Ny 132 kV-ledning Kvitfossen- Svolvær- Kabelvåg- Kleppstad- Fygle- Solbjørn

(1)

Lofotkraft AS

Ny 132 kV-ledning Kvitfossen- Svolvær- Kabelvåg- Kleppstad- Fygle- Solbjørn

Friluftsliv Fagrapport

2013-02-01 Oppdragsnr.: 5112392

(2)

2012-04-13 | Side 2 av 50

Rev. 3 Dato:

1.10.13

Omtale: Friluftsliv Utarbeidet

ER

Fagkontroll OK

Godkjent MS

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som fremgår i oppdragsavtalen, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Norconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

(3)

Oppdragsnr.: 5112392 Dokument nr.: 512 0623 - xx

|Fagrapport friluftsliv Revisjon:

2012-04-13 | Side 3 av 50

Innhold

1 Sammendrag 4

1.1 Konsekvensutredning 4

2 Innledning 8

2.1 Formål 8

2.2 Metode 8

2.3 Undersøkelsesområde og influensområde 13

3 Beskrivelse av tiltaket 14

3.1 Teknisk beskrivelse av stasjoner 14

3.2 Teknisk beskrivelse av ledninger og kabler 17

3.3 Trasebeskrivelse 20

4 Konsekvensvurdering 25

4.1 Generelt 25

4.2 Område 1, Kvitfossen-Svolvær/Kabelvåg 25

4.3 Område 2, Svolvær/Kabelvåg-Kleppstad 30

4.4 Område 3, Kleppstad-Fygle 33

4.5 Område 4, Fygle-Napp 41

4.6 Område 5, Napp-Solbjørn 43

4.7 Transformatorstasjoner 47

4.8 Konsekvenser i Anleggsfasen 47

5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 49

6 Kilder og referanser 50

(4)

2012-04-13 | Side 4 av 50

1 Sammendrag

1.1 KONSEKVENSUTREDNING

Konsekvensene for friluftslivet vil først og fremst være knyttet til de visuelle virkningene av

kraftledningen, som vil variere som følge av avstand og betraktersted. Der ledningen går parallelt med eksisterende trasé antas de visuelle virkningene å bli svært begrensede, da det vil være liten forskjell på mastenes dimensjoner og bredden på ryddebeltet, sammenliknet med 66 kV-ledningen.

På enkelte deler av strekningen Kvitfossen – Solbjørn vil traseen for 132 kV-ledningen imidlertid avvike fra parallelføringen, og her kan de visuelle virkningene være av større betydning. Sett i sammenheng med arealbeslaget vil en ny 132 kV- ledning kunne endre opplevelsen av enkelte områder langs disse strekningene.

Nedenfor følger en kort omtale og vurdering av verdier, omfang og konsekvenser for nærliggende friluftsområder som vil bli mer eller mindre visuelt påvirket av kraftledningen.

1.1.1 Område 1 og 2 (Kvitfossen – Svolvær/Kabelvåg, Svolvær/Kabelvåg – Kleppstad)

Ledningen vil på strekningen fra Kvitfossen til Kleppstad berøre friluftslivsområdene Vestpolltjønna/Kvitfossen, Vatterfjorden/Vatterfjordpollen, Svolværmarka, Kabelvågmarka, Hopsmarka og Olderfjorden. Særlig populære aktiviteter i disse områdene er ski- og fotturer samt frikjøring ned de bratte fjellene. Svolværmarka og Kabelvågmarka er de områdene som har høyest bruksfrekvens, som følge av både nærhet til tett bebyggelse og turistbedrifter, og god tilrettelegging i form av omfattende løypenett. Verdiene på strekningen vurderes gjennomgående som store lokalt og som middels til store regionalt/nasjonalt.

Den nye 132 kV-ledningen vil for det meste gå i samme trasé som eksisterende 66 kV-ledningen, og virkningene vurderes generelt som svært begrensede, og kun merkbare der ledningen krysser, eller går tett på tur- og skiløyper. Fra turområdene i fjellet vil det være vanskelig å oppfatte

endringene. Bygging av ny transformatorstasjon ved Finnvika innebærer at en kan sanere en strekning som går gjennom sentrale deler av Svolværmarka og Kabelvågmarka, mens en får en ny strekning ned mot og opp fra transformatorstasjonen som vil berøre enkelte deler av disse

friluftslivsområdene i større grad enn i dag. Nybyggingen medfører også at en vil få to 132 kV- ledninger parallelt på den siste delen av strekningen frem til Kleppstad transformatorstasjon, og bl.

a. et mer synlig luftspenn over Olderfjorden. Omfang og konsekvenser vurderes som ubetydelig til små negative i både område 1 og område 2.

Bygging av en 132 kV-ledning på strekningen Kvitfossen-Kleppstad (område 1 og 2) innebærer samtidig at kan man rive en 66 kV-ledning som går lenger nord i Vågan kommune. 66 kV- ledningen som kan saneres går stort sett parallelt med en eksisterende 132 kV-ledning som skal bestå. Ledningen berører i dag flere områder av betydning for friluftsliv, og saneringen vil generelt

(5)

2012-04-13 | Side 5 av 50

bidra til at disse områdene fremstår som noe mindre inngrepspregede. Dette vil gjøre dem mer attraktive, noe som potensielt kan tiltrekke friluftslivsutøvere. Saneringens omfang vurderes som lite positivt, og konsekvensene som små positive.

1.1.2 Område 3 (Kleppstad – Fygle)

Ledningen vil på denne strekningen berøre friluftslivsområdene Kleppstad/Fygle, Vikjorden, Storvatnet, Innerpollen, Slydalen, Nykmarka og Fygle. Typiske aktiviteter i disse områdene er ski- og fotturer, samt jakt. Verdiene i disse områdene er først og fremst lokale, og vurderes samlet sett som middels til store, men det er knyttet regionale/nasjonale verdier til Kleppstad/Lyngvær, som følge av nærhet til Gimsøystraumen og øyene der ute, samt til Innerpollen, bl. a. fordi det er vikingleirskole i området.

De største negative konsekvensene i område 3 er de nye traseene fra Åsen/Sandøya via Bustrandvika/Dalsvika og til Reinshaugen, da disse områdene ikke er berørt av inngrep i dag.

Traseen fra Sandøya (alternativ 1.1.) krysser øyene i Gimsøystraumen, og av hensyn til friluftsliv bør man unngå å legge landtaket hit. Traseene fra Bustrandvika/Dalsvika og til Reinshaugen vil ha negative konsekvenser for Vikjorden, men alternativ 1.0.1 med ilandføring Dalsvika vurderes som relativt lite konfliktfylt. Det anbefales også å velge alternativ 1.2 istedenfor 1.0 ved Vikjorden, da dette alternativet berører stiene i området i mindre grad. I de øvrige områdene på strekningen ned mot Fygle vil den nye ledningen stort sett gå parallelt med eksisterende 132 kV-ledning, og konsekvensene vurderes generelt som begrensede.

Samlet omfang og konsekvenser for alternativ 1.0 vurderes som små negative lokalt og som ubetydelige regionalt/nasjonalt når det gjelder hele strekningen fra Kleppstad til Fygle, mens det i oppsummeringstabellen under foretas det en sammenlikning og rangering av delstrekningene der det foreligger alternativer.

Saneringen av strekningen fra Kleppstad til Reinhaugen vurderes å gi merkbare positive effekter, og den viktigste av disse er fjerningen av luftspennet over Sundklakkstraumen, som innebærer at et større, sjønært friluftslivsområde ikke lenger vil være visuelt berørt av kraftledninger.

Saneringens omfang vurderes som lite til middels positivt, og konsekvensene som små til middels positive, noe som i stor grad veier opp for de negative konsekvensene knyttet til den nye

strekningen Kleppstad – Reinhaugen.

1.1.3 Område 4 (Fygle – Napp)

På denne strekningen berører alternativ 1.0 lokalt viktige nærturområder som myrområdet rundt Leknes og Offersøya. Disse områdene, som vurderes å ha stor verdi lokalt, har imidlertid ikke noen nevneverdig regional/nasjonal betydning.

Alternativ 1.0 vil krysse Bollemyra, som i tillegg til å være et viktig nærturområde også har

betydning for hundesport. Man vil imidlertid benytte mer eller mindre samme trasé som i dag, og de negative virkningene vurderes som begrensede. Strekningen over Offersøya ned mot landtaket ved Flesa vil ikke berøre viktige friluftslivsverdier. Omfang og konsekvenser vurderes som ubetydelige til små negative.

