Spes. i klinisk sexologi NACS.

(1)

Seksualitet og kommunikasjon

Haakon Aars Spes. i psykiatri

Spes.i samfunnsmedisin

MPH

Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo

(2)

• Mitt spesiale er psykiatri og sexologi.

• Tidligere jobbet som allmennpraktiserende lege i over 17 år , og som generalsekretær i Landsforeningen mot aids og overlege på Olafiaklinikken.

• Tok min psykiatriutdanning på Aker/Gaustad

• Jeg har jobbet med sexologi og seksuell helse i over 30 år

Haakon Aars, spes . i psykiatri

(3)

• Jeg kom i 2011 ut med boka ”Menns

seksualitet” som er den første fagbok om dette emnet i Norden, og er utgitt på

forlaget Cappelendamm

(4)

(5)

DEL I : Menns seksuelle responser

• Mannens seksuelle funksjoner og reaksjoner

• Mannens anatomi og fysiologi

• Kommunikasjon om seksualitet

(6)

DEL II : Seksuelle dysfunksjoner og menns seksuelle problemer

• Forstyrrelser av utløsning og orgasme

• Ereksjonssvikt

• Problemer med seksuell lyst

• Hva med penisstørrelse?

• Lidelser i penis:

• Hypogonadisme. Når testosteronnivået blir for lavt

(7)

• Kroppsoppfatning og seksualitet

• Når sykdommer rammer seksualfunksjonen

• Hiv og seksualitet

• Funksjonshemning,

funksjonsnedsettelse og seksualitet

• Hvordan medikamenter påvirker seksualiteten

(8)

Del III: Menns seksuelle mangfold

• Kjønn og kjønnstilhørighet - kjønnsidentitet (trans)

• Seksuell tiltrekning

• Seksuelle tenningsvariasjoner og mønstre – parafilier

• Menn som selger sex

• Vedlegg

• Litteraturliste

(9)

I helsevesenet snakker vi om:

• Fysisk helse

• Psykisk helse

• Men vi snakker nesten aldri om seksuell helse

(10)

• Men dette er jo en tre-enighet

(11)

Hva legger dere i ordene:

• Sex

• Seksualitet

• samliv

(12)

I ordet seksualitet ligger så mye mer enn det man vanligvis tenker

når man snakker om sex

• Samliv

• Kjærlighet

• Nærhet

• intimitet

(13)

• Medias rolle

(14)

Seksualitet

• Seksualitet angår alle mennesker, uansett alder og livssituasjon

• Et godt seksualliv betyr mye for velvære og god psykisk helse for oss alle

(15)

• Sykdom vil ha en direkte eller indirekte innvirkning på hans/hennes seksuelle helse.

• Men her er det viktig å være klar over at seksuelle problemer ikke nødvendigvis

behøver å være forårsaket av sykdommen selv – eller bare av den.

(16)

• Men en alvorlig lidelse fører ofte til

innskrenkninger i livskvalitet utover det

selve sykdommen gir, og mange sliter med en følelse av å være mindre attraktiv som partner

(17)

• Mange opplever sin rolle i familien som svekket og har angst og redsel for videre utvikling av sykdommen.

• Dette vil også påvirke pasientens

seksualitet og seksuelle helse. I tillegg, om man blir satt på medikamenter, kan dette medføre bivirkninger for seksualiteten.

(18)

Kommunikasjon

• Seksualitet er fortsatt et av våre tabubelagte områder.

• Å snakke om sex er vanskelig, også når man kommer til lege eller annet

helsepersonell.

(19)

Men….

.

Evne, vilje, kunnskap om seksualitet er

ikke nok, HOLDNINGER er det avgjørende.

(20)

Ærlig talt, Syver, det er over tre timer siden han scoret det målet!

(21)

• Både norske og internasjonale

undersøkelser viser at 3 – 5 % av den voksne befolkning har en seksuell

orientering som i alt vesentlig grad retter seg mot en av samme kjønn

(22)

Vår seksualitet påvirkes

• Seksualiteten er påvirket av samfunnet, kulturen og omgivelsene vi lever i.

• Seksualiteten har til alle tider, i alle kulturer og under forskjellige ideologiske og

religiøse forhold vært påvirket av dette.

(23)

• Det kan føles som lite legitimt å ta opp spørsmål vedrørende sin seksualitet når hovedproblemet dreier seg om en alvorlig sykdom

(24)

”på legekontoret …..”

”Lurer på hvordan han ville reagert om jeg nevnte potensproblemene mine ..?”

”Håper han forstår at han kan snakke med meg om et hvilket som helst problem.

Også om seksualitet og samliv.. ”

(25)

i.e. Spiseforstyrrelser

• Statens Helsetilsyn oppgir at opptil 47 000 unge under 18 år har alvorlige problemer i forhold til mat.

• Selv om anoreksi er den tilstanden man som oftest legger merke til, er bulimi og

overspising flere ganger hyppigere.

