Visning av Kirken og det nye Afrika

Norsk tidsskriftfor lIIisjon2/91

Kirken og det nye Afrika'

GUNNAR L1SLERUD

Kampen for et nytt S0r-Afrika er ikke vunnet' De grunnleggende menneskerettigheter i et demokratisk S0r-Afrika med like rettigheter for aile landets innbyggere uavhengig av rase og etnisk tilknytning, er enda ikke nadd. Den politiske makt ut0ves fremdeles av et lite IlVitt mindretall pa 13,8%, mens den ikke-hvite del av befolkningen pa 86,8% er nektet alminnelig stemmerett.

Apartheid-styret med dets mange privilegier og urettferdigheter er imidlertid iferd med a rakne, og S0r-Afrika beveger seg inn i en siste og avgj0rende fase dh et nytt S0r-Afrika tar form og hvor menneskeverd og menneskerettigheter blir aile landets innbyggere til del.

J.

Den somtidige sill/osjol/

Etter president F. W. de Klerks apningstale i Det s0r-afrikanske pari a- ment 2. februar 1990, er det satt igang en bevegelse sam med n0d- vendighet vii f0re til et nytt S0r-Afrika, hvor apartheid-politikken vii erstattes med et demokratisk styre for aile s0r-afrikanske borgere.

Den siste befolkningsstatistikk fra juni 1988 viser f01gende tall:'

sorte 26.795.000 74,9%

halvhvite 3.127.000 8,7%

indere 928.000 2,6%

hvite 4.949.000 13,8%

totalt 35.799.000 100%

Spenningen og uroen tegner seg pa aile seklorer i sam funnsli vet. Frykt og usikkerhet preger familier og det enkelte individs Iiv. Flere vii hevde at landet befinner seg pa kanten av borgerkrig mellom sorte og hvite.

Og regjeringen kan ikke i det uendelige styre med undtakslover (Emer- gency Acts) og politimakt for a tvinge den sorte befolkning til 1'0.

0konomisk er S0r-Afrika kommet i store vanskeligheter pa grunn av

handelsboikott, sanksjoner og stansikapitaloverf0ring (disinvestment) fra amerikanske og europeiske lane!. S0r-Afrika taper sine etablerte markeder i U.S.A., Kanada og Europa. Nye afrikanske markeder viser stor ustabilitet, nAr det gjelder evnen til betaling pA grunn av bunnl0se gje Idsforpl iktelser.

De 0konomiske oversikter viser at i I980-Arene registrerte man infla- sjonen av den s0r-afrikanske Rand (R) til 14,6% sammenliknet med 1960-Arenes inflasjon pA 2,6% og 1970-Arene med 9.8% inflasjon. I 1980 kunne man veksle I R for U.S.dollar 1.35. I slutten av 1989 fait den s0r-afrikanske R helt ned til U.S.dollar 0.35. Tendensen synes A fort sette inn i 1990-Arene.'

Den 0konomiske situasjon betyr at n0dvendig import av maskinelt og teknologisk utstyrmA begrenses. PA den annen side gir inflasjonen st0rre muligheter for s0r-afrikansk eksport. Men internasjonal handelsboikott og sanksjoner legger store hinch'inger iveien for en slik utvikling.

Arbeidsl0sheten stiger og blant den sorte befolkning antas den Asvinge mellom 50-60%. I enkeite sorte byer (African townships) er tallet trolig end a h0yere.

Den intelllasjonale anti-apartheid opinion. presset fra frigj0rings- bevegelsene innenfor og utenforlandets grenser. fagbevegelsen og ikke minst kirkenes aktive og mAlbevisste mOlstand mot del apartheid-styrte regime i S0r-Afrika. har skapl nye muligheler for bevegelse i den IAsle s¢r-afrikanske siluasjon.

Fagbevegelsen (Cosalu) og kirkene sam leI i Det s0r-afrikanske kirke- rM (SACC) har gitt klare signaler om al landel befinner seg pA kanten av stupet. I 1988 fors0kte den sl'!r-afrikanske presidenl P. W. BOlha A friste den ikke-hvite befolkning med etlilbud om en nasjonal <dndaba».

el slags polilisk samlaleforum. Samme Arel tilb0d regjeringen regionale rM som skulle administrere de sortes egne saker.'

Med disse og andre fremsll'!l fra regjeringen side med frynsegoder i el apartheid-styrt S0r-Afrika ble konsekvent avvisl og er betegnet som kosmetisk pynt pA en uakseptabel ideologi.

Den historiske frigjl'!ringsprosessen. som har markert etterkrigstidens Afrika, har idag nAdd S0r-Afrika. og vii ikke la seg Slanse. De afrikanske fronllinjeslater. Mocambique. Zambia. Zimbabwe. Angola og nA ogsA Namibia, har aile fAtt sin frihel med demokratiske rettigheter for aile sine innbyggere. Ringen rundl Sl'!r-Afrika er sluttet, og del hvite S0r- Afrika mA vrere forberedt pA Adele makten, privilegiene og ansvarel med den ikke-hvile befolkning. For del hvile Sl'!r-Afrika gjelder dette lrolig livelier dl'!d. Tiden er kommet for Adele eller dl'!.