1.1.4 Område 5 (Napp – Solbjørn)

Ledningen vil her gå på relativt kort avstand fra de populære friluftslivsområdene Napp, Flakstad, Ramberg, Volatinden/Nesfjellet og Solbjørnvatnet. Flere av disse har høy bruksfrekvens også regionalt/nasjonalt, og verdien vurderes gjennomgående som stor. Rambergstranda og

(6)

2012-04-13 | Side 6 av 50

Solbjørnvatnet har i tillegg status som statlig sikrede friluftslivsområder. Turgåing, surfing og fiske er viktige aktiviteter.

132 kV-ledningen vil imidlertid følge tilnærmet samme trasé som i dag på hele denne strekningen, og omfang og konsekvenser vurderes generelt som ubetydelige.

Når det gjelder sjøkabel vurderes alternativ 1.3 fra Prestneset til Silsandnes som det beste, da det innebærer ilandføring og plassering av kabelendemast lengst mulig unna friluftsområdet på Skagsanden.

1.1.5 Oppsummering

Tabell 1-1 Oppsummert omfangs- og konsekvensvurdering for traséalternativer innenfor utredede områder

Område Alternativ Omfang Konsekvens Prioritering¹

1

1.0 Lite

negativt/ubetydelig

Lokalt: Liten negativ/ubetydelig Regionalt/nasjonalt:

liten

negativ/ubetydelig

1.4 Ubetydelig/lite

negativt

Lokalt:

Ubetydelig/liten negativ

Regionalt/nasjonalt:

ubetydelig/liten negativ

+

2

1.0 Ubetydelig/lite

negativt

Lokalt:

3

1.0 Middels/lite

negativt

Lokalt: Middels/liten negativ

ubetydelig

1 Prioritert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning hvor + betyr bedre enn, - dårligere og 0 lik.

(7)

2012-04-13 | Side 7 av 50

1.1 Middels negativ Lokalt: Middels

negativ

middels negativ -

1.0.1 Lite/middels

negativt

Lokalt: liten negativ Regionalt/nasjonalt:

ubetydelig

+

1.2 Liten negativ Lokalt: liten negativ Regionalt/nasjonalt:

ubetydelig

+

4

1.0 Ubetydelig/lite

negativt

Lokalt:

ubetydelig

5

1.0 Ubetydelig Lokalt: ubetydelig

ubetydelig

1.3 Ubetydelig Lokalt: ubetydelig

ubetydelig

+

(8)

2012-04-13 | Side 8 av 50

2 Innledning

2.1 FORMÅL

Lofotkraft planlegger å oppgradere eksisterende 66 kV-ledning på strekningen Kvitfossen – Solbjørn til 132 kV. Den nye 132 kV-ledningen vil erstatte 66 kV-ledningen, og bygges i tilnærmet samme trasé, med noen avvik, jfr. kap. 2 om utbyggingsplanene. Spenningsoppgraderingen innebærer i tillegg at en annen 66 kV-ledning på strekningen Kvitfossen – Kleppstad kan saneres.

Målet med denne utredningen er å vurdere mulige konsekvenser av den planlagte

spenningsoppgraderingen for friluftslivsinteressene. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger, og dekker videre de kravene som er satt for fagtemaet i utredningsprogram for tiltaket (22.11.2012):

Friluftsliv

Det skal redegjøres for viktige friluftsområder som kan bli berørt av anlegget. Dagens bruk av friluftsområdene skal beskrives. Det skal vurderes hvordan anlegget vil kunne påvirke dagens bruk av områdene.

2.2 METODE 2.2.1 Definisjon

Den allmenngyldige definisjonen av friluftsliv er ”opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser” (1). For friluftslivsutøverne står opplevelsen i sentrum, og opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver, de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår innenfor, og andre utøvere i området. Aktivitetene må sies å være en sentral del av opplevelsen, og det kan derfor være hensiktsmessig å foreta en avgrensning i forhold til det som kan regnes som friluftslivsaktiviteter:

 nærmiljøaktiviteter (lek og opphold i grønne områder),

 fotturer/skiturer (kortere spaserturer eller flere dagers fotturer/skiturer)

 høstingsaktiviteter (jakt, fiske, sopp- og bærplukking),

 vannaktiviteter (bading, soling, padling, båtutfart)

 spenningsaktiviteter (dykking, klatring, rafting),

 aktiviteter i grenselandet mellom friluftsliv og fritid (dersom de foregår i naturomgivelser, f.

eks. sykling, jogging).

(9)

Fagrapport friluftsliv| Friluftsliv Revisjon:

2012-04-13 | Side 9 av 50

 friluftsliv i tilknytning til motoriserte aktiviteter (f. eks. bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer)

Nærmiljøaktiviteter, fotturer/skiturer, høstingsaktiviteter og i stor grad også vannaktiviteter kan betegnes som tradisjonelle friluftsaktiviteter, mens de øvrige aktivitetene kan betegnes som moderne.

2.2.2 Metode

Konsekvensutredningen er basert på metodikken i Statens Vegvesens håndbok 140; en systematisk, tredelt prosedyre bestående i en vurdering av verdier, omfang og konsekvenser i tiltakets plan- og influensområde. Dette er den mest brukte metodikken for utredning av ikke- prissatte konsekvenser, og hensikten er å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger enklere å forstå og lettere å etterprøve.

Som grunnlag for vurderingene er i tillegg kriteriene i DN-håndbok «Friluftsliv i konsekvensutredninger» (nr. 18 – 2001) blitt benyttet.

2.2.2.1 Verdi

Planområdet og utvalgte friluftslivsområder i tiltakets influenssone beskrives og gis en verdi.

Verdien er et uttrykk for tilstand, egenskaper og utviklingstrekk knyttet til et bestemt område/miljø.

Verdivurderingen tar utgangspunkt i hvilken betydning området/miljøet har for ulike brukere, og kriterier som bruksfrekvens, opplevelseskvaliteter, funksjon, egnethet og tilrettelegging er viktige i denne sammenhengen, se for øvrig tabell 1 under.

For fastsettelse av verdien benyttes skalaen liten – middels – stor – svært stor (DN-håndbok 18). I noen tilfeller vil det også være hensiktsmessig å benytte mellomkategorier som f. eks. liten/middels og middels/stor.

Tabell 2-1. Kriterier for verdivurdering av områder. Kilde: DN-håndbok nr. 18-2001

Verdi Kriterier

Svært stor  Området er svært mye brukt i dag.

 Området er ikke svært mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier:

o Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning.

o Området er spesielt godt egnet for en

enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet.

o Området har et stort mangfold av

opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter.

o Området inngår som del av en større,

sammenhengende grønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike

områder.

o Området har svært stor symbolverdi.

(10)

2012-04-13 | Side 10 av 50

Stor verdi  Området er mye brukt i dag.

 Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier:

o Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning.

o Området er godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes

alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet.

o Området har et mangfold av

opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter.

sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder.

o Området har stor symbolverdi.

Middels  Området har en del bruk i dag.

 Området er lite brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier:

o Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter.

o Området er egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative o områder til.

sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder.

o Området har en viss symbolverdi.

Liten Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdier eller symbolverdier av betydning. Det har liten betydning i forhold til den

overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områder.

Ubetydelig Ingen kjente friluftsinteresser (tiltaket er f.eks. foreslått i et industriområde, og vil ikke ha virkninger utover tiltaksområdet).

I DN-håndbok nr. 18-2001 anbefales det at man vurderer et områdes verdi både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå:

o Lokalt nivå: Kort eller ingen reiseavstand, området kan nås av brukerne i fritiden etter arbeidstid.

o Regionalt nivå: Reisetiden for eksisterende eller potensielle brukere er ikke lengre enn at den kan aksepteres for minst en hel dags opphold.

o Nasjonalt nivå: Reisetiden for eksisterende eller potensielle brukere kan være lang.

I denne rapporten har en vurdert det som hensiktsmessig å foreta et skille mellom lokal bruk og regional/nasjonal bruk. Lofotens spesielle kvaliteter gjør det til et sted som tiltrekker

(11)

2012-04-13 | Side 11 av 50

friluftslivsutøvere fra hele landet, og det har derfor vært vanskelig å skille ut regional bruk som en egen kategori. I enkelte tilfeller har ikke de vurderte områdene noen betydning regionalt og/eller nasjonalt, og en vurderer da kun verdien på lokalt nivå.

