Visning av Roald Fangen og misjonen

RONALD FANGEN OG MIS J O N E N

AV PAS'IOR BlRGER JUELL-TOXNESEN

Ronald Eangm, hvis tragiske bortgnng for t o Br siden betydde

~t slikt rmertelig tap for Gtrds rikrs sak i vBrt folk, var en av d m rom tidligst ga sin tilshtnirg ti1 tanken om et norsk institutt for mirjonrk~tnnrkap og r n b j ~ n s ~ r a s k i n g . Ikke minst iurrt ban for ~t dette tidrskriftd skulle bli en virkelighet, og ban hadde W. ^{0 .} lovet l rkrive en nrtikkel ti1 det fgrrte heftet. Eangen var d m f#rste som tegnet reg som medlem av stdttelaget for Egede-Instituttet.

Dette insiitsttrt

-

^{s l} skrsv Ban kort tid far han ddde

-

askal ha ti1 oppgave 1 formidle misjonskunnrkap ti1 vdrt folk. Det er et nmdvendig arbcid. Det vil vinne nye kretser av folket for mi- sjonm. Det vil gi nlt misjonsarbeid en sikrerr baris i folkets be- virrthrt. Dct vil styrkc v l r misjonerende kraft, gi ors nye persprk- tizer og fremmr en inderlig satnfalelse med Kristi stridende kirke

over help i0rdm.r R e d.

Det er ofte blitt hevdet at sansen for misjonen ferst gj@r seg gjeldende pH et relativt sent stadium av den kristelige utviklingen.

Misjonen er ikke det f@rste den nyomvendte f i r eye for. O g n i r han oppdager Aisjonen, er det uttrykk for at han er begynt 8 vokse ti1 manns modenhet som kristen.

Hos Ronald Fangen var selve den kristne opplevelsen en opp- levelse av misjonen. Da han ble en personlig kristen, ble han sam- tidig en .misjonsvenns. Han hadde ikke bare fra f@rste stund en viss interesse for misjonsarbeidet, men han gledet seg over det og gikk inn i det. Han take om det med begeistring, og han som egentlig ikke var dikter, ble det som skrev kantaten ti1 Det norske misjonsselskaps 100-Hrsfest. N8r jeg sier at han egentlig ikke var dikter, mener jeg at poesien ikke var hans naturlige uttrykksform.

Han var idkdikter og prosaist, en av de beste vi har hatt i nyere tid. Da han skrev kantaten ti1 Misjonsselskapets jubileum, var det nok idbdikteren som risset opp konturene. Vi kan ogsi si at det er en reflektert poesi i denne kantaten. Men samtidig er den fylt av poesi. Den griper en like meget ved sin skj@nnhet og ved sine syner som ved sin rikdom pH tanker. Det er en dikter som har skrevet den, en dikter som misjonssaken har inspirert. Derfor er denne kantaten ikke en bestilt jubileumshyllest ti1 en aerverdig in-

1

-

^Nonk Tidrskrifr far MI+". 111.

129

stitusjon. Den er minst av alt det. Noen vil kanskje si at den er for lite av det. Men den er en sang fra et fylt sinn, et kristent vitnesbyrd, en appell. Den er skrevet con amore, og den har de svakhetene og den styrken som en kantate har n i r den er skrevet p i inspirasjon og med glede mer enn av plikt og ytre tilskynding.

Kantaten er ikke et leilighetsdikt. Den er ikke bare skrevet ti1 jubileet i 1942. O m det er en svakhet ved den, er det p i den annen side s i at den kan og b#r bli sunget hver gang umisjonsfolket~ er samlet ti1 fest og ti1 arbeid, sunget ti1 sanding om hva det virkelig gjelder, ti1 glede og oppmuntring. Det Ronald Fangen ville med den, var jo nettopp det

i

lgfte v i r t syn, gi oss n y glede og ny iver ti1 8 ta fatt p i det viktigste av alt, arbeidet for misjonen.

Dette arbeidet er s i viktig fordi verdens ngd er s i grensel#s.

