«Leiv Eiriksson». i i

(1)

T O T A L G S L P N O R G G : A S

M i l j 0 d i r e k t o r a t e t

P o s t b o k s 5 6 7 2 S l u p p e n 7 4 8 5 T r o n d h e i m

C c : P T I L

D e r e s d a t a : D e r e s r e f : V a r r e f :

# 1 0 3 4 1 0 9

V a r d a t o :

S o k n a d o m t i l l a t e l s e t i l v i r k s o m h e t e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n i

f o r b i n d e l s e m e d b o r i n g a v 25/6- 5 S l e t e b r o n n e n ( S k i r n e 0 s t ) i n k l u d e r t 2 5 / 6 - 5 A s i d e s t e g i u t v i n n i n g s t i l l a t e l s e P L 627 m e d b o r e i n n r e t n i n g e n

«Leiv Eiriksson».

T o t a l E & P N o r g e A S ( T E P N ) S 0 k e r h e r v e d o m t i l l a t e l s e til o p e r a s j o n e l l e u t s l i p p i f o r b i n d e l s e m e d b o r i n g a v l e t e b r 0 n n e n 2 5 / 6 - 5 S ( S k i r n e 0 s t ) i n k l u d e r t s i d e s t e g 2 5 / 6 - 5 A s o m n ^ r m e r e a n g i t t n e d e n f o r . F o r v e n t e t o p p s t a r t f o r a k t i v i t e t e n p a S k i r n e 0 s t v i l vsere m a r s 2 0 1 5 . B o r e o p e r a s j o n e n v i l b l i u t f 0 r t m e d b o r e r i g g e n «Leiv Eiriksson» s o m o p e r e r e s a v O c e a n R i g A S .

S 0 k n a d e n e r u t a r b e i d e t i h e n h o l d til f o r u r e n s n i n g s l o v e n §11, f o r u r e n s n i n g s f o r s k r i f t e n o g T A 2 8 4 7

«Retningslinjer f o r S 0 k n a d e r o m p e t r o l e u m s v i r k s o m h e t til h a v s . B r 0 n n e n s k a l b o r e s i

u t v i n n i n g s t i l l a t e l s e P L 6 2 7 . S 0 k n a d e n g i r e n k o r t f a t t e t b e s k r i v e l s e a v m i l j 0 d a t a f o r k j e m i k a l i e r , s a m t p l a n l a g t u t s l i p p s t y p e o g m e n g d e r . S 0 k n a d e n g i r o g s a d o k u m e n t a s j o n o g a n n e n i n f o r m a s j o n v e d r 0 r e n d e b o r e o p e r a s j o n e n .

M i l j 0 v u r d e r i n g e n a v a l l e k j e m i k a l i e n e e r u t f 0 r t v e d b r u k a v d a t a h e n t e t f r a m i l j 0 d a t a b a s e n N E M S Chemicals® s o m o p e r e r e s a v K P D - s e n t e r e t p a v e g n e a v o p e r a t 0 r s e l s k a p e n e p a n o r s k s o k k e l . D e t f o r u t s e t t e s a t i n f o r m a s j o n f r a N E M S Chemicals® h a n d t e r e s k o n f i d e n s i e l t a v k o n k u r r a n s e m e s s i g e h e n s y n .

S k u l l e d e t veere s p 0 r s m a l k a n M i l j 0 r a d g i v e r L a u r e n c e P i n t u r i e r k o n t a k t e s p a t e l e f o n 5 1 5 0 3 1 0 4 / 9 5 2 1 6 3 8 8 .

V e n n l i g h i l s e n

M a r t i n B o r t h n e

(2)

T O T A L , e & p N O R G G A S

S o k n a d o m t i l l a t e l s e t i l v i r k s o m h e t e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n i f o r b i n d e l s e m e d b o r i n g a v l e t e b r o n n e n 2 5 / 6 - 5 S ( S k i r n e 0 s t )

i n k l u d e r t s i d e s t e g 2 5 / 6 - 5 A i u t v i n n i n g s t i l l a t e l s e P L 6 2 7 m e d b o r e i n n r e t n i n g e n «Leiv Eiriksson».

D M #1034109

U t g i t t i e . j a n u a r 2015

U t a r b e i d e t a v : K o n t r o l l e r t a v : G o d k j e n t a v :

J u l i e M R e i n h o i d t s e n L a u r e n c e P i n t u r i e r F r a n c i s B o u r c i e r

M i l j 0 i n g e n i 0 r M i l j e r a d g i v e r B o r e s j e f

H S E Q H S E Q B o r i n g & b r o n n e r

(3)

(4)

