Spenningsoppgradering 132 kV Kvitfossen- Svolvær – Kleppstad – Fygle – Solbjørn

(1)

Spenningsoppgradering 132 kV Kvitfossen- Svolvær – Kleppstad – Fygle – Solbjørn

Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse

Konsekvensutredning

Desember 2013

(2)

Lofotkraft AS legger med dette fram søknad om konsesjon for spenningsoppgradering av eksisterende 66 kV nett mellom Kvitfossen og Solbjørn til 132 kV. Tiltaket berører Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner i Nordland fylke. Det søkes samtidig om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse.

Tiltaket omfatter en ny ledningsforbindelse på ca. 101 km, samt ny-/ombygging av tre transformatorstasjoner i Vågan kommune.

Nybygging av Svolvær transformatorstasjon samtidig som dagens Trollhøgda og Mølnosen stasjoner saneres. Nybygging av Kvitfossen transformatorstasjon. Ombygging og utvidelse av Kleppstad transformatorstasjon.

Konsekvensutredningene er utført på grunnlag av utredningsprogram, fastsatt av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) den 30. mars 2012. Søknaden er utarbeidet av nettseksjonen i Lofotkraft AS med assistanse fra Norconsult AS.

Prosjektledelse:

Lofotkraft: Bjørn Harald Vian Telefon 97 59 03 23

Norconsult: Per Reidar Hagen Telefon 71 24 04 72

Adresser:

Lofotkraft AS 8305 Svolvær

Norconsult AS Gotfred Lies plass 2 6413 Molde

Svolvær 3. desember 2013

………

Arnt M. Winther Adm. dir. Lofotkraft AS

(3)

1 Sammendrag

Eksisterende 66 kV nett mellom Kvitfossen og Solbjørn er bygd på 50/60-tallet. Nettet har på grunn av alder og klimatisk påkjenninger nådd teknisk levealder. Dette sammen med manglende

overføringskapasitet og manglende redundans gjør at det må fornyes. Behovet for å kunne levere tilstrekkelig effekt og energi, ivareta nødvendig nettsikkerhet for nettkunder i Lofoten samt redusere avbruddstider i forbindelse med nettomlegging ved feil er lagt til grunn for løsningen som omsøkes.

Gjennomførte nettanalyser konkluderer med at en overgang til kun 132 kV spenningsnivå på hele forbindelsen, fra Kvitfossen til Solbjørn i Lofoten, vil være den mest gunstige løsningen både økonomisk og nettsikkerhetsmessig.

Spenningsoppgraderingen fra 66 kV til 132 kV tar utgangspunkt i eksisterende trasé. Den nye forbindelsen vil i stor grad bygges parallelt med dagens ledning før denne rives. Oppgraderingen vil følgelig ikke medføre store endringer i forhold til dagens situasjon i de områdene som blir berørt.

Dette gjenspeiles gjennom at de vurderte miljøkonsekvensene er forholdsvis lave med få store konfliktpunkt. I tillegg til at eksisterende 66 kV rives og erstattes, vil omsøkt løsning også legge til rette for at dagens 66 kV mellom Kvitfossen og Kleppstad (om Sydalen) kan rives. Netto gir derfor tiltaket en reduksjon på ca. 22 km. kraftledning i forhold til dagens situasjon.

Omsøkt løsning innebærer en ca. 101 km. lang luftledning med innskutte sjøkabler over Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakstadpollen. Tiltaket berører Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner i Nordland fylke.

Løsningen medfører ny transformatorstasjon ved Kvitfossen og Svolvær, samt utvidelse av eksisterende transformatorstasjon i Kleppstad. Forbindelsen skal også tilkoples Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner.

Dagens Trollhøgda, Mølnosen samt gamle Fygle transformatorstasjoner vil bli revet etter at tiltaket er gjennomført.

Omsøkt løsning forutsetter at vedtaket fattet i OED sommeren 2013 om at Lofotringen skal tas inn i sentralnettet med Statnett SF som eier, blir gjennomført. Fremtidig grensesnitt mellom sentralnett og regionalnett vil i så fall, etter ombygging, bli på 132 kV bryterfelt i Kvitfossen koblingsstasjon, tilhørende Statnett.

(4)

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag 3

2 Innledning 6

2.1 Presentasjon av tiltakshaver 6

2.2 Om søknaden 6

2.3 Overdragelse av Lofotringen 7

2.4 Forarbeider og informasjon 7

2.5 Videre saksbehandling 7

3 Søknader og formelle forhold 9

3.1 Søknad om konsesjon for bygging og drift 9

3.2 Samtidige konsesjonssøknader 11

3.3 Begrunnelse for valg av omsøkte traseer 12

3.4 Oppfylling av utredningsplikten 12

3.5 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 13

3.6 Andre nødvendige tillatelser 13

4 Begrunnelse 15

4.1 Bakgrunn, behov og formål med tiltaket 15

4.2 Systemløsning 16

4.3 Sikkerhet og beredskap 19

4.4 Teknisk/økonomisk vurdering 23

4.5 Samfunnsøkonomisk vurdering 27

5 Beskrivelse av tiltaket 30

5.1 Ny 132 kV ledning 30

5.2 Sjøkabel 31

5.3 Jordkabel 32

5.4 Transformatorstasjoner og koblingsanlegg 33

5.5 Trasébeskrivelse 39

6 Kabel som alternativ til luftledning 41

7 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 44

7.1 Arealbruk 44

(5)

7.2 Oppsummering av miljøkonsekvenser, omsøkt løsning 45

8 Andre konsekvensutredete traseer og

stasjonsløsninger 50

9 Andre vurderte løsninger 53

10 Miljø-, transport- og anleggsplan 54

11 Forhold til offentlige planer 55

11.1 Kommunale planer 55

11.2 Private planer 56

12 Referanser og planunderlag 57

VEDLEGG:

1. Konsekvensutredning (KU) 2. Utredningsprogram 3. Byggekostnader

4. Illustrasjoner transformatorstasjoner, situasjonsplaner, plan og snitt 5. Forslag til transportplan

6. Temakart

7. Visualiseringer/fotomontasjer 8. Grunneierliste

9. Trasékart

(6)

2 Innledning

2.1 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER

Lofotkraft AS eies av kommunene i Lofoten med følgende fordeling: Flakstad (6,5 %), Moskenes (6,5 %), Røst (2 %), Vestvågøy (41 %), Værøy (2 %) og Vågan (41 %).

Lofotkraft er organisert som et holdingselskap. Følgende selskaper inngår i Lofotkraft Holding AS:

 Lofotkraft AS, nettselskapet.

 Lofotkraft Produksjon AS, driver 9 kraftstasjoner i Lofoten som samlet produserer ca. 50 GWh

 Lofotkraft Bredbånd AS, bygger og drifter fibernett.

 Lofotkraft Vind AS (50 %), selskap for alternativ energiproduksjon

 Lofotkraft Fakturaservice AS, faktureringsselskap

 Lofotkraft Eiendom

 Hovdan AS (75 %), installasjonsselskap.

 Kraftinor AS (50 %), kraftomsetning

Figur 2-1. Oversikt over selskaper som inngår i Lofotkraft Holding.

2.2 OM SØKNADEN

Dette dokumentet er utformet i h.h.t kravene i energiloven [3] med forskrifter og veiledere samt plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger (kap.14) [4]. Dokumentet omfatter søknad

(7)

om konsesjon for oppgradering av dagens 66 kV nett til nytt 132 kV nett med tilhørende anlegg på strekningen Kvitfossen til Solbjørn (kap.5).

Vedlagt søknaden følger en konsekvensutredning (vedlegg 1) for tiltaket. Konsekvensutredningen gir en presentasjon av berørte verdier, interesser og forventede virkninger av tiltaket. Det foreligger egne rapporter/notater for de fleste av fagtemaene, jfr. referanse- og litteraturliste i KU-rapporten.

Disse fås ved henvendelse til Lofotkraft.

2.3 OVERDRAGELSE AV LOFOTRINGEN

Det henvises til vedtak fattet i OED sommeren 2013 om at Lofotringen skal tas inn i sentralnettet under forutsetning av at Statnett SF blir eier. Omsøkt teknisk løsning forutsetter at det oppnås enighet mellom Lofotkraft, Trollfjord Kraft og Statnett om dette. Fremtidig grensesnitt mellom sentralnett og regionalnett vil i så fall etter ombygging bli på 132 kV bryterfelt i Kvitfossen koblingsstasjon, tilhørende Statnett.

