INNHOLD
02 Kjære leser
04 Leder av faggruppen 05 Lek i barnefysioterapi
08 Konsultasjonsmodell i Stavanger kommune 10 Favorittside og skallesymmetri hos spedbarn 12 Valg av kartleggingsredskaper
17 Oppfølging av personer med store og sammensatte behov
Denne utgaven av Barnestafetten har en spennende artikkel om lek i fysioterapi av Ragnhild B Håkstad, som er postdoktor ved UiT. I artikkelen har hun tatt utgangspunkt i sitt doktor- gradsarbeid. Artikkelen tar også for seg et nytt prosjekt hvor UiT vil rekruttere fysioterapeuter i Norge og USA som bruker sanse-motorisk lek terapeutisk i sitt arbeid med barn med funksjonsnedsettelse. Hun oppfordrer fysioterapeuter som er interessert i å ta kontakt.
Konsultasjonsmodell i Stavanger kommune ble presentert på posterwalk på Fysioterapikongressen. Louise Warem, fag- utvikler i Fysio-og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune beskriver nærmere hvordan kommunen har utviklet konsul- tasjonsordningen for å effektivisere henvisninger på mindre problemstillinger.
Ingunn Marie Holsen, fagkoordinator for barn og unge i Habiliterings- og rehabiliteringstjenesten i Fana og Ytrebygda bydel i Bergen kommune presenterte sin masteroppgave om forebygging av favorittside og skalleasymmetri på posterwalk på Fysioterapikongressen.
I en eksamensoppgave fra videreutdanningen i barne- og ungdomsfysioterapi, har Vibeke Yttervik sammenlignet bruk av to standardiserte kartleggingsverktøy ved testing av et barn med motoriske utfordringer.
Barnestafetten har sett nærmere på Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov.
Redaksjonen i Barnestafetten ønsker med dette alle lesere en riktig god sommer!
KJÆRE LESER
INGER STALHEIM THORSEN
Redaktør
Tlf. privat: 977 31 176
E-post: [email protected]
LINDA SUND
Sekretær i Barnestafetten Tlf. privat: 970 46 307
E–post: [email protected]
MARJON VAN WEELE
Annonseansvarlig og redaksjonsmedlem Tlf. privat: 975 42 592 Tlf. jobb: 488 96 360 E–post: [email protected] [email protected]
CAMILLA BRUNSBERG
Redaksjonsmedlem Tlf. privat: 913 52 726
E-post: [email protected]
KRISTIN SNØAN
Leder
Tlf. privat: 95077511
E-post: [email protected]
ANITA GALTERUDHØGDA
Nestleder
Tlf. privat: 970 22 749
E-post: galterudhø[email protected]
INGUNN SKOGSETH-STEVENS
Styremedlem Tlf. privat: 916 48929
E-post: [email protected]
TONJE THON
Sekretær
Tlf. privat: 975 32 829
E-post: [email protected]
RITA JONASSEN
Styremedlem Tlf. privat: 951 81 088 E-post: [email protected]
HILDE KOSMO ALSTAD
Kasserer
Tlf. privat: 922 08 988
E-post: [email protected]
RED AKS JONEN STYRET
NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUND NFFs faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi UTGIVER
NFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi ABONNEMENT
Kr 250,– pr år.
ANNONSER I BARNESTAFETTEN Helside (A5 format) farger: 2 000,– (fra 2018) Prisen er ved levering av elektroniske trykk–
originaler som ferdig PDF–format (trykkvalitet).
Innlegg ønskes levert pr. e–post.
GRAFISK PRODUKSJON LOS Digital AS
www.losdigital.no
Juni….. Hvor ble de andre månedene av? Med fare for å høres ut som jeg er 100 år, synes jeg tida går stadig fortere. Levealderen i Norge øker fortsatt, så statisktisk sett har jeg mange år på meg hvor jeg stadig kan kommentere på at tida går fort.
Jeg hørte en gang at de som lever lengst i Norge er mannlige prester, og kvinnelige fysioterapeuter. Hva er det som avgjør om vi lever til vi er 50 eller 100? Fysioterapeuter vet at det ikke finnes et svar med to strek under, men det vi også vet, er at det som stadig trekkes frem, er kostrådene til Helsedirektoratet og en daglig dose med fysisk aktivitet.
Derfor ble jeg så glad når Stortinget vedtok «En time fysisk aktivitet i skolen» - hver dag - for alle elever!
Dette skal etter planen implemen- teres ved alle skoler allerede fra høsten av. Mitt inntrykk er at det er stor forskjell i hvordan de ulike kommunene har jobbet med dette, og hvordan de løser dette.
I Danmark ble dette innført for noen år siden. Evalueringer viste at dette ofte ble salderingspost for lærerne, at kvaliteten ble deretter, og at intensiteten på aktiviteten ble for lav til å gi elevene utbytte. Det var også lite inkludering av de svake elevene eller de med nedsatt mobilitet. Vår søsterorganisasjon i Danmark brukte dette som brekkstang for å argumentere for flere fysioterapeuter inn i skolene. Her hjemme har vi fremdeles ikke implementert dette i skolen, så hvordan resultatet blir, gjenstår å se.
Utdanningsforbundet er mot vedtaket, og jobber for å få det omgjort. Det er kanskje
LEDER
ikke det beste utgangspunktet for å lykkes... Jeg skal ikke male fanden på veggen, og jeg håper at skolen løser dette på en strålende måte, slik at vi faktisk får en helse- gevinst for barna våre. Dette er det skolen som eier, men vi kan tilby oss å bidra. Som med så mye annet som gjelder skole, er dette upløyd mark, og det finnes ingen opp- skrift på hva eller hvordan vår kompetanse skal brukes. Ulike kommuner, ulike skoler, ulike utfordringer. Også i vår gruppe har vi ulik erfaring og bakgrunn, men jeg tror uan- sett vi har et blikk og en kompetanse som gjør at vi kan løfte dette, både i planarbeidet og ved implementering og gjennomføring.
Jeg snakket sist uke med en fysioterapeut i Sandefjord kommune, som har jobbet helsefremmende i skolen over mange år. Hennes opplevelse er at mange lærere, særlig i småskolen hvor det er få faglærer i kroppsøvingsfaget, føler seg lite kompe- tente når det gjelder gjennomføring av kroppsøvingstimer. Dersom alle lærere på- legges et ansvar for å «løse dette», altså implementeringen av 60 minutters fysisk aktivitet hver dag, uten noe mer innspill, inspirasjon, forslag til gjennomføring osv., kan jeg lett se at det kan bli en salderingspost slik som det ble i Danmark. Der var det enkelte lærere som løste det med å be elevene løpe tre ganger rundt skolen, for så å komme inn og fortsette med matematikken når de var ferdig.
Dagens oppfordring til dere alle blir derfor:
TA KONTAKT I EGEN KOMMUNE OG SPØR HVA SOM ER STATUS, OG OM DU KAN BIDRA!
Dette til det beste for ungene - de som skal ha god nok helse til å få gode liv, og til å kunne stå i jobb, slik at velferdssystemet ikke kollapser, men kan ivareta kvinnelige fysioterapeuter som lever til de blir 100.
Straks er det sommerferie, og for mange av oss en litt roligere periode når pasientene våre reiser på ferie. Jeg håper dere alle får noen fine sommeruker, både før, under og etter ferien, med påfyll av alt som gir energi, glede og et godt liv.
Sommerhilsen fra Kristin Snøan
En morsom og veldig enkel trening for barn.
Øk motorikken og balansen ved å plassere det utover gulvet.
V Garantert at barn vil få bedre sensomotorisk bevegelighet.
V Essensielt for barnehager og skoler.
V
V Ekstremt robust, slitesterk og vaskbart.
Inneholder:
2 Senso balanse bar blå 2 Dynair Kids assortert 2 Senso Balanse Igel grønn 1 Jumper mini rød
4 Dynair Minis 20 cm assortert
Parkour
www.alfacare.no, [email protected], tlf: 35 02 95 95
Bestill her nå!
Bestill her nå!
AV RAGNHILD B. HÅKSTAD PT, PHD, POSTDOKTOR
VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET KONTAKTINFORMSJON
Lekens plass
i barnefysioterapi
LEK, LÆRING OG UTVIKLING – TRE SIDER AV SAMME SAK?
