SVEND FOYN O G MISJONEN
AV KR. DRJAVIK
Julaften 1891 gikk to menn i stor spenning vegen over Revodden ti1 Ravndal ved Tgnsberg. Den ene var en hgyreist, hgytidelig skik- kelse, den andre livlig og gemytlig. Det var forstanderne Engebret Thoi-kelsen og Helge Andreas Sgrvaag. I flere i r hadde de vzrt for- standere for 4 v e n d Foyns Arbeiderboliger~. De var varmt interes- serte, vel kjente og ansette misjonsvenner og ledere for det frivillige kristelige arbeide.1
De to var Svend Foyns tillitsmenn og rsdgirere, og 11% var de kalt ti1 Ravndal for i vzre vitterlighetsvitner ti1 at Svend Foyn og hustru Xlagdalene Margarethe Foyn, fgdt Bull, underskrev sitt testamente.?
Det lange innholdsrike dokumentet som ble lest sakte med h@y- tidelig rgst i Svend og Lena Foyns stue pa Ravndal den dagen, er et mektig vitnesbyrd om slottresnltatet av en enestiende livsutvikling.
For vi rgper mer av testamentets innhold, vil vi prgve i vise noen glimt av Svend Foyns saga. Den forteller noe om, hvordan en stor personlighet blir dannet i livets h3rde skole, hvordan en vzrbitt sj$mann kan bli en varmhjertet misjonsvenn.
For mange har Svend Foyns stilling ti1 kristendom, kirke og misjon vzrt et problem. I 1927 sto en av Europas lzrdeste teolog-iske viten- skapsinenn ved hans statue og gav uttrykk for dette. Det beste war p i spQrsmillet er de vitnesbyrd som Svend Foyn selv har gitt i ord og gjerning. Han har ogsi talt fortrolige ord ti1 venner om det son1 for ham var det aller verdifulleste her i verden.3
Svend Foyn var fgdt 9. jnli 1809 i Tgnsberg. Bide ved sin far og sin mor nedstammer han fra gainle vestfoldske bondeater, med god am og en sunn oppdrift. Svcnd Foyns forcldrchjcm var heller be- skjedent. Hans far,skipsfgrer Laurentius Foyn, hgrte ikke ti1 de mest velstiende i familien, men han eide en prektig skute, eMinerva>, et
1111s i byen og noe jordegods.' Det s i derlor lorholdsvis lyst ut lor tamiliens lran~lid. hlen da Svend var vel t1.e i r gammel, o m k o n ~ hans far 11.3 $en. Hans mol; Bente hIarie Foyn, i$dt Ager, satt igjen med 5 I x ~ m under I2 fir. Det ble meget pq$vsomt lor henne, men det lyk- tes s.4 vidt .4 redde skuten, og& under den store krisen fra 1814. Fru 1;oyn var en gudfryktig og god mor. Hun laertc h i - n a sine arbeid og guclsfrykt oied nqhyso~~ihet.~ Guds ord og b@nn ga barndomsl~je~n~nct bans den gode i n d og tiygge livsgrunn. I slikt et Iijem blir Gud en
~ r a l i t e t . Ilordb@nnen ble bedt. S @ ~ ~ d a g e n ble lielligholdt ved dcl- tnkelse i gudstjenesten og ved andakter i 1ijen1111et. Dettc sattc sit1 preg p9 hele h a m liv. Han har o g d selv foralt om [let en dag ha11 samlnen med en venn gikk gjennoni Nedre Langgate. Svend Foyn var rla en eldre nrann og w r Mitt ber@mt. Han var hedret a r sin kongc og sitt folk, og de flcstc skolebarn i Norge kjentc hans nnvn.
I-Ian gikk som lian pleide ined raske beste~ntc skritt. Ned ett stanset han ogsa: <Her gje~inoiu dennc galell gikk jeg hver morgen son^ guti.
I k r oppc hvor n i bre~i~iex~i~~ssamlaget er, la ~Storskolem som vi kalte den. Dcr gikk jeg hos :~ftensangsprcst Tandberg og klokker ,\asen som r a r \,are Imere. >[en jeg minnes klart at jeg lwer morgen her i dcnne gatcn sukket ti1 Gud og bad ham 11jclpe nleg Era111 i \w(len.
.J:I, denne harndoniscrindring farer gjennon~ ineg nesten liver gnug jcg gar her.'"
Svend I'oyns b:lrneb(bnn ble h$rt. Alen det skjedde under stor spenning og gjenno~n w z r e vansker.