4

Innhold

1 INNLEDNING ... 6

2 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER ... 7

2.1 FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSPEKT... 7

2.2 BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER ... 7

2.3 FREMDRIFTSPLAN ... 9

2.4 TRYKK OG TEMPERATUR ... 10

2.5 BESKRIVELSE AV BOREPROGRAM ... 11

3 MILJØBESKRIVELSE ... 12

3.1 GRUNNLAGSUNDERSØKELSER ... 12

3.2 FYSISKE FORHOLD ... 14

3.2.1 Havstrømmer og temperatur forhold ... 14

3.3 VERDIFULL ØKOSYSTEMKOMPONENT (VØK) ... 14

4 KATEGORISERING OG MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER ... 18

5 OMSØKTE MENGDER KJEMIKALIER ... 20

5.1 VANNBASERTE BOREKJEMIKALIER ... 21

5.2 OLJEBASERTE BOREKJEMIKALIER ... 22

5.3 KJEMIKALIER TIL SEMENTERING ... 23

5.4 KJEMIKALIER TIL BEHANDLING OG TESTING AV BRØNNEN ... 24

5.5 HJELPEKJEMIKALIER ... 25

5.5.1 BOP-væske ... 25

5.5.2 Gjengefett ... 25

5.5.3 Riggvaskemidler ... 25

5.5.4 Kjemikalier til behandling av slop ... 26

5.5.5 Brannvernkjemikalier ... 27

5.5.6 Kjemikalier i lukkede system ... 27

5.6 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 28

6 ANDRE UTSLIPP ... 29

6.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA DRIFT AV RIGG ... 29

6.2 FORBRENNING UNDER BRØNNTESTING ... 29

6.3 KAKS GENERERT UNDER BORING ... 29

6.4 AVFALL ... 30

6.5 SLOPPVANN ... 30

6.6 RAPPORTERING AV FORBRUKS- OG UTSLIPPSDATA ... 31

6.7 RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP... 31

6.8 MILJØVURDERING ... 31

7 KJEMIKALIEVURDERINGER OG SUBSTITUSJONSPLANER ... 33

8 MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER ... 34

8.1 EVALUERING AV MINDRE AKUTT UTSLIPP ... 34

8.2 MILJØRISIKOANALYSE FOR UTBLÅSING ... 34

8.2.1 Totals akseptkriterier for akutt forurensning ... 34

8.2.2 Metoden ... 35

8.2.3 Inngangsdata ... 35

8.2.4 Influensområdene ... 36

8.2.5 Strandingsstatistikk ... 42

8.2.6 Resultater – miljørettet risikoanalyse ... 44

8.2.7 Oppsummering ... 47

8.3 OLJEVERNBEREDSKAPSANALYSE ... 48

8.3.1 Krav til oljevernsberedskap ... 48

8.3.2 Dimensjonerende rater og strandingsmengder ... 49

8.3.3 Resultater ... 49

8.3.4 Nettomiljøskade ved ulike bekjempelsesmetoder ... 51

8.4 OLJEVERNPLAN ... 53

(5)

8.4.1 Bekjempelse på åpent hav ... 53

8.4.2 Barriere 2 og 3 – Bekjempelse i kyst og strandsone ... 53

8.4.3 Kjemisk dispergering ... 55

8.4.4 Fjernmåling ... 55

8.4.5 Kartlegging og miljøundersøkelser i tidlig fase av en akutt utslippshendelse ... 55

9 BOREFARTØY OG STØTTETJENESTER ... 56

9.1 BOREFARTØY ... 56

9.2 POSISJONERING OG ANKRING AV ”LEIV EIRIKSSON” ... 56

9.3 FORSYNINGS OG STAND-BY FARTØY ... 56

9.4 LOGISTIKK ... 56

9.5 PLANLAGTE MILJØTILTAK ... 56

9.6 INTERN KONTROLL OG PROSEDYRER ... 56

9.7 SAMORDNING AV STYRINGSSYSTEMENE ... 57

10 REFERANSELISTE ... 58

VEDLEGG 1 FUNKSJONSGRUPPEOVERSIKT ... 59

(6)

6

1 Innledning

Søknaden er utarbeidet i henhold til forurensningsloven §11, forurensningsforskriften og TA 2847

«Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs.

Forventet start for aktiviteten på Skirne Øst vil være tidligst begynnelsen av mars 2014. Forventet varighet er 119 dager med sidesteg og brønntest.

Boreoperasjonen vil bli utført med boreriggen «Leiv Eiriksson» som opereres av Ocean Rig A/S.

Riggen er leid inn for tre år av riggkonsortiet Rig Management Norway, ledet av TOTAL E&P Norge.

Søknaden omfatter planer for:

• Utslipp av vannbasert borevæske og overskudd av sement i forbindelse med boring og sementering

• Utslipp av kaks ved boring med vannbasert borevæske

• Forbruk av oljebasert borevæske i forbindelse med boring

• Forbruk og utslipp av mindre mengder gjengefett i forbindelse med boring

• Utslipp av sementeringskjemikalier fra vasking og rengjøring av utstyr

• Forbruk og utslipp av vaskemiddel og BOP-væske i forbindelse med daglige operasjoner på boreriggen

• Forbruk av hydraulikkolje i lukkede system på boreriggen

• Forbruk og utslipp av kjemikalier til rensing av oljeholdig vann og slopp

• Utslipp av oljeholdig vann i henhold til myndighetskrav eller ilandføring for behandling hos godkjent mottak

• Utslipp til luft i forbindelse med drift av borerigg og eventuell brønntest under boreoperasjonen

(7)

2 Generell beskrivelsen av aktiviteter

2.1 Formål og beskrivelse av prospekt

Hovedformålet med letebrønnen er å undersøke om det finnes gas i Middle Jurassic Hugin formasjonen.

Målsetningene for hovedbønnen er:

• Kalibrere dybden for top Hugin horisonten.

• Rekognosere Hugin formasjons sektor

• Påvise tilstedeværelse av hydrokarboner i denne seksjonen.