(26)

Eksempel klinisk erfaring:

Fant hos noen pasienter en sammenheng

mellom overgrep, spiseforstyrrelse, depresjon og seksuelle problemer.

Koblet opp til opplevelse av skyld og skam og overtramp av seksuelle grenser, gir:

• Mangel på seksuell lyst

• Ereksjonsproblemer

• For tidlig utløsning

• Vaginisme

• Mangel på orgasme

(27)

Spiseforstyrrelse og seksualitet

Spiseforstyrrelse (%) (n=242)

Kontrol (%) (n=202)

Vesentlig nedsatt lyst 67 35

Angst for sex 59 15

I et forhold 30 48

- Samleie i forholdet 55 90

Anoreksi kvinner høyere forekomst av seksuelle problemer Lav BMI, tidlig debut og angst gir øket risiko

for seksuelle problemer

(28)

• Menns og kvinners seksualitet er

mangfoldig, og flere seksuelle arenaer er skjulte og for en stor del ukjente for andre enn dem som direkte er involvert

• Ikke minst helsevesenet

(29)

• Sex og seksualitet henger sammen med temaer som uønsket graviditet og abort,

sikrere sex og kjønnssykdommer, seksuell tiltrekning, kjønnsidentitet (trans) og

seksuelle tenningsvariasjoner og mønstre.

(30)

Språk

• Men språket vårt er ofte begrenset når det gjelder sex og seksualitet. Vi mangler for eksempel gode ord for kjønnsorganene våre.

• Vi har et hverdagsspråk eller vulgærspråk og kliniske uttrykk for kjønnsorganene.

(31)

• Ord som begynner med P…… og F

• Kliniske ord som Skjeden, Vagina og penis

(32)

Seksualitet og sykdom

• Seksuelle problemer forekommer alltid som en integrert del av de aller fleste kroniske sykdommer og

funksjonshemninger.

• Derfor må det alltid tas hensyn til

seksualiteten og den må inkluderes som en del av den helhetlige behandlingen ved alle slike tilstander.

(33)

For eksempel angående menns seksualitet:

• - ereksjonsproblemer ved depresjon

- mangel på ejakulasjon etter operasjon av cancer prostata

- eller nedsatt seksuell lyst ved bruk av bl.a.antidepressiva

o.a.

(34)

• Ved enhver sykdom, nesten uten unntak, vil pasienten få medisiner når han eller hun går til lege.

• Ethvert medikament – også nesten uten unntak – kan ha en bivirkning som vil

influere på den seksuelle funksjonen.

(35)

Kanskje det vanligste seksuelle problem både hos menn og

kvinner:

• Den berømmelige tidsklemma:

• Virker inn på både kvinner og menn; sliten og nedsetter overskudd til seksuell lyst

(36)

Husk alle funksjoner som kan gi svikt i seksualfunksjonen

Stress Alder Røyking Rusmidler

Sykdommer av forskjellig slag Medikamenter

Operative inngrep

(37)

• Opplysning, undervisning og åpenhet om seksualitet kan bidra til å løse ting som ellers kan feste seg og skape problemer, både for par og den enkelte, som for

eksempel myter om antall samleier per

uke eller om ”den store penisen” som tegn på vellykkethet for mannen.

(38)

• Når en pasient søker hjelp hos en behandler for et problem knyttet til

seksualitet, må dette komme frem så klart som mulig i konsultasjonen for at det skal være mulig å kunne gi riktig og god hjelp.

(39)

• Behandler må innhente konkret

informasjon om hvordan de seksuelle funksjonene fungerer, og om eventuelle bortfall av funksjoner.

(40)

Partner

• Nesten alltid en styrke at partner er med

• Kommunikasjon

(41)

(42)

PLISSIT - modellen

- er en modell for kommunikasjon og behandling av seksuelle problemer på ulike nivåer.

- Modellen ble beskrevet som en omvendt pyramide (Annon 1978) og er spesielt

egnet til seksuell veiledning.

(43)

PLISSIT-modellen

• IT II

• SSIIII

• LI IIIIIII

• P IIIIIIIIII

(44)

P - nivået

P:

Det nederste nivået i konsultasjonen eller samtalen. P står for ”Permission

given” (å gi tillatelse). Man gir pasienten

”tillatelse” til å snakke om problemet og viser at man som terapeut er parat til å lytte.

(45)

• De fleste pasienter vil befinne seg på dette første P- trinnet.

• Eksempel på dette nivået: Behandleren: ”Du forteller at du er sliten og deprimert. Har du merket at dette har gått ut over din seksuelle lyst?”

• Avhengig av hva pasienten eller klienten svarer på dette, og av pasientens behov, gir man råd og veiledning.

(46)

LI - nivået

LI:

Det neste nivået i pyramiden står for

”Limited Information”. Nå gir terapeuten pasienten eller paret av den kunnskapen og viten en selv har på området ut fra sin kliniske og sexologiske erfaring.

