Kvitfossen - Solbjørn
Tilleggsutredninger, svar på tilleggsopplysninger
2014-08-13
01 Dato:
08.09.2014
Tilleggsutredning endelig Utarbeidet MS
Fagkontroll PRH/JAØ
Godkjent EF
00 Dato:
17.07.2014
Tilleggsutredning utkast Utarbeidet MS
Fagkontroll PRH/JAØ
Godkjent EF
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Innhold
1 Innledning 5
1.1 Bakgrunn og formål med Tilleggsutredningene 5
1.2 Metode og Datagrunnlag 5
2 Tekniske og økonomiske vurderinger 6
2.1 Samfunnsøkonomiske vurderinger 6
2.2 Kvitfossen koblingsstasjon 8
2.3 Forventninger til økning i lasten 8
2.4 Tverrsnitt på delstrekninger 9
3 Traséjusteringer og avbøtende tiltak 12
3.1 Opplysningsvesenets fond (OVF) ved Osan-Kabelvåg 12
3.2 Justering ved Malnesvika 15
3.3 Justering ved skytebane i Slydalen 17
3.4 Kabelendemast ved Leknes flyplass 18
3.5 Vurdering av avbøtende tiltak ved Offersøy 19
3.6 Justering ved Nykmark/Tjeldbergtinden 20
3.7 Forlenging av kabeltrasé ved Midtsundstad til sør for E10 25
4 Inngrepsfrie naturområder 29
5 Nærføring og elektromagnetiske felt 30
5.1 Nærføring og bebyggelse 30
6 Referanser 33
6.1 Fagutredninger 33
6.2 Øvrige kilder 33
Sammendrag
Lofotkraft sendte i desember 2013 inn en konsesjonssøknad med konsekvensutredning vedrørende en spenningsoppgradering til 132 kV driftsspenning mellom Kvitfossen transformatorstasjon i Vågan kommune og Solbjørn transformatorstasjon i Flakstad kommune.
Etter endt høring av planene fikk Lofotkraft oversendt et brev med krav om tilleggsopplysninger fra NVE i juni 2014. Tilleggsopplysningene omhandler konkrete traséjusteringer samt tekniske og økonomiske forhold.
Denne tilleggsutredningen tar sikte på å besvare forholdene NVE har etterspurt ytterligere opplysninger til.
1 Innledning
1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED TILLEGGSUTREDNINGENE
Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større prosjekter, og skal sikre at forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske og økonomiske og systemmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre berørte interesser samt offentligheten informasjon om prosjektet.
Konsekvensvurderingen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 14, som omhandler krav til konsekvensutredninger. Videre følger utredningene kravene fastsatt i NVEs utredningsprogram for prosjektet (se vedlegg 2 i konsesjonssøknaden fra 2013), samt NVEs veileder i forhold til utforming av konsesjonssøknad og konsekvensutredning.
Konsekvensutredningene er utført av uavhengige fagutredere fra Norconsult på oppdrag fra Lofotkraft AS. Utredningene har til hensikt å belyse tiltaket tilstrekkelig til at underlaget kan være beslutningsrelevant. Omfanget av traséendringer i tilleggsutredningen er begrenset, slik at det ikke har blitt utarbeidet egne nye fagrapporter. Der det er relevant er utredningene i sin helhet gjengitt i dette dokumentet.
Det er videre foretatt en vurdering av hvorvidt nye justeringer berører samtlige fagtema slik de er fremsatt i fastsatt utredningsprogram. Der hvor Lofotkraft, i samråd med fagutredere, har vurdert at traséjusteringen ikke påvirker ett eller flere fagtema er det heller ikke gjennomført
konsekvensutredninger for dette temaet.
1.2 METODE OG DATAGRUNNLAG
Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Denne konsekvensutredningen er i hovedsak basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 0-alternativ
Datagrunnlaget fra konsekvensutredningene i 2013 er vurdert som dekkende i forbindelse med tilleggsutredningene. Der hvor det gjennom høringsuttalelser har fremkommet nye opplysninger har disse blitt inkludert i vurderingene av konsekvenser.
For ytterligere opplysninger knyttet til metode og datagrunnlag henvises det til kapittel 1.2-1.4 i konsekvensutredningene fra 2013 (vedlegg 1 til konsesjonssøknaden).
2 Tekniske og økonomiske vurderinger
I dette kapittelet har Lofotkraft besvart tilleggsspørsmål nyttet til tekniske og økonomiske hensyn.
Ordlyden i tilleggskravene fra NVE (brev datert juni 2014) er gjengitt innledningsvis i kursiv for hvert tema.
2.1 SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER
De samfunnsøkonomiske vurderingene må presenteres på en lettere tilgjengelig måte slik at nytteverdier og kostnader i de ulike alternativene kommer klart frem. Herunder må bl.a. Følgende vurderes: taps- og avbruddskostnader i de ulike alternativene, driftskostnader for et GIS-anlegg kontra et konvensjonelt luftisolert anlegg, hvorfor det koster mer å reinvestere i 66 kV enn investere i ny 132 kV forbindelse
2.1.1 Driftskostnader for et GIS-anlegg kontra et konvensjonelt anlegg.
132-kV GIS-anlegg trenger svært beskjeden vedlikehold. Anlegget skal tømmes for gass og inspiseres etter 25 år. Deretter er det 25 nye år før det trengs større vedlikehold. Dette
vedlikeholdet skal utføres av leverandøren. For øvrig er som kjent GIS anlegget innendørs, og vil bli gjenstand for normal rengjøring og tilsyn på lik linje som andre faste installasjoner i bygg.
Utendørs luftisolerte brytere vil ha kortere revisjonsintervall, typisk 8 – 10 år. Erfaringsmessig gir slike anlegg også behov for en viss utskifting av deler. Videre trengs det vedlikehold av gjerde og utendørsområdet, slik som fjerning av trær og gress innenfor og rundt gjerde. Man må også i Lofoten ofte drive med snørydding utenfor gjerde for å opprettholde forskriftskravene ift. sikkerhet, samt at det ikke må være for mye snø under anleggene.
Utendørsanleggene vil på grunn av ytre påvirkning ha høyere feilfrekvens enn innendørsanlegg.
Dette skyldes forhold som snø, ising, vind, salting, lynnedslag, fugler og dyr. Slike feil vil gi utrykning og reparasjonskostnader, både arbeid og materiell.
I forhold til avbrudd, vil det i utgangspunktet ikke være noe forskjell mellom GIS og luftisolert, siden vi i begge tilfeller bygger med redundans. Det vil si at vi skal ha svært lite KILE ved 1. feil.
Imidlertid vil vi som nevnt ovenfor ha flere feil ved luftisolerte anlegg, og disse kan gi en viss reparasjonstid, som kan bli forholdsvis lang om vi må vente på materiell. Dette vil da føre til at man må drive med N-0 i denne perioden, noe som da vil gi høyere avbruddsannsynlighet.
Reservedelshold er mer omfattende på et luftisolert anlegg i forhold til et GIS-anlegg.
De luftisolerte bryterne har kortere levetid enn et GIS anlegg. Det er også viktig å ta med at de luftisolerte effektbryterne som benyttes i dag, bruker SF6 gass som brytermedium.
2.1.2 Hvorfor det koster mer å reinvestere i 66 kV enn i ny 132 kV.
Om man skal overføre de samme effektene med 66 kV i stedet for 132 kV, vil strømmen i ledningsnettet bli doblet når spenningen halveres. Dette fører til at vi må ha større dimensjon på linjer og kabler. Dette gir totalt sett høyere investeringskostnader. I tillegg får man et
spenningsnivå til, og dette gir da en rekke flere transformatorer. Dette gir selvfølgelig mer investeringskostnader, både i selve transformatoren og i bygg og anlegg rundt denne. Siden reservene mellom stasjonene vil gå på 66 kV, vil størrelsen på disse 66kV trafoene bli veldig store for å kunne opprettholde redundans.
Det kan også nevnes at tapene i et 66 kV-nett vil øke kraftig. Strømmen vil som tidligere nevnt fordobles, og tapene er proporsjonale med strømmen i kvadrat. I vårt tilfelle klarer vi ikke å opprettholde full redundans med 66kV ift. den lastøkningen vi ser for oss i Lofoten. Det vil med andre ord ikke være praktisk og teknisk mulig å bygge nettet med 66 kV.
2.1.3 Samfunnsøkonomiske vurderinger, herunder taps- og avbruddskostnader.
I konsesjonssøknad er det vedlagt oppstilling av samfunnsøkonomiske kostnader og investeringskostnader for alternativene.