Evnen til å leke er en grunnleggende egenskap for både mennesker og dyr. Men spørsmålene om hva lek egentlig er og hvorfor den opptar oss er vanskelig å besvare på en entydig måte (Fagen, 2012; Sutton-Smith, 1997). Slår vi opp i leksikon så finner vi at lek først og fremst handler det om lystbetonte aktiviteter som gjøres uten noe mål utover seg selv (Alver & Skre, 2016). Men hvis lek bare har en underholdningsverdi, hvordan kan det da ha seg at den opptar så mye av barns tid og oppmerksomhet, nettopp i denne fasen av livet der læring og utvikling skjer fra dag til dag? Lekens plass i barndommen gjør det vanskelig å forestille seg at barns sosiale, kognitive og moto- riske utvikling ikke skal ha noen sammenheng med den leken som barnet engasjerer seg i. Dette er det også flere teoretikere som er enig i.
I et fenomenologisk perspektiv står leken sentralt i barns erfaring og realisering av seg selv (Henricks, 2015). Ved å bevege egen kropp, håndtere objekter og samhandle i lek med andre, konstruerer og utvikler barna sin opplevelse av seg selv og sin forståelse av verden (Sheets-Johnstone, 2011). Kunnskap om nervesystemets utvikling og nevro- plastisitet bidrar også til å forstå lekens betydning for barns utvikling og læring.
Sutton-Smith (1997) sammenligner barns nervesystem med en jungel, der det fra starten av er uante muligheter av både eksisterende og potensielle nerveforbindelser.
av hva de selv er i stand til, i møte med de muligheter og begrensninger som finnes i omgivelsene. Et vesentlig kjennetegn ved disse læringsprosessene er at barna lykkes oftere og feiler sjeldnere, etter hvert som de tilegner seg mer erfaring (Adolph, 2008).
Dette forklares med at barna gjennom sine tidligere forsøk har lært seg å forutse hvor- dan de skal bevege kroppen mest mulig hensiktsmessig. Men samtidig, som et sentralt ledd i denne læringen, vil barna også etter hvert unnlate å prøve seg på utfordringer som de på forhånd anser som for vanskelige for dem. Med andre ord så tyder Adolph’s forskning på at barn gjennom å «prøve og feile» først og fremst lærer hva de ikke bør gjøre, mens det er gjennom å «prøve og lykkes» at de lærer hva de faktisk kan gjøre.
Sammen viser disse ulike teoretiske perspektivene at lek ikke bare er barns måte å underholde seg selv. Det er gjennom leken at barn lærer om seg selv og hva de kan ut- rette i møte med sine omgivelser (Adolph, 2008; Casby, 2003; Lifter, Foster-Sanda, Arza- marski, Briesch, & McClure, 2011; Sheets-Johnstone, 2011). Lek utgjør dermed både en kontekst og en drivkraft for læring og utvikling (Henricks, 2008; Lifter, Foster-Sanda, et al., 2011; Lobo, Harbourne, Dusing, & McCoy, 2013), der barn eksperimenterer med ulike sider av sin virkelighet, oppdager hvilke muligheter de har, og tidvis også tester ut det umulige for å se om det kan være mulig allikevel.
FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG LEK
Dette eksperimentet om hva som er mulig å utrette i verden kan by på utfordringer for barn med funksjonshemming. Forskning viser at barn som har eller er i risikosonen for utviklingsforstyrrelser er forsinket i sine lekeferdigheter, og at de har behov for støtte og hjelp til å strukturere sin lek (Childress, 2011; Cress, Arens, & Zajicek, 2007;
Lifter, Mason, & Barton, 2011). Retter vi igjen blikket mot sanse-motorisk lek spesielt, så har ikke barn med fysiske funksjonsnedsettelser de samme forutsetningene som funksjonsfriske til å lykkes i sin sanse-motoriske lek og utforskning. Samtidig er det verdt å spørre seg om på hvilken måte, eller i hvilken utstrekning, vi som fysioterapeuter kan tillate oss å gripe inn i barnas lek, uten at vi samtidig spolerer denne.
Sett i lys av Adolph’s forskning kan en tenke seg at et funksjonshemmet barn som blir overlatt til å «prøve og feile» på egen hånd, risikerer å lære mye om hva han eller hun ikke bør gjøre, og mindre om hva han eller hun faktisk kan gjøre. I arbeidet med disse barna er det derfor avgjørende at vi som fysioterapeuter bidrar til at barn med funksjonshemning opplever å «prøve og lykkes» med sin sanse-motoriske lek og ut- forskning av sine bevegelsesmuligheter. I forbindelsen med mitt doktorgradsarbeid (Håkstad, Obstfelder, & Øberg, 2017) oppdaget vi hvordan fysioterapeuter gjorde dette i sine møter med for tidlig fødte barn i alderen 3-14 mnd. Gjennom å jobbe spesifikt med å fremme barnets motoriske funksjon kunne barna utrette nye ting i leken, noe som igjen bidro til å fremme barnas motoriske prestasjon og gav barna en opplevelse av suksess. Samtidig viser datamaterialet at det er en skjør balansegang i sam- handlingen mellom fysioterapeut og barn. Dersom fysioterapeuten har en agenda som I denne jungelen kan barns lek forstås som en test-arena for og etter hvert en konso-
lidering av de ulike nevrologiske forbindelsene, ettersom barna erfarer hvilken betyd- ning de har i interaksjon med sine omgivelser.
Når det gjelder sanse-motorisk lek og læring hos de yngste barna, viser Adolphs’
(2008) økologiske perspektiv hvordan barns bevegelsesutforskning kan forstås som en «lære å lære» prosess, der barna gjennom prøving og feiling utvikler sin forståelse
stadig avbryter barnets lek så står lekeprosjektet i fare for å bryte sammen. Det er derfor avgjørende at fysioterapeut og barn klarer å skape et felles prosjekt, der fysio- terapeutiske mål og tiltak kan integreres i barnets lek.
ET NYTT KONSEPT
I artikkelen fra doktorgradsarbeidet (Håkstad et al., 2017) etablerer vi på bakgrunn av disse funnene konseptet «Enaktiv terapeutisk sanse-motorisk lek», der vi identifiserer noen grunnleggende prinsipper for å lykkes med å ta i bruk lek som et terapeu- tisk virkemiddel. Dette konseptet bygger på teorifeltet enaktivisme, der innsikter fra dynamisk system teori, nevrovitenskap og kroppsfenomenologi integreres og videre- utvikles (Froese & Di Paolo, 2011). Det enaktive perspektivet understreker hvordan vi som mennesker utvikler vår forståelse av verden ikke bare gjennom våre egne handlinger i møte med omgivelsene, men også gjennom gjensidighet og anerkjennelse i våre samhandlinger med andre mennesker.
I lys av dette perspektivene ser vi at barns sanse-motoriske læring fremmes gjennom nye, lek-baserte sanse-motoriske erfaringer, der fysioterapeutene anerkjenner barnas initiativ og legger til rette for at barna når sine mål i leken. I dette arbeidet kan fysio- terapeuten ta i bruk handlingsrommet som leken tilbyr. De kan tilrettelegge oppgaver og omgivelser som bidrar til nye muligheter i leken, og de kan anvende hands-on tek- nikker som understøtter barnets selv-initierte utforskning og utvikling av bevegelses- strategier. Et sentralt moment er at leken foregår på barnets premisser, der fysiotera- peuten gjennom sine tiltak bidrar til at innholdet i leken og barnets motorisk prestasjon gjensidig påvirkes og drives fremover av hverandre. Dermed bidrar fysioterapeuten til at barnet strekker seg videre og får nye erfaringer i sin eksperimentering omkring hva han eller hun er i stand til å utrette.
ET NYTT PROSJEKT
På bakgrunn av dette arbeidet ser vi ved UiT at det er behov for videre forskning for å utvide konseptet «Enaktiv terapeutisk sanse-motorisk lek». Med midler fra Fond for etter- og videreutdanning for fysioterapeuter er vi derfor i gang med et nytt prosjekt, der vi vil observere og intervjue fysioterapeuter som er opptatt av å bruke lek i sitt terapeutiske arbeid. Gjennom datainnsamlingen ønsker vi å få se en større bredde i hvordan fysioterapeuter kan anvende lek som et terapeutisk virkemiddel. Vi vil derfor rekruttere fysioterapeuter både i Norge og USA, og se på hvordan de bruker lek i sitt arbeid med barn i alderen 0-3 år, uavhengig av diagnose.