T barndomshjemmet Ii;~ns var (let bliu trangc kir. Ilarnns arbeids- cvlie 1119tte utnyttes ti1 det yttente. I k t \-ar ingen lid ti1 lediggang.
Vcsle S w i d hjalp sin inor ~ n c d i bare ved og v;uin. P i skoleu r a r lian meget [link, isar ti1 i rcgne og skrive. Han laerte seg en nydelig Iiinc1skrift.i Han Cant oga2 p i .4 d~.eie vakre ting i tre og I ~sow lian I solgte for i tjene litt. Alen skutcr p9 sjqhen lekte i hugen hans, op,
$9 snart han \w I I i r n&te him I i Cri fra skolen for 3 komme ti1 sj@s om sonnneren, ciida s i spinkcl og helsevcik 1 ~ 1 n xtr. On1 viw teren gikk I n n p.4 skolen.
Vcl ferdig I I ~ I borgerskolen begynte han .'I lese navigasjon p r i v ; ~ ~ . Som I9 5rs gutt tok ha11 styrn~:~~i~iscks:~~~~elr i Kristiansand, og dn li:111 var 24 i r , fikk hall sitt Cdrste skip i [$re. Det var fullriggeren alian~i-
lien* som han fylrte i 7 ir. Overalt var lian vikcn, s i scg godt on1 og sakte B laere det son^ kunnc varc l m n ti1 nytte. son^ styrnlnnil l m t e lian seg cngelsk under et opphold i England, og som 26 irig skipper tok han seg fri fra sj@en et halvt Brs tid, leide seg et vaerelsc i Paris og leste fransk Era kl. 'h4 on1 morgenen ti1 sene kvelden. I denne tidcn laerte han bide i lese og skrive fransk.': Slik var 11x11 stadig i intens virksomhet. Ovcnnitc svzrt mitte clct r a r e for h:nn a t ha11 som ung niann ble brystsyk. Men han I m I ti1 Gud ogsi &I, o g lian lierdet kroppen sin og levet enkelt og helt edruclig, og sB koni han seg igjen.9 Men han sparte seg ikke. I en o~~crliendig stonu ute i Nortlsj$en sist i oktobcr 1836 sar ogsB Svend Foyn ute incd den gamle sknten sin, ~Familien.. Et seil spr;nig og nlittc settcs.
Hen det s i ngjylrlig ut. En mann ble liggende l~jelpelyls ute p i S e n , og mannskapet erklarte det for uniulig i sette seil. Da sprang Foyn u t p i rinokken, grcp niannen som 1% der og slengtc ham inn i 8anlcL s i hnn 19 fl-elst. Etter [let fikk han bendct og sntt seil, s i dct ikke knnne sprenges av vinden.10
I 1844 bestcmte Svend Foyn seg for i ta en tur nard i 1sh:wet.
Denne fylrste turen foretok han ~ n e d skipper P. X~lichelsen, opprinnc- lig fra Stokke, For B fange hvalros. Det gikk dirlig nied fangsten, men Foyn fikk nye ideer. Da Iian kom lijeni igjen ti1 Tylnsberg, fikk lian sin bror Laurentius og sin svogcr Jacob Bull tnedinteresserl. o g s3 hle det fylnte ishavsfart@y fra det syirlige Norge bygget. Dct var en hrigg pa 113 kommerselester. .Haabet. kalte Foyn denne skoten. I 1846 gikk .Haabet. nordover for f$rste gang for ?L fange scl. Men det blc dirlige greier. Eoyn kom hjeni nied $137 sel og tapte 2000 spesiedaler p i fenlcn.11 Dct verstc [or Iran1 var at niannskapct h n s
Iikk sB liten fortjeneste. Det syntcs ingen ~iinlighet for ha111 ti1 i umuste en ny ishavsekspedisjon. Hverken hans bror eller svoger Jhadde lenger noen tro p i det. Situasjonen syntes fortvilet. Hans tro og mot ble satt pi en ildpr@ve. I sin nyld sylkte lian den norske 1-egjcring om stQtte eller 1511. Han sisste godt at 11ans foretzgende var landsviktig, men lian fikk avslag.lQa fikk han s i god 11jelp av sin stbster Sofie.
