Visning av Banebrytere for misjonstanken blant de norsk-amerikanske lutheranere

BANEBRYTERE FOR MIS JONSTANKEN BLANT D E NORSK-AMERIKANSKE LUTHERANERNE

AV H E R M A N ASTRUP LARSEN

Det som i dag betegnes som .amerikansk~, er en blanding av mange nasjonale elementer. Et av disse er det norske. Innvandringen fra Norge utgjorde i perioden 1821-1921 2 O / o av den samlede immi- grasjon. I forhold ti1 befolkningen i moderlandet var tallet p i emi- granter fra Norge starre enn fra noe annet land

-

Irland unntatt.' Den nivxrende xEvangelisk-lutherske kirke* (tidligere: <<Den norsk- lutherske kirke i Amerika~) bestir for det meste av xtlinger etter disse innvandrere. Dette kirkesamfunn har i dag misjonsvirksomhet i China, Madagaskar, Ssr-Afrika, Ssr-Amerika og blant eskimoene

i

Alaska. Dette misjonsarbeid er resultatet av en lang utvikling som begynte straks etter den fsrste norske innvandring i Amerika fant sted.

Den fsrste organiserte utvandring fra Norge ti1 Amerika fant sted

i

1825. Seks familier seilte fra Stavanger med <<Restaurationen*, en jakt p i 45 tonn. Reisen over Atlanterhavet var farefull, men forlsp likevel uten uhell. Reisefdget slo seg ned i det vestlige strsk av staten New York hvor de grunnla kolonien .The Kenall settlement.. Kolo- nien er av liten direkte betydning for historien om de norsk-ameri- kanske lutheraneres misjonsarbeid. De fleste av disse fsrste innvand- rere var nemlig ikke lutheranere. Men kolonien fikk en stor indirekte betydning. Hundrevis av nykomne nordmenn brukte kolonien som mellomstasjon far de fortsatte reisen.

I

lapet av 1830-Srene flyttet mesteparten av hefolkningen vestover, og mart vokste det opp norske kolonier i Illinois og Wisconsin.'

Mange av disse innvandrere vat interessert i

i

bevare sin lutherske

arv fra hjemlandet. De norske prester var imidlertid uvillige ti1

i

utvandre ti1 Amerika, og dette ble en stor hindring for deres lands- menn i <<den nye verdenn. De farste menigheter mitte organiseres som legmannsbevegelsen i Norge. Den senere haugianisme og den voksende misjonsinteresse i Norge ga derfor de farste menigheter sitt

!'reg.

Denne innflytelse illustreres ved de to farste prester som ble ordi- nert hlant de lutherske norsk-amerikanere. Den ene var Elling Eielren som hadde virket som haugiansk legpredikant i Norge og Danmark far han utvandret

ti1

Amerika i 1839.'

Da Eielsen kom ti1 statene, dro han direkte ti1 Fox River settle- ment i Illinois hvor ban organiserte kristen virksomhet og bygde det farste gudshuset blant norsk-amerikanerne. H a n var grepet av mi- sjonsbegeistring, og en gang tenkte han p i

i

bli misjonar blant india- nerne.' Selv om denne planen ikke ble realisert, har Eielsen ikke desto mindre hatt betydning for den senere utvikling. Misjonsbevegelsens ledere i de kommende i r var hovedsakelig menn som var p h i r k e t av Eielsen. Det var et forholdsvis kort skritt

i

overfare Eielsens evangeliserende iver for dem som var n a r for hinden ti1 dem som var i fremmed land.

Den andre av de to farste prestene som ble ordinert blant de norske lutheranere i Amerika, var C .

L.

Clauren. H a n illustrerer samme sak, p i en annen mite. Clausen var fadt dansk, men hadde foretatt en fottur i Norge sommeren 1841. Han var da en ung mann p i 2 2 %r, og turen skulle

f i

avgjarende betydning for hele hans liv.

Blant annet fikk han kontakter som satte ham i forbindelse med Schreuder som den falgende vinter offentliggjorde sitt opprop:

~ N o g l e O r d ti1 Norges Kirken. Han besakte derfor Norge igjen som- meren 1842 for

i

ridfare seg med Schreuder i h i p om

i

falge ham ti1 Afrika.