2.2.2.2 Omfang

Omfangsvurderingene skal gi en beskrivelse av hvilke, og hvor store endringer tiltaket antas å medføre for friluftslivet i de berørte områdene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet, og for de samme områdene eller miljøene som er verdivurdert. Omfang angis på en femdelt skala: stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt, jfr. tabell 2. under.

Vurderingen av tiltakets omfang inngår i denne rapporten som en del av drøftingen av tiltakets konsekvenser.

Tabell 2-2. Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning på friluftsliv (omfang).

Kilde: Håndbok 140

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at et tiltak kan endre bruken av et område på ulike måter. Reaksjoner på miljøendringer kan være knyttet til endringer i brukshyppighet, romlig bruk, tidspunkt for bruken (døgn/uke-/sesongvariasjoner) og aktivitet (jfr. figur 1).

(12)

2012-04-13 | Side 12 av 50

Videre er det ikke alltid slik at et tiltak påvirker brukernes adferd, men det kan likevel ha betydning for deres tilfredshet med å bruke området. Dersom brukerne f.eks. ikke har gode alternativer, eller sterk tilhørighet til området, vil de kunne fortsette å bruke det, men med redusert utbytte.

Figur 2-1. Mulige endringer i bruken av et friluftsområde etter et tiltak. Kilde: DN-håndbok nr. 18-2001

2.2.3 Konsekvens

Konsekvensene av et tiltak vurderes i forhold til områdets forventede tilstand dersom tiltaket ikke gjennomføres (0-alternativet). Konsekvensvurderingene skal være en sammenstilling og avveining av et områdes verdi, virkninger av tiltaket for friluftslivsinteressene og hvilke alternative områder som finnes. Områdets verdi sammenstilles med tiltakets omfang, og angis på en nidelt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens, jfr. figur 2 under.

(13)

2012-04-13 | Side 13 av 50

Figur 2-2. Konsekvensvifta. Kilde: Statens Vegvesens håndbok 140

2.2.4 Datagrunnlag

Representanter for bl. a. Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner og lokale og regionale turlag og interesseorganisasjoner har gitt nyttige opplysninger dagens bruk av området. For en fullstendig oversikt over datagrunnlaget vises det til referanselisten bakerst i rapporten. Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne utredningen.

2.2.5 0-alternativet

0-alternativet tilsvarer dagens situasjon, hvor 66 kV-ledningene og transformatorstasjonene på strekningen Kvitfossen og Solbjørn driftes som i dag. Det foreligger ingen planer for bygging av større tekniske anlegg i dette området, som ikke antas å endre karakter nevneverdig i nærmeste fremtid.

2.3 UNDERSØKELSESOMRÅDE OG INFLUENSOMRÅDE

Undersøkelsesområdet omfatter selve kraftledningstraseen, samt de områdene der kraftledningen antas å gi visuelle virkninger, også kalt tiltakets influensområde.

(14)

2012-04-13 | Side 14 av 50

3 Beskrivelse av tiltaket

Tiltaket berører Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommune i Nordland fylke. Omsøkt løsning innebefatter bygging av ny 132 kV luftledning med innskutte sjøkabler over Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakstadpollen

3.1 TEKNISK BESKRIVELSE AV STASJONER

Tiltaket innebefatter ny Kvitfossen transformatorstasjon, ny Svolvær transformatorstasjon, utvidelse av Klepstad transformatorstasjon. Videre skal forbindelsen tilkoples Fygle transformatorstasjon (omsøkt i egen konsesjonssøknad) og Solbjørn transformatorstasjon.

3.1.1 Ny Kvitfossen transformatorstasjon

Det planlegges en ny transformatorstasjon øst for dages stasjon ved Kvitfossen. Denne kan saneres når ny stasjon ferdigstilles. Stasjonen planlegges som et innendørs gassisolert anlegg (GIS) og vil innebefatte:

 5 felt 145 kV

 7 felt 22 kV

 1 stk hovedtransformator 145/24 kV (ca 20 MVA)

 1 stk 24 kV spole.

 Hjelpeanlegg/strømforsyning

 kontrollanlegg

 Nødvendig bygg vil ha en grunnflate på ca. 20x35 meter. Totalt arealbehov vil være ca. 3 daa. Det er behov for å etablere en ny adkomstvei på ca. 100 meter frem til stasjonen.

(15)

2012-04-13 | Side 15 av 50

Figur 3-1. Areal for ny Kvitfossen transformatorstasjon er angitt med rød firkant. Dagens stasjon vises til venstre i bildet. Sorte streker indikerer eksisterende ledninger.

3.1.2 Ny Svolvær transformatorstasjon

Det planlegges en ny felles transformatorstasjon til erstatning for dages Svolvær

transformatorstasjon (Trollhøgda) og dagens Kabelvåg transformatorstasjon. Stasjonen planlegges som et gassisolert anlegg (GIS) og vil innebefatte:

 6 felt 145 kV med dobbel samleskinne

 7 felt 22 kV

 15 felt 11 kV

 1 stk hovedtransformator 145/24 kV (ca 40 MVA)

 2 stk hovedtransformator omkoblbar 145/11(24) kV (hver ca 30 MVA)

 1 stk 145 kV spole på 250 A.

 1 stk 24 kV spole.

 Hjelpeanlegg/strømforsyning

 kontrollanlegg

 Nødvendig bygg vil ha en grunnflate på ca. 25x45 meter. Totalt arealbehov vil være ca. 4 daa. Det er behov for å etablere en ny adkomstvei på ca. 100 meter frem til stasjonen.

(16)

2012-04-13 | Side 16 av 50

Figur 3-2. Ny Svolvær transformatorstasjon planlegges sør for E 10 i tilknytning til fremtidig næringsareal i Vågan kommune. Den nye tilkoplingen planlegges som jordkabel den siste biten både inn og ut av stasjonen.

3.1.2.1 Saneringsmuligheter

Den nye stasjonen legger til rette for at dagens stasjoner ved Trollhøgda (Svolvær) og Solbakken (Kabelvåg) kan saneres.

3.1.3 Utvidelse av Kleppstad transformatorstasjon

Kleppstad transformatorstasjon må utvides med nytt koplingsanlegg for ny 132 kV-forbindelse.

Dagens stasjon er bygd som et innendørs GIS-anlegg. En utvidelse av stasjonen vil derfor være resultere i et begrenset påbygg av dagens bygningsmasse innenfor dagens eiendomsgrenser.

Stasjonen utvides som et gassisolert anlegg (GIS) med plassbehov på 7x12 meter og vil innebefatte:

 5 felt 145 kV

 kontrollanlegg

Totalet arealbehov vil være (7x12 meter)

(17)

Oppdragsnr.: 5112392 Dokument nr.:512 0623 -xx

2012-04-13| Side17av50

Figur 3-3. Grunnflaten av dagens stasjon tilsvarer mørk grå skravur. Stasjonen utvides med ca. 7 meter i lengderetningen for å få plass for nytt 132 kV apparatanlegg.

3.2 TEKNISK BESKRIVELSE AV LEDNINGER OG KABLER 3.2.1 Luftledning og mastetyper

Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132 kV driftsspenning. Normalt vil mastene være 13-18 meter høye med spennlengder på 100-250 meter avhengig av terrenget. Se Tabell 3-1 for teknisk spesifikasjoner.

Ledningen som planlegges omsøkt vil bestå av kreosotimpregnerte trestolper med traverser i galvanisert stål. Størrelsesforholdet mellom typiske mastetyper på de ulike spenningsnivåene som eksisterer i forsyningsområdet, fremgår av etterfølgende skisse:

132kV tremast 66 kV tremast 22 kV tremast

(18)

2012-04-13 | Side 18 av 50

Figur 3-4. Masteskisse som viser hovedprinsippet for ulike masteløsninger. Omsøkt mast vises til venstre i figuren. Innenfor samme spenningsnivå vil den geometriske utformingen av mastene kunne variere noe. Master i lange spenn og/eller store vinkler kan bli utført som stålmaster og/eller med kryssavstivninger.

Tabell 3-1. Tekniske spesifikasjoner for planlagt luftledning.

