Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1959

FISKETS GA

Utgitt av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

45. årg. Bergen, Torsdag 24. desember 1959 Nr. 52

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1959

Det var avtakende deltakelse i fiskeriene i uken som Fisl< bral<t land Finnmark i tiden l. januar- 19. des. 1959 endte 19. desember. l Nord-Norge var værforholdene

bra. Det ble tatt bra med fisk og det ble rikt sildefiske.

l de vestlige og sørlige kystområder var været dårlig og fisket lite.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Finnmark: Det var brukbare værforhold, 1nen deltakelsen gikk tilbake n1ed 52 båter og 407 1nann. Ukefangsten ble 14 72 tonn n1ot 2205 tonn uken før. Det ble iland brakt l 020,5 tonn torsk, :322, l tonn hyse, 64:,2 tonn sei, Il, l tonn brosn1e, 24,5 tonn kveite, :3, l tonn flyndre, 12,4 tonn stein- bit, 7,2 tonn uer og 7 tonn blåkveite. Det deltok 416 båter 1ned 1627 n1ann i fisket.

Tro111s: Ukefangsten ble 520 tonn n1ot 904 tonn uken før. Det ble ilanclbrakt 350,g tonn torsk, 14,2 tonn sei, 13,8 tonn brosn1e, 84,4 tonn hyse, kveite 16,2 tonn, 11,9 tonn blåkveite, 0,2 tonn flyn- dre, 2~3,5 tonn uer, 4,6 tonn steinbit, 0,6 tonn lange, 711 kg reker.

Vesterålen: Fra Bo 1nelcles elet on1 delvis vær- hindring for seifis1ket so1n ga garnfangster opptil 1100 kg og ukefangst på 130,5 tonn. Andenes hadde ukefangst på 155,4 tonn, hvoTav 147,8 tonn sei og torsk.

Fiskesort

Skrei ...

Loddetorsk ..

Annen torsk Hyse

...

Sei • • • • • • • l

Brosme

....

Kveite ...

Blåkveite

..

Flyndre ....

Uer ...

Steinbit ....

Reker ...

1 I alt I alt pr.

20/12-58

Anvendt til Mengde

Ising og _.

l

l

l

frysmg ^{tikk dyrefor}

tonn tonn tonn

l

13 474 3 680 2 646 7 148 - -

52 690 7 982 2 8451²41 863 - - 21 011 8 9031 4314· ⁴7794 - - 23 363 19 318 14 ³4 031 - - 14 402 2 196 2 733 7 781 - 1692

292 - - 292 - -

458 458 - - - -

722 722 - ^{- - -}

346 346 ^- - _l - -

1244 l 235 9

-l

l 231 l

2

!~ =l =l

=

512 ~~--~--: ____ - - - -

129 745 46 113 112 561 l 68 9091 470 1692 1143 6441 49 998! 14 746178 900

l - l -

1 Lever 93 368 hl. Tran 38 396 hl. Rogn 2 492 hl, hvorav l 284 hl saltet, l 208 hl fersk.

2 Rotskjær 859 tonn. ³ Rotskjær 6 tonn. ⁴ Rotskjær 278 tonn.

Levenclefisk: Trondhe:Ln1 n1ottok i uken fra Lev- endefisklagets distrikt ~12 tonn lev. torsk, Bergen :"33 tonn. Dessuten ble 40 tonn levert Oslo j Øst- landet (mntalt forrige uke). Bergen 1nottok dess- uten fra Sogn og Fjordane 4 tonn lev. torsk og 1,5 tonn lev. sn1åsei san1t fra Hordaland 3 tonn lev.

torsk og 8 tonn lev. s,Inåsei.

689

fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 12. desember 1959.¹

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ...

1

Rødspette ...

·l

Marefiyndre ... . Ål ... . Uer ... . Steinbit. ... . Skate og rokke Håbrann ... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Annen fisk ... . Hummer ... . Reker ... . Krabbe ... .

Mengde -Ising

l

og.fry- smg tonn

6 7 976 26 336 10 483 429 10 632 497 6 851 2 213 3 020 85 11 93 487 363 l 500 177 578 146 104 540

tonn 4 630 2 292 5 288 428 l 006 86 2166 3 020 851 11 86 487 363 1500 177 577 146 104 70

Anvendt til

Sal-_. l Hen-~ Her-~Fiskemel _{. me og} tmg l gmg tikk ¹ dyrefor

wnn

l

1408¹ 3 466 225 96

9 6161

l~ = =

4971 - 4 7391 2 026

10 2

:

7 l

- t

l

-i

i

-,

l l

35

- 470 -

- - - 1 - - - 1 - - - - 1 - - - -^{1- - - -} 22 522 41 907\ 5 976 2 020 i 96

2 I alt 72 521 Herav:

Nordmøre ...

Sunnmøre og Romsdal ...

18 267 54 254

5 926, ⁴7 744[ 4 501 - 16 596,³3416311 475 2 020

96

1 ~tter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal F1skesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ² Lever 17 672 hl.

3 Av dette 9 891 tonn saltfisk ::>: 17 013 tonn råfisk. ⁴ Av dette 3 572 tonn saltfisk ::>: 6144 tonn råfisk. ⁶ Tran 3 954 hl, rogn 4 484 hl, herav iset l 968 hl, saltet 2 218 hl, til hermetikk 298 hl.

j\1Øre og Romsdal: Tilgangen på ferskfisk og skaJllclyr til Kristiansund N. sis.te uke ble 37,7 tonn, hvorav 5,6 tonn torsk, 13,2 <tonn sei, 1,3 tonn lyr, 1,1 tonn lange, 2,7 tonn bros1ne, 8,4 tonn hyse, og 0,2 tonn kveite. Sunnmøre og Ron1sclal 1nelder mn lnnulige værforho1cl og ubetydelig anledning til drift. Det ble innbrakt 37,7 tonn fisk, hvorav nev- nes 17,2 tonn torsk, 4 tonn hyse, 5,1 tonn sei og 5,2 tonn hå.