Imidlertid ble ban overtalt av en tidligere haugiansk kjapmann, 0.

T.

Bakke fra Drammen, ti1 i reise som lzrer ti1 Amerika i stedet for ti1 Afrika. Bakke hadde nemlig en sann i Muskego i W i s c ~ n s i n . ~ Clausen ble overbevist om a t det var hans kall

i

dra ti1 aden nye verdenu og ikke ti1 <<det svarte kontinent.. Hans reise ti1 Amerika var siledes et resultat av et sublimert misjonskall.

Ogsi en annen av de farste prestene,

H.

A. Stub, ble drevet av

misjonskall da han dro ti1 Amerika. Han vokste opp p i en norsk prestegird. Faren var imot all utvandring ti1 Amerika - likesom s i mange av de norske prestene p i den tid. H a n hle helt Ute av seg da noen av menighetslemmene - noen av de beste - bestemte seg for

i

reise. Den unge Stub ble ikke ubermt av all den diskusjon dette valrte. 1 sine senere

t

minnet han ofte om hvordan harna hadde talt om hvor fryktelig det mitte vxre i reise ti1 de ville indianerne

i

Amerika.

Schreuders opprop hadde gjort et sterkt inntrykk p i ham, og han besluttet seg ti1

i

reise sammen med Schreuder ti1 Afrika. Imidlertid mottok Det norske misjonsselskap et brev med anmodning om

i

sende en av selskapets kandidater ti1 Muskego for

i

overta etter Clausen som nettopp hadde opptatt arbeid et annet stcd.

Da man ikke fant at noen av misjonskandidatene kunne reise, ble brevet sendt ti1 professor Kaurin i Christiania. Resultatet ble at Stub stilte seg ti1 disposisjon. I juli 1848 kom han ti1 U.S.A. sammen med sin unge hustru.'

Stubs reise ti1 Amerika var irsaken ti1 at en annen mann bestemte seg for

i

gjere det samme. Denne mann ble i sin tid en nidkjzr mi- sjonsvenn. D a Stub hadde n i d d sin fremtidige arbeidsplass, skrev han hjem om sine opplevelser. Minst en av hans artikler ble offentliggjort i Stavanger Amtrtidende. En av dem som leste denne beretningen var P. A. Rarmurren. Det ble et.kall ti1 ham om

i

reise for

i

ta seg av de norske emigrantbarnas kristendomsundervisning.?

I lerpet av 1840-irene vokste tallet p i nordmenn i Amerika stadig.

Det ble derfor nerdvendig

i

opprette flere menigheter og tilsette flere prester. Etter som tallet p i menighetene vokste, ble det ogsi behov for en nxrmere forbindelse mellon~ disse. Bare de grove trekk i ut- viklingen skal tas med her.

I 1846 hadde den gruppe som soknet ti1 Eielsen, organisert seg som den ferrste synode for norsk-amerikanske lutheranere. Oppteg- nelsene om det som virkelig skjedde, er gitt tapt. Man vet imidlertid at det ble utarbeidet en konstitusjon og at gruppen ble kalt <<Den Evangelisk-Lutherske Kirkes.'

Noen

f i

i r senere - i 1851

-

merttes en annen gruppe for

i

d a m e enni en synode, men mwtet resulterte ikke

i

opprettelsen av noen permanent organisasjon fwr sent p i i r e t 1853. De to focbere-

dende matene i 1851 og det folgende i r er imidlertid av stor betyd- ning for v k t emne fordi det p i begge moter ble ofret ti1 misjonen.' Ingen annen begivenhet markerer tydeligere realiteten i den misjons- interesse som de fprrste emigranter brakte med seg fra Norge. Trass i vanskelighetene med

i

innrette seg i et nytt land, trass i motgang og fattigdom var de trofaste og villige ti1

i

ofre ti1 misjonen. Referatene nevner dessverre ikke noe om hvordan pengene ble brukt.

