra utbytte. Deltakelsen i fisket er noe olrende, idet flere fartøyer på Vestla~ndet har avsluttet vintersildriften og gått over til annen drifl.

I Bjarkøy foregår et forholdsvis bra juksa- og line- fiske. Der er fisket 299 tonn skriei, hvorav 26 tonn i siste uke. I Hillesøy ble det tatt garnfangster på 300-3000-800 kg, linefangster på 50&4000-- 1200 lrg. Ukefangsten var 238 tonn- totalfangsten X 6 4 tonn. I-Berg og Torsken ble det tatt 100-1500

-500 kg på garn, 300-6200-1500 kg på line, 50- 100 kg på juksa. Ukefangsten var 392 tonn - i alt ler der fisket 4188 tonn. I Karlsøy hadde man fangster på 350-10 500-4250 kg. I distriktet er der iisliet 724 tonn, hvorav i uken 56 tonn. Fisket fra Troms@ hol- der seg bra. På banken tas det 6000-15 300-12 000 ltg på line, på kysten 3300-9200-5500 kg. julisa- skøyter som fisliet på banken haddle 5000-1 1 700 kg, sjarlier jevnt 1000 kg. Ulrefangst var 233 tonn, total- Skreiiiskerierze. fangst 233 tonn. Det ble også tatt ii~eget pene fang- En hadde en saililet ulteøliing for hele landet på sier for Tronisøysund, hvor uliefatngsten var 180 og tolaliangsteil 1518 tonn. For ovrig es der i fyllrel for 21.534 tonn skrei og totalfatigsten er clermecl 107.730

tonn

-

13 558 toila iiies enri sl~tttfaiigsteen pr.

3.

juli Gioltavxlr og IZvefjosd fisket 320 tonn. Fiskeri blir ii~iiidre og leverholdiglieteti mindre. Der noteres nå 1945. I sisle uke var der 5-6 sjøværsdager

1

alle

skreidistriliter. Fangstene i Troms og Vesterålen-- fiskeveliter mellom 300 og 450 1% pr. 100 stk., lever- Yttersiden er noe iiiiiidre enn før, dessuten har flere holdigheten ligger iiielloin 700 og 1500 kg fisk pr.

fiskere sluttet av fisliet i lijernmeclistriktene for

å

dra hektoliter lever, son1 har tranprosent på 33-55. I til Lofoten. Der fislres imidlertid godt overalt og fylket er der oppfisliet 11 097 ton~n skrei

-

på Iiøyde

ined de beste tidligere resultater.

utsiktene synes meget gode.

T r

o

m s

:

I Skiervøv har det ikke foregått fiske V e s t e r

å

l e n

-

Y t t e r s i d e n

:

Der var fra av betydni~ng i år, da fiskebrubene i distriktet ikke

⁴

til 6 hele sjøvaersdager i de forskjellige distrikter.

har vært i stand til

å

ta mot fisket etter tysliernes I Andøya oppsynsdistrilit ble det tatt garnfangsier på

herjinger. 500-5200-2750 kg, linefangster på 1 150-61 50-

i03

3700 lrg. Ulrefangsten kom opp i 51

1

tonn og i alt er der fislret 2950 tonn slrrei. Fiskeveliten i distriktet oppgis til 300-330, leverholdigh~et til 950 o g tran- prosent til 41-45. I Øksnes og Langenes var fang- stene p å line og garn bra og resulterte i et ukeutbytte på 583 tonn og totalfangst 5793 tonn. Nå deltar der 70 slrøyter, 5 sjarker og 16 robåter med 508 tnann i fislret. I Bø i Vesterålen er der nå mainge fiskere sotil er reist f r a til Lototen. Belegget er 23 større båter, 17 robåter med 196 malnn. Ukefangsten var 199 tonn og i alt er dler fislret 3647 tonn. I Borge hvor der nå deltar 75 båter med 440 tnann lå fangstene bra an.

Ulrefangsten ble 352 tonn og i alt er der i å r fisket 3571 tonn skrei.

I hele distriktet Vesterålen-Yttersiden er der nå oppfislret 17 115 tonn

-

et utbytte som ligger betyde- lig lover noe tidligere oppfisket kvantum i dette di- strikt (ved fiskets slutt). Der er hengt 2747, saltet

10 315 tonn.

L o

f

o t f i s k e t

:

Det storartete Lofotfiske fort- setter. Der er stor fislretyngde over hele Lofoten, iiien det har vnrl et stur i bittet i Vestlofoten. Linefang- stene har i det hele vnrt slaklrest i siste uke. Garn- fislret derimot har gitt jevnt stort uibytte i Ost- og l\llidtlofoten. I de siste dager har det vaert tatt meget store Sangster på juksa #og dagline.

Utvalgsformannen for Lofotfisket opplysler at det nå g å r temmelig tregt med avsetningen. Fiskebru- kene makter vanskelig

å

arbeide unina de svære fiske- kvanta son1 blir innbrakt i ilaontinuerlig og temmelig ubrutt rekkefølge fra !dag til dag. Dette bevirker en viss avslakning i disket- fiskeriinspektøren i Nord- land antyr således i sin ~ituasjon~srapport, at fislrerne delvis driver med redusert brulismangde

-

med an- (dre ord at der er en viss grad av frivillig fan,gst- begrensning. Ulrefangsten i Lofoten i siste ulie var på 19 814 tonn - et betydelig kvantum, isaer når en overveier at dette er tredje uken på rad med særdeles rikt fiske. Der hersker for øvrig i Lofoten tiiangel på tranemballasje, lranppliet på hjellmaterialer og iiiå truer det også med

å

inntre saltmangel.

Der er hittil oppfisltet 74 559 tonn slrrei som beteg- ner relrordfarigst i Lofoten på clette tidspuiikt i sesoti- gen. Nærmeste tidligere største fangst hadde en i 1929 med 57.400 tolnn. Av partiet er der saltet 74.559 ionii, Iiengt rund 19.977 som rotskjaer 10, iset G559 tonn, hernietikk 10, til saltfilet 80 og ferslrfilet 414 tonn. Av damptran er der produsert 41.541 hl, av tungsaltet rogn 38.237, suklrersaltet rogn 4953 hl.

Dessuteti er 9152 hl rogn benyttet til andre anven- delser.

Deltakelsen i fislret oppgis til 5751 båter med 21.186 mann, som må anses som rimelig. I 1939

f . eks. var der på danne tid 7063 båter med 24.753 mann. Av landkjøpere er der frammøtt 299, kjøpe- fartøyer 133, trandaniperier 71.

Fiskevekten er: Garnfisk 404, linefisk 357, julrsa- fisk 360 kg pr. 100 atlr. Leverholdigheten er (lig fisk til en hektoliter lever)

:

Garnfislr 800, linefislr 940, juksafisk 930. Leverens tranprosent er ytterligere gått ned 1 pst. til 49.

H e l g e l a n d o g S a l t e n : Ukefangstenvar p i '39 tonn og i alt er der fisket 599 tonn mot 598 tonn samtidig i fjor.

V i lr n a f i s 1r e t i Nord-Trønldelag g a 88 tonn i ukefangst og i alt er der fislret 230 tonn mot 112 i fjor.

S

ø

r - T r

0

n d e l a g

:

Det lilages over smått fiske fra Halten og Titran, men det g å r forholdsvis bra for Sula og Kya. I alt er der i å r fisket 1434 tonn skrei mot 1145 og 1165 de to foregående år. Ul~efangsten siste uke var 327 tonn.