I denne oppstillingen framgår at investerings- og samfunnsøkonomisk kostnad er lik for alle alternativ når det gjelder stasjoner. Det er to vurderte stasjonsløsninger knytta til 132 kV koblingsanlegget, GIS og luftisolert. Disse har ulik kostnad, hvor løsningen med GIS er vurdert som den gunstigste.
Etter som alle alternativ vil medføre full redundans på ett spenningsnivå, er avbruddskostnader 0.
Nettapskostnader varierer veldig lite mellom alternativene etter som ledningene er tilnærmet like lang og overføringstverrsnittene godt tilpassa.
Ledningsalternativene har alle ulik investerings- og samfunnsøkonomisk kostnad, og det er disse ulikhetene som i praksis medfører forskjell mellom alternativene. Det er her laget en oppstilling av ledningsalternativ 132 kV og tilhørende investerings kostnad. Her framkommer den reelle
forskjellen mellom alternativene, som også gir forskjellen i samfunnsøkonomisk kostnad.
Tabell 2-1. Investeringskostnader per alternativ
Kvitfossen - Solbjørn
Beskrivelse Antall Kostnad Antall Kostnad Antall Kostnad Antall Kostnad Antall Kostnad Antall Kostnad Antall Kostnad Antall Kostnad Kommentar
km km km km km km km km Ledning / Kabel
Linjer (sum km): 91,7 89,6 91 88,9 87,7 87,1 93,1 91,9
145 kV ledning Kvitfossen-Svolvær: 14,7 14,7 14,7 14,7 14,7 14,7 14,7 14,9
Luftledning 14,4 41 760 14,4 41 760 14,4 41 760 14,4 41 760 14,4 41 760 14,4 41 760 14,4 41 760 14,6 42 340 FeAl 185
Jordkabel 0,3 930 0,3 930 0,3 930 0,3 930 0,3 930 0,3 930 0,3 930 0,3 930 TSLF 1000
145 kV ledning Svolvær - Kleppstad: 15,4 15,4 15,4 15,4 15,4 15,4 15,4 15,4
Luftledning 14,4 35 914 14,4 35 914 14,4 35 914 14,4 35 914 14,4 35 914 14,4 35 914 14,4 35 914 14,4 35 914 FeAl 120
Jordkabel 1 3 100 1 3 100 1 3 100 1 3 100 1 3 100 1 3 100 1 3 100 1 3 100 TSLF 1000
145 kV ledning Kleppstad - Fygle: 32,3 30,2 31,6 29,5 28,3 27,7 32,3 32,3
Luftledning 31,6 78 810 29,5 73 573 30,9 77 065 28,8 71 827 27 67 338 26,4 65 842 31,6 78 810 31,6 78 810 FeAl 120
Jordkabel 0,7 2 170 0,7 2 170 0,7 2 170 0,7 2 170 1,3 4 030 1,3 4 030 0,7 2 170 0,7 2 170 TSLF 1000
Sjøkabel 5,7 55 290 6 58 200 10,3 99 910 10,6 102 820 7,4 71 780 12 116 400 5,7 55 290 5,7 55 290 TKRA 400
145 kV ledning Fygle - Solbjørn: 29,3 29,3 29,3 29,3 29,3 29,3 30,7 29,3
Luftledning 26,2 65 343 26,2 65 343 26,2 65 343 26,2 65 343 26,2 65 343 26,2 65 343 27,8 69 333 26,2 65 343 FeAl 120
Jordkabel 3,1 9 610 3,1 9 610 3,1 9 610 3,1 9 610 3,1 9 610 3,1 9 610 2,9 8 990 3,1 9 610 TSLF 1000
Sjøkabel 3,6 34 920 3,6 34 920 3,6 34 920 3,6 34 920 3,6 34 920 3,6 34 920 2,9 28 130 3,6 34 920 TKRA 400
Sum 327 850 325 550 370 750 368 400 334 750 377 850 324 450 328 450
Planlegging og konsesjonssøknad 7 % 22 950 7 % 22 800 7 % 26 000 7 % 25 800 7 % 23 450 7 % 26 450 7 % 22 750 7 % 23 000
Div. uforutsett 6 % 19 700 6 % 19 600 6 % 22 300 6 % 22 200 6 % 20 100 6 % 22 700 6 % 19 500 6 % 19 800
Total avrundet 370 500 367 950 419 050 416 400 378 300 427 000 366 700 371 250
Alle kostnader oppgitt i 1000 NOK
Alternativ 1.0-1.1.1-1.0.1-1.2-1.0 1.0-1.3-1.0 1.0 -1.4-1.0
a b c d e f g h
1.0 1.0-1.1-1.0 1.0-1.0.1-1.2-1.0 1.0-1.1-1.0.1-1.2-1.0 1.0-1.1.1-1.0
Som tidligere nevnt vil det ikke være praktisk/teknisk mulig å forsyne regionen via 66 kV i forhold til den lastøkningen vi tar høyde for fremover i tid. Det har derfor lite for seg å gjøre videre
beregninger angående taps- og avbruddskostnader for et 66 kV-nett.
Vårt fremtidige regionalnett frem til Fygle bygges med redundans. Dvs. at man ved første feil likevel skal ha mulighet til å forsyne alle kunder. Dermed blir det ikke relevant å se på forskjell i avbruddskostnader ift. ulike tverrsnitt, da dette har svært liten betydning for eventuell
gjeninnkoblingstid.
For strekningen Fygle – Solbjørn har vi ikke redundans i regionalnettet. Lofotkraft kan imidlertid dekke opp nesten hele lastforbruket ved hjelp av distribusjonsnettet, kraftstasjoner og
aggregatparken på Røst. Det er kun få timer i året ved maks tunglast at vi har underdekning av effekt.
2.2 KVITFOSSEN KOBLINGSSTASJON
Det skal vurderes om Kvitfossen koblingsstasjon bør konsesjonssøkes sammen med de resterende anleggene.
Lofotkraft viser til egen tilleggssøknad for ny Kvitfossen transformatorstasjon innsendt i juni 2014.
2.3 FORVENTNINGER TIL ØKNING I LASTEN
NVE ønsker en forklaring på hvilke antagelser som ligger bak en forventet økning i lasten med 1,2
% per år de neste 40 årene
Forutsetningen om en forventet økning i last på 1,2 % per år er begrunnet i historisk lastutvikling, anbefalinger fra Statnett og kjennskap til nye lastpunkter Lastutviklingen de senere år for
Vestvågøy og Lofoten som helhet er vist i figurene under.
Lastutvikling Fygle
20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0
1994 1997
2000 2003
2006 2009
2012 2015
2018 2021
2024 2027
2030 2033
2036 2039
2042 2045
2048 MW
År 0,5 %
1,0 % 1,5 % Historisk
Statnett anbefaler å benytte en prognose på 0,5 % lastøkning i grisgrendte strøk i Nord-Norge, og 1,5 % i bynære strøk. Vektet i forhold til innbyggermønstret i området, stemmer dette godt overens med våre prognoser.
Lofotkraft har også tatt høyde for mulige nye punktlaster ift. innspill fra private aktører og myndigheter.
Ut fra ovenstående har Lofotkraft kommet frem til at vi må ta høyde for minimum 1,2 % lastøkning pr år.
2.4 TVERRSNITT PÅ DELSTREKNINGER
Tekniske og økonomiske vurderinger av tverrsnitt på delstrekningen Kvitfossen – Svolvær og Svolvær – Fygle. Lofotkraft skal gjøre en kost/nytte-vurdering av en løsning med FeAl 185 på hele strekningen fra Kvitfossen til Solbjørn opp mot omsøkt løsning og vurdere om FeAl 120 vil være tilstrekkelig dersom analyseperioden utvides til 50 år.
I det etterfølgende presenteres resultatene ved beregning av optimalt tverrsnitt på kabler og linjer. I alle beregninger er det benyttet 4,5 % kalkulasjonsrente, effektkostnad 341kr/kW, energikostnad 35 øre/KWh og analyseperiode 50 år.
Sjøkabler
Det har vært vurdert å legge 4 enledere opp mot en 3-lederkabel på sjøkabelstrekkene. 4 enledere er i snitt om lag 25 % dyrere enn å legge en 3-lederkabel. Der vi likevel har redundans i nettet, kan ikke denne ekstrakostnaden forsvares, og det samfunnsøkonomisk riktige er her å legge 3- lederkabel.
Lastutvikling Lofotkraft
60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0
1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039 2042 2045 2048 År MW
0,5 % 1,0 % 1,5 % Historisk
Figur 2-2. Historisk og forventet lastutvikling for hele Lofotkrafts område
På strekningen Fygle – Solbjørn har vi ikke redundans i regionalnettet, og som tidligere nevnt vil vi ha underdekning av effekt i tunglastperioder. Vi vil da få lavere KILE ved 4 enledere kontra en 3- lederkabel. Som tabellen under viser, blir det samfunnsøkonomisk riktig å legge 3-lederkabel på strekningen Fygle – Solbjørn.
