M I S J O N S T A N I C E N S G J E N N O M B R U D D
1
E N B S T L A N D S B Y G Di
a V
H. C H R . M A h l E N
Lokalhistorisk forskning gjennomgir for tiden en sterk eks- pansjon i Norge. Landslaget for bygde- og byhistorie h a r vind i seilene, og Lokalhistorisk Institutt er blitt en virkelighet.1
Lokalhistorien har to hovedoppgaver. For det f0rste er det en kartlegging a v rikets samlede historie. Dels kan den sup- plere, dels korrigere rikshistorien. Den andre oppgaven er av pedagogisk a r t . Bygdas eller byens historie representerer en levende illnstrasjon ti1 rikshistorien, ja
-
ti1 den almene kul- tnrhistorie. Barnas historieundervisning m i begynne med det hjemlige, det n ~ r l i g g e n d e , det som er kjent. Lokalhistorikerens oppgave er i oppspore kilder og tolke dem i deres storre sam- menheng. Foruten historievitenskap vil han stotte seg ti1 andre disipliner som arkeologi, stedsnavn-granskning, kunst- historie, folklore etc.Den lokale kirke- og mei~ighetshistorie er en sentral del av lokalhistorien, og her vil misjonen h a en selvskreven plass, bide v i r egen lrristnings-saga og v i r t felles arbeid for frem- mede zetters kristning.
Under mitt arbeid med lokalhistorie f r a Asker & Brernm el- jeg kommet over en protokoll for Asker Missionsforening, stiftet 1845 p i initiativ av prost Alexander Lange. E n finner her e t interessant eksempel p i hvordan misjonstanken slo igjennom i et enkelt prestegjeld. Det gjelder e t prestegjeld som hadde h a t t opplysningsprester, delvis utpregede rasjo- nalister. Og her var ingen indelig bevegelse: hverken herrn- huter eller haugianere. Det eneste var en radikal pietisme i 1740-irene, hvis virkninger e n n i var $ spore ved slutten 227
av 1700-tallet.2 Men den fikk ingen betydning for misjonen, da denne satte inn hnndre i r senere.
I 1833 fikk prestegjeldet en kapellan
-
Knud Gislesen-
som bide var ortodoks og som hadde misjonssinn. Men han skulle samtidig vaere bestyrer av det stiftseminar som be- gynte i fungere i r e t etter Gislesen ble utnevnt. Det ble Alex- ander Lange som tente misjonsilden i Asker.
Lange ble fedt 1792 i Christiania. Han tok teologisk eksamen ved Universitetet i Kebenhavn 1814. Han var residerende kapellan i Stavanger 1817-39. Her mottok han sterke im- pnlser fra det aktive menighets1ivet.s
Han formidlet gaver ti1 Baseler-misjonen s& tidlig som i 1827, og han ydet selv ti1 misjonen.4 Da han hasten 1839 flyttet ti1 Asker (prestegjeldet omfattet dengang Asker &
Bierum herreder), faut han a t misjonen var <(en i hai Grad ubekjent Sagx.
I forordet ti1 den omtalte protokoll forteller Lange a t han straks begynte i understreke v i r misjonsoppgave i forkyn- nelsen og konfirmantnndervisningen. Sierlig brukte han an- ledningen p i de store haytidsdagene da det var mange folk ti1 stede. Men han nayde seg ikke med det. Han engasjerte liererne i misjonens tjeneste.
En sokneprest var dengang ordferer for <<det kombinerte Formandskabr som var det kirkelig-kommnnale organ for skole- og fattigvesenet. Og denne stillingen brukte prosten.
Han fikk <(skolebestyrelsen>> som han kaller den, ti1 i abon- nere p i aMaanedsskrift for Missionsvenneru, et blad som be- gynte i komme ut i Stavanger i 1841.5 Kommunen tegnet tre abonnementer, et for hvert av de tre sokn. Eksemplarene skulle sirkulere blant liererne og ved i r e t s utgang lbindes inn og plaseres i de respektive soknebibliotek.
Det var bare to faste skoler i de to bygder. De fleste laererne holdt derfor omgangsskole.