M

ø

r e o g R o m s d a l

:

Det ble tatt gode fang- s.ter i siste uke, sålades opp til 7000 kg på garn, 3200 på line og 900 lrg på snøre. De største fangster ble tatt folr Sunnmøre og Romsdal. Ukefangsten i fylket var på 1361 toitin og i alt er der fislret 2716 tonn mot 1924 i fjor og 1861 samtidig i 1944.

Etter et forholdsvis jevnt fiske fram gjennom uken kom ukefaangsten opp i 537.000 hl og i alt e r der fisket 3.739.000 hl - et bedre resultat enn i noen av Itrigs- årene, men lilievel svalrt tatt i betral~tn~ing at delta- kels~en er meget større.

I siste uke foregikk en del fiske på grunnene utfor Egersund, hvor i særdeleshet Siragrunnen g a goldt fislre mot slutten av ulren. I Haugesundsområdet hadde settegarnbrukene til dels bra fangster ved Ut- sira, i Sørøyene og nordover mot Hislren. Noen store fangster ble det ikke, men brulismengdein var stor og drev kvantumet oppover. Dr,ivgarnfiskel i Øygaren viste seg avtagende, mens drivgarnfisket i Sogn og Fjordane holdt seg bra. Det viste seg inidlertid på cle nordligste feltene at silden tok til

å

bli småfallen.

Nordfor Stad har en flerhet av driverne sluttet av.

Fisket i uken på Mørefeltene var lite.

Snurperne holdt det gåetide i Haugesundsområdet mellom Rovær og Hislren. Enkelte dager var fisket delvis bra, men alt i alt lite.

Ved måneskiftet den 17. mars ble det også vnrfor- andring og de fangster som er blitt tatt den 18. og 19. mars tyder på at vårsildfisket ebber hurtig ut.

Teksten forts. s . 113.

Rapport nr. 6 om torsk disket pr. i6b 1946.

Finnmarkvinterfiskel -

1

^-

1

-

i ⁱ 1

^-

1

^-

Troms

. . . . . . . . . .

1095 300 -450 700-1500 33-55 220 1091 Lofotens 0pps.d..

.

^. 19814 357-404 800-940 3)5751 2118(

Distrikt

Lofoten forbirig\

Vesterålen ^{' '} 1810 300-420 950-1000 40-50 ")256 1471 Heleeland-Salten. .

.l

³⁹¹

^- 1

^-

1

^-

1

^-

/ ^-

Tils.

1

²⁴⁵³⁴¹

- 1 - / - 1

76571 2898i Uke-

fangst

I

Anvendelse

I 1

Lever

~ ~ ~ ~ l - 1

fangst Hengt

l

^Saltet

1

^Fersk

1

^Filet

^iDt%f-l

^n"_tran

tonn

I

^tonn

I

^tonn

I

^tonn

/

^tonn

/

^til.

I

^hi.

100 stk.

fisk sløyd

Rogn Tran-

pro- sent

Hl. lever Saltet

I E;:

hl.

1

^hl.

Antall fiske-

fark.

Sammenlikning med tidligere år.

Antal mann

I

Tonn sløyd torsk

P-

I

Anvendelse torsk

P-

I I

1946 til1"3 1945 - 17/3

1944

-

ls/3 1943

-

^13/9

1942

-

14/3 1941 - 15/3

1940

-

^''13

1939

-

^{I s i 3}

1938

-

'"3

1937

-

13/3

-

16758 30830 41167 24995 28262 16836 20635' 3915 4170 5453

1946..

.. .

1945.

....

1944.

....

751 1582 2163 3432 151 1 3569

- -

- -

1946..

.

^.

.

1945..

.. .

1944

. . . .

-

-

3079 3831 3566 7592 17352 21832 8166 5082

År

1000 stk.

-

5228 1235111665 137 - - - - l . . . -

-

-

1 ¹ 1: I -

1 1 5 6 4 1 3 7 4 6 7 0 4 7 / 3 2 9 1 1136 2845 4929 292

1 / / ¹ 1 ¹ I - ^{1 - 1} 1

^{w -}

1 - ^-

1000 stk.

66 436 87 1

693

Lofoten

l) Herav 80 tonn saltfilet. 2) Herav sukkersaltet 4953. 3) Hvorav 888 garnbåter. 1664 linebåter. 3199 juksabåter, hvorav i Østlofoten 739/762/2771, Vestlofoten 133/725/428, Værøy og Røst 16/177/0. Der er f ~ e m m ø t t 299 landkjøpere, 133 kjøpefartøyer og i drift 71 damperier, hvorav 1 på sjøen. ⁴⁾ 784 hl lever til tran etc. er ført vekk fra distriktene. ^{e )} Omfatter deltakelsen i Andøy, Øksnes og Langenes, Bø samt Borge oppsynsdistrikter. Herav 10 tonn rotskjær.

105

11097 3177 2359 3800 5151 5072 11624 11258 7139 8363

Anvendelse biprodukter

A

*

g

_"

g

74559 34640 47701 18422 35292 31989 37671 45144 30071) 27918

Damptran

"l

c

m

C

% o Lever til

annen

tran, h]

%g

_o

_,

^_:

_,

CX B

+

bilo

g

c 2

17115 8019 8579 5771 9675 10055 9384 10460 6902 9059

sz

^_:

o <n,

C X

% c s c

2

2

100 stk.

sløyd fisk veier

Deltakelse Kg. fisk

/----

pr. hl. Kjøpe- Fiske- Fi- lever

/

^tart.

/

^fark.

/

^skere

599 598 399 70 237 180 572 109 233 702

1434 1145 1165 40 663 464 336 529 215 88 1 230

112 121 -

64 99 42 76 233

2716 1924 1861 377 1082 1465 1387 1032 803 1526

107750 49615 65264 3231 1 55730 59916 78332 90406 53609 53764

23108 4993 6296 1046 3713 12746 14108 18925 11908 12006

67133 12210 15638 2838 22244 23765 43589 67566 37531 36305

litt av hvert.

i Ulsfjord (innen Tromsøysund distrikt). Fisken leveres for en del til fiskematforretning på Lyngseidet, men stort sett P r o d u k s j o n a v f i s k e r i p r o d u k t e r i 1 9 4 5 . hentes fisken i fersk stand av »Marina(<, Tron~sø. Det h a r I det statistisk-økonomiske utsyn som fulgte med >Fiskets ikke vært meget brukstap, men det har ilclce vært å unngå Gang« nr. 6 som bilag, var gitt en del produksjonstall a t de g a r n som har vært brukt har fått delvis store skader.

(s. 37). De fleste av disse tallene kan nå føres a jour. For Det så en tid ut for å bli kjøpermangel, men dette har n i de siste fire årene blir tallene disse: rettet på seg, da det er sikpet en stor del saltfisk. P å enkelte

steder melder det seg fortsatt kjøpermangel grunnet salt- mangel. En del salt er hentet fra Lofotdistriktet, men ikke nok til å dekke det store behov. I følge telefonsamtale i dag meddeler lensmannen i Skjærvøy at der for tiden bare driver en skøyte som selv produserer sin fangst. Fisk er der store mengder av, men grunnet kjøpermangel kan ingen drive rasjonelt fiske. For øvrig meddeles om mangel på 3jøhruk og utstyr; enkelte fiskere har vært nødt å drifte i sine vanlige ganglclær. Dette er noe som sikkert vil kornrne til i virke på sykdomsstatistikken både i vinter, og det som verre er

-

i framtiden.