Sogn og Fjordane: Fire båter kmn hje1n etter lengre tids opphold på Shetland .og to båter hadde en driftsclag på Ta1npen. De hadde 137 tonn fisk, hvorav 134,5 tonn hå, 0,5 tonn torsk, 0,7 tonn lange, 0,8 tonn brosn1e, 0,5 tonn hyse. De to båtene, smn hadde vært på Ta1npen fikk 9 tonn hå hver.

690

Fisk brakt i land i Troms i tiden l. januar-19. des. 1959 Anvendt til

Fiskesort Meng-

de Ising og l ^Sal- _\Henging\ ^Her-

frysing ting metikk

\ tonn tonn

l

Skrei . . .

.l

Annen torsk 112 994 6 874 l 8.25 4 295 - Sei .. .. .. .. 5 733 l 331 590 3 812 -

Brosme ... ·1 736 18 - ^{718 -}

Hyse ... 2 051 l 889 - 162 -

Kveite ....

2191

Blåkveite .. 911 911 - ^- -

Flyndre .... 30 30 - - -

Uer ... 1184 1181 3 - -

Steinbit .... 806 806 - - ^-

Størje ... 2 2 - ^- -

Annen

....

Reker

.... l

_{- l}

5 563 12116

l

1Inkluderer Tromsø by.

11Tran 2 921 hl. Rogn 3 504 hl, herav 10altet l 004 hl, fersk 2 500 hL ³ Inklusive 254 tonn, hvorav 220 tonn torsk, i etter- melding for uken til 12. desember 1959.

Horda land: Ukefangsten ble 27 tonn, son1 inn- befatter ovennevnte Il tonn lev. fisk sa1nt 12 tonn rund pigghå og litt sløyd lyr, torsk, lange, brosn1e og hyse.

Rogala,nd: Ukefangsten oppgis ·til 35 tonn av vanlige fiskeslag sa1nt 15 tonn hå.

Skagerakkysten: Det ble innbrakt 20 tonn fisle Oslofjorden (Fjordfisk): Det ble ukefangst på 5500 kg fisk.

Håbrann: Det ble ilandbrakt 6 tonn håbrann.

Skalldyr: Av reker hadde Oslofjm,den 2,2 tonn kokte og 2 tonn rå, Skageral-(]kysten 8 tonn kokte og G tonn rå, Rogaland intet, Hordaland 0,5 tonn, Kristiansund N 2728 kg, Trmns 1252 kg, Finn- lnark 1673 kg. Hu1n1neromsetningen er til dels stor foran jul. Kristiansund N hadde 540 kg, Sunnn1øre og Ron1sdal 600 kg, Rogaland 10 tonn, Skagerak- kysten 8 tonn.

Sild og brisling.

Feit- og snu'lsilclfisket: Nord-Norge hadde hØst- sesongens beste fangstuke n1ed et kvantun1 på 172 835 hl mot 89 525 hl uken før. I Finn1nark ble elet fisket 64 100 hl, hvorav på Varanger 2050, Lak-

Fisl< bral<t i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 12. desember 1959,1

l

Fiskesorter

l

Torsk ...

l

Sei ...

Lange. • • • t

Brosme ....

Hyse

...

Kveite ....

Rødspette

..

Mareflyndre Pigghå ....

Makrell- størje ...

Hummer

..

Reker ...

Krabbe ...

Annen fisk

I alt

tonn 639 1 073 1218 591 133 33 6

-

23 293

- -

-

- l

17

ising og frysing

tonn 530 686 -

8 133 33 6 - 23 238

- - -

- 17

Av dette til

l

1 t' l heng-~hcrmel ^opp-

sa mg ing tikk maling

l

tonn tonn tonn tonn

102 7 - ^-

21 366 - -

1218 - - ^-

563 20 - -

- - ^{- -}

- - - ^-

- ^- - -

- - - ^-

- - - 55

- - - -

- ^{- -} -

- - - -

=l

I alt 1 27 003 ¹ 24 651

Il

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

sefjorden 3800, Porsanger 7300, Kobbefjor.den 300, ReEs.botn 7100, Repparfjord 4500, Alta 32 500, Bergsfjord og Fraktfjord Loppa l 050 og 5500 hl. Troms hadde 67 935 hl, hvorav på Rot- sund 15 100, Lyngen 40 700, Ulsfjord 10 500, Kal- fjord 570, Sifjord, Senja 600, Bjarkøy 170, Kvefjord 295 hl. De ,to sistnevnte poster var agnsild, resten 1nussa. Nordland hadde 40 800 hl, derav på Eids- fjor.d, Vesterålen 6100 (hennetikkvare) og Salten- Helgeland 34 700 hl.

Nord-Trøndelag: Det ble· fisket 2770 hl, hvorav ti l ~sal ting 217, henne tikk 55 O, fabrikk 17 7, frysing 1826 hl.

Buhohnsråsa-Stad: U1kefangsten utgjorde 101 hl fetsild, so1n ble saltet ,samt 1891 hl s1nåsild, hvorav saltet 61, til hennetilz,k 1287 og sildolje 543 hl.

Sør for Stad ble det fisket 68 .hl mussa og 400 hl s,i1ld 1neUmn Stad og Bergen sann 288 hl mussa sør for Bergen.

Fjordsild: S'kagerakkyslen hadde l tonn fjordsild siste uke.

Brisling: Fredrikstad n1:elder on1 nolt>fangst av 150 sk j. brisling, som ble solgt til ansjos.

Nr. 52, 24. desember 1959

Summary.

The weather conditions during the week ending Dece1nber 19th were still hamjJering fishing along the western and southern coast and in adjoining waters) whde conditions in northern waters were mostly good. The fishermen h(roe) however) started to lay ujJ their vessels for the Christmas season.