Der er enda uendelig langt igjen ti1 evangeliet har nidd alle folk p i jorden. Men der er o g d det lgfte over den kristne verdens- misjonen at en gang skal alle ha h#rt evangeliet, en gang skal der s t i en flokk av alle slekter og folk og tungemil omkring Lam- mets trone og blande sine stemmer med i det koret som synger:

Deg priser

? t i

hvert indedrag, Evert sukk og hjerteslag, Guds lam for all

din kjlerlighet,

takk, takk i evighet!

Det er betegnende a t det nettopp er Brorsons salme ti1 Kristi himrnelfart~da~ som avslutter kantaten. Lgftet lyser over appellen ti1 arbeide. Den er det Landstad som slir an i salmen ~ O p p l g f t ditt syn, o kristen sjel, det dugger over dal og fjella. Menighet og kor synger den unisont etter a t koret har gitt en helt uhyggelig gripende skildring av verden som er senket i det onde helt fra den gangen da menneskene ville bygge et t i r n som nidde ti1 him- melen. O g etter at vi har vLert bSde rystet og gledet over

i

se hva evangeliet virker gjennom tidene der det trenger inn, f i r Landstads ord en ny gyldighet og et nytt innhold. Her skal menigheten synge med, og her vil den gjerne falle inn med de glade ordene som han formet. Fangen selv g i r likesom et gyeblikk ti1 side. Landstad skal ha ordet. Menigheten skal oppleve fellesskapet i tro og virke

og i jubel over Andens verk. O g menigheten opplever det, fordi Fangen har lagt grunnlaget. H a n har gitt gleden og troen tunge og vinge. H a n har kalt fram den kristne fellesskapskjenslen, viss- heten om samhgrigheten mellom de kristne slektene og mellom oss sorn i dag er med i dette virke.

Det er ikke meningen

i

g i i detaljer og gi en analyse av kan- taten ti1 100-irsjubileet. Det har de gjort sorn tok imot den med takk da den kom som Fangens gave ti1 Misjonsselskapet. Men jeg vil gjerne bare peke

pi

det at den er en gave, at den er et dypt personlig verk og a t den har en tendens.

I

den grad er den per- sonlig at en tgr ha lov

H

si at den er direkte subjektiv. O g i den grad er den tendensigs at den vil irritere alle sorn vil lese den bare som kantate og ergre dem som bare hadde gnsket 8 hgre hvor langt vi nS er n i d d og hvor sikkert og trygt vi s t i r bide gkonomisk og i den sosiale anseelse. Der er ingen fryderop fordi tmisjonen som kulturfaktor er blitt anerkjent i vide kretser. Der er ingen begeistring over ytre styrke og heller ikke over indre myndighet.

E n sitter igjen med et forferdende inntrykk av a t verdens ngd er like stor i dag som den gangen da menneskeslekten ville gjgre seg selv ti1 guder, som der Ute hvor hedenskap er et liv i angst, i dag i dgdens irhundre som det er blitt kalt. En blir grepet av pa- nikk n8r en sammen med Fangen ser p i hvor meget som enni s t i r tilbake, hvor uendelig langt der er igjen. Landstad gir tr#sten.

H a n viser hvor stor frimodigheten en gang var da bare e t lite steg var gjort. Slik skal ogsH v i r frimodighet vxre. Men det er bare en korc stund vi f i r hvile u t i og bli styrket av dcp tanken at det som har seiret og alltid skal seire over verden, er v i r tro. Slutt- ordet er Brorsons maning og lgfte. Der er langt igjen, det er si, men over den steinete, endelgse veien lyser lgftet i dag vel sterkere enn noen gang, fordi misjonsarbeidet har esjatologisk perspektiv i dag og fordi motsetningen mellom hedenskap og kristendom, mel- lom tro og frimodighet p i den ene siden og angst og ngd p i den annen, er blitt tydeligere enn noen gang fgr. Misjonen trenger ikke ar~erkjennelse som en vesentlig kulturfaktor. O m den aldri s i meget er det, er det allikevel helt underordnet sammenliknet med at den er den frelsende kraft Gud har sate inn i verden, at den er verdens eneste h i p og redning i dag.

H v o r er vdrt vern og h v e m er vdrt verge ndr jorden skjelver og lynet sldr?

Hvenz kan demonenes makt besverge?