Sifuasjonsrapporfer pr.15. mars.

F r a fiskeriinspektøren i F i n n m a r k, datert 16. mars:

Første halvdel av perioden godt fiske på jukse KjøllcsT~oi-d- - Mehamn-Vardø-Kiberg. Derimot er fangstene sisie ulte blitt betydelig mindre. Lodde er formerket over hele Finn- markskysten, mest ute på bankene for Mst-Finnmark. Ujevne fangster, til dels gode, opp til 10-12000 kg % hyse på baii- ken for Vardø og Båtsfjord. De største fangster hyse fås pfi Østbanken. Fremdeles vanskeligere avsetningsforhold for Vardø. En slcøyte fikk leveranse IZongsfjord. Liiiefisitere fr'i Båtsfjord klager over flere utenlandske trålere som opptrer på bankene, og det er vanskelig å f å tilbake bruket, og som hindrer driften. Som agn brukes storsild og lodde, som stilles likt i fangstmengde. Der fiskes forholdsvis bra p2 g a r n inne i Varangerfjorden, som overveiende henges. En del g å r til Polmak, Kirkenes og Vadsø. For Mehamn ennå intet fiskekjøp kommet i gang, og ingen utsikt for å få oppført daniperier, som også gjelder I<jøllefjorcl. Leveren fra IZjølle- fjord sendes i kasser til Tromsø, for salg son1 niedfører dårlige tranprodukter. For øvrig som meddelt i siste rapport.

F r a fislceriinspekteren i T r o m s, datert 15. iliars: Første halvdel av mars meget godt fiske, s å vel på line som med g a r n strekliingen Torsvåg, Burøysund, Torslcen og Tromsø, med fullastete båter uansett størrelse helt opp til 22 000 kg.

Fra Torsken meddeles at deltakelsen øker fortsatt godt. Bet er rikelig riled fisk til stede over alt Ira langt inne i fjordene fil helt ut i Egga. Fjordfisket er så rikt som det aldri har vært, meddeler gamle erfarne fiskere. For Ulsfjords ved- kommende har hjemmefiskerne som driver med jukse nå lot- ter på 1000-1200 kroner. Det foregår fremdeles rikt fiske

F r a fiskeriinspektøren i N o r d l a n d, datert 15. mars:

Meget gode værforhold denne periode. En del tilbakegang i fisket for Vesterålen, og fra B0 meldes driften slutt for flere vær. Fiskerne gått til Lofoten, hvor fangstene nå har tatt seg jevnt opp etter et lite stur. Særlig gode garnfangster, men store avsetningsvansker fleste vær. Siste dager oppstått prekær saltmangel i tillegg til mangelen på hjellbruk, tran- emballasje og arbeidshjelp, hvillcet tildels har medført land- ligge eller drift med innskrenket bruksmengde av regule- ringshensyn. Etter foreliggende opplysninger ventes tilført en del salt o g hjellmateriell nærmeste dager; likesom frost- filet Bodø, som begynner driften i dag, ventes avhjelpe kjøpermangelen en del, men liskerne frykter likevel vansker med avsetningen hvis fisket framover tar seg opp som ven- tet. Vannmangelen truer med å stanse hele driften for Skrova. Trandamperiene innstiller i dag og situasjonen blir vanskelig også for befolkningen og det store belegg av fiskere, hvis ikke snaresi sørges for vanntilførsel fra Kabel- våg. Rovfugl gjør skade på rundfisken i Vcrøy, griinnet geværmangel. Saltfiskskipingen, agn- og oljetilførsel tilfreds- stillende, men redskapssituasjonen nærmest uforandret. Til dels gode kveitegarnfangster Salten med opp til 1000 k g i ett sett. For Helgeland fiskes en del skrei, uer og hyse, men driften i distriktet ellers ubetydelig, da de fleste fiskere nå deltar i Lofoten.

Fra fislceriinspektøren for M 0 r e o g R o 111 s d a l o g T r ø n d e I a g, datert 18. niars: Vintersildfisket g å r nå inor slutten over hele distriktet. Det oppfiskete kvantum sild nopl for Stad er ca. 750 000 hl, og er det største på maoge år.

Silden korn i å r inntinder kysten fra Stad til Sula, og be- merlielsesverdig er det at der hele sesongen Iiar v ~ r t stor sildetyngde til stede. Pb det nordlige fell e r seifisket slutt, og utbyttet betegnes som under middels. Der var rikelig med sei til stede på feltet, men ugunstig vær hindret fisket i stor grad. Torskefisket har tatt seg godt opp, særlig for Sunnmør- og Romsdalsværene, med garnfangster opp til 7000 kg. Også på Mere har fangstene vært til dels gode. Line- fisket derimot har hittil gitt lite utbytte, årasken hertil antas å være a t fisken er så fet. En del sildefiskere er gått over til håbrannfiske, men fangstene er hittil små. Fra Rørvi!<

meldes om delvis bra torskefangster for Viknaværene.

Levendefisket smått, liten deltakelse agnsl<jellgravning, gode

værforhold. Opphaug melder om bra line- og snurrevadfislte, og en del fiskere opptatt med agnskjellgravning. Fra Sula i Fosna meldes om gode værforhold og god deltakelse. Fine forekomster vårsild, noe mindre med skrei. Mangel på oljz- klær samt materiell til reparasjon av fiskeredskaper.

Vintersildfisket pr. 17. mars 1946.

Utlandet.

Fangstbegrensning i svensk fiske.

I »Svenska Vastkustfiskaren(c nr. 2 1946 finner en iniitat!

følgende bestemmelser:

» F i s k r a n s o n e n < .

1. Fangstbegrensningen er gjeldende inntil ny bestemmelse treffes, o g gjelder tilførslene til svensk havn. Med til- førsel menes det oyeblikk fisken er losset og opsatt til forhandling.

2. For hvert fisltelag (bruk) bestemmes, a t dette kan tilføre ferskfiskmarkedet til forhandling høyst 15 kolli fisk pr.

mann pr. uke. Hvert lag kan levere dette kvantum for høyst 6 mann. (Dispensasjonsbestemmelser).

3. Unntatt f r a disse besteinmelser er sild, tunfisk og hai, som selges styltltevis.

4. Iiøyst 2 ukerasjoner tillates ilandført og solgt på fersk- fiskinarltedet fra en fangsttur.

Den fangst soi11 ilandbringes, tillates ikke op!~ielt p5 to toultersperioder. Det tillates således ililre å oppbevare fisk i båten f r a den erle toultersperiode til den annen, og siden selge den.

5. Som salgsulte regnes mandag til og med lørdag. I den ulte som regnes som salgsuke Iran fangsten avhendes når som helst.

6. Det forbys lisltelag å slå seg sammen tilfeldig og overlate fisk til hverandre.

7. Vekten i kassene må ikke overstige 45 kg rundfisk eller 50 kg flatfisk.

- - -

I tillegg hertil har styret i Svanslra vastkustfiskarnes centralforbund besluttet at reker skal inngå i fiskerasjonerin- gen f r a og med 1. mars 1946, således at hvert 15 kg reker skal regnes likt et kolli fisk, hvilket betyr at for hvert 15 kg reker som ilandbringes, skal det fastsatte fiskekvantum min- skes med ett kolli.