Det er min overbevisning at president F. W. de Klerk. som kristen,

aktivt kirkemedlem og ansvarlig politiker, har sell del skjebnesvangre alvor i situasjonen. Hans to «trontale!"» 2. februar 1990 og I. februar 1991 viser at hanmed Apenhet og beslullsomhet vii selleS~r-Afrika p~

enny kurs- mol DetnyeS~r-Afrika.De Klerk er leder av landetsst~rste

(hvite) poliliske parti, ational Party, med 102 medlemmer i pari a- mcniel, hvor der iall er 178 valgte representanler. Derfor har han store muligheler for AoppnA gjennomslag for sin nyc stralegi. Men president de Klerk har muligens ikke sA lang tid pA seg. Om vel to Ar er detnye parlamentsvalg og opposisjonen fra de «verkramptes» (de konserva- tives) side bAde innenfor og utenfor hans eget parti er merkbar. De verkrampte har erklrert at de pA ingen mAte er beredl til A gi fra seg maklen. Mange nasjonalisler vii hevdeat boerne ble f~rl fra Neder- landene IiiS~r-Afrika med det gudgille kalltil Astyre land og kirke. Og de slore jordbruksorganisasjoner gjentar sin gamic erklrering. «NOI an inch of land 10 that black man!» (Ikke en tomme med jord skal gis til den sOrle!) I dag eier den hvite mann, som _ulgj~r 13,8% av den 10lale befolkning, hele 87% av landets jord.

President F. W. de Klerk harI~slall frigj~ringslederen

Nelsoll Mall- dela,

som i 27 Ar hm sillet som fange pA Robin Island, _fange~yaute i havet syd for Kappstaden. Sammen med ham ble en rekke politiske fanger, ogsA fra Robin Island, sail Fri. Men enda er der hundreder av politiske fanger is~r-afrikanskefengsler. En rekke frigj~ringskjemper

fra frigj~ringsbevegelsene

Africall Natiollal COllgress

(ANC),

Pall AfricallistCollgress

(PAC) og

Black COllsciollslless Movemelll

hm sillet mange Ar i fangenskap. Mange er torlurerl og mange er drept.

I denne sammenheng b~rdet kanskje nevnes al fotfolket, og sikkerl

ogs~de f1esle ledere ifrigj~ringsbevegelsene,er medlem av en kristen kirke. 77% av de totale befolkning er registrerle som kristne.

Under forulselning av at frigj~ringsbevegelseneavstAr fra bruk av void og militrere vApen, har regjeringen gill disse frihettil Aorganisere seg som politiske parlier. Delle gjelder:

ANC,

som er den st~rsleav frigj~ringsorganisasjonene.I samtlige provinser er organisasjonen i full virksomhet med Aelablere regio- nale kontorer, verve medlemmer og skolere tillitsmenn og kvinner.

PAC

har langl frerre medlemmerenn ANC, men erdenmestmilitante av frigj~ringsorganisasjonene og er mindre villig til A gA i for- handlinger med regjeringen. PAC har mollall de samme relligheter som ANC.

IlIka/lla

er zulufolkets politiske partiorganisasjon med dr. Mango- suthu BUlhelezi som politisk leder. Buthelezi er slatsminister for bantustaten KwaZulu i Natal-provinsen, som om faller 3.950.671

innbyggere.5 Inkatha har hall regjeringens tillatelse til a drive sin virksomhet innenfor S~r-Afrikas grenser, og mollar ~konomisk st~llefra stalen. Ikke desto mindre fremlrer Inkatha som en anli- apartheid bevegelse.

Siden president de Klerks trontale i pari amen tel 2. februar 1990 har det fore gMt forberedende forhandlinger mellom regjeringen og ANC under de Klerks og Mandelas ledelse. Malet er a legge detn~dvendigegrunn- lag for de konslitusjonelle forhandlinger med sikte pa en ny grunnlov i et integrert S~r-Afrika. Delle arbeide viser seg ~ vrere vanskelig, og rremgangen er heller liten. I mellomliden vokser utalmodighelen blandt den sorte befolkning. Del er grunn Iii a Iro at regjeringen ogsa har kontakt med PAC og Inkalha med henblikk pa de kommende forhand- linger om ny konstitusjon.⁶

ANC har avgill erklrering om a legge ned vapnene mot at regjeringen opphever unnlakslilstanden i sorte «townships». ANC krever ogsa frigivelse av aile poliliske fanger og generelt amnesti for 40.000 poli- liske flykninger i eksil. Fra regjeringens side presses ANC og Inkatha Iii a slulle fred oggj~reende pa de voldeligesammensl~tmel 10m de 10 poliliske organisasjoner. 1I~pet av de siste tre ar har disse blodige kamper krevd omlag 4.000 menneskeliv.

I dagspressen og massemedia tales og skrives der apeIIIom «The New South Africa». Under frykten og usikkerheten fornemmer man forvent- ningen om at noe nyll er iferd med a skje. Man haper og tror p~et nyll

S~r-Arrika.La meg nevne noen eksempler:

I pm·kene i Durban og Johannesburg fant jeg ingen benker med merkelappen «Vir blankes - Europeans only».

Stadig flere hotelier apner sine d~rer for gjester av aile raser. Det gjelder Carlton-holellet i Johannesburg og Royal Hotel i Durban. Men hvor mange afrikanere har ~konomisk mulighet til a ta inn pa et tre-stjerners hotell i dagensS~r-Arrika?

Det norske Misjonsselskap haren boligeiendom i Maryland Avenue i Durban North, hvor en av de sisle norske misjonrerer bor. Delle er el erklrert «European area» og regnes som et av de bedre boligomdder i den vakre handelsbyen og ferieparadisel Durban. I november maned siste ar fikk jeg opplyst al rike indere hadde kj~pteiendommer i delle hvite omrade og var iferd med a f1ylle inn. lndiske barn har allerede begynt pa hvite skoler i Durban uten at myndighetene har grepet inn.

