TOLERANSE OG MISJON
AV 0. G. IvIYI<LEBUST
La oss begynne med i definere begrepene.
hled tolel-mse forstir vi respekt for andres syn og innstilling, re- spekt for deres religi$se og moralske overbevisning, deres individuelle, folkelige og rasemessige sierpreg osv.
Og med inisjoiz forsttr vi kirkens bevisste bestrebelser 11% H u t l ~ r e evangeliet ti1 land og omrider der det e n n i ikke er kjent og mottatt, eller som vi kort kan uttrykke det: i gj$re ikke-kristne ti1 kristne.
NHr det gjelder fol-holdet mellom disse to - toleranse og nlisjon
-
syncs det i vaere en utbredt oppfatning at det her bare kan viere tale om et motsel~iingsforhold. hlisjon er ikke toleranse, men intole- ranse - en slags religias imperialisme, et fors$k p i H xpitvingen andre n~ennesker, folk og raser et kristent livssyn og en kristen livsform.
Thorleif Scbjelderup har nylig offentlig uttalt at nlisjonen fremmer rasefordom og intoleranse i det hele, fordi den bygger p i den fornt- setningen .at den hvite inanns religion, kultur og moral s t i r s i mcget b$yere enn andresn. hlisjonierene, hevder han, canerkjenner no:
negsene hvis de bare blir hviten. Den overlegenhets-f$lelse~i denne innstillingen er uttrykk for, mH bannlyses. Kristendommen kan ikke gj$re krav pH i representere den absolutte sannbeten. A avsl$re u e t t - troenheten. er menneskehetens viktigste oppgave i dag. (Virt Land 27. nov. og 3. des. 1952. Jfr. Du skulle forf$res. Oslo 1952. S. 128.) Det sp#rsmHlet son1 her er reist, er det i h$y grad verdt i ta opp ti1 naermere behandling. Er det virkelig slik at niisjonen fl-emmer rasefordom og intoleranse, blir dette tiltaket ikke bare e n dHrsknp (det vil det alltid v m e i deres $yne sonl s t i r fremmede overfor evan- geliet), men en ulykke for folkene, j a en forbrytelse mot dem.
F$rst noen 01-d om roverlegenhetsf$lelsens.
Vi misjonaerer liar nok ikke' alltid evnet i frigjare oss fra v i r egen
~ x s c og k t ~ l t u r s o n ~ vi imrde ha gjort. hlen 3 hcvdc - sotn [let blil- gjort i :~nkl:~gen vi nettopp rclererte
-
at misjonen bare godtar de f;lrgete om de blir hvitc, cr :tbsurd. Folk son1 setter Cram en slik p9- st:~nd, viser n ~ e d dettc bal-c hvor uvitcnde de cr otn dissc tingcne.hlisjoncn har 113 ingen m i t c slitt vrak p i ellcr stfitt likegyldig ovcrl'or det innfiklt stcdegne. Den liar tvert inlot sett dct sorn sin oppgave i gi kristenclommen en aindigcnous~ (hjcmlig, nnsjon:tl) uttt-ykksfom~ - i kirkcbygg, snltncsang, kunst, organisasjon osv. Vi ncvner i dennc forbindelsen ogs5 dc bctycleligc 1)idr;tgenc ~ n i s j o n a ~ I-ene har ytct ti1 tttl'orskningen av Iolkcncs sprfik, tcnkcsctt, kriltnr og religion. Den vitenskapclige bedriften som cr $vcl p?t dcttc feltet, e r ct ovcrbevisende vitnesbyrd on1 hvor positivt misjonen Caktisk h:ir stilt sea ti1 de folkclige verdiene det her dreier scg om.
Snnnheten cr at misjonx~-ene fra f@rste stund :IV h:ir vxrl eclvokatcr lor de fargetc Colkene. Dc har Iorsvart dcrcs rettighetcr og interesser.
I)c h;ir i tidc og utide lioldt fram og kjcmpet lor deres r~ze~~~ieskeurl-d.
Dcrfor liar de g i t t energisk inn for 3 ;~vskaCfe slikc iniicnneskcligc skikker i l~cdcnskapet sum harncdmp, enkebl.enning og Lotbinding.
l i e n ikkc Inre det. Ile llar tatt seg av sykc, sl~edalskc, v;dylre, blindc.
I)c h;tr \,art I~anebrytere for undwvisning, bide laverc og hdyerc.