Spenningsnivå 132 kV

Linetype FeAl 120 og FeAl 185²

Innføringsvern, dvs. toppliner i

innføringsvernsonen 2xFe 70

Mastetyper Trestolper m/ståltraverser

Faseavstander Normalt 5 m

Normale mastehøyder Normalt 13-18 m

Isolatorer/lengde Glassisolatorer/ca. 2,0 m

Normale spennlengder 100 - 250 m

Byggeforbudsbelte Ca. 28-30 m

Ryddebelte

Normalt det samme som byggeforbudsbeltet

Avstand ved paralellføring

Normalt 16 - 18 m c/c. (Ved parallellføring med 22 og 66 kV)

Traselengde

101 km

3.2.2 Jord- og sjøkabel

Det planlegges sjøkabel over Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakkstadpollen, TKRA 1x3x800 Cu sjøkabel. Det legges en kable per fase, totalt tre kabler. På land og i strandsonen vil kablene graves ned. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter. I sjø legges kablene med en større innbyrdes bredde, ca. 20 meter. I sjøen vil man fortrinnsvis søke

2 Gjelder Kvitfossen – Svolvær. Øvrige strekninger har FeAl 120.

(19)

2012-04-13 | Side 19 av 50

å beskytte kablene ved hjelp av nedspyling. Dersom det ikke er mulig kan det være aktuelt å fylle over med sandsekker eller betongmatter.

For å sikre kablene mot skader vil det være et ankringsforbud over kabeltraseen i sjø (anker fra fritidsbåter er normalt ikke noe problem). På land blir det er klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta.

Over kabelgrøfta vil det bli et klausuleringsbelte på totalt 5 meter.

I overgangen mellom kabel og luftledning etableres det en kabelendemast. Et eksempel på en slik mast på spenning 132 kV er vist i Figur 3-5.

Figur 3-5. Eksempel på kabelendemast. Foto Norconsult.

Det kan være aktuelt å benytte jordkabler ved innføring til transformatorstasjonene i Kvitfossen, Svolvær, Kleppstad, Fygle og Solbjørn.

Der dette er aktuelt vil det bli lagt 3 x1 stk. TSLF jordkabler med tverrsnitt på 480 Al (Fygle – Solbjørn), 630 Al (Svolvær – Kleppstad – Fygle) eller 1000 Al (Kvitfossen – Svolvær). Disse graves

(20)

2012-04-13 | Side 20 av 50

ned ca. 1 meter under bakken. Det blir klausulert et byggeforbudsbelte (5 m) over de nedgravde kablene. Det vil være nødvendig å benytte kabelendemast med tilhørende innføringsvern og overspenningsavledere som nevnt i forrige avsnitt.

Utføringen fra Fygle transformatorstasjon, retning Solbjørn, må kables over en noe lengre strekning for å komme seg forbi bebyggelse og flyplass. Eksisterende 66 kV går i dag i luftledning ut fra transformatorstasjonen, før den går over i jordkabel under dagens landingsstripe på Leknes flyplass. Vest for flyplassen går igjen over til luftledning. Begrensninger på rørdiameteren i

eksisterende kabletrasé under Leknes lufthavn gjør at det ikke er mulig å nytte denne til planlagt ny 132 kV trasé. Det vurderes to alternative jordkabeltraseer, alternativ 1.0 og 2.0, ut fra Fygle

transformatorstasjon. Begge traseene er ca. 2 km lang.

3.3 TRASEBESKRIVELSE

Under følger en kort omtale av traseen.

3.3.1 Kvitfossen-Svolvær-Kleppstad

Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i at dages 66 kV-ledning på strekningen Kvitfossen-Svolvær- Kleppstad rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kV-ledning. Noen mindre justeringer er gjort for å redusere antall vinkelpunkt på den nye traseen.

(21)

2012-04-13 | Side 21 av 50

Figur 3-6. Traseløsning mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner. Grønn stiplet indikerer eksisterende ledninger som kan rives. Dagens Svolvær og Kabelvåg

transformatorstasjoner kan saneres når ny Svolvær stasjon er etablert.

Nord/vest for Svolvær avviker traseen fra dagens 66 kV. Som en følge av at Lofotkraft planlegger en ny felles transformatorstasjon for Svolvær og Kabelvåg trekkes ny 132 kV til et nytt

stasjonsområde sør for E 10.

Alternativ 1.4 er en kort variant av 1.0 over ryggen til Kongstinden.

(22)

2012-04-13 | Side 22 av 50

Figur 3-7. Utsnitt av trasé vest for Svolvær sentrum. Dagens 66 kV langs Store Kongsvatnet rives, og ny 132 kV flyttes sør for Tjeldbergtinden. Stasjoner som kan rives er merket med grønne bygg.

3.3.1.1 Saneringsmuligheter

Utbygging på denne strekningen legger til rette for at dagens 66 kV-forbindelse mellom Kvitfossen og Kleppstad kan rives. Forbindelsen berører nordlige deler av Vågan kommune (se figur 6.

Saneringsalternativet er stiplet grønt).

3.3.2 Kleppstad-Fygle

Alternativene på denne strekningen tar utgangspunkt i at dages 66 kV-ledning mellom Kleppstad og Fygle rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kV-ledning. Alternativ 1.0 følger parallelt med innføringen fra Svolvær over Olderfjorden før den dreier rett vest mot landtaket ved Åsen. Landtak på Vestvågøy er Bustrandvika eller Dalsvika (1.0.1). Herfra går traseen over fjellet mot Reinhaugen hvor traseen for dagens 66 kV møtes. Denne følges mot Fygle

transformatorstasjon.

(23)

2012-04-13 | Side 23 av 50

Alternativ 1.1 innebærer en alternativ utføring fra Kleppstad transformatorstasjon. Ledningstraseen følger holmer ut til landtak ved Sandøya. Alternativet kan kombineres med landtak ved

Bustrandvika eller Dalsvika (1.0.1).

Figur 3-8. Traséløsning mellom Kleppstad og Fygle transformatorstasjoner. Dagens trasé (66 kV) flyttes fra områdene Gimsøya/Gunnstad til Moland/Horn (132 kV).

Alternativet utløser ingen direkte saneringer, men innebærer at dagens 66 kV over Gimsøya og videre til Fygle rives og benyttes til ny trasé. Løsningen medfører noe omlegging i forhold til dagens trasé ved Gimsøya og Gunnstad. Ny trasé flyttes lengre sør i forhold til hvordan dagens ledning går.

3.3.3 Fygle-Solbjørn

Alternativene på denne strekningen tar utgangspunkt i at dages 66 kV-ledning mellom Kleppstad og Fygle rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kV-ledning. Ettersom dette er enste forsyning ut til Solbjørn betinger løsningen i stor grad bygging parallelt med eksisterende trasé før denne rives når ny 132 kV er på drift.

Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i traseen for dagens 66 kV nord/øst for Bollemyran, videre over Offerøya og ut til landtak ved Flesa. Fra Napp planlegges traseen videre parallelt med eksisterende 66 kV frem til Solbjørn.

Alternativ 1.3 er innebærer en alternativ kryssing av Flakstadpollen litt lengre sør enn 1.0.

Alternativ 2.0 er en alternativ trasé ut fra Fygle transformatorstasjon som går sør for flyplassen og Bollemyran. Løsningen har landtak ved Hattan, og kommer inn på alternativ 1.0 igjen ved Napp på motsatt side av Nappstraumen.

Alternativ 2.1 er et underalternativ til 2.0 som innebærer en mindre justering ved Storeidvannet for å skape større avstand til dette.

(24)

2012-04-13 | Side 24 av 50

Utbygging på denne strekningen utløser ingen direkte saneringsmuligheter.

Figur 3-9. Trasé mellom Fygle og Solbjørn transformatorstasjoner.

Figur 3-10. Omfanget av jordkabel rundt Fygle transformatorstasjon.

(25)

2012-04-13 | Side 25 av 50

4 Konsekvensvurdering

4.1 GENERELT

Konsekvensene for friluftslivet vil først og fremst være knyttet til de visuelle virkningene av

kraftledningen, som vil variere som følge av avstand og betraktersted. I kapitlene som følger vil det gis en omtale og vurdering av verdier, omfang og konsekvenser for nærliggende friluftsområder som vil bli mer eller mindre visuelt påvirket av kraftledningen.

Der ledningen går parallelt med eksisterende trasé antas de visuelle virkningene å bli svært begrensede, da det vil være liten forskjell på mastenes dimensjoner og bredden på ryddebeltet, sammenliknet med 66 kV-ledningen. På enkelte deler av strekningen Kvitfossen – Solbjørn vil traseen for 132 kV-ledningen imidlertid avvike fra parallelføringen, og her kan de visuelle virkningene være av større betydning. Sett i sammenheng med arealbeslaget vil en ny 132 kV- ledning kunne endre opplevelsen av enkelte områder langs disse strekningene.