Målet med prosjektet er å videre utvikle forståelsen av hvordan sanse-motorisk lek kan inngå i fysioterapeuters virksomhet. Vi ønsker å frembringe ny kunnskap om hvordan vi som fysioterapeuter kan gi barn med funksjonshemning varierte, motiverende sanse- motoriske erfaringer som bidrar til å fremme lek, læring og utvikling. Vi har nettopp satt i gang med rekrutteringen av deltagere, så hvis du er opptatt av lek i ditt arbeid og har
lyst til å vite mer om prosjektet og hva din deltagelse vil innebære, så vil vi gjerne at du
tar kontakt! n
Litteraturliste
Adolph, K. E. (2008). Learning to Move. Current Directions in Psychological Science, 17(3), 213-218. doi:10.1111/j.1467-8721.2008.00577.x
Alver, B., & Skre, I. B. (2016). Lek: aktivitet. In Store norske leksikon.
Casby, M. W. (2003). The development of play in infants, toddlers, and young children. Communication Disorders Quarterly, 24(4), 163-174.
Childress, D. C. (2011). Play behaviors of parents and their young children with disabilities. Topics in Early Childhood Special Education, 31(2), 112-120.
doi:10.1177/0271121410390526
Cress, C. J., Arens, K. B., & Zajicek, A. K. (2007). Comparison of engagement patterns of young children with developmental disabilities between structured and free play.
Education and Training in Developmental Disabilities, 42(2), 152-164.
Fagen, R. M. (2012). Play and Development. In P. Nathan & A. D. Pellegrini (Eds.), The oxford handbook of the development of play. doi:10.1093/oxfordhb/9780195393002.013.0008 Froese, T., & Di Paolo, E. A. (2011). The enactive approach: Theoretical sketches from cell to society. Pragmatics & Cognition, 19(1), 1-36. doi:10.1075/pc.19.1.01fro
Henricks, T. (2008). The nature of play: An overview. [1]. American Journal of Play, 1(2).
Henricks, T. (2015). Play as experience. American Journal of Play, 8(1).
Håkstad, R. B., Obstfelder, A., & Øberg, G. K. (2017). Let’s play! An observational study of primary care physical therapy with preterm infants aged 3–14 months. Infant Behavior and Development, 46, 115-123. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.infbeh.2017.01.001
Lifter, K., Foster-Sanda, S., Arzamarski, C., Briesch, J., & McClure, E. (2011). Overview of play: Its uses and importance in early intervention/early childhood special education.
Infants and Young Children, 24(3), 225-245. doi:10.1097/IYC.0b013e31821e995c Lifter, K., Mason, E. J., & Barton, E. E. (2011). Children’s play: Where we have been and where we could go. Journal of Early Intervention, 33(4), 281-297. doi:10.1177/1053815111429465 Lobo, M. A., Harbourne, R. T., Dusing, S. C., & McCoy, S. W. (2013). Grounding early inter- vention: physical therapy cannot just be about motor skills anymore. Physical Therapy, 93(1), 94-103. doi:10.2522/ptj.20120158
Sheets-Johnstone, M. (2011). The Primacy of Movement: Expanded second edition (2nd ed.). Amsterdam/ Philadelphia: John Benjamins Publishing Company.
Sutton-Smith, B. (1997). The ambiguity of play. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.
AV LOUISE WAREM
FAGUTVIKLER I FYSIOTERAPI OG MSC.
FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN I STAVANGER KOMMUNE
KONTAKTINFORMSJON
Bakgrunnen for - og veien til
posterpresentasjon på Fysioterapikongressen 2018
INNLEDNING
Avdeling barn og unge i Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune pre- senterte poster om konsultasjonsordningen på Fysioterapikongressen 2018. Konsulta- sjonsordningen er en arbeidsform som avdelingen har utviklet for å effektivisere hen- visninger på mindre problemstillinger. Ordningen startet i 2010, og per i dag er det flere hundre konsultasjoner som gjennomføres årlig i barnehage, helsestasjon og skole.
ORGANISERING
Hovedvekten av konsultasjonene gjennomføres på helsestasjonene, hvor elleve fysio- terapeuter har to faste halve konsultasjonsdager i måneden. Hyppighet kan variere fra helsestasjon til helsestasjon, basert på fødselstall og behov i distriktene. I 2017 var det 770 konsultasjoner fordelt på de seks helsestasjonene i Stavanger kommune.
I barnehager og skoler er det to fysioterapeuter og en ergoterapeut som har ansvar for konsultasjonsordningen. Disse konsultasjonene settes opp etter behov. I 2017 var det 62 konsultasjoner i barnehage, og 23 konsultasjoner i skolen.
LAVTERSKEL
Alle problemstillinger er aktuelle til en konsultasjon, men de vanligste årsakene til henvendelser er asymmetrier, forsinket eller usikker motorisk utvikling, hypotoni eller hypermobilitet, og fotproblematikk. På konsultasjonene undersøker terapeuten barnet, gir råd og veiledning, og vurderer om barnet bør henvises til videre oppfølging på institutt eller hos oss. De som tar kontakt med spørsmål om føtter og fotfeilstillinger, innkalles til en felles fotdag i Fysio- og ergoterapitjenesten sine lokaler. Fotdagene gjennomføres ca. hver tredje måned.
FORMIDLING AV RESULTATER
I 2017 ble det totalt gjennomført 855 konsultasjoner. 581 av disse var førstegangs- konsultasjoner. 78 barn ble henvist til videre oppfølging på institutt eller i Fysio- og ergoterapitjenesten. Dette viser at ordningen fungerer etter hensikten. Konsultasjonene bidrar til raskere håndtering og vurdering av henvisninger, og vi får veiledet og hjulpet barna tidligere enn vi ellers ville gjort. Fysio- og ergoterapeutenes tilstedeværelse 1-2 ganger i måneden gir bedre samarbeid med helsesøstre, barnehage- og skolepersonell, og enklere tilgang til fysio- og ergoterapitjenester for barna og deres familier.
Vi har gode erfaringer med å organisere tilbudet i barnehage, skole og helsestasjon på denne måten, og mener det er viktig å formidle dette arbeidet til andre kommuner i Norge. Fysioterapikongressen 2018 var en god anledning til det. Virksomheten satte tidlig av tid til å formulere abstract og poster om konsultasjonsordningen. Endelig resultat har vært et samarbeid mellom leder, fagutvikler og terapeuter som jobber med ordningen i avdelingen.
KONKLUSJON
Abstract- og posterskriving har vært interes- sant og nyttig. Det kan være mer kreven- de enn man tror å formulere seg kortfattet, men det har ført til mange gode refleksjoner og meningsutvekslinger i prosessen. Det har fått oss til å bli enda mer bevisst på det aktuelle tilbudet, og det har vært en god an- ledning til å evaluere ordningen og synlig- gjøre resultatene. I tillegg er det spennende og kjekt å få bidra på en stor fysioterapi- kongress. Abstract- og posterarbeid koster litt, men anbefales gjerne! n
RESULTAT
Konsultasjonsordningene har en tidsbesparende effekt. Mange barn ses fortløpende med mindre administrativt arbeid, og unødvendige henvisninger blir stoppet. Fysio- og ergoterapitjenesten har fått tettere samarbeid med virksomhetene, og det er enklere for ansatte og foreldre å ta kontakt.
KONKLUSJON
Konsultasjonsordningene er effektive og legger til rette for tidlig intervensjon. barnas utfordringer løses ofte enklere og raskere når vi kommer tidlig inn. Vi får brukt mer av våre ressurser på barn med større utfordringer.
KONTAKTPERSONER Ellen Isaksen Spesialfysioterapeut, tlf. 51508433 [email protected] Tone Marie Gartha Hammer Spesialfysioterapeut, tlf. 51508442 [email protected]
Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune
BAKGRUNN
Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune har opp gjennom årene fått mange henvisninger fra helsestasjoner, barnehager og skoler, der foreldre eller ansatte har vært usikre på barns motorikk. Mange av disse sakene har vært mindre problemstillinger, men sakene har krevd mye administrativt arbeid og fylt opp ventelistene. Det ble etter hvert et behov for å omstrukturere oppfølgingen som ble gitt.
MÅL
Effektivisere og sikre et tilpasset fysio- og ergoterapitilbud i helsestasjon, barnehage og skole i kommunen.
Konsultasjons- modeller
Lavterskel Tidlig innsats
HVA GJØR VI
Fysio- og ergoterapeuter har avsatt tid til avtaler med helsestasjoner, barnehager og skoler, 1-2 ganger i måneden. I tillegg arrangerer terapeutene fotdager for barn med fotproblematikk, etter behov.