~ J c g her for deg, jeg, Svend,. sa l i n n . 1 ~ Og bans syjster Rentlw M:~rie, g i f t me11 Jacob Bull pS Kjelle, fikk overtalt sin mann ti1 likcwl i styltte Svend F o y n . 1 Etter niye strer lyktes dct 11mn i mruste cn n)
ekspedisjon soul gikk nordover ti1 Ishavet i 1848. Dyktig mannskap var det ikke mulig 9 f9 med ti1 et slikt tvilsomt foretagende, men Svend Foyns sterke personlighet mestret de trege og trossige tretti menil han fikk med seg. Den viren kom Sven Foyn hjem med en rik iangst p i GGOO fete sel.15 Foyn har selv skrevet om det: .Vi kom alle vel hjem med god fortjeneste, og jeg kunne betale mine tidligere folk etter den st6rste minedshyre som hadde v a t , for den tid de badde vaert hos meg, s i alt var godt og vel. Forretningen gikk n i ineget godt for i mange ir.>16
I 1853-54 lot Svend Foyn - sammen med sin bror
-
bygge sin annen ishavs-skute, aEliezer2, soin betyr: Gud hjelper. Det var det navnet skulle bekjenne. - Begge skipene 13 klar Ute i Vrengen. Men det ble en svaer kuldeperiode den vinteren, og alle utl$p var tilfrosset med alentykk is. Hele februar gikk uten noen forandring. Dette tok h i r d t p i Svend Foyn. Da sainlethan mannskap fra begge skipene sine og leiefolk fra Stokke og begynte 2 skjaere r i k i isen hele leia ut mellom Tjgime og Veirland. I grilysniugen om morgenen var han alltid f$rst p i pletten. Foyns tjenestegutt kjgirte hele dagen varm mat ut ti1 dem p i isen. I snafokk og bitende gstenvind str@k Foyn av seg lua og bad sin bnl-dhgnn i alles pasyn ved hvert miltid. Det ble med ett helg dernte p i isen. Det var en stille preken s o n ikke lett ble glemt. Men arbeidet med isen kunne vzre livsfarlig. En dag plumpet skaftein [email protected] i isvannet ti1 halsen. Men da tok han bare av seg klasrne, vred dem godt og fortsatte i skjaere is ti1 kvelden. Foyn kom det iret ut lenge fgr andre ishavsfarere, og 7 uker etter dundret hans skipskanoner p i TBnsberg havn. Det var .Haabet. som kom, og 4 dager etttr ~Eliezerr-
begge Iulle av den rikeste fangst. Slik al-.beidet Svend Foyn.1'
N9 Iikk Svend Foyn etter hvert bruk for mange skip, og han bygde selv mange. Men han bygde ogsi annet enn skip, b1.a. d e kjente
&eud Foym Al-beiderboligera, som ble reist i 1855-60. Der ble det plass ti1 52 familieleiligheter og 19 enkeltrom. Omkring 280 av folkene hans kunne fi bo billig der. Et storslagent sosialt tiltak i den tidenl Der fikk han ogsi plass for en m$tesal, eFoynsalenn, med ca. 400 sitteplasser. Der ble de frivillige kristelige m@er holdt, i s m n~isjons- m$teile. Til forstandere for sine arbeiderboliger kalte Svend Foyn
personlige kristne menn, som samtidig skulle forkynne Guds ord, bes$ke l~jemmene og $ve sjelesorg i menigheten.18
Fra n i av kom Svend Foyn inn i en ny periode av sitt liv. I 1850-
&rene kom det over TQnsberg og Vestfold en livskraftig kristelig vek- kelse. Det var Hauge-vennene som Gud brukte som sine redskaper.
Denne vekkelse var bide kirkelig og kristelig sunn. Likevel mgtte den stor motstand endog blant flere prester.13 Men da fikk leg- mennene s& god en hjelp fra en Venn som de nok ikke hadde dr$mt om. Det var Svend Foyn. Han s& at legmeunene zrlig og praktisk ville gj$re Guds gjerning, og det tiltalte ham. Samtidig ble han ogs&
selv vakt. Hittil hadde han levd p i den religi$se amen fra barn- domshjemmet. N& fikk han se at han var en synder som mitte frelses av Guds nide ved Jesus Kristus. Hans liv vitner i ord og gjerning om et bevisst trosliv. Hans store intellektuelle utrnstning, hans geniale framsyn og hans praktiske handlekraft kom n i srerlig godt med p&
det kristelige omride. Flere brev som han i Srene 1859-62 skrev ti1 legpredikanten Engebret Thorkelsen fix Hallingdal viser hvor vel orientert Svend Foyn var om det kristelige liv i virt land, hvor varmt interessert han var for en mer levende og vekkende forkynnelse, og hvor fint han vurderte og elsket det kristne brodersamfunn.