Dermed bryter man grunnleggende apartheid-lover, som Group Areas ACI (Ioven om adskille boligomrader) og Education Act (Ioven om separate skoler for de forskjellige etniske grupper).

De skjebnesvangre apartheid-lover med full atskillelse mellom rasene

p~ aile livets omrMer er iferd med ~ bryles ned innenfra. Men del s¢r-afrikanske parlamenl har enda ikke trukket disse fundamenlale apartheid-lover lilbake, og dette vii ikke skje ulen intens poliliske debatt - i og ulenfor parlamentet. Da presidenten i sin siste trontale la frem drislige proposjoner i februar dette~ret, reisle opposisjonslederen seg sammen med sine partifeller og forlot parlamentet. Men proposjonene

m~vedtas i lovs form, og det er enda ikke skjedd. Foran liggerogs~de avgj¢rende forhandlinger om en ny grunnlov og en ny lovlovgivende forsamling.

2. Kirkens stilling

Siden de forberedende konslilusjonsforhandlinger kom igang p~ for- sommeren 1990, er kirkene kommet merp~ sidelinjen i den generelle utvikling i landet. Og dette er en bevisst linje fra kirkeledelsens side.

Gjennom de siste~renehar kirkene kjempet i fremsle linje for et nytt S¢r-Afrika med like rettigheler for aile landels innbyggere. Sammen med fagbevegelsen (COSA TU) hal' Del sr,r-aji-ikallske kirkeriid (SACC) v~get ~ Sl~ frem offentlig i kampen for menneskeverd og menneskerelligheter med krav om retten til ~ bo og rellen til arbeid,

«equal pay for equal work» og «one person, one vote».

I den nye fase i den politiske utvikling mecl ANC-lederne Mandela, Tambo og Bheki p~ frifot eller tilbake i S¢r-Afrika, har SACCavst~ll

fra ~ gripe inn i den politiske utvikling. SACC er s~le(lesikke repre- sentert i konstitusjonsforhandlingene, og bevisst slyrer man unna en sal11l11enblanding av kirke og stat. Del kan imidlertid vrere av interesse

~ p~pekeal nettopp frigj¢ringslederne beklager delle, fordi kirken blant sine ledere teller fJere megel kvalifiserle personer ogs~ for clenne oppgaven.'

Kirken og de kristelige organisasjoner i S¢r-Afrika utgj¢r en slor og mangeartet familie. For oversiklens skyld vii jeg skjelne mellom tre grupper i denne ¢kumeniske familie:

2./ Boerkirkene

Jeg nevner f¢rst boerkirkene, oftest henvist til som Dutch Reformed Churches. De utgj¢r tre kirker, nemlig:

Niederduilsche GerefOnllde Kerk ( GK) med 3,6 millioner med- lel111l1er.

Gerefonnde Kerk med 146.000 medlemmer.

Niederduitsche Hereformde Kerk med 249.000 medlemmer.

Medlemstalleneomfallerogs~misjonssynodene, som tross sterke spen- ningerfremdeles regnerseg somlilh0rende den refomlerte kirkefamilie.

NGK er definitivl den st0rste av boerkirkene, og erogs~den st0rste av samtlige kirker i Jande!. Den har spilt en ledende rolle n~rdet gjelder den leologiske og ideologiske lIlforming av apartheid-politikken. Men samtlige boerkirker har engasjert seg som aktive st011espillere Iii apart- heid-systemet, og deres teologiske faklliteter ved de navngjetne lin i- versiteter i Preloria og Stellenboseh har fostret apanheid-politikkens arkilekter og byggmestere. Men kirken har hall sterk innnyleiseogs~

ved de sosiologiske ogjllridiske faklliteter. Fra disse lreresteder kommer aparlheidpolitikere som dr. Malan, dr. Slrydom, dr. Verword, dr. Voster, dr. Botha og de Klerk - aile statsministre og presidenter i s0r-afrikanske regjeringer siden nasjonalistparliets maktoverlagelse i~rel 1948.

Den kjente kirkeleder og tidligere generalsekretrer i SACC dr.Beyers Naude harogs~sin bakgrllnn i den strenge kalvinistiske NGK. Da han som nyvalt «moderato,.,>, dvs. biskop, i sin kirke i 1960 forkastet apartheid og erklrerle den som stridende mot det bibelske menneskesyn, ble han avsall fra sill embete og mistel rellen til~brere «kappeog krage», rellen til ~ fllngere som prest i NGK. Han ble beskyldt for~ha svekel sill folk og sin kirke.

Dr.Allall Boesak, som halvhvit, er medlem av NGKs misjonssynode.

Han er samtidig president forWorld Alliallce ofReformed Churches og en av presidentene i den politiske samlingsfronten Vllired Democralic Frollr i S0r-Afrika.

Samtlige boerkirker var aktive medlemmer i SACC ogWorld Coullcil ofChurches (WCe) inntil den slore kirkekonferansen i COllesloe, 1960 i S0r-Afrika. M0tet ble avholdt i regi av WCC og var sammenkalt for~

dr0fte sp0rsm~letom kirken og aparlheid-politikken. Sp0rsm~letvar srerdeles aktllelt eller Sharpvillemassakren forllt for konferansen' Cot- tesloe-m0tet endte opp med en sterk ford0mmelse av apartheid-ideo- logien, og samtlige tre boerkirker meldte seg lit av SACC og WCC, og fortsalle som st011espillere til regjeringens apartheid-politikk. Siden 1948 da «National Party» kom til makten, har samtlige regjeringsledere og regjeringsmedlemmer tilh0rt en av de tre boerkirkene som aklive kirkemedlemmer. De neste har vrert medlemmer av NGK, og nettopp i denne kirken er der voksl frem en nagende lvilp~apartheid-politikkens bibelske begrllnnelse. Det er denne tvil som mellom an net gir seg lItslag i president de Klerks og hans regjerings endrede holdning til et nyll S0r-Afrika.