Foreldre, helsesøstre eller barnehage- og skoleansatte, som er usikre på et barns motoriske utvikling eller om et barn bør henvises til fysio- og ergoterapitjenesten, tar kontakt på mail eller telefon og får tid på konsultasjonsdager. Her vurderer fysio- eller ergoterapeut barna, og gir råd og veiledning om hva som kan gjøres for det enkelte barn.
Vanlige problemstillinger er asymmetrier, forsinket motorisk utvikling og fotproblematikk. I de aller fleste tilfellene er det tilstrekkelig med råd og veiledning om stimulering og tiltak som kan gjøres hjemme.
Det gis tilbud om inntil tre konsultasjoner for hvert barn. Ved behov for ytterligere oppfølging, henvises barnet videre til Fysio- og ergoterapitjenesten. I tillegg er det utviklet helsefremmende og forbyggende undervisningspakker til de ulike virksomhetene, som tilbys til ansatte på gruppenivå.
Foto: Elisabeth Tønnesen
www.bamseprodukter.no
[email protected]
AV INGUNN MARIE HOLSEN MSC., FYSIOTERAPIVITENSKAP UIB
SPESIALIST I BARNE– OG UNGDOMSFYSIOTERAPI MNFF FAGKOORDINATOR FOR BARN OG UNGE
HABILITERINGS- OG REHABILITERINGSTJENESTEN I FANA OG YTREBYGDA
KONTAKTINFORMSJON
Favorittside og skalleasymmetri hos spedbarn
Masteroppgaven min ble til som følge av ting jeg har undret meg på og vært opptatt av i over 20 år. Som barnefysioterapeut i kommune- helsetjenesten har jeg sett utviklingen av hva som skjer med babyers motorikk og kropp når vi endrer på det fysiske miljøet til barnet.
Det skjedde for eksempel da folk flest fjernet vegg-til-vegg teppene pga. fare for allergi etc. og vi fikk en i litteraturen beskrevet «parkett-generasjon» fra ca. år 2000. Barna ble seinere med å rulle seg fra rygg til mage og komme seg opp på alle 4 og krabbe pga.
glatte gulv.
På samme måte observerte jeg ifra 1997 på 4 mnd.’s grupper vi avholdt på helsesta- sjonene, en kraftig økning i antall babyer som utviklet favorittside og skalleasymmetri.
Dette samsvarte godt med at Statens Helsetilsyn (SHT) innførte nye retningslinjer for anbefalt liggestilling under søvn, fra sideleie til ryggleie for alle nyfødte, i samme tids- rom. Antall henviste spedbarn med skalleasymmetri og favorittside har siden holdt seg stabilt høyt de siste 20 årene, noe som er synlig i våre årlige statistikker. Disse barna topper statistikken og er den gruppen under 2 år vi bruker mest tid og ressurser på å behandle og veilede foreldre.
Jeg undret meg over hvorfor tallene over henviste babyer med favorittside og skalle- asymmetri holdt seg høye, til tross for mange år med forebyggende helseinformasjon til foreldre og helsesøstre. Og videre finne mer ut om noe kunne gjøres for å bidra til å redusere omfanget. Forskningsstudier viser til at ca. 18-20 % av alle nyfødte utvikler en favorittside i løpet av de 4 første levemåneder, og det er tilsvarende tall for spedbarn født i Europa, Skandinavia og USA.
Jeg bestemte meg for å forske nærmere på hva helsepersonell sier og gjør for å fore- bygge utvikling av favorittside og skalleasymmetri, da jeg mener at normalt friske spedbarn, som er født med et «tilnærmet rundt og fint hode», ikke skulle behøve å utvikle et skjevt bakhode og gå til behandling hos fysioterapeut for en kortere eller lengre periode.
Jeg besluttet derfor å intervjue jordmødre ved føde- og barselklinikk samt jordmødre, helsesøstre og barnefysioterapeuter i kommunen, vedrørende deres tanker om og er- faringer med hvordan de jobbet for å forebygge og gi helseinformasjon til vordende og nybakte foreldre. Dette ledet til 4 fokusgruppeintervjuer med påfølgende transkripsjon av intervjuene (108 A4 sider med tekst), som igjen ble analysert via Systematisk Tekst Kondensering (STC), en analysemetode ad modum K. Malterud.
Resultatene og funn fra data-analysen ledet til 4 hovedtema med mange undertema som igjen ble grunnlaget for diskusjonsdelen i masteroppgaven. Mange etiske spørs- mål og praktiske forhold ble belyst blant annet mangelfullt tverrfaglig samarbeid mellom helsefaggruppene i 1. og 2. linjetjenesten. Et ønske om kompetanseheving innen favorittside og skalleasymmetri blant jordmødrene ble også fremhevet. Tidligere henvisning av spedbarn med begynnende favorittside og skalleasymmetri til barne- fysioterapeut. Tidlig og hyppig helseinformasjon og repetisjon til vordende og nybakte foreldre fra alle helsefaggrupper og bedre tid til dette ved gitte treffpunkt, ble også understreket.
Oppgaven kan leses i sin helhet ved å laste ned fra internett via Bora, UIB 2016.
«Favorittside og skalleasymmetri hos spedbarn. Forebygging og helsefremming.
Fokusgruppeintervjuer av helsepersonell» av Ingunn Marie Holsen, UIB, 2016.
Abstraktet som også ble benyttet som Poster ved Fysioterapikongressen 2018, er ved- lagt i dette innlegget.
Jeg valgte å presentere Posteren på Fysioterapikongressen 2018, da jeg mener det er viktig at resultatene fra studien når ut til flest mulig og spesielt til barnefysioterapeuter som behandler disse babyene og kjenner på presset. Jeg har også et ønske om å lage skrive en artikkel og få denne publisert i aktuelle tidsskrift for jordmødre, helsesøstre og leger.
Favorittside og skalleasymmetri hos spedbarn
Jeg opplevde stor interesse for posteren min og delte ut alle hand-outs jeg hadde og kunne visst hatt med mange flere. Jeg fikk mange interessante spørsmål vedr. opp- gavens tema og spesielt i forhold til oppfølging og behandling av spedbarna. Dette tema har jeg bevisst valgt å ikke fokusere på i Masteroppgaven, da mitt fokus har vært på forebygging av favorittside og skalleasymmetri og helsefremming via ulike helsepersonellgrupper til en bestemt del av befolkningen.
Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å presentere oppgaven og sett at posteren kunne hengt lengre oppe enn 1 dag. Man rekker knapt å lese gjennom dem som henger der på en dag. Det ble også travelt å få med seg andre foredrag den dagen jeg hadde PosterWalk, da dette kolliderte tidsmessig med andre aktuelle foredrag om barn og unge.
Jeg opplevde kongressen som variert mht program, og det var ikke vanskelig å fylle opp dagene med relevante forelesninger for meg som barnefysioterapeut. Hadde likevel ønsket å gå dypere inn i noen av problemstillingene og hørt mere fra enkelte forskere. Når det er 4-5 innlegg i løpet av 1-2 timer, er det lett å glemme hva som ble presentert og vanskelig å ta til seg all informasjon. Håper derfor at alle PP forelesninger kan bli lagt ut på nettet nå i ettertid.
Dette var første gang jeg var på Fysioterapikongressen. Har tidligere deltatt på mange av Årsmøteseminarene til Faggruppen for barnefysioterapeuter i NFF. Jeg var spent og forventningsfull før avreise. Pro-
grammet var tettpakket og derfor var det flott å bo på hotellet og kunne gå rett over til forelesningslokalene, og være på hotellet hvor «get-together»
mingling/middag mandag kveld og festmiddagen tirsdag kveld ble av- holdt. Jeg opplevde at vi fikk svært god mat, at det var et bra faglig og sosialt arrangement og hyggelig å treffe gamle kollegaer fra både grunnutdanningen og ulike videreutdanninger gjennom mange år.
All honnør til Arrangementskomitéen
og NFF!!! n
FAVORITTSIDE OG SKALLEASYMMETRI HOS SPEDBARN
Bakgrunn: Endringer i Statens helsetilsyns retningslinjer for anbefalt sovestilling hos nyfødte fra 1989-1997, har medført betydelig økning blant friske spedbarn som utvikler favorittside/skalleasymmetri i løpet av de første 4 levemåneder. Kommunefysioterapeuter bruker svært mye ressurser på veiledning/behandling av pasientgruppen. Forebyggende helseinformasjon synes ikke å nå inn, tross mange år med tiltak. Klinisk erfaring etter 20 år gjorde det nødvendig å se nærmere på hvordan informasjon/kunnskap formidles, mottas og atferd påvirkes hos vordende og nybakte foreldre.