(47)

SS - nivået

SS:

står for ”Specific Suggestions”. På dette nivået gir behandleren eller

terapeuten direkte og konkrete råd og

behandlinger for det seksuelle problemet, for eksempel råd i forbindelse med

seksuelle dysfunksjoner, medisinering osv.

(48)

IT - nivået

IT:

står for ”Intensive Therapy”: dette nivået

beskriver den egentlige seksualterapien. Dette nivået krever med andre ord en spesialisert

behandling der spesielle erfaringer og kunnskaper er nødvendig.

IT-nivået inkluderer også eventuell behandlinger som for eksempel psykoterapi, kirurgi,

endokrinologi, instruksjon av injeksjonsbehandling osv.

(49)

• Poenget er at dette nivået i behandlingen kun gjøres av en person eller terapeut

som innehar tilstrekkelig kompetanse.

• Dette er også ofte en behandling som tar tid: med andre ord en spesialistoppgave.

• Føler man som behandler at man ikke har denne kompetansen, skal man henvise

videre til spesialist.

(50)

• PLISSIT- modellen viser hvor

avgjørende kommunikasjonen er for at

pasienten skal få så riktig behandling som mulig.

• Det handler om å kommunisere om sensitive og tabubelagte emner.

• Det er behandlerens ansvar å skape en trygg atmosfære med åpenhet og tillit.

(51)

• Behandleren er den ”sterke parten”:

Behandleren må være sensitiv på om det fungerer. Hvis ”kjemien” ikke stemmer, må pasienten få tilbud om henvisning til en

annen behandler.

(52)

• Og behandlere nøler med å spørre om seksuelt relaterte problem. Noen kan tenke:

- at samtaler om seksualitet kan ta for mye av konsultasjonstiden

- at de ikke har kunnskaper eller erfaringer til å stelle med seksuelle dysfunksjoner

(53)

• Tiden pasienten eller klienten har til å

fremføre sitt problem for behandleren er ofte begrenset, og seksuelle problem blir ikke berørt på grunn av tidspress.

(54)

Ved konsultasjon hos lege bør man ved spørsmål om seksuell dysfunksjon gjøre

følgende:

• Gjennomføre en generell somatisk

undersøkelse av pasienten (lytte på hjerte, lunger, blodtrykk osv.) Deretter gjøre en

undersøkelse av kjønnsorganer (genitalia externa) og en rektaleksplorasjon som

inkluderer analsfinkter-refleks. Det bør

også foretas en nevrologisk undersøkelse som inkluderer testing av reflekser,

sensibilitet og motorikk.

(55)

• Deretter bør man ta vanlig blodstatus samt blodprøver på testosteron, prolaktin, FSH, LH og eventuelt andre etter spesiell

indikasjon som PSA, glukose, thyroksin, TSH, kreatinin, ASAT, ALAT og gamma- GT. Andre prøver tas ved spørsmål om spesielle sykdommer eller ved mistanke om alkoholrus eller annen rus.

(56)

Ofte kan det være nødvendig å gi pasienten flere konsultasjoner. I mellomtiden få

resultater av nødvendige somatiske undersøkelser og laboratorieprøver.

Å stille riktige diagnoser er viktig og

nødvendig. Pasienten kan for eksempel fremstille problemet som en

ereksjonssvikt, mens det primært dreier seg om mangel på seksuell lyst.

(57)

• Behandleren må kunne arbeide med

mennesker som kanskje tenker og føler annerledes enn en selv. Ikke alle har en

”alminnelig heterofil” seksualitet.

(58)

• En person med et mannlig kjønnsuttrykk kan i virkeligheten kjenne med alle sine sanser at han egentlig er kvinne -- med feil kropp.

• Temaer som eldre og seksualitet,

tenningsmønstre som avviker fra det som for tiden er rådende normer og blir oppfattet som

”normalt” og godtatt av samfunnet er andre eksempler behandler må kunne samtale om.

(59)

• Seksuelle stimuli kommer hovedsakelig

utenfra gjennom syn, hørsel, smak, lukt og kroppslig kontakt og setter i gang

seksuelle følelser.

• Men tanken alene kan være tilstrekkelig.

• Man kan lukke øynene og tenke intenst på noe seksuelt opphissende. Med andre ord:

fantasier.

(60)

• Masters og Johnson laboratoriebaserte studier ble publisert i 1966. Psykologiske og fysiologiske reaksjoner av kvinners og menns seksuelle atferd ble observert

gjennom masturbasjon og samleie.

• På bakgrunn av disse studiene beskrev de den såkalte firetrinnsmodellen som vi gjerne kaller ”Menneskelig seksuell

responssyklus”:

(61)

Menneskelig seksuell responssyklus

• Opphisselsesfasen (Excitement)

• Platåfasen (Plateau)

• Orgasmefasen (Orgasm)

• Avslapningsfasen (Resolution)

(62)