2.4 FORARBEIDER OG INFORMASJON

Lofotkraft meldte ny 132 kV-ledning Kvitfossen – Svolvær – Kabelvåg – Kleppstad – Fygle – Solbjørn i mars 2012 [1]. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendte meldingen ut på en samordnet offentlig høring våren 2012. I forbindelse med høringen arrangerte NVE

orienteringsmøter med berørte kommuner og regionale myndigheter, samt åpne folkemøter hvor Lofotkraft deltok som tiltakshaver. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser fastsatte NVE et utredningsprogram for prosjektet 22.11.2012 (Vedlegg 2).

I utredningsprogrammet stilte NVE krav om at konsesjonssøknaden skulle innebefatte både ledninger og stasjoner.

Lofotkraft har underveis i planprosessen hatt møter med Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner i tillegg til Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune.

Tiltakshaver har gitt samtykke til at fylkeskommunen i Nordland og Sametinget har gjennomført innledende undersøkelser av kjente og nye kulturminner langs omsøkt trasé. Disse

undersøkelsene har blitt gjennomført sommeren 2013.

2.5 VIDERE SAKSBEHANDLING

I forbindelse med høring av konsesjonssøknaden vil NVE arrangere lokale informasjonsmøter.

Etter høringsperioden (fastsatt av NVE) vil NVE vurdere om konsekvensutredningene oppfyller kravene som er fastsatt i utredningsprogrammet, eller om det er nødvendig å be om

tilleggsutredninger. NVE vil deretter ta stilling til Lofotkrafts søknad og innvilge eller avslå den. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet.

Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED).

En avgjørelse fra OED er endelig. Se Tabell 2-1 for mulig fremdrift for hele prosjektet.

(8)

Tabell 2-1. Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for spenningsoppgradering132 kV, Lofoten.

Ansvar for styring av de ulike deler av prosessen er angitt i parentes.

Aktivitet 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Konsesjonssøknad med KU (Lofotkraft)

Konsesjonsbehandling (NVE)

Konsesjonsvedtak og godkjenning av KU (NVE)

Klagebehandling (OED)

Rettskraftig konsesjon (OED)

Detaljering, anskaffelse og forberedelse

utbygging (Lofotkraft) Fygle trafostasj.

Byggeperiode med idriftsettelse (Lofotkraft)

Fygle-Kleppstad

Kleppstad trafostasj.

(GIS og kontrollanl.) Kleppstad-Svolvær

Kvitfossen-Svolvær

Svolvær trafostasj.

Kvitfossen trafostasj.

Kleppstad trafostasj.

(trafo og rydding) Fygle-Solbjørn

Idriftsatt 2013

Oppstart 2021, ferdig i 2023

(9)

3 Søknader og formelle forhold

3.1 SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING OG DRIFT

Lofotkraft søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, § 3-1 [3] om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg (se kapittel 5 for ytterligere teknisk beskrivelse):

3.1.1 Ny 132 kV-forbindelse

Det søkes konsesjon for følgende traseer:

 Alternativ 1.0 mellom Kvitfossen og Solbjørn transformatorstasjoner.

På tre strekninger er det omsøkt alternative traseer til alternativ 1.0.

o Alternativ 1.4 i Svolværmarka. Tiltakshaver prioriterer 1.4 lavere enn 1.0 på strekningen ut i fra tekniske/økonomiske hensyn.

o Alternativ 1.1.1, utføring Kleppstad transformatorstasjon. Jordkabel frem til landtak og sjøkabel videre ut i Gimsøystraumen. Tiltakshaver prioriterer løsningene lavere enn 1.0 ut i fra økonomiske hensyn.

o Alternativ 1.2 forbi Indre Lyngdalsvannet. Tiltakshaver prioriterer ikke mellom 1.0 og 1.2 på strekningen.

3.1.2 Transformatorstasjoner

Det søkes konsesjon før følgende stasjonsløsninger:

Ny Kvitfossen transformatorstasjon

Stasjonen planlegges som en regionalnettstasjon tilkoplet Statnetts koblingsanlegg og vil innebefatte:

 132 kV tilknytning via kabel

 7 felt 22 kV med enkel samleskinne

 1 stk. hovedtransformator 132/22 kV (20 MVA)

 1 stk. 22 kV spole og kunstig nullpunkt

 Hjelpeanlegg/strømforsyning

 Kontrollanlegg

(10)

Nødvendig bygg vil ha en grunnflate på ca. 12x16 meter. Totalt arealbehov med tilkomst rundt bygget vil være ca. 0,5 daa. Det er behov for å etablere en ny adkomstvei på ca. 100 meter frem til stasjonen. Dette kommer i tillegg til arealbehovet i tilknytning til bygget.

Ny Svolvær transformatorstasjon

Det planlegges en ny felles transformatorstasjon til erstatning for dagens Trollhøgda

transformatorstasjon (Svolvær) og dagens Mølnosen transformatorstasjon utenfor Kabelvåg. I tillegg erstatter denne også dagens Kabelvåg koblingsstasjon med 22/11 kV transformering.

Stasjonen planlegges som et gassisolert anlegg (GIS) og vil innebefatte:

 6 felt 132 kV med doble samleskinner

 7 felt 22 kV med enkel samleskinne

 1 stk. hovedtransformator 132/22 kV (40 MVA)¹

 2 stk. hovedtransformatorer omkoblbar 132/11(22) kV (hver 30 MVA)

 1 stk. 132 kV regulerspole på 250 A

 1 stk. 22 kV regulerspole og kunstig nullpunkt

 Kontrollanlegg

Nødvendig bygg vil ha en grunnflate på ca. 14x40 meter. Totalt arealbehov med tilkomst rundt bygget vil være ca. 1,2 daa. Det er behov for å etablere en ny adkomstvei på ca. 100 meter frem til stasjonen. Dette kommer i tillegg til arealbehovet i tilknytning til bygget.

Utvidelse av Kleppstad transformatorstasjon Dagens stasjon består av:

 Stasjonsbygg, areal 193 m2

 4 felt 66 kV, enkel samleskinne, innendørsanlegg

 6 felt 22 kV, enkel samleskinne

 1 stk. hovedtransformator 66/22 kV 7 MVA, innendørs

 1 stk. regulerspole 66kV 60A

 1 stk. regulerspole 22 kV med kunstig nullpunkt

1 Behovet er 20 MVA, men Lofotkraft ønsker å benytte eksisterende 40 MVA transformator fra gamle Fygle.

(11)

 Kontrollanlegg

En utvidelse av stasjonen vil derfor resultere i et begrenset påbygg av dagens bygningsmasse innenfor dagens eiendomsgrenser. Stasjonen utvides som et gassisolert anlegg (GIS) med plassbehov på 7x12 meter og vil innebefatte:

 1 stk. hovedtransformator 132/22 kV (20 MVA)

 Kontrollanlegg

Dagens 66kV anlegg saneres.

Tilkopling til Fygle transformatorstasjon

Fygle transformatorstasjon vil være ferdig før den nye ledningen bygges. Det er forberedt en 132 kV kabelendemast med kabel inn til Fygle transformatorstasjon. Ledningen tilknyttes i denne masta.

Tilkopling til Solbjørn transformatorstasjon

Solbjørn transformatorstasjon er ferdig, og forberedt for 132 kV drift. Det er bygget en

kabelendemast med kabel inn til Solbjørn transformatorstasjon. Ledningen tilknyttes i denne masta.

3.1.3 Saneringer

Det søkes konsesjon for å sanere følgende traseer og stasjoner:

 Kvitfossen-Trollhøgda: 66 kV-ledning bygd i 1966

 Trollhøgda – Mølnosen: 66 kV-ledning bygd i 1981

 Mølnosen -Kleppstad: Bygd som 22 kV i 1964. Oppgradert og driftet som 66 kV i 1981.

 Kleppstad-Fygle: 66 kV-ledning bygd i 1958.

 Fygle-Solbjørn: 66 kV-ledning bygd i 1958.

 Kvitfossen-Kleppstad: 66 kV-ledning bygd i 1958.

 Dagens 66 kV anlegg i Kvitfossen.

 Dagens 66 kV anlegg i Kleppstad.

 Dagens transformatorstasjon ved Trollhøgda.

 Dagens transformatorstasjon ved Mølnosen.