I 1861 skrev Foyn om menighetsforholdene i T$nsberg: ~ S a n d t at sige har det i den senere Tid forekonm~et mig at jeg burde seet meer ti1 dette Steds Fordeel og s$gt at binde Dig hertil. ICirked$rene staar nok hver S$ndag aabne for enhver der vil h$re en Gudstjeneste. Dog synes jeg det ikke er tilstrzkkeligt, men som jeg staar alene med min
en in^
og Attraae, bliver det med Lrengsel efter en meer levende Betragtning af Guds Ord.n20Den vrerbarkete ishavsfarer som var streng som en feltherre, i s m mot seg selv, eide et varmt og rikt hjertelag. I 1862 skrev han et vak- kert brev, fylt av hjertevarme og tr$st, ti1 Thorkelsen soin nettopp da hadde mistet sin hustm: aKjzre Broder i Christol
- -
- Her er saa mange Lidelser og Besmrligheder, saa i et og saa i et andet; denne Verderi er nbestandig og sparsom paa Glreder; men glzden i Gud og Forlystelsen i Christo Jesu vor Frelser den varer i a1 Evighed, og denne kaster sin Glans paa det christelige Broderskab, som jeg synes er det skjdnneste her i Livet.~21Svcnd Foyn var da en mann p;"l ovcr 50 3r, og hall 11:tdde slitt nieget 113rdt fra han var et barn. Han lladde ogsa oppn2dd det han dnsket:
3 Idi en forn~uende mann, og llan hadde i selfangsten $ p e t en ny nxrin~svei for sinc landsnlenn. Ettcr ~nodcrne tankep-ang skulle en dcrfor tro at llan da s i l k dcgge o p p for 3
=I2
det goat* og ikkc lengel- vAgc helsen og livet nard i isIravet. Men Swnd Foyns trosmot og nheidsgledc tillot ikke det. Fra 11% av fikk han lykkc ti1 % gjylre en innsats bide i Ishavet og i kirkens liv som ble epokegjdrende.I 1863 lot han bygge p i Nylands Verksted i Oslo clet dampskipet
\om kom ti1 A danne innledningen ti1 den ~nodcrne hvalfangst. Sitt ldrste selfangerfart@y gav han navnet .Haabet., og h3pet gikk i opp- fyllclse, tvoss [let s% stygt ut. Sitt fylrste llvalfa~~gstda~ilpskip kalte han .Spa k Fides. som betyr h i p og tro. Han ble lieller ikke dennr gang skuffet, hverken i sitt h i p eller sin tro.22 Svend Foyu planla selv
;[It urstyr ti1 I~v:tlfangstekspedisjo~~elic sine. XI Vestfold Fylkesmuscuni knn cn fB sc dc lorskjellige liarponer som han bar uttenkt og utcks- perilncntert, og som I n n l n ~ ~ k t e nied s% start hell. I k t var ved i ta i bruk et effektivt lite d:unpskip og ved S oppfinne hnrfizmgranaten at Svend Foyn skaptc den nye metode i 11valEangsten
-
e n metodc son] ble cpokegjyircndc og ble innledningen ti1 den modeme hoal- fiingst.2"F% sin ferd i Ishavet f#rte Svend Foyn i 5rene 1866-83 en merkelig h g b o k som er karakteristisk for ham. Vi gjcngir et lite utdrag:
shlandag 18. joni (1866) Afseiltc paa Hvalbangst fra Tunsbcrg. Vind lyli O N 0 n ~ e d Regn, da vi wire ti1 Sdes om ti1 SV Storm, vendte ind igjen Albykilen, tilligetned Brig I-Iaabet sonl mcdtulgte sum Tran- sportl:nt$i. 0111 Artenen brngt endccl Kuld olnbord i Hmbet. 0 Gud vzrc nlcd os og 1)cvai-c og give os Lykkc og Velsignelsc. I Jcsu Navn.