Målsetningene for eventuelt sidesteg er:

• Rekognosere Hugin formasjons sektor

• Bore kjerneprøve av Hugin formasjonen og evaluere reservoar parameteren

• Påvise tilstedeværelse av hydrokarboner i denne seksjonen og bestemme høyden av kolon- nen ved å bore til hydrokarbon – vann kontakten.

• Karakterisere både reservoar og fluid i hydrokarbon førende sektor og i vann førende lag.

Planlagt tidligste oppstart for boringen er begynnelsen av mars 2015. Den halvt nedsenkbare boreinnretningen «Leiv Eiriksson» vil bli benyttet. Riggen opereres av Ocean Rig AS. Riggen fikk samsvaruttalelse (SUT) i 2008.

Planlagt varighet for boreoperasjon er 119 dager med sidesteg og brønntesting.

Rettighetshaverne for lisensen er:

• TOTAL Norge E&P AS (Operatør) 40 %

• Centrica 20 %

• Det Norske 20 %

• Faroe Petroleum 20 %

2.2 Beliggenhet og avstander til andre installasjoner

Brønnen 25/5-6 (Skirne Øst) er lokalisert i lisens PL 627 i den midtre delen av Nordsjøen, omtrent 125 km nordvest for Haugesund. Havdypet ved lokasjonen er 118 meter. Korteste avstand til kysten er 122 km, til Utsira i Rogaland. (Fig. 2-1). Brønnlokasjon koordinater er vist i tabellen under.

Geodetisk System

Datum ED50 offshore Norway South

Projeksjon System UTM zone 31N – 3E Referanse Meridian Greenwich

Lokasjon Geografiske

kordinater

Lengdegrad 02^o 45’ 40’’ E Breddegrad 59^o35’ 26’’ N

UTM kordinater X 486 506’ m E

Y 6 605 999 m N

(8)

8 Figur 2-1 Kartet viser beliggenhet til Skirne Øst.

(9)

2.3 Fremdriftsplan

Oppstart for boringen er planlagt tidligste i begynnelsen av mars 2015. Planlagt varighet for

boreoperasjon er 119 dager med sidesteg og brønntesting. Varighet for brønntest er ikke inkludert i tabellen under.

MD RT MD RT Cum

From To

Section description m m days

Rig move to Skirne location (310nm @4 knts from Maersk location) 143,0 143,0 4,4

Anchoring 143,0 143,0 5,8

M/U 36" BHA & RIH 143,0 143,0 6,0

Drill 36" section (3 m/hr average) 143,0 220,0 7,5

Circulate - Wiper trip - Displace to mud - POOH 36" BHA 220,0 220,0 8,2

Run 36" x 30" Conductor + PGB 220,0 220,0 9,2

Cement 36" x 30" Conductor 220,0 220,0 9,6

POOH running tool + cement stinger 220,0 220,0 9,7

M/U 26" BHA & RIH. Drill out cement & clean rathole 220,0 220,0 10,5

POOH 220,0 220,0 10,7

M/U & RIH with 17-1/2" BHA 220,0 220,0 11,1

Drill 17-1/2" section (17 m/hr average) 220,0 1200,0 14,4

Circulate - Wiper trip - Displace to mud - POOH 17-1/2" BHA 220,0 1200,0 15,8

Run 20" x 13-3/8" Casing 220,0 1200,0 17,4

Cement 20" x 13-3/8" Casing 220,0 1200,0 18,0

POOH running tool - Rig maintenance 220,0 1200,0 18,4

Run BOP and Riser - P/T BOP 1200,0 1200,0 21,2

M/U 12-1/4" BHA & RIH - Drill out cement 1200,0 1200,0 22,2

Perform FIT - Displace well to Sildril 1200,0 1200,0 22,7

Drill 12-1/4" to 2000m (17 m/hr) 1200,0 2000,0 25,4

POOH for bit change (incl. wiper trip) 2000,0 2000,0 26,8

RIH with new bit 2000,0 2000,0 27,4

Drill 12-1/4" to TD (17 m/hr) 2000,0 2370,0 28,6

POOH 12-1/4" BHA (incl. wiper trip) 2370,0 2370,0 30,3

Run 13-3/8" x 9 5/8" casing 2370,0 2370,0 32,6

Cement 13-3/8" x 9 5/8" casing 2370,0 2370,0 33,1

POOH running tool 2370,0 2370,0 33,4

Run & set seal assy + combined BOP test 2370,0 2370,0 34,5

Perform FIT - Displace well to reservoir WBM 2370,0 2370,0 36,2

Drill 8 1/2" to top Hugin (10 m/hr) 2370,0 2446,0 36,6

Assess losses / differential sticking risk 2446,0 2446,0 36,9

Drill 8 1/2" to TD 50m below Dunlin - Take pressure points accordingly 2446,0 2523,0 37,7

POOH 8-1/2" BHA 2523,0 2523,0 38,7

TD WL logging 2523,0 2523,0 42,8

RIH with cement stinger 2523,0 2523,0 43,4

Set 2 x 200m cement plugs to inside 9-5/8" casing 2523,0 2123,0 43,9

POOH cement stinger 2123,0 2123,0 44,4

RIH with 8-1/2" bit to tag cement 2123,0 2123,0 45,3

P/T plug - Displace to SW and inflow test - Displace to 1.40 sg mud 2123,0 2123,0 45,7

(10)

