Visning av Misjon, religionsfrihet og toleranse

(1)

Norsk tidsskriji for misjoll 11/991

Misjon, religionsfrihet og toleranse*

JAN-MARTIN BERENTSEN

Det er fesldag i Delnorske misjonsselskap, og Iii fest h;lrer h;lytidelige taler og fine ord. Dermed melder kanskje sp;lrsmmel seg has en og annen: Religionsfrihet og tolel'anse - er det begreper misjonen tar fram ved de festlige anledninger? Er det fesllale-retorikk Iii bruk ved pomp;lse feiringer? Slik kan det sp;lrres, for religionsfrihel og toleranse er has mange s!ell ikke de f;lrsle assosiasjoner sam melder seg til fenomenet misjoll. Tverl imot vii noen mene al begrepene utelukker hverandre gjensidig: Hvor misjonsmentalitelen vinner fram, blir del uAr for toleransen; og hvor religionsfriheten siAl' igjennom, mA misjonen i skammekroken. Eller hva?

Det skal ikke sA mye historisk kunnskap til for A stille sp;lrsmAI omkring disse tingene sam i utgangspunktet kan fortone seg neslen pinlige. Er det ikke formaslelig at vi, representanter for en av de store reformasjons- og folkekirkene i Europa, skal snakke am religionsfrihet og tolel'anse? Vi sam gjennom el par hundre AI' forfektet prinsippet at

«den sam regjerer folket, bestemmer lroen» (cuius regio eius religio), altsA: ville man tilh;lre folket, sA fikk man ogsA slUlle seg Iii troen. Vi sam hal' kj;ldelige og Andelige forgjengere som nellopp i delle str;lk av landet s;lrget for at annerledes lroende mAlle f1ykte over havet am de ville leve i fred med sin tro. Vi sam er arvlakere til den krislne verdensmisjons engasjemenl, og sam vet at del ikke er altfor proble- matisk Afinne eksempler pA loleransens motsetning i den historien. Med hvilken rell taler vi om religionsfrihet og tolel'anse?

Historisk sell er sp;lrsmAlet godt slilt. Og vi kan gjerne ha de historiske perspeklivene i mente sel v am vi i denne lille forelesningen skal beskjef- tige ass med prinsipielle og aktuelle problemstillinger mere enn med hisloriske. F;lrst noen ord am religionsfrihet og 10leran5e.

(2)

1. Religionsfrihet og tolel'anse

1.1 Vi skal innledningsvis oppholde oss noen 0yeblikk i historien. Det er riktig at reformasjonen ikke umiddelbart ~pnetreligionsfrihelens og toleransens sluser i Europa. Prinsippel om al folkels overhode sku lie bestemme folkels tro, ble overtatt mere eller mindre urefleklert. Det ga seg mermest som en selvsagt forulsetning utfra det syn man i samtiden Imide p~ forholdet mellom individ og kollektiv, mellom enkelt- menneske og folk. P~ den annen side er det ogs~ ~penbarl at reformasjonen selv hadde sitt ulspring nettopp i en holdning som skulle bli en banebrytende plogspiss for ulviklingen _p~dette _on1r~det:«Her_st~r jeg, og kan ikke annet.» Med de ordene varet enkeltmenneskes religi0se samvittighetsforpliktelse blottlagt for maklhaverne for ~ lolereres i frihet, eller undertrykkes i tvang. For Martin Luther var del' ingen vei lilbake.

Vi vet at den videre utviklingen mot religionsfrihet i Europa tok tid, lang tid. Den ble kampfylt og smertefull. Karakteristisk is~henseende er del at et av de mest ber0mle shifter mot religi0s tvang og under- trykkelse p~ 1500-tallel bar den fryktinngylende littelenSiralagelllata Salal/ae (Salans higslist). Shiftets~dagens Iys etter at legen Miguel Servet i 1553 ble henrettel med raffinert grusomhet for sin tros skyld i Calvins Geneve. «Protestantismens st0rste skamplett», er hendelsen blitt kalt. Det flammende protestskrivet bar visst sin tittel med rette.

I ettertid kan vi se al enkeltmennesker og grupper som i samtiden ble karakterisert og trakassert som «kjettere» og «sekteD>, ofte var veg- ryddere for menneskets frihet Iii_~f01ge sin samvittighet. Vi vet i ettertid at en grey Zinzendorf for eksempel, som samtidens kirkelige lederskap ikke hadde synderlig sans for, ble av uvurderlig betydning for menneskets rett til ~ leve med sin tro og organisere seg med sin lro ulen statens lvang og forordning. Vi vel ogs~i ettertid at det ikke minst var opplysningsliden, med dens nye filosofiske forulsetninger og dens oppr0r mot slatens og kirkens fortnynderskap, som f0rte til at loleransens og religionsfrihetens idealer med lid og slunder vant alminnelig tilslutning. Religionsfrihels- og loleranselankens utvikling iv~rdel av verden er en kompleks historie.