Tabell 2-2. Kostnader 4 enledere kontra 3-lederkabel.
KILE (kr), 50 år Kabelkostnad (kr) Sum (kr)
TKRA 1x3x400CU 1 069 320 35 000 000 36 069 320 TKRA 4x1x300CU 195 000 43 500 000 43 695 000
Tabell 2-3. Totalkostnader ved ulike kabeltversnitt Tapskostnad (kr), 50
år KILE (kr), 50 år Kabelkostnad
(kr) Sum (kr)
TKRA 1x3x300CU 73 379 064 1 069 320 35 000 000 109 448 384 TKRA 1x3x400CU 73 268 568 1 069 320 35 000 000 109 337 888 TKRA 1x3x630CU 73 512 824 1 069 320 44 000 000 118 582 144 TKRA 4x1x300CU 73 412 840 195 000 43 300 000 116 907 840 TKRA 4x1x400CU 73 300 696 195 000 45 500 000 118 995 696 TKRA 4x1x630CU 73 549 160 195 000 53 000 000 126 744 160
Tabell 2.2 viser beregningene for å finne optimalt tverrsnitt på sjøkablene. Som det fremgår av tabellen er 400mm2Cu 3-lederkabel optimalt tverrsnitt for sjøkablene.
I henhold til beredskapsforskriften, skal netteier ha tilgjengelig materiell for å kunne reparere sjøkabler ved feil. Dette innebærer at man må ha tilgjengelig og lagre en viss lengde reservekabel, minimum 2 sett med skjøter og endeavslutninger. Dette er kostbare komponenter, både ved innkjøp, lagring og vedlikehold. Lofotkraft har konkludert med at 400 mm2Cu er optimalt for det lengste av de tre kabelstrekkene, der det også er høyest last. Da kabelkostnadene ikke reduseres ved lavere tverrsnitt, har Lofotkraft konkludert med at vi legger samme type kabel på alle 3
delstrekk. Dermed reduseres behovet for beredskapsmateriell med 2/3.
Linjer
Lofotkraft har vurdert linjetverrsnitt feal nr. 120 opp mot feal nr. 185.
Fra Kvitfossen og frem til første lastavtapping er det ikke tilstrekkelig med feal nr. 120 i 2064. Vi vil da få overlast på linja ved en kritisk feil. Dette gjelder strekningen Kvitfossen – Svolvær og
Kvitfossen – Kleppstad. På disse strekningene må det bygges med minimum feal nr. 185.
Lofotkraft har vurdert hva som blir optimalt tverrsnitt på resterende linjestrekk:
Feal nr. 120 er tilstrekkelig med hensyn på last ved første feil i alle feilsituasjoner. Feil- og avbruddskostnader vil være tilnærmet like for begge tverrsnitt, og kan derfor ses bort fra.
Besparelse tap ved å velge feal nr. 185 kontra feal 120: kr 3 503 500 Økt investeringskostnad feal nr. 185 kontra feal 120: kr 20 100 000
Differanse: kr 16 596 500
Denne differansen er for stor til å kunne forsvare standardisering eller ytterligere reserve.
Det er samfunnsøkonomisk riktig å benytte feal nr. 185 på strekningene Kvitfossen – Svolvær og Kvitfossen – Kleppstad, mens feal nr. 120 blir optimalt tverrsnitt på resterende linjestrekk.
3 Traséjusteringer og avbøtende tiltak
I dette kapittelet har Lofotkraft besvart tilleggsspørsmål nyttet til traséjusteringer. Ordlyden i tilleggskravene fra NVE (brev datert juni 2014) er gjengitt innledningsvis i kursiv for hvert tema.
3.1 OPPLYSNINGSVESENETS FOND (OVF) VED OSAN-KABELVÅG
Lofotkraft skal gi en oversikt over opplysningsvesenets fonds planer for omregulering av Osan- Kabelvåg og gi en vurdering av justeringsmuligheter ved eventuelle konflikter.
Lofotkraft mottok en høringsuttalelse fra OVF vedrørende planer i området Osan-Kabelvåg. OVF har foretatt en vurdering av fremtidig utnytting av deres eiendom som en følge av det pågående reguleringsarbeidet i regi av Vågan kommune.
Figur 3-1. Kartutsnitt fra uttalelse OVF som viser mulighetsvurdering for utvikling av eiendommen.
Lofotkraft mener man må skille mellom det pågående planarbeidet som pågår i kommunal regi og OVF som grunneier. Selv om OVF viser til en egen mulighetsvurdering av dette området pågår det en planprosess for en områderegulering som ikke nødvendig vis har samme arealutnyttelse som OVF skisserer i sin uttalelse.
Vågan kommune innledet en planprosess for områderegulering av Osan-Kabelvåg tidlig i 2013.
Lofotkraft har drøftet dette med kommunen ved flere anledninger i forkant av at
konsesjonssøknaden ble oversendt i desember 2013. Lofotkraft har også hatt løpende kontakt med konsulentselskapet som bistår Vågan kommune i dette planarbeidet, etter oppfordring fra Vågan kommune.
Planprogram med forslag til utredningsprogram for områderegulering av Osan-Kabelvåg var ute på høring i 2013. Lofotkraft ga da en orientering om sine planer i området rundt omsøkt ny Svolvær transformatorstasjon. Dette har blitt tatt inn i det videre planarbeidet. Planprogram for ny
områdereguleringsplan ble vedtatt 10. mars 2014. Lofotkraft har et klart inntrykk av at etablering av en ny transformatorstasjon ved Osan syd er i tråd med kommunens ønskede arealdisponering i dette området.
Planen var til politisk behandling i juni 2014 hvor bl. a. skisse til fremtidig utvikling av Osan syd var en del av sakspapirene. I disse planene er Lofotkrafts omsøkte transformatorstasjon lagt inn.
Figur 3-2. Utsnitt fra notat vedrørende Osan syd (underlagsdokument til politisk behandling, Vågan kommune).
Slik Lofotkraft oppfatter planarbeidet vil ikke omsøkt innføringsledning fra nord/øst komme i konflikt med områdereguleringen. Omsøkt kabelutføring med overgang til luftledning i området ved
Åvikmyra/Prestvatnet vurderes heller ikke å komme i konflikt med planene.
Figur 3-3. Planavgrensning områderegulering Osan-Kabelvåg, varsel om planarbeid 2013. Det foreligger en planskisse til delområde 4, Osan syd. Ved siste politiske behandling ble det besluttet å ta delområde 5, Tjeldbergvika ut av planene.
I forslaget til planprogram for Osan-Kabelvåg er delområde 8 (Åvikmyra) foreslått som fremtidig næringsarealer. Lofotkrafts luftledning gjennom området ligger så høyt opp i terrenget mot Tjeldbergtinden at traseen ikke vurderes å gi nevneverdig konflikt i forhold til utvikling av delområdet (Erik Wiggen, konsulent for Vågan kommune, pers med).
Lofotkraft konkluderer derfor med at omsøkt ledningstrasé og plassering av ny Svolvær
transformatorstasjon er godt forankret i det pågående planarbeidet som Vågan kommune avvikler for Osan-Kabelvåg. Som det ble redegjort for i konsesjonssøknaden fra 2013 vil man måtte ha en fortsatt god dialog med kommunen angående løsning for permanent adkomstvei til
transformatorstasjonen og nødvendige arealer for kabelavganger på 22 kV ut mot sjøen.
Angående OVFs egne vurderinger knyttet til sin eiendom registrerer Lofotkraft at de pågående planprosessene i området ikke sammenfaller med mulighetsstudien OVF viser til. Så lenge det ikke foreligger en formell planprosess som støtter opp om OVFs planer mener Lofotkraft at det vil være mer korrekt å forholde seg til pågående planprosessen i regi av Vågan kommune. Lofotkraft ser derfor ikke noe grunnlag for å vurdere traséjusteringer i dette området på bakgrunn av OVFs mulighetsskisse.
3.2 JUSTERING VED MALNESVIKA
Avbøtende tiltak for å redusere tiltakets potensielle påvirkning på fugl ved Malnesvika. I den forbindelse skal Lofotkraft vurdere om dagens 22 kV ledning, som går parallelt med alternativ 1.0 ved Malnesosen, kan kables og hva dette koster.
Lofotkraft har i arbeidet med å vurdere avbøtende tiltak ved Malnesmyra vurdert kabling av eksisterende 22 kV og etablering av fugleavvisere. Disse avbøtende tiltakene vurderes å kunne påvirke de miljømessige vurderingene (konsekvensutredningen) knyttet til fagtemaene naturmiljø.