10

MD RT MD RT Cum

From To

Section description m m days

Cut & pull 9-5/8" casing @1350m 2123,0 1350,0 49,1

Set kick off cement plug 1350,0 1200,0 49,8

M/U & RIH with 12-1/4" BHA 1200,0 1200,0 50,7

Initiate ST 1200,0 1200,0 51,4

Drill 12-1/4" to 2000m (17 m/hr) 1200,0 2000,0 54,1

POOH for bit change (incl. wiper trip) 2000,0 2000,0 55,5

RIH with new bit 2000,0 2000,0 56,1

Drill 12-1/4" to TD (17 m/hr) 2000,0 2415,0 57,5

POOH 12-1/4" BHA (incl. wiper trip) 2415,0 2415,0 59,2

Run 13-3/8" x 9 5/8" casing 2415,0 2415,0 62,4

Cement 13-3/8" x 9 5/8" casing 2415,0 2415,0 62,9

POOH running tool 2415,0 2415,0 64,0

Run & set seal assy + combined BOP test 2415,0 2415,0 65,2

Perform FIT - Displace well to reservoir WBM 2415,0 2415,0 66,8

Drill 8 1/2" to top Hugin (10 m/hr) 2415,0 2535,0 67,5

Assess losses / differential sticking risk 2535,0 2535,0 67,8

POOH for coring 2535,0 2535,0 68,4

RIH with coring assy 2535,0 2535,0 69,2

Cut core (1x54m - 3 m/hr) 2535,0 2589,0 70,2

POOH coring assy & L/D core 2589,0 2589,0 71,6

RIH with 8-1/2" BHA 2589,0 2589,0 72,4

Drill 8 1/2" to TD 50m below Dunlin - Take pressure points accordingly 2589,0 2627,0 72,9

POOH 8-1/2" BHA 2627,0 2627,0 73,9

TD WL logging 2627,0 2627,0 78,0

Set 2 x 200m cement plugs to inside 9-5/8" casing 2627,0 2227,0 79,2

RIH with 8-1/2" bit to tag cement 2227,0 2227,0 80,2

P/T plug - Displace to SW and inflow test - Displace to 1.40 sg mud 2227,0 2227,0 80,6

POOH 2227,0 2227,0 81,2

Cut & pull 9-5/8" casing @275m 2227,0 275,0 82,5

Set environmental plug 275,0 200,0 83,9

Pull BOP and riser 200,0 200,0 85,6

Cut & retrieve WH 200,0 143,0 87,4

Pull Anchors - Sail out of 500m zone 143,0 143,0 89,5

2.4 Trykk og temperatur

Gjennomsnittlig geotermisk gradient er beregnet ut fra følgende regionale karakteristikker:

• 4°C ved sjøbunn (+/- 120 m MSL)

• 3.9°C/100 m geotermisk gradient

Basert på oppgitte gradienter ovenfor, er følgende temperaturer estimert:

• Temperatur i Hugin reservoar (+/- 2306 m MSL): 89 °C (+/- 5°C).

(11)

Temperatur ved endelig dyp (+/- 2363 m MSL): 91.5 °C (+/- 8°C) 2.5 Beskrivelse av boreprogram

Den operasjonelle planen for boring, muligens testing og P&A av Skirne Øst vil bli gjennomført med helse, miljø, sikkerhet og effektivitet som primært fokus. Risikovurderinger vil bli gjennomført i forkant av alle hovedoperasjoner. Risikostyring er et vesentlig element for alle i det operasjonelle miljøet innen Bore & Brønnavdelingen i TEPN. Det endelige brønnprogrammet og brønndesignet er et resultat av en rekke risikovurderinger underveis i prosessen. Det gjøres kontinuerlige vurderinger for å minimalisere risiko for bl.a. tap av brønnkontroll.

Planen inneholder ingen samtidige aktiviteter siden det er en enkeltstående letebrønn.

Tabell 2-3: Sammendrag av operasjonell plan Item Beskrivelsen

1 Mobilisere rig og oppankring.

2 Spudde brønnen med 36” borekrone og 42” hull åpner, kjøre og sementere 36” x 30” fundament rør (conductor).

3 Bore 17-1/2” seksjon, kjøre og sementere 20” x 13 3/8” foringsrør.

4 Installere BOP og trykkteste samme.

5 Bore 12-1/4” seksjon, kjøre og sementere 9 5/8” foringsrør 6 Bore 8-1/2” seksjon til endelig dyp.

7 Logge med wireline.

8 Plugge og isolere reservoar seksjonen.

9 SIDESTEGS OPSJON:

Sette sement plug (kick-off plug) neden for 13 3/8” foringsrør.

Bore 12-1/4” seksjon, kjøre og sementere 9 5/8” foringsrør

Bore 8-1/2” seksjon til endelig dyp. Dersom det er hydrokarbon førende lag kan kjerneprøve bli boret.

Logge med wireline.

10 Potensiell brønntest.

11 Permanent plugging og isolering av brønnen.

12 De-moblisere riggen.

(12)

12

3 Miljøbeskrivelse

I foreliggende kapittel gis en kort beskrivelse av miljøressurser i tilknytning til analyseområdet til Skirne Øst.

3.1 Grunnlagsundersøkelser

TOTAL har som internt krav å utføre grunnlagsundersøkelse også før boring av letebrønner. Det ble derfor gjennomført en miljøundersøkelse på Skirne Øst i 2014. Undersøkelsen omfatter innsamling av sedimenter for kjemiske og biologiske analyser, samt karakterisering av sedimentene på 11 stasjoner herav 4 stasjoner rundt 2 alternative borelokasjoner. I tillegg ble det gjennomført visuell kartlegging ved hjelp av ROV med film og fotografier (tabell 3-1).