1.2G~r vin~ inn i dagens situasjon, vii ikke mange iv~rt samfunn for alvor bestride disse idealene. Like selvf01gelig er det kanskje ikke hva vi mener med begrepene. For eksempel synes ikke

m

~ vrere av den oppfatning, som sagt, at nettopp loleral/se og lIIisjol/er begreper som gjensidig utelukker hverandre. Og derfor kan et lema somv~rtav enkelte oppleves som festtale-retorikk.

(3)

En slik oppfalning har ~penbat1 sammenheng med hva en mener religioller og b\'lr vrere. PA slutten av I960-tallet kom del ul ei bok av en tysk religionsForsker som bar littelen Tolerallse og sOllllhet i reli- giollell.Forfatteren bekjente seg personlig IiI kristendommen, men bare pA den forutselning at del var den religion som nA engang Fortonte seg rett og sann for ham. Hva som var rett og sant for andre, del mAtteogs~

for kristendommen vrere et~pent sp\'lrsm~l. Misjon burde derfor redu- seres Iii~vrere et religi\'lst tilbud ulen Asikle mot at mennesker av annen tra skulle omvendes. Det var toleransens Foruisetning.

En liknende form for religions- og 10leranseforstAelse Fi,mer vi hos den ber\'lmle engelske hisloriker og filosof Arnold Toynbee i hans bok Kristelldommell blolltverdells religioller.Skal kristendommen bli kvitt sin inloleranse, sier Toynbee, sA mA den kvitte seg med den inngradde Iro at dens budskap er enestAende. En slik tro skaper eksklusivitet, og eksklusivitet avler hovmot og arraganse. Derfor mA krislendommen i dag m\'lte religionene med den anlagelse at mange veier f\'lrer IiI det

«store mysterium» som kristendommen forkynner. Del er toleransens foruiseining.

Tankegangen synes Avrere overtatt mere eller mindre rellektert og i noe ulik fasong i vide kretser. Den kan likevelm\'ltes med alvorlige og noksA Apenbare mOlforestillinger. En ting er at tankegangen hviler pA enkelte forhastede slutninger; som f.eks. at traen pA et enestAende budskap n\'lclvencligvis f\'lrer til arroganse og hovmot. Slike heslige synder har elter min mening anclre r\'llter, uten at vi skal gA nrermere inn

p~ del her. En annen ting og mer bekymringsfullt i delte foredragets sammenheng er at lanker som delle setter Apenbare og avgj\'lrende grenser for toleransen. Toleransen kan bare lolerere en Iro som ikke vii FremstA som enestAende. Toleransen kan bare lolerere en tra som inn- r\'lmmer at sannheten kan finnes langs x antall veier. Og det er en bekymringsfull form for toleranse som slett ikke bare rammer kristendommen. Den er bekymringsfull fordi den i seg selv er ekskluderende.

Den tolererer Iii syvende og sist bare relativismens religi\'lsitet. Og misjon med det ullrykte \'lnske Afonniclle en Iro og en sannhel som er gyldig for aile og av den grunn bl'lr mollas av aile, blir uantagelig.

ViI en l\'lpe denne linjen til ende, sA havner en i clen situasjon al offentlig religi\'lS meningsutveksling bl'lr sensureres og beskjreres, og forsl'lk pA A viderebringe traen pA Sannheten - den ene og gylclige Sannhet For aile - mA forbys. Del oppslAr mecl anclre orcl i toleransens navn iranisk nok en grunnleggende konllikt mellom religionsfrihet og misjon.

(4)

1.3 Men kan del vrere en slik form for religionsfrihet og loleranse vi l'lnsker? Neppe. La oss imidlertid ved denne anledning ikke fl'lrst og fremst svare som kristne og som misjonsfolk. La oss lele eller et svar av mere generell karakter. Anlyder foreksempelFN'slIIelllleskerellighets- erklO!rillg noe om hvordan vi bl'lr se pA disse tingene? Forulseller den en liknende konflikt me 110m religionsfrihet og misjon? Forlilseller den at dissetogjensidig lItellikker hverandre?

