ET SJELES0RGERISK PROBLEM I DE UNGE KIRK ENE
av
ERLING KAYSER
jeg elskct ell 1Jike. En brc\'\"cksling tllgitt av Walter Trobisch. O\"cr·
san av Carl Frcdrik Engelstad. AschchougR:Co. Oslo 1965.
Det er all tid vanskelig a snakke am seksuallivet. Slik er det fremcleles her hjemme. selvom vi mildt sagt har halt en rivende utvikling i retning av apenhet. Jeg hadde tenkt meg at ute i Indonesia ville det va:re enda vanskeligere. Det var det imidler- tid ikke, vel og merke nar det gjaldt a drl'lfte slike problemer med folk som var gift. Jeg var ofte forbauset over hvor apne de kunne va:re, og det til og med overfor en utlending. Men det gjaldt altsa de voksne som var vel gift og hadde gjort sine er- faring"er i ekteskapet.
Det var adskillig vanskeligere nar det gjaldt ungdommen. Jeg mtl£crlig innrf1mmeatjegvet SVLCrt lite om de unges seksualliv og seksualvaner blant batakkene pa Sumatra, enda jeg levde midt iblant dem i 7
ar.
Derfor ydet jeg praktisk talt intet i sjelesorg pa dette feI t.Na tror jeg neppe at det er bare jeg som har sviktet i sa hen- seende. Jeg tror tvcrt imot at dene er et svrert emneomrade som er vanskjl'lttet i misjonen og i de unge kirkene.
Det viser blant annet den eksplosive gjenklang som en bok om disse ting hal' funnet. Det er en eiendommelig. ag' samticlig en vakker og inntagende bok. En brev-veksling mellom en misjo- nler og to unge kristne som gjerne vii gifte seg, men som stenges av at prisen for bruden blir for hl'lY.
Brev-veksl ingen innledes med at den unge kristne skriver et brev til en misjona:r han tidligere har hatt som Ia:rer. Det er verd a lese dette brevet, og jeg siterer det i sin helhet:
108
«Egentl ig skulle jeg komme til Dem personIig. Isteden kom- mer dette brevet. leg skammer meg altfor meget til a kunne be- ss;ke Dem. Ikke har jeg penger til reisen heller, eftersom jeg
ikke er Ixrer lenger. leg har fatt sparken.
leg elsket en pike, det vii si: jeg har begatt det sam blant (Iere hvite og i Kirken kalles for «ekteskapsbrudd». Men denne pi ken val" hverken gift eller lovet bort til noen. Eftersom ingen hadde betalt noen brudepris for henne, sa tilhs;rte hun altsa ingen, og jeg forstar ikke hvem jeg har begatt urett mot. leg er jo heller ikke gift, og det var ikke et s;yebl ikk min hensikt a gjs;re denne pi ken, sam jeg' ikke engang vet navnet pa, til min kane. Efter min mening har altsa budet «du skal ikke bryte ekteskap» ikke noe med mitt tilfelle a gjS;re. Derfor kan jeg ikke begTipe hvorfor Kirken utelukker meg fra nattverden og ilegger meg seks mane- ders kirketukt.
Det val' en av elevene mine sam anga meg. Inni meg er jeg
sa
temmel ig ferdig.
Herr pastor, det val' De som d~pte meg, og De hal' undervist meg
pa
skolen. De hal' g"itt meg mange gode ra.d, og De vet hvor- dan jeg ble en kristen. De kjenner meg' bech'e enn min egen far gjS;r. Det bedrs;ver meg meget at jeg gjs;r Dem onelt pa denne maten, men jeg ma si like ut: jeg fs;ler meg ikke sxrlig skyldig.Riktignok skammer jeg meg over alt det aile de andre prater, men jeg anser rneg fremcleles sam en kristen.
Til Dem vager jeg a si akkurat hva jeg tenker, selv am De skul- Ie bli ergerlig. Er ikke driften der for a bli tilfredsstillet? Har jeg ikke Hitt mine kjs;nnsorganer for a bruke dem? Hva skal jeg ellers med dem? H vorfor er det synd a gjs;re bruk av det sam Gud har skapt?