2.2. SACC og de eloblerle kirker

De elablerte kirker eller «mainline churches» som de kalles, omfatter de angl ikanske, presbylerianske, kongregasjonal isliske, melodistiske og IUlherske kirker. Baplislkirken er «affilialed member», dvs. lilknyttet, men ikke i fullt mcdlemskap. Del samme gjelder Den kalolske kirke.

SACC er kontaktorganel for WCC i S0r-Afrika og hal' for0vrig el mert samarbeid med

Del IlIlherske verdel/sjorbllild

^{(LYF) og}

Verdel/s- allial/sel/jor rejol'll/erle kirker.

Det samme gjelder

Mellolllkirkelig did jar Del/ I/orske kirke

(MKR),

Norsk eklllllel/isk kOlllile jar S¢r-Ajrika

(NEKSA) og

Kirkel/s N¢dhjelp.

SACC hal' i sin aklive og dynamiske kamp mol apallheid~rligmottatt belydelig 0konomisk sl0tte fra europeiske kirker og staler. Del gjelder ikke minst Nederland og de nordiske land og kirker. Det s0r-afrikanske kirkerAd hal' stilt Iii rAdighet kvalifisertjuridisk hjelp forpolitiske fanger, en hal' underst0ttel familier del' fors0rgeren er fengslet eller f1yktet fra landet, ytet sosial hjelp, srerlig tilunge i afrikanske «townships» og til lusener av familier som er tvangsflyttet p~grunn av Group Areas Act fra by til 0de landomrAder hvor det hverken er hus eller arbeid.

I sin stralegi og arbeidsprogram hal' SACC konsekvenl fulgt ikke- voldslinjen, og n~rerkebiskop Desmond Tulu i sin tid mottok Nobels fredspris, skyldtes dette ikke minsl hans innsats som generalsekretrer i SACCo Men KirkerAdets innsats hal' kostel. RAdets hovedkontor i Johannesburg er f1ere ganger blitl okkupert av det s0r-afrikanske politi og for to~rsiden ble hovedkvarteret i «Koetza-house» sprengt i luften og fullstendig 0delagl. En rekke av SACC's medarbeidere hal' vrert arrestert og fengslel. Flere er «banned», dvs. at de m~ oppholde seg innenfor et visst omrAde ogf~rikke tale med mer enn 3-4 mennesker ad gangen. Dagligm~de melde seg til poliliel.

Som kirke-organisasjon hal' SACC ingen organisk tilknYlning til ANC eller noen annen frigj0ringsorganisasjon, men det betyr ikke at del' kan vrere 10pende kontakl- i den felles kamp mot apartheid. Regjeringen hal' f1ere ganger truet SACC og beskyldt KirkerAdet for~vrere innfiltrert av kommunistisk propaganda og el arnested for kommunislisk inn- f1ytelse i S0r-Afrika, men dam~man erindre at i dagens S0r-Afrika er alt som bekjemper ideologi og politikk med fortegnet apartheid _~ betrakte som kommunisme.

De s0r-afrikanske kirker i SACC hal' alelri akseptell disse beskyld- ningene, og elet hal' heller alelri Iyktes den s0r-afrikanske regjering ad rettens vei_~ slanse SACC's arbeiel'

De elablerte kirker i S0r-Afrika hal' selv ofte avstMt fra ~ avgi erklreringer eller sette igang aksjoner mot aparlheiel-styrel og elets

rasediskriminerende politikk, men kirkene har samlet sine krefter i SACC, som slik opptrer som kirkenestaler~ri denne kampen. SACC er plogspissen i kampen mot apartheid pA dens~r-afrikanskescene.

Man har fra tid til annen elterlyst del lutherske bidrag i kampenmot apartheid. Delte gjelder ikke minst Evallgelical Lmherall Chllrch ill SOlllh Africa (ELCSA) (sort) med 621.373 medlemmer. Men da mA man ikke glemme at ELCSA er medlem av SACC og hele veien er med- ansvarlig for SACC's fremst~tog erklreringer. Samlidig kunne en vel ha ventel en slerkere innsals fra de lutherske kirker mol aparlheid- regimel.'· DelmA innr~mmesat de ¹⁰tysk-Iulherske synodene iS~r­

Afrika ofte har liel og endog still seg solidarisk med boerkirkene."

SACC's teologiske linje reflekteres i «Kairos-doklllllelllet», «Evall- gelical Witness) og«On the Road toDamGSClfs».12Kairos-erklreringen har vrert gjenstand for inlense studier i de s~r-afrikanskekirker og har gilt apartheid-motstanderne el hardl lillrengl teologisk slAsted i rase- kampensS~r-Afrika. Dokumentel fremstAr som dets~r-afrikanskemot- stykke til «Kirkells CmIllP> fra okkupasjonstiden i Norge."

Det krav som konsekvent fastholdes av SACC og dets medlemskirker, er total avskaffelse av den rasediskriminerende apartheid-politikk. Da er det utelukket A akseptere enkelle innr~mmelserfor A pynte p1l en politisk ideologi og el system sommanifesterer seg som en fornektelse av menneskeverdet og de grunnleggende menneskereltigheter. Apart- heid er en fornektelse av mennesket som skapt i Guds bilcle.