Artiklene 18, 19 og 20 er interessanle i denne sammenhengen. Eller- sam flere av

ass

antakelig er bedre kjent i Bibelen enn i Menneske- rellighetserkl1eringen, sA la

ass

se et l'lyeblikk pA de tre karte artiklene:

Enhver har rell til lanke-, samvillighets- ag religiansfrihel. Denne rell am faller frihel til Askifte religion ellertra, og frihet IiI enten alene eller sammen med andre, og offenllig eller privat, Agi lI11rykkforsin religion eller tra gjennom lIndervisning, utl'lvelse, lilbedelse og ritllaler. (Artikkel 18)

Enhver har rell til menings- og ylringsfrihel. Denne rell am faller frihet IiI Ahevde meninger uten inn blanding,agIiI Asl'lke, mollaag meddele opplysningeragideer gjennom ethverlmeddelelsesmiddel og uten hensyn lillandegrenser. (Arlikkel 19)

I. Enhver har rell til frill Adelta i fredelige ml'lteragarganisasjaner.

2. Ingen mA tvinges til Atilhl'lre en organisasjan. (Artikkel 20) VArt spl'lrsmAI eraltsA: Farlilseller Menneskerellighetserkheringen at del er grllnnleggende kanflikt mellom religionsfrihet og misjon, eller - am dere viI -mellam taleranseagmisjon? Apenbarl ikke. Religiansfriheten stAr i menings- og ylringsfrihetens sammenheng. Den innebrerer bAde rellen til A1I1l'lve sin religion og rellen Iii Ameddele den - pA forskjellig vis og gjennam «ethvert meddelelsesmiddel». Den innebrerer videre - ag del er i vAr sammenheng viklig - rellen til A 1I11rykke religil'lse meninger «lIten innblanding». Del mA blant an net bety rellen for en krislen, for en muslim og for hvem som heist til Ameddele sin tra lllen at andre fl'lrsl skal fortelle hvordan denne tra bl'lr se ut for A vrere akseptabel.

Karl sagt: Menneskerellighetserklreringen regner ikke med at det i lItgangsjlllnktet er noen grllnnleggende kanflikt mellam religiansfrihet og misjon. Den regner snarere meddelelsen av troen som et grunnleggende element i selve religiansfriheten. Det betyr at laleransen mA

talerere

en Iro som viI misjanere, om vi skal uttrykke

ass

en smllle i jloeliske vendinger. At detkallbli kanflikt mellam de 10, det er en annen sak. Del vel erklreringen ulmerkel gadl. Derfar ullrykkes det i samme

(5)

~ndedrettat «ingenm~tvinges til~tilh¢re en organisasjon». Religions- frihetens forutsetning er med andre ord ikke at sannhetenm~relativeres, men at dens meddelelse m~ skje i respekt for menneskets «frihet»

(Artikkel 3) og ikke utsette mennesker for «vilk~rlig innblanding i privatliv, hjem, familie ... eller for angrepp~ iCre og anseelse». (Ar- tikkel 12)

Konklusjonen p~ v~r lille titt p~ MenneskerettighetserkliCringen er

alts~ denne: Del' er ikke i utgangspunktet noen konflikt mellom religionsfrihet og misjon, men del' kan under visse omstendigheter bli det. Den konklusjonen burde ikke overraske oss. Den kunne vi ha kommet til ved studium av v~r Bibel ogs~. Men hva betyr s~ dette?

Hvilke utfordringer stiller det oss overfor? La meg kort skissere to perspektiver.

2.Utfordringen ute

For det f¢rste: Hvilke utfordringer stiller religionsfrihets- og toleransekravet oss overfor iv~rteget misjonsarbeid? Kan vi iv~rmisjon utvikle overt ramp mot disse idealer?

La oss f¢rst presisere hva vi allerede vii ha skj¢nt av det foreg~ende:

Vi beh¢ver ikke begi oss innp~en «toynbeesk» kristendomsforst~else

for~kunne vise tolel'anse. Vi kan frimodig vitne om Kristus som «veien, sannheten og livet» og bestemt avvise at det i seg selv er intoleranse.

Samtidig kan det neppe falle oss inn~ tvinge mennesker til kristen tro.

«Tvang til tro erd~rerstale», det vet vi.