Finmark had white fish landings of 1472 tons comjJared with 2205 tons last week. The chief items were 1021 tons of cod) 322 tons of haddock) 25 tons of halibut and 64 tons of saithe. In Toms 520 tons were landed against 904 tons in the week ending Decem,ber 12th. Of the landings may be mentioned 350 tons of cod) 84 tons of haddock) 16 tons of hali-

but and 24 tons of redfish. Off Vesterålen jJartly good catches of sw:the were taken with nets.

l\llØre and Romsdal had only small landings. In Sogn og Fjordane 137 tons of white fish i·ncluding 134 tons of dogfish were landed by four vessels arriving fom Shetland grounds. The Stavanger and Kristiansand districts had also small fish and shell- fish landings - although rather a lot of lobster was marketed.

1\Tortlzern .LVorway had quite substantial landings of small herrings) amounting to 172 835 hectolitres) cOJnjHtred with 89 525 hectolitres the week befare) consisting most ly of «Jnu.ssa») sold for reduction and canning. In the southe-rn clistricts few vessels took jJart in fishing and the lruulings were small.

Makrellfisket.¹⁾

1959 1958

----~--

I tiden

l

Anvendelse I alt I alt

30/11- pr. 5/12 i 1958 5/12

tonn tonn tonn

Fersk innenlands • • • • • l . l • • - 4 276 4172 Fersk eksport ... - ^{1153 351}

Frysing • • • • • • • • • • l • • ' • • • • - 6 770 3 560 Salting ... , ... - l 309 1444

Hermetikk ... 9 918 1680

Filetering • • • • • • • • • • • • • l • • -- 299 556 Agn ... - ^l l 511 1413

Formel ... - 717 956

Røyking • • ' • • • • ' l • • l • • • • • - ^{83 316}

Diverse

...

I alt

l

l

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag SjL.

Mengdeutbytte av det norske fisket i alt pr. 5. desember 1959, og i uken som endte 5. desember 1959.¹ Tonn.

Anvendelse Lodde l og

:5:t~e-l

^l

l ~~~ ^l

^l

u1~~e

^l

---~---T---~---~---~---~~~---T---~---~---·--

Fersk ... . Frysing ... . Henging ... . Salting ... . Hermetikk .... . Oppmaling ... . Agn ... . I alt. ... . Av dette i uken.

27 043 97 224 17 497

47 141 53 320 106 049

2 544 2 305 73 202 2 832 2 60 27 5

152 235 116 429

3 194 302 291

l -

542 27 522 10 191 l 5 074 683 2 490 46 502

78 967 4 398 484 - - 25 434 41 835 544 724

- - 14 666 -

l - -

l

l

l

1 - l - l 23 368 , - - _ - , --73-1 2131 5 407

l l

Jan.- nov. 1958

l

l 733 1470 1241 1209 791 22 617

29 061

141 504 93 277 178 737 207 701 39 227 500 057 17 088

11177 591 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene men kommer bare med i tallene for «l alt». ² Herav er 24 158 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 14 045 tonn saltfisk. ³ Av dette 13 855 tonn sjøltilvirket fisk svarende til 3 185 tonn tørrfisk.

Fetsild- og småsildfisket 1. januar - 19. desember 1959

Finnmark-Buholmråsa¹

l

l

l

l

hl hl hl hl

Fersk eksport. ... - - ^{2 924 649}

Saltet

...

...

Hermetikk ... 87 19 744 4 073 27 409 Fabrikksild ... 94463 964 461 189 280 ²317 514 Agn ... 17 677 4187 52 588 3 302

Fersk innenlands ... 2 256 98 3 619 603

I alt 120 042 989 244 259 812 350 820 I alt pr. 20/12 1958

l

l

1 Lodde til fabrikk 814 090 hl ²Av dette 1155 hl til dyrefor.

GIR KREFTER

Ingenting smaker bedre på en travel og våt dag enn en tallerken rykende varn1 suppe. OXO supper er enkle å lage, og bør gå inn som en naturlig del av provianten.

GRØNNSAKSUPPE ERTERSUPPE SPINATSUPPE SELLERISUPPE TOMATSUPPE

BRUN I{JØTTSUPJ?E

Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

l

hl hl hl hl

253 569 3 177 1218

5 126 2 770 18 013 4 867

6 663 71864 10 823 119 017

70 015 201 870 353 7 58 1483 845

6 706 l 563 76 971 9 052

3 384 6 424 9 259 7 125

92147 285 060 472 001 l 625 124 4 145 1149 558 l 577 528 l l 556 387

Fiskerinytt fra Burma.

Ut-

landet.

I « \Vorld Fishing>>S desemberutgave opplyses det at Burma Anny Commodities Distribution Agency har chartret fiskefar- tØyer og utstyr og har tatt i tjeneste faglært personell fra et Singapoor-firma for å gå i gang med fiske utfor Burmas kyst.

Det nevnte kontor har planer om opplæring av unge bur- mesere for fiskerinæringen. Det har anmodet om søknader fra de som har passert syvende standard for undervisning i Burma.

Elever vil motta ensartede stipendier på 150 Kyate pr. måned i tillegg til kost og losji. Hver elev vil bli dekket med en assu- ransepolise på 5000 Kyate, og de blir også andelsberettigete i årsprofitt.

Italias import av fiskemel, fiske~ og sjødyroljer.

. Med den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en opp- gave over Italias innførsel av fiskemel, fiske- og sjØdyroljer tiden januar-september 1959, fordelt på de viktigste land:

100 kg 1000 L.

Mel og pulver av fisk, skjell og skalldyr.

Total .. . . . . . . . . . . . . . 77 782 861 314 Herav:

Danmark 8 018 104 329

Frankrike 150 l 500

Norge .. 19 201 228 898

Portugal . . .. . . lO 347 116 100

Kina, kontinental 3 028 28 698

Angola .. .. .. . . . . . . 27 394 285 214 Fis he- o _b o· sjødyroljer:

Leverolje.

Total .. . . . . . . . . . . . . . . ^{. . . . 5 437 97 159}

Herav:

Norge .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 208 ·19 368 Andre.