A I I I ~ ~ D . ? ~ - Slik endcr de ileste notatcr i dagboken lmns med en l~y~lnl,
1)et nlcrkeligc cr at i dcnnc tidcn da Svcnd Foyns wkscnde bedrill krevet s% meget a\. halls cvner og kreEter, fikk lian l i k e d tid ti1 stadig ngc originalc k~istelige tiltak som fikk uvurderlig betydning for me- nighetslivet. Ua dct er Swnd Foyns innsats lor , n i . ~ j o ~ ~ e ~ ~ . vi her skullc omtalc, nia vi av plassl~ensyn gi avkall 11% en lengere o~ntnle av ham tiltak her hjemmc, men barc ncsnc de viktigste:
Svcncl Foyn vistc seg 3 vare en stor I : ~ r l t ~ ~ r ~ ~ e r s o r r l i g I ~ e f o@S @I clcl kristelige omride. Fg grunn av vekkelsen i T@nsbcrg i 1850-%rent ble AIaria-kirken fra 1100-irene for liten for menigheten. 1)et ble derfor
;~ktuelt
a
bygge ny kirke. Svend Foyn gikk inn for det ined v;nm ~ I I ~ tcresse og store gaver bade ti1 den nyc kirken og dens utsmykning.2"Etter at Tyi11sbe1.g nye kirke var innviet i 1858, tok Svend Foyn opp et encst2ende energisk arl~eicle for S bevare det ganile hellige guclsl~us 118 torvet. Ha11 brukte hcle sin store innflytelse og oflervilje. AICII
c1;1 byens myndiglieter likcvel bestemte, 5. november 1862, zit kirken
skulk rives, gnv dette vedtak S\wlrl Foyn ct hjertesir so111 ikke villc leges.?G
Svend Foyn var en av de f@rste i Norgc som tok opp arbeidet for kristclige skolcr. I 1875 opprettet l ~ a n en privat b o ~ p r s k o l e for gutter i ?'@nsDerg. ~Skolen er opprettet for saa meget som iiiuligt at f r e ~ n - lijelpe 110s Gutteme cl~ristelig Sands, at de ikke skal leve for Verdens Vxsen, men for en Forberedelse at konnne i Samfund nled Gud son1
;tlene giver Forgjattelse p a alt godt baade her og liisset, saa Sjal og Legeme bliver dygtige og sterke ti1 Udlfirelse ogsaa af den jordiske Kaldsgjerningn, skrev Foyn i skoleplanen.?i Skolel~nset som han lot bygge
pa
a h l @ l l e b a k k e ~ ~ ~ , kostet ham 10 000 sp.2"an kalte ilelr fremragcnde kristne larere ti1 denne skolen. De virket ti1 stor vel- signelse ved sin delt;~kelsc i Indreniisjonen med forkynnelse og sjele- sorg. Men skolen ble dessverre nedlagt etter bare 5 irs virke, fordi Foyn ikke fant den styitte ha11 ventet 11ve1-ken 110s larerne eller for- cldmne for at guttene skulk delta regeltnessig i gudstjencstcnc.?~Likevel opprettet Foyn i 1889 en liknende skole i Kristianix, og lot bygge et tidsniessig skolehus som kostet ham 60 000 kroner. Foyn bidro ogs3 med betydelig kapital ti1 opprettelsen av latinskolen p i eHauge5 AIinden.30
n e t var stor vekkende krnft over kristenlivet i T@dmg i 1870- kcne. T i l det bidro ikke minst den virksomhet som lxrcrne ved 1:oyris borgerskole utfoldet. ~ F o y n s n l e n ~ ble for liten ti1 matene. 1 h lot Foyn bygge et av lamlets st@rste og vakreste bedellus, som ble innviet 5. noven~ber 1876, og Foyn kalte selv flere av landets best utrustede leknienn ti1 S vil-ke der.:'
1 1891 syikte Svencl Foyn S realisere en storslht landsplan for err
sosial inisjon pd kristelig p n n n . Det stod for ham sonl [let viktigste 5 fi ~Christendommen ind i vores verdslige Gjerning., soin 11an sa.
Hail trodde med rette at agudsfiykt er nyttig ti1 alta - at sann kri- stendom er det eneste som i sannhet kan lgfte folket indelig, moralsk og gkonon~isk. Han s i i de rasjonalistiske og inaterialistiske Snds- bglger som skyllet inn over landet, den st$rste fare for sitt folk. Han kalte pastor Eugene Hansen ti1 S vaere leder for denne misjon. Hans viktigste oppgaver skulle vaere: 1) S danne kristelig-sosiale arbeider- foreninger, 2) S lede en emisszrskole, 3) i holde foredrag om saken, 4) i redigere et kristelig folkeblad, 5) i holde bibellesninger i Bede- huset. Men pastor Eugene Hansen n~aktet ikke denne veldige opp- gave slik soin Svend Foyn hadde hipet.32
Men ~Einissrerskolen~ eller bibelskolen fikk Svend Foyn opprettct.