En liererinstruks som ble gitt i 1834, gjeldende hele landet, sa a t omgangsskolelaererne burde forelese, isaer i de lange vinterkvelder, av en eller annen nyttig bok for familien i det
hus der det ble holdt skole. Tidligere hadde omgangsskole- laereren hatt i oppdrag i lede morgen- og aftenbannen i hjem-
I
met. N i r lzererne i Asker & Baerum skulle ha misjonsbladet rned seg i omgangsskolen, var det nok farst og fremst rned tanke p i instruksen av 1834 som Lange naturligvis var vel kjent med. Han har ikke tenkt i lage barneforeninger. De voksne mitte ferst bli kjent rned oppgaven. Skolehistorikeren dr. Einar Haig&rd sier da ogsi a t omgangsskolelaererne var forlapere for de omreisende emissaerer.
I Asker gikk det slik a t misjonssaken ble s i godt kjent a t 24 familiefedre i hovedsoknet tegnet abonnement p i misjons- bladet i lopet av kort tid. N i r en skal vurdere dette tallet, m i en huske a t selv vanlige aviser ble holdt av 5-6 bander i fellesskap. Avisene gikk p i omgang, og de hadde hver sin t u r ti1 i f i avisen sist. Det var det gjaeveste, for avispapir var en s i r e dyrebar vare. Vi kan derfor regne rned som sikkert a t de 24 eksemplarer av misjonsbladet er nidd rundt ti1 mange flere familier.
Allerede i januar 1844 sendte en bonde i Asker u t en skri- velse ti1 <<Venner af Missionssagen>), der han slo ti1 lyd for i f i igang en forening i Asker. Prost Lange bremset imidler- tid litt. Saken mitte ibli ennu mer moden, mente han. For han ville a t det skulle bli en he1 folkebevegelse rned bred tilslutning.
Ferst neste i r lot han lyse f r a prekestolen a t det skulle holdes offentlig mete i kirken etter gudstjenestens slutt for & drafte hva en kunne gjare for misjonen. Dette skjedde s i i preste- gjeldets tre kirker. Resultatet ble et konstituerende mate p i Asker Skolelaererseminar 3. august 1845.
I tiden som kom ble mange av foreningens mater holdt p i seminaret. Det 1 i nemlig sentralt, og det hadde hevelige lokaler.
Men farst og fremst var hensikten i gi de vordende laerere kjennskap og kjaerlighet ti1 misjonen. Asker Seminar begynte undervisningen hasten 1834 som stiftseminar for det davaerende Christiania Stift (de nivaerende Oslo, Hamar og Tunsberg bispedammer). I lange tider ble bygdene utover hele @st- landet forsynt med kirkesangere fra Askerseminaret. Ifelge
229
en lokal tradisjon skal mange av disse ha f i t t misjonsan- svaret i lopet av de to i r p& lrererskolen. Som klokkere skal mange av dem ha stiftet misjonsforeninger rundt omkring i bygdene. Det har ikke vaert mulig i underscrke denne tra- disjonen naermere.
Etterhvert som det ble bygd fastskoler rundt i preste- gjeldet, ble foreningens moter holdt ambulerende p i de for- skjellige skoler. I 1861 ble den fcrrste kvinneforening stiftet, og i l ~ p e t av kort tid fikk hver grend og tettbebyggelse egen kvinneforening, snart o g d barneforeninger. Den gamle mo- derforening ble en slags fellesforening for alt arbeid for Det norske misjonsselskap. I sin glanstid hadde foreningen over 200 medlemmer, menn og kvinner, bonder og hindverkere, embetsmenn og husmenn i et herlig fellesskap om den stclrste oppgave som mennesker har f i t t .
Det synes i ha vaert n~dvendig med et sterkt og eksklusivt kristent miljo for i sette misjonsarbeidet igang. Herrnhuter og haugianere representerte arnesteder for organisert mi- sjonsarbeid. Men forat det skulle bli en folkebevegelse
-
slik som det virkelig har vaert i landet v%rt
-
var det nod- vendig med en misjonsappell som hadde videre adresse enn ti1 uden lille flokk,. Illustrert med dette eksempel fra lokal- historien kan vi si a t disse fire faktorer har vaert betydnings- fulle:1. N i r presten stilte seg i spissen for misjonsarbeidet, kunne det n i langt ut. En lyttet ti1 hans forslag.
2. Det nye tiltak ble uholdt over dipen, i kirken. Det ga ogsi saken det n~dvendige kirkelige stempel.
3. Lrerernes hwytlesning i omgangsskolen var av dobbelt be- tydning: Misjonen hadde ogsi skolens autoritet bak seg.
Dessuteu formidlet hoytlesningen saklige kunnskaper om misjonssaken.
4. Misjonsmotene ble alle holdt i offentlige lokaler: Seminaret og skolehusene. Ogsi dette ga misjonen et offentlig preg som angikk alle.
