• No results found

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

(2)

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Spis deg friskere!

Rune Blomhoff professor

Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

(3)

En meget komplisert problemstilling

Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år

Kreft, hjerte/kar, diabetes osv

• Sykdomsutvikling tar ofte 20-30 år - del av normal aldringsprosess

• Mange risikofaktorer (kosthold, fysisk aktivitet, røyking, soling etc)

• Mange aktive stoffer i maten

• Arvelig disponering og tilfeldighet

(4)
(5)

Helsetilstanden i Norge

Nye tilfeller, overlevelse og dødelighet av kreft

Menn Kvinner

Nye tilfeller Dødelighet Overlevelse

Nye tilfeller Dødelighet Overlevelse

Kilde: «Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer» Helsedirektoratet 2013

(6)

Kilde: «Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer» Helsedirektoratet 2013

Hjerte/kar, menn

Hjerte/kar, kvinner Kreft, menn Kreft, kvinner

Helsetilstanden i Norge

Dødelighet i Norge 1980-2009, alder 0-75 år

(7)

Helsetilstanden i Norge

Dødelighet 1951-2007 i aldersgruppen 45-64 år

Kvinner

Total død Kreft Hjerte-

infarkt

Hjerne- slag

Menn

Kilde: Kostrådene, Helsedirektoratet 2011

(8)

Kilde: SSB

Helsetilstanden i Norge

Forventet levealder ved fødsel

(9)

• Fedme (BMI > 30) : 0.8-1.0 mill

• Høyt blodtrykk : > 1.0 mill

• Type 2-diabetes : 2-300.000

• Osteoporose : 2-300.000

• Kreft : 225.000 - 30.000 nye pr år

• Hjerteinfarkt : 100.000 - 15.000 nye pr år

• Hjerneslag : 55.000 - 15.000 nye pr år

Livsstils-relaterte folkesykdommer

i Norge

(10)

o Økt levealder

o Hjerteinfarkt dødelighet redusert kraftig

o Tidlig dødelighet for kreft og hjerneslag reduseres o Blodtrykket redusert

o Færre røyker

o Flere positive endringer i kostholdet o Markant økning av overvekt og fedme o Daglige fysiske aktivitet redusert

Oppsummering

“Helsetilstanden i Norge er god”

(11)

Hva er et sunt kosthold?

(12)
(13)

Et sunt kosthold - stor faglig enighet

 Ca 100.000 ernæringsforskere i verden

 Overraskende stor enighet om hva som er et sunt kosthold

 Nasjonale kostråd i Norge er nesten helt

lik kostrådene fra WHO, EU, USA, England,

Sverige, Danmark etc

(14)

Er det sunt å spise poteter?

(15)

Kostholdsfokus i media

2 mill orginalpublikasjoner

(16)

Blir du klok av å spise sjokolade?

Kilde: Messerli,NEJM, 2012

(17)

1. Kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og

inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

2. Opprettholder balanse mellom energiinntak og forbruk

De 13 kostrådene

(18)

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag

Bildet viser et eksempel på fem porsjoner = 500 g/dag

(19)

Spis grove kornprodukter hver dag

Tre eksempler på hvordan anbefalingen for grove kornprodukter kan dekkes

= 70 – 90 gram fullkorn (sammalt mel) per dag

(20)

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskepålegg

Bildene viser anbefalt mengde fisk for en uke = 300 – 450 gram ren fisk i uken.

150 g per bilde

(21)

Lavkarbo og slanking

 Lavkarbo er mange ulike dietter

 Mange lavkarbodietter er effektive

 dersom energiinntaket er mindre enn forbruket

 Mange effektive slankedietter

 energireduksjon basert på fettreduksjon

 slankeprogrammer, monoton diett, osv

 Hovedproblemet er å hindre tilbakefall

 Er lavkarbo sunt?

(22)

Ingen gunstig langtidseffekt av lavkarbo!

 Ugunstig langtidseffekt på

hjerte/karsykdommer, kreftsykdommer, diabetes, osv ?