I forbindelse med omorganiseringen i Lofotkraft ble samtlige eksisterende linjer og stasjoner tildelt anleggskonsesjon med referanse NVE 200400379-3.

3.2 SAMTIDIGE KONSESJONSSØKNADER

Oppgradering av eksisterende ledning mellom Kanstadbotn og Kvitfossen ble tildelt endelig konsesjon i august 2012 (200900472-114). Ledningen forventes ferdig 2016.

(12)

Ny Fygle transformatorstasjon fikk endelig konsesjon i juli 2012 (201106471-25). Byggingen ble påbegynt vinteren 2012, og forventes å stå ferdig i løpet av høsten 2013.

3.3 BEGRUNNELSE FOR VALG AV OMSØKTE TRASEER

Av flere kriterier som ligger til grunn for valg av omsøkte traseer nevnes følgende:

 Ny ledning skal plasseres slik at den i størst mulig grad unngår rasutsatte områder og områder som, man erfaringsmessig vet, utsetter ledningen for svært store klimatiske påkjenninger.

 Ny ledning skal bygges slik at det, i byggeperioden, i minst mulig grad vil være behov for å koble ut eksisterende ledninger. Dette av hensyn til forsyningssikkerheten i Lofoten.

Omsøkte alternativ følger i stor grad parallelt med eksisterende trasé (66 kV). Dette er begrunnet i at dagens trasé i stor grad har vist seg å være en god og driftssikker løsning. Samtidig har

tiltakshaver vurdert dette som en miljømessig gunstig løsning i og med at man i stor grad begrenser tiltaket til områder som i dag er berørt.

Ny forbindelse avviker vesentlig fra eksisterende trasé ved to områder. Ved Svolvær ønsker tiltakshaver et felles transformeringspunkt på 132 kV for både Svolvær og Kabelvåg. Dagens to transformeringspunkt for 66 kV fjernes og samles i et nytt punkt ved Osan. Dette innebærer at nye områder rundt Tjeldbergtinden blir berørt av tiltaket, men sett opp mot saneringen av de nevnte stasjonene, vurderes dette i stor grad å avbøte for dette.

Justeringen mellom Kleppstad transformatorstasjon og Reinhaugen begrunnes ut i fra hensynet til driftssikkerhet. Områdene på Gimsøya og rundt Grunnstad har av erfaring vært problematiske områder driftsmessig på grunn av henholdsvis rasfare og ising. Det vurderes av tiltakshaver som uaktuelt å etablere en ny 132 kV-ledning gjennom disse områdene på grunn av faren for havari.

Ved å legge om ny 132 kV forbi dette området vil man kunne ha en sikker forsyning utover mot Fygle, selv om dagens 132 kV skulle risikere utfall på grunn av de ovennevnte faktorene.

Alternativ 1.4 omsøkes med lavere prioritering enn 1.0 ved Kongsmarka på grunn av at 1.4

vurderes å gå i et mer teknisk krevende terreng med hensyn til bygging og vedlikehold. Alternativet vil kreve flere vinkelpunkt og skråterrenget vil i tillegg føre til at stolpelengdene vil øke betydelig.

Dette vil også føre til at selve byggearbeidet og vedlikeholdet vil bli vesentlig mer krevende dersom 1.4 velges. Konsekvensene av dette vil være en kostnadsøkning i forhold til 1.0.

Alternativ 1.0 omsøkes med høyeste prioritering av de to mulige utføringene fra Kleppstad transformatorstasjon. Alternativ 1.1.1 vurderes å gi en total kostnadsøkning på ca. 3 mill. NOK i forhold til alternativ 1.0. Det understrekes at det vil være miljømessige gevinster ved å velge 1.1.1 fremfor 1.0.

Alternativ 1.2 gir en marginalt lengre trasé enn 1.0 ved Indre Lyngedalsvatnet. Økonomisk er forskjellen så marginal at det er vanskelig å tallfeste, men 1.2 vurderes å kunne bli noe mer kostbar. Dette alternativet gir imidlertid noen miljømessige gevinster ved at man unngår et

luftspenn over vannet. Ut i fra en totalvurdering har følgelig tiltakshaver vurdert å sidestille disse.

3.4 OPPFYLLING AV UTREDNINGSPLIKTEN

NVEs fastsatte utredningsprogram [2] ligger til grunn for konsekvensutredningene som er gjort i forbindelse med dette tiltaket.

(13)

Lofotkraft viser til konsekvensutredningen presentert som et eget vedlegg (Vedlegg 1) til

konsesjonssøknaden, og ber om at det tas stilling til om denne oppfyller utredningsplikten i henhold til energiloven og plan- og bygningsloven [3,4].

3.5 EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE

Lofotkraft tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med grunneiere som blir direkte berørt av tiltaket.

Normalt regnes man som direkte berørt dersom ledningens/kabelens klausuleringsbelte berører eiendommen, eller man blir berørt av stasjonsalternativer eller nødvendige adkomstveier. I enkelte tilfeller kan man regnes som en berørt part også ut over disse avgrensningene.

For det tilfelle at frivillige avtaler ikke fører frem søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19 [5] om tillatelse til å ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene. Herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.

Lofotkraft ber samtidig om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.

Det søkes om eiendomsrett til grunn for nye Kvitfossen og Svolvær transformatorstasjoner. Det søkes bruksrett til nødvendige adkomstveier til disse stasjonene samt øvrige traseer for luftledning eller kabel.

3.6 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER 3.6.1 Undersøkelser etter lov om kulturminner

Behov for registering av stasjonsområder samt ledningstrase, kabeltrasé (jord og sjø), mastepunkt og transportveier vil bli avklart med kulturminnemyndighetene i Nordland, Sametinget og Tromsø museum slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8, 9 og 14 [6] oppfylles før

anleggsstart. Eventuelle funn av kulturminner kan gjøre det nødvendig å justere mastepunkter eller trasé.

3.6.2 Forhold til naturmangfoldloven

Ingen vernede områder etter naturmangfoldloven blir berørt. For vurdering etter

naturmangfoldloven og vernede vassdrag henvises det til vedlegg 1, Konsekvensutredninger.

3.6.3 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen

I planleggingsfasen gir oreigningslovens § 4 rett til adkomst for «mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep». Lofotkraft vil i tråd med loven varsle grunneiere og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes.

I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til adkomst til ledningstraseen. Lofotkrafts søknad om

ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås.

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag [8] § 4 første ledd bokstav e, gir Lofotkraft tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av forbindelsen.

(14)

3.6.4 Kryssing av ledninger og veier

Lofotkraft vil overholde kravene til kryssing av eller nærføring med eksisterende veier, ledninger og annet i henhold til forskrift for elektriske forsyningsanlegg [9].

3.6.5 Vedtak etter havne- og farvannsloven

Anlegg i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannsloven § 26 og 27 [11]. Vilkår settes etter samme lov, § 29. Lofotkraft vil søke Kystverket om den nødvendige tillatelsen.

3.6.6 Forurensningsloven

Legging av kabel i forurensede sedimenter ved graving eller mudring er søknadspliktig i henhold til

§ 22-6 i forurensningsloven [10]. Fylkesmannen i Nordland er vedtaksmyndighet. Lofotkraft er ikke kjent med at omsøkt trasé kommer i konflikt med forurensede masser.

3.6.7 Tillatelse til avkjøring fra offentlig vei

Det vil bli søkt om nødvendige tillatelser til avkjørsel fra offentlig vei der dette er relevant.

3.6.8 Luftfartshindre

Generelt kan luftfartshindre medføre fare for kollisjoner der linene henger høyt over bakken.

Lofotkraft vil følge luftfartsmyndighetenes krav til merking av luftspenn [12]. Basert på vurderinger av ledningen slik den er prosjektert i dag, vil ingen spenn utløse kravet til merking.

(15)

4 Begrunnelse

4.1 BAKGRUNN, BEHOV OG FORMÅL MED TILTAKET

Lofotkraft har 16100 kunder i kommunene som selskapet forsyner. På sommerstid kommer det ca.

200.000 turister til Lofoten, og dette medfører i seg selv et betydelig bidrag til kraftforbruket. På grunn av kystklimaet har kommunene ekstreme vindforhold i perioder, og mye nedbør. Temperatur og vind kan i perioder gi en ekstrem kuldevirkning. Strømutfall ved lave temperaturer og sterk vind kan da føre til tilstander som er kritisk i forhold til liv og helse.