Hans navn er Jenu. Hans rike seirer ndr alt forgdr.

De som drar u t , alle de her hjemme som lyder kallet fra ham, Gnds spnn, er troens tolk i vdr folkestemnze,

vBrt abelsojfer, vdr pant pd del

i

G z ~ d s rikes lpnn.

H v a det gjelder, er d tro i trengsel og

i

tvil:

Se, jeg kommer snert . . .

Ronald Fangen mitte skrive kantaten slik han skrev den. Den mitte vxre s i personlig, s i subjektiv og kanskje ensidig. Hvis det skulle vxre hans kantate og ikke bare et dyktig poetisk leilighets- dikt. Fangen var alltid sterkt personlig engasjert i alt det han produserte. Det var ganske ssrlig tilfellet med det han skrev etter at han hadde trSdt fram som kristen. For da kjente han det som et kall

i

gi andre del i det han selv hadde funnet. Vi kan godt si det slik a t hver linje Fangen skrev etter at han var blitt en per- sonlig kristen, har en misjonerende tendens. Tendensen kommer ti1 syne i boktitlene like meget som i innholdet. .Det kan vxre tilstrekkelig

i

nevne slike titler som uPi bar bunnn og aAllerede nun og uKvernen som maler langsomtn. Han kom etter hvert ti1

i

holde mer av prekestolen enn av kateteret. Men vi skal allikevel ikke glemme at hans fgrste serie av offentlige foredrag handlet om Paulus, som han elsket og beundret som venn og samtidig, og som han hipet at han, som han humoristisk uttrykte det, skulle f i tale meget med i himmelen en gang. Det er misjonxren, mannen med kallet ti1

i,

erobre verden for Kristus, han vil gjere levende for moderne mennesker. Gjennom disse foredragene vil han vise at Paulus som menneske er dypt beslektet med mange mennesker i dag, fordi den Sndelige situasjonen i hans samtid i mangt er kongruent med situasjonen i dag og fordi det valget Paulus sto overfor, er det valget det moderne menneske stir overfor.

Disse foredragene om Paulus blir da, enten en leser dem eller ssrlig hvis en har hatt den lykke 8 here dem, en forkynnelse av verdens-

misjonens nedvendighet, en dristig analyse av v8r tids indelige situasjon og en vckker ti1 n y interesse og nytt virke for misjonen.

Ronald Fangen hadde ofte kjent seg i motsetning ti1 Paulus.

Der var for meget av spekulasjon og teologisk vidleftighet i brevene hans, og han var meget av en doktrinxr fanatiker, mente han.

Ti1 han en dag som personlig kristen kom ti1

d

lese, kanskje under en viss tvang og med noen ulyst, Paulus' brev. Da mette han mannen Paulus. De to hadde meget felles, ikke bare i hdspreg men ogsi i sine forutsetninger. Med undring la han merke ti1 a t han hadde levd i s i mange 8r og mett mannen Paulus s8 mange ganger uten 8 lxre ham

i

kjenne og uten

i

se slektskapet i forut- setninger, i syn og tanke. Ronald Fangen hadde en sjelden evne ti1 8 forsti sine medmennesker. Det ble en gang med rette sagt om ham a t han var meget mer av en innfelende litteraturkjenner enn av en kritiker. Det kjentes kanskje personlig smertelig for ham at han ikke hadde kunnet forsti Paulus. Men en dag forsto han ham. En dag leste han disse brevene ikke bare som mektige indsverk overveldet av den rikdom p i tanke og fantasi de eide, men han leste dem som vitnesbyrd, som bekjennelse og direkte tale fra hjertet. Han forsto, som han selv uttrykte det, at de var ikke tenkt men opplevd. De ville ikke overvelde, men de ville gripe.