Det gikk ikke lang tid for det reiste seg en opposisjon mot tanken om

i

bruke penger ti1 evangelisasjon

i

fremmede land. Det var s i meget som skulle gjares blant de norske innvandrere som var spredt over store omrider. Mange mente derfor at den nye synoden m i t t e rette all sin oppmerksomhet p i dette arbeidsfelt. Motstanden viste seg i det faktum at ofringen p i andre i r e t ikke fikk d m samnle til- slutning som det foregiende i r og at den senere ikke ble gjentatt. Det ble en tung vei

i

g i for misjonen f0r den hle offisielt anerkjent som en av synodens livsviktige oppgaver. Det er betegnende a t de offi- sielle rapporter om motene i 1851 og 1852 ikke nevner ofringen ti1 misjonen, og at konstitusjonen som ble trukket opp i 1851 og revidert i 1853, ikke antyder noe om misjons~irksomhet.'~

C. L. Clausen som en gang virkelig hadde besluttet seg ti1

i

reise sammen med Schreuder ti1 Zululand, m e t sin innflytelse for

i

sti- mulere misjonsinteressen. S i tidlig som i 1847 hadde ban foreslitt utgivelsen a v et kirkeblad som blant annet skulle inneholde nyheter fra misjonsmarken. Planen ble aldri virkeliggjort." Da Maaneds- tidende ble gitt ut, var riktignok Clansen en av de tre redaktarer,"

og han brukte sin stilling ti1 %

f

inn tre forskjellige artikler om m i ~ j o n . ' ~ Etter disse artikler offentliggjorde han imidlertid ikke mere om dette emne, og ingen overtok hans plass. I de to i r bladet ntkom, inneholdt det bare to andre artikler om misjon."

Misjonstankens gjennombrudd blant norsk-amerikanerne kom ikke som resultat av den organiserte kirkes voksende virksomhet.

Gjennombruddet skyldtes menn som var grepet av Guds rikstanke og som i en visjon badde sett markene som var hvite ti1 hast.

T o av disse m i spesielt nevnes. Den ene er

P.

A. Rasmussen, som alt er omtalt. Den andre er

H.

A. Preus.

P.

A. Rasmusren ble fadt i Stavanger

i

1829 og emigrerte ti1 Amerika i 1850. Det var hans hensikt

3

slutte seg ti1 prestene Clausen

og Stub, men p i grunn av et tilfeldig mate med Eielsen kom han ti1

i

g% sammen med aEllingianerne, som Eielsens tilhengere ble kalt.

Etter noen i r s lxrergjerning dro Rasmussen ti1 Fort Wayn, Indiana, hvor han studerte teologi et i r ved Missourisynodens praktiske semi- nar. I 1854 ble han ordinert og ble s i kalt ti1 prest for menighetene i Lisbon, Illinois. Her ble han resten av sitt lange og aktive liv. I november 1856 bret han imidlertid med Eielsen. Etter noen i r s uav- hengighet sluttet han seg ti1 Den norske synode. Rasmussens inn- flytelse nidde langt utenfor menighetene i Lisbon. Gjennom hele sitt liv var han en flittig skribent, han reiste ofte i kirkelige xrend, opp- rettet annekser og deltok aktivt p i kirkemwter."

Rasmussen begynte sin litterxre virksomhet i januar 1856 med utgivelsen av

Kirkelig

Tidende.le Dette utga hall hver mined inntil 1861, unntatt i tiden fra januar 1858 ti1 april 1859 da han var i Norge. Bladet viser tydelig Rasmussens utvikling ti1 begeistret mi- sjonsvenn. De farste nummer var av alminnelig kirkelig og indelig art. Men fer ferste irgang var komplett s% flere misjonsartikler dagens lys. I fem av de tolv farste nummer finner man misjonsbe- retninger. Slik fortsatte det ogsi gjennom hele neste irgang. Her nevnes de ferste bidrag ti1 misjonen." Dette var de farste av de

.

hyppige og stadig starre gaver som n% tok ti1

i

komme inn ti1 misjons- arbeidet. I et sammendrag offentliggjort i juli 1859 ble det meddelt at i 1857 kom det inn $ 118, i 1858 $ 234. O g i lepet av de ferste minedene av 1859 $ 48.

Det er interessant

i

legge merke ti1 at pengene ikke ble sendt ti1 Det norske misjonsselskap, men ti1 Tyskland hvor det ble delt mellom misjonsselskapene i Hermannsburg og Leipzig. Det ferste fikk 2/3 og det siste 1/3 av total~ummen.'~ Resten av den tid Kirkelig Tidende ble utgitt, fortsatte bladet % ta imot bidrag. Det er imidlertid ikke utgitt noe annet sammendrag enn det som alt er nevnt. Men ved 5 legge sammen de enkelte summer kan man tydelig se at misjons- interessen fortsatte % vokse.

