FOLKEHELSEARBEID Kurs for
fysioterapeuter i turnus Drammen 31. mars 2017
Marianne H. Hillestad – seniorrådgiver
Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen
fmbumhh@fylkesmannen.no
Folkehelsearbeid
HVORFOR?
HVEM?
HVORDAN?
HVA?
Disposisjon
• Utfordringsbildet – helse/folkehelse
• Sentrale myndigheters mål for folkehelsearbeidet
• Bakgrunn for folkehelseloven
• Folkehelselovens bestemmelser om systematisk folkehelsearbeid
• Folkehelsearbeid vs. helsefremmende og
forebyggende helsetjenester
Definisjoner – Folkehelseloven § 3
Folkehelse
Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning
Folkehelsearbeid
Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som
direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot
helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av
faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Utfordringsbildet….
• Vi har en god helsetilstand, en god helsetjeneste og er det lykkeligste landet i verden….
• Begrenset mulighet for vekst i helsetjenesten. Vi er 253.000 årsverk og mangler 6000. Vi må tåle en redusert tilgang/forbruk av tjenester, tøffere prioriteringer og øke hver og ens egen innsats…
• Prioritere de som trenger det mest/mangler ressurser – fremfor de som roper høyest!
• Universelle/strukturerte endringer i kostholdet = ekstra leveår og flere gode leveår
• Ikke smittsomme folkesykdommer Stort forebyggingspotensiale! Kreft alene kostet i 2016 40 milliarder!
• Gjennomsnittlig levealder 81.8 år (2015) = 11. plass i verden (sammenlignbare land), vi rykker nedover på listen…..!!
• Ulikhet i helse – de bakenforliggende faktorene: 75 % av faktorene som påvirker helsen vår er ytrestyrt! 55 % påvirkes av miljøet og 20 % av vår helseatferd – dette må prege våre tiltak.
• Noen får et dårligere helsehjelpstilbud.
• Vi aksepterer for store forskjeller i oppvekstvilkår. Barnefattigdom….
• Folkehelsearbeidet vektes for lite i kommunene – store forskjeller i ressurser, org. og kompetanse.
• Helsehjelpstilbudene må flyttes frem (tidligere inn) i sykdomsforløpet, slik at kostbare og unødvendige sykehusinnleggelser unngås = sterkere kommunale forebyggende innsatser – eks. FLS!
• Astma og KOLS – høyt nivå av sykehusinnleggelser der mange kan unngås ved gode tiltak i kommunene!
• Overvekt og inaktivitet = sammenheng med stadig flere kreftdiagnoser
• Det må satses på barn og unge! Mye positivt innen tobakkbruk og alkoholbruk, men nedslående ift fysisk aktivitet, stress/press, manglende søvn, frafall i videregående skole, mer utenforskap, mistrivsel og psykiske problemer - ungdom som ikke er fornøyde med seg selv, føler seg stresset og presset og ikke sover. Stor økning i antallet uføre!
• 286 narkotikadødsfall i 2015 – 218 overdoser! Norge på topp i verden.
• Ulykker
• Demografiske endringer - «Eldrebølgen»
• Migrasjon og særlige sårbare grupper – tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av tjenestene.
• Mangelfull eller mislykket integrering – utenforskap, psykisk uhelse, kriminalitet, mobbing….
Sykdomsbyrde i Norge 1990 - 2013
For Norges befolkning under 70 år er det røyking som tar flest liv etterfulgt av usunt kosthold, høyt blodtrykk, overvekt (høy BMI) og bruk av rusmidler.
Muskel og
skjelettsykdommer, samt psykiske lidelser og
rusmidler er de viktigste
årsakene til helsetap.
| 7
Økt forekomst:
• Rusrelaterte problemer
• Diabetes
• Kols
• Demens
• Overvekt
• Kreft
• Psykisk sykdom,
mistrivsel og stress – særlig unge
80 % av livsstilssykdommene kan forebygges
1900 1950 2000 2050
Hjerteinfarkt Infeksjons-
sykdommer
Figuren illustrerer tendenser
Fakta om barn/unge og overvekt
• Jevn økning i vekt siste 30 år.
• 16 prosent av åtteåringer har overvekt med eller uten fedme
• Etter treårsalder er fedme hos barn forbundet med økt risiko for fedme i voksen alder!
• Risikoen øker med økende alder, og der foreldrene (en/begge) har
fedme.