Der var nok veldige utsyn over menneskeslektens historie, over fallets og frelsens tider i slektens liv. Men alt det skulle bare tjene den hensikten

i

€8 medmennesket i tale, stille ham overfor-et valg og vise ham a t der er et alternativ og ikke noe annet, det er frelse eller fortapelse, Kristus eller Satan, den absolutte hiplgishet eller en tro som med lenker om hender og fetter jager mot milet, strekker seg etter det som ligger foran og alt n i griper den seiersprisen som ligger ferdig. aVi meter i Kristus Guds inngang i tiden. Vi meter i Peter og Barnabas og fram for alle i Paulus gudledede menn som i veldige brytninger og personlig fare fastholdt kristendommens universelle art, dens frihet, dens enhet, dens adresse ti1 alle menne- sker og alle folk.:, En venn og en samtidig ble Paulus for Fangen den dagen han lxrte ham 8 kjenne. ~ H a r man lyttet en stund ti1 Panlus i hans brev, har man fulgt svingningene i dem, det veldige, spontane liv som bgilger i dem, da kjenner man ti1 bunns en sjel, og det er mer enn i kunne felge en skjebne. Og har man sett ham

vandre p i landeveiene, tale for herskere, grunnlegge den kristne menighet rundt omkring i hele den antikke verden, da har man i verdenshistorisk milestokk sett hva troen formHr, og det er stgrre og modigere enn alle seierrike slag, for seieren var varig og av vZpen hadde han bare ett, kjarlighetens evangelium.,,

Hvorfor ble nettopp Paulus emnet for hans fgrste kristelige foredrag? Han hadde holdt foredrag med kristelig emne tidligere, f. eks. det verdifulle om nordisk salmediktning. Det har sin verdi i analysen, i det a t det er skrevet av en kjenner, en som har evnen ti1

H

lytte med fin sans for poesi. Stilistisk og estetisk bedgmt er dette foredraget hedre enn foredragene om Paulus. Men ogsH bare slik bedgmt.

I

foredragene om Paulus mgter vi en mann som taler med hele seg selv om et emne, nei, om et medmenneske, en Venn som dgde for Zrhundrer siden og som han allikevel har mgtt og talt med i gir. O g han har inspirert ham, gledet ham og latt ham fH lov

H

glede seg og ha det smertefullt vondt sammen med ham.

Svaret p i det spgrsmHlet jeg stilte, tror jeg en kan forme omtrent slik: Fordi den opplevelsen av virkeligheten og den kristelige opp- levelsen Paulus hadde, i sH meget likner den som Hrhundrer etter ble Ronald Fangens og fordi de er beslektet som mennesketyper, er det at Paulus for Fangen ble en samtidig, et levende og n a r t med- menneske. O g nettopp fordi det var Paulus han mgtte like etter at han hadde fZtt lov 8 mgte Kristus, kom misjonstanken ti1 i fH en sH sentral plass i kristendomssynet hans, og det meget tidligere

i

hans kristelige utvikling enn vanlig er. A t Paulus ble misjonar, har sin grunn i forutsetninger som det ikke er vanskelig

H

finne, og det er heller ikke vanskelig

H

finne hvorfor Ronald Fangen som kristen ble en av dem som ga ny inspirasjon ti1 misjonsarbeidet for dem som var med i det, og vakte kjxrlighet ti1 det og syn for det i kretser der det bare var kjent og aktet. Der er mange som var begynt

H

gH trett i arbeidet, og der er mange som bare kjente dette arbeidet av navn og ikke visste at de hadde noen personlig plikt overfor det og enda mindre at deres egen og menighetens skjebne dypest sett var avhengig av det, som Ronald Fangen har v a r t en vekker for og gitt det misjonssynet de har i dag.

Ronald Fangen var 19 Hr da verdenskrigen brat u t i 1914. Han var en brimoden mann som hadde lest og tenkt mer enn de fleste

av sine samtidige og som for lenge siden hadde lagt den didlose verdenssmerten bak seg. Han var begynt i sysle med tanken om H bli noe i norsk Hndsliv.

Han

var mart klar over sine evner og over legningen i sin personlighet. Over en slik ung mann mHtte jo verdenskrigen komme som en illusjonsdrepende virkelighet. Det var de destruktive kreftene i tilvxret som viste seg tydelig. Disse kreftene var altsH like sterke og iallfall meget kraftigere i virk- ningene enn de byggende. Det var de samme kreftene sorn hans store lxremester Dostojevski hadde talt om og latt komme ti1 syne med uhyggelig gripende tydelighet i levende menneskers liv. Un- dergangsdriften hadde han ogsi selv sett p i nxrt hold i mennesker han hadde mgitt. Det var jo ogsd det Bibelen og ikke minst Paulus take om stadig. Det var den samme opplevelsen Paulus hadde hatt.