2.3. De el'OlIgeliske bevegelser og separalistkirker

IS~r-Afrikaidag regner manmedat 77% av landets totale befolkning er medlem av en kristen kirke. lkke i noe land i den tredje verden har kirke- og misjonsarbeidet halt en slik gjennomslagskraft som i S~r­

Afrika. Men deth~rerogs1lmed Iii dets~r-afrikanskekirkebilde at det er ylterSl kompliserl. De etablerte kirker (sammen med boerkirkene)

utgj~romlag 50% av den samlede kristenhet i landel. Side om side med disse kirkene lever en rekke trosmisjoner og kirker med et mer karis- matisk preg. Det dreier seg ogs1l om tvenkirkelige og parakirkelige organisasjoner med dynamiske evangeliserings- og misjonsprogram.

Det byr pA vanskeligheter 11 plassere disse i kirkebildet, siden ogsA de etablerte kirkene har engasjert seg i omfaltende programmer for evan- gelisasjon. Samtidig gis der rom for karismatiske bevegelser. leg tenker mellom andre pA:

Rhema-kirken Assemblies of God

African Enterprise (Michael Cassidy) Apostolic Faith Mission World Vision

Kristus fur aile Nationen (Reinhart Bonnke)

En rekke pinsemenigheter og nye kristne sentra markerer seg ved sin herlighetsteologi og st~ttes ofte ~konomisk fra sterke karismatiske grupper i USA. Dette gjelderogsA Rhema-kirken under dens progressive leder Ray McCauley, som ogsA har kontakt med Oslo Kristne Senter pA Grorud og Livets Ord i Uppsala.

Disse nye kristne sentra og tverrkirkelige misjoner trekker til seg et betydelig medlemstall fra de etablerte kirker. Sorte og hvite iS~r-Afrika s~keretter noe nytt i en tid med store omveltninger i samfunnet og man stAr overfor en usikker fremtid. Mange mennesker leter etter et aktivt og varmt krislent fellesskap hvor kristentroen manifesterer seg i tegn med helbredelse, demonutdrivelser, tungetale og Andsfylde. Disse grup- per er aile «multi-racial», der folk fra de forskjellige raser og etniske gruppers~kersammen for AFinne trygghet og kontakt.

Den st~rste delen av den s~r-afrikanskekristenhet utgj~res av de strengt afrikanske kirker og vi viser til"Africallilldepelldelll Churches^», dvs. de uavhengige afrikanske kirkene, og til denne gruppen regner vi ogsA med Ziollisl-bevegelsellogdell afrikallske seklbevegelse,^l4 Disse bevegelsene, som innbyrdes kan v",re sterkt forskjellig, hardet felles at de er sorte, nasjonalistiske og derfor markert afrikanske - i teologi, liturgi og etos."

I de siste 10D-150 Ar har en rekke betydelige afrikanske prester innenfor misjonskirkene og de etablerte kirker brutt med kirkeledelsen og etablert rene afrikanske kirker. Sorte kirkeledere slapp ikke alltid frem til kvalifisert lederskap eller £let ble lagt hindringer iveien for afrikansk teologi og stedegetliturgisk formsprAk. Denned kunne sterke afrikanske ledere bryte ut og danne sine egne kirker. Men derer Apenbart ogsA andre motiver og Arsaker bak denne prosessen. Del kan ogsA v",re vrangl",re, moralske fall, ~konomisk svikt og muligens at man ikke aksepterte moderkirkens disiplin.

Zionistbevegelsen og sektkirkene iS~r-Afrikaopererer ofte pA kris- tenhetens yttergrenser og blander bevisst og ubevissl kristen tro med afrikansk religion. De ledes av afrikanske profeter og profetinner, som i alminnelighet har liten eller ingen utdannelse, men som bruker Bibelen.

I gudstjenestesammenheng legges stor vekt pA helbredelse og demon- utdrivelser. Mange av disse ledere kan v",re betydelige karismatiske person Iigheter.

De evangeliske bevegelser og separatistkirker, som jeg her kort har beskrevet, har £let felles kjennetegn at de brenner for menneskets frelse.

Sa lenge deres virksomhet ikke hindres av de politiske myndigheter, reiser de liten eller ingen krilikk mol ¢vrigheten, Denne holdningen registreres med stor forstaelse fra regjeringens side og ikke sjelden viser president og statsrader seg pa evangelistenes plattfonner. Med denne attityde kritiserer man SACC og dets medlemskirker for politiserende virksomhet, og erkebiskop Desmond Tutu kan beskyldes for a vrere mer politiker enn andelig leder.^l6

De karismatiske kirkeledere ser nok diskrimineringen og urettferdig- heten i samfunnet, men de vill¢se disse problemene ved vekkelsesm¢ter og forsoningssamlinger. Del' taler man om «reconciliatiom>, forsoning og «forgiveness», tilgivelse, og ikke sjelden samler man tusener av mennesker i idrettshaller og m¢tetelt. Del' reises ingen kritikk mot de grunnleggende prinsipper i apartheid-politikken, men man bel' om synds- bekjennesle og tilgivelse, Og dette skjer, bade hvite og sorte kneler, bekjenner og tilgir hverandre, Sp¢rsmalet er imidlertid om man I¢ser S¢r-Afrikas rasepolilikk pa de nne mater - selvom vekkelseslinjen med anger og bot er aldri sa beretliget. Det ma vel ogsa sies at de etablerte kirkene forkynner til omvendelse og nytt liv, Men S¢r-Afrikas apartheid- ideologi og apartheid-politikk ma I¢ses ad andre veier. Det er den politiske struktur somma endres, og det kan bare skje ide politiske fora,

3, RlIslellbllrg-koll[erallsell

3,I, Mot et felles kristelll vitllesbyrdi et S¢r-Afrika IIl1der[orvalldlillg I dagene 5,-9, november 1990 ble det arrangert et nasjonalt kirkem¢te i Rustenburg, pa hotellet «TIle Hunter's Rest» nordvest for Johannesburg, Konferansen samlet 230 representanter, hvorav 26 val' utenlandske ob- servat¢rer.17 Hele 95% av samtlige kirker og kristelige organisasjoner med flere enn 10,000 medlemmer deltok, Aile «main-line churches» val' representerl, ogsa boerkirkene og den katolske kirke, Separatistkirkene og de nye karismatiske sentra sendte aile sine offisielle delegater.