Av samme tidsskrift framgår ytterligere at rekefisket i seg selv er underlagt fangstbegrensning og at sildefisket er gjenstand for liknende forføyning.

Det er også forbudt å g i bort fisk til personer som kan tenkes å ville selge den, eller på annen måte kan tenkes 9 ville avhende den mot vederlag.

1) H e r a v storsild henholdvis : 130 470 - 333 540

-

42 455

-

776 494 - 43 063

-

^{48 258}

-

1 374 280

-

8573

-

800 723

-

564 984.

Total fangst

1) 17h

559 069 797 210 172 515 2 050 627 71 617 88 214 3 739 252

--

18 193 1 436 783 2 284276 Anvendelse

. . .

Eksportert fersk

. . .

S a l t e t . .

Hermetikk

...

...

Fabrikksild.

Agn

...

Fersk innenlands

. . .

I a l t Fangstredskap:

L a n d n o t .

...

. . .

Snurpenot.

...

Garn

Det svenske sildefiske.

,>Svenska Vastkustfiskaren« framholder at vinterens silde- fiske har v z r t fullt av bekymringer med hensyn til avset- ningen.

På grunn av avsetningsvansker begynte prisene å falle sterkt og Centralforbundet s å seg foranlediget til å fastsette minimumspriser. Disse ble satt lavt for å gjøre det fristende for kjøperne å ta unna mest mulig sild, men g a dessuten fiskerne garantier mot: at kjøperne skulle underselge hin- annen. Fangstene er blitt kjøpt av fersksildhandlere og sal- tere, og p å grunn av prisbilligheten har det lyktes å selge ganske betydelige partier innenlands.

Salterne kjøpte til å begynne med ineget sild, inen på et visst tidspunkt avtok interessen for kjøp betraktelig. Salternc oppgir at de har kjøpt så lenge de hadde disponibel Itapital og emballasje (tønner).

Ut i februar viste det seg n æ r umulig å få talt i toni- tønner, og dessuten var eksportspørsmålene ilke ordnet. Det forelå riktignok en avtale med Polen, men betalingsspørsmålet var ikke i orden.

De aktuelle problemer ble forelagt statsråd Myrdal. Senere ble det avholdt et fellesmøte a v Centralforbundets styre, sal- tere fra vestkysten o g Stockholm samt fersksildhandlere, hvor sildefisket ble diskutert tillikemed omsetningsleddenes kjøpe-

Forts. s. 110.

Mot i fjor s a m m e

d a t o

400 239 526 775 154 952

I 940 094 48 167 231 420 3 301 647

265 737 1 322 211 1713 699 Oppfisket

Pr. 1°/s

417 098 733 033 144 950 1 757 270 68 806 80 727 3 201 964

14 258 1 272 564 1 9 1 5 142

Dagsfangst

--

I i

^{l ~ / ~}

I

^{I lys}

I

^l(/*

39 148 4037 4430 82 086 40 371 130 112

12 985 117 127 26 577

4 597 2 913 31 629 -- 477

--

66 193

8 376 10677 3 611 60 728

-

1667 85 059 22 962

16 111 9 896 49 l 6 1 894 1 3 8 8 100 412

442 12 269 72 348

l

¹⁷⁵

27 987 64 925 38 038 34 312

29 936 13 231 5 640 20 266 1 3 0 0 2462 72 835

14 972 15 524 1075 49 48'7 497 1122 82 677

150 34 711 35 974

- 11 342 71 335

NYE REDSKAI

Forsøk med rundfisksnu1

Redskapet senkes ned på høylrant.

B. 51

l

Fig B viser synkep{

blulren av samme. Pi sjonene 40 X 40 in

(i

lier er det samme som Iiedslrapet dekker fullt

^l

Ii;i

gode fangstmulighei

Soili det ses er det sy' er gjort anvendelig i d) I

Med synlrqosen k 0 7 I syalrenots ulemper vedi lom

4

robåter senkes ne' [vinger fisken under sq l En unngår også

å

ligg1 inn over redskapet igjei l Redskapet strekkes fe l de 2 andre lagbåter hal l lagbåter stikker ut en

1

l armene og inntar sin st/

de .to andre fartøyene.

i

Iran1 i sjoen. Det senk{

livor i mellom redskapet

l

variere fra 10 til 50 kg) i hvert hjørne vil bidra til at redskapet synker hurtig

---i-

o g til at redskapet vil innta en horisontal stilling under fiskefloet når alle fartøy har stukket ut like mye på sine armer. På hver av telnene er der bens- let snurperinger med

2

favilers mellomrom. Snur- pelinener todelt o g festet

til svivler i det ene av notens hjørner.

Recl5lrapet i 11,lr~fIatcii.

På tegningen ses hvordan snurpelinen er festet til den ene arm o g hvordan noten kan snurpes etter at den er hevet opp i j vannflaten. Noten kan også

snurpes nede i sjøen om det skulle være -

ønskelig. Den todelte snurpeline for-

-

lenges da opp til hovedfartøyet H.

Når noten er snurpet, kan de tre

andre båter la g å sine armer o g fritt

^m-

-

-

-

-- ^<- ---..

drive med juksa i påvente av et nytt

LOFOTEN.

andre notredskaper

I

-amgangsmåten ved apet hadde dimen- vner) og prinsippet jrst nevnte redskap.

I.

16010 m" og slrulle

l;

håvprinsippei som

<ap.

lort f r a den vanlige :noten utstralr! mel- 'jkestimen og således :n synker til bunns.

I

te til fisluen får sige om 2 fartøy etter at er sin arm. Disse 2 nd avtalt lengde på

l

firkant) i forhold til

:t

hienger nå p2 høy- dig fra de to fartøy rket, og vektene (han

Redslrapet fangststilling.

l ^kast. Noten tømmes

ved hjelp av notposen,

C. Slepenot. P, som er forsynt

med snurpebånd o g en stropp.

Slculle iangsten bli for stor for et enkelt fartøy, kan lagbåtene uten vanskelighet ta sin del ved

å

hive not- posen inn.

Fig. C anskueliggjør den av Hjalmar Jensen forarbeidete not. Dette

-

7 r - - -

redskap er beregnet på

å

benyttes for to fartøy, prinnelig som slepenot.. Forsøksredskapet hadde dimensjonene ca. 17

X 25

favner.

Redskapet strekkes først mellam de to fartøy o g ved hjelp av vektene

V. senkes det ned til den forønskete dybde. Dybden bestemmes av

lengden på det til de

3

fløyt-blåser festete tau o g kan varieres

etter son1 en finner fisliefloens dybde i sjøen, enten ved hjelp av ekkolodd eller juksa. Etter at redskapet er strukket melloin fartøyene g å r disse ut sine armer

100-200

favner eller mer etter behov i nærmeste parall~elle kurser. Når redskapet er sunket ned, alndøver fartøyenle litt fram, og innhivingen kan foregå. Fartøyenes armer er festet til en hanefot på hver side av redskapet, som i utgangsstilling henger vertikalt i sjøen. Opprinnelig var hanefotens øverste del kortere (ca.

3

favner) ienn den undlerste del, men under forsokene ble det omvendte forhold funnet

å

vare vel s å bra, idet undertelnen da liom lengere fram og der på denne måte ble mer bunn i noten, som også i det vesentligste fanget etter synkenot- eller hovprinsippet under en stor del av de utførte forsøk.