Figur 3-1og 3-2 viser hhv. stasjonsplassering og et utvalg bilder fra undersøkelsen.

Stasjonsdybde på Skirne Øst var 116-120 m. Sjøbunn i området er relativt homogen og består av siltig sand med lokale eksponeringer av underliggende leire og tilfeldige akkumuleringer av grovere materiale. Det er påvist flere blokker i området.

Det er ikke påvist kaldtvannskoraller eller tette forekomster av svamp i området. Det er gjort observasjoner av sjøfjær i slekten Virgularia. På bakgrunn av bildene var det ikke mulig å gjøre en sikker artsbestemmelse. Det kan være snakk om Virgularia glacialis som er rødlistet på grunn av lite kunnskap om artens utbredelse, men mest sannsynlig er det en mer vanlig variant.

På bakgrunn av det lave antallet av sensitiv arter som ble observert i området er det konkludert fra undersøkelsen at det ikke er nødvendig å endre valg av borelokasjon på grunn av miljøsårbarhet.

Tabell 3-1: Posisjon av miljøprøver og visuell observasjoner (VIS)

(13)

Figur 3-1: Stasjonsplassering for EBS på Skirne Øst med 2 alternative brønnlokasjon er (SKEA og SKEB/C ). SKE-REF-EBS 11 er referansestasjon en.

Siltig sand med lokale eksponeringer av underliggende leire Akkumuleringer av grovere materiale

Steinjord og blokk Exemplar av lineær skrap

(14)

14

3.2 Fysiske forhold

3.2.1 Havstrømmer og temperatur forhold

Opprinnelsen til vannmassene i Nordsjøen er innstrømning av atlantisk vann med høy salinitet fra norske hav og gjennom den engelske kanal, samt brakkvann fra Østersjøen og ferskvannstilsig fra land. Strømninger i Nordsjøen er stort sett mot klokken (Figur 3-3). De snur mot Skagerrak og fortsetter nordover som en del av den norske kyststrømmen. Innstrømningen av atlantisk vann er topografisk styrt og følger hovedsakelig den vestlige delen av norskerenna, mens kyststrømmen dominerer det aktuelle bildet nærmere land. Kyststrømmen, spesielt i overflaten, er i stor grad drevet av vinden. Store mengder ferskvann kommer også inn i den sørlige del av Nordsjøen og blandes med tidevannet i de grunne områdene langs kysten gjennom hele året. Dette danner en samlet front mot det saltere vannet i de sentrale områdene. Variasjoner i strømmene har stor effekt på økosystemet i Nordsjøen. Om vinteren er det en viktig vertikalblanding i de fleste områder, noe som fører til liten forskjell i vannmassenes egenskaper mellom det øvre og nedre lag. På sommeren er det øvre vannlaget varmere, og skaper en klart temperaturforskjell på 20-50m dybde (DN & HI, 2010).

Figur 3-3: Strømforhold i Nordsjøen

3.3 Verdifull økosystem komponent (VØK)

Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til letebrønnen. En verdsatt

økosystemkomponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 2007), som en ressurs eller miljøegenskap som:

• er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller

• har nasjonal eller internasjonal interesse

• eller hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges

For å velge ut VØK’er innen et potensielt berørt område benyttes følgende prioritereringskriterier (OLF, 2007):

• VØK må være en populasjon eller bestand, et samfunn eller habitat/naturområde

• VØK må ha høy sårbarhet for oljeforurensning i den aktuelle sesong

• VØK bestand må være representert med en stor andel i influensområdet.

(15)

• VØK bestand må være tilstede i en stor andel av året eller i den aktuelle sesong

• VØK habitat må ha høy sannsynlighet for å bli eksponert for oljeforurensning

VØK’er som blir valgt ut for analyse i en spesifikk operasjon kan representere et spenn av ressurser som vil bidra til miljørisikoen for operasjonen i ulike grad. Som et minimum skal alltid den eller de ressursene som er antatt å bidra mest til miljørisikoen være representert blant de utvalgte ressursene.

I utvelgelsen av VØK er rød liste arter som er til stede i influensområdet vurdert.

VØK-populasjoner som benyttes i miljørisikoanalysen er presentert i tabell 3.2.Viktige området for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) i analyseområdet for Skirne Øst er vist i figuren 3-4.

Tabell 3.2: Verdsatte økosystemkomponenter (VØK'er) i ulike grupper. VØK'enes rød liste sta- tus er vist vha. kodene: CR = Akutt truet, EN = Sterkt Truet, VU = Sårbar, NT = Nær truet, LC = Livskraftig, NA = ikke egnet. * angir deres rød liste status på Svalbard

Gruppe Art/ Rød liste status

Pelagisk sjøfugl Alkekonge LC*

Alke VU Lunde VU Havhest NT Fiskemåke NT Polarmåke NT*

Svartbak LC Gråmåke LC Krykkje EN Havsule LC Polarlomvi VU Lomvi CR Kystbundne sjøfugl Grågås LC

Gråstrupedykker NA Gulnebblom NT Havelle LC Islom NA Laksand LC Lapp_skeand VU Praktærfugl NA Siland LC Sjøorre NT Smålom LC Stellerand VU Storskarv LC Svartand NT Teist VU Toppskarv LC Ærfugl LC