 Forbedret behandling (blodlipider og

blodtrykk) kan forklare 30-50 % av nedgangen

 Forbedret kosthold (reduksjon i mettet fett, transfett) kan forklare > 50% av nedgangen

 Lavkarbo som livsstil er et meget risikofylt eksperiment på lang sikt

Kvinner Menn Dødelighet av hjerte- infarkt i aldersgruppen 45-64 år

(23)

o Over lang tid - positiv utvikling i kostholdet o Grønnsaker og frukt har økt betydelig

o Sukker er redusert de siste ti årene

• Godterier har økt

• Brus med tilsatt sukker er redusert

o Fra midten av 1970-1995 minsket fettinnhold, og fettsyrekvalitet ble forbedret

o Nedgangen i mettet fett har stanset og øker nå o Mindre helmelk og kjøtt, men mer fet ost

o En svak økning i fiskeforbruket frem til 2000, men økningen har nå stoppet opp

o Saltinntaket er fortsatt veldig høyt

Utvikling av kostholdet i Norge

(24)

Kosttilskudd

• Kosttilskudd unødvendig dersom man har et variert og sunt kosthold,

• Ved påvist mangel (for eksempel i blodprøver) kan

kosttilskudd være et godt alternativ hvis inntak fra

matvarer er vanskelig.

(25)

Omega-3

• Personer som har et lavere inntak enn anbefalt bør ta et daglig tilskudd av tran eller andre omega-3-tilskudd

• Det primære råd er å spise fet fisk.

(26)

Vitamin D

• Ved lavt inntak av vitamin D, bør man ta tran eller et annet vitamin D-tilskudd i perioder av året med lite soleksponering.

• Eldre personer som er lite ute i dagslys, bør ta tran eller et annet tilskudd (10 μg vitamin D) i tillegg til inntaket fra kostholdet.

• Dette gjelder også personer med mørk hud og andre som eksponeres lite for sollys.

(27)

Multivitamin

• Personer som har lavt energiinntak (1550 kcal/d), bør ta et multivitamin-mineraltilskudd.

• Dette gjelder spesielt eldre som spiser lite.

(28)

Folat

• Kvinner i fertil alder anbefales å ta 400 mikrogram folat hver dag fra en måned før forventet befruktning og i

graviditetens første to til tre måneder

(29)

Ikke ta for mange tilskudd

• Man bør være forsiktig med å ta flere tilskudd som inneholder samme næringsstoff da høye inntak kan gi skadelige helseeffekter

(30)

Kan man spise seg frisk?

• Kreft

• Hjerteinfarkt

• Høyt blodtrykk

• Sukkersyke

• Fedme

Hjelper det å spise sunt hvis man blir

syk?

(31)

• Helsemyndighetene

• WHO

• De store pasientorganisasjonene

Hvem skal du tro på?

(32)

Det er helheten i kostholdet som er viktig

• Mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold

• Baseres på egne preferanser, matvaretradisjoner og kultur,

• Viktig å ta vare på matglede og sosial betydning av måltidet

(33)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• De som ikke har et tilstrekkelig inntak av vitamin D, bør ta tran eller et annet 3.. vitamin D-tilskudd daglig i perioder av året med

sykdom/tilstand som har positiv test (sensi- SYK-itet). • Spesifisitet: Andel av

Mange matriks proteiner og immunproteiner som svarer på fysisk trening.. MUSKEL og

• Egen praksis Stokke LS: De aller fleste barn med øresmerter kom til konsultasjon og de fleste fikk antibiotika, stor forventning blant foreldre... • 10% får

• Mennesker med langvarige psykiske lidelser har økt forekomst av kroppslig sykdom og forkortet forventet levealder.. – Rusmisbruk- og avhengighet (20-25 år) – Schizofreni

Kronisk inflammasjoner (leddgikt) har økt risiko for åreforkalkning.. Åreforkalkning-

– Klinisk ganske likt cøliaki disease, men uten typisk betennelse og blodprøve!. Ludvigsson et al,

Størst positiv endring i holdning til fysisk aktivitet og i sosial støtte for å være fysisk aktiv hos etniske minoriteter. - og hos dem med