Etter a t begge fartøy har hevet ilnn sine armer bringes hanefoten ved hjelp av en hiveline over fra det ene fartøy til det annet således at redskapet kail lines inn på et fartøy og fangsten tas ombord der.

(Forts. neste nr.).

Utlandet, forts. fra s. 107.

evne. En fikk et skremmende bilde av sildemarkedets faktiske stilling, og følgen ble at en deputasjon ble sendt til Stock- holm. Denne hadde den 12. februar foretrede for statsråd Sti-ang, som e r den innen regjeringen son1 nærniest har med fiskerisaker å gjøre. Deretter fulgte et møte med statsråd Myrdal.

En av de viktigste saker som ble diskutert var betalingen for den sild som skulle eksporteres til Polen. Polakkene kunne ikke betale før ut på vårparten, og for å få Iøat spørsmålet ble det stillet i utsikt eksportgarantier for 850/@

a v verdien. For å støtte salteriene skulle staten g å med p i støttekjøp a v 20 000 tønner saltsild. Sildena'ringens represen- tanter framførte p å sin side ønske om at staten skulle støtte- kjøpe 60 000 tønner.

I forbindeles med næringens ønske oin øket eksport av fersksild og en begjæring om garantipriser på sild, skulle en komme tilbake til dette spørsmål senere. Av forhandlingene fraingar imidlertid som resultat, at så lenge eltsportspørs- målene er uløste, er der bare begrensete muligheter for av- setning av sildef angstene.

Gøteborg 12. mars: I ulten som endte 9. mars hle der o~pfisket 4 tonn sild av damptrålere og 201 tonn av motor- trålere. I alt e r der siden sesongens begynnelse 1 . jlili 1945 fisket 547 tonn garnsild, 1365 tonn damptrålsild, 21 "l6 tonn motortrålsild og 9360 tonn snørpvadsild, tilsainmen 32 973 tonn, hvorav saltet 14041 tonn. I siste ulre var prisen på damptrålsild 40 øre pr. kg, motortrålsild 18 til 40, gjennoni- snittlig 25 øre.

Svenske fiskerispørsmål.

Under overskriften »Dagens Frigor<( framholder det Sven.

ske tidssitriit »Svenska Vastlrustfislraren« i sitt lir, 2 for 1946 at det svenske vestkystfiske både e r og komtner framtidig

fil A v z r e internasjonalt orientert. Hjemn~emarlcedet strekker ikke til fiskets nåværende produltsjonsevne. Vestkystfisl<rt er en eksportnæring som er avhengig av utviklingen i andre land.

Bladet framholder derfor betydningen av at vestkystfisket får sine egne fiskeriltyndige representanter tilknyttet uten- riksrepresentasjonen. Det første sted hvor der trenges sådan representasjon er i London, men så snart forholdene i Sentral- Europa stabiliserer seg vil det også være påkrevet 1 ha en representant i Tyskland. Et spørsmål er det også om en ikke bør ha en representant i U. S. A. Riktignok, skriver bladet, kan en ikke regne med dette marked som avtaker av ferskfisk, men som mottaker av saltete fisltevarer er det et stort marked. Videre må en Itunne forutsette en videre ut- vikling av eksporten av de hermetiske fiskevarer.

)>Svenska Vastkustfiskaren« konkluderer med en henstilling til myndighetene om å ta seg av disse spørsmål.

Svenske fiskeriproblemer.

F r a Stockholm meddeles:

Det er framkommet et forslag fra Statens Livdmedels- kommission til fiskernes organisasjon om at fiskeriie selv skal overta reguleringen av fiskeomsetningen. Dette er et bestemt ønske f r a statsmyndighetenes side, og etter all sann- synlighet må fiskerne rette seg etter henstillingen.

Svenska Vastkustfiskernas Centralforbund har i den an- ledning innkalt et møte hvor spørsmålet skal drøftes. Det er på tale å la en saerskilt økonomisk fiskeriorganisasjoti overta overskuddsfisken, treffe bestemmelser om fangstbe- grensning etc. D e statlige garanti- og prisreguleringene kommer da til å falle bort. Vilkårene for overtagelsen av denne omsetningsreguleringen skal diskuteres av fiskerlies sentralorganisasjon, livsmedelskommissionen o g priskontroll- namnden.

For øvrig har vestkystfisket i de siste dager vært hemmet a v en ikke kelt ubetydelig konflikt mellom eierne av fiske- båtene og ansatte fiskere. De siste er ikke tilfreds med sine økonomiske vilkår, og har i flere fiskevær nedlagt arbeide!.

Streiken har bredd seg over nesten hele Bohuslan, og det er nå opptatt forhandlinger etter mellomkomst av statens forliltsmann i distriktet.

Verdien av utførselen av fisk og fiskeprodukter i

1945.

I

^{Januar 1946}

Sild og fisk . . . . . . Hermetikk

Dyriske forstoffes

unnt. hvallcj øttmel

. . .

T r a n a v fisk vesentlig torsk

. . . .

-9- a n n e n .

. . .

Fiskelim

. . .

Mjøllre silderisp o. a. produkter.

.

1 a l t

2 295

288 2 050 323

1 44

26 405

Aktuelle problemer innen Islands fiskerier i 1946.

A v generalkonsul

H.

Bay, Reykjavik.

Vi gjengir denne artikkel fra »Norges Utenrilishan- besetningen ombord

1

transports~ip blir regnet av del« nr. 5 1946 lnoe forkortet. bruttosalgsutbyttet av skipets last i Storbritannia, Opphevelsen av kontrakter med Storbritannia skaper trekkes fra den innlij~psverdi skipet har betalt for vanskelige avsetningsforlzold. fisken innenlands til utførsel, og a t 2) skipsbesetain- Som tidligere innberettet, innløp medio desember gene reduiseres med 2 mann fra det antall som er van- melding f r a London om at hverlien det britiske mat- lig ved Falrsebukta. D a det ikke e r oppnådd enighet forsyningsministerium eller noe enkelt britisk firina om en ordning, har eierile av fisltetransportskip sagt ville kjøpe frosset fisk fra Island i året 1946, da det opp gjeldende tariff med vedliommende sjømannsor- var utsikt til en større øking av fiskekvantumet i selve ganisasjon. Imidlertid har kommisjonen for uten-

Storbritannia. rikshandelen på en henstilling fra regjeringen den

Følgene av dette foi bud er det i øyeblikket van,sl<elig 5. januar ^d.

^å.

utferdiget følgende kunngjøring:

å

overse. Island har under krigen bygd en mengde I. Min'stepriser på all fisk hva enten den blir solgt anlegg for hurtigfrysing av fisk, og det er således i i skip for eksport, til frysehus eller i annet øyenied denne virksomhet nedlagt atskillige millioner kronpr. skal fra 5. januar d.

å.

vaere som følger: Torsk, hyse, Etter iset fisk har utførselen av frosset fisk valrt den lange, sandflyndre med hodle 0,50 isl. kr. pr. kg, hode- viktigste post i Islands eksport under krigen. I årene skåret 0,65. Uer med hode 0,15, hodesliåret

^0,LO.