Total . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 614 553 662 Herav:

Norge .. ^{6 858 85 909}

Australia 16 727 210 988

Ny russisk flytende sildeforedlingsfabrikk.

Avisen «Vodnyj Transport>> for 28. november el. å. bringer en melding med foto av modell av den «fØrste flytende sildefored- lingsfahrikk som skal bygges i SSSR>>.

D.et nye sildeforedlingsfartØy blir helsveiset, to dekk, deplace- ment 15 tusen tonn, lengde 145 m og bredde 20 m. En hoved- maskin på 6250 hp vil gi fartØyet en fart av 14,5 knop.

Skipet er beregnet for oppankring på stort dyp og blir ut- styrt for å kunne ligge til ankers på 300 meter. Videre vil skipet få fenclerutstyr som tillater tPålerne å legge til i relativt ^~1Øy sjø (5-6 ball'er). Skipet beregnes å være ferdigbygget i 1961.

Nr. 52, 24. desember 1959 Italias import av de viktigste fiskevarer.

lVIed den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en opp- gave over Italias innførsel av de viktigste n,kevarer i /tiden januar-september 1959:

Sallvannsfish:

Fisk, fersk og trossen.

Herav:

Total ..

Danmark Norge ..

Nederland ..

Japan . . . . Sild, sal tet, rr>ket, tØrket.

Total . . . . . . . . . . . . . . Herav:

Nederland ..

S torbri tan ni a

Saltfisk (baccala o. likn.).

Total ..

Herav:

Danmark Frankrike

Vest- Tyskland . . . . Island

Norge . . . . Tørrfisk.

Total ..

Herav:

Island Norge ..

]00 kg 297 226 48 736 40 603 14 075 106 404

8 266 2 767 4 780

234 371 55 564 39 074 45 664 22 422 69 379

48 423 4 612 43 649

Bygging av italienske havfiskefartøyer.

]000 L.

(j 312 't29 l 206 566 606 492 651 772 18742,17

143 059 48 652 81 774

4 054 840 838 475 675 249 969 385 355 179 1160596

2 465 907 226 934 2 232 899

Ifølge en ~neddelelse i Gazzettino della Pesca som er elet offisielle organ for Den internasjonale fiskerimesse i Ancona, har La Cassa del Mezzogiorno, som er den institusjon som gjennom- fører oppbygn.ingsplanen for Syd-ItaLia, besluttet å s.tiHe en milliard lire til disposisjon for bygging av havfiskefartøyer.

Planen går ut på å bygge lO fartØyer på mellom 350-500 tonn, med motorer på 600-1200 HK. Fartøyene vil bli utstyrt med fryseanlegg for dypfrysing og de vil ha sin basis i middel- havshavner særlig egnet for hurtig transport til markedene i

N<~<poli og Roma. I de havner som kommer i betraktning vil vil det også bli bygget kjøleanlegg for lagring av fisken .

Unngå ergrelser - Reduser kostnadene

Bruk TETTE - KONTROLLERTE

SILDETØNNER

•• ...

O. G. AXELSENS FABRIKKER ^Afs

FLEKKEFJORD

693

Småsild- og feitsildtokt med <<G. O. SarS>> i tiden 24. september til 29. oktober 1959.

Av O lav Dragesund.

Deltakelse.

Fra Havforskningsinstituttet:

Havforsker O. Dragesund, havforskerassistentene O. Dæhl og G. Sangolt, .instnunentsjef B. Brynild- sen, instrumentoperatørene I. Hoff og S. Ag-destein.

Skipet ble ført av kaptein A. Nord vik.

N otJbas I. Eikrern og trål bas A. Tjosås sto for de praktiske fiskeforsøk.

TohtjJlan.

l. Studere utbredelsen av 0-grnppen (n1us5a) i havområdet utenfor Nord-Norge og eksperi- tnentere med redskaper for å fange denne.

(Siste del av punkt l blir behandlet i egen rap- port).

2. Innsa1nling av prøver for vohun- og lengde- lnålinger, og for hvirveltel1inger og otolith- studier.

3. 1\tferke mussa og feitsild.

4. Temperatmrmålinger 0-250 m, hovedsakelig ved hje1p av Bathy-tennograf.

Tokt beskrivelse.

Den 24. septmnber ·kil. 17.00 gikk «G. O. Sars» fra Bergen til Ålesund hvor notbas Ing1olf Eikre1n kmn ombord. F eitsildbruket, som ble leiet av Nikolai Sande, Ålesund, ble tatt ombord i Spjelkavik den 25. september, og smn1ne dag o1n kvelden gikk vi fra Ålesund.

På figur l er kursene og stasjonsnettet .for toktet satt av. De :forskjellige symboler viser hvor vi tok bathy-term.ografstasjon, ·full .hydrografisk stasjon, tråltrekk og gjorde snurpe-notkast. Mussa-forekom- stene er også tegnet inn på kartet.

De stiplete kursene på fLg. l er «Johan Hjort»s rute i tiden 19. september-24. oktober. Alle ob- servasjoner i forbindelse med 1nussaens .utbredelse under dette toktet er overlatt sildeavdelingen til videre bearbeidelse, og en tCllkker herved hav.forsker L. 1\!Iidttun, SOlli var leder rfor toktet lned «] ohan Hjort», for dataene .og andre opplysninger i for- bindelse .med toktet.

«G. O. Sars» stakk til ha\~s ved Grip og første hydrogvalfiske stasjon ble tatt den 26. september am morgenen. Først utover søndag ettermiddag den 27. september fra kl. 16.00 rfikk vi !kontakt

694

1ned en del s1nåsti1ner i ca. 25 m dyp. Utover kvel- den giklz stimene over til slør. Ved st. 507 kl. 19.40 ble det ·foretatt tråling. Det ble stukket ut 7 5 1n wire og vi gikk 1ned ca. 4 knop i 15 ·min. Fangsten ble 20 l 1nussa. Det ble registrert kontinuerlig slør helt fraJ.n til st. 500.