Men er alt sagt med dette? Er vi helgarden mot intoleranse og overtramp p~ religionsfrihetens om..ade om vi bare hal' dette klart for oss? Nei, vi er ikke det. Det er ikke en opplagt sak at vi driver misjon i respekt for menneskers frihet bare fordi misjon ikanonb~teneskj¢lvann er en saga blott. Mon ikke del' er situasjoner i dagogs~hvor mennesker nesten tvinges til kristentro og kirketilh¢righet, selv om det frav~rside slett ikke er ment slik? Jeg tenker for eksempelp~situasjoner hvor den raskeste og mest effektive veientilllll'iklillg og ¢kollomiskjramgallg kan synes ~ g~ om misjonstilknytning og kirkemedlemskap. Del' er penger og hjelp ~ hale, for ~ si det litt stygt og brutalt. V~r misjon blant verdens fattige, som i h¢yeste grad er n¢dvendig, den fremst~r

som en «aktivitet» fra det rike Veslen enten vi liker det eller ei. Og det er en langt vanskeligere situasjon enn vi gjerne er klar over.

Bevisst eller ubevisst sthvi i fare for~benytte anledningen til~skape kristnep~urene premisser. Menneskers ¢nske om religionsskifte kan fremkomme ikke fordi evangeliet er h¢rt og forst~tt,men fordi det

(6)

simpelthen kan fort one seg fristende og fordelaktig i en fortvilet situasjon. Det vii bokstavelig talt <<1¢nne seg»!

Ulnytter vi den sitllasjonen p~ lIrettmessig vis til krislendommens fremgang, sA ¢ver vi void molmenneskers frihet og integritet. Vi beg~r

indirekte overt ramp pA religionsfrihetens omrMe. Mon ikke adskillig av skepsisen mot kristen misjon i deler av den fattige verden er en grunnleggende usikkerhet og ulrygghet nettopp p~delle punkt? Del er forstAelig, selv om vi kanskjeikkeenn~fulll ut hal' fattet del og kommet til relle med del. Her trengs h¢y grad av sensitivitet og innlevelse i mOllakerens silUasjon, omv~rmisjon skal fremstA med den n¢dvendige respekt for menneskets frihet.

Det er heller ikke selvsagt al vi ivAI' iver utviser den n¢dvendige sensitivitet og varsomhel i m¢te med menneskers I'eligi¢se iiI'og f¢l- elseI'. leg hal' opplevd bes¢kende fra hjemlandel som aller helsl ville beholdl skoene pA i et japansk tempel, for ikke Agi inntrykk av at en aksepterte de religi¢se ideer; bes¢kende som blant mennesker i til- bedelse oppf¢rte seg omlrenl som pA alminnelig og munler sight-seeing.

Men krislen misjon mA ikke bli idenlifisert med slike holdninger! I besle fall er det tankel¢shet, og tankel¢se skal vi slell ikke vrere i m¢te med menneskers religi¢se liv. Eller del er uttrykk for en slags kristelig nidkjrerhel som mener at slik «demonstrasjon» mA vrere en n¢dvendig f¢lge av overbevisningen om krislendommens sannhet. Men er ikke del en misforslAlI form for nidkjrerhet? Er det ikke en holdning som snarere er foruroligende Iik den arroganse Arnold Toynbee med relle ville til livs?

Del religi¢se mennesket hal' krav pA respekt. Ikke fordi vi betrakter dets religion som sann og rell, men simpelthen fordi det med all sin religi¢sitel er et menneske - en Glids skapning - hvis gudbilledlighet Kristlls selv gikk i d¢den for Agjenopprelle. Sensitivitet og varsomhet i m¢le med det religi¢se mennesket, det er en n¢dvendig holdning hos den som vii respektere religionsfrihetens rellighet.

3. Utfordringen hjemme

Religionsfrihetens og toleransens utfordring hal' imidlertid ogsA et annet aspekl, et aspekt som er like viktig men kanskje ikke riktig sA pAaktet i

v~resammenhenger. Det dreier seg om den situasjon del' del ikke lenger er tale om vAl' misjon overfor andre, men tvert imol om andres misjon overfoross. Med andreord: Hva innebrerel'l'eligions- og toleransekravet for vAl' holdning til andre religioners liv og virke ivAI' egen midte her hjemme?

(7)

Vi hal'f~lldenne siluasjonen mer innp~livel i Norge og i Slavanger gjennom de siste 10-1 5 ~rs utvikling. (Kfr. diskusjonen omkring moske-planene iHillev~g nylig.) Med andre ord en siluasjon hvor vi plutselig tvinges Iii ~gjennomlenke forholdetmellom misjon og religionsfrihel fra den andre siden, s~ ~ si. Fra ~ vrere opplall av hva religionsfrihelsprinsippel innebrerer med hensyn Iii andres plikl Iii ~

aksepterev~rmisjon, tvinges vi til~spjilrre hva del i praksis innebrerer for_v~rplikt Iii _~akseplere andres. la, for det kan vel ikke vrere Ivil om al del her m~ herske gjellsidighel? Eller er vi ved v~re ord og vMe holdninger i praksis med p~ ~ s~Ivil om del - selv om V~rllands lover

p~ papirel harden relle ordlyd? Er del slik al vi oppviser slorl engasje- ment i kampen for krislnes rell til fri religionsutjilvelse og misjon blant andre, mens vi i talende laushet overlater Iii andre~kjempe for sin egen rell til den sam me frihet hos oss?