1943, 1944 og (jan.-juni) 1945 ble av frosset fisk Brosme, sei med hode 0,26, hodesliåret 0,35. Rolike utført 13 984,21 722 og 13 718 tonn, hvorav henholds- 0,32. Glassflyndre, mareflyndrie 0,65, Flatfisk, an- vis 13 656, 21 371 og 13 437 tonn ble sendt til Stor- nen enn sandflyndre, glassflyndre og mareflyndre britannia, mens resten gikk til Noiidamerikas Forente ^1,40. Sieiribit (anvendelig) med hode 0,26. Rogn Stater. P å len generalforsamling som Salgssentralen (i god stand og usprukket)

0,50.

Pigghå 0,15.

for h~rtigfros~set fisk holdt sommeren 1945 ble det 11. Landsfolreningen av islandske fiskebiteiere opplyst at 52 anlegg var tilsluttet sentralen som i bestemmer, hvor fiskekjøpeskip skal ta fisk for hver året 1944 hadde en produksjon av 25 000 tonn frosset gang.

fisk, hvorav 90 pst. var torsk. Eksportverdien av dette 111. Utfør~selstillatelse for fersk iset fisk og frosset kvantum beløp seg til 56 mill. isl. kroner. I tillegg fisk er betingel av at de ovennevnte villiår blir etter- hertil liominer en produksjon av 1900 tonn til en verdi

av 4 mil]. kroner i anlegg tilhørende Fe]]esforeningon De foranstående liriser representerer gjennoingå- f o r Islaands andelsse]s1aper. Det gikk tregt med ut- ende en forhøyelse ^av ' 0 l 2 pst. med førselen av denne prodliksjon, som ble tilendebrzkf

i

de tidligere gjeldende priser. Det lian nevnes at prim mars 1945. Til Nordamerillas Foreflte Stater ble i Se" for de viktigste fiskesorter, torsk, hyse, lange Og

1944 solgt

300

tonn fislieiilet av torsk og hyse og til ~andflydre tidligere var lir. 0945 med hode, 0758 priser som

lå

over dem som ble betalt i Storbritannia. hodeskåret.

Det hadlde angivelig vcert mulig

å

selge mer dit, men

: vilkårene i handelsoverenskomsten med Storbritannia oiiifattet ikke et større livantu~m.

Prisene forl~clyes.

Forbticlet mot salg av frosset fisk til Storbritannia i å r rainmer - hvis ,det ikke oppnås lempelser i det

-

den islandslie fislterflåte hardt, trålerne

iitiii- 1

tatt, som selger egen fanst i is på det britiske marked.

I Utrustningen av fiskerflåten ligger på et meget hnyt prisnivå, og driften t i l neppe kunne barre et nedslag

,

l

i prisene på utbyttet av fangsten. Landsforeningeli

1 av {islandske fiskebåteiere har søkt møtt denne van-

i slielighet ved

å

foreslå at ved kommende organisasjon

' av fiskere og sjømenn at l ) fsrenn krigstillegget til

l

Eksporten sgkes

~ r f

videt.

Islandslre utsendinger oppholder seg for tiden uten- lands for

å

søke opparbeidet avseitiingen for spesiclt frosset fisk, bl. a. i Nederland, Belgia, Frankrilre, Sveits, Tsjelilroslovakia, Polen og Finnland.

Som ei1 følge av det britiske kjgpeforbud bar my~i- dighetene tatt sikte på tilvirliriing av 5000 tonn lilpp- fisli under det nå pågående torslifislie. Det forlyder intet otn for hvilket eller hvillte inarkeder dette lrvan- tuin vil bli tilvirltet. P å faglig hold er det gitt uttrykk for at det må befryktes at produlisjonsomliostningene vil blli meget høyere enn de priser som vil være opp- nåelig for det ferdige produkt.

I den islandske handelsstatistilik for de nevnte å r

er gjennomsnittseksportprisen på virket fisk angitt

nied isl. lir. 49,00 og 55,05 pr. 100 kg og på uvirket fisk med isl. kr. 29,19 og 33,17 pr. 1001 kg.

I den islandske handelsstatistilik for årene 1942 og 1943 (senere offisiell handelsstatistikk foreligger iklre) er gjennomsinittsekspol7tprisen på virket fisk angitt med isl. kr. 183,66 og 217,16 pr. 100 kg og på uvirket fisk med isl. kr. 11 1,67 og 130,18 pr. 100 kg.

Til e n riktig bedømmelse av de anførte islandske

kroneverdier utad skal det nevnes at gjeniiomsriitts- Imrseri på ett pund sterling i 1938 og 1939 var hell- lioldsvis kr. 22,15 og

25,34

samt i årene 1942, 1943, 19i44 og 1945 konstant kr. 26,22, Islands Nasjonai- banks salgsliurs. Den betydelige kursendring fra 1938 iil 1939 skyldes en i april måned 1939 foretatt ned- skrivning av den islandske krone.

Reykjavik, 28. januar 1946.

O m b l ø g g i n g .

Sjefen for Statens vrakervesen for klippfisk og saltfisk.

inspektør Sverre Nielsen, sendte i oktober 1945 et opprop til fiskerne om å overholde bløggingsbestemmelsene. Vi gjengir her hans interessante og laererike utredning.

I den kamp om fiskemarkedene som man må regne med vil koniiiie, gjelder de2

å

vzre konkurransedyktig både med hensyn til pris og kvalitet. Fønctnevnte fali- tor kan vaere betingel av forhold man mindie er herre over. Kvalitetssipørsmålet derimot er mer underlagt produsentenes egen vilje, idet det er mer avhengig av hans evne til flid og nøyaktigheit.

Ser vi hen til de framtidige eksportmuligheter for våre fiskeriprodukter, s å vil kvalitetsspørsmålet vzre av overveiende betydning, når det gjelder

å

gjen- erobre våre gamle markeder og eventuelt trenge inn på nye.

For eksporten av iisei fisk, frossen fisk og fiskefilet, lakesaltet fisk og fisli~filet, tørrsaltet fisk, klippfisk og tørrfisk vil kvalitetsspørsimålet i første rekke være av- henhig av ferskfiskens behandling på fiskerens hånd.

Det det framfor alt gjelder o m er at fiske12 blggges

på

forskriftsmessig måte med det samme den trekkes opp

av

sjoen. Det er den første betingelse fgor et godt eks- sportp~odukt.

For klippfiskens vedkommende er det nå blitt til det at korrekt utført bløgging straks fisken trekkes opp av sjøen e r absolutt nødvendig fos

å

kunne f å innpass på de markeder som det er noe gagn i

å

bearbeide.

På en ferdigtørret klippfisk kan man sa i si avlese hvorledes bløggingen har vært utført. E r ferskfisken bløgget i levende stand får den tilberedt som klippiislt helt lys bunn. E r fisken død når den bløgges blir bunnen i den som klippfisk dunklere, blir fisken ikke bløgget, blir den som klippfisk ennå dunklere, og man ser {de blodfylte blodårer strålle ut fra rygg til buli.

Overstått fisk kan ikke slolm klippfisk bli førsteklasses vare, men bløgges den straks den trekkes mens den har sjøens temperatur, vil meget blod renne også av

den, og derved kan den heves i kvalitet soiii ferdig- tørret klippfisk.

Inntil forrige verdenskrig var norsk klippfisk \like utsatt for en slik konkurranse som den senere ble til del. Norsk klippfisk var skattet i de fleste klippfisk- konsunierende land, og mange steder var den helt dominerende.