Fra kl. 11.00-11.30 - 28. september (•mellom st.

513-514) fikk vi asdic-kontakt 1ned 8 mussasti.lner.

Trålforsørk ble gjort, 1nen trålen gikk i s.tykker, og vi .fikk ingen ,fangst. Trållen ble så 1nye ødelagt at nye notstykker måtte innsettes og trålen otntnon- teres. Det ble registrert spredte foreko1nster 1nellmn st. 516-517. Fra st. 517 tiltok regirstreringene noe ca. 3 1nil, dereHer avtakende til ingen ting. Fra st.

519 kl. 00.25 den 29. •septe1nber begynte et svakt slør smn tiltok jevnt ·lnot st. 520, deretter a.vtakende igjen. Litt før og etter st. 521 bl.e de kun reg1istrert meget Sipredte forekomster, men .mellotn kL 6.30- 07.00 i området ved st. 522, eldzoregistrerte vi større og mindre rstimer i 20-60 m dyp. Vi hadde dess- uten asdickontakt med 4 stilner. Ca. 9 !lnil etter st.

522 registrerte vi den tetteste og stØrste sti1nen. Ut- over dagen øket vinden på og om kvelden blåste det •stiv kuling fra nordvest. Vi fot•tsatte derfor :inn Vestfjorcl og avsøkte Tysfjord natt ·til 30. septetn- ber. Det var ingen forekmnster i ytre Tysfjord, 1nen i Stefjord (sideann til Tysfjm:~d) registrerte vi jevnt slør i l 0-25 m. Det ble foretatt snurpenot- kast og fangsten ble ca. 2 skjepper s·1nåfu1len musGa.

300 1nussa ble 1nerket n1ed innvendige stålmerker.

01n kvelden den 30. septmnber og natt til l. okto- ber ble og1så Ofotfjovd avsøkt. Vi re.gi~trerte kun lett 1nussa-slør i indre Ofotfjord. I ytre del av fjorden og på vei ut indre Vest.fjord hadde vi .ingen regi- strering. I mnråde ved st. 531 (ytre Vestfjord) hadde vi derimot gode aJsdickontakter, 1nen vi fikk ikke sti1nene inn på ekkoloddet, sannsynligvis fiordi de sto for hØyt i sjøen. Det ble foretatt snurpenot-kast og fansten ble 2 srkjepper tnussa. 600 1nussa ble tner- ket innvendig under tneget gunstige ~orholcl.

Etter avsluttet 1nerking fortsatte vi avsøk1ngen av ytre Ves·tlfjord og utover etterm1iddagen den l.

oktober hadde vi til dels 1neget gode asdic-kontak- ter i kursretningen mot 1\!Ioskenes. I asdic-journalen står det: «kl. 17 .l O hagler inn 1ned eld~.o på asdic, til dels kraftige -kontakter og dobbelte ekko, 1nen

s·

75'

70'

10' 20'

"GO SARS" •,

FE!TS!LDTOKT 24.sept.-29.okt. 1959.

x Bathy.

• Hydr. st.

o Snurpekast.

A Pelagisk 'trål.

ttrttllhtttt-/V1ussQ spredt.

-llmi!lll-/vfUSSQ godt ..

l

Nr. 52, 24. desember 1959

40' 45' 50

----"JOHAN HJORT"'s RUTE, 79.sq:>t.- 24.okt.'7959.

11/fll/11 Mussa, obsgrvert av

IIJOHAN HJORT" 3/9. 1959. 75'

41?. - -.- --.- - ... - -416

l ; '

l 70'

,.'

Q

- s·

Fig. l.

35' 4(} 45'

ingen ekkoloddregistrering». Vi hadde kontakt 1ned silda heLt til vi begynte på l\!Ioskenesstrau1nen. I s·elve straumen hadde vi ingen re~i~strering og heller ikke i vinkelsnitt 1\!Ioskenes-LitlØy før vi kom til st. 537 mn morgenen den 2. oktober. Her hadde vi kontakt 1ned l O sti1ner på asdic og 6 på eklzolod- det. Snurpenot-kast ble foretatt og l 000 mussa ble 1nerket under ualminnelig gode vævforhold. I kurs- retning 1not Litløy i 01nrådet rundt st. 539 hadde vi flere gode asdic-kontakter utover etter1niddagen uten å få sti1nene inn på ekkolodd. Eidsfjord ble avsøkt s<amme kveld, men det ble kun registrert et 1neget tynt slør i 5-15 1n. Etter avsluHet under- søkelse i Eids,fjord gikk vi til Harstad for å reparere trålen. Vi ankmn Harstad 3. oktober o1n 1norgenen.

Om 1norgenen den 6. oktober gikk v,i .fra Har- stad og gjorde et trålforsøk i Toppsundet på 1neget

spredte forekmnster. Vi tauet i 15 1nin., og fangsten ble 2 l 1nussa. \Ti krysset indre Andfjord og ca. 5 kvart1nil før vi begynte på Risørenna hadde vi dl dds godt 1nussa-slør. I vinkelsnittene GavJÆjord mot N\t\T-Senja og Senja 1notNW-Torsvåg ble det kun registrert spredte iorekos·mter på ekkoloddet like før ,st. 544. Dessuten hadde vi asdic..,kontakt 1ned en del s1nåstim.er i samm·e o1nråde. Ved Torsvåg (ytre Hamavfjord) og videre innover i fj,orden ca. 10-12 1nil, hadde vi til dels god registrering på ekkoloddet og des·suten asdic~kontakter 1ned en del 'Sti<Iner.