Støy fra strømførende liner kan høres i områdene tett inntil kraftledningen. Denne støyen oppleves som en svak knitring, og er mest fremtredende i kaldt og fuktig vær. Slik støy vurderes ikke å utgjøre noe vesentlig problem for utøvelse av friluftslivsaktiviteter.

Ledningen krever en ryddegate/byggeforbudsbelte på inntil 30 meter, men det vil være fri ferdsel i traséområdet når ledningene er i drift.

4.2 OMRÅDE 1, KVITFOSSEN-SVOLVÆR/KABELVÅG 4.2.1 Status og verdivurdering

4.2.1.1 Vestpollmarka/Kvitfossen

Kvitfossen fungerer som utgangspunkt for toppturer i fjellområdene på nordsiden, bl. a. til

Torskmannen. Fjelltoppene er spesielt viktige i forbindelse med vinterutfart, og blir benyttet av både lokale og tilreisende skientusiaster (1). Det er generelt populært med frikjøring ned de bratte Lofotfjellsidene, og fjellområdene nord for Kvitfossen er noen av de mange som blir markedsført for denne aktiviteten, både innenlands og utenlands. Vestpollmarka benyttes mye på sommerstid, av lokalbefolkning og campinggjester. En mye brukt turløype går fra E 10 og inn til Vestpolltjønna (2).

Lakselva, som renner ut i Vestpolltjønna, er en liten lakseførende elv som benyttes en del til fiske av lokalbefolkningen (3). Vestpollen jeger- og fiskeforening driver elgjakt i området og det blir ofte skutt elg i området. Etter at rypebestanden gikk dramatisk ned har imidlertid rypejakt vært forbudt (1).

Området har generelt høy bruksfrekvens lokalt. Kvitfossen fungerer som utgangspunkt for turer til områder av regional og nasjonal betydning, og Vestpollmarka benyttes av campinggjester, noe

(26)

2012-04-13 | Side 26 av 50

som gjør at området har en viss verdi også for tilreisende friluftslivsutøvere. Verdien vurderes som stor lokalt og som middels til liten regionalt/nasjonalt.

(27)

2012-04-13 | Side 27 av 50

Figur 4-1. Temakart friluftsliv – område 1

(28)

2012-04-13 | Side 28 av 50

4.2.1.2 Vatterfjorden/Vatterfjordpollen

Vatterfjorden og Vatterfjordpollen er en god del benyttet til turgåing og fiske av lokalbefolkningen, og av gjestene på Hammerstad camping, som ligger nede ved fjorden (2). Området brukes både sommer og vinter, og turløypene går fra E 10 ved Vatterfjorden, videre langs Vatterfjordpollen og opp til bl.a. Rundfjellet, som er et populært turmål både sommer og vinter (2).

Som følge av nokså høy lokal bruksintensitet, en del tilrettelegging, og fine opplevelsesmuligheter vurderes området å ha middels til stor verdi lokalt. Siden det også benyttes av campinggjester vurderes det å ha en viss betydning også regionalt/nasjonalt, og verdien vurderes i dette tilfellet som middels til liten.

4.2.1.3 Svolværmarka

Svolværmarka et av de viktigste utfartsområdene i Vågan kommune, og er svært mye brukt av lokalbefolkning og turister hele året (4) (5). Det er særlig populært med toppturer og frikjøring, og det går flere merkede tur- og skiløyper til fjelltoppene i området, se temakart i figur 4-1. Blant de fjelltoppene som besøkes oftest kan nevnes Svolværgeita, som er Svolværs mest kjente

landemerke, Djevelporten, Tuva og Kongstindan, som bl. a. er med i årets ti på topp i Vågan (6), samt Tjeldbergtinden, Hans Meyer-fjellet, Blåtinden, Frosken og Fløya. Disse toppene befinner seg på kort avstand fra bebyggelsen, og er derfor lett tilgjengelige.

En av de løypene som benyttes aller mest går langs Svolværvatnet, forbi Hans Meyer-fjellet og inn mot den åpne fiskehytta Sætra (4). Denne lysløypa er lettgått og ideell for barnefamilier (5). En annen, mye benyttet løype går opp til Kongstindan, der Kongstindan alpinsenter ligger, og videre til Røde Kors-hytta Nøkkstua ved Store Nøkkvann, og Lofoten turlags hytte, Nøkksetra, ved Østre Nøkkvann, se figur 1 (4) (5).

Svolværvatnet er godt egnet for kano- og kajakkpadling, og benyttes mye til fiske, særlig isfiske på senvinteren. I tillegg til Svolværvatnet er Østre Nøkkvann, Store Nøkkvann, Knutvatnet og

Svartvannet er populære fiskevann, og det selges årlig mellom 100-150 fiskekort i dette området (3). I Svolværmarka jaktes det mye på både elg og rype, og det plukkes sopp og bær (2) (3). For øvrig kan nevnes at Lofoten aktivitetssenter holder til ved Svolværvatnet, og her drives det bl. a.

leirskolevirksomhet (4) (5).

Som følge av meget høy bruksintensitet, spesielle landskapskvaliteter, mange aktivitetsmuligheter, god tilrettelegging og lett tilgjengelighet vurderes området å ha svært stor verdi lokalt.

Alpinsenteret, Turistforeningens hytte samt andre overnattingsmuligheter trekker folk fra hele Lofoten og andre deler av landet, slik at området også vurderes å ha stor verdi regionalt/nasjonalt.

4.2.2 Alternativ 1.0, omfangs- og konsekvensvurdering 4.2.2.1 Vestpollmarka/Kvitfossen

132 kV-ledningen vil gå parallelt med eksisterende trasé. Det innebærer at den vil gå på ca. 300 meters avstand fra oppstillingsplassene for campingvogner ved Vestpolltjønna, og enden av turstien inn til vannet. Den vil også krysse Lakselva. Mastene vil bli noe høyere enn eksisterende, men en antar ikke at dette vil ha noen vesentlig betydning for opplevelsen av området. Endringen vurderes ikke som mulig å oppfatte sett fra frikjøringsområdene i fjellet, som befinner seg på lang avstand.

Omfanget vurderes som ubetydelig til lite negativt, og konsekvensene som ubetydelige til små negative lokalt og regionalt/nasjonalt.

(29)

2012-04-13 | Side 29 av 50

4.2.2.2 Vatterfjorden/Vatterfjordpollen

Ledningen vil følge eksisterende trasé og krysse turstiene mot Rundfjellet og Hellsetra i området nordøst for Vatterfjordpollen, slik den gjør i dag. Akkurat ved krysningspunktet vil faste brukere av området kunne legge merke til at mastene er noe høyere, men det vurderes ikke å ha noen nevneverdig betydning for turopplevelsen, i og med at endringen vil være vanskelig å oppfatte så fort man kommer litt opp i høyden. Ledningen vil befinne seg på lang avstand fra både selve Rundfjellet og turutgangspunktet ved Vatterfjorden.

Omfanget vurderes som ubetydelig til lite negativt, og konsekvensene som ubetydelige til små negative lokalt og regionalt/nasjonalt.

4.2.2.3 Svolværmarka

På strekningen langs Øvre Svolværvatnet vil den nye ledningen gå langs østsiden av vannet, i motsetning til eksisterende ledning, som går langs vestsiden. Dette avviket sees på som en fordel, da ledningen flyttes vekk fra turstien langs vestsiden av Øvre Svolværvatnet, samtidig som man unngår krysningspunkter over vannet. Avstanden til Hans Meyer-fjellet vil bli større, og selv om den samtidig blir mindre til Tuva og Blåtinden vil ledningen likevel ikke være synlig herfra, som følge at den vil befinne seg rett nedenfor en bratt fjellrygg. Langs Nedre Svolværvatnet følger alternativet en høyere trasé enn dagens 66 kV. Ledningen vil på denne måten bli flyttet vek fra vannet, men vil krysse turstien opp til Kongstindane og være generelt mer synlig i hele dette område. Sett fra Kongstindan og Tjeldbergtinden vurderes ikke ledningen å bli mer synlig enn i dag, da det på denne avstanden vil det være svært vanskelig å oppfatte at de nye mastene har større dimensjoner. Fra de øvrige toppturmålene i Svolværmarka vil ikke ledningen være synlig.