Hensikt: Synliggjøre helsepersonellets tanker og opplevelser av foreldrene som mottakere av forebyggende helseinformasjon og dem selv som formidlere av denne.
Problemstillinger:
1. Hvilke erfaringer med og tanker om forebygging og oppfølging av skalleasymmetri hos spedbarn har helsepersonell i møte med deres foreldre?
2. Hva er innholdet i helseinformasjonen som gis, og når og hvordan formidler helsepersonell i 1. og 2. linje- tjenesten informasjon til vordende og nybakte foreldre vedrørende forebygging av skalleasymmetri.
3. Hvordan erfarer helsepersonellet at det tverrfaglige samarbeidet mellom etatene fungerer?
Metode: Kvalitativt tverrsnittsdesign med 4 Fokusgruppeintervjuer av barnefysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre i 1. og 2. linjetjenesten. Totalt 15 informanter. Analysen av transkriberte intervjuer ble utført ved Systematisk Tekst Kondensering og resulterte i følgende hovedtema og undertema som vist i tabellen under.
Resultater/funn: Helsepersonellet uttrykte behov for å møte gravide kvinner tidligere. I tillegg ønsket de å få spedbarn med favorittside henvist til
fysioterapibehandling før. Intervjuene viste at det var store forskjeller i kunnskapsnivået om skalleasymmetri og variasjon i liggestilling hos
helsepersonellgruppene. Videre fremkom det et ønske om kompetanseheving og regelmessig tverrfaglig samarbeid mellom helsepersonell i 1. og 2. linjetjenesten.
Konklusjon/implikasjoner: Det er behov for å heve kompetansen og øke det tverrfaglige samarbeidet mellom helsepersonellgruppene for å styrke kunnskapsformidlingen til foreldre om forebygging av skjev hodeform. Tiltak kan være bildebrosjyrer, skriftlig og muntlig informasjon i forkant og hyppig repetisjon etter fødsel, veiledning i praktisk håndtering, gode rollemodeller og mer tid på klinikken og hjemmebesøk.
Ingunn Marie Holsen, MSc., Fysioterapivitenskap UIB Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF E-mail: [email protected] Tlf. 94500128
Forebygging og helsefremming: Fokusgruppeintervjuer med helsepersonell
Nøkkelord: Skalleasymmetri, Spedbarn, Forebyggende helsearbeid, Tverrfaglig samarbeid, Helseatferd.
PW1-06
1. Helse- informasjon og kunnskap
2. Formidling og mottak av helseinformasjon
3. Faktorer som kan påvirke forekomsten av nye tilfeller
4. Etiske dilemma ved rådgivning – SHTs dominerende rolle 1.1. Faktiske
tidspunkt 1.2. Ideelle tidspunkt 1.3. Mengde–
Informasjonsflom 1.4. Prosedyrer for oppfølging og videre henvisninger 1.5. Opplyst og informert via helsepersonell
2.1. Foreldreveiledning–
Sårbarhet, stress og mestring 2.2. Helsepersonellets fokus i 1. møte med foreldrene 2.3. Foreldrenes fokus i 1.
møte med helsepersonellet 2.4. Helseinformasjon–
lydhørhet og lærevillighet hos foreldre
3.1. Bagatellisering av skalleasymmetri fra enkelte helsepersonellgrupper 3.2. Mangel på rollemodeller og kunnskapsoverføring 3.3 Tidsklemma og endrede atferdsmønstre – påvirker foreldrerollen og barnet 3.4. Rammevilkår som hindrer tverrfaglig samarbeid
4.1. Frykt for SIDS og lojalitet overfor SHTs retningslinjer 4.2. Tilrettelegging av fysisk miljø, variasjon i stillinger og håndtering av barnet 4.3. Bruk av forskjellig utstyr under søvn til barnet 4.4. Informasjon om mageleie i våken tilstand – betydning for motorikk 4.5. Tidlig og hyppig informasjon og repetisjon fra helsepersonell
AV VIBEKE YTTERVIK
FYSIOTERAPEUT FOR BARN OG UNGE I STAVANGER KOMMUNE
KONTAKTINFORMSJON
I forbindelse med videreutdanning i fysioterapi for barn, ble vi gitt følgende oppgave: Velg to standardiserte kart- leggingsinstrumenter som du skal anvende i praksis.
Begrunn valget av instrumenter, beskriv instrumentene, gjennomføringen av testingen/intervjuet og drøft resul- tatene. Til vanlig arbeider jeg som barnefysioterapeut i Stavanger kommune, og oppgaven tar utgangspunkt i et barn som var henvist til oss. Teksten under er forkortet fra den originale oppgaven.
BESKRIVELSE AV CASE
Barnet som er testet er en gutt på seks år og to måneder. Foreldrene opplever han som motorisk forsinket sammenlignet med jevnaldrende, de beskriver han som «stiv i bevegelsene» og «klossete». Tilbakemelding fra skolen er at han henger godt med klassekameratene i fysisk aktivitet på skolen, men at han oppleves som litt «klønete».
Han beskrives som aktiv og til tider ufokusert.
BAKGRUNN FOR VALG AV KARTLEGGINGSREDSKAPER
MABC-2 ble valgt på bakgrunn av et ønske om å avdekke om barnet viser en forsinket motorisk utvikling sammenlignet jevnaldrende. Videre testing med MFNU ble valgt ut i fra tilleggsopplysninger fra nærpersonene om at barnet oppleves å bli lett distra- hert og uoppmerksomt, samt at testen gjør en kvalitativ vurdering av andre områder
innenfor motorikk enn det MABC-2 gjør. Begge testene vil kunne gi et utgangspunkt for planlegging av eventuell intervensjon (Henderson et.al., 2007, Stray et.al., 2006).
BESKRIVELSE AV KARTLEGGINGSINSTRUMENTENE
Movement Assessment Battery for Children-2 (MABC-2)
MABC-2 har til hensikt å identifisere milde til moderate bevegelsesvansker hos barn og unge. Testen er et normreferert kartleggingsverktøy, noe som vil si at den måler barnas utførelse sett opp mot jevnaldrende. De normative dataene er innhentet fra et utvalg på 1172 britiske barn. Testen består av en motorisk test og en sjekkliste, samt en intervensjonsmanual. Den motoriske testen består av åtte oppgaver innenfor tre områder; håndfunksjon, ballferdigheter og statisk og dynamisk balanse (Henderson et.al., 2007). For hver utførte oppgave får barnet en råskår som blir omgjort til alder- sjusterte standardskårer og tilsvarende percentil for hvert av de tre områdene testen dekker (Henderson et.al, 2007). Standardskåren fra de tre deltestene summeres til en total testskår (TTS) med påfølgende percentilskår som tolkes ut i fra et «trafikklys»
system. Under 5 percentilen tilsvarer «rød sone» og indikerer at barnet har motoriske vansker. 6-15 percentilen defineres som «gul sone» og barnet vurderes å være i risiko for å utvikle motoriske vansker. Over 15 percentilen regnes som motoriske ferdigheter innenfor normalområdet. Det gjøres i tillegg en kvalitativ vurdering av barnets utførelse av hver oppgave.