Fangen visste nok at denne oppdagelsen var like gammel som Den hellige skrift, men pH det tidspunktet ble det allikevel ikke dit han sgikte for 8 hgire det sagt. Det var Dostojevski og ikke Paulus som fgirst fikk ham

i

tale. Da han fikk det, var det slik at det ble en opplevelse som satte spor hos ham og sorn fikk betydning ikke bare for ham selv men ogs8 for andre.

Opplevelsen av de destruktive kreftenes veldige makt fgirte ikke ti1 sammenbrudd for idealer og tro hos Ronald Fangen. Men den gjorde at han aldri ble noen naiv kulturoptimist eller en tilbeder av mennesket. Det er for s8 vidt betegnende at noe av det siste han skrev, var tre artikler om kristendommen i nutidens kultur- situasjon. Der hevdet han at det alltid, selv nu, selv etter krgen, etter

a t

nazismen hadde givd sitt kulturnedbrytende verk, i dag da det vi kaller den europeiske kulturen viser sH mange dgidelige sykdomstegn, burde hete kristendommen i kulturen. Kristendom- men, den kristne menigheten burde g i inn i kulturlivet og gi den evangeliet sorn er en frelse for hver som tror og som gir et syk- nende kulturliv vitaminer det ikke kan vxre foruten.

H a n mitte se det slik, for han hadde opplevd sitt kristelige

gjennombrudd som en inngang ti1

et

nytt liv, en n y livsform og

en n y livskvalitet. H a n hadde opplevd at han som, som han selv

sier, alltid hadde vxrt religigs og sorn hadde lest og tenkt meget

over religigise spgirsmHl, at han hadde fdtt bHde et nytt livssyn og

en n y holdning. .Hans grunninnstilling var i det vesentlige blitt

forandret. Han var en tilskuer og ble en aktiv. Han var en flittig kirkegjenger i mange i r og vurderte forkynnelsen og salmedikt- ningen positivt og velvillig. Men han var en som satt utenfor og s i p i det hele. A t det var fantastisk og eventy& og levende, at det engasjerte ham og skulle engasjere ham p i samme miten som det hadde engasjert Paulus, det gikk opp for ham da noen kristne med misjonssinn viget

i

gjgre det klart for ham. Han sto der og s i hvorledes destruksjonen gvde sitt verk. H a n s i det, men han hadde ikke klart for seg at det var hans og hver kristens opp- gave

i

gripe inn, vere aktiv. Han s i hvorledes motsetnin- gene tarnet seg opp mot hverandre. Hvorledes hele verdenshisto- rien var e t gigantisk drama og ikke en jevn, elskverdig utvikling fra det gode mot det bedre. Dette fikk han med ett syn for. O g midt i den ridlgsheten som dette naturlig skapte, mgtte han Pau- lus. Paulus skrev dagsaktuelt om verdens ngd, slik han gjgr det

i

Romerbrevet. Paulus hadde det kristne motet % avslgre sin sam- rids mennesker. Men han hadde ogsi den vissheten at han og den vesle kristne menigheten badde legemidlet mot verdens ngd, og det het Evangelium. Paulus sto selv en gang p i bar bunn. Han var selv e n gang en tilskuer som dekket seg bak sin egen ulastelighet etter h e n . H a n satt som tilskuer den gangen de stenet Stefanus.

Men han ble den som gikk mil etter mil fra by ti1 by for

i

gjgre evangeliet kjent, gudskraften ti1 frelse, enkeltmenneskets og ver- dens eneste h i p og redning.

Boken om Paulus er ikke lett

i

lese. Men her om noen gang er det klart at det lgnner umaken

i

fglge Fangen. Der er vel ikke p i norsk skrevet en bok om apostelen der mennesket kommer s i klart fram. Vi ser ham lide og glede seg, og vi hgrer ham tale.