Alternativ 1.4 er en kort variant av 1.0 som i større grad følger eksisterende trasé langs Nedre Svolværvatn. Denne traseen vurderes totalt sett å gi mindre sjenanse i form av synlighet fra omkringliggende turområder, selv om den isolert sett ikke vil oppfattes positivt for de som ferdes langs vannet. Alternativet vurderes som en litt mer gunstig løsning enn alternativ 1.0.

Bygging av ny transformatorstasjon ved Finnvika, jfr. kap. 4.7.2, innebærer en ny trasé ned til denne lokaliteten. Den nye traseen vil gå rundt Lille Kongsvatnet, og berøre dette området i noe større grad enn eksisterende ledning. Samtidig vil strekningen mellom Lille Kongsvatnet og Karlsvatnet bli sanert, noe som vurderes som positivt for friluftslivet.

Samlet sett vurderes tiltakets omfang som ubetydelig i Svolværmarka, og konsekvensene tilsvarende lokalt og regionalt/nasjonalt.

(30)

2012-04-13 | Side 30 av 50

Figur 4-2. Lille Kongsvatnet.

4.2.2.4 Oppsummering

Tabell 4-1. Oppsummert omfangs- og konsekvensvurdering for traséalternativer innenfor område 1, Kvitfossen - Svolvær/Kabelvåg

Alternativ Omfang Konsekvens Prioritering³

1.0 Lite/ubetydelig

negativt

Lokalt: liten/ubetydelig negativ

Liten/ubetydelig negativ

1.4 Ubetydelig/lite

negativt

Lokalt: Ubetydelig/liten negativ

Ubetydelig/liten negativ

+

4.3 OMRÅDE 2, SVOLVÆR/KABELVÅG-KLEPPSTAD 4.3.1 Status og verdivurdering

4.3.1.1 Kabelvågmarka

Kabelvågmarka er like intensivt brukt som Svolværmarka, og innehar de samme kvalitetene med hensyn til opplevelsesmuligheter og tilrettelegging. Lysløypene rundt Stor-Kongsvatnet er særlig mye benyttet (4), og det samme gjelder løypene opp til Ørntindaksla og Vestre Nøkkvatnet hvor Kabelvåg skiklubbs hytte ligger, se figur 4-3 (2) (5). Om sommeren er det mange som går turløypa videre opp mot Småtindan, og om vinteren er denne toppen populær i forbindelse med frikjøring.

Andre viktige turmål er Ørntinden, som er med i årets ti på topp i Vågan (6), Stortinden,

Tjeldbergtinden, og turstiene sør for Kongsvatnet, bl. a. rundt Prestvatnet. Det fiskes i alle vannene i Kabelvågmarka, men Vestre Nøkkvatnet og Damvatnet skiller seg ut som særlig mye brukt (3).

Jakt på elg og rype, samt sopp- og bærplukking er også utbredt (2) (3).

Kabelvågmarka vurderes som like viktig for friluftslivet som Svolværmarka, og dermed å ha svært stor verdi lokalt og stor verdi regionalt/nasjonalt.

(31)

2012-04-13 | Side 31 av 50

Figur 4-3. Temakart friluftsliv – område 2.

(32)

2012-04-13 | Side 32 av 50

4.3.1.2 Hopsmarka

I dette området er det en god del lokal utfart, hovedsakelig sør for E 10, i retning Glomtinden.

Bruken av fjellområdet nord for E 10 er mer sporadisk, men Breitinden er en populær topptur på vinterstid (2). Det foregår noe fiske i Hopsvatnet og Hopspollen, og en forventer at dette blir mer populært da det foreligger planer om å åpne en fylling nedenfor Hopspollen, som muliggjør vandring av sjøfisk inn i vassdraget (3).

Området er en del brukt til friluftsliv, og det foreligger planer for ytterligere tilrettelegging. Verdien vurderes først og fremst som lokal, og settes til middels.

4.3.1.3 Olderfjorden

Det er en god del båtutfart på denne fjorden, både lokalbefolkning og folk fra hyttene og

bobilcampingen i Lyngværområdet (2), jfr. kap. 4.3.2.3 under. I området rundt Olderfjorden foregår det en del jakt (3), og det gås tur i fjellene på hver side, bl. a er Kleppstadheia med i årets ti på topp i Vågan (6).

Området har relativt høy bruksfrekvens, først og fremst lokalt, men det benyttes også av

tilreisende. Verdien vurderes som middels til stor lokalt og som middels til liten regionalt/nasjonalt.

4.3.2 Alternativ 1.0, omfangs- og konsekvensvurdering 4.3.2.1 Kabelvågmarka

Som nevnt i kap. 4.2.2.3 vil strekningen mellom Lille Kongsvatnet og Karlsvatnet saneres, noe som vurderes som positivt i og med at en får fjernet ledningen fra sentrale deler av utfartsområdet rundt Kongsvatnet. Den nye ledningen fra Finnvika vil ikke, eller i svært liten grad være synlig fra

fjellturområdene Ørntindaksla, Ørntinden, Stortinden, Småtindan og Vestre Nøkkvatnet, men den vil på vei mot Karlsvatnet krysse Prestvatnet, og turstien rundt. Prestvatnet er ikke direkte berørt av kraftledninger i dag, og kryssingen vil kunne oppfattes som negativt av områdets brukere. Den nye ledningen vil også komme noe nærmere Tjeldbergtinden enn eksisterende, men høydeforskjellen mellom toppen av Tjeldbergtinden og kraftledningstraseen er for stor til at en kan snakke om noen merkbar visuell effekt sett fra dette området.

De samlede virkningene av sanering og nybygging vurderes som ubetydelige til små negative, og likeledes konsekvensene, både lokalt og regionalt/nasjonalt.

4.3.2.2 Hopsmarka

Ledningen vil gå mer eller mindre parallelt med eksisterende trasé i fjellsiden nord for E 10, og på det nærmeste befinne seg ca. 200 m fra Hopsvatnet. Som følge av at veien ligger mellom

Hopsvatnet/Hopspollen og ledningen, og naturlig utsynsretning er mot sjøen, vurderes ikke tiltaket å ha noen innvirkning på opplevelsen i dette området. Avstanden til f.eks. Glomtinden og

Breitinden er for stor til at den nye ledningen vil ha noen betydning.

Verdiene som blir berørt er lokale, og tiltakets omfang og konsekvenser vurderes som ubetydelige.

4.3.2.3 Olderfjorden

På strekningen fra Storhaugen til Kleppstad vil en få to 132 kV-ledninger i parallell. Luftspennet over Olderfjorden vil være godt synlig, og kunne oppfattes som negativt av de som er på båttur i området, men forskjellen fra dagens situasjon vurderes ikke som stor. Fjellturområdene på hver side av fjorden befinner seg på betydelig avstand fra traseen.

(33)

2012-04-13 | Side 33 av 50

Omfanget vurderes som lite negativt. Konsekvensene vurderes som små negative lokalt, og som små negative regionalt/nasjonalt.

4.3.2.4 Oppsummering

Tabell 4-2. Oppsummert omfangs- og konsekvensvurdering for traséalternativer innenfor område 2, Svolvær/Kabelvåg - Kleppstad

Alternativ Omfang Konsekvens Prioritering⁴

1.0 Ubetydelig/lite

negativt

Lokalt: ubetydelig/liten negativ

4.3.3 Saneringsmuligheter

Dersom det bygges en ny 132 kV-ledning på strekningen Kvitfossen-Kleppstad (område 1 og 2) kan man rive en 66 kV-ledning som går lenger nord i Vågan kommune. 66 kV-ledningen som kan saneres går stort sett parallelt med en eksisterende 132 kV-ledning som skal bestå.

På strekningen fra Kvitfossen til Kleppstad går 66 kV-ledningen på nedsiden av et fjellturområde som er tilgjengelig via turstier fra Storvassbotn, Haugen og Sydalsskaret. Turstiene går opp til populære topper som Rundfjellet og Blåtinden, og fortsetter videre sørover mot Svolværmarka og Kabelvågmarka. Det foregår ellers jakt og fiske i ledningens nærområder. Saneringen vurderes å gi området et mer ryddig inntrykk, noe som er av særlig betydning der 66 kV-ledningen krysser turutgangspunktene parallelt med eksisterende 132 kV-ledning. 66 kV-ledningen er imidlertid lite synlig fra utfartsområdene i fjellet, og har slik sett ikke noen vesentlig påvirkning på viktige friluftslivsområder i dag. Unntaket er strekningen rundt Blålyngen og kryssingen av Indrefjorden.