• Sosioøkonomiske forskjeller – gjelder voksne, unge og barn!
• Etniske forskjeller
• Sammensatte årsaker – men endring i dagliglivets vaner en tydelig faktor
• Barn med nedsatt funksjonsevne –
også en risikogruppe
Flere folkehelseutfordringer – årsakenes årsaker…
Kommunehelseprofiler – en kilde til informasjon om folkehelseutfordringene i din kommune!
Utfordringene danner utgangspunktet for kommunens ansvar og oppgaver
Gradientutfordringen: Helsa er gjennomgående dårligere
blant personer med lav utdanning, yrkesklasse eller inntekt!
Ulikheter i forutsetningene for god helse
|
Vi kan ikke bare behandle, vi må gjøre noe med de miljø- og
samfunnsforholdene som gjør at
sykdom oppstår!
Sentrale helsemyndigheters mål for folkehelsearbeidet
• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder
• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel
• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele
befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller.
Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19, 2014-2015) – særlige satsingsområder i denne stortingsperioden:
• Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet
• Arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling
• Det skal utvikles en ny og moderne eldrepolitikk
som retter oppmerksomheten mot betydningen
av aktiv aldring.
FOLKEHELSELOVEN – mål og mening
Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller…
Ved å:
- Legge større vekt på påvirkningsfaktorer og tiltak i alle
sektorer – alle sektorer må sette helse som ett av sine mål!
- Øke bevisstheten om sosiale helseforskjeller
- Lage bedre nasjonale systemer for oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer
- Skaffe mer kunnskap om effektive folkehelsetiltak
- Sørge for langsiktig og systematisk arbeid med bedre samordning - Alle må med! Strukturelle tiltak
-
Hovedtrekk i folkehelseloven
• Loven gjør det klart at befolkningens helse er fellesskapets ansvar
• Kommuner, fylkeskommuner og stat skal integrere
”helse i alt vi gjør”
• Tydelige krav til oversikt over hva som er
folkehelseutfordringene – samt faktorer som påvirker helsen positivt og negativt
• Klar kobling til plan- og bygningsloven – krav til
politisk forankring av mål og strategier i kommunale planer
• Samordning mellom kommune, fylkeskommune og statlige helsemyndigheter
• Tiltaksplikt for kommunene – krav til involvering av alle kommunale sektorer mht oversikt og utforming av tiltak
• Det skal legges til rette for samarbeid med frivillig
sektor
|
Folkehelselovens 5 grunnleggende prinsipper
1. Utjevning
2. ”Helse i alt vi gjør”
3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning
Tittel på presentasjon 18
|
Et samfunn som fremmer helse…
«Helse i alt vi gjør” - § 4 – Kommunen har ansvaret!
Kommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse som:
– eier av virksomheter og eiendommer – arbeidsgiver
– myndighet (tilsyn mv.)
– planmyndighet (regulering av arealer mv).
– lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) – tjenesteyter (helse, skole, teknisk)
Tittel på presentasjon 19
HOD og direktorat
Fylkeslege
Helsetjenesten i kommunen
Andre sektorer
Det «store» og det «lille» folkehelsearbeidet – to lovverk….
Helsetjenesten:
Vri ressurser mot forebygging og tidlig innsats ift risikofaktorer på
individ- og gruppenivå
Sykdom Helse
Folkehelsearbeidet:
Innsats mot faktorer som påvirker risiko for
sykdom/skade i befolkningen
Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet
Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven
Forebyggende og behandlende
tjenester - kommunehelsetjenesten FRISKLIVSSENTRALER
Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet - alle sektorer har et ansvar –
”Helse i alt vi gjør”!
20
Folkehelseloven:
§ 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid
§ 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
§ 6 Mål og planlegging
§ 7 Folkehelsetiltak
”..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens
folkehelseutfordringer..”
Helse- og omsorgstjenesteloven:
§ 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a.
tilby helsefremmende og forebyggende tjenester
§ 3-3 Helsefremmende og forebyggende Arbeid – bidra i folkehelsearbeidet
§ 3-4 Plikt til samhandling
Sentrale paragrafer for utvikling av det helsefremmende og
forebyggende arbeidet
|
Forebygging etter helse- og omsorgs- tjenesteloven
• Helse- og omsorgstjenestene har 3 roller:
– Kommunen skal sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester
– Forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester
– Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet
• Forebygging er en del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Tittel på presentasjon 22