I

slutten av 1861 var det sammenlagt kommet inn $ 500.'e

Disse bidrag ble samlet ved en stadig fastere organisasjon. Ti1

i

begynne med kom gavene for det meste fra enkeltpersoner. Senere ble det hoIdt spesielle misjonsmeter hvor det ble tatt opp kollekt. S%

tidlig som hasten 1857 var det minst tre dike mater.'O Det neste 43

skritt var organiseringen av misjonsforeninger. Man vet ikke noe om hvor ideen kom fra, hvor mange foreninger det har vxrt, deres lover eller aktivitet for wvrig. Det eneste vitnesbyrd om deres eksistens er at bidragslistene i Kirkelig Tidende henviser ti1 bestemte foreninger."

Denne beskjedne begynnelse ga statet ti1 mange andre foreninger som ytet stadig starrc gaver.

Bidragene ble fortsatt sendt ti1 de to tyske selskapene, men inter- essen for Det norske misjonsselskap vokste s i man ogs% cok ti1 ii stwtte dette. Rasmussen ble en av de mest ivrige talsmenn for N.M.S.

Men f a r s% skjedde, hadde Rasmussen sluttet seg ti1 Den norske synode.

Misjonsvennene innen Den norske synode hadde beller ikke vzert passive. Her hadde H . A. Preur v a t den drivende kraft. Som redak- twr av kirkebladet hadde han en strategisk stilling innen synoden. Fra fwrste stund av interesserte han seg for det kristne arbeid hele verden over.'%an hadde en spalte som het ~Kirkekranike,,. Vanligvis skrev Preus denne selv, og den inneholdt nesten alltid notiser om misjons- arbeidet. Ved passende anledninger pekte han ogsi mangelen

pi

ansvaret for misjonen i synodens lover. Da han meddelte at kirkene i London hadde samlet $

2

200 000 ti1 misjonsvirksomhet, spurte han

f.

eks.: aHvor meget har Den norske kirke i Amerika ytet ti1 dette

for mil?^'^

En slik piminnelse var ikke uten grunn. Det var meget liten inter- esse for hedningemisjonen blant medlemmene i Den norske synode.

Dette kan forklares ved det faktum a t synoden var s i ny og at arbeidet for nordmenn i U.S.A. slukte krefter og ressurser. Det gjorde heller ikke stillingen lettere at det var nesten umulig for de nye menig- hetene

i f i

prester fra Norge. De mitte derfor vie alle sine krefter ti1

i

skaffe seg prester fra sine egne rekker. Dette nwdvendiggjorde opprettelsen av egen skole (*Luther College,,) for

i

swrge for utdan- nelsen av nye prester. Dette tiltak alene var et svaxt lwft for en liten emigrantkirke og krevde all den styrke som den unge synode kunne mobili~ere.~'

De norske teologers uvillighet ti1

i

utvandre ti1 Amerika for % ta opp geistlig arbeid blant sine utflyttede landsmenn illustreres ved det besak professor Larsen gjorde i Norge i lS60.25 Han reiste ens mend

for

3

f i med seg teologiske kandidater, men det meldte seg bare tre ti1 tross for at det i 1857 var 300 kandidater i Norge uten embete.21

Likevel gjarte det blant de norske lutheranere i Amerika, og det resulterte i aktiv misjonsinnsats.

I

Norge vokste arbeidet for misjonen hurtig. Men arbeidet ble b k e t oppe a v frivillige grupper, det var '

ikke en dcl av statskirkcns arbeid - selv om de enkelte medlemmer i misjonsforeningene samtidig hwrte ti1 den offisielle kirke. Nordmen- nene i Amerika var siledes ikke vant med at misjonsarbedet skulle inn$ i kirkens organiserte virke. Det var naturlig for dem

i

betrakte misjonsarbeidet som noe ved riden av den offisielle kirkes arbeid.