Sjøpattedyr Havert LC

Steinkobbe VU

Fisk Norsk vårgytende sild LC

NordØstarktisk sei LC

NordØstarktisk torsk (skrei) LC Nordsjømakrell LC

Nordsjøtorsk LC Nordsjøsild LC Nordsjøsei LC Nordsjøhyse LC Havsil (tobis) LC Snabeluer VU Lodde LC Blåkveite LC Strandhabitat

(16)

16 Figur 3-4: Viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) innenfor analyseregionen for Skirne Øst : (1) Tobishabitat Nords jøen (2) Lista (3) Karmøy (4) Vikingbanken (5) Bremanger -Ytre Sula (6) Runde (7) Eggakanten (8) Mørebankene (9) Froan.

Et kort beskrivelsen av VØK kan finnes under og er hentet fra miljørisiko og beredskapsanalysen rapport gjennomført av Acona på vegne av TOTAL E&P Norge for Skirne Øst.

1) Tobishabitat Nordsjøen Klondyke, Vestbanken og Inner Shoal er viktig gyte- og leveområde for tobis som på grunn av kornstørrelsen i sedimentet er sterkt knyttet

havbunnen i området. Områdene er samlet vurdert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) under arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen [HI & DN, 2010].

2) Lista er et viktig område for kystbudne dykkende og overflatebeitende arter av sjøfugl. I hekketiden er området mindre betydningsfullt enn Jæren og nordlige områder på

vestlandet, men området er svært viktig i vår-, hØst-, og vinterperioden. Lista strendene er på grunn av sin betydning som overvintringsområde for kystbundne dykkende sjøfugl vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) under arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen [HI & DN, 2010].

3) Karmøy Området utenfor Karmøy huser svært viktige hekkepopulasjoner av kystbundne sjøfugl arter. De kystbundne artene bruker havområdet opptil 60 km utenfor kolonien som beiteområde i hekketiden [NINA, 2008]. Området er også viktig for kystbundne arter om vinteren [NINA, 2007]. Karmøy feltet har også tradisjonelt vært gyteområde for norsk vår gytende sild, og retensjonsområde (oppsamlingsområde) for egg og larve. Det ble av den grunn vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) under arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen [HI & DN, 2010].

4) Vikingbanken er et viktig gyte- og leveområde for tobis som lever i tilknytning til

havbunnen i området. Det finnes to geografisk avgrensede tobislokaliteter, som i stor grad er definert av kornstørrelsen i sedimentet. Området er vurdert som særlig verdifullt og sårbart (SVO) under arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen [HI & DN, 2010].

(17)

5) Bremanger - Ytre Sula: Det er viktige kolonier av kystbundne sjøfugl arter ved Utvær i Ytre Sula. Disse bruker havområdet opptil 60 km utenfor koloniene som beiteområde i

hekketiden [NINA, 2008]. Askvoll og Solund kommuner har flere kasteplasser for

steinkobbe. Området fra Bremanger til Ytre Sula er viktig hekke-, beite-, myte-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl og er derfor definert som særlig verdifullt og sårbart (SVO) i arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen [HI & DN, 2010].

6) Runde er et svært betydningsfullt område for kolonihekkende sjøfugl. Lunde er den mest tallrike arten, men fuglefjellet er også viktig for lomvi, krykkje, alke, havhest, havsule og toppskarv. De pelagiske artene beiter i havområdet ut til 100 km utenfor kolonien i hekketiden [NINA, 2008]. Havområdet rundt Runde er også svært viktig om våren, da hekkefuglene ankommer koloniene, og hØsten da mytende fugl og flygeudyktig ungfugl ligger på sjøen [NINA, 2007].

7) Eggakantenområdet er en frontsone mellom kystvann og pelagisk vann og omrøring i vannmassene bidrar til stor biologisk produksjon og høyt biologisk mangfold. Området fungerer som transportområde for gyteprodukter og er et viktig beiteområde for pelagisk sjøfugl som alkefugl, havhest og krykkje. Store mengder av dyreplankton gjør Eggakanten viktig som beiteområde for bardehval. Dypvannfisk som uer, snabeluer, blåkveite og vassild har gyteområder langs Eggakanten. Området har også høy tetthet av korallrev og svampsamfunn og er definert som særlig verdifullt og sårbart (SVO) i forvaltningsplanen for Norskehavet.

8) Mørebankene er et viktig gyteområde for torsk, sei og norsk vår gytende sild. Om våren er det stor tetthet av fiskelarver og yngel her. Bankområdet er også et viktig beiteområde for fugl som beiter på pelagiske fiskearter og danner derfor grunnlaget for et rikt fugleliv.

Mørebankene er vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) i forvaltningsplanen for Norskehavet.

9) Froan-øygruppen er svært viktig som hekke- og overvintringsområde for kystbundne sjøfuglarter, med blant annet flere store hekkekolonier av storskarv. De kystbundne artene bruker havområdet opptil 60 km utenfor kolonien som beiteområde i hekketiden [NINA, 2008]. Både steinkobbe og havert har betydelige kastekolonier på øygruppa, og mer enn halvparten av Norges havertpopulasjon kaster ungene sine her. Området er vurdert som særlig verdifullt og sårbart (SVO) i forvaltningsplanen for Norskehavet.