Her er vi som misjon og som krislenfolk i dag stilt p~ en hislorisk loleranseprjilve. Vi er ikke lenger bare krislne i delle landel. Vi er hinduer og buddhisler, vi er muslimer og sikher. Del er i dag nere lilhengere av disse religioner i kongerikel enn del er pinsevenner.

A

vrere norsk er

allS~ikke lenger ensbelydende med ~ vrere krislen, evenluelt ikke- krislenulenmedlemsskap i noe som helsl religionssamfunn. Delg~ran

~ vrere norsk muslim, norsk buddhisl, norsk hindu osv. Eller gjjilr del ikke del? Betrakter vi del bevissl eller ubevisst som enumulighet?Idel minste som noe unormalt sam innebrerer at slike mennesker111;1ansees og behandles som en hell spesiell Iype nordmenn? Herm~vi sjilrge for al vi som kirke- og misjonsfolk ikke opererer med dobbelt bokholderi.

Mener vi og sier vi al v~re kristne SjilSlre og brjildre i Japan, p~ Mada- gaskar og i Pakistan skal aksepleres i sine samfunn som gode borgere, s~ m~vi ha samme holdning Iii borgere av annen tro hos oss.

A

^vrere

lIorsk er ingen religijils betegnelse. like lile som ~ vrere gassisk eller fransk er del.

Hva innebrerer delle? Selvfjillgelig belyr del ikke al aile religioner skal gis frihel og lolereres med den begrunnelse at de aile kan vrere like gode veier Iii salighel. Oet er, som sagt, ikke kristen tolel'anse. Oerimot er det kristen loleranse ~ erkjenne al disse mennesker like lite SOI11 oss kan unnvrere rellen Iii _~ leve ul sin Ira i frihel; al de like lile som oss skal unnvrere rellen Iii~ vilne om sin11'0for sine omgivelser. For oss som bekjenner lraenp~den Gud som ga menneskelji-ihel, er del en plikt ~

kjempe for at verken myndigheter eller andre berjilver mennesker den frihel. ikkep~ papirel og ikke i praksis - heller ikke i Norge.

AI s~ den nyc siluasjonen sliller V~rl samfunn overfor slore og innnjilkle utfordringer p~ mange plan, del er opplagl nok, og del skal

(8)

stille oss pA mangepr~ver i tida som kommer. Men det gAr ingen vei lilbake til den tid da den som regjerte beslemte troen, og del skal vi neppe beklage. Heller ikke det Aha en statskirke kan bety noe slikl. OgsA hos oss kan kristendommen bare overleve nAr den er lItlevert i frihel - den frihet som er aile menneskers adelsmerke. I den frihel er det vAn kall A vitne om Sannheten for aile; i frihetens m~teogsA med mennesker som vii vitne for oss om en annen historie. PA frihetens marked mA Kristlls mottas eller forkastes. SA enkelt er det, og sA vanskelig.

SA er altsA ikke misjon religionsfrihelens og toleransens motsetning.

Tvert imot, religionsfrihet og toleranse erden ekte misjons forbllndsfelle - i vArt eget milj~her hjemme, og i de fremmede sammenhenger der

lite.

*

Popuhcrtcologisk forelesning ved ftpningcn av MS' nyc adminislrasjonsbygg i SIav3ngerhPSICI11989.

}elll-Mart;IlBere11lsel1,f. 1939,C311(1.1heol. 1964,misjonspreslforNMSiJapan 1966-74, dr. theo!. 1982. Professor i misjonsleologi vedMisjonsh~gskolen i Stavanger.

M issioll,jreedom of religioll, {lllli/olemllee

The article is a description of the tension (alleged or real) between missionary zeal and ideals of freedom and tolerance. A historical review from the lime of theRefol111alionto the United Nations' declaration ofhum3n righls. is followed by specific considerations of missionary altitudes abroad and at home. The new situation of religiolls pluralism, resulting primarily from reccnt immigration of Asians, is a reminder that religious freedom should nol only beclaimed for missions abroad, but for religious minorilies al home.