Det er derfor ikke overraskende at misjonsarbeidet - n i r det farst kom i gang innen Den norske synode

-

ikke med en gang ble organisert som en kirkemisjon, slik som tilfellet er med storparten a v de norsk-lutherske misjonene i Amerika i dag. Det var naturlig at kirken farst kom ti1 % vende seg ti1 en allerede hestiende organisa- sjon og tilby % statte denne.

En slik organisasjon hadde man i Missourisynodens indianer- misjon. Det er alt pivist hvordan flokken omkring P. A. Rasmussen hadde gjennomgitt en liknende utvikling og hadde sendt sine farste bidrag ti1 tyske misjonsselskaper. N % begynte Den norske synode 2 sende bidrag ti1 Missourisynodens indianermisjon.

P%

synodens irs- mete i oktober 1859 ble den farste resolusjon av en norsk-luthersk kirke om aktiv statte ti1 misjonsarbeidet vedtatt." Dette vedtak re- sulterte i noen mindre hidrag ti1 indianermisjonen. Men i lapet av noen f i

k

vokste bidragene ti1 ganske store summer.

I

irene fra august 1865 ti1 august 1867

f.

eks. ble det gitt $ 1 410,52 ti1 misjonen gjennom Den norske synode. Praktisk talt hele denne sum ble gitt ti1 Missourisynodens indianermisjon. Det eneste unntak var den for- holdsvis lille sum p i $ 87,90 som ble gitt ti1 Det norske misjonssel- skaps arbeid i Ssr-Afrika."

Det var flere &saker ti1 at misjonsinteressen ble stimulert i disse Sr. D a P. A. Rasmussen i 1862 sluttet seg ti1 synoden flyttet hans interesse seg fra de to tyske selskaper ti1 Missourisynodens indianer- misjon. Betydningen av dette fremgir av det faktum at Rasmussens menigheter i Lisbon i toirsperioden august 1865-august 1867 ytet 25 ⁰¹⁰ a v Den norske synodes samlede mi~jonsbidrag.'~

Den andre banebryteren for misjonssaken,

H.

A. Preus, har aren

for innfwringen av spesielle misjonsgudstjenester innen synoden. H a n hentet ideen fra den praksis de lutherske misjonsselskapene i Europa hadde med irlige festgudstjenester for misjonsarbeidet. Sarlig ble han inspirert av beretningen om et slikt arrangement for Hermaansburg-

~elskapet.~' Disse misjonsgudstjenester ble en av de viktigste impulser for misjonsinteresse og s!ldtte blant de norske lutheranere i U.S.A.

Omfanget av deres betydning fremgir av det faktum at en liste over slike gudstjenester, trykt i Maanedstidende og Kirketidende inntil 1902, omfatter tre fulle sider i

I de menighetene som

/.

A. Otteren var prest for, ble det innfwrt en vakker skikk med irlige misjonsofringer p i konfirma~jonsdagen.~~

N i r man tenker over den stilling konfirmasjonen har innen den lutherske kirke, forst& man hvilken betydning dette kunne ha.

P%

denne festdagen nidde misjonstanken mange som ellers ikke ville ha blitt stilt overfor den.

Noen tid senere ble det s&dt en anbefaling ti1 synoden om a t det

i

alle menigheter skulle ofres ti1 misjonen p% konformasjonsdagen.

Henvendelsen ble sarlig begrunnet med at en slik sedvane ville bli meget kj;er, fordi konformasjonsdagen var en festdag da vi gleder oss over omfanget av den nattverdfeirende ~ n e n i ~ h e t . ' ~ Denne sedvane ble imidlcrtid ikke alment tatt opp av menighetene.

I

lwpet av disse irene gikk Den norske synodes misjonsvirksomhet for det meste ut p i

i

stwtte Missourisynodens indianermisjon. Denne misjonsvirksomhet kan neppe betegnes som en ubetinget suksess. Den ble ledet f r a to stasjoner, den ene i det nordlige Michigan, den andre i det nordige Minnesota. Vanskelighetene ble s i w a r e a t en s i seg nwdt ti1