Hermed er mitt brevbess;k has Dem slutt. leg gar. Eftersom aile har avskrevet meg, venter jeg ikke noe svar. Mer har jeg ikke
a
si Dem.»Misjonxren svarer selvsagt pa brevet, og det utvikler seg en lang brev-veksl ing, hvor den unge kristne fortsetter a vxre radi- kalt apen og ccrlig, mens misjona:ren viser storsjeles~rgerisk takt, samtidig sam han er fast og streng i sin kamp mot synden. Han 109
forklarer talmodig og klart at hans tidligere elev har begatt en gTOV synd. Bade fordi det strider mot Guds bud, og fordi det medisinsk sett er uforsvarlig a ha Ijlse forbindelser. Men na kom- mer spjlrsmalene naturlig nok strjlmmende fra den unge: Hvor- dan kan jeg vite at jeg er potent uten a prjlve? Er det ikke skade- Jig a undertrykke utljlsningen? Er det ikke farlig med nattlige pollusjoner? Hvordan kan jeg vite at den som jeg en gang skal gifte meg med, kan fa barn?
Han far klare, gTeie og overbevisende svar pa aile sine spjlrs- mal. Stort sett svar som ville v"'re de samme i var kulturkrets og i var kirke.
Og den unge er talsmann for mange unge ute pa misjonsmar- kene nar han fortvilet roper: «Hvorfor har aldri noen fortalt meg dette fjlr? Hverken foreldrene mine, eller kateketen var, eller min afrikanske prest har noengang snakket med meg om disse spj'lrs- malene. Og' selvfjllgelig da heller ikke noen misjon",r!»
Den sjeleSjlrgeriske samtalen utvikler seg slik at den unge far syndserkjennelse, kommer pa besjlk til misjon",ren og far absolu- sjon. Han fjller seg' overmate Iykkelig. Til all overflod mjlter han pa bussen hjem en pike som han blir yilt forelsket i. Og det er gjensidig. Det er en ren romantisk kj",r1ig'hetshistorie. Han skri- ver et hjlystemt brev til sin venn misjon",ren. Men gleden yarer ikke lenge. Pikens far viI ha en urimelig hjly pris for bruden.
Han kan ikke betaIe, og kan ikke se hvordan han noensinne kan skaffe penger nok. En riking fra byen blander seg inn og vii gifte seg med piken, som pa sin side ikke kan fordra ham, men hun har ikke noe hun skulle ha sagt. Faren far brudeprisen. Men de to unge viI ikke bjlye seg, de bryter aile regIer, bryter overtvert med sed og skikk, risikerer bade rykte og liv. De flykter.
Dette var historien i korte trekk, men pa veien sa langt fort- setter brev.vekslingen, hvor s",rlig sosiale aspekter av seksual- problematikken trekkes fTem. Og her er det, til forskjell fra de individuelle seksualproblemer, g'anske andre spjlrsmal som er vik- tige i Afrika og Asia enn her hjemme.
Det er for det fjlrste problemet monog'ami og polygami. Den unge manns familieforhold var omtrent fjllgende: Hans mor var 110
._2... .3'
fprst gift med Otto, som imidlertid dpde, og etter sed og skikk skulle Ottos nest eldste bror Moise ta henne til ekte. «Men det gikk ikke. Han var kristen. Til og med kateket. Han fikk bare lov til a ha en kone. Det er Kirkens bestemmelse. Og den er hard.
Det ville v",rt mer barmhjertig a fplge skikk og bruk. Men han var jo kateket. Han hadde ikke loy til a v"'re barmhjertig.» Hvis nemlig enken ikke giftes igjen, star hun helt alene i verden, tlten noen stptte. Denne enken ble derfor skjpvet videre til den bror som var eldre enn Moise, Tonye. Hun ble hans tredje kone, men han hatet henne fTa begynnelsen avo Likevel fikk de en spnn sam- men. det val' Francois,v~rvenn.
Ville det ikke v"'rt riktig'ere om Moise, som virkelig var en god mann, kunne fatt tatt henne til hustru? Men det ville v"'rt polygami.