Det ble holdt 3 kurser, hvert p i 2 mineder. Ti1 bestyrere og laerere kalte Foyn de beste han kunne finne. Den fgrste var den kjeute .%sbjgrn Knutsen. 90 unge menn fikk gjennomgi disse kurser. Mange av dem ble dyktige forkynnere, son1 ble brukt i misjonens tjeneste.
Gripende var det 9 se den galnle hvithirede kommand$r selv sonl den ivrigste elev.33
En virsgndag - 14. mai 1848
-
hle Tgnsberg hfisjonsforening stiftet - som den fQrste kristelige forening i Tgnsberg.34 Prost Beyle- gaard blc formann. Det var in~idlertid Hauge-vennene son1 allcrede i 1839 hadde tatt initiativet. De fikk ?wet etter bes$k av Norges fdrste misjonzr Hans Chr. Iinudsen.35Svend Foyn meldte seg straks so111 medlem av ~ n i s j o n s f o r e n i ~ ~ g e ~ ~ og stgttet den irlig med betydelige gaver. Stgrre betydning enn bans
gaver fikk hans penonlige innsats. Vi skal nevne et typisk eksempd p i det.
Det var en spennende indskanlp for misjonsarbeidet i Vestfolcl den gang, iszr etter at Jarlsberg og Larvik Fellesforening for Misjo- nen i 1861 ble stiftet etter initiativ av pastor Christian Hgy AIiiller, Stokke. Vekkelsens ild flanunet opp p i ny. Men prost Beylegaard, som var hgykirkelig og grundtvigiansk innstillet, var ikke enig i fellesforeningens grunnregler. Han var rcdd forcningcns innflytelse og ville ikke ha emissaervirksomhet. Han holdt derfor Tgnsberg Misjonsforening utenfor fellesforeningen i to i r . Ved Svend Foyns
innflytelse ble likevel Tdnsberg hIisjonsforening tilsluttet fellesfor e ~ ~ i n g e n i 1863, og hall lot seg straks velge son1 deputert ti1 fellesfor- eningens hdstmgte i Hedrinn det k . 3 8 Prost Beylegaard holdt imid- lertid steilt p i sitt standpunkt. I 1864 holdt fellesforeningen sitt store vinterlngte i Tginsberg. ~Foynsalen. var overfylt. Prost Beylegaard holdt et foredrag son1 konkluderte med at nlisjonen var en m e ~ i i g hetssnk. Derfor burde misjonsforeningene vzre overflgidige. Han iikk inotlegg av prestene Flood (Hedrum), Miiller (Stokke) og Halling (Horten), men det syntes ikke i hjelpe.
Da reiste Svend Foyn seg og bad om ordet. Han kunne nok vzre enig med prosten i det, sa han, at nlisjonen er en menighetssak, men han var dog betenkelig. qiVaar Przsterne stillede sig imod eller r a r ligegylclige for Missionssagens Fremme, nlaatte den drives ved For- eninger.pa7 Ingen flere bad om ordet. Det avgjgirende ord vartalt
-
ti1 vinning for Guds rike.
I 1882 kom Svend Foyn i Inere pe~sonlig forbindelse med Det norske misjonsselskap. Fra 1882 ti1 1894 gav han 60 000 kroner ti1 nlisjonsselskapets kasse.38
Det ble et vesentlig aktuelt spylrsmil lor v2re nlisjonzrer i sknffe de innf$dte kristenmenigheter bedre boliger og husgericl og bedre stell i hjemmene. Den irvskne ishavshdvding fnlgte godt med og brgit nye veier ogsi her. P i Madagaskar ble det ved gaver fra Svend Foyn satt i gang bide e n kvinnelig indzistvishole og en avbeidsskole f o r zrnge menn.
Pikeskolen, &vend Foyns Gave., tok ti1 i 1882 p i Fand~.iana i Fisakana misjonsdistrikt. Fagene var alminnelige skolefag og kvin- nelig industri. Kursene aarte i 2 ir. Elevtallet var ca. 30. I 1896 ble skolen flyttet ti1 Ivbry i Fianarantsoa i S@-Betsil&o. Og der drives skolen framleis
-
etter noe omlagt program.Avbeidsskolen, &vend Foyns Minden, ble anlagt i 1889 i Fisakana.
Svend Foyn gau ti1 den 12 000 kroner, en sun^ son1 senere ofte giket.
Unge menn ble der opplzrt i hindverk, iszr som snekkere og smecler.