Med den rivende utvikling som fant {sted i trål- fisket fra århundreskiftet, begynte en mer og iner

å

merke konkurransen fra oversliuddsfislten fra trilerne, det vil si den fisk soin ikke kunne tas unna som fersk ble tilberedt til lrlippfisk og forsøktes oinsatt på vAre klippfiskmarkeder, til

å

begynne med særlig i Spania.

Denne fisk var av mindre god kvalitet, da fisk som har ligget på is ikke egner seg til klippfiskproduksion.

Den fikk helt mørke buker, da disse var opptært av isvannet.

Det var først d a man begy)nte

å

salte hele fangsten ombord at trålfisken ble en alvorlig konkurrent, og saerlig etter den forrige verdenskrig ble denne kon- kurranse faretruende for den norslte klippfisk. Islarid utvidet sin produksjon mer og mer og gjorde oss ran- gen stridig

selv

på markeder hvor den norske klipp- fisk var temmelig enerådmde. På enkelte marlteder trengte islanidsf iskein oss helt ute.

Det ligger nær

å

spørre om livorfor islandsfisken vant så lett folfeste. En vesentlig årsak var det at is- lenderne var lilare over bløggingeris store betydning for kvaliteten av det ferdigvirkete fislteprodukt, og bløggingen var letlere

å

få gjennomført på Island iall- fall for trålfiskens vedkomineiide, idet denne selges som saltfislr. P6 en tråler er alt underlagt i n vilje Sfralrs fislien kommer på dekk blir den bløgget, hvor- ved fisken f å r den lyse bunn sloin gjør den så tilstrek- kende.

Det var ikke før i desember 1933 at bløgging av

torsk ble påbudt i Norge. Den norske klippfisk bedre-

des derved betydelig i kvalitet, hvorved vi gjenvant

noe av vårt gamle renomme for god kvalitet, men det er dessverre så at det er vanslteligere i Norge

å

få gjennomført blngging på grunn av driftsmAten og den måten fisken omsettes på. Uncier krigen syrites man igjen

å

merke mindre interesse for bløgging.

I

Selv om fiskeren ikke får et kontant vederlag for

å I

bløgge fisken, s å vil han få vederlaget indirekte da ein

I

I bedre lrvaliiet av det ferdigvirkete produkt gjør at dette oppnår høyere pris ute på markedene, hva der igjen skulle betinge høyere gjennomsnittspris for lersltfisken på fiskeplassene. Fiskerne gjør derfor seg

1 selv og landet en stor. tjeneste ved

å

gjennomføre en

i forskriftsmessig bløgging av fisken.

/ Det synes som oin våre forskjellige klippfislrmar-

/ Iieder iner og mer forlanger

å

få ltlippfisken lettere tørret. Den fisk som kan anvendes til denne produk- sjon, må ha helt lys bunn, altså bare forskriftsmessig bløgget fisk. Alle feil ltomtner mer i dagen på s l ~ k e

I lettvirkete typer mot når fisken er frilltørret og mer

I

skjules av saltet.

I henhold til ovenstående vil en henstille til fiskerne at enhver gjør sitt ytterste for

å

gjetinomføre for- skriftsmes~sig bløgging.

l

Levendefisklaget i Trondheim har i det siste også opptatt transport av levende skrei fra Lofoten. Det har imdllertid vist seg, nå når fisketilførslene i det hele er meget rikelige ,at det har vært betydelig let- tere

å

selge vanlig ruslefisk enn skrei. Fiskens stør- relse har virket noe skrernmen,de på forbrukerne.

På Møre foregikk det lite fiske utenom skrei og sildefisket. Det opplyses imidlertid at flere fartøyer nå har skiftet over til håbrannbruk. Dette fiske g a lite utbytte i siste uke.

I det nordlige Sogn og Fjordane har det vært til- løp li1 meget godt skreifiske på Bremangerhavet der fangstenle har nådd opp i 1000 stykker på garn. Sam- men med skreien har en også fått noen eksemplarer av sei, inen foreløpig ikke så mange. Ukefangsten for Bremanger og Vågsøy av skrei er på 135 tonn.

For øvrig kain nevnes at det ble fisket 6 tonn sei, 4 tonn håbrann og

16

tonn pigghå. I Bulandet var der bra med sei - -i uken 15 tonn

-

dessuten bra av andre sorter fisk, derunder kveite og flyndre.

Seifisket fra Espevær har vært meglet goldt. Det opplyses at de kvanta som ikke omsettes straks legges inn p å fryseri i Haugesund.

)

Oversilit, forts. fra side 104.

i ^Fetsild-

^og stridsildfisket.

F r a Troms opplyses at det også i siste uke har foregått et meget rikt sildefiske. Fisket har samlet seg om Sifjord i Senja og Kvernsund-Dypingan (i

1 Bjarkøy) på den lene side og Kallfjord i Tromsøy-

j sund på den annen. Dessuten har det vært tatt en-

i

kelte fangster i Lyngen. Det opplyses at snurperne

l

har lastet seg i Sifjolrd d a g for dag. Her er silde- l størrelsen delssuten meget fordelaktig, idet halvparten

1 ET

fetsild under 20 stk. pr. kg og resten sild av stør-

,

relse 20-34. I det sydlige områide har der deltatt

I

15-16 snurpere og i de nordlige 8-9. Ukefangsten var på 46.500 hl, hvorav 1400 levert til agn, resben til sildolje. Flere av de få snurpere son1 har deltatt i vinterens sildefiske i Troms har gjort det meget godt.

Det nevnes at der er snurpere som på kort tid har fisket for Irr. 100.000.

Litteraiur.

Dahr, E.: Några ron angående undervattensprangningars inverltan på fiskbeståendet. Svensk Fiskeritidskr. ^2, s. 42.

En automatisk hermetikkfabrikk. Tidsskr. Hermetik 2, s. 51.

Omland, Olav: The canning industry in 1945. Tidsskr.

Hermetik 2, s. 319.

Pollock, E. D.: Blast freezing. Air flow rates. »Modern Refrigeration. Okt. 1944. Tidsskr. Hermetik 2, s. 63.

Quick frozen herring: »Food Manufacture. Sept. 1945. Tids- skr. Hermetik 2, s. 64.

Sardinindustrien i Maine vil ta opp konkurransen iiied norske sardiner. Tidsskr. Hermetik 2, s. 41.

Continuous processing of canned fish. Progress rep. Paciiic stations, no. 65. Vancouver B. C. 1945.

Det portugisiske torskefiske. Norges Utenril<shandel, nr. 4, s. 110.

Fransk Marol<lto. Utenrikshandelen og Norges andel. Norge;

Utenriltshandel, nr. 4, s, 11 1.

Islands fiskerier under krigen. Norges Uteiiriltshai~del, nr.

4, s. 107.

Sidaway, E. P.: The air - conditioned smokeholise. Progress rep. Pacific stations, no. 65. Vancouver B. C. 1945.

I<ystfishet for

øvrig: Sildefisket i 0st-England. Norges Utenrikshandel, nr. 4, s. 115.

Fra Troms og. Wordlalld franlholdes at det er rikt

Storbritannia. Import av fersk fisk. Norges Uteilrikshandel,

u

med fiske innojver fjordene i år, men at deltakelsen

nr. 4, s. 117.