Det val' presidentF.W, de Klerk som f¢rst tok initiativet til a innkalle til et slikt kirkem¢te, og han kontaktet fysikeren professor LOllII' Alberts, en av de ledende legmenn i NGK, Han ble bedt om a unders¢ke muligheten for el bredt sammensatt kirkem¢te,

Nar presidenten tok dette usedvanlige initiativ, ma det forstas pa bakgrunn av uroen i landet, f¢rst og fremst blant den ikke-hvite del av befolkningen, Grensen for de sortes taJmodighet val' nadd,

Fra SACC's side reagerte man f¢rst negativt pa tanken om et kirke- m¢te innkalt av regjeringen og pa dens premisser. Men man kunne tenke seg et fritt sammenkalt kirkem¢te med represent anteI'fra flest mulige

kirkesamfunn og kristelige organisasjoner. Og pA delte grunnlag ble Rustenburg-konferansen tilmed representanter fra boerkirkene, SACC med dets medlemskirker, men ogsA de mer karismatisk fargede vekkelsesbevegelser og separatistkirker. Del' val' bAde sorte og hvite deltakere, halvhvite og indere.

Konferansen arbeidet i grupper og plenum, med foredrag og disku- sjoner. Del' val' andakter og lovsangskvelder, sang og fellesskap.

Et avgj¢rende moment i konferansen ble professor

W. D. Jonker

fra NGK som i sitt foredrag - «Kirkens situasjon - hindringer pA veien mot et felles vitnesbyrd», ba om AfAkomme med en bekjennelse:

Jeg bekjenner for dere og for Herren min synd og skyld, milt personlige ansvar for de politiske, sosiale, ¢konomiske og struk- turelle «onder» som er gjort mot sA mange av dere, og de lidelser som delte hal' f¢rt til - bAde for dere personlig og for hele landet.

Stedfortredende yAger jeg A bekjenne delte ogsA pA vegne av min kirke, Nederduitsche Gereformde Kerk, og pA vegne av boerfolket. ...

Dr. W. D. Jonker er professor i systematisk teologi ved universitetet i Stellenbosch, selve h¢yborgen for boernes nasjonale, teologiske og politiske elite. Krefter innenfor NGK pr¢vde AfA professor Jonker til A tilbakekalle sin bekjennelse, men han sto fast, bundet av sin samvittig- het.

Det ble kanskje konferansens mest bevegede ¢yeblikk da erkebiskop Desmond Tutu umiddelbart elter Jonkers bekjennelse, besteg tales tolen, la sine sorte armer rundt den hvite boerlederen og sa: «Broder, jeg akseplerer din bekjennelse og tilgir deg i Faderens og S¢nnens og Den hellige Ands navn». Og boerkirkens ledere erkl"me at «nA blir del01'1' til oss i handling Abekrefte den bekjennelse som her er gilt og som vi som kirke stiller oss bab.

Den karismatiske pinselederen

Ray McCallley

fra Rhema-kirken i Johannesburg kom ogsA med sin bekjennelse og innr¢mmet at han i sin forkynnelse og sitt arbeid hadde vrert sA ensidig opptatt av det enkelte menneskets omvendelse og frelse at han hadde oversett den n¢d og ureltferdighet som herskeridet s¢r-afrikanske samfunn. Dermed hadde han gilt st¢tte til status quo og til apartheid-politikkens fortsalte rase- styre.

PA denne mAte fikk konferansen en markert signatur av «reconcilia- tion,> og forsoning, og det ble skapt grunnlag for en felles-kirkelig ford¢mmelse av apartheid som ideologi og politisk program. Dette kommer klart til ultrykk i selve Rustenburg-deklarasjonen," som der- med bliret enestAende dokument i S¢r-Afrikas historie. Del' stArdet slik:

Men her bekjenner vi v~regen synd og vedkjenner ossv~rdelaktig- het i den heretiske apartheid-ideologien, som har f¢rt til slike ek- streme lidelser for s~mange iv~rt land. Vi forkaster apartheid som en ond ideologi, bMe m.h.t. dens intensjon, dens gjennomf¢ring og dens konsekvenser. Den praktiske gjennomf¢ring av og forsvar for apartheid, som bibelsk legilimert lrere, bekjenner vi som ulydighet mot Gud, fornektelse av Jesu Krisli evangelium og som synd imot v~renhet i Den hellige And (2.2).

Videre heter del:

Noen av oss misbrukte Bibelen for ~ rettferdiggj¢re apartheid og ledet derved mange til~tro at dette hadde Guds velsignelse. Senere har vi insistert pft at apartheid-politikkens motiver var gode, selv om virkningene var onde. Det at vi vars~sene med~forkaste apartheid- systemet, oppmuntret regjeringenti I~opprettholde aparlheid (2.5. I).