i

oppgi arbeidet.34

I

dag hlir indianermisjon ikke betraktet som hedningemisjon, men indremisjon (Home Missions). Men det var ikke slik den gang Den norske synode stwttet dette arbeidet. J. A. Ottesen g a u t t r y k k for det syn som lederne innen Den norske synode i irene 1858-68 hadde p i misjonsarbeidet, i en artikkel skrevet i anledning noen bidrag som var sendt ti1 Det norske misjonsselskaps arbeid i Afrika. H a n takket Gud for disse bidrag, men han understreket samtidig at man fmst hadde ansvar for indianerne i den umiddelbare nzrhet. H a n fasts10 imidlertid at det var e n d viktigere at man swrget for Ordets for-

kynnelse blant nordmennene som var kommet ti1 Statene og som enni mangler indelig veiledning. Selv om dette arbeidet ikke hadde den samme tiltrekning som arbeidet p i fjerne felter, var det likevel det viktigste av a h s 5 Han ga arbeidet blant landsmenn fersteplassen

(indremisjonsvirksomhet),

indianermisjonen kom p i annenplassen, og misjonsvirksomhet utenfor U.S.A. kom p i tredjeplassen. I ti-Ls- perioden

1858-1868

ble denne rekkefelge samvittighetsfullt over- holdt.

Det var et alvorlig ,slag for misjonsinteressen innen Den norske synoden da indianermisjonen oppherte. Det ble en eyeblikkelig ned- gang i bidragene ti1 misjonsarbeidet. Men bidragene ti1 sindremisjo- nen* steg slik at disse

nH

kom ti1 H overgi bidragene ti1 eytremisjo- n e n ~ . ~ '

Det var nsdvendig i fylle det tomrom som oppsto da indianer- misjonen oppherte. Mange av de faste bidragsyterne onsket fortsatt

H stertte

bedningemisjonsarbeidet.

I denne situasjon var det naturlig i vende seg ti1 Det norske misjonsselskap som etter hvert hadde inntatt en stadig sterre plass i norsk-amerikanernes bevissthet. I en senere artikkel vil det bli gitt en nzrmere fremstilling av forholdet ti1 Det norske misjonsselskap - og av misjonstankens utvikling i de lutherske kirkesamfunnene blant nordmenn i Amerika fram ti1

1890-

irene.

NOTER

0. M. Norlie: =History of the Norwegian People in American. Minneapolis 1925, s. 73f.

Nzrmere detaljer finnes i T. C. Blegen: nNorwegian Migration to America 1825-18601. Northfield, Minnesota. 1931.

8 J. Magnus Rohne: -Norwegian American Lutheranism up t o 1872r. New Yark, 1926, s. 39-41.

4 Chr. 0. Brohau o I Eirteinsen: eKortfattet Beretning om Elling Eielsen's Liv og ~ i r k r o A e d g x . Chicago 1883, s. 73 f.

R. Anderson: xPastor Claus Laurits Clansem, Blair, Nebraska, 1921, s. 11 -16. (Hentet fra Clausens selvbiografi, rom er gjengitt i nevnte bok.) H. G. Stub: xFra fars og mors liv.r, Symra 1907, s. 14-21.

Sammesteds, s. 30.

Rohne, anf. skr. s. 97, jfr. ogsi cudkart ti1 Konstiturion for Synodena, Budbzreren, 6:80, okt. 1874.

Erik 0. Flerche: aOm Hedningemissionenn i xKirkelig Maanedstidende for den Norsk-Evangelisk-Lutherske Kirke i Amerikar, 8:181, juni, 1863 (utgitt i tiden 1855-77). Nedenfor forkartet ti1 ~Maanedstidenden.

A. C. Preus: xNogle Oplysninger angaaende Farhandlingerne i Kirkemndetn, Maanedsridende for den Norsk-Evangelisk-Lutherske Kirke i Ameriks (Utgitt

1851-53), mars 1851, Maanedstidende, april 1852. Ogsi dette skrift vil bli forkortet ti1 aMaanedstidenden. Datoen vil vise hvilket blad det siktes ti].

11 Rohne: Anf. skr. s. 138. J. A. Bergh: Den Norsk-Lutherske Kirkes Historic i Amerika. Minneapolis, 1914, s. 83-86.

l 2 Maanedstidende, mars 1851, s. 1.

'3 ~ H e d n i n g e T r o og dansk Missions v s r k i 0 s t i n d i e n ~ . Utdrag av Nordisk Kirketidende 1838 i Maanedstidende, april 1851, s. 17-22. =Den Unge Eskimoeru, hentet fra Lutheran Standard, Maanedstidende, mai 1851, s. 7-9.