O g der er ikke skrevet mange bgker p i norsk der en s i tydelig kan merke at forfatteren skriver u t fra seg selv. Det er like meget sin situasjon og sin oppfatning, site misjonssyn han gir, som det er apostelens. O g misjonsmotivet for dem begge er verdens grense- lgse ngd og troen p i evangeliets evne og l@fte. Jeg vet at Fangen undret seg over a t urmenigheten og Paulus kunne holde fast ved den troen. O g han hadde det klart for seg at i dag m i vi ikke slippe den troen, selv om det ikke er lettere for oss enn det var for dem

i

bolde fast ved den. Verdens ngd er ikke blitt mindre,

tallet av mennesker er gkt og den nye verden er meget stgrre enn den gamle. Den kristne arbeidsstokken er ogsi blitt stgrre enn den var den gangen. Den kristne kirken har virket i 1900 i r . Men alle repestykker blir meningslgse for den kristne som kjenner ver- dens uendelige behov som er like mange individuelle behov. Og alle regnestykker blir ogsi meningslese n i r vi ser p i det historiske faktum a t den fgrste kristne misjonen erobret den gamle verden i Iepet av et par hundre i r . Det var fordi Gud satte inn en kraft de fgrste kristne hadde blind tillit til: Den hellige ind. Herren er Anden, sa Paulus, og med det mente han a t Herren selv lever og virker med i dagens liv slik at der hender undere og skjer meget mer enn vi torde drgmme om, var vi n o k d dristige.

Dette var fantastisk og eventyrlig. De to ordene begynner Fangen i bruke meget i tiden etter at han er blitt en personlig kristen. Men derfor har vi ikke lov

i

slutte at der var noe sver- merisk over misjonssynet hans. Opplevelsen av neden og destruk- sjonen, av 8 s t i p2 bar bunn hadde vxrt for sterk ti1 det. Med all sin begeistring og med all sin iver for misjonen er Fangen allikevel alltid realistisk n i r han bedgmmer situasjonen, mulighetene og van- skeligbetene. S i mange ganger jeg har talt med ham om misjonen, har jeg aldri sett ham forlate den bibelske eller den paulinske realisme i synet p i oppgave, ansvar og lefte.

A

vxre misjonxr er

B

vxre bypingsmann. Den fgrste mi- sjonxren, Paulus, er en slik byggende ind. Han er en rak og ufor- likelig motsetning ti1 det moderne analytiske menneske. Fordi han er kristen, fordi han er misjonxr. Fordi han ikke har noen annen xrgjerrighet enn 8 bxre evangeliet u t over hele verden. Det er da og bare da at vi ogsi er byggende mennesker som kjemper med Kristus mot destruksjonen, mot ondskapens indehxr i him- melrom og menneskesinn. Vi kan si det slik at Fangen vil ha oss ti1

i

forsti at det er som misjonsarbeidere, som misjonens venner og medarbeidere at vi er i funksjon som kristne. Det er i misjonen inspirasjonen ligger og det er over misjonen leftet lyser. O g lgftet er et Iefte om den nye himmel og den nye jord. Misjonen er Kristi kall ti1 oss, og den er hans gave ti1 oss.

uFordi Jesus Kristus var Gud selv i menneskeskikkelse, hen- rettet for vire overtredelser, oppreist ti1 v i r rettferdiggjgrelse, fordi

137

han er den eneste Herre over liv og dgd, derfor bestemmer virt forhold ti1 ham om vi skal trelle under dgdsmaktene og vere pris- gitt undergangens lov. Det er i en sum betydningen av Kristi opp- standelse:

a t

hele menneskehetens, alle menneskers evige skjebne bestemmes av menneskehetens og hvert enkelt menneskes forhold ti1 ham - og ikke av noe annet.>

Ordene er hentet fra en piskepreken i

1944.

Det er bare ett

av de mange vitnesbyrdene vi har fra hans senere i r om hvilken

sentral plass misjonen hadde

i

hans kristne syn. Han blir savnet

i mange kristne kretser. Bide Den norske kirke og det norske inds-

livet trengte en som ham nettopp

i

dag. Savnet av ham vil vel

kjennes dypest for Egede-Instituttet som han var med i stifte, og

mer enn det, var med i gi struktur, retning og arbeidsmil.