10) Froan er også kandidatområde for nasjonal marin verneplan [DN, 2004].

(18)

18

4 Kategorisering og miljøvurdering av kjemikalier

Kategoriseringen av kjemikalier er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften § 62.

TEPN arbeider kontinuerlig med å minimalisere utslippene ved å forespørre de mest miljøvennlige kjemikaliene som samtidig tilfredsstiller tekniske krav i anbudsrundene og ved å optimalisere bruk av kjemikalier.

TEPN sin miljøvurdering av de omsøkte kjemikaliene er basert på miljøegenskapene som beskrevet produktenes HOCNF datablad. Alle produkter i denne søknaden har HOCNF registrert i NEMS Chemicals^® databasen som opereres av KPD-senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. Informasjon fra NEMS Chemicals^® håndteres konfidensielt av konkurransemessige hensyn.

Det er kun planlagt utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori i forbindelse med

boreoperasjonen på Skirne Øst. Basert på evaluering av miljøegenskapene for de kjemikalier som er i grønn og gul kategori og som er planlagt sluppet til sjø vurderes disse å ha ubetydelige negative påvirkninger på det marine miljø. Dette er borekjemikalier, riggvask, BOP-væske samt mindre mengder gjengefett og behandlingskjemikalier for sloppvann.

Alle kjemikalier som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen forventes å nedbryte fullstendig. Totalt er det planlagt et maksimalt utslipp på 113,22 tonn kjemikalier i gul fargekategori.

Herunder er det 1,986 tonn kjemikalier i gul fargekategori med moderat nedbrytbarhet med Y1 evaluering (kjemikaliet forventes å nedbryte fullstendig) og 104 kg med Y2 evaluering (kjemikaliet forventes å nedbryte til produkter som ikke er miljøskadelige). Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier med Y3 evaluering.

Stoffer i disse kjemikaliene som er kategorisert som giftige vil fortynnes raskt ved utslipp, og siden de er biologisk nedbrytbare, vil de kun ha begrenset miljøpåvirkning. Tilsvarende vil de stoffene som har bio-akkumulerende egenskaper brytes ned i løpet av en 28 dagers periode og de vil slippes ut i relativt små mengder. Stoffer som kategoriseres som gule med moderat nedbrytbarhet, vil brytes ned på sikt. Kjemikaliene som kan komme til utslipp vil således medføre ubetydelig skade på det marine miljø.

Oppsummering av forventet forbruk og utslipp på stoffnivå for gule kjemikalier inndelt i Y1, Y2 og Y3 samt PLONOR kjemikalier er gitt i tabell 5-1 i kapittel 5.

Kjemikaliene er delt opp i følgende hovedområder:

• Vannbaserte borekjemikalier

• Oljebaserte borekjemikalier

• Kjemikalier til sementering

• Kjemikalier til behandling og testing av brønnen

• Riggkjemikalier

• Kjemikalier til behandling av slopp

• Beredskapskjemikalier

Med produkt menes hele det kjemiske produktet. Med stoff menes den enkelte komponent i det kjemiske produktet.

TEPN har valgt leverandørene Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS) og Schlumberger Norge AS for henholdsvis borevæsker og sementeringskjemikalier. I tillegg er det enkelte andre leverandører av kjemikalier som vaskemiddel, BOP-væske og gjengefett som angitt i tabell 4-1.

(19)

Tabell 4-1 – Kjemikalieleverandører

Kjemikalier Leverandør

Borevæskekjemikaler Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS)

Sementeringskjemikalier Schlumberger Norge AS

BOP væske Niche Products Limited

Riggvaskemiddel Wilhelmsen Chemicals AS

Gjengefett Mento AS

Hydraulikkoljer Shell International Petroleum Company Ltd

(20)

20

5 Omsøkte mengder kjemikalier

Nedenfor er oppsummerte mengder av kjemikaliene som er planlagt brukt og estimerte mengder sluppet til sjø som følge av aktiviteten med boring av letebrønnen Skirne Øst inkludert sidesteg (tabell 5-1).

Det er bare benyttet funksjonsgruppenummer i tabellene i dette kapittel. For nærmere beskrivelse, se vedlegg 1.

Letebrønnen med sidesteg er planlagt boret med vannbasert borevæske i alle seksjoner. Det er inkludert en opsjon om boring av 12 ¼” og 8 ½″ seksjonene med oljebasert borevæske dersom dette ut i fra boreforholdene blir påkrevd. Ved boring med vannbasert borevæske vil kaks og borevæske vil bli sluppet til sjø. Den vannbaserte borevæsken består hovedsakelig av PLONOR kjemikalier i tillegg til et produkt i gul fargekategori. Dersom det oppstår forurensing av kaks og borevæske med hydrokarboner vil disse sendes til land for behandling.

Ved eventuell boring med oljebasert borevæske vil kaks og borevæske sendes til land for behandling. Den oljebaserte borevæsken inneholder 1 produkt i rød fargekategori. Valg av kjemikalier er foretatt på grunnlag av prinsippet om at det alltid velges de mest miljøvennlige kjemikalier som oppfyller de tekniske kravene. Produkt i rød fargekategori (Versatrol M) er videre beskrevet i kapittel 7.

Til sementering er det kun planlagt bruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori. Det vil være utslipp av mindre mengder sement i forbindelse med boring av topphullsseksjoner da det ikke er retur til rigg og overskudd av sement vil bli sluppet til sjø. I tillegg vil det i forbindelse med rengjøring av utstyr bli sluppet ut mindre mengder sementeringskjemikalier da det ikke er ønskelig at sement rester ender opp i slopptank og herder der.