Der ble ogsi undervist i jordbruk og treplantning m.v. Skolen ble i 1890 flyttet ti1 Andranovelona i Ambohimasina misjonsdistrikt.
Som regel var der ca.'20 elever. P i grunn av forandrede forhold ble denne skole nedlagt i 1904.
i - Nol.sk Tldsskrlft for ~ I i r J o n . I1
1 Z~rlrtlu)~d ble der i 1888 satt i gang en A~.bcidsskule 113 E s h o w n~isjonstasjon for n ~ i d l e r Ira Svend Foyn. Skolens m i l var 3 utdannc ungc zulugutter ti1 snckkerc og s~i~edei- 111.v. Kursenc varte 3 3r. Men
; I V Iorskjelligc gruiiner stanset clenne skole i 1899.
Svend Foyns gaver ble -- gjennom de nevnte skoler - ti1 star iiytte og gavn for de unge innfyidte s9 vel p i hladagaskar s o n i Znluland.
14indens arbeide ble zret og ;vllet ti1 velsignelse for mallgc nrennc- sker og for inisjonen."~
S i var det julaften 1891. Ue satt der s i ensomme de to gamle, Svcnd Foyn og llans hostro. Likcvcl hxlde de f i t t s i mangc l~jcrte- barn i Norgc, i %nlul;~nd og p3 Xladagaskar. Og 11% skulle der holdes jul. N3 skullc der deles ut j~ilegavel-. Store og gode skulle gavene vzre, ikkc knuslelc. Og ingen m3ttc glemtnes. I k t var helg ovcl- Kavndal. I k to vitterlighetsvitner kjentc :tt de r;lr p3 liellig gnlnn.
1)en g;~nile is1invsfa1-cr og hnns hustru satt dcr s3 lykkelige og takk- nemlige ior at dc var Mitt .Far og 111or i Norgex - ikke bare for folkene sine i l:oyn@rde~~ og Lor guttene 121 1:oyns borgerskoler, men ogsi for niangc glade og takknemlige g11tte1- og jenter i Zi~lul;tnd og ])3 hladagaskar.
Svend Foyn vai- grepet. Elan gned seg over @ynene son1 s i ofte undel- sj$spr@yten. Sannelig, Gud hadde hyjrt hans barnebflnn. Han hadde ikke slitt forgjeves oppe i Ishavet i 40 3r. N i hadde han fit1 rik 11e16h11iing.
Sit1 testament oplxettct de to i Den Treenige Guds navn. Den Ivkste gave skulle Bibelselskapet ha. Bedehuset skulle vedlikcl~oldes.
Skolehuset 119 ~AI@llebakken~. sotn had& v a t borgerskole, skulle
115 b l i mnissankole, og borgerskolen hans i Kristiania skulle f9 60 000 kroner ekstra, men s3 skulle ogsi skoleplanen Iyllges n@ye. 21 familie-
~nedlenln~er ble tilkjent betydelige belyip eller irlige bidrag. Et legal p i I70000 kroner ble stiftet. l k t skulle b1.a. b n ~ k e s ti1 sjyirnenns sjels og Icgen~s forpleining, ti1 enker og ti1 tjenere. For en enlisszrskole i Tghsberg &rte Svend Foyn en sterk og vannhjertct begrunnelse, og han regnet nied at 10 000 kroner irlig ville med@ ti1 &nne skolc.
Restcn av boet skulle bli n S r ~ c ~ ~ d Foyrr ox Nfrsfr-us ~llisjorisfondn.
Etter ;tt arveavgiften vnr fratrukket ntgjorde dennc rrestn kr.
3 003 1(i4,28. Derav skulle I k t norske misjonsselskap ha 8/24 - =sen-
des aarlig Hed~iillgemissionelis Hovedbestyrelse i p. t. Stavangcra, atil andre Hetlningemissioner f. Ex. Zulu Mission, Santhalmission e t c . ~ 4/24, .ti1 betraengte evangelisk lutherske Menigheder i Europau 1/24, .ti1 vzldzdige Stiftelser og Oiemed som Diaconisseanstalten, Magdalcnas Stiftelse eller andre kjaerlighedsfulde F o r m a a l ~ 1/24, atil Bibelselskabet, cbristelige Skrifters Uddeling, Bedehusets Opbyggelsc og Drift. 1/24, ~ h v o r det mest beh(nves ti1 Guds Riges Vext og Frem- gang, muligens ti1 f$rst nzvnte Institution eller andet Boet ved- komn~enden 2/24.