Noen av oss ignorerte apartheids ondskap og ~ndeliggjordeevan- geliet ved~forkynne del enkelte menneskes frelse ulen al delle f¢rte til sosiale konsekvenser (i forhold til v~rneste). Vi gikk inn for el erklrert n¢ytralt standpunkt, men i virkelighelen resulterte dette i medansvar for apartheid-polilikken. Vi tiel ofte, dav~re s¢slre og br¢drem~tteIide forf¢lgelse (2.5.2).

Jeg vi Iogs~pekep~en annen side ved Rustenburgdeklarasjonen, neml ig paragrafene som handler om

«Erkhrrillg»

og

«Bekreftelse».

Der hen- vender man seg direkte til regjeringen og viser tiln¢dvendigheten av~

avvikle samtlige apartheidslover og det fremsettes krav for oppbygging av et moderne demokratisk samfunn i S¢r-Afrika. Slik heter del:

Til de poliliske ledere uttrykker vi v~rtakknemlighet for den frem- gang som er gjorts~langt, og vi appellerertil dere at det snarest mulig settes igang forhandlinger med siktep~enny rettferdig grunnlov for

v~rt land. Vi henvender oss til regjeringen og ber at den uten~tape tid tilbakekaller aile apartheid-lover, som Land Ael (jordloven), Group Areas Acl (loven om atskilteboligomr~der),Population Regi- stration (folkeregistrering etter rasetilh¢righet), Homelands (stammestater), Black Location Authorities (Iokale sorte styrings- organer), Black Education (det sorte undervisningssystem) og Inter- nal Security Acts (innenlandske sikkerhetslover). Vi krever ogsft fritt leide for aile politiske f1yktninger i eksil, ¢yeblikkelig I¢slatelse av politiske fanger og tilbakef¢ring av konfiskert eiendom fra tidligere forbudte organisasjoner. Vi forsikrer aile ledere omv~reb¢nner som skal f¢lge dere i arbeide med disse historiske og krevende oppgaver (3.3).

Konferansen krever al i det nyeS~r-AfrikamA en rekke grunnleggende etiske prinsipper sikres i grunnloven. Det siesf~lgende:

Med basis i de bibelske og etiske verdinormer henvender vi oss til dem som skal forhandle frem en ny s~r-afrikansk grunnlov, at de respekterer de f~lgendeprinsipper i grunnloven-

4.2.4.1. Menneskelivets dyrebare verdi, skapt i Guds bilde.

4.2.4.2. Utelukkelse avail diskriminering m.h.t. rase,kj~nnog religion.

4.2.4.4. Sikring av de grunnleggende menneskerettigheter (Bill of Rights) underlagt domstolene alene, med henvisning til den kristne overbevisning at grunnleggende menneske- relligheter er gudgille og derfor ikke kan endres eller fjernes av noen stat.

4.2.4.5. Etablering av en demokratisk valgprosess basert pA «en person, en stemme» med en valgliste, i ell f1erpartidemo- krali i en integrert stat.

3.2. Eller Rlistellblirg

Hvilken betydning vii Rustenburg-konferansen fA for den videre ut- vikling iS~r-Afrika?

Det er grunn til AtroatRuslenburgdeklarasjonen viI bety en vesentlig

st~lle for president F. W. de Klerks fremst~t i parlamentet og blant

S~r-Afrikas hvite befolkning, som nA f~ler seg truet til A oppgi sine privilegier. NGK, somlandels_st~rslekirke, har i en felles erklrering gAll sammen med de sorte og de engelsktalende kirker, IIVor enford~mmer

apartheid som falsk og ubibelsk lrere. Og delle er den samme kirke som for 23 Ar siden fratok «moderator» Beyers aude hans presteembete i kirken. Den samme kirke som i 1960 meldle seg ut av SACC og WCe.

har nA tall de _f~rste Skrill til _s~knad om medlemskap i de samme organisasjoner.

Frigj~ringsbevegelsene ANC og PAC vii i Rustenburgdeklarasjonen finne Sl~lle for de vesentlige krav som de vii krevegjennomf~rti den nye konstitusjonen m.h.t. menneskeverd, menneskerelligheter, likhet, frihet og rellferdighet. Det kan heller ikke vrere tvil om at Inkalha, zulufolkets politiske parti, vii finne stj1l11e og retningslinjer i de etiske grunnprinsipper som er nedfelt i Rustenburgdeklarasjonen.

Deklarasjonen fra Rustenburg betyr fullstendig gjennomslag for SACC's linje i kampen mot apartheid. En overvinner ikke apartheid som ideologi og pol it isk program vedvekkelsesm~ter.Her gjelder det struk-

turelle endringer i et politisk system som helt bryter med menneske- verdet og menneskerellighetene nar det gjelder eiendomsrell, skole- og helsevesen, boligpolitikk, n",ringsliv og sysselsetting. Apartheid-ideo- logiens raseteorier og troen pa den hvite manns gudgitte overlegenhet i forhold til den sorte rase, ma raderes ut av S0r-Afrikas konstitusjon og lovverk.

Men Rustenburg-konferansen glemte heller ikke aspektene «be- kjennelse» og «forsoning», som med relle ble malbaret av de mer karismatiske misjoner og organisasjoner. Vesentlige avsnitt i deklara- sjonen presiserer delle.

Rustenburg-m0tet kan ogsafa betydning for SACC som 0kumenisk organ for kirkene i S0r-Afrika. M0tet omfallet langt f1ere kirkesamfunn og organisasjoner enn medlemskirkene i SACCo Det er grunn til a troat en rekke kirker og organisasjoner vii oppgi sin avventende holdning til SACC og na s0ke medlemsskap. Hvis ikke det skjer, vii de s0r-afrikan- ske kirker og kristelige organisasjoner s0ke en annen modell for sill 0kumeniske arbeid og fellesskap.