<Lsg det paa Hjerte I Ungex, Maanedstidende, juni 1851 (feilaktig datert m a i 1851), s. l l f .

A. C . Preus: ~ J o r d e n s Beboere efrer deres Religionsforholde~. Maaneds- tidende, des. 1851, s. 8-10. ~Tiggeren., Maanedstidende, mai 1852, s. 12-16.

'6 L. M. Biarn: <Pastor P. A. Rasmurrenm. Minneapolis, 1905, s. 270 ff.

' 6 Den fullstendige titel var: nKirkelig Tidende, et Maanedsskrift ti1 Bidrag

for den lutherske Lgres Fremme og Forsvarn, utgivet og redigert af P. A.

Rasmussem.

'7 dndkamne Bidrag ti1 Missionens, Kirkelig Tidende, 2215-16, sept. 1857.

15 dndkomne og afsendte Missionsbidragr, Kirkelig Tidende, 3:62, juli 1859.

'*

dndkomne Missionsbidragu, Kirkelig Tidende 3:176, febr. 1860; 4:32, mai 1860; 4:62-63, juli 1860; 4:112, sept. 1860, (fcilaktig datert a u g. 1860);

5:32, febr. 1861; 5:80, mai 1861, 5:144, sept. 1861; 5:191-192, des. 1861.

20 dndkomne Missionsbidrag., Kirkelig Tidende 2 2 6 9 , nov. 1857.

uhdkomne M i r ~ i o n s b i d r a ~ ~ , Kirkelig Tidende, 4:112, sept. 1860.

2 2 H. A. Preus: ~ K i r k e k r e n i k e ~ , Maanedstidende 1:11-12, mars 1855.

23 Samme srcd, 2~355, mars 1857.

?A Karen Larsen: Laur. Larsen, Northfield, Minnesota, 1936, s. 338 flg.

' 5 Samme sted, s. 115-125.

26 Rohne, anf. skr. s. 180f.

*'

H. A. Preus: rSynodemwdet paa Coon Prairie Octulrer 1859u, Maaneds- tidends, 4:187, December 1859.

J. A. Ottesen: rKvittering for Bidrag ti1 Hedningecommissionenx (sic!) Maanedstidende 11:93-95, mars 1866; ~Kvittering for Bidrag ti1 mission en^, 12:63, febr. 1867; d v i t t e r i n g for Bidrag ti1 Hedningemissionenv. 12:175, juni 1867; rKvirtering for Bidrag ti1 Hedningemissionenx, Maanedstidende

12:351, nov. 1867.

20 J. A. Ottesen: ~Kvittering for Bidrag ti1 Missionens, Maanedstidcnde 12:63, febr. 1867; xKvittering for Bidrag ti1 Hedningemissionenm. Maanedstidende,

12:175, juni 1867.

30 xMi~sion9efterretningerrr~ Maanedstidende, 8:88-89, mars 1863; sMirrions- featn, Maanedstidende, 8:319-320, okt. 1863.

81 Haldor Hanson: Register ti1 Kirkelig Maanedstidende, Mars 1855-December 1873, og Evangelisk-Luthersk Kirketidende, Januar 1874-December 1902, Decorah, Iowa, 1904, s. 81-84.

Et eksempel finnes i J. A. Ottesen: ~Kvittering for Gaver ti1 Missionena.

Maanedstidende, 9:285, sept. 1864.

uBeretning om det 2det overordentlige Synodemade for +n narsk-wan gelirk-lutherske Kirke i Amerikax, Maanedstidcnde 9 2 1 0 , juli 1864.

3 4 F. Sievers: Beretning om Nedlsggelsen af Missouri-synodens Mision blandr

Indimernen, overratt fra Der Lutheraner av E. Wulfsberg, Maanedstidende 13:289-299, okt. 1869.

((I. A. Ottesen): .Bidrag ti1 den norske Hedningemissian i African, Maaneds- tidende 12:136-137, mai 1867.

J. A. Ottesen: xBidrag ti1 Missionem, Maanedstidende 13:285-286, sept.

1868; samme sted 14:63, febr. 1869.