Behovet for å kunne levere tilstrekkelig effekt og energi, samt ivareta nødvendig nettsikkerhet for nettkunder i Lofoten, samt redusere avbruddstider i forbindelse med nettomlegging ved feil, er lagt til grunn for løsningen som omsøkes.

Gjennomførte nettanalyser viser at det ikke er mulig å forsyne Lofoten med tilstrekkelig kraft dersom en velger å fornye regionalnettet med 66 kV spenningsnivå. Dette fordi en fornying av 66 kV nettet vil medføre behov for svært store dimensjoner på ledninger og kabler, samt behov for mange store og kostbare transformatorer. Dette vurderes som en teknisk/økonomisk ulønnsom løsning for framtiden.

Hovedkonklusjonen er følgelig at en overgang til 132 kV spenningsnivå på hele forbindelsen, fra sentralnettet i Kvitfossen til Solbjørn i Lofoten, vil være det mest gunstige både teknisk, økonomisk og beredskapsmessig.

Etter ombyggingen av regionalnettet er gjennomført, vil høyspenningsnettet i Lofoten bestå av driftsspenningene 132 kV, 33 kV, 22 kV og 11 kV.

Følgende bakgrunnsmateriale er følgelig lagt til grunn:

 Forsyningssituasjonen for nettkundene i Lofotkraft sitt konsesjonsområde.

 Alder og tilstand på anleggene som skal oppgraderes.

 Forbruksvekst

 Nettapskostnader

 Drifts- og vedlikeholdskostnader

 Avbruddskostnader

 Investeringskostnader

(16)

4.2 SYSTEMLØSNING

4.2.1 Vurdering av innvirkning på eksisterende og planlagte kraftledningsnett i området.

Det er i denne søknaden forutsatt at Lofotringen vil bli en del av Sentralnettet, og at Lofotkrafts tilknytning etter ombygging blir Statnetts effektbrytere ved Kvitfossen koblingsstasjon.

Maksimalbelastningen i Lofotkraft sitt forsyningsområde er på ca. 91 MW i kalde perioder. Det antas at effektbelastningen i konsesjonsområdet vil vokse med ca. 1,2 % pr. år de nærmeste år.

Øvrig lokal produksjon kommer fra 9 kraftstasjoner på til sammen 14 MW. Ved feil på kraftledningen fra Fiskebøl til Kvitfossen, må all 132 kV forsyning komme fra Kanstadbotn.

Overføringskapasiteten vil bli på ca. 220 MW etter at denne ledningen er fornya i løpet av de kommende 3,5 år (2013 til 2016).

Lofotkraft har i dag 2 stk. 35 MVA (132/66 kV) transformatorer i Kvitfossen, 1 stk. 40 MVA (132/22 kV) transformator i gamle Fygle transformatorstasjon, samt 2 stk. 60 MVA (132/22 kV)

transformatorer i nye Fygle transformatorstasjon. Gamle Fygle transformatorstasjon vil bli sanert etter utbyggingen.

Solbjørn transformatorstasjon er forberedt for 132 kV driftsspenning.

Følgende ledningsseksjoner inngår i spenningsoppgraderingen:

 Ny 132 kV ledning fra Kvitfossen til Svolvær bygges med FeAl 185.

 Ny 132 kV ledning fra Svolvær til Kleppstad bygges med FeAl 120.

 Ny 132 kV ledning fra Kleppstad til Fygle bygges med FeAl 120.

 Ny 132 kV ledning fra Fygle til Solbjørn bygges med FeAl 120.

Det er i disse beregningene tatt høyde for inntil 1,2 % lastøkning i 40 år, med 10 års returtid på makslast.

Følgende stasjoner vil inngå i spenningsoppgraderingen:

 Ny transformatorstasjon Kvitfossen. Denne vil forsyne distribusjonsnettet nord og øst i Vågan kommune. Den vil utgjøre reserve ved et havari av 132/22 kV transformator i Svolvær eller Kleppstad. Stasjonen bygges som beskrevet i kap. 3.1.2.

 Ny transformatorstasjonen i Svolvær. Denne vil være koblingsanlegg for tilknytning til ny 132 kV ledning mellom Kvitfossen og Kleppstad. I tillegg vil den forsyne distribusjonsnettet i tettstedene Svolvær og Kabelvåg med omland. Den vil utgjøre reserve ved et havari av transformator i Kleppstad eller Kvitfossen. Stasjonen bygges som beskrevet i kap. 3.1.2.

 Utvidelser av transformatorstasjonen i Kleppstad. Denne vil være koblingsanlegg for tilknytning til ny 132 kV ledning mellom Kvitfossen, Svolvær og Fygle. Transformatorstasjonen vil være reserve ved et havari av transformator i Kvitfossen eller i Svolvær. Stasjonen utvides med et 132 kV koblingsanlegg som beskrevet i kap. 3.1.2.

(17)

4.2.2 Saneringsmuligheter for eksisterende overføringsanlegg.

En rekke anlegg kan saneres etter spenningsoppgraderingen. Se beskrivelse i kap. 3.1.3

4.2.3 Tiltakets betydning for tilrettelegging for ny fornybar produksjon.

Det foreligger planer for ny fornybar produksjon i området:

 Småkraftverk Laupstadosen.

 Vindkraftverk Gimsøy

Lofotkrafts nye regionalnett vil være godt forberedt for å kunne tilknyttes ny fornybar produksjon.

4.2.4 Hvordan byggeperioden kan gjennomføres uten vesentlige konsekvenser for forsyningssikkerheten.

Først bygges Kleppstad - Fygle. Innen denne er ferdig må 132 kV koblingsanlegg på Kleppstad være i drift, slik at ny linje til Fygle kan spenningsettes. Den gamle linja mellom Kvitfossen og Fygle deles og tas også inn i 132 kV koblingsanlegget på Kleppstad. Da vil 2 stk. 132 kV ledninger mellom Kleppstad og Fygle være tilgjengelige, samt 1 stk. 66 kV ledning. På Fygle må begge stasjonene være i drift, slik at Vågan kan forsynes via 66 kV ledning fra Fygle. Så bygges linjene mellom Kleppstad - Svolvær- Kvitfossen. Disse drives med 66 kV til ny Svolvær og ny Kvitfossen stasjon er ferdig. Så kobles dette om til 132 kV drift i løpet av en kort periode. I Kleppstad byttes så transformator til 132/22 kV drift. Til slutt bygges linja Fygle - Solbjørn.

Generelt legges det opp til at ny ledning bygges parallelt med eksisterende ledning der dette er mulig. På de strekninger der dette ikke er mulig, og som følgelig krever utkobling av eksisterende ledning, iverksettes følgende tiltak:

 Arbeidene legges til rette slik at et eventuelt behov for gjeninnkobling skjer på kortest mulig tid.

 For å begrense seksjonslengdene, og dermed bidra til å redusere utkoblingstiden mens bygging skjer i samme trase som eksisterende ledning, vil det bli lagt inn master som fungerer som midlertidige forankringsmaster.

 Entreprenøren plikter å gjøre forberedelser og gjennomgå prosedyrer sammen med Lofotkraft i god tid før arbeidet igangsettes.

(18)

4.2.4.1 Stasjoner

Kvitfossen stasjon.

Kvitfossen Transformatorstasjon bygges ny og ferdigstilles i sin helhet før nettkundene tilknyttes.

Svolvær stasjon.

Svolvær Transformatorstasjon bygges ny og ferdigstilles i sin helhet før nettkundene tilknyttes.

Kleppstad stasjon.

Kleppstad transformatorstasjon kan utvides uten at dette vil påvirke øvrig nettdrift. Dagens 132kV ledning tilknyttes anlegget og driftsettes mens det er drift på 66kV nettet. Likeledes vil begge de nye 132 kV linjene kunne tilkobles 132 kV koblingsanlegg uten å påvirke driften av Kleppstad transformatorstasjon.

Når 66 kV nettet tas ut av drift, må 22 kV nettet forsynes fra Fygle, Svolvær og Kvitfossen under transformatorbyttet.

4.2.4.2 Delstrekninger ledning.

Kvitfossen - Svolvær.

Store deler bygges parallelt med eksisterende ledning. På disse strekningene vil det enten være mulig å bygge med spenning på eksisterende eller på en slik måte at spenning kan påsettes umiddelbart ved behov. På de strekninger eksisterende ledning må saneres før ny ledning kan bygges, vil Svolvær kunne forsynes ensidig via 66 kV ledningen til Kleppstad.