MABC-2 kom i 2007 som en revidert utgave av Movement Assessment Battery for Children (MABC) (Henderson et.al., 2007). I manualen vises det til studier av testens psykometriske egenskaper utført på den opprinnelige MABC testen som overførbare til MABC-2 (Henderson et.al., 2007). På bakgrunn av de store endringene som er gjort i utarbeidelsen av MABC-2, er det argumentert for at tidligere studier av reliabilitet og validitet ikke er overførbare til dagens versjon (Brown et.al, 2009, Ellinoudis et.al., 2011, Holm et.al., 2013). Brown et.al. (2009) peker på at studiene som blir lagt til grunn for dokumentasjon av reliabilitet og validitet til dels er gjennomført på små utvalg, er av varierende kvalitet og har mangler i form av at ikke alle aldersband er vurdert, samt at det er usikkerhet knyttet til overføring til andre kulturelle kontekster enn testen er normert for. Dette hevder Brown et.al. (2009) ikke gir grunnlag for å generalisere til dagens test. Det finnes likevel studier av nyere dato som konkluderer med at MABC- 2 har høy test-retest og inter-rater reliabilitet, moderat indre konsistens og at con- struct validiteten er høy blant de minste barna testen er normert for (Ellinoudis et.al., 2011, Smits-Engelsman et.al., 2011). Studiene hevder at MABC-2 er et reliabelt og valid verktøy for å avdekke motoriske vansker henholdsvis blant barn mellom 3-5 år og for 3 åringer med typisk utvikling. Holm et.al (2013) kritiserer begge disse studiene for metodologiske svakheter, særlig det faktum at det er tatt utgangspunkt i allerede omgjorte standardskårer og ikke råskår som grunnlag for studiene. Det konkluderes i samme studie at MABC-2 er mest egnet som et diagnostisk verktøy og mindre egnet
til å evaluere endring over tid. Niemeijer et.al. (2015) undersøkte hvorvidt de britiske normene i testen var valide for nederlandske barn. De fant signifikante forskjeller mellom de to normative utvalgene; nederlandske barn presterte dårligere enn de britiske treåringene, mens barna fra 6 år og oppover presterte bedre. Konklusjonen var at de britiske normene ikke automatisk er overførbare til andre populasjoner som tilsynelatende er sammenlignbare (Niemeijer et.al., 2015).
Sjekklisten supplementerer den motoriske testen ved å innhente vurderinger av barnets utførelse av ulike aktiviteter i sine naturlige miljøer, vurdert av personer som står det nært (eks. foreldre, lærer). Den blir brukt på barn fra 5 år og oppover, og kom også i revidert utgave i 2007 (Henderson et.al., 2007). Antall påstander som vurderes ble redusert fra 48 til 30, noe som gjorde den mer anvendbar (Schoemaker et.al, 2012).
Som ved Motorisk test brukes det «trafikklys» system for å tolke resultatene fra sjekk- listen (Henderson et.al., 2007). I en studie gjort av Schoemaker et.al. (2012) ble det konkludert med at sjekklisten er et reliabelt og valid kartleggingsverktøy som diskrimi- nerer mellom barn med normal og avvikende motorisk utvikling. Den gir informasjon om barnets utførelse av et bredt utvalg av daglige aktiviteter.
Det understrekes i testmanualen at Motorisk test og Sjekkliste kan brukes til å identifisere ulik grad av motoriske vansker hos barn og unge, men at resultatene alltid må sees i sammenheng av en bredere undersøkelse (Henderson et.al., 2007).
Motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse (MFNU)
MFNU har til hensikt å kartlegge motoriske vansker som er karakteristiske for barn med ADHD. I følge testutvikler Stray (2006) er det i hovedsak to områder som barn med ADHD strever med motorisk; vansker med å regulere og justere kraften og flyten i bevegelser, samt mangelfull proksimal stabilitet. Testen er et resultat av mange års erfaring med kartlegging av barn med atferds- og oppmerksomhetsvansker, og bygger
på Lier og Michelsens Funksjonsnevrologiske undersøkelse (FNU). Tidligere versjoner [email protected] • bardum.no • tlf. 64 91 80 60
Jeg kan også sykle!
Opplevelse av frihet og selvstendighet som gir lykkerus.
For å gjøre veien til en ny sykkel kortest mulig, er det viktig å oppsøke fagpersoner som kjenner til de mulighetene som finnes. Individuell tilpasning av spesialsykler er helt vanlig for å få optimal glede av et aktivitetshjelpemiddel. Muligheten til å sykle med andre barn i gata, eller sammen med familie på lengre turer, kan gi en stor og nesten ubeskrivelig følelse!
Sykkelen skal oppleves som stabil og trygg når dere finner den rette sykkelen. Det er ikke uvanlig at mange barn må prøve flere sykler, men sykkelgleden er stor når vi kommer i mål sammen
TIPS
T r e h j u l s s y k k e l m e d t o h j u l f o r a n g i r ø k t g r a d a v m e s t r i n g o g k o n t r o l l , s a m t i d i g s o m l a v t i n n s t e g g j ø r b a r n a m e r s e l v h j u l p n e v e d
a v - o g p å s t i g n i n g .
ATA Viki Gekko Jr Costa Kid
bardum.no [email protected]
Sjekkliste:
Del A 7 Del B 6 Total Motor score 13
Resultatene fra sjekklisten plasserer barnet i «grønn» sone. Av ikke-motoriske egenskaper som kan påvirke utførelsen av bevegelse, har mor krysset av for; des- organisert, nølende/glemsom, sjenert, lett distraherbar, aktiv, undervurderer egne ferdigheter og blir opprørt av å mislykkes. Det er grunn til å tro at dette er faktorer som i varierende grad påvirker motorikken til barnet.
MFNU:
2 1 0
Dynamisk balanse – hoppe x
Diadokinese, høyre overekstremitet x
Diadokinese, venstre oversktremitet x
Resiprok koordinasjon, overekst. x
Tommelfingerbevegelse x
Gange x
Løft arm x
Løft bein x
Full strekk x
Palpasjon av ryggmuskulatur x
Passiv bevegelse av høyre hofteledd x Passiv bevegelse av venstre hofteledd x Passiv dorsalfleksjon av høyre fot x Passiv dorsalfleksjon av venstre fot x
Medbevegelse x
Sumskåre 20
er blitt revidert og et nytt skåringsskjema utviklet til den versjonen vi i dag kjenner.
MFNU gir ingen kvantitative mål som sammenligner barnets funksjon med en alders- norm, og skåringen innebærer en skjønnsmessig vurdering av barnets gjennomføring av oppgavene. Testen har ingen standardinstruks, men manualen inneholder detaljerte beskrivelser av de ulike øvelsene, hvordan oppgavene demonstreres og øves inn, samt kriteriene for skåring innen de ulike skåringskategoriene (Stray et.al, 2006). Man skårer barnets utførelse av hver oppgave innen tre kategorier; 0 – barnet utfører opp- gaven med god kvalitet, 1 – barnet utfører oppgaven med nedsatt kvalitet og 2 – barnet mestrer ikke oppgaven.
Det er gjort få studier på MFNU og det er lite informasjon om testens psykometriske egenskaper å finne i manualen. I en studie av Stray et.al. (2009) vises det til at testen har en høy indre konsistens (0,98), noe som indikerer at det er høy grad av samsvar mellom de ulike deltestene. Inter-rater reliabiliteten viser høy til svært høy enighet ved alle deltestene, men det er verdt å merke seg at disse tallene baseres på en tid- ligere versjon av testen (Stray et.al, 2009). Samme studie konkluderte med at MFNU er et sensitivt kartleggingsverktøy som fanger opp funksjonelle vansker relatert til inhibiering av muskulatur og stabilitet.
BESKRIVELSE AV TESTSITUASJONEN
Testene ble gjennomført med en ukes mellomrom, men på samme tidspunkt på dagen, for å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for testingen. I forkant ble det vur- dert at barnet var godt rustet til å tåle belastningen med å gjennomgå begge testene.
Begge testene ble gjennomført i et rom som var ukjent for barnet, og med en del forstyrrende momenter som annet utstyr, leker osv. Mor er tilstede under den første testen, MABC-2, og fyller ut sjekklisten samtidig som barnet blir testet. Ved testing med MFNU er barnet alene med to terapeuter. Barnet fremstår trygg og komfortabel i begge testsituasjonene.
RESULTATER
Standardskåre og percentilskåre for Motorisk test:
Standardskåre Percentilskåre
Håndfunksjon 10 50
Ballferdigheter 11 63
Statisk og dynamisk balanse 4 2
Total test skår (TTS) 7 16
Den totale testskåren tilsvarer «grønn» sone i trafikklyssystemet.
TA KONTAKT FOR MER INFORMASJON OM PRODUKTET T: 66 98 00 00 | [email protected] | WWW.IAID.NO
Da Alexander begynte i barnehagen, kunne pedagogene se at han ikke hadde så lett for å bevege seg som de andre barna.
Han haltet og ble fort trøtt i beina. Alexander begynte hos en fysioterapeut, og hun foreslo for Alexanders foreldre at han skulle begynne å trene i Happy Rehab.
Alexander har ingen diagnose, men hans korte sener i bena og trøtte ben har gjort at han har hatt stor gavn av å bruke Happy Rehab. Han har brukt Happy Rehab i et år nå, og det har resul- tert i at han er mindre trøtt i bena, halter mindre og har blitt bedre til å strekke ut bena.