Bay, H.: Aktuelle problemer innen Islands fiskerier i 1946.

i fisket er liten. Fra Nordland meldes om ganske

Norges Utenrikshandel, nr. 5, s. 133.

golde fangster på kveitegarn i Salten Og gode fore-

Fisl<eriaarbogen, Aarbog for den danslte fislterflaade 1946.

komster av uer og annen fisk på Helgeland, men få

Udg. Fiskeridirektoratet, IZbh.

deltakere.

Islenzkt Sjømanna-almaiiak 1946. Utg. Fisltifelag Islands.

Utferselen av fiskeriprodukter fordelt på land i januar 1946.

E t t e r Statistisk Sentralbyrås månesdoppgaver.

januar li1 Damptran:

. . .

januar toiiii Fersk sild:

l alt

. . .

981

J a ~ i u a i Salt sild: tonn I alt

. . .

22 244 Sverige

. . .

³⁶

8 i alt 5 324 Polen Sverige

. . .

Franlerike

. . .

⁹⁷³

F u s k fisk: I alt

. . .

282

. . .

Sverige 97 Siorbritannia

. . .

¹⁸⁵

Terufisk: I alt

. . .

⁸⁴¹

B e l g i a . .

. . .

450

Nederland

. . .

291

Br. V. Afrilea . . . a . . . 6;7 Cuba

. . .

8

Argentina . . . a . . . 1 5 Ssr-Afrika-Sambandet..

. . . .

10

I<lippfish: I alt

. . .

^{2 537} Spania

. . .

⁸⁰⁰

Mexico

. . .

132

Argentina

. . .

⁷⁵

Brasil

. . .

493

G r u g ~ i a y . .

. . .

⁷⁰

Palestilia..

. . .

100

Cuba..

. . .

867

5015 Danmark 34

.. . . .

~ ~ s k l a n d

. . .

1 0 925 Sverige . a . . . 814

. . .

U . S . A Palestina..

. . .

16; 97

1 ,

^{Sveits.. Belgia}

. " . . . . . .

153 ⁴²² Andre land

. . .

Fisk saltet i trzv. og Izasser: I alt

. . .

³⁹²

Sverige

. . .

391

. . .

~~d~~ land 1 Hermetikk: 1 alt

. . .

756

. . .

Sverige 2 Storbritannia

. . .

51 0 U . S . A ^{..........a....} 244

Sild- og fiskemel: 1 alt

. . . m . . . -

523

Nederland ^.....a...... H ~ l m m e v : 1% I alt

. . .

^{10 347} Danmarlc.

. . .

^{2 987}

Utferselen av fiskeriprodukter januar 1946.

Nederland

. . .

1 080 U. S. A..

. . .

678

Cuba..

. . .

136

Argentina

. . .

54

Brasil

. . .

35

. . .

China 765

. . .

Andre land. 153 Annen trar~: I alt

. . .

5 087 Belgia

. . .

1 070 Finnland..

. . .

62

Nederland

. . .

200

Palestina.

. . .

108

Dannlarle.

. . .

106

Sverige

. . .

1 149 Røykt stors. eller vårs. i tomat 1% ^-

. . .

Do. do. ellers - L'røykt do. do. i olje..

. . . .

^-

. . .

Do. do. i tomat.. ^- DO. do. ellers

. . .

^- Annen sildeherrnetikl<.

. . .

31 326 Mjølke

. . .

^-

. . .

Makrell ^- Fisk for øvrig

. . .

Kreps og skjelldyr a . . . 2 130 Rogn (også kaviar) . . . ^-- Fiskeboller (pud., kaker o. 1.) - tonn

. . .

Sildemel -

. . .

Fiskemel 5 2 3 Hvalkj0ttmel.

. . . . . .

Levermel.. ^- Tangmel.

. . .

^- Sel- og IroObesltin

. . .

^-

. . .

Lim 2 000 Rogn, saltet: Av torsk..

. . .

Anlien

. . .

^-

. . .

li1 Tvan i alt 117 411 Herav:

. . .

Dampmedisintraii 5 324 Råmedisiritran

. . .

522

Blank..

. . .

^{2 292} Bruilblanle

. . .

647

Brun

. . .

91

Kveiteolje

. . .

8

. . .

Av sel 323 Bottlenose- og spreri~asettraii..

. . .

klåtran 384 Sildolje

. . .

820

. . .

1%

Stearin tonn

. . .

Herdet fett 8 E t t e r Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

. . .

Sverige 2501

. . .

Nederland 6 860 Belgia

. . .

250

tonn Sild, fersk, i alt

. . .

⁹⁸¹

Herav: Vårsild

. . .

300

Storsild

. . .

⁵¹⁰

Fetsild

..

^\

. . .

163

Brisling og småsild

. . .

8

~ i ~ h , fersk, i alt . . . o . 282 Herav : Torskefilet

. . .

7

A ~torsk.. ~ ~. . . e . . ~ , 188

Lange..

. . .

Sei

. . .

I Hyse

. . .

6

Makrell og horrigj.

. . .

^- Kveite (hellefisl<)

. . .

70

Flyndre

. . .

Ål.

. . .

^- Uer

. . .

- Pigghå

. . .

- Håbrann.

. . .

- Laks

. . .

Ørret.

. . .

Rogn.

. . .

5

Slcate og rol<ke..

. . .

A ~ i n e ~ i .

. . .

TovrfisR i all

. . .

841

Herav: Rotskj æ r .

. . .

Rcndfisk, Finnrnarksvnre..

. .

¹⁵

Anilen

. . .

81 1 Afrikavare..

. . . .

L; nge

. . .

- Sei

. . .

I J Hy se (kolje)

. . .

2

Brosme

. . .

2

Klippfisk i a l t . .

. . .

2 537 Herav: Torsk..

. . .

2 437 Lange..

. . .

100

Sei.

. . . . . .

Sveits.. 1 4 7 5

. . .

U. S. A.. 9116

Andre land..

. . .

¹

I tonil Hyse (kolje).

. . .

-

. . .

Brosme ^..- Sild, saltet, i alt

. . .

²²²⁴⁴

Herav : Vårsild

. . .

^{1 3 764} Storsild (slosild)

. . .

8 183 Fetsild

. . .

¹⁸⁴

Skjaeresild

. . .

19

Nordsjøsild

. . . -

Islandssild

. . .

94

Brisling.

. . .

- I leg IZryddersaltet, l~er~iilder ,ipl~c- titsild.

. . . -

Brisling, I<r.salt. (allsjos) e . . - tonn Salt fislc i alt

. . .

³⁹²

Herav:

T'orsl< i tønner og hasser in. v, 381

Makrell i -»- ^.-

Aiirieri -»- 11

Torsk løs i fartop og jerilbarie- vogn

. . .

^--

. . .

kg

Sild, røykt 133 827

. . .

Hiimii-ier.. 13 317

Reker..

. . .

18 193

. . .

Iiermetikk i alt 786 393

Herav:

Røylet småsild i oljc

. . .

Do. brisling i olje

. . .

^{687 875}

Do. småsild i tomat

. . .

Do. brisling i tomat

. . .

35 064 Do. småsild ellers

. . .

Urøylct småsild i olje..

. . . . -

Do. brisling i olje..

. . . -

Do. småsild i tomat

. . .

-

. . .

Do. brisling i toinat

Do. småsild ellers

. . .

Do. brisling ellers..

. . .

Røykt storsild eller vårsild i o1 je

-