Her er den godt synlig fra sjønære områder, som benyttes til bl. a. fiske og båtutfart.

Generelt bidrar saneringen til at områdene fremstår som noe mindre inngrepspregede. Dette vil gjøre dem mer attraktive, noe som potensielt kan tiltrekke friluftslivsutøvere. Saneringens omfang vurderes som lite positivt, og konsekvensene som små positive.

4.4 OMRÅDE 3, KLEPPSTAD-FYGLE 4.4.1 Status og verdivurdering

4.4.1.1 Kleppstad/Lyngvær

Kleppstad ved Gimsøystraumbrua, er ikke i seg selv noe utpreget friluftslivsområde, men snarere et stopp for bilturister, da det ligger en mye benyttet rasteplass her (2). Det går imidlertid en tursti nær Gimsøystraumbrua, som benyttes av lokalbefolkningen og hytteeiere, og Kleppstadheia er et toppturmål (2) (6).

(34)

2012-04-13 | Side 34 av 50

Lyngværet og Lyngværstranda er ideelle steder for aktiviteter som båtutfart og havfiske, og det er en god del båttrafikk ut til øyene i Gimsøystraumen, bl. a. til Buøya, Storøya og Sandøya (2). I området er det noe spredt fritidsbebyggelse, og det foreligger planer om bygging av nye hytter på Lyngvær (7). Tilreisende friluftslivsutøvere bor på Lofoten bobilcamping, som ligger ved E 10 nær Lyngværet, jfr. reiselivsrapporten (2).

Området benyttes mye til friluftsliv av lokalbefolkning og hytteeiere, samt også noe av andre tilreisende. Verdien vurderes som middels til stor lokalt, og som middels regionalt/nasjonalt.

Figur 4-4. Den flate Sandøya rett utenfor Lyngværstranda.

4.4.1.2 Vikjorden

Fra gårdene på Vikjorden, som ligger ved Bustrandvika, går det to turstier inn til Lyngedalsvatnet, som er et lokalt friluftsområde med svært rikt fugleliv. Om vinteren blir området også brukt til skiturer, og deler av strekningen er lysløype (8). Ved Lyngedalsvatnet østside ligger det enkelte hytter.

En viss bruksfrekvens og noen grad av tilrettelegging gjør at verdien, som er lokal, vurderes som middels.

4.4.1.3 Storvatnet

Storvatnet er et mye brukt turområde hele året, og det er særlig populært å oppholde seg her om sommeren (8). Brukerne er stort sett lokalbefolkningen. Ved vannets østside ligger det noen hytter, og veien forbi hyttene fortsetter sørover som sti inn til Indrevatnet.

Området har høy bruksfrekvens lokalt, og er lett tilgjengelig fra bebygde områder. Storvatnet vurderes å ha stor verdi lokalt.

4.4.1.4 Innerpollen

På vestsiden av Innerpollen ligger Borg, som er et gammelt høvdingsete, og her finner man Lofotr vikingmuseum og Borg vikingleirskole. Vikingleirskolen har åpent på forsommeren og høsten, og friluftslivsaktiviteter som roturer og kanopadling i Innerpollen og fjelltur til Veten er en viktig del av programmet (9). Veten er også mye benyttet til fjellturer generelt, og en av de mest populære turene i Vestvågøy ti på topp (10). Det ligger enkelte fritidsboliger langs Innerpollen, og ved Li er det en badeplass (8).

(35)

2012-04-13 | Side 35 av 50

Området rundt Innerpollen har høy bruksfrekvens lokalt, er godt tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, og har betydning også regionalt/nasjonalt, som følge av at elever på vikingleirskolen kommer fra områder både innenfor og utenfor regionen. Verdien vurderes derfor som stor lokalt og middels regionalt/nasjonalt.

Figur 4-5. Temakart friluftsliv - område 3 (a)

(36)

2012-04-13 | Side 36 av 50

4.4.1.5 Slydalen

Slydalen fungerer som utgangspunkt for fotturer og skiturer innover mot de viktige

fjellutfartsområdene i Vestvågøy (8). Bilveien gjennom Slydalen går over i sti ved Grønlia, og herfra kan en gå lange turer sørover eller nordover på sammenhengende løype til bl. a. Brattflogan og Justadtinden som inngår i Vestvågøy ti på topp (10).

Veien gjennom Slydalen er atkomst til viktige turområder i kommunen, men vurderes ikke i seg selv å ha betydning for opplevelsen. Verdien vurderes å være lokal, og settes til liten.

4.4.1.6 Nykmarka

Dette er et populært område for fotturer og skiturer i kommunen, og fungerer som nærturområde for en god del mennesker, da det er mye boligbebyggelse like ved (8). Fra Nykmarka går det stier via Grønlivatnet og Høghaugen som fortsetter videre inn i de viktige fjellutfartsområdene i

kommunen. Det er også mye orrfugl i Nykmarka, og området har følgelig betydning for jaktinteressene (8).

Nykmarka er først og fremst et nærturområde og jaktområde for lokalbefolkningen, og har av den grunn lokal verdi. Som følge av den høye bruksfrekvensen vurderes denne verdien som stor.

4.4.1.7 Fygle

Ikke langt fra Fygle transformatorstasjon går det en liten lysløype, som er benyttet av lokalbefolkningen i Fygle og Leknes (8).

Verdien er kun lokal, og vurderes som middels.

(37)

2012-04-13 | Side 37 av 50

Figur 4-6. Temakart friluftsliv - område 3 (b)

(38)

2012-04-13 | Side 38 av 50

4.4.2 Alternativ 1.0, omfangs- og konsekvensvurdering 4.4.2.1 Kleppstad/Lyngvær

I alternativ 1.0 fra Åsen vil landtaket og traseen ut mot dette vil gjøre inngrep i et område som ikke tidligere er berørt av kraftledninger. Det er imidlertid ikke knyttet noen viktige friluftslivsinteresser direkte til landtaket, og den nye traseen vil ligge et stykke i bakkant av Lyngværstranda, og på nokså lang avstand fra Lyngværet. Ledningen vurderes derfor ikke å ha noen nevneverdig påvirkning på friluftslivet i disse områdene.

Omfang og konsekvenser vurderes som små negative til ubetydelige lokalt og regionalt/nasjonalt.

4.4.2.2 Vikjorden

Turområdet ved Vikjorden vil bli direkte berørt av alternativet som innebærer ilandføring ved Bustrandvika, bl. a. vil ledningen krysse, og gå helt inntil den ene av turstiene langs store deler av veien inn til Lyngedalsvatnet. Området vurderes å bli betydelig endret som følge av inngrepet, men bruken av det er ikke spesielt intensiv.

Verdiene som blir berørt er lokale. Omfanget vurderes som middels til stort negativt, og konsekvensene som middels negative.

4.4.2.3 Storvatnet

Ledningen vil krysse den nordligste smale delen av Storvatnet, som tidligere ikke er berørt av kraftledninger. I tillegg vil den gå i parallell med eksisterende 132 kV-ledning i en avstand på 400- 500 meter. Det nye inngrepet vurderes å ha en merkbar, men ikke betydelig negativ visuell påvirkning på friluftsområdet.

Verdiene som blir berørt er lokale. Omfanget vurderes som middels til lite negativt, og konsekvensen som middels til liten negativ.

Figur 4-7. Eksisterende ledningstrasé ved Storvatnet.

4.4.2.4 Innerpollen

Med unntak av en liten traséjustering ved Lauvdalen vil det også her vil det bli parallelføring med eksisterende 132 kV-ledning, og avstanden til badeplassen ved Li er relativt kort, ca. 200-300

(39)

2012-04-13 | Side 39 av 50

meter. Den nye ledningen vil imidlertid legges på sørsiden av den eksisterende, og således ikke komme nærmere badeplassen. Strekningen langs Innerpollen vurderes å fremstå mer eller mindre som før. Avstanden til vikingleirskolen og det populære turmålet Veten er så pass stor at ledningen ikke vurderes å påvirke opplevelsene her.

Omfanget vurderes som ubetydelig, og konsekvensen som ubetydelig lokalt og regionalt/nasjonalt.

4.4.2.5 Slydalen

Ny og eksisterende 132 kV-ledning vil krysse veien gjennom Slydalen. I og med at området kun har funksjon som turutgangspunkt, vurderes ikke de visuelle virkningene av større master å være av betydning for friluftslivsutøverne.