For øvrige fagtema vurderes ikke tiltakene å ha nevneverdig betydning i forhold til tidligere utredet løsning. Følgelig er heller ikke disse omtalt i miljøvurderingene under.
Lofotkraft har kostnadsestimert kabling av dagens 22 kV-ledning over en strekning på 2,2 km. Ut over materialkostnader og grøftearbeider må det etableres tre nye nettstasjoner samt tre
kabelendemaster. Totalt estimeres dette arbeidet til ca. 2,3 MNOK.
Figur 3-4. Vurdert kabling av eksisterende 22 kV (grønn stiplet) fra Malnes kirke til sør for Lillehaugen.
Etablering av fugleavvisere er estimert til 15 – 20 000,- per km1. Forutsatt merking med avvisere på både ny 132 kV og eksisterende 22 kV over en strekning på 2 km gir da en totalkostnad på 60 – 80 000,-
3.2.1 Virkninger for miljø (fugl)
Som det fremgår av fagutredningene er det ved Malnesvika registrert et stort område som er viktig som hekke- og rasteområde for fugl. Her er det bl.a. registrert gravand, siland, stokkand, sandlo, vipe (NT), myrsnipe, brushane (VU), svarthalespove (EN), fiskemåke (NT), gråhegre, tjeld, havørn på næringssøk, svartbakk, storspove (NT) og bergirisk (NT). Området er gitt stor verdi med tanke på fugl.
1Ref. NVE-publikasjon, Fugl og kraftledninger
I og med at registrerte arter i stor grad er ande- og vadefugl, som i hovedtrekk vurderes som gode flyvere, antar man at kollisjonsfaren knyttet til både dagens og ev. fremtidig ledning er moderat. Det er imidlertid slik at ethvert fysisk hinder i lufta kan innebære en potensiell kollisjonsfare. Når disse ligger i ulik høyde (22 kV og 132 kV) vurderes den potensielle risikoen å øke. Ut i fra en føre-var- tankegang om mulig økt kollisjonsfare konkluderte fagutreder sine vurderinger med at tiltaket hadde lite til middels negativt omfang for fuglelivet ved Malnesvika og at konsekvensene ble liten til middels negativ.
Hovedretningen for inn- og utflyvninger til Malnesvika forventes å være fra sjøen. Men man må anta at en del fugl bruker daldraget via Lyngdalsvatnet og over til nordsiden av øya som trekkrute.
Traseen vider mot Lyngdalsvannet ligger imidlertid i større grad langs dalen og konfliktgraden vil i større grad være knyttet til hvorvidt man velger 1.0 eller 1.2 inne ved vannet.
Artssammensetningen registrert ved Malnesvika og plasseringen av ledningen(e) i forhold til forventet hovedtrekk (inn fra sjøen) gjør at faren for kollisjoner i utgangspunktet vurderes som begrenset. I teorien vil kabling av dagens 22 kV bidra til å redusere denne konflikten. I og med at kollisjonsfaren i utgangspunktet vurderes som lavt forventes effekten av en slik kabling også å være moderat.
Med forutsetning om kabling av dagens 22 kV vurderes omfanget av tiltaket å kunne justeres fra lite-middels til lite negativt. Konsekvensgraden i henhold til H-140 blir da liten negativ.
Etablering av fugleavvisere på liner er dokumentert å gi god effekt. Etablering av fugleavvisere vil imidlertid ikke fjerne kollisjonsfaren helt slik man oppnår med kabling. Merking av begge
ledningene (uten kabling av 22 kV) vurderes å gi en bedre løsning enn dersom ingen tiltak gjennomføres, men vurderes ikke like gunstig som tiltaket med kabling av 22 kV-ledningen. Best effekt vil man få ved å kable 22 kV samt å etablere fugleavvisere på den nye 132 kV-ledningen.
3.3 JUSTERING VED SKYTEBANE I SLYDALEN
Lofotkraft skal foreta en teknisk og økonomisk vurdering av eventuell justering ved skytterbanen.
Lofotkraft skal ta kontakt med hjemmevernet for å få en avklaring på hva deres planer for videre utvidelse innebærer.
Lofotkraft tok kontakt med Vestvågøy skytterlag den 11. juni for å få opplysninger om planer for en eventuell utvidelse. Lofotkraft har etter dette fulgt opp med forespørsel om møte med
Forsvarsbygg/HV angående status for planer ved skytebanen. Det avtalte møtet er ikke gjennomført, etter at Lofotkraft akseptert Forsvarsbyggs ønske om en utsettelse til slutten av september. Lofotkraft vil gjennomføre møtet, men av hensynet til videre fremdrift i prosjektet har man besluttet å fremme en tilleggssøknad før møtet er avholdt.
Lofotkraft har ved flere anledninger bedt om at fremtidige planer for utvidelse oversendes.
Lofotkraft har nå orientert Forsvarsbygg om at det fremmes en tilleggssøknad, og bedt om at planer for utvidelse også sendes NVE direkte slik at de kan trekkes inn i den videre
saksbehandlingen.
Lofotkraft har vurdert en løsning hvor dagens eksisterende ledninger (66 og 132 kV) nord for standplassen legges om mot nord slik at det blir plass for den nye 132 kV-ledningen mellom disse og standplass/skytterhus. Med en slik omlegging vil man unngå en ny ledning i forkant av dagens standplass.
Tiltaket innebærer at dagens 66 kV og 132 kV ledninger bygges om over en strekning på drøyt 500 meter. 66 kV-ledning skal fremdeles saneres når ny 132 kV-ledning settes i drift. Videre må det gjøres tiltak på eksisterende 22 kV-ledninger i området, blant annet må en trafomast flyttes.
Alternativ 1.0.2 vil ha samme antall master som alternativ 1.0, men med 2 ekstra vinkelpunkt.
De totale merkostnadene ved alternativ 1.0.2, inkludert omlegginger av 22/66/132 kV er vurdert å være 2.1 MNOK.
Figur 3-5. Justert alternativ 1.0.2 og omlegging av eksisterende ledninger ved skytebanen.
3.4 KABELENDEMAST VED LEKNES FLYPLASS
Lofotkraft skal gjøre en vurdering av plasseringen av kabelendemast ved Leknes flyplass, for å redusere konsekvenser for grunneier.
Lofotkraft har hatt samtaler med grunneiere berørt av kabelendemasten og trasé videre over Bollemyra. Plasseringen av kabelendemasten er uproblematisk for grunneierne, men de ønsker en justering av traseen ved mast 6 og 7 for å bedre tilretteleggingen for drift og vedlikehold av egen eiendom. Traseen ønskes justert mot sør. Lofotkraft har sett på en slik løsning og samtidig gjort en ny vurdering av jordkabeltrasé frem til kabelendemast.
Omlegging av traseen vurderes av Lofotkraft som uproblematisk. Man får en ekstra vinkel, men justeringen av luftledningstraseen (alt 1.0.3) vurderes å være kostnadsmessig lik alternativ 1.0.
Man kommer lengre inn i naturtypen kystmyr (Bollemyrene), men justeringen er marginal og vurderes uansett bedre enn dagens trasé.
Lofotkraft beskrev i søknaden fra 2013 en jordkabeltrasé rundt Kretjønna. Basert på
høringsuttalelse fra Avinor til konsesjonssøkt trasé vurderer Lofotkraft at tiltaket ikke vil være i konklikt med flyplassen så lenge kabeltraseen legges utenom landingsstripen. Lofotkraft vurderer følgelig at jordkabeltraseen kan flyttes sør for tjønna uten at dette begrenser Avinors planer.
Kabeltraseen reduseres da med ca. 300 meter hvilket vurderes å gi en besparelse på ca. 1 MNOK i forhold til omsøkt alternativ 1.0.
Figur 3-6. Tilleggssøkt justering, 1.0.3 av jordkabel og luftledningstrasé ved Leknes flyplass.
3.5 VURDERING AV AVBØTENDE TILTAK VED OFFERSØY
Vurdering av konkrete masteplasseringer og eventuelt andre avbøtende tiltak som vil kunne redusere negative virkninger for landbrukseiendommene på Offersøy.
Lofotkraft har vurdert strekningen og sett på to konkrete avbøtende tiltak slik at arealene med dyrka mark får redusert påvirkningen. Lofotkraft har vurdert en mindre traséjustering av omsøkt 132 kV slik at behovet for antall mastepunkt reduseres.