Et annet moment i denne forbindelse berpres av Francois' sokneprest. Han har v"'rt hos forlovedens far for a prpve a for- handle ned brudeprisen, men uten resultat. Han sier i den for- bindelse blant annet, i et brev til misjon",ren. «Jeg tror han tenker pa a ta seg en tredje kone. Han har riktignok ikke sagt det, men jeg antar det. At hun fpdte sine tre spnner sa tett efter hver- andre, svekket Ceciles mor sv",rt. Mangegiftet gjpr det mulig a unnga denslags. Men na sier Kirken: mangegiftet er synd. Men den sier ikke hvordan det skal unngas at en kvinne far barn alt- for tett efter hverandre. Vi sppr ofte oss selv hvordan misjo- n",rene Ipser dette problemet. Men de tier hardnakket om det.»
Jeg vet at det ved enkelte misjonssykehus gis hjelp i preven- sjon. Men jeg vet ogsa at det mange steder ties talmodig om det- te emne. Ja, jeg var selv uvillig til a ta problemet opp realistisk og i sin fulle bredde da jeg var midt oppe i forhold med mpdre som var utslitt av for mange og strie svangerskap og fpdsler. Pa grunn av boligproblemene Ineel mange som saver i samme rum. lnente jeg for pvrig at det var vanskelig a undervise i vanlig preven- sjonsteknikk, for det kunne neppe gjennomfpres hygienisk for- svarlig. Nar vi na har fatt babypillen, bpr den tas i bruk.
Soknepresten tar for pvrig opp problemet om brudeprisen i det samme brevet som er sitert oven for. Han sier: «N a hprer III
./
Ceciles far riktignok ikke til de fattigste. Han er en meget flit·
tig mann og har en stor kakaoplantasje. Tross det har han hit·
til bare klan ~ betale halvdelen av brudeprisen for Ceciles mor. Den andre halvdelen m~ han ta av brlldeprisen for Cecile.
Dessuten har han tre sjlnner som han vii sende i den hjlyere skole. Skolepengene blir hjlyere fra ~r til ~r. Ogs~ disse tre sjlnnene kommer en dag til ~ gifte seg. Og han har bare denne elle datteren.
Han er alts~ hverken pengegrisk eller doven, bare sv<ert an·
svarsbevisst ...
Vi snakket ganske rolig sammell. Han mener at en kane er mer Iydig mot sin mann nar han har betalt noe for henne. Ellers Ijlper hun lett sin vei na1' det oppstar en misstemning, og sier: «Jeg til- hjlrer ikke deg, for dll har ikke gitt noe for meg.• iannen erogs~
Incr trofast motsin kone, mener han, nar hun hal' kostet ham noe.
Tidligere ble brudeprisen betalt i kveg. Det m~tte betales tilbake dersom ekteskapet gikk i stykker. p~den m~tentjente bru.
deprisen til ~ holde ekteskapet sammen.
Og det var europeerne - mener Ceciles far - som jldela denne meningen med brudeprisen ved at de innfjlrte penger ... For ham er brudeprisen en hederlig afrikansk skikk, som viser brlld- gommens takknemlighet mot brlldens far og samtidig hans evne til
a
ermere en kone.»Hva skal vi si til dette? Skal vi bare angripe og avfeie en gam·
mel og, dengang i alIfaII , god skikk? Skal vi rope lit i fortvilelse slik som den ullge lcereren Francois som ikke vet hva han skal gjjlre: «Men hvem kom til ~ hjlre skriket?
leg anklager dem som har ansvaret i v~rtland, som setter over styr de fattiges penger istedenfor
a
bryte de rikes kvinnemonopol og avskaffe et lImenneskelig, brutalt system.leg anklager dette totalit<ere samfllnn, dette klandiktaturet, som bestemmer en pike til ~ tilfredsstille sine foreldres materiel·
Ie pnsker og dekke lInderskliddet i familiekassen.
leg anklager en skikk som nedsetter antallet av ekteskapsinn·
g~elser og fjldsler, som tillater fedrene
a
kolonisere sine barn i langt hpyere gTad enn noe £"emmed folk noengang har koloni·112
sert oss. leg anklager en tradisjon som gj~r at paret blir utbyttet av familien, og som er en trusel mot bade den personlige og den nasjonale frihet, fordi den eldre generasjon far utilb~rlig makt over den yngre.