Vi møtte «Asterias» i indre H<llinarfjord, og hadde et kort InØte 1ned cand.real. Hognestad og disku- terte planene for de videre undersøkdser. Vi ble enige o1n å me11ke mussa i Hamarfjord og det ble gjort klar for snurping. Vi fikk ca. 50 hl mussa i kastet, og 2000 mussa ble 1nerket, også her var vær-

695

forholdene gode under lnerk,ingen. Etter avsluttet 1nerk,ing, gikk vi inn L yngenfjorcl, og eler hadde vi sa:1nmenhengede n1ussa-slør i 5-25 1n i hele fjorden, 1nen til dels 1neget spredt. 01n 1norgenen den 9.

·oktober gikk vi tilbake til Ha1na1•fjorcl og forsøk,te tråling. Trålen var ute kl. l 0.45 og vi tauet 15 1nin.

1necl 3 knop. Ekkoregistreringene var betraktelig svakere enn dagen før, og vi fikk bare noen få ,mussa i trålen, men elet er sannsynlig at noen hadde gått ut gjenno1n de store 1naskene i belgen på trålen.

Vi stoppet derfor opp noen ^t~imer for å forsøke trå- len på kvelds-registrering. Trålen ble satt på m!Ussa- slør kl. 17.55 og etter 30 1nin. tauing ble .€angsten denne gang l

Y2

Fxa 12. oktober-15. oktober ,ble vinkdsnittene Fugløy 1not N-Fruhohnen og Fruhohnen 1not N- N orclkapp tatt. På denne strekningen ble det regi- strert spredte stilner på ekkoloddet sør for st. 567.

Vi tørnet også 1not flere asdic-:kontakter i sa1n1ne mnråclet, 1nen stin1ene var vanskelige å .få inn på ekkoloddet. Det ble gjort .trålforsøk på stilner i 30- 45 1n, n1en paravanene, so1n skulle ^~holde overpart av trålen oppe, ble presset smn1nen av vanntrykket, og trålen var neppe utspilt under tauingen, og det ble derfor ingen fangst. Vi for,søkte å finne flere stimer, 1nen elet lyktes ikke å finne passende stilner for nytt tråUorsøk.

På etappen n1ellmn Nordkapp-Tanasnaget- Nordbanken-Skolpenbanken og Varangerfjord ble det i tiden 16. oktober-21. oktober registrert til deLs gnde forekmnster. I ytre Porsangerfjord ble det således registrert tett 11nussa-slør over en strekning på ca. 2 lz,v:artmi~l og noe 1ner spredt slør over 7 lZ!vart1nil. l\!Iellon1 st. 582 og st. 585 ble det regi- strert spredte stilner på ekkoloddet. På denne strek- ning var asdic-forholdene dårlige. I •mnråclet Søle- banken-Nordbanken ble det i ca. 23 1nil registrert stilner i 30-60 tn, på ekkoloddet, og vi hadde dess- uten kontakter 1ned en del stitner på asdic, selv om asdic-fo11holdene var dårlige. Vi stoppet ved st. 596 for å forsøk~e trålen. Vi tauet gjennom 3 stilner, 1nen trålen gikk helt i stykker, sannsynligvi~s på grunn av for stor fart. Trålen kunne ikke xepareres igjen mnbord. Etter avsluttet avsøking på Nordbanken fortsatte vi austover 1not Skolpenbanken. Her regi- strerte vi tynt 1nussa-slør. Fra Skolpenbanken gikk vi så vestover 111ot Nord banken igjen for å se på aust-vest-utstrekningen av de sti1nene vi hadde kontakt 1ned dagen før, se fig. l. Notbas Eikrem var ute i lettbåJten for å lodde på sti1nene 1ned hånd- lodd. Etter hans n1ening var det uten tvil 1nussa-

696

stin1er vi hadde kontakt n1ced, og de hadde en aust- lig kurs. Fra Nord banken gikk vi 1not Syltefjord, og her reg·i,strerte vi gode forekmnster i ytre del av ,fjorden. Etter endt snurpenotkas-t i Syltefjord, gikk vi så til Vardø, hvor vi hadde ^~et kort tnØte 1necl forskerne mnbm:d i «Johan Hjort». Havforsker :Midttun ga en foreløpig orientering o1n de lnussa- f1orekon1ster de hadde registrert i Barentshavet (se fig. l).

I tillegg til selve Varangerfjord ble også J arfjord og BugøyfJord avsøkt. I Jarfjord ble det ikke o:bser- vert sild, n1en på strekningen Vardø ytre J arfjord hadde vi svakt mussa-slør, ^og ved innløpet til -Jar-

fjord ble elet gjort snurpenotkast, ^og 600 ^1nuss~a ble n1erket innvendig. I Varangerfjorden ellers var elet spredt 1nussa-slør unntatt i indre Varangerfjord (Karlehotn). Her var det noe bedre registrering. I Bugøyfjord derimot hadde vi 1neget gode registrer- inger og her ble det gjort 3 snurpenot-kast. I de to første kastene fikk vi uteluJ<,kende 1nussa, 1nen i det tredje fikk vi større sild (13-19 pr. kg). Det ble tilsa1n1nen 1nerket 1150 individer av denne fangst (1000 innvendig og 150 utvendig). Ca. 1000 indi- vider ble tatt opp i et 1ne11kekar smn vi hadde stå- ende på dekk og vi gikk midtveis ut i Varanger- fjord for å fortsette 1nerkingen. Her ble det nler- ket 550 individer, (500 innvendig ^og 50 utvendig").

Resten tok vi 1ned oss videre og 450 ·s-ild (350 inn- vendig og l 00 utvendig) ble 1nerket på Tanasnaget.

Vi hadde da hatt silda i 1nerkekaret i 20 ti1ner og den var fortsatt i 1neget god ~kondisjon da 1nerkingen ble foretatt.

På sørovertur ble både Tanafj,ord, Laksefjord og Porsangerfjord avsøkt, og vi hadde til dels gode registreringer, spesielt i ytre og 1nidtre del av fjor- dene. På turen sørover g~ikk vi leia, og 1nellom Hon- ningsvåg og Harstad hadde vi kontakt 111ecl sild i fjord1nunningene av: Kobbefjord, Snefjord, Refs- botn, Lyngen og ~~Ja,langen. ~~Iello1n Harstad og Alesund registrerte vi lite sild unntatt ved innløpet til Saltfjord og i 1\!Ieløysundet, hvor vi hadde til dels gode registreringer.