Lofotkraft har videre vurdert omlegging/kabling av dagens 22 kV som berører mange av de samme landbrukseiendommene. Løsningen (alt 1.0.4) som er vist i Figur 3-7 vil innebære at
mastepunktene for den nye 132 kV-ledningen plasseres mer hensiktsmessig i forhold til arealene med dyrka mark. Justeringen vurderes ikke å påvirke kostnadene i nevneverdig grad.
Den største gevinsten ligger i at mastepunkt for dagens 66 kV fjernes og at deler av 22 kV-nettet kan legges i kabel. Tiltaket på 22 kV er kostnadsberegnet til ca. 1 MNOK. I og med at 22 kV- ledningen har et lavere spenn enn omsøkt 132 kV vurderer Lofotkraft at effekten for landbruket vil være mer positiv ved å få fjernet denne. Justeringen vurderes også fordelaktig med tanke på de registrerte kulturminnene i området (se Figur 3-7).
Figur 3-7. Tilleggssøkt alternativ 1.0.4 ved Offersøy. 66 kV-traseen som kan rives er vist med grønn stiplet strek. Eksisterende 22 kV er vist med sort strek. All 22 kV over dyrka mark som er vist i utsnittet planlegges lagt i kabel. Registrerte kulturminner er vint med brun skravur.
3.6 JUSTERING VED NYKMARK/TJELDBERGTINDEN
Lofotkraft skal vurdere en ny trasé/justering ved Nykmark/Tjeldbergtinden etter innspill fra grunneiere.
3.6.1 Justering ved Nykmark
Ved Nykmark har det gjennom høringsprosessen fremkommet to kartfestede forslag til
traséjusteringer. Justering A begrunnes i at omsøkt løsning berører store områder med beplantet utmark. Grunneier ved 34/2 og 14 blir ikke direkte berørt av omsøkt løsning men ønsker
justeringen for å trekke vinkelpunktet til høyre i kartutsnittet under lengre vekk fra skogsbilveg og rasteplass
De innkomne forslagen vurderes ikke å medføre nevneverdig lengre trasé. Alternativ A vil medføre noe større vinkelpunkt som trolig vil medføre noe økte kostnader i form av dimensjonering. Teknisk og økonomisk vurderes følgelig forslagene som tilnærmet lik om søkt løsning.
Figur 3-8. Forslag til justering ved Nykmark. Alternativ A er fremkommet fra grunneier ved 34/1, 4, 10 og 13 mens alternativ B er fremsatt av grunneier ved 34/2 og 14. Rasteplassen er avmerket med sirkel.
Omsøkt løsning berører i dette området i all hovedsak ikke tresatte områder av lav bonitet eller impediment. Om lag 500 meter av traseen vil komme i berøring med skog av middels eller høy bonitet. Ut i fra markslagskart til Skog og Landskap er dette i hovedsak lauvskog. Fagutredningen har på denne strekningen vurdert konfliktgraden for skogressursens som moderat (liten negativ konsekvens).
Figur 3-9. Omsøkt løsning og innkomne forslag til justering ved Nykmark sett i forhold til skogbonitet og dyrka mark.
Miljøvurderingene knyttet til foreslått alternativ A knytter seg i stor grad til hensynet til skog- og landbruk. Grunneier har foreslått en trasé som trekkes nord for sine eiendommer (utmark og skogsområder). Dette medfører imidlertid at traseen i større grad flyttes over på dyrkamark, deler av dette fulldyrka. Justeringen medfører også at traseen trekkes nærmere et gårdstun (ca. 70 meter til hovedbygning/enebolig). Ut i fra en vurdering av skog- og jordbruksverdiene og med tanke
på at løsningen trekkes nærmere et gårdstun vurderer Lofotkraft at foreslått alternativ A medfører større ulempe enn omsøkt løsning. Lofotkraft har derfor ikke valgt å omsøke denne løsningen.
Alternativ B berører i stor grad de samme verdiene som omsøkt løsning. Justeringen medfører imidlertid at de etablerte plantefeltene i området i større grad blir berørt. Dette vurderes derfor som en dårligere løsning ut i fra hensynet til skogsdriften. Justeringen medfører at traseen trekkes ca.
50 meter lengre vekk fra rasteplassen grunneier (fra ca. 140 til 190 meter). I og med at det er begrenset med skog i siktretningen inn mot traseen vurderes effekten av denne justeringen som begrenset.
Av hensynet til etablerte plantefelt i området har Lofotkraft vurdert alternativ B som en dårligere løsning enn omsøkt trasé og har følgelig ikke valgt å omsøke denne.
3.6.2 Justering ved Tjeldbergtinden
Det har innkommet flere innspill til området rundt Tjeldbergtinden.
Angående uttalelse fra OVF henviser vi til omtale under punkt 3.1.
Lofotkraft har tidligere i høringsprosessen gjort det klart at de vil tilleggssøke en justering ved alpinanlegget i Kongsmarka (uttalelse fra Svolvær Jeger og Fiskeforening). Ved at dagens 66 kV og den ene av ledningene i distribusjonsnettet rives forbi alpinanlegget vurderer Lofotkraft at situasjonen for de som utøver paragliding i området vil bli upåvirket/forbedret med det nye alternativet (alt 1.4.1).
Lofotkraft trekker som en følge av 1.4.1 alternativ 1.0 forbi selve alpinanlegget. Lofotkraft oppfattet dette som det minst ønskede av alternativene i uttalelsen fra jeger- og fiskeforeningen. Traséføring over selve Kongsryggen justeres da noe, men vil fremdeles gå høyt i terrenget. Lofotkraft henviser da til at det er søkt konsesjon på to alternativet forbi Kongsryggen (1.4.1 og 1.4).
Svolvær Jeger og Fiskeforening har også kommet med kritiske merknader knyttet til videreføringen fra Svolvær transformatorstasjon over Prestvatnet, og mener denne løsningen er dårligere enn dagens trasé. Dette begrunnes i planlagt ny skiløype fra Kabelvåg skole og inn til Kongsmarka samt hensynet til flere viltarter. Lofotkraft mener at ulempene for skitraseen ved Prestvatnet utlignes av at områdene inne i Kongsmarka frigis når dagens 66 kV rives. Når det gjelder hensynet til viltet henvises det til uttalelse fra fylkesmannen som støtter fagutredningene i at en omlegging fra Kongsmarka (dagens trasé) til sør for Tjeldbergtinden vil være positivt.
Figur 3-10. Lofotkraft omsøker alternativ 1.4.1 som et nytt traséalternativ. Alternativ 1.4 opprettholdes. Alternativ 1.0 forbi alpinanlegget trekkes som en følge av ny justering.
Statens vegvesen har kommet med innspill gjennom høringsuttalelsene. De ønsker bla. at det vurderes luftledning sør for Tjeldbergtinden i stedet for omsøkt jordkabel i gang/sykkelsti.
Det ble på en tidlig fase vurdert luftledning ut fra Svolvær transformatorstasjon, i retning Kleppstad.
Traseen som ble vurdert gikk nord for E10. Denne løsningen innebar en luftledning langs foten av Tjeldbergtinden. Terrenget er til tider svært bratt, samtidig som traseen går langsetter høydekoten.
Tiltakshaver vurderer dette som en løsning som ikke lar seg bygge. Følgelig har Jordkabel langs gang/sykkelsti vært eneste tekniske mulige løsning for fremføring.
Fred Olsen
Mener alternativ 1.0 er å foretrekke fremfor 1.4 da sistnevnte kommer i berøring med et granplantefelt. Er imidlertid kritisk til omsøkt alternativ 1.0 rundt bebyggelsen (Hesthagan) og videre ut over områdene med gammel dyrkamark. Mener dette berører ett av de mest verdifulle områdene for fremtidig alternativ utnyttelse av eiendommen. Samtidig berører den viktige multeområder. Foreslår en justering mot vest.
Tiltakshaver tar uttalelsen til etterretning.
Figur 3-11. Tiltakshavers forståelse av forslag til justering (oransje strek) fra grunneier.
Lofotkraft har vurdert det innkomne forslaget i forbindelse med tilleggsutredningene.
Fjellskråningen nord for bebyggelsen ved Lille Kongsvatn er et krevende terreng å bygge kraftledninger i. Når traseen i tillegg tvinges langsetter høydekoten gir dette en ekstra utfordring.
Inntegnet forslag (avgreining fra alt 1.0) medfører en trasé slikt terreng, langsetter koter i bratt li.
For å kunne svart med sikkerhet på om traseen i det hele tatt kunne latt seg realisere måtte tiltakshaver foretatt en detaljprosjektering basert på laserdata. Slik data er ikke tilgjengelig for hele omleggingen. Basert på vurderinger ut i fra kart virker justeringen i beste fall svært krevende.