Svolvær - Kleppstad.

Også her vil store deler bli bygget parallelt med eksisterende ledning slik at det enten vil være mulig å bygge med spenning på eksisterende eller på en slik måte at spenning kan påsettes umiddelbart ved behov. Når denne saneres for å gi plass for ny 132 kV ledning må nettkundene forsynes ensidig via 66 kV fra Kvitfossen til Svolvær. Spenningssetting av nye Svolvær og linjene i begge retninger må skje i samme periode.

Kleppstad - Fygle

Mellom Kleppstad og Storvatnet på Vestvågøy bygges ledningen i stor grad utenom eksisterende trase. På resterende strekning inn mot Fygle bygges ledningen parallelt med eksisterende ledning, på en slik måte at spenning kan påsettes umiddelbart ved behov. Fygle stasjon er ombygd og vil være klar til å ta i mot ny 132 kV-ledning.

Fygle- Solbjørn

Store deler bygges parallelt med eksisterende ledning. På disse strekningene vil det enten være mulig å bygge med spenning på eksisterende eller på en slik måte at spenning kan påsettes umiddelbart ved behov. Endelig spenningssetting med 132 kV i Solbjørn må gjøres i en

lettlastperiode hvor Vest-Lofoten kan forsynes via 22 kV og egen produksjon. Transformering til 66 kV må skje i gamle Fygle transformatorstasjon inntil Solbjørn er spenningsatt på 132 kV.

(19)

4.2.5 Konsekvenser av endret kortslutningsytelse i overføringsnettet.

Alle dimensjoneringer av elektrotekniske anlegg tar hensyn til ny kortslutningsytelse. 132 kV spoler idriftsettes i stasjonene Fygle og Svolvær for å kompensere for endring i jordstrøm som følge av at 132 kV-nett får større utstrekning. Kompensering av økt ladeytelse som følge av flere sjøkabler og jordkabler ivaretas i samarbeid med sentralnettsoperatør Statnett.

4.2.6 Vurdering av behovet for hele eller deler av 132 kV Kvitfossen–Solbjørn.

Gjennom samfunnsøkonomiske vurderinger i det etterfølgende redegjøres for valg av alternativ for ombygging. Det henvises også til det som er redegjort for i kapittel 4.2.1, "Vurdering av innvirkning på eksisterende og planlagte kraftledningsnett i området".

4.3 SIKKERHET OG BEREDSKAP

De siste 16 årene er det registrert 25 hendelser der redundans ville hindret utkobling.

I perioden 2001-2011 er det registrert 13 hendelser der utkobling av kunder ville vært unngått med redundans. Det må påpekes at det menes en samlet forbedring i redundans for alle stasjonene som inngår i nettet.

I løpet av denne tiårsperioden er total ILE for registrerte avbrudd summert til 85 MWh, mens KILE er summert til 6,23 mill. NOK. Herav er det 5 kortvarige utkoblinger som ikke har gitt KILE.

Oppsummering fra feilstatistikken viser ca. 0,7 langvarige hendelser pr år og 0,5 kortvarige hendelser pr år. Total ILE for registrerte avbrudd er 195,8MWh og KILE 4,95mill kr. Herav 12 kortvarige som ikke har gitt KILE. Dvs. ingen kortvarige utfall siden ny KILE beregning ble innført.

Oppsummering fra feilstatistikken viser ca. 0,7 langvarige hendelser pr år og 1,2 kortvarige hendelser pr år.

Både feil i overføringssystemet og planlagt vedlikehold kan føre til avbrudd i strømforsyningen til kunde (ikke levert energi: ILE) når ingen annen forsyningsmåte eksisterer. Statistisk sett er det en klar sammenheng mellom dårlig vær (nedbør eller vind) og feil i overføringssystemet. Andre feil forårsakes av mennesker eller av materialsvikt.

I Lofotkraft går 44 % av fastkraftforbruket til næringsvirksomhet, mens 56 % går til husholdninger og jordbruk. Det er antatt at denne fordeling forblir uendret også i resten av analyseperioden. For sluttbrukere benyttes avbruddssatser som for KILE-ordningen.

Når disse legges til grunn får vi følgende forutsetning for beregning av avbruddskostnader:

Tabell 4-1. Oversikt avbruddskostnader.

For avbrudd som følge av planlagt vedlikehold er benyttet antatte verdier.

Kundekategori Avbruddskostnad

Ikke varslet Varslet Treforedling og kraftintensiv industri 13,90 11,10

Industri 69,40 48,10

Handel & Tjenester 103,30 71,50

Offentlig virksomhet 13,40 10,10

Jordbruk 15,50 10,80

Husholdning 8,80 7,70

kr/kWh

(20)

Omsøkt luftledning vil bli dimensjonert på basis av klimalaster som oppgis av meteorolog.

Eksponeringen for vær og vind vil likevel føre til at ledningen fra tid til annen får feil og skader som medfører utkobling. Dette er årsaken til at det til enhver tid vil være behov for å ha en operativ plan for vedlikehold og beredskapsapparat hos ledningseier.

Lofotkraft har utviklet gode vedlikeholdsrutiner og har et apparat som er vant til å håndtere feilsituasjoner som krever rask handling. Blant annet har de egne avtaler med helikopterselskap med hensyn til utrykning, dersom feil oppstår. Feilene på en luftledning vil normalt kunne repareres i løpet av kort tid, dvs. i løpet av 2-6 timer etter at feilen er lokalisert. En luftledning gir også

mulighet til at det foretas midlertidige løsninger som fører til at ledningen, selv ved omfattende skader, kan kobles inn i løpet av relativt kort tid.

Lofotkraft vil til en hver tid i hele byggeperioden være orientert om hvilken fase oppdragets entreprenør vil være i forhold til fremdriftsplanen. Dersom noe samtidig skulle oppstå med reserveledningen, vil mannskap fra Lofotkraft kunne rykke ut på kort tid. Responstiden for

vaktpersonell i Lofotkraft er 30 minutter. Ved behov, vil mer personell bli påkalt og vil kunne rykke ut i løpet av relativt kort tid.

En eventuell stans i hovedforsyningen fra sentralnettet vil føre til at Lofotkraft / Lofotkraft Produksjon vil starte opp det som finnes av tilgjengelige produksjonsenheter. Se etterfølgende oversikt i tabell 4-2. Avhengig av når på året et eventuelt utfall i hovedforsyningen skjer, vil egenproduksjonen dekke opp ca. 10 - 30 % av behovet i Lofoten. Et utfall vil følgelig bety at deler av Lofoten vil være uten tilstrekkelig strømforsyning og at det må gjennomføres sonevis utkobling.

For de enkelte linjestrekkene vil følgende beredskap være aktuelt under ombyggingen til 132 kV nett:

 Svolvær - Kvitfossen ensidig mating Svolvær.

Beredskap med aggregat, produksjon og feilretting. 22 kV til Mølnosen og videre via 11 kV fra Kabelvåg til Svolvær.

 Svolvær - Kleppstad ensidig mating Svolvær.

Beredskap med aggregat og feilretting.

 Kleppstad – Fygle.

Det eksisterende nettet vil være intakt.

 Fygle - Solbjørn.

Full oppdekning med produksjon store deler av året.

Lofotkraft er med i beredskapssamarbeidet elberedskap LOVE og elberedskap Nordland. De fleste av nettselskapene rundt Lofotkraft har aggregater og andre ressurser tilgjengelige. Disse har Lofotkraft tidligere benyttet seg av i krisesituasjoner. I tillegg er det mulig, i en akuttsituasjon, å leie inn større aggregater fra flere utleiefirmaer. Dette har Lofotkraft gjort tidligere, bl.a. ved havariet på sjøkabelen til Værøy. Lofotkraft vurderer denne beredskapen som tilstrekkelig.

(21)

Tabell 4-2. Oversikt over tilgjengelige reservekraft.