Konferansen i Rustenburg f0rte kirker og organisasjoner sammen pa en slik mMe at Rllstenburg vii ga inn i historien sam den mest be- tydningsfllile kirkekonferanse i S0r-Afrikas historie.

NOTER

t. Foredrag holdt ved Egede-instituttets misjonsfestp~Menighetsfakultetet torsdag 31. januar 1991.

2. South African Foundation, MM 1990 Information Digest, s. 6.

3. Ibid. s. 64

4. Ibid. s. 17. jfr. Extension of Political Participation Bill.

5. Ibid. s. 6.

6. Opplysningergitt forfatterenunder mOtemed statsministerdr. Mangosuthu Buthelezi i Durban 3. november 1990.

7. Opplysninger gilt forfatteren undermOteI11cd generalsekretrereni SACC, e1r. Frank Chikanei Johannesburg 2. november 1990.

8. lfr. Shirley du Boulay, Tutu-the Voice of the Voiceless (London: Hodder

& Stoughton 1988). Se ogs~ Peter Randall (ed.), Not without Honour

(Johannesburg: Ravan Press Ltd. 1982).

9. Den s¢r-afrikanske regjering nedsatte i 1982/83 en kommisjon, E1off- kommisjollcn, for" unciersOke SACC's arbeidsprogrammer og ¢konomi.

Biskop Gunnar Lis\erud representerte Den norske kirke under h¢ringenei Pretoria 1983. jfr: «Report of the Commission of Inquiry into the South African Councilof Churches»,Pretoria Government Printer RP/74- 1983.

10. Den mest kjente anti-apartheid uttalelse fra de lutherske kirkers side i S¢r-Afrika erUmpu/J11110 Me/J1orandum (1967): vedtatt pft den IUlherske

kirkekonferansen pA Luther Theological College, Natal. Del' heter det:

«Therefore we reject the Policy of Separate Development» (Apartheid).

Umpul11ulo Memorandulll er trykti Tidsskrift for Teologi og Kirke, 1969.

Se ogsA erklreringcn vedtatt pA den 6. generalforsamling avDelLutherske VerdcnsforbundiDar-es-Salaam ijuni 1977 vcdr¢rende «Southern Africa:

Confessional Integrity», hvor del herer: «Under normal circumstances Christians may have different opinions in political questions. However, political and social systems may become so perverted and oppressive Ihat itis consistentwith the confession to reject them and work for changes.

We especially appeal to our white member churches in Southern Africa to recognize that the situation in Southern Africa constitutes a status confession/soThis means that, on the basis of faith and in order to manifest the unity of the Church, Churches would publicly and unequivocally reject the existing apartheid system.»

II. De to tyske synodene i S¢r-Afrika, Evangelical Lutheran Church in South Africa, Cape Church og Evangelical Lutheran Church in South Africa, Natal-Transvaal Synod ble suspendert fra Oct Lutherske Verdensforbund under generalforsamlingen i Budapcst i 1984. Grunnen var synodenes holdning til apartheid og deres organisatoriske relasjoner til den «sorte»

lutherske kirken The Evangelical Lutheran Church of Southern Africa.

Medlemskapidenne kirken er rtpcnt for aile raseI'.

12. The Kairos Document, A Theological Commenl on the Political Crisis in South Africa (Braamfontein, Johannesburg: Skotsville Publishers 1986).

Evangelical Witness in South Africa, Evangelicals Critique their Own Theology and Practice (Dobsonville, Transvaal, by Conccrncd Evangc- licals, 1986). The Road to Damascus, Kairos and Conversion (London:

Catholic Institute for International Relations 1989).

13. Torleiv Austad, Kirkens Orunn (Oslo: Luther Forlag 1974).

14. Se Itumeleng Mosala, «African Independent Churches - A study in socio-theological protest», i Charles Villa-Vicencio and John W. de Oruchy (ed.), Resistance and Hope (Claremont: David Philip, Publishers,

1985).

15. Jfl".B. Sunkler, Bantu Prophets, London 1948.

16. Jfl".Boulay, op.cil. 231ff.

17. S0111 observator for de nordiske folkekirker utsendt av Mellomkirkel ig did for Den norske kirke deltok biskop Gunnar Lislerud.

18. «Rustenburg Declaration», offisiell utgave Johannesburg 1991, utgitt av Steering Committee. Rustenburg Declaration er oversatl til norsk og trykt i Tidsskrift for Teologi og Kirke, 1991.

GIIIIIW,.Lis/emd. f. 1921, cand.theo!. MF 1948, M. Th. Luther Teological Seminary, USA 1957, M. D. University of South Africa 1960. Misjonsprest i American Lutheran Church/Schreudermisjonen 1949-1968. Rektor ved Den felleslutherske presteskolen Umpumlo 1958-1968. Prest i Norge 1968-1977, biskop i Borg 1977-1990.

The church aud the uelV Africa

This review of recent developments in South Africa depicts the situation from three perspectives. Part one sketches the political background of apal'lhcid and the organizations involved in the struggle. Part Iwacharacterizes the various churches and church organizations involved: Dutch Reformed churches, the mainstream churches organized in SACC, and the evangelical organizations and independent churches. ParI three introduces the changes brought aboutby the dramatic meeting in Rustenburg in November 1990, where representatives 0[95% orthe SouthAfricanchurches andChristian organizationscalledfora lOlal rejection of apartheid.