I k I ~ a r kjctnpet for li.igj@ringen av kvinnen. De liar arbeiclet for en rettferdigerc s:~~iifunnsordi~i~ig. Brisker en bevismaterialc {or denne pistanden, vil en finnc det i overflod i James S . Dcnnis' sosiolog- iskc studie i tre massive hind: ~Christian hlissions and Social Pro- gress..
lkke ininst i de veldigc I~rytningene mellon~ gannnclt og nytt so111
~ l r fargetc rasenc ncttopp n i stfir midt oppe i. er den kristne faktoren
:I\, avgj@rcndc betydning. I sitt store verk =Re-action to Conquest.,
cn undcrs@kelsc ;rv dc sosialc og ihkonoiniskc ~irkningenc mfitet med clcn hvitc niann h;tr hatt p i pondololkct i S@r-Afrika, skriver den h-anragcntlc antropologcn 11onic;t Hunter at kristenclotn~nen liar vist at den cr i stand ti1 5 skafl'e ti1 veic det nyc tnor;dske livsgruntn- laget sotn dettc folket s i s3rt trengcr. To $anger i sin bok ncvner him dette. I<ristendommeti, skrivcr liun, ccr et l m e n ~ i d d e l mot den europei&e kulturetis kreftsknclerx.
\Icn \,iscr ikkc ncttopp rkscmplet S+i\Lrik:t ;it kl-istendommen
ikke bar svaret pB de spylrsm3lene som her meldcr seg, I@rsi og Iremst sp$mmilet om forlioldet 111ellom rasene?
Nei, aldeles ikke! Vi innr@mlner - og vi gjyir det mcd oppriktig sorg
-
at det styh-ste kirkesamfunnet i Sgir-Afrikn, Den hollandsk- reformerte kirken (boerkirken), lengc har fnlgt og fremdeles fyilger parolen cingen likestilling ~nellom h i t og sort.. SB uenige soin vi er i rlettc synet, vil vi imidlertid gjerne tro representantenc for denne kirken I& dc hevder at dette synet ikke er uttrykk for ct $nske om?I unclertrykke de innfyldte (ellcr dc ikkc-bvite i det hele), men for en vilje ti1 selvopplioldelse, en vilje ti1 i bevare den lwite rasens rcnhet og ti1 i trygge den vesterlanilske kolturens fremtid i Sgir-Afrikn.
VBr toleranse byir strekke seg ogs3 ti1 boerne. Vi 1111 forsylkc !I folsti ogs3 dem - ut fra deres forutsetninger.
Men vi er som sagt dypt uenige n ~ e d dem. Vi stiller ass helt pa dcres side sotn ser det som en kristenplikt B :~rbeidc lor full a n e r kjennelse av de ikke-europeiske rasenes rcttiglieter som bol-gere i det sylrafrikanske snmfnnnet. Og hvem er s i disse? l l e t ev olle kirkel og
?uisloncv i S@v-Afrikn, totnlnlt boerkivken. Angliknnere, metodister, presbyterianerc, ko~lgregasjonalister, katoliker, lutberanere og andre f i r alle inn for dette synet. En skal inerke seg dette. NBr det blir talt og skrevet om kirkens og nlisjonens stilling ti1 raseproblemet i S@r-Afrika, far en oftc det inntrykket at det gis bare ctt standpunkt
- boerkirkens. Men s i er langt fra tilfelle.
For B nevne et eksenipel. Etter dr. Malans seier ved parlaments- valgene i 1948 gjorde S@r-Afrikas Kristne SamrBd (en organisasjon som omfatter sB godt som s;nntlige evangeliske kirker og misjoner u t e n o o ~ boerkirken) et viktig vedtak som formet seg som et oppgjyir med den n i s i kjente apartheid-politikken. En bad om lov ti1 3 f % iorelegge sine s y n s m h r for stntsministeren, men fikk avslag. RQdet s;mnnenkalte s!I en konferanse for i drgifte stillingen. Denne konferan- sen, som ble holdt i Kosettenville, Johannesbul-g, juli 1949, og som take over 100 offisielle utsendinger (hritc, bantu, indere og .fargeten) fia 25 kirker, misjoner og organisasioner, uttalte som sin overbevis- ning at det kristne synet p i forholdet inellom rasene innebaerer bl. a.
at det trass i alle nlikheter finnes en grunnleggenrle enhet; at d i som fr:i el p i ~ n i t i v t samCnnnsnivB har :~rheidct seg opp ti1 et Iiylyere plan,
liar krav p i i f i del i det ansvaret og de rettigheter deres nye sosiale stilling f@rer ined seg; at stemnierett bgr gis ti1 alle som e r i stand ti1 i gjgre bruk av den; og at livert eneste barn bgr f a den beste utdan- nelsen som samfnnnet kan gi, og som barnet selv evner i nyttiggjgre seg. Dette er ord som ikke kan misforst&.
hlen s i var det aett-troenhetenx. Det er helt riktig at sp@rslnilet om evangeliets absolutthet
-
det er jo det det d r e i ~ r seg om-
blirbrakt inn i denne forbindelsen. Et angrep p i misjonen er i virkelig- heten et angrep p i kristendommen som den fullkomne og endegyl- dige ipenbaringen av Gnds vesen og vilje.