leg anklager de egoistiske fedrene som er for dovne til a ar- beide, og som selg'er sine d~tre for a betale sin gjeld eller kj~pe
seg brennevin, biler og kvinner . ..
leg anklager Kirken som, istedenfor a veilede meg, stiller meg under harde, uforstaelige lover og som, da jeg overtradte dem og mer enn noen gang f~r trengte Cuds nade, unndro meg nettopp denne nade.leganklager Kirken, som straffer istedenfor a hjelpe, som tok ifra meg min stilling og mitt arbeide og pa den maten
f~rermeg i fristelse til a innlate meg med en prostituert, for et- terpa a erkhere meg skyldig.»
Dette skrev han i fortvilelse da det sa ut som han ikke kunne fa den elskede.
Han trengte sjelesorg. Og han fikk det.
Hvor mange er det som blir m~tt med sjelesorg i de unge kirkene? leg tror vi har sviktet i a utvikle en stedegen sjelesorg.
Hos oss i batakkland (Sumatra, Indonesia) var det i allfall sare darlig stelt i sa henseende. Og jeg har h~rtdet samme fra andre Felter. Vi har lrert dem a forkynne loven til de gTader at kirkene er i ferd med a utvikle en «bud.·mentalitet og en tendens til a sette Kirkens regler og lover sa h~ytat det er skremmende. Kirke- tukten er derved ogsa kommet inn i et feilspor.
leg sku lie hatt Iyst til a anklage selv ogsa, men skal ikke gj~re
det, for jeg er i h~yeste grad selv medskyldig. Men hva kan vi
gj~re?
Na er ikke prestene i de unge kirkene uforstaende overfor disse problemene. Og det kan vrere verd a h~re hva soknepresten som ble sitert oven for, har a si i denne forbindelse:
«Hva kirketukten angar, sa munner det hele ut i s~rsmalet:
finnes det tilgivelse uten straff?
Selv hedningene tror at Cud straffer dem som overtrer Hans bud.
Men sa kom misjonrerene til oss og sa: Cud straffer ikke, Cud
8· Norsk Tidsskrift for MlsJon·1I 113
tilgir. Resultatet er at overalt hvor kristendommen trenger frem, breI' utukten seg. Hedningene frykter Guds straff, ikke de krisme.
De tenker: Gud straHer jo ikke, Gud tilgir. F!'llgelig risikerer jeg ingenting om jeg synder.
H va kan vi stille opp overfor noe sJikt? J eg'v~ger ikke~ handle slik som De foreslar. Kanskje min tro ikke er sterk nok. Kanskje dere europeere harmer tro enn vi hal'. Lever menighetene hos dere virkelig i st!'lrre Iydighet mot Gud enn v~remenigheter gj!'lr?
Eller lukker dere bare !'lynene fordi dere ikke vii se syndene?
N~r det beg~s en synd, s~ er det for oss afrikanere ikke bare den enkelte som blir rammet, men hele fellesskapet. Jeg tror vip~
dette punkt er mer i pakt med Bibelens m~te it se det p~ enn dere er.»
Jeg v~germeg ikke til ~ kommentere disse refleksjonene til en gam mel og erfaren afrikansk prest n"'rmere. Dest~rdel' med sin ydmyke anklage, og vi ydmykes.
I det hele hal' jeg brukt mye plass til a sitere i denne artik- kelen. Og det val' og's~ mening'en. Den boken det dreier seg om, er vel den som hal' gjort sterkest inntrykk pa megp~ lange tideI'.
Den er s~ bunn ",rlig' og rett pit vanskelige saker at den virker vekkende og uroende. Den lar oss f!'lle problemene p~ kroppen.
Sp!'lrsm~1som ellers gjerne dysses ned, star del' plutselig klare og ufravikelige foran oss. Og uten f!'lrst ~ ha sett sp!'lrsm~lene,uten f!'lrst ~ ha opplevd problemene, kan ingen l!'lsning finnes.
114