Tiltakets omfang og konsekvenser i dette området, som er av lokal verdi, vurderes som ubetydelige.

4.4.2.6 Nykmarka

Ved Nykmarka avviker den nye 132 kV-ledningen fra parallelføringen med eksisterende av hensyn til nærliggende bebyggelse. For friluftslivet vurderes imidlertid ikke denne endringen som bedre, i og med at den innebærer at nye deler av turområdet/jaktområdet blir berørt.

Verdiene som blir berørt er lokale. Omfanget vurderes som lite negativt, og konsekvensen som liten negativ.

4.4.2.7 Fygle

Ledningen vil som eksisterende 66 kV krysse lysløypa nær Fygle transformatorstasjon. Endringene vurderes som minimale sammenliknet med dagens situasjon.

Tiltakets omfang og konsekvenser i dette området, som er av lokal verdi, vurderes som ubetydelige.

4.4.3 Alternativ 1.1, omfangs- og konsekvensvurdering

Luftledningstraseen over Sandøya vil kunne oppfattes som visuelt negativ av de som oppholder seg i båt eller bedriver sjøbaserte friluftslivsaktiviteter i området. Landtaket og traseen ut mot dette vil for øvrig gjøre inngrep i et område som ikke tidligere er berørt av kraftledninger.

Omfanget vurderes som middels negativt, og konsekvensene som middels negative både lokalt og regionalt/nasjonalt.

4.4.4 Alternativ 1.0.1, omfangs- og konsekvensvurdering

Alternativet ilandføres i Dalsvika; et område det ikke er knyttet viktige friluftslivsverdier til. Stiene ved Vikjorden vil krysses, men alternativet berører dette turområdet i klart mindre grad enn alternativ 1.0.

Kun lokale verdier blir berørt. Omfanget vurderes som lite til middels negativt, og konsekvensene som små negative.

(40)

2012-04-13 | Side 40 av 50

4.4.5 Alternativ 1.2, omfangs- og konsekvensvurdering

Alternativet krysser en av turstiene i området Vikjorden, men går i motsetning til alternativ 1.0 i bakkant av Indre Lyngedalsvatnet. Påvirkningen på friluftslivsområdet vurderes som noe mindre negativ enn i dette alternativet.

Omfanget vurderes som lite negativt, og konsekvensen som liten negativ lokalt.I tabellen under foretas det en sammenlikning og rangering av delstrekningen Kleppstad – Reinhaugen, der det foreligger flere alternativer, jfr. kap. 3. Det gjøres oppmerksom på at samlet omfang og

konsekvenser for alternativ 1.0 vurderes som små negative lokalt og som ubetydelige

regionalt/nasjonalt når det gjelder hele strekningen fra Kleppstad til Fygle. For en forståelse av konsekvensgraden som er satt for alternativ 1.0 i tabellen vises det til omtalen i kap. 4.4.2.1 og 4.4.2.2.

Tabell 4-3.Oppsummert omfangs- og konsekvensvurdering for traséalternativer innenfor område 3, Kleppstad-Fygle

Alternativ Omfang Konsekvens Prioritering⁵

1.0 Middels/lite negativt Lokalt: middels/liten negativ

ubetydelig

1.1 Middels negativt Lokalt: middels

negativ

middels negativ

-

1.0.1 Lite/middels negativt Lokalt: liten negativ Regionalt/nasjonalt:

ubetydelig

+

1.2 Lite negativt Lokalt: liten negativt

ubetydelig

+

Det gjøres imidlertid oppmerksom på at sanering av eksisterende 66 kV-ledning på strekningen fra Kleppstad til Fygle innebærer at områder av betydning for friluftslivet blir fritt for større

kraftledninger. Dette gjelder delstrekningen fra Kleppstad til Reinhaugen, der 66 kV-ledningen ikke går i parallell med eksisterende 132 kV-ledning. 66 kV-ledningen går her på nedsiden av noen fjelltopper på Gimsøya som benyttes til turgåing av lokalbefolkningen, og krysser

(41)

2012-04-13 | Side 41 av 50

Sundklakkstraumen, hvor det foregår fiske og båtutfart (2). Sanering av denne strekningen vurderes å gi merkbare positive effekter. Den viktigste av disse er fjerningen av luftspennet over Sundklakkstraumen, som innebærer at et større, sjønært friluftslivsområde ikke lenger vil være visuelt berørt av kraftledninger.

Saneringens omfang vurderes som lite til middels positivt, og konsekvensene som små til middels positive. Den vurderes derfor i stor grad å veie opp for de negative konsekvensene knyttet til den nye traseen fra Kleppstad til Reinhaugen. Årsaken til at saneringsgevinsten ikke inngår som en del av vurderingene ovenfor er at det var viktig å få klart frem konsekvensene knyttet til de ulike alternativene på strekningen Kleppstad – Reinhaugen. Samlet konsekvensgrad inkludert saneringen vurderes som ubetydelig til liten negativ i alternativ 1.0.

4.5 OMRÅDE 4, FYGLE-NAPP 4.5.1 Status og verdivurdering 4.5.1.1 Myrområdet rundt Leknes

Myrområdene rundt Leknes, og særlig Bollemyran og området rundt lysløypeanlegget ved idrettshallen, er et mye brukt turområde med flere stier. I og med at det ligger så nær

kommunesentrum er det lett tilgjengelig for mange, og blir ofte benyttet. På Bollemyran foregår det også søketrening og fuglehund-prøver (8).

Området har høy bruksintensitet lokalt og av stor betydning for brukergruppene. Verdien er lokal, og vurderes som stor.

Figur 4-8. Utsikt mot Bollemyran.

4.5.1.2 Offersøya

Det går en lokalt mye brukt tursti fra Flesa, som fortsetter langs kysten på nordsiden av Offersøytinden.

Verdien er lokal, og vurderes som middels.

(42)

2012-04-13 | Side 42 av 50

Figur 4-9. Temakart friluftsliv – område 4

(43)

2012-04-13 | Side 43 av 50

4.5.2 Alternativ 1.0, omfangs- og konsekvensvurdering 4.5.2.1 Myrområdet rundt Leknes

Ledningen vil krysse Bollemyran, som blir brukt til turgåing og opplæring av hunder, men vil avvike fra eksisterende trasé ved Kretjønna, slik at den kommer nærmere bebyggelsen ved Bolle. Dette vurderes ikke å være av vesentlig betydning for friluftslivet. De visuelle virkningene av større master vil imidlertid lettere kunne oppfattes i dette åpne og flate området, sammenliknet med andre på strekningen. Ledingen vil krysse lysløya som går fra Idrettshallen og frem til gapahuken ved Hag. Det er også etablert en aktivitetspark ved idrettshallen. Lysløypa krysses i dag av totalt tre luftledninger og endringene fra dagens situasjon vil bli moderate.

Omfanget vurderes som ubetydelig til lite negativt, og konsekvensene som små til ubetydelige lokalt og regionalt/nasjonalt.

4.5.2.2 Offersøya

Ledningen vil følge eksisterende trasé som går parallelt med veien, og slik sett ikke berøre turstien, som går på motsatt side av øya.

Omfang og konsekvenser vurderes som ubetydelige lokalt.

4.5.2.3 Oppsummering

Det gjøres oppmerksom på at verdiene på denne strekningen er lokale.

Tabell 4-4. Oppsummert omfangs- og konsekvensvurdering for traséalternativer innenfor område 4, Fygle-Napp

Alternativ Omfang Konsekvens Prioritering

1.0 Ubetydelig/lite

negativt

Lokalt: Ubetydelig/liten negativ

ubetydelig

4.6 OMRÅDE 5, NAPP-SOLBJØRN 4.6.1 Status og verdivurdering

4.6.1.1 Nappområdet

Dette er et av de aller viktigste utfartsområdene i Flakstad kommune, og er svært mye brukt hele året (11). Området er lett tilgjengelig fra E 10, og det er gode parkeringsmuligheter. Stigningene opp til fjellet er slake og lettgåtte, og det går et skitrekk ved Nappskaret som også er velegnet for barn (11). Det er særlig populært å gå turer opp til Stornappstinden, hvorfra det er spektakulær utsikt over havet. Dette er også en av ti på topp-fjellene i kommunen (12). Det er en god del fritidsbåtutfart i Nappstraumen, og fiske er meget utbredt, som følge av en stor, stasjonær kveitestamme (11).