Pearl Buck komlner i sine bdker Ilere ganger inn 11% misjonen.
Som misjonzr-clatter og forhenvmende misjonaerhustru (Iiun skilte seg i 1935 og giftet seg mecl sin forlegger) kjenner h u n goclt i bvert fall yttersiden av denne indsrgrslen. Ogsi Pearl Buck stiller seg kritisk ti1 misjonen. Men hennes kritikk gjelder fdrst og frenist representan- tene for misjonen. De har ikke evnet i fylle de ideale kravene en m i stille ti1 dem. En av de f% som virkelig maktet misjons-oppgaveu var etter Pearl Buck helines egen far. Hun gj@r det klart at h u n ikke deler hans tro. H u n skildrer ham son1 .en i n d , og en and skapt axr clen blinde vissheten, den rene intoleransen, den lidenskapelige tran- gel1 ti1 offer, den forakten for mennesket og jorden, clen uendelige tilliten ti1 liinnnelen som vire Iorleclre liar gitt ass i a r w . Men itigen kan lese hennes roman om faren (xFigIiting Angel., p i norsk: Den gode strid) uten % bli grepet av den. hIed litteriert mesterskap blir her tegnet for ass bildet av en mann som var s i sterkt grepet av Kristus at han mitte vitne om ham for sine medmennesker. For Peal-I R i ~ k
-
denlie tolrransens, vidsynets og menneskelighetens dikter - er nii- sjon i og for seg ikke intoleranse og altsi eo ips0 forkastelig. E r Kri- stiu blitt stor for oss, hevder hun, har vi ogsi rett ~ i l i vzre misjo- liarrer for ham blant andre folk og raser.Men samtidig som Pearl Buck mener at det kristne misjonsarbeidet m i fortsette, gj@r h u n gjeldende at en nyorientering av det m i til.
Oppgaven m i ikke lenger fgnt og frernst viere i forkynne Krislus, men i gi uttrykk for hans i n d i liv og handling. Og en ting til: De kristne m i bli mere tolerante overfor dem son1 bekjenner seg ti1
andre religioner. Kristus er den ypperste blant menneskcnes barn.
Men ha11 var bare et menneske. Han er ikke verdens eneste frelser.
Dette er ikke nye tanker. Det er bare en ny utgave av opplysnings- tidens humanitets- og toleranseid6. Sitt klassiske uttrykk fikk clennc i Lessing's drama .Nathan der T\ieise~ med de beryhnte tre ringene som sy~nboler for tre religioner, alle like asannen. Kristendommen kan iniidlertid ikke oppgi sitt krav om i ware brerer av Guds %pen- baring i spesiell og eksklusiv forstand uten oppgi scg selo. For kristendonnnen er Kristus. Og Kristus sa: .Jeg er veien, sannhcten og livet; ingen konnuer ti1 Faderen uten ved me&#
Vi kan godt for& at for nlennesker son1 star utenfor den kristne IivsvirkeligI~eten, kan dette synes en hard tale. Men ser en [let inncn- fra, fortoner (let seg annerledes. Hva innebzrer s i dette s i n n e n f r a ~ ? Det er ikke s i lett i si det i fi ord. hlen vi vil gjgre et forsgk.
Dette forunderlige universet son1 vi er satt inn i, har sitt opphav i den evige Gud. Ogsa nlennesket er et vcrk fra hans hand. hlennc- sket er skapt av Gud, skapt i ham bilde og ti1 samfunn med ham.
Men mennesket gjorcle opprgr mot Gud. Synden og d$den konl inn i verden. Skulle vi bli reddet fra nndergangen, skulle vi tross alt kunne virkeliggjgrc v i r beste~nnlelse soul mennesker, matte det en ny begynnelse til. Uten S gi avkall p i sin selvf$lgelige stilling som historiens herre utvalte Gud ett folk ti1 S vzre baerer av den spcsiellc 3penbaringen ti1 Crelse og liv som ha11 n i ville gi hele slekten del i.