Produksjonsenhet Kapasitet Responstid

Kvitfossen kraftstasjon 1,5 MW 1 – 2 timer

Kongsmarka kraftstasjon 2,2 MW 0 – 30 min

Sætra kraftstasjon 0,6 MW 1 – 2 timer

Leirosen kraftstasjon 0,4 MW 1 – 2 timer

Saupstadfossen kraftstasjon 0,4 MW 0 – 30 min

Heimerdalsfossen kraftstasjon 0,2 MW Kan ikke driftes uten nett

Solbjørn kraftstasjon 4,0 MW 0 – 30 min

Forsjord kraftstasjon, G1 1,3 MW 0 – 30 min

Forsfjord kraftstasjon, G2 2,0 MW 0 – 30 min

Røst aggregatpark (stasjonær) 4 x 1660 kVA

0 – 30 min

Mobilt aggregat 30 kVA Står på

beredskapslager i Svolvær. Avhenger av hvor det skal i drift.

beredskapslager i Svolvær. Avhenger

(22)

av hvor det skal i drift.

beredskapslager i Værøy. Avhenger av hvor det skal i drift.

beredskapslager i Røst. Avhenger av hvor det skal i drift.

beredskapslager Fygle. Avhenger av hvor det skal i drift.

Trollfjordkraft, Delp 1 MW

Trollfjordkraft, Finnkirka 0,5 - 1 MW

(23)

4.4 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING

Anslåtte byggekostnader for nye kraftledninger og transformatorstasjoner er basert på erfaringstall fra gjennomført prosjekt med 132 kV-ledningen Kvitfossen – Kanstadbotn, samt Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner. I tillegg er det, på basis av kartstudier og befaringer, foretatt

kostnadsjusteringer for prosjektavhengige kostnadsparametere som transportforhold, klimatiske påkjenninger og bonitetsforhold. Kostnader forbundet med planlegging og gjennomføring av prosjektet er også inkludert. Byggekostnadene er referert prisnivå 1.kvartal 2013.

De økonomiske beregningene tar utgangspunkt i ulike utbyggingsscenarioene for trasé og stasjoner som spesifisert i etterfølgende alternativer.

Vurderte alternativer - traseer

0-alternativ trasé (66 kV): Dagens 66 kV-nett fornyes med tilsvarende spenningsnivå. Selv om det legges til grunn kraftigere dimensjonering av stolper og ledninger, vil det bli svært vanskelig å opprettholde tilstrekkelig spenning og overføringskapasitet. Lofotkraft har likevel prøvd å kostnadsberegne et slikt alternativ.

Alternativ a (132 kV): Baserer seg på traséalternativ 1.0 mellom Kvitfossen og Solbjørn.

Alternativ b (132 kV): Som alternativ a, men Gimsøystraumen krysses fra landtak fra Sandøya.

Som alternativ a fra landtak ved Bustrandvik (alt.1.0 – 1.1 - 1.0).

Alternativ c (132 kV): Som alternativ a, men Horn benyttes som landtak i Vestvågøy fremfor Bustrandvik. (alt. 1.0 – 1.0.1 - 1.2 - 1.0).

Alternativ d (132 kV): Som alternativ a, men Gimsøystraumen krysses mellom Sandøya og Horn.

(alt. 1.0 - 1.1 - 1.0.1 - 1.2 - 1.0).

Alternativ e (132 kV): Som alternativ a, men Gimsøystraumen krysses med landtak Gimsøy bru og over til Bustrandvik. Jordkabel mellom Kleppstad transformatorstasjon og landtaket ved brufoten (alt. 1.0 – 1.1.1 – 1-0).

Alternativ f (132 kV): Som alternativ e, men landtak i Vestvågøy legges til Horn fremfor Bustrandvika (alt. 1.0 – 1.1.1 – 1.0.1- 1.2 – 1.0).

Alternativ g (132 kV): Som alternativ a, men Flakstadpollen krysses mellom Prestneset og Silsandneset. (alt. 1.0 - 1.3 - 1.0).

Alternativ h (132 kV): Som alternativ a, men trasen trekkes noe lengre ned langs ryggen ved Kongsmarka (traséalternativ 1.4). (alt. 1.0 - 1.4 - 1.0).

Det henvises til vedlagt trasékart for nærmere beskrivelse av de ulike traséalternativene, vedlegg 10. For detaljert oversikt over enhetskostnader for de vurderte alternativene henvises det til vedlegg 3, byggekostnader.

(24)

Vurderte alternativer - stasjoner

0-alternativ stasjon, fortsatt drift på 66 kV spenningsnivå:

 Kvitfossen

o Nytt 66 kV anlegg, doble samleskinner o 2 nye transformatorer på 100 MVA

 Trollhøgda

o Nytt 66 kV anlegg, doble samleskinner

o 2 nye transformatorer på 30 MVA og 1 på 20 MVA

 Mølnosen

o Nytt 66 kV anlegg, enkel samleskinne o Ny transformator 20 MVA

 Kleppstad

o Ny transformator 20 MVA

 Oppgradere gamle Fygle

o 2 nye transformatorer 60 MVA

o Nytt 132 kV anlegg, doble samleskinner (er ferdig bygget 2013)

 Linje Kvitfossen - Svolvær o Duplex 185

 Linje Kvitfossen - Kleppstad o Duplex 185

 Linje Svolvær - Kleppstad o FeAl 240

 Linje Kleppstad - Fygle o FeAl 240

 Linje Fygle - Solbjørn o FeAl 120

Alternativ 1. Spenningsoppgradering til 132 kV med GIS-anlegg:

 Kvitfossen bygges med helkapslet 22 kV koblingsanlegg, 20 MVA transformator og

stasjonstilknytning beregnet for innendørs installasjon. Det etableres kontrollrom og rom for hjelpeanlegg. Stasjonen fjernstyres fra Lofotkraft sin egen driftssentral i Svolvær. Stasjonen bygges ikke for permanent opphold for personale. Stasjonen knyttes til Statnetts

koblingsanlegg i Kvitfossen.

 Svolvær stasjon planlegges med SF₆ isolert 132 kV innendørs koblingsanlegg. 22 kV og 11 kV anlegget vil være av helkapsla innendørs løsning. Stasjonsbygg med plass til tre

krafttransformatorer; en på 40 MVA (132/22 kV), to stk 30 MVA (132/11(22) kV) samt

stasjonstilknytning beregnet for innendørs installasjon. Eksisterende 40 MVA transformatorer i Fygle Transformatorstasjon gjenbrukes i anlegget etter at ny stasjon er satt i drift på Fygle og ny 132 kV ledning til Kleppstad er satt i drift. Det vil være behov for både 132 kV og 22 kV spoler i ny stasjon. Det etableres kontrollrom og rom for hjelpeanlegg. Stasjonen fjernstyres fra Lofotkraft sin egen driftssentral i Svolvær. Stasjonen bygges ikke for permanent opphold for personale.

(25)

 Kleppstad stasjon bygges med plass til krafttransformator på 20 MVA, og eksisterende helkapslet 22kV anlegg benyttes uendret. Kleppstad stasjon planlegges med SF₆ isolert 132 kV innendørs koblingsanlegg. I tillegg blir det etablert kontrollrom for det nye koblingsanlegget og eksisterende 22kV koblingsanlegg. Eksisterende hjelpeanlegg benyttes videre. Stasjonen vil fortsatt være fjernstyrt fra Lofotkraft sin egen driftssentral i Svolvær. Stasjonen bygges ikke for permanent opphold for personale.

Alternativ 2. Spenningsoppgradering til 132 kV med utendørs luftisolert anlegg inneholdende:

 Helkapslet 22kV anlegg i Kvitfossen innendørs. Transformator på 20 MVA innendørs, samt stasjonstilknytning via kabel fra luftisolert 132 kV koblingsanlegg. Det etableres kontrollrom og rom for hjelpeanlegg. Stasjonen fjernstyres fra Lofotkraft sin egen driftssentral i Svolvær.

Stasjonen bygges ikke for permanent opphold for personale. Stasjonen knyttes til Statnetts 132 kV koblingsanlegg i Kvitfossen.

 Svolvær bygges med plass til tre krafttransformatorer som beskrevet for alternativ 1.

Stasjonstilknytning beregnet for innendørs installasjon via kabel fra luftisolert 132 kV koblingsanlegg. Det vil være behov for både 132 kV og 22 kV spoler i ny stasjon.132 kV koblingsanlegg bygges som utendørs anlegg med SF₆ effektbrytere. Dette gir et arealbehov på ca. 65 x 25 m for 132 kV koblingsanlegg. 22 og 11 kV koblingsanlegg, kontrollanlegg og hjelpeanlegg forutsettes etablert innendørs som for alternativ 1.