Tiltaket hadde videre medført flere vinkelpunkt (manuelle punkt).
En mulig justering med bakgrunn i alternativ 1.4 vil være lettere å bygge i og med at den går i slakere terreng. Man måtte i midlertid inn med minst to vinkler for å komme rundt bygninger ved 17/10 og hadde fått en kostbar og visuelt dårlig løsning.
Totalt sett vurderes justeringen å gi en merkostnad på 2 MNOK.
Justeringen vurderes også som dårligere rent landskapsmessig samt at den vil gi nærføring til to fritidsboliger. Lofotkraft ønsker følgelig ikke å fremme en tilleggssøknad på denne løsningen.
3.7 FORLENGING AV KABELTRASÉ VED MIDTSUNDSTAD TIL SØR FOR E10
Vurdering av tekniske, økonomiske og miljømessige virkninger av å forlenge kabeltrasé mellom Vollan og Midtsundstad til andre siden av E10 i Flakstad kommune.
Lofotkraft har gjennomført befaring med grunneiere ved Midtsundstad og drøftet mulige traséjusteringer. Basert på kravet om å vurdere forlengelse av kabeltraseen til sør for E10 har Lofotkraft vurdert en trasé (alternativ 3.0) som vist i Figur 9.3.
Alternativet innebærer at sjøkabeltraseen trekkes noe mot vest, med nytt landtak ved lengre mot Flakstad. Herfra legges jordkabel frem til sør for E10 hvor det etableres en kabelendemast.
Alternativ 3.0 vil ikke innebære noen lengre sjøkabel enn alternativ 1.0. Alternativet medfører videre en ca. 550 meter lang jordkabel. Samtidig vil man redusere behovet for luftledning med ca.
700 meter ved å velge 3.0 fremfor 1.0. I og med at enhetskostnaden for jordkabel er dyrere enn luftledning vil alternativ 3.0 gi en merkostnad på ca. 1 MNOK sammenlignet med alternativ 1.0.
Figur 3-12. Vurdert justering (alternativ 3.0) ved Midtsundstad. Registrerte kulturminner er vist som brune skravert områder. Naturtyper er vist som grønne områder.
Lofotkraft vurderer denne løsningen å være akseptabel for grunneierne som deltok på befaringen (Peter Flakstad/gnr. 30 bnr. 4, Rune Torbjørn Knutzen/gnr. 30 bnr. 1 og Ole Martin
Kristoffersen/gnr. 30 bnr. 5, 6 og 13).
Tiltaket vil ikke komme i direkte konflikt med registrerte kulturminner, men området mellom fjorden og E 10 er vurdert å ha et stort potensiale for funn av hittil ukjente kulturminner. Justeringen er vurdert å påvirke miljøvurderingene knyttet til landskap og naturmiljø. I drøftingen under er følgelig kun disse to fagtemaene nevnt spesifikt.
3.7.1 Virkninger for miljø (naturmiljø og landskap)
Både omsøkt alternativ 1.0 og nytt alternativ 3.0 berører sanddynelokaliteten Midtsundstad som er en rødlistet naturtype (VU). Lokaliteten er vurdert å ha stor KU-verdi. Ingen andre beskrevne naturverdier vurderes å bli berørt av justeringen.
Fra konsekvensutredningen av alternativ 1.0 skriver fagutreder; «Alternativ 1.0 fra Vollan til Midtsundstad vil føre til etablering av en kabelendemast i naturtypen sanddyne. Antagelig vil nok denne masten bil etablert på fjell.. ..Alternativet vil føre til at det etableres 2-3 mastepunkt i naturtypen. Omfanget vurderes som lite negativt og dette gir liten negativ konsekvens for naturtypen».
Alternativ 3.0 medfører ett annet tiltak enn 1.0 (40 meter kabel og 2 mastepunkt) i anleggsfasen.
Ved å trekke kabeltraseen sør for E 10 må man i større grad grave gjennom naturtypen (drøyt 200 meter). Dyneområder er meget sårbare for mekanisk slitasje. Dersom vegetasjonsdettet ødelegges risikerer man sanddyneflukt som vil svekke utstrekningen av naturtypen. Under befaring ble det fra grunneieres side påpekt at det tidligere har vært utført graving i området uten at plantedekket hadde fått varige skader.
Omfanget av alternativ 3.0 gjennom sanddynen vil innebær en ca. 1 meter bred kabelgrøft, men det må også tas høyde for fremkommelighet til gravemaskin langs traseen samt plass for oppgravde masser. Erfaringsmessig vil man i anleggsfasen berøre en 8-10 meter bred korridor totalt sett.
I og med at eventuelle skader på vegetasjonsdekket under anleggsfasen kan påvirke naturtypen i lengre tid etter bygging (sanddrift/erosjon) er det vanskelig å ha et klart skille mellom konsekvenser i anleggsfasen og driftsfasen. Samlet sett vurderes omfanget som middels negativt og
konsekvensen som middels til stor negativ for fagtema naturmiljø.
Fagutreder vurderer at konsekvensene for naturtypen kan reduseres ved at det stilles særskilte krav til anleggsgjennomføringen. Vegetasjonsdekke som avdekkes må ikke skades unødig og må holdes i live under gravearbeidene. Anleggsmaskiner som benyttes må ha et så lavt marktrykk som råd er, og det må foregå minst mulig kjøring. Det bør vurderes bruk av kjørematter for å redusere skader på eksisterende vegetasjon langs kabelgrøften. Ved tildekking bør det også vurderes å legge på nettingmatter slik at tilbakeført vegetasjonsdekke ikke blåser vekk før det får nytt rotfeste.
Informasjon om metodikk og erfaringer fra tilsvarende prosjekt bør innhentes før anleggsstart og innarbeides i MTA-planen.
Med forutsetning om at hensiktsmessige tiltak gjennomføres i anleggsfasen reduseres konsekvensgraden til liten negativ, tilsvarende alternativ 1.0.
Lofotkraft har sammen med grunneiere gjennomført befaring av både alternativ 1.0 og 3.0.
Strekningen fra landtaket til tidligere omsøkt kabelendemast (alternativ 1.0) har et tynt toppdekke
over grunnfjell. Det er derfor tiltakshavers vurdering at en eventuell kabelgrøft frem til
kabelendemasten trolig ville medført sprenging i fjell. Revegetering over kabelgrøften ville trolig blitt krevende. Alternativ 3.0 er imidlertid vurdert å ha gravbare masser langs hele traseen.
På befaringen ble det også påpekt fra grunneiere at det aktuelle området for jordkabel til det nye alternativet (3.0) tidligere har blitt benyttet som deponi for organisk avfall fra fiskeindustrien.
Området er i dag gjengrodd med nytt vegetasjonsdekke. Lofotkraft mener derfor at området har en større toleranse for inngrep enn hva fagutreder legger til grunn og mener at konsekvensgraden (uten avbøtende tiltak) er vurdert for høy.
Figur 3-13. Omsøkt alternativ 1.0, tilleggssøkt alternativ 3.0 og utredet men ikke omsøkt alternativ 1.3. Dagens ledning som skal rives er vist med grønn stiplet strek.
For fagtema landskap ble området mellom Napp og Solbjørn vurdert å ha middel til stor verdi samlet sett, men landskapet rundt Flakstadpollen ble trukket frem som områder med stor verdi.
Ved Midtsundstad ble omsøkt alternativ 1.0 vurdert å være mindre diskret enn dagens trasé til eksisterende 66 kV, som i større grad ligger bak bebyggelsen og inn mot foten av fjellet.
Sammenlignet med situasjonen i dag (0-alternativet) ble alternativ 1.0 vurdert å ha lite negativt omfang
Samlet sett ble konsekvensgraden mellom Napp og Solbjørn vurdert å være ubetydelig for alternativ 1.0. Med verdi og omfangsvurderingen for området Midtsundstad, som gjengitt over, ble konsekvensgraden for denne lokaliteten isolert sett vurdert å være liten negativ.
Fortsatt med utgangspunkt i dagens situasjon (0-alternativet) vil imidlertid alternativ 3.0 totalt sett gi en forbedring i driftsfasen. Dagens 66 kV fra Silsandnes vil fremdeles forsvinne, men ved å velge 3.0 vil det ikke etableres nye ledninger før man er 5-600 meter fra kystlinjen. Dette vil være positivt for landskapet, særlig rundt Silsandnes. Omfanget av tiltaket (alternativ 3.0) vurderes å være lite positivt og konsekvensgraden blir følgelig liten positiv.
Tiltakshaver vil orientere om at det pågår en reinvestering på dagens 22 kV i området. Rundt Silsandnes innebærer dette at all 22 kV i området blir kablet. På sikt vil derfor Silsandnes kunne bli fritt for luftledninger.