Han oppdrog dette folket p i en szrskilt mite. I-Ian sendte det pro- feter. Og i tidens lylde sendte han sin egen sgnn. I nlennesket Jesus Kristus gikk Gud selv inn i vir slekt, gjorde seg ti1 ett tned den, tok p i seg selv dens skyld og straff. Jesus Kristus er .den annen ad am^.
Han er stamfar ti1 en ny slekt. A tro p i ham er i bli fgdt inn i en ny livsvirkelighet, en ny livssammenheng - en virkelighet hvor vi er ett ined livets kilde og mil, en livssammenheng son1 strekker seg ut over dette livet og like inn i evigheten.
Dct stir enhvcr fritt i akseptere eller forkaste denne kristne tolk- ningen av tilvzret og livet. Hva vi vil understreke, er at om vi nk- septerer dcn, aksepterer vi ogsi misjonen. A vrere en kristen er vrere forrisset on1 at Guds frelse i Jesus Kristus gjelder alle men- ncsker, alle folkeslag. Den levende kirken har da heller aldri vxrt
x - SOI.SR 'rirlrnkrirt ror Virjon. II 105
i lvil on1 at forkgnnelscn ;I!) ewngclict [or ;dl vcrdcn er c11 ar. dens d l e r viktigste oppgaver.
N i r misjonell s i oIte blir oppk~ttet og fren~stilt son1 dct n~olsxttc av toleranse, cr forklaringcn for en \mcntlig del ?I finnc i (let fak- ton1 at en ikke har lorst& at erangeliet fra ffil-st ti1 sist er G ~ d s verk, Gwls gave. Evangeliet er ikke en idcologi eller livs[orm son1 fnenm- sker lrar Cunnet opp. I k t er ikke ir&e iilcninger cller iGve l~uldlinger [let her drcier seg om. Kristendo~nmen er ikkc d e n hvitc ninnns re- ligions i den forstand at den er skapt av ham 121 S ~ I I I I I I I C ~n?Itc son1 vestcns kultur og tcknikk er (let. Var det slik ?I forst&, \.ilk misjonen - arbeidet lor i i r e ~ k n e kristendommens sak i verdcn - i sannliet ha vzrt ct formastelig tiltak, og beskyldningcn for sncvcrsyn og over- mot i liyiy grad 1x1 vzvt berettiget. Men er forlioldet slik soln vi her liar skisscrt, har kirken ikke I ~ I - c rett ti1 ?I drive misjon. I k n har like Lm~n plikt ti1 ?I gjyirc 'let.
S?I langt 1'1.a ?I vzre en liende av toleransen, er nlisjoncn en venn
;I\. den. Er (let noen so111 virkelig har frennnet fred, snm;~rl~eid og cnhct i wrden, r r (let de nienn og kvinner soin liar sl?Itt seg ~ i e d blant 1'rcnimcde lolk for ?I vinne den1 for Guds rikc - (let riket som ikkc gjqir folskjell 11: rascne og nasjonenr (<Her el. ikkc jyide eller gre- kcr.), som ikke gj@r torskjell
]XI
satnfnnnsklassenc (.her er ikke twl rllcr kia) og son1 ikke gjyir Eorskjell p i kj#nnene (.her cr ikke lnann og k \ , i n n e ~ ) . Vi v9ger 3 lievde at ctter sin id4 og intensjon er det :~rbcidct det her cr talc om, (let n m t eflektive redskap verden har ti1 sin rAdighet, ti1 virkeliggj$ring ;I\. toleransens kongstanke on1 brorskap og forst5clsc mellom folkene.O g vi st3r 121 ingen mate alene her. A l a n ~ e av slektens stornlenn Imr ytet nlisjonen sin lipllest - en filosoC son^ Lcibni~, en naturforsker soni Danvin, en statstnann so111 Bisni:~rck, C I I forfatter so01 Robert 1.ouis Stevenson, en sp~ikforskcr son1 A l : n hliiller, en historike~ so111 Harald I-Ijarnc. hlisjoncns eksistensrett cr ikkc avlicngig av menne- skers vitnesbyrrl. Den bygger 121 soliderc grunn e m sorn si. hien cn %nclsr$isle son1 lrar liyistet anerkjennelse fra slikc kultur-perso~i- liglictcr son1 vi nettopp hnr ncvnt, I~ehgver s i iss st ikkc skanlnie scg over sin innsats.