 Kleppstad stasjon bygges med plass til krafttransformator på 20 MVA innendørs som knyttes til 132 kV koblingsanlegg via kabel. Eksisterende helkapslet 22kV anlegg benyttes uendret.132 kV koblingsanlegg bygges som utendørs anlegg med SF₆ effektbrytere. Dette gir et

arealbehov på ca. 75 x 25 m. Eksisterende kontrollanlegg og hjelpeanlegg benyttes videre.

Stasjonen vil fortsatt være fjernstyrt fra Lofotkraft sin egen driftssentral i Svolvær. Stasjonen bygges ikke for permanent opphold for personale.

For detaljert oversikt over enhetskostnader for de vurderte alternativene henvises det til vedlegg 3, byggekostnader.

(26)

Tabell 4-3. Fremstilling av byggekostnader for ledning, kabel og stasjon for de ulike alternativene

Alle byggekostnadene er oppgitt eksklusive renter i byggetiden.

Kvitfossen - Solbjørn 0-alternativ (66 og 132kV)

Beskrivelse a b c d e f g h

MNOK MNOK MNOK MNOK MNOK MNOK MNOK MNOK

Stasjonskostnader elektriske anlegg 80,9 80,9 80,9 80,9 80,9 80,9 80,9 80,9

Transformatorer, spoler og kond. batteri 56,3 56,3 56,3 56,3 56,3 56,3 56,3 56,3

Ledninger 221,8 216,6 220,1 214,9 210,4 208,9 225,8 222,4

Kabel 15,8 15,8 15,8 15,8 17,7 17,7 15,2 15,8

Sjøkabel 67,0 69,1 100,1 102,2 79,2 112,3 61,9 67,0

Stasjonskostnader bygg 26,5 26,5 26,5 26,5 26,5 26,5 26,5 26,5

Vei og grunn til anlegget 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8

Sum 470,1 467,0 501,5 498,4 472,7 504,3 468,4 470,7

Planlegging og konsesjonssøknad 51,8 51,6 54,0 53,8 21,6 53,8 51,7 51,9

Uforutsett kostnad 48,8 48,6 50,7 50,5 18,5 50,5 48,7 48,9

Totalsum 570,6 567,1 606,1 602,6 512,8 608,6 568,8 571,4

Kvitfossen - Solbjørn 145 kVGIS stasjoner

Ledninger 221,8 216,6 220,1 214,9 210,4 208,9 225,8 222,4

Kabel 15,8 15,8 15,8 15,8 17,7 17,7 15,2 15,8

Sjøkabel 67,0 69,1 100,1 102,2 79,2 112,3 61,9 67,0

Sum 414,8 411,7 446,2 443,1 417,4 449,0 413,1 415,4

Totalsum 468,8 465,3 504,3 500,8 475,6 506,8 467,0 469,6

Kvitfossen - Solbjørn 145 kV Luftis. stasjoner

Ledninger 221,8 216,6 220,1 214,9 210,4 208,9 225,8 222,4

Kabel 15,8 15,8 15,8 15,8 17,7 17,7 15,2 15,8

Sjøkabel 67,0 69,1 100,1 102,2 79,2 112,3 61,9 67,0

Sum 426,3 423,2 457,7 454,6 429,0 460,6 424,7 426,9

Totalsum 481,9 478,4 517,4 513,9 488,6 519,8 480,0 482,6

(27)

4.4.1 Fremtidig forbruksvekst

Det anslåtte forbruket i Lofotkraft sitt forsyningsområde for stadium 2009 er antatt å vokse med 1,2

% pr. år for effekt fram til år 2040.

4.4.2 Tapskostnader

Samfunnsøkonomiske kostnader for tap er beregnet av SEfAS i "Planleggingsbok for kraftnett", ref.

[3]. Korttidsgrensekostnad (KGK) brukes som prinsipp for å bestemme de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene for energi og effekt.

For beregning av tapskostnader er det tatt utgangspunkt i ekvivalente årskostnader for tap som angitt nedenfor.

t wekv p

pekv

k k T

k   

kpekv ekvivalent årskostnad av tap, referert tapenes årsmaksimum [kr/kW, år]

kp kostnad av maksimal effekttap [kr/kW, år]

kwekv ekvivalent årskostnad for energitap [kr/kWh]

Tt brukstid for maksimaltap [h/år]

Med utgangspunkt i prisnivå 2013 og en tapsbrukstid for energitap på 2400 timer/år, er ekvivalent årskostnad for tap for 66/132 kV luftledningsnett referert stadium 2013 beregnet til:

k_pekv= 529 kr/kW + 0,40 kr/kWh * 2400 timer = 1489 kr/kW

4.5 SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING

Det er foretatt tekniske og samfunnsøkonomiske beregninger av forskjellige alternative løsninger for fornyelse av ledningen Kvitfossen – Solbjørn.

Det er benytta en analyseperioden på 25 år. Ved beregning av totale diskonterte kostnader, er det tatt hensyn til restverdier i slutten av analyseperioden.

Det er benyttet en kalkulasjonsrente på 4,5 %. Det er beregnet at årlig vedlikehold vil være 1 % av investeringen for hvert år for nye anlegg. Det er gjort beregninger på nettapet på de ulike

ledningsalternativ avhengig av årstidsvariasjonen i nettbelastning.

Tekniske vurderinger som er gjort på bakgrunn av alternativene, viser at ledningsalternativ b (1.0- 1.1- 1.0) i kombinasjon med 132 kV GIS løsning for stasjoner, er det beste og det rimeligste alternativ. Da denne løsningen ikke omsøkes grunnet miljøhensyn, vil alternativ a, e og g anses som likeverdige og alternativ a velges omsøkt.

Avbruddskostnader vurderes å være tilnærma lik for de ulike alternativene. Et innendørsanlegg 132 kV koblingsanlegg vurderes å være mer driftssikkert sett i forhold til de klimapåkjenninger som vil være karakteristisk for det aktuelle området.

Alternativ 1 for stasjonene forutsetter en innendørsløsning for alle anleggsdeler. Det vil kreves erverv av et tilleggsareal på ca. 0,5 daa i Kvitfossen, 1,2 daa i Svolvær og en utvidelse av eksisterende bygg i Kleppstad med 80 m².

(28)

Alternativ 2 for stasjonene forutsetter en utendørsløsning for 132 kV koblingsanlegg. Dette vil kreve erverv av nytt tilleggsareal på 2,1 daa for hvert stasjonsanlegg til utendørs 132 kV koblingsanlegg, i tillegg til de samme arealene som oppgis for alternativ1.

Alternativet med utendørs 132 kV koblingsanlegg vurderes som svært lite ønskelig og omsøkes følgelig ikke. Det henvises til kapittel 5.4 for nærmere begrunnelse.

Alternativ 1 med innendørs GIS (gassisolert) 132 kV koblingsanlegg har en beregnet samla investeringskostnad for bygninger og elektrotekniske installasjoner på ca. 125 mill. kroner.

Alternativ 2 med utendørs luftisolert 132 kV koblingsanlegg har en tilsvarende beregnet investeringskostnad på ca. 138 mill. kroner.

Alternativ 0 som er medtatt vil ha en beregnet investeringskostnad på ca. 226 mill. NOK.

De økonomiske resultatene oppsummeres i etterfølgende tabell 4.2 for de ulike alternativ:

Tabell 4-4. Sammenstilling av samfunnsøkonomiske vurderinger for vurderte alternativer.

Det vil naturligvis være en viss usikkerhet knyttet til forutsetningene gjort i forkant av analysene.

Forhold som fremkommer som resultat av konsesjonsprosessen vil kunne gjøre at innbyrdes forhold mellom alternativene endres noe, men vil ikke kunne endre hovedkonklusjonen.

Alternativ 0 basert på fornyelse av dagens 66 kV ledning og stasjonsutvidelse med nye anlegg med 66 kV driftsspenninger tillagt et større påslag for teknisk bearbeiding og usikkerhet med

kostnadsanslag enn de øvrige alternativene. Dette er gjort på bakgrunn av at eksisterende bygg skal beholdes og utvides, noe som ofte medfører ekstrakostnader knytta til endring i bygning og andre kostnader som ikke er mulig å fastslå. Likeledes vil ombygging måtte gjøres mens det er spenning på anleggene, noe som også medfører økt kostnadsusikkerhet.

Konklusjon:

Ut i fra en tekniske og samfunnsøkonomisk vurdering kommer alternativ b (traséalternativ 1.0-1.1- 1.0) gunstigs ut.