Fagtema Alternativ Verdi Omfang Konsekvens
Naturmiljø (vegetasjon)
1.0 Stor Lite negativ Liten negativ
3.0 Stor Lite negativt* Liten negativ*
Landskap
1.0 Stor Lite negativt Liten negativ
3.0 Stor Lite positivt Liten positiv
* med forutsetning om avbøtende tiltak
Alternativ 3.0 vurderes å gi en vesentlig bedre løsning for bebyggelsen og landskapsrommet ved Flakstad. Alternativet vil berøre naturtypen sanddyne i større grad enn alternativ 1.0, men det legges til grunn at nødvendige tiltak iverksettes under anleggsarbeidet slik at de langsiktige konsekvensene reduseres til et minimum.
Gevinsten i forhold til fagtema landskap vurderes følgelig å kunne forsvare merkostnaden på ca. 1 MNOK, og Lofotkraft ønsker å tilleggssøke alternativ 3.0.
4 Inngrepsfrie naturområder
Vurderte justeringer vil ikke påvirke vurderingene av INON-områder foretatt i konsekvensutredningene fra desember 2013.
5 Nærføring og elektromagnetiske felt
5.1 NÆRFØRING OG BEBYGGELSE
Kartleggingen av bygninger langs traseen er basert på FKB-data med tilhørende registrering av bygningsstatus (Statens kartverk 2013).
Av de vurderte traséjusteringene er det tre traseer som berører bygninger innenfor et 100- metersbelte fra traseens senterlinje.
Vurdert justering ved Kongsmarka i Vågan kommune. Omsøkt alternativ 1.0/1.4 har en avstand på ca. 63 meter til bolighus ved Kongsmarka. En justering basert på alternativ 1.0 ville medført at avstanden fra bolighusene ville økt til > 100 meter. Justeringen ville imidlertid medført nærføring til to fritidsboliger (20/70 meter).
Figur 5-1. Registrerte boliger (røde stjerner) og fritidsboliger (blå stjerner) ved Kongsmarka.
Vurdert justering ved Nykmark. Justering (A) fremsatt av grunneiere ville medført at traseen kom ca. 80 meter fra bolighus ved Nykmark. I samme gårdstun ligger også en fritidsbolig og tre «andre bygninger».
Figur 5-2. Registrert bolig (røde stjerner) ved Nykmark.
Vurdert og tilleggssøkt alternativ 1.0.4 ved Offersøy. Alternativet medfører at traseen trekkes nærmere bolighus nord for traseen enn hva tidligere omsøkt alternativ 1.0 gjorde. Avstanden endres fra 36 til 30 meter. Dette er i utgangspunktet innenfor utredningsgrensen på 0,4 µT (se kapittel 9 i konsekvensutredningen fra desember 2013). Som Lofotkraft har orientert om tidligere i saksbehandlingen baserer utregninger av magnetfelt og utredningsgrense seg på en lastflyt ut fra Kvitfossen transformatorstasjon i Vågan kommune. Dette er brukt som et forenklet
beregningsutgangspunkt for å vurdere hele strekningen ut til Solbjørn. Den faktiske situasjonen vil være at jo lengre vest man beveger seg på forbindelsen desto mindre strøm vil det gå over den (mindre last). Basert på dagens situasjon, og forventet vekst i området, vil en mer realistisk lastflyt på strekningen Fygle-Solbjørn være ca. 20 MW. Dette er vesentlig lavere enn de 67 MW som ble lagt til grunn i den generelle vurderingen i konsesjonssøknaden. Med mindre strøm over ledningen vil magnetfeltet bli desto mindre også.
Beregninger med utgangspunkt i 20 MW, en fasehøyde på 14 meter og innbyrdes avstand på 5 meter gir magnetfeltverdier under utredningsgrensen på 0,4 µT når man er ca. 7 meter unna ledningens senterlinje. Med bakgrunn i dette er en avstand på 30 meter godt unna
utredningsgrensen.
Figur 5-3. Registrert bolig (røde stjerner) ved Offersøy. Blå stjerne indikerer fritidsbolig og grå indikerer «andre bygninger»
6 Referanser
6.1 FAGUTREDNINGER
Kirkreit, I. 2013. 132 kV kraftledning Kvitfossen – Solbjørn. Fagrapport landskap. Norconsult.
Simonsen, L. 2013. 132 kV kraftledning Kvitfossen – Solbjørn. Fagrapport naturmiljø. Norconsult.
Riise, E. 2013. 132 kV kraftledning Kvitfossen – Solbjørn. Fagrapport friluftsliv. Norconsult.
Hytteborn, Å. 2013. 132 kV kraftledning Kvitfossen – Solbjørn. Fagrapport nærings- og samfunnsinteresser. Norconsult.
Riise, E. 2013. 132 kV kraftledning Kvitfossen – Solbjørn. Fagrapport forurensing. Norconsult.
Os, K. 2013. Konsevensutredning 132 kV Kvitfossen – Solbjørn. Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner, Nordland. Deltema: Kulturminner og kulturmiljø. NIKU.
6.2 ØVRIGE KILDER
Norges offentlige utredninger 1995. Elektromagnetiske felt og helse. NOU 1995:20
Sosial og helsedepartementet 2000. Elektromagnetiske felt og helse. Vurdering av de siste fem års forskning 1995-2000. Rapport SHD 2000.
Statens strålevern, 2004. Elektromagnetiske felt fra kraftledninger. Brev til helsedepartementet datert 14.06.2004.
Saxebøl. G. (leder av arbeidsgruppa), 2005. Forvaltingsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg – rapport fra en arbeidsgruppe. Strålevernrapport 2005:8.
Statens strålevern. Boliger nær høyspentledninger. Brosjyre
www.nrpa.no/archive/Internett/Publikasjoner/Annet/Bebyggelse_hoyspentanl.pdf
Statens strålevern. Bebyggelse nær høyspentanlegg. Informasjon til kommuner og utbyggere.
Brosjyrewww.nrpa.no/archive/Internett/Publikasjoner/Annet/Hoyspent_befolkning.pdf SFT, 2005. Veileder til Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. T-1442.
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Bjørn Harald Vian
Vår dato: 02.06.2014 Vår ref.: 201202211-100
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Anette Ødegård
Deres ref.: 22 95 92 69/[email protected]
132 kV Kvitfossen–Solbjørn. NVE ber om tilleggsopplysninger.
Vi viser til overnevnt konsesjonssøknad med konsekvensutredning av 04.12.2013 og offentlig høring av denne vinteren 2013/2014. NVE har behov for ytterligere opplysninger i saken før det kan fattes et konsesjonsvedtak, og vi ber om at Lofotkraft AS oversender følgende informasjon:
Traséjusteringer og avbøtende tiltak:
- En oversikt over opplysningsvesenets fonds planer for omreguleringen av Osan–Kabelvåg og vurdering av justeringsmuligheter ved eventuell konflikt.
- Avbøtende tiltak for å redusere tiltakets potensielle påvirkning på fugl ved Malnesvika. I den forbindelse skal Lofotkraft vurdere om dagens 22 kV ledning, som vil gå parallelt med alternativ 1.0 ved Malnesosen, kan kabels og hva dette vil koste.
- Teknisk og økonomisk vurdering av en eventuell justering ved skytterbanen. Lofotkraft skal ta kontakt med hjemmevernet for å få en avklaring på hva deres planer for videre utvidelse innebærer.
- En vurdering av plasseringen av kabelendemast ved Lekens flyplassen, for å redusere konsekvenser for grunneier.
- Vurdering av konkrete masteplasseringer og eventuelt andre avbøtende tiltak som vil kunne redusere negative virkninger for landbrukseiendommene på Offerøya.
- En alternativ trasé/justering ved Tjelbergtinden og Nymarka etter innspill fra grunneiere.
- Vurdering av tekniske, økonomiske og miljømessige virkninger av å forlenge kabeltrasé mellom Vollan og Midtsundstad til andre siden av E10 i Flakstad kommune.
Tekniske og økonomiske virkninger
- De samfunnsøkonomiske vurderingene må presenteres på en lettere tilgjengelig måte slik at
nytteverdier og kostnader i de ulike alternativene kommer klart frem. Herunder må bl.a.
følgende vurderes: taps- og avbruddskostnader i de ulike alternativene, driftskostnader for et GIS-anlegg kontra et konvensjonelt luftisolert anlegg, hvorfor det koster mer å reinvestere i 66 kV enn investere i ny 132 kV forbindelse.
- Det skal vurderes om Kvitfossen koblingsstasjon bør konsesjonssøkes sammen med de resterende anleggene.