”Nå er han er en av de andre,” sier Alexanders mor, Silje Larsen.
Alexander trener med Happy Rehab tre ganger i uken. Han har et system stående hjemme og det gjør det lettere å få trent regelmessigt.
”Det krever mye mindre. Vi trenger ikke kjøre frem og tilbake til fysiotera- peuten, men kan gjøre øvelsene hjemme,”
forteller mor.
Det er gøy å trene med Happy Rehab, synes Alexander. Men
da han hadde prøvd en del av spillene som var i programmet, ble det litt kje- delig å spille de samme spillene. Derfor tok Alexander saken i egene hender og viste sin fysioterapeut et spil som han
synes var velig gøy å spille på nettet. Det har ført til at Alexander har vært med på å utvikle et nytt spill til Happy Rehab, som nå nesten er ferdigutviklet.
”Han er bare så stolt,” sier mor. Det er i høy grad med til å gi ekstra motiva- sjon til treningen.
Selvom Alexander nå er blitt veldig stabil i benene, så fortsetter han med å bruke Happy Rehab for å holde fremgangen ved like.
ALEXANDER ER 8 ÅR OG HAR BEGRENSET BEVEGELSE I BENENE
- Unique people deserve unique solutions!
HAPPY REHAB har skapt et nytt paradigme innenfor rehabilitering. Det unike interaktive dynamiske ståsystemet bygger på interaksjon mellom brukeren og systemet, basert på den nyeste forskning innen dette feltet.
Systemet kombinerer dynamisk motorisk kontroll og kognitiv trening.
”
”Det krever mye mindre. Vi trenger ikke kjøre frem og tilbake til fysioterapeuten, men kan gjøre øvelsernehjemme,” forteller mor.
[email protected] WWW.IAID.NO
DRØFTING
Ut i fra den totale testskåren på Motorisk test i MABC-2 plasseres barnet på 16 per- centilen, det vil si akkurat innenfor «grønn» sone, og tolkes som at barnet har motoriske ferdigheter som er innenfor normalområdet (Henderson et.al., 2007). Niemeijer et. al.
(2015) viser i sin studie at de britiske normene og cut-off skårene ikke nødvendigvis kan overføres til andre populasjoner, som for eksempel norske barn. Dette på tross av at vi tilsynelatende er sammenlignbare som vestlige europeiske land. For barnet i denne casen som havner akkurat innenfor den «grønne» sonen og er i grenseland til «gul» sone (dvs. i risiko for å ha motoriske vansker), er det derfor viktig å ta høyde for at dersom det forelå norske normer er det en mulighet for at han ville havnet i en annen sone.
Når en går inn og ser på de ulike deltestene, viser barnet en ujevn profil. Han presterer godt på de finmotoriske oppgavene og ballferdigheter. I deltesten «statisk og dynamisk balanse» skårer han lavt i forhold til jevnaldrende. Balanseoppgavene var de siste opp- gavene som ble gjennomført under testingen. Barnet arbeidet konsentrert under de finmotoriske oppgavene, men opplevdes som mer ufokusert under oppgavene for ballferdigheter og balanse. I forkant av kartleggingen informerte foreldrene om at barnet oppleves som lett distraherbart, og dette er blant de ikke-motoriske egenskapene mor har krysset av i sjekklisten som kan påvirke utførelsen av en aktivitet. En kan derfor stille spørsmål ved om utfallet på denne deltesten ville vært annerledes om oppgavene ble gjennomført tidlig i testingen.
Resultatene fra sjekklisten støtter opp under resultatene fra Motorisk test, og når en summerer opp resultatene fra de ulike delene plasseres han i «grønn» sone også her.
Sjekklisten er med på å gi en bredere forståelse av hva barnet mestrer av aktiviteter det møter på ulike hverdagsarenaer (capacity), og ikke bare det barnet kan prestere i en konstruert testsituasjon (performance). Sjekklisten regnes for å være et valid kart- leggingsverktøy som diskriminerer mellom barn med normal og avvikende motorisk utvikling (Schoemaker et.al., 2012). Mor har krysset av for flere ulike egenskaper som i større eller mindre grad kan påvirke barnets utførelse av aktiviteter. Dette er egen- skaper som bare delvis fremkommer i den kvalitative vurderingen på Motorisk test.
Det ble valgt å gjennomføre MFNU på tross av at denne er utviklet for en annen mål- gruppe enn det dette barnet faller inn under. Det foreligger beskrivelser av de ulike skåringskriteriene, men testen baserer seg på en mer skjønnsmessig enn standardi- sert vurdering. Ved å være to terapeuter tilstede under testingen reduseres faren for skjønnsmessige feilvurderinger. Resultatene indikerer at barnet har vanskelig for å gi
slipp på muskulatur, «inhibiere», særlig uttalt i underekstremitetene. Dette kan være med å forklare at barnet oppleves som stiv og klossete i aktiviteter som løp, klatring, fotball osv. At barnet viser gode finmotoriske ferdigheter ved MABC-2 kan sees i sammenheng med oppgaven «palpasjon av ryggmuskulatur». Dette er den eneste deloppgaven hvor barnet skårer 0, og tyder på at barnet ikke har samme vansker med å inhibiere muskulaturen i overekstremitetene. Barnet viser generelt nedsatt kvalitet når rytmiske bevegelser gjentas og når proksimal stabilitet utfordres. Det må likevel tas i betraktning at MFNU har manglende informasjon om testens psykometriske egen- skaper, noe som gir en usikkerhet i forhold til hvor valide og reliable resultatene er. Den kan likevel sees på som en strukturert observasjon av konkrete motoriske ferdigheter, og oppleves således å ha klinisk relevans.
Ved å gjennomføre begge testene og sjekklisten har dette gitt et bredere grunnlag for å basere tiltak på enn om man bare hadde gjennomført den ene. For å likevel få sett hva barnet faktisk mestrer i en bredere kontekst enn testsituasjonen, vil det være viktig å observere barnet utfolde seg i sitt naturlige miljø før eventuelt tiltak iverksettes.
Begge testene indikerer at barnet strever med ferdighetene stabilitet og balanse, og MFNU indikerer i tillegg at en inhibisjonsproblematikk kan være tilstede. I manualen vises det til at det kan være vanskelig å trene bort inhibisjonsvansker, noe som må tas høyde for ved planlegging av intervensjon (Stray et.al., 2006). Resultatene fra MFNU kan tas med i en vurdering om det er aktuelt å henvise barnet for utredning av even-
tuelle konsentrasjonsvansker. n
Referanser:
Brown T., Lalor, A. (2009): The Movement Assessment Battery for Children-Second Edition (MABC-2): A Review and Critique. Physical & Occupational Therapy in Pediatrics; Vol. 29(1); pp. 86-103.
Dole R.L., Schreiber J. (2016): Measurement. Kap 2 i Campbell’s Physical Therapy for Children(5th edition). Phildelphia; Saunders
Ellinoudis, T., Evaggelinou, C., Kourtessis, T., Konstantinidou, Z., Venetsanou, F., Kambas, A. (2011): Reliability and validity of age band 1 of the Movement Assessment Battery for Children – Second Edition. Research in Developmental Disabilities; Vol. 32;
pp 1046-1051
Gibson, B.E. (2016): Rehabilitation. A Post-critical Approach. Taylor & Francis Group.
Henderson, S. E., Sugden, D. A., Barnett, A. L. (2007): Movement Assessment Battery for Children-2. Examiner’s Manual. Harcourt Assessment.
Holm, I., Tveter, A.T., Aulie, V.S., Stuge, B. (2013): High intra- and inter-rater chance variation of the movement assessment battery for children 2, ageband 2. Research in Developmental Disabilities; Vol. 34; pp. 795-800.
Niemeijer, A.S., van Waelvelde, H., Smits-Engelman, B.C.M. (2015): Crossing the North Sea seems to make DCD disappear: Cross-validation of Movement Assessment Battery for Children-2 norms. Human Movement Science; Vol. 39; pp. 177-188.
Schoemaker, M. M., Niemeijer, A. S., Flapper, B. C. T., Smits-Engelsman, B. C. M. (2012):
Validity and reliability of the Motor Assessment Battery for Children-2 Checklist for children with and without motor impairments. Developmental Medicine & Child Neurology; pp 368-375.