Alternativ c, d og f innebærer alle landtak ved Horn som gir en dobling i lengde på sjøkabelen over Gimsøystraumen, hvilket er kostnadsdrivende for disse løsningene. I forhold til gunstigste løsning beregnes kostnadsøkningen for disse å være 30-40 mill. NOK.

Ut i fra en totalvurdering av tekniske, økonomiske og miljømessige forhold vurderes videre en løsning med 132 kV GIS-anlegg som den totalt beste stasjonsløsningen.

SAMMENSTILLING AV ALTERNATIVENE

Kraftledningsalternativer Investering Investering Investering Investering Investering Disk. kostn. Disk. kostn. Disk. kostn.

ledninger 145 kV ledn. 66 kV. Faktor stasj- 0-alt stasj. stasj. luftis. invest.og drift invest.og drift invest.og drift 145 kV GIS 145 kV stasj- 0-alt stasj. stasj. luftis.

i forh. til 145 kV ledn. 145 kV GIS 145 kV

Alternativ (mill. kr) (mill. kr) (mill. kr) (mill. kr) (mill. kr) (mill.kr) (mill.kr) (mill.kr)

a 344,3 619,7 226,4 124,6 137,7 856,7 436,4 448,4

b 340,8 613,4 226,4 124,6 137,7 847,1 431,1 443,2

c 379,7 683,5 226,4 124,6 137,7 914,2 468,4 480,4

d 376,3 677,3 226,4 124,6 137,7 904,6 463,1 475,1

e 347,3 625,1 226,4 124,6 137,7 854,4 435,2 447,3

f 383,0 689,4 226,4 124,6 137,7 912,5 467,6 479,6

g 342,4 616,3 226,4 124,6 137,7 856,2 436,1 448,1

h 345,0 621,0 226,4 124,6 137,7 858,3 437,3 449,3

(29)

Tabell 4-5. Oversikt over totale investeringskostnader for ny 132 kV Kvitfossen-Solbjørn. Tallene baserer seg på prioritert løsning fra tiltakshaver

Nødvendige nettkomponenter/stasjoner Kostnadsoverslag

Ny 132 kV-forbindelse Kvitfossen-Solbjørn (1.0- 1.1-1.0)

345

Kvitfossen transformatorstasjon (GIS) 20 Svolvær transformatorstasjon (GIS) 76 Kleppstad transformatorstasjon (GIS) 30

Sanering Trollhøgda/Mølnosen (66 kV) og Kleppstad (66 kV)

1,5-3

Sanering 66 kV Kvitfossen-Solbjørn 1,5

Totalt 476

(30)

5 Beskrivelse av tiltaket

Tiltaket berører Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner i Nordland fylke.

5.1 NY 132 KV LEDNING

Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132 kV driftsspenning. Normalt vil mastene være 13-18 meter høye med spennlengder på 100-250 meter avhengig av terrenget. Se Tabell 5-1 for teknisk spesifikasjoner.

Ledningen som planlegges omsøkt vil bestå av kreosotimpregnerte trestolper med traverser i galvanisert stål. Størrelsesforholdet mellom typiske mastetyper på de ulike spenningsnivåene som eksisterer i forsyningsområdet, fremgår av Figur 5-1.

132kV tremast 66 kV tremast 22 kV tremast

Figur 5-1. Masteskisse som viser hovedprinsippet for ulike masteløsninger. Omsøkt mast vises til venstre i figuren. Innenfor samme spenningsnivå vil den geometriske utformingen av mastene kunne variere noe. Master i lange spenn og/eller store vinkler kan bli utført som stålmaster og/eller med kryssavstivninger.

På utvalgte strekninger kan det være aktuelt å bruke stolper av komposittmateriale. Disse vil ha tilnærmet samme utseende som en vanlig trestolpe.

(31)

Tabell 5-1. Tekniske spesifikasjoner for planlagt luftledning.

Komponent Beskrivelse

Spenningsnivå 132 kV

Linetype Feal 120 og Feal 185²

Innføringsvern, dvs. toppliner i

innføringsvernsonen 2xFeAl 50

Mastetyper Trestolper m/ståltraverser (alternativt komposittmaster)

Faseavstander Normalt 5 m

Normale mastehøyder Normalt 13-18 m

Isolatorer/lengde Komposittisolatorer/ca. 2,0 m

Normale spennlengder 100 - 250 m

Byggeforbudsbelte Ca. 30 m

Ryddebelte Normalt det samme som byggeforbudsbeltet

Avstand ved parallellføring

Normalt 17 - 20 m c/c.

Traselengde Ca. 101 km basert på alternativ 1.0

5.2 SJØKABEL

Ved kabelkryssinger i sjø vil det bli lagt 3 leder kobber sjøkabler, dimensjon 400 mm2. Lofotkraft benytter standard tverrsnitt for alle kabelstrekningene av hensyn til investreingskostnader og reservemateriell. Over kablene vil det bli pålagt forbud mot ankring, bygging eller graving.

Klausuleringsbeltet fra landtaket til kabelendemasten vil være lik for jordkabel (ca. 5 meter totalt).

Overgangen/skjøten mellom en kabel og en luftledning skjer ved hjelp av en kabelmuffe. Denne plasseres i en kabelendemast på hver side av fjorden. Typisk bilde av en kabelendemast er vist på figur 5-3. For å beskytte kabel og apparatanlegg mot lynoverslag/overspenninger vil det være nødvendig å benytte innføringsvern (overliggende toppliner). Dette benyttes normalt på den siste kilometeren før kabelendemasten. I tillegg vil det være nødvendig å montere

overspenningsavledere i kabelendemasten.

2 Gjelder strekningen Kvitfossen – Svolvær.

(32)

Sjøkabel vil være aktuelt å bruke på følgende strekninger:

 Gimsøystraumen (Strekningen Kleppstad – Fygle)

 Nappstraumen (Strekningen Fygle – Solbjørn)

 Flakstadpollen (Strekningen Fygle – Solbjørn)

For nærmere beskrivelse av sjøkabeltraseer henvises til trasékart, Vedlegg 9

5.3 JORDKABEL

Det planlegges å benytte jordkabler ved innføring til transformatorstasjonene i Kvitfossen, Svolvær, Kleppstad, Fygle og Solbjørn.

Der dette er aktuelt vil det bli lagt 3 x1 stk. TSLF jordkabler med tverrsnitt på 400 Al mellom Fygle – Solbjørn, 630 Al mellom Svolvær, Kleppstad og Fygle samt 1000 Al mellom Kvitfossen og Svolvær, samt tilkobling av eksisterende 132 kV ledning mellom Kvitfossen og Fygle i Kleppstad

transformatorstasjon. Disse graves ned ca. 1 meter under bakken. Det blir klausulert et byggeforbudsbelte over de nedgravde kablene. Det vil også her være nødvendig å benytte kabelendemast med tilhørende innføringsvern og overspenningsavledere som vist på Figur 5-2.

Leknes

Utføringen fra Fygle transformatorstasjon, retning Solbjørn, må kables over en noe lengre strekning for å komme seg forbi bebyggelse og flyplass. Eksisterende 66 kV går i dag i luftledning ut fra transformatorstasjonen, før den går over i jordkabel under dagens landingsstripe på Leknes flyplass. Vest for flyplassen går igjen over til luftledning. Begrensninger på rørdiameteren i

eksisterende kabletrasé under Leknes lufthavn gjør at det ikke er mulig å nytte denne til planlagt ny 132 kV trasé. Traseen er ca. 2 km lang.

For nærmere beskrivelse av jordkabeltraseer henvises til trasékart, Vedlegg 9.

(33)

Figur 5-2. Eksempel på kabelendemast. Foto Norconsult.

5.4 TRANSFORMATORSTASJONER OG KOBLINGSANLEGG

I valg av koblingsanlegg står man ofte mellom følgende to alternativer:

 Innendørs gassisolerte (GIS) løsning med SF6 gass.

 Utendørs luftisolert løsning.

Lofotkraft har valgt å omsøke GIS løsning ut i fra betraktninger som fremgår nedenfor.

Bruk av SF6 gass som isolasjonsmedium er beskrevet i Lofotkrafts egen nettstandard:

”Lofotkraft er miljøsertifisert iht. 14001, og ønsker å opptre mest mulig miljøvennlig. SF6 er en gass som er meget miljøfiendtlig i forhold til drivhuseffekten, og i utgangspunktet ønsker ikke