- En forklaring på hvilke antagelser som ligger bak en forventet økning i lasten med 1,2 % per år de neste 40 årene.
- Teknisk og økonomisk vurdering av tverrsnitt på delstrekningen Kvitfossen - Svolvær og Svolvær - Fygle. Lofotkraft skal gjøre en kost/nytte-vurdering av en løsning med FeAl 185 på hele strekningen fra Kvitfossen til Solbjørn opp mot omsøkt løsning og vurdere om FeAl 120 vil være tilstrekkelig dersom analyseperioden utvides til 50 år.
Med hilsen
Siv Sannem Inderberg seksjonssjef
Anette Ødegård førstekonsulent
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
VEDLEGG 3
GRUNNEIERLISTE
Grunneierlisten angir grunn- og rettighetshavere som blir berørt av tilleggssøkte traséalternativer. Listen angir videre hvilke
eiendommer som berøres av at tidligere omsøkte løsninger trekkes. Grunneierlisten er utarbeidet basert på en 50 meters buffer rundt traseens senterlinje. Enkelte eiendommer som er oppført i listen trenger følgelig ikke å bli direkte berørt av tiltaket.
1.1 Vågan kommune. Alternativ 1.4.1
Justeringen berører ingen nye grunneiere fra grunneierlisten utarbeidet til konsesjonssøknaden fra desember 2013. Ingen grunneiere faller bort som følge av justeringen.
Komm. Matrikkelnr Rolle Eier Bruks
enhet Adresse Andel
1865 17 / 1 H OLSEN FRODE ASBJØRN KONGSMARKA 28 8300 SVOLVÆR 1 / 1
1865 18 / 21 H Stranden Gaardsbruk AS Postboks 92 8301 SVOLVÆR 1 / 1
1865 18 / 2236 H SVOLVÆR SKIKLUBB Postboks 209 8301 SVOLVÆR 1 / 1
1.2 Vestvågøy kommune. Alternativ 1.0.2
Justeringen berører ingen nye grunneiere fra grunneierlisten utarbeidet til konsesjonssøknaden fra desember 2013. Ingen grunneiere faller bort som følge av justeringen.
Komm. Matrikkelnr Rolle Eier Bruks
enhet Adresse Andel
1860 71 / 1 H NORHEIM ODD RAGNAR STEINFJORDVEIEN 20 8360 BØSTAD 1 / 1
1860 71 / 6 H LILAND BJØRN HÅKON FRØYVEIEN 13 8360 BØSTAD 1 / 2
1860 71 / 12 H NORHEIM ODD RAGNAR STEINFJORDVEIEN 20 8360 BØSTAD 1 / 1
1860 71 / 45 F VESTVÅGØY SKYTTERLAG 1 / 1
1860 72 / 7 H JOAKIMSEN TORVALD VIKINGVEIEN 354 8360 BØSTAD 1 / 1
1860 72 / 10 H ROBERTSEN PER NORMANN VIKINGVEIEN 404 8360 BØSTAD 1 / 1
1.3 Vestvågøy kommune. Alternativ 1.0.3
Justeringen berører ingen nye grunneiere fra grunneierlisten utarbeidet til konsesjonssøknaden fra desember 2013.
Komm. Matrikkelnr Rolle Eier Bruks enhet Adresse Andel
1860 20 / 2 H JOHANSEN OLE JOHAN BOLLEVEIEN 90 8370 LEKNES 1 / 1
1860 20 / 4 H PAULSEN ROLF MATHIAS HEGGEDALSVEIEN 217 A 1389 HEGGEDAL 1 / 6
1860 20 / 4 H STEIRO BJØRN AXEL BRINCHS VEI 7 682 OSLO 1 / 6
1860 20 / 4 H PAULSEN JOHAN RUSTENE 29 5460 HUSNES 1 / 6
1860 20 / 4 H STEIRO BEATE H0210 LEILIGH NR 210 1 / 6
1860 20 / 4 H PAULSEN NILS CHRISTIAN H0101 VOLL TERRASSE 13 1358 JAR 1 / 12
1860 20 / 4 H PAULSEN KNUT SIGURD ÅSLIA 47 5115 ULSET 1 / 6
1860 20 / 4 H PAULSEN SIGBJØRN U0101 VOLL TERRASSE 13 1358 JAR 1 / 12
1860 20 / 6 H JENSEN ASLE ANKJELL VARDEVEIEN 11 8370 LEKNES 1 / 5
1860 20 / 6 H WALLA JORILL KATHE KJELDMYRA 6 8027 BODØ 1 / 5
1860 20 / 6 H PETERSEN GUNLAUG OLINE M NYBYVEIEN 58 8300 SVOLVÆR 1 / 5
1860 20 / 6 H PAULSEN ASTRID RUSTENE 29 5460 HUSNES 1 / 5
1860 20 / 6 H JENSEN GJERT OLGER SAGAVEIEN 4 8370 LEKNES 1 / 5
1860 20 / 10 H HANSEN LARS SIGURD BOLLEVEIEN 213 8370 LEKNES 1 / 1
1860 20 / 11 H FALCH EDVARD JOHAN BOLLEVEIEN 165 8370 LEKNES 1 / 1
1860 20 / 63 H AVINOR AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN 1 / 1
Følgende eiendommer er ikke lenger direkte berørt som en følge av at alt 1.0 trekkes ved Leknes.
Komm. Matrikkelnr Rolle Eier Bruks enhet Adresse Andel
1860 20 / 8 H STRØMNES BJARNE BOLLEVEIEN 88 8370 LEKNES 1 / 1
1860 20 / 5 JOHANSEN ARILD BOLLEVEIEN 94 8370 LEKNES
1.4 Vestvågøy kommune. Alternativ 1.0.4
Justeringen medfører at 22/31 og 22/16 blir direkte berørt. Eiendommene var oppført i grunneierlisten men da kun som en følge av tilstøtende tiendommer til tiltaket.
Komm. Matrikkelnr Rolle Eier Bruks enhet Adresse Andel
1860 22 / 31 H HAVEKE AS Haugveien 323 8372 GRAVDAL 1 / 1
1860 22 / 16 H SPILLBERG PETTER ANDERS U0102 LANDÅSVEIEN 2 1540 VESTBY 1 / 2
1860 22 / 16 H SPILLBERG TRONN SKJALG H0102 HALDSVÅGSVINGEN 6 8370 LEKNES 1 / 2
1860 22 / 1 H HOLAND KÅRE HOLANDSVEIEN 98 8370 LEKNES 1 / 1
1860 22 / 2 H KNUTSEN EINAR KNUT OFFERSØYVEIEN 93 8370 LEKNES 1 / 1
1860 22 / 3 H KRISTOFFERSEN BJØRN HELGE VOIEVEIEN 166 8370 LEKNES 1 / 1
1860 22 / 4 H ANDERSEN HELGE IVAR VOIEVEIEN 186 8370 LEKNES 1 / 1
1860 22 / 6 H KNUTSEN EINAR KNUT OFFERSØYVEIEN 93 8370 LEKNES 1 / 1
1860 203 / 1 KE STATENS VEGVESEN REGION
NORD Postboks 1403 8002 BODØ
Følgende eiendommer er ikke lenger direkte berørt som en følge av at alt 1.0 trekkes ved Offersøy
Komm. Matrikkelnr Rolle Eier Bruks enhet Adresse Andel
1860 22 / 23 H KRISTOFFERSEN BJØRN HELGE VOIEVEIEN 166 8370 LEKNES 1 / 1
1.5 Flakstad kommune. Alternativ 3.0
Justeringen berører ingen nye grunneiere fra grunneierlisten utarbeidet til konsesjonssøknaden fra desember 2013.
Komm. Matrikkelnr Rolle Eier Bruks enhet Adresse Andel
1859 30 / 1 H KNUTZEN RUNE TORBJØRN 7190 BESSAKER 1 / 1
1859 30 / 6 H NILSEN GRO ANITA FLAKSTAD 8380 RAMBERG 1 / 2
1859 30 / 6 H KRISTOFFERSEN OLE MARTIN FLAKSTAD 8380 RAMBERG 1 / 2
1859 30 / 13 H KRISTOFFERSEN OLE MARTIN FLAKSTAD 8380 RAMBERG 1 / 1
1859 45 / 1 STATENS VEGVESEN REGION
NORD Postboks 1403 8002 BODØ
Følgende eiendommer er ikke lenger direkte berørt som en følge av at alt 1.0 trekkes ved Midtsundstad
Komm. Matrikkelnr Rolle Eier Bruks enhet Adresse Andel
1859 30 / 4 H FLAKSTAD PETER MARTIN GERH.SCHØNINGSVEI 22 8373 BALLSTAD 1 / 1