Toktet ble avsluttet i Alesuncl den 28. oktober, og ·vi ankmn ^Be1~gen mn 1norg·enen dagen etter.

l. 1\Jussaens utbredelse.

Som det vi1l fra1ngå a1v fig. l har 111ussaen en vid utbredelse i år. I området eggakanten og aust- over 1not land på strekningen Grip-Torsvåg befant de største konsentrasjoner seg nær ved kysten. I slut- ten av september og begynnelsen av oktober var elet enclå bare ubetydelige 1nengder 1nussa smn

var kon1met inn i fjordene, men de forekmnstcue son1 sto like ved kysten har i slutten av oktober og begynnelsen av nove1nber sannsynligvis seget inn- over i fjordene. Dette er blitt bekreftet både ved ekkolodding og n1erkeforsøk.

Vi har enda ikke fått oversikt over utJbredelsen i de .sentrale deler av N orskeha,r,et. Det kan godt hende at elet Einnes betydelige forekon1ster i havet utenfor eggakanten også. Dette vil en forhåpentlig få opplysning mn etter at «G. O. Sars» og «Johan Hjort» har avsøkt nevnte havmnrådet i forbindelse 1ned det forstående storsild-innsig.

Når det gjelder utbredelsen i Barentshavet, ban- kene utenfor Finnlna,rk og fjordene i Finnmark, har vi en ganske god oversikt. Likeledes i o1nrådet ved Bjørnøya, hvor det tidlig i høst ble observert betydelige 1nussaforekmnster (tokt med «] ohan Hjort» 3. august-3. ~september 1959 ved Sæters- dal). Dette er senere blitt bekreftet av Corlett

Nr. 52, 24. desember 1959 (l ~J5U), son1 også fant nJussa ved Hornsund og Sju- bre bank (Vest-Spitsbergen).

Hvis en på grunnlag av ekko-registreringene skal forsøke å san11nenligne 1nengclen ay Inussaforekmn- stene ved Finnn1arks~kysten (innbefattet fjordene i Finnn1ark) og Barentshavet (Thor Iverse111bank, Sentralbank, Skolpenbank, Kildinbank og Sørdju- pet) er elet sannsynlig at de største forekmnstene er å finne i Barentshavet. På fig. 2 kan en se en typisk n1ussa-registrering henholdsvis i Tanafjord og ved Hopenbank. Forekon1stene er registrert 1ned satn1ne type ekkolodd (Si1nrad) og begge loddene ble kjØrt med styrke 7. Son1 vi ser av fig. 2 er det tydelig blokking på ekkogra1n1net tatt ved Hopenbank, og elet må derfor være tettere forekmnster der enn i Tanafjord. Dessuten hadde registreringene i Ho- penbank-olnrådet en større utstrekning enn i Tana- fjord. Liknende ekse1npler har vi fra andre mn- råder, henholdsvis Finn1narks-kysten-Barentshavet.

Horen bank

s t. '17;

}'ig·. 2.

697

VESTFJORDEN lokt. - - OFOTFJORDEN 30.sept.1959,-. - - - , ~- ANDFJORDEN 6.okt.1959.

i

ff

:~

8 9 10 T"c

txJ

125

r;ot

:

~J

o

10 20 30

50

75

100

125

150

im.

100~

IZi

~l

j

2-4 Oyp 1m

TANAFJORDEN o

KJ 20 30

50

75

100

125

150

200 Dyp im.

5 7 8 T C

sf585.

l

IZi

150

l l

']

24 Dyp im.

16. okt.1959.

o ^{5 6 7 8 T C}

KJ 20 30

sf.603 50

75

KJO

125

150 Dyp im.

Det kan derfor neppe være tvil mn at mesteparten av den 1nussaen son1 i år passerte Vesterålsbankene og havmnrådet utentor er kon1met inn i Barents- havet og til området ved Bjørnøya og Spitsbergen.

2. Volum og lengdem.ålinger.

Det ble tatt en rekke volu1nmålinger for å få en oversikt over hvor n1ange sild det gikk på 5-lite- ren. Resultatet av n1ålingene sees av tabell l.

698

o

10 20 30

50

75

100

125

1501

160 Dyp lm

125

150

200 Dyp i m

75 Dyp /ffi

o 8 9

~

75

10

125

/50 Dyp lffi

10 r•c

VARANGERFJORDEN 20. okt.1959.

--,

5 6 7 8 T C o

10 20 3

sf.602 sf.600

50

75 85 Dyp 1m

Fig. 3.

Tabell l.

Prrove nr. On1.råde I. Nordøyane Il. ·rysfj ord Ill. Vestfjord

IV. Røstbank V.

\li.

VII.

VIII.

IX.

X.

XI.

Gratangen Toppsunclet Tors våg Syltefjord Jarfjord Bugøyfjord Tanafjord

sf.601

60 Dyp i m.

A·ntall jJr. 5-liter 371

1715 810 456 1010 960 685 1176 1384 725

814:

Lengdefordelingen av de forskjellige prøver er tegnet inn på fig. l og ron1ertallet som er ført opp ved siden av hver kurve korresponderer n1ed prøve- nu1nn1eret i tabell l. På fig. l er dessuten vis·t 3 lengdefordeling-skurver av sild funnet i mageinn- hold av torsk i Barentshavet. (XII Sentralbank, XIII Thor Iversenbank, XIV Skolpenbank). De

pr~Jvene son1 skiller seg ut er først og fremst nr. I, IV og Il. De to første prøvene har en gjennon1snitts- lengde på ca. 11.5 cm, 1nens gjennon1snittslengden for den siste pry5ven er betraktelig 1nindre ca. 7.5 cn1. San1tlige prøver unntatt nr. Il, nr. V og nr. VI er tatt på åpent hav eller i de ytterste fjordn1unnin- gene. Silda son1 ble fanget i Tys,fjorcl har sannsyn- ligvis kon1n1et inn i fjorden på et relativt tidlig tidspunk1t og har hat1t då11lige vekstbetingelser i fjor- den. Det er på det nåværende tidspunkt vanskelig å uttale seg .on1 hv~or den silda vi fanget på de for- skjellige steder er klekket, 1nen lengdefordelingen av silda i prøve I og IV tyder på at denne har hatt betraktelig ·bedre veks.tbetingelser enn den silda vi fisket på de andre stedene, og det er derfor sann- synlig at den er ·klekket relativt langt syd og at den i de første 1nånecler har vokset opp i næringsrike mnråder.