Smits-Engelsman, B.C.M., Niemeijer, A.S. & van Waelvelde, H. (2011). Is the Movement Assessment Battery for Children-2nd edition a reliable instrument to measure motor performance in 3 year old children? Research in Developmental Disabilities 32(4), 1370-1377.
Stray, L.L., Iversen, S., Stray, T., Ellertsen, B., Ruud, A. (2006): Motorisk funksjons- nevrologisk undersøkelse. Manual. Universitet i Stavanger.
Stray, L.L., Stray, T., Iversen, S., Ruud, B., Tønnessen, F.E. (2009): The Motor Function Neurological Assessment (MFNU) as an indicator of motor function problems in boys with ADHD. Behavioral and Brain Functions; Vol. 5
AV INGER STALHEIM THORSEN REDAKTØR I BARNESTAFETTEN, NFF KONTAKTINFORMSJON
VEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV
Helsedirektoratet lanserte veilederen Oppfølging av personer med store og sammen- satte behov 30.01.2018. Veilederen skal ha en tilnærming som omfatter alle målgrupper innen somatikk, psykisk helse og rus. Ledelse, myndiggjøring, systematisk kvalitets- forbedring, kompetanse, tidlig identifisering av behov for tjenester og tverrfaglig team- organisering (strukturerte oppfølgingsteam) har et særlig fokus i veilederen.
OPPFØLGING VED OMFATTENDE BEHOV FOR TJENESTER – KRAV TIL LEDELSE
Veilederen har fokus på tjenesteutvikling og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgs- tjenesten og viser til Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Den er rettet mot ledere, som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov, på alle nivå i helse- og omsorgstjenestene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Veilederen har mye fokus på helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene «bør være pådrivere for samarbeid på tvers av sektorgrenser» opp mot f.eks. NAV, barnevern, oppvekst og ut- danning, som også har en viktig rolle i samarbeidet og som kan være de som først ser behov for helse- og omsorgstjenester.
Den peker på at noe av utvikling av store og sammensatte behov i betydelig grad kan skyldes faktorer ved tjenestene, at økende spesialisering og «silo-organisering»
har bidratt til å fragmentere tjenestetilbudet. Selv om formålet med spesialisering har vært kvalitetsforbedring, kan noen «falle mellom stoler» og det kan være en utfordring å fange opp endringer i behov. Dette krever helhetlig og overordnet ledelse på tvers av organisatoriske virksomhetsgrenser i kommunene, og i samhandling med spesialist- helsetjenesten.
Såkalte uregjerlige problemer eller «wicked problems» er en del av kompleksiteten i samhandlingen (i tillegg til ulike faglige, administrative og organisatoriske rammer).
Det gjør det vanskelig å standardisere oppfølging. Veilederen anbefaler sirkulære pro- sesser med veksling mellom prøving av tiltak, evalueringer og justeringer. Samarbeid og brukermedvirkning er to sentrale prinsipp.
PASIENTER OG BRUKERE MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV
To eller flere langvarige helseproblemer, omtales som multisykdom. Dette kan også omfatte problemer med sosial fungering. Tilstanden må forstås ut fra personens hel- hetlige situasjon. Tilleggsfaktorer som bolig, økonomi, familie og nettverk, utdanning og arbeid, kulturell bakgrunn, aktivitet og fritid, tannhelse, ernæring kan påvirke kompleksiteten.
Brukere med store og sammensatte be- hov kan omfatte: Barn, unge og voksne med behov for tjenester i et livsfaseperspektiv.
Personer med muskel-, skjelett og smerte- problematikk (som er den vanligste årsak til sykefravær, uføretrygd og helsetap; «Sykdoms- byrde i Norge 1990-2013», FHI 2016). Eldre med flere diagnoser. Personer med behov for sam- tidige tjenester knyttet til både psykisk helse, rus, somatisk helse og psykososial fungering.
Personer med innvandrerbakgrunn. Personer med kroniske sykdommer og tilstander. Familier som følges opp av barnevernet (som ofte har behov for bistand fra flere sektorer; «Dei forsto meg ikkje», Helsetilsynet 2016).
MYNDIGGJORTE PASIENTER, BRUKERE, FAGPERSONER OG TEAM
Ledere må legge til rette for myndiggjorte pasienter og brukere. Medvirkning skal tilpas- ses den enkeltes forutsetninger Rundskriv IS-8 2015. Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Tilnærming bør snus fra
«Hva feiler det deg?» til «Hva er viktig for deg?».
Tjenestene må tilrettelegges i et familie- og nettverksperspektiv. Helsepersonell har plikt til å ivareta mindreårige som pårørende.
Det må legges til rette for myndiggjorte fag- personer og team. Tverrfaglige team må gis nødvendig mandat til å ivareta helheten og koordinator må gis myndighet til å ta beslut- ninger knyttet til arbeidsprosess.
SYSTEMATISK KVALITETSFORBEDRING – VERKTØY OG METODER
Veilederen viser til seks dimensjoner som skal sikre god kvalitet i tjenestene i opp- følging av personer med store og sammensatte behov. De seks dimensjonene omtales i den nasjonale kvalitetsstrategien «Og bedre skal det bli» (2005) og i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. God kvalitet innebærer at tjenestene:
• Er virkningsfulle
• Er trygge og sikre
• Involverer brukere og gir dem innflytelse
• Er samordnet og preget av kontinuitet
• Utnytter ressursene på en god måte
• Er tilgjengelige og rettferdig fordelt
Kommuner og helseforetak skal ha et system for kontinuerlig kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Ansvaret ligger hos ledere på alle nivå. For å forbedre kvalitet må tjenestene måle nå-situasjonen. «Forbedringsmodellen» er en nasjonal modell for systematisk forbedringsarbeid.
Det bør gjennomføres både kvantitative og kvalitative målinger. Virksomhetene må bruke tilgjengelige styringsdata fra ulike datakilder for å forbedre kvalitet i tjenestene.
Dette krever ferske data og tjenestenes egne fagsystemer er de viktigste kildene til data. Disse må sees i sammenheng med nasjonal statistikk og andre data: IPLOS Kommunalt pasient- og bruekrregister (KRP), SAMDATA kommune, SAMDATA spesialisthelsetjenesten, BrukerPLAN, Ungdata, Folkehelseprofiler FHI.
KOMPETANSEBEHOV FOR KOMPETANSEPLANLEGGING
For å sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene bør det benyttes strategisk kompe- tanseplanlegging. Det må legges til rette for utvikling og utveksling av kompetanse mellom helseforetak og kommune og det er en gjensidig veiledningsplikt mellom nivåene.
Det bør sikres en felles forståelse og kunnskap på tvers av fag, nivåer og sektorer på noen sentrale områder og dette bør omfatte:
• Rettigheter – og tjenester – «systemkunnskap»
• Observasjon og identifisering av behov
• Brukermedvirkning og forståelse av tilnærmingen «Hva er viktig for deg?»
• Kultur, verdier og etikk
• Koordinatorrollen
• Tverrfaglig samarbeid
• Prosess- og endringsledelse
OBSERVERE, OPPDAGE OG IDENTIFISERE BEHOV FOR TJENESTER
Kommunen må ha et system for å identifisere risiko og behov for tjenester for å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det. Systemet bør omfatte en tilnærming på befolkningsnivå og på tjenestenivå for å sikre tidlig identifisering av risiko for utvikling av sykdom og tap av funksjon.
Innhold i kommunens system for å identifisere behov for tjenester:
• Kultur for å observere og melde fra om behov
• Nødvendig verktøy og metoder for oppfølging av behov og forebyggende risikokartlegging
• Rutiner og sjekklister, som involverer fastlegene, spesialisthelsetjenesten og øvrige helse- og omsorgstjenester og andre sektorer for å avdekke og melde fra om behov
• Tydelighet i hvor behov/ mulige behov skal meldes (gjelder både personell i helse- og omsorgstjenesten, pårørende og andre tjenester). Avklare roller og felles rutiner for samarbeid mellom de mest sentrale meldeinstansene.
• Tydelighet i hvem som har myndighet til å innvilge tjenester
• Beskrivelse av temaet i samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten
• Beskrivelse av temaet i sektorovergripende kommunale planer
• Tema på dagsorden i møter på ledernivå og på tjeneste/ enhetsnivå, herunder tverrsektorielle møteplasser
Fastlege, forvaltningskontor/ bestiller-kontor og koordinerende enhet er de mest sentrale meldeinstansene i kommunen. Det bør være faste møteplasser for dialog mellom disse, med spesialisthelsetjenesten og andre sektorer.