Halvdelen xv hclc misjonslondet skulle altsi hedningemisjonen fi.
Fra 1910, da Svend Foyn og Hustrus Misjonsfond ble opprettet, ti1 og med 1951 liar hlisjonsfondet utbetalt i renteinntekter ti1 inisjonen kr. 1 891 645,00.40 Vi tar tro at den edle given (nnske og b$nn om at hans gaver mStte bli ti1 velsignelse, er gStt i opplyllelse. Og vi fyl- Ics av unclren og takk ti1 Gud for bvalfangstpioneren Ira Isbavct som ble den varmhjertede misjonsvenn.
NOTER
1 .Tpnshcrg histurien 111, I av prof. dr. 0. A. Johnsen tncd kirkehistoric a\- Kr. erjavik s. 393f og 403-405 (Oslo 1962). cblisjonsarbeidet i Tpnsberg gjen- neln hundrc 3r. av Kr. Drjnvik s, 16. (Tpnrbcrg 1948). -1'pnrberg Indremiajor~.
Pestskrifts s. 54-55 av Kr. erjavik (Tonsberg 1942).
2 Svend Foyn ag hustru hlagdalenc Margarethe Foyn fpdt Bull's teslamcnte, dnl.
Kavndal 24. desemhcr 1891, avtrykk i forfatterens eie.
3 ~ T p n s b c r g histories I l l , 1, s. 390.
4 Sarntnr sted s, 68-70,
fi Emil Olsen i .Tonsberg Blad. G, juni 1915.
'1 H. B. Klxhoe: &vend Foyn. E t Mindeskrift~, 8 . I ? (ICristiania 1895).
7 Se pmve pa h a m handskrift i Kifirhislorien, .Tonsberg historic* I l l . I, s.
416-418.
s .TPnaberg histories I l l , 1 s. 71.
3 Sntnmc sted s. 5'2.
10 H. 11. I<lsboc: rSvend 1:oyn. s. 17.
11 eTgnsherg hislorien 111. 1, s. 7.5.
1 2 Samme sled s. 75.
1 s Opplgsning in frOketi hlajn Foyn, Tpnsbcrg.
1 4 eToosberg hislorie~ 111, 1 . s. 76.
1 5 Sanlmc sled s. 76.
l o H. B. Klaboe: &,end Foym 6. 23.
17 Samlne sted s. 25.
l a Heggtveit: .Den oarskc kirke., 11, s. 575f.
IS Visitasprorokoll f o r Jarlsberg I'rosti 1849-1880, s. 25-30,
20 Bmv fra Svend Foyn dat. 11. nuwmber 1861 ti1 Thorkelsen, utl?tnt lil for- f a t t e r m .
21 B r w fra Srend Fo)rr, dal. 28. juli 1862 ril Thorkelsen, utlitlt ti1 forfarlercll.
?.A .Arne Odd Johnsen: .Svend Foyn og bans dagbok., s. 56-57 (Oslo 1943).
28 Salsme sted s. 7%
24 Salnme sled s. 113.
23 ~ T g o s b e r g hisrorie* 111, 1, s. 422-421.
?G S a m n e sled s. 411-422.
27 S a m n e sted s. 392.
2s .Tgnsberg Blacl. 26. oktolxr 185.5.
2 50-firshcreuning f o r TBnsbcrg Indremisjon.
30 Klzbae: ~ S v c n d l:o).nn, s. 51.
31 Ol-javik: cT#nsbcrg Indremisjon, Fcsfskrift., s. 20.
a? Sammc sled s. 26-29.
1 3 Opplysning av b e s l y e r Kjell Larsen, Tonsberg.
24 Kr. O l a v i k : Tonsberg hlisjonsforening gjcnnem 80 fir. aTyrosbergs Rlad. 12.
mai 1928.
a i .hlisjonsarbeidet i Tgnsherg gjennam hondre 2r* s. 5 (Tyrnsberg 1948).
:It; Ty)nsberg hlisjanaforenings prolokall 1815-1882.
37 Forhandlingsprorokoll for Jarlsberg oog Larviks hlissionsf~Ilesfo1e11i11g. s. 12-13.
*Tensberg histories 111, 1, s. 391.
i s Klaboe: ~ S v e n d F o p , s. 53.
ao Opplysniager fra n e t norrkc inisjunssclskaps kontor ved miajonsprest .A.
Thuncn,.
4 0 Opplysning fra hlisjonsfondets forrelni~lgsfgrer, frk. hlary Oxncvad. T@nsbel-g.