3. 1Hussa- og feitsildmerhingene.

Det ble tilsa1n1nen n1edzet 4500 1nussa på fen1 forskjellige lokaliteter 1necl innvendige ståhnerker.

Nierkene er noe 1nindre og tynnere enn de vi bru- ker til 1nerking av feitsild. og stor- og vårsild. Nier- keteknikken er ellers den sa1n1ne, 1nen for innfør- ing av merkene n1åtte en 1nindre type 1nerkepistol konstruer es.

Vi har 1til l. clesem,ber 1959 fått igjen 16 merker.

Ett av disse n1erkene ble funnet igjen i N ordfolla 1Vye publikasjoner i Fiskeridirektoratets bibliotek.

Hamuro, C.: A study on the fishing efficiency of the atter trawl an the two-boat trawl in operation by the shape of their net.

[Jap. text, Engl. summ.J, (Bull. Jap. soc.sci.fish. 25 (1959), 103-110).

Hansen, Paul M.: Fremmede fiskere i de grønlandske farvande.

(Vestjysk fiskeritid. 24 (1959), Nr. 23, ll-15).

Heckfiinger als Forschungsschiffe. (Allg. Fischwirtschaftsz. 1959, Nr. 39j40, S. 36).

Heckfang-Anlage nach MacGregor. (Allg. Fischwirtschaftsz. 1959, Nr. 39j40, S. 16).

Holme, Toralf: Globalt fiske i samarbeidets ånd. [Japans fiske- rier], (Fangst og fiske 1959, nr. 3, s. 5-9).

Holsvik, Harald: Regulerbar trål med sikring som hinqrer not- sprenging. Og som menes å ville gi muligheter for å fange sild også på store dyp. (Båten 1959, nr. 3, s. 2).

Inoue, :M.: On the relation of behaviours of skipjack and tuna shoals to their catch inferred from the data for seine fishery.

Nr. 52, 24. desember 1959

l.-15: noven1ber og dette ble satt ut i ytre Vest- fjord l. oktober. Et annet n1erke ble funnet igjen ved Øksnes i Vesterålen ca. l.-15. november og satt ut på Røstbanken 2. oktober. De resterende 14 1nerker er satt ut i Ha1narfjord ved Torsvåg 8. okto- ber og funnet igjen i Kjosen i Ullsfjord. En n1å si at mussa-n1erkingene til denne tid har gitt n1eget interessante opplysninger og vi venter oss fortsatt en rek,ke opplysninger om vandringene utover vin- teren og våren.

Ca. 30 pst. av den feitsilden son1 ble n1erket i Varangerfj ord og BugøyfJord er fanget igjen i sa1n1ne mnråcle den er satt ut. Dette kan tyde på at elet har vært en 1neget hard beskatning av den silda son1 kon1 inn i Bugøyfjord.

4. TemjJeratur-målingene.

En del ten1peratur"'kurver fra V ~tfj.ord, And- fjord, Tanafjorcl og Varangerfjord er vist på fig. 3.

Smn det vil framgå av kurvene hadde ikke vinter- avkjølingen begynt å gjøre seg gjeldende på elet tidspunkt 1nålingene ble tatt. I Vestfj.ord og ytre Ofotfjord (st. 531, 529, 527) var elet et relativt varn1t 1nidtvanns-lag i 30-60 111. Det er ikke noe spesielt å 1nerke seg ved te1nperatur-for.holdene på de andre s•tasjonene unntatt ved st. 601 (Bugøyfjord). Her er temperaturen ca. 2° lavere enn ved st. 602( Var- angerfjord) og ca. 2.5° lavere enn ved st. 600 (Jar- fjord).

Det ser ut til at den silda smn kom inn ~ Var- angeT,fjord søkte inn i den kaldeste av sidefjorclene til VarangerfjoTd.

Litterat ur:

Collett,

J.

[Jap. text, Engl. summ.J, (Bull. Jap. soc.sci.fish 25 (1959), 12-16).

Kaje1vski, G.: Untersuchung der fischereilichen Moglichkeiten an der westafrikanischen Ki.iste. Fisch.forsch. 2 (1959), H. 4j5,

s. 4-5).

Koiznmi, C. & J. Nonaka: Application of colored cellophane to fish products for the purpose of prolongation of their storage life. l - [Jap. text, Engl. summ.J, (Bul. Jap. sci.fish, 25 (1959), 204-2ll).

::\Ieyer, Thomas J.: Die ·warme-Isolierung von Fischdampfern.

(Allg. Fischwirtschaftsz. 1959, Nr. 39j40, S. 19-20).

::\ieyer-·waarden, P. F.: Neuere Entwicklungen auf dem Gebiet der Elektrofischerei im Meer. (Infonnationen flir die Fisch- wirtschaft, 6(1959), Nr. 2, l. Beiheft, S. 20-25).

N. ANTHONISEN & CO.

ETABL, 1868

BERGEN

TLF.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Nr. 52, 24. desember 1959

61

700

..t:sso smøreoljer, fett og drivstoff holder kostbar redskap i topptrim.

en garanti for sikker drift og dermed sikkert utbytte.

AlS NORSKE ESSO langs hele kysten