Tabell 5-1 – Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier

Bruksområde Forbruk

stoff i grønn kategori

Utslipp stoff i grønn kategori

Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød

kategori

Utslipp stoff i rød

kategori

Forbruk stoff i svart

kategori

Utslipp stoff i svart kategori

(kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg)

Vannbasert borevæske 2 756 126 2 756 126 72 038 0 0 0 72 038 0 0 0 0 0 0 0

Oljebasert borevæske 377 538 0 366 860 3 032 28 069 0 0 0 0 0 1 710 0 0 0

Sementering 758 712 52 212 12 046 407 2 308 0 102 3 96 0 0 0 0 0

Kjemikalier til behandling og testing av brønnen 617 813 617 813 30 123 23 7 0 30 153 23 7 0 0 0 0 0

Riggkjemikalier 52 352 52 343 9 574 1 951 0 0 8 660 1 951 0 0 0 0 0 0

Kjemikalier til behandling av slop 535 535 177 8,6 0 0 177 8,6 0 0 0 0 0 0

Kjemikalier i lukkede system (søknadspliktige) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20 404 0 1 396 0

Totalt 4 563 075 3 479 028 490 818 5 420 30 384 0 111 130 1 986 104 0 22 114 0 1 396 0

(21)

5.1 Vannbaserte borekjemikalier

Hovedplanen er å bore alle seksjoner med vannbasert borevæske. Ved boring med vannbasert borevæske vil kaks og brukt borevæske fra seksjonene slippes til sjø. Tabell 5-2 viser forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier ved boring med vannbasert borevæske i alle seksjoner.

Tabell 5-2 - Totalt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier.

Handelsnavn Bruks-

område Funksjon Miljø-

vurdering Farge kategori

Mengde forbruk [kg]

Mengde utslipp

[kg]

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Grønn Gul Rød Svart Mengde grønne stoff [kg]

Mengde gule stoff [kg]

Mengde røde stoff [kg]

Mengde svarte

stoff [kg]

Mengde grønne stoff

[kg]

Mengde svarte stoff [kg]

Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn 703 616 703 616 100 0 0 703 616 0 0 0 703 616 0 0 0

Bentonite Ocma Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 147 363 147 363 100 147 363 0 0 0 147 363 0 0 0

Soda Ash Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 1 364 1 364 100 1 364 0 0 0 1 364 0 0 0

CMC POLYMER (All Grades) Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 3 309 3 309 100 3 309 0 0 0 3 309 0 0 0

Potassium Chloride Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn 369 540 369 540 100 0 369 540 0 0 0 369 540 0 0 0

Duo-Tec NS Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 8 406 8 406 100 8 406 0 0 0 8 406 0 0 0

Polypac R/UL/ELV Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn 18 345 18 345 100 0 18 345 0 0 0 18 345 0 0 0

Trol FL Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn 28 125 28 125 100 0 0 28 125 0 0 0 28 125 0 0 0

Citric Acid Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 2 727 2 727 100 2 727 0 0 2 727 0 0 0

Sodium Bicarbonate Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 2 727 2 727 100 2 727 0 0 2 727 0 0 0

Glydril MC Bore og brønn 21 Akseptabel Gul 63 572 63 572 0 100 0 0 63 572 0 0 0 63 572 0 0

Sugar Bore og brønn 37 Akseptabel Grønn 2 636 2 636 100 2 636 0 0 0 2 636 0 0 0

Sildril L Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn 210 924 210 924 100 210 924 0 0 0 210 924 0 0 0

Sodium Chloride Brine Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn 1 159

170 1 159

170 100 1 159 170 0 0 0 1 159

170 0 0 0

SAFE-CARB (All Grades) Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn 39 120 39 120 100 39 120 0 0 0 39 120 0 0 0

VK (All Grades) Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn 58 680 58 680 100 58 680 0 0 0 58 680 0 0 0

NOBUG Bore og brønn 1 Akseptabel Gul 4 313 4 313 100 0 4 313 0 0 0 4 313 0 0

NULLFOAM Bore og brønn 4 Akseptabel Gul 4 020 4 020 100 0 4 020 0 0 0 4 020 0 0

(22)

22

5.2 Oljebaserte borekjemikalier

Primærplanen for boring på Skirne Øst er uten bruk av oljebasert borevæske. Som omtalt tidligere er det i søknaden inkludert en opsjon om bruk av oljebasert borevæske til boring av 8 ½″ og 12 ¼” seksjonene.

Oljebasert borevæske vil kun benyttes dersom ett eller flere av følgende problem oppstår:

• Store mud tap til formasjonen pga for høy overbalanse

• Problemer med hull stabilitet pga for dårlig inhibering

• Endring av brønnbanen som fører til økt vinkel og problemer med høy friksjon Tabell 5-3 - Totalt forbruk og utslipp av oljebaserte borekjemikalier.

Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori

Mengde forbruk [kg]

Mengde utslipp

[kg]

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Grønn

Gul Rød Svart

Mengde grønne

stoff [kg]

Mengde svarte

stoff [kg]

Mengde grønne

stoff [kg]

Mengde røde stoff

[kg] Mengde svarte stoff

[kg]

Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn 316 725 100 316 725 0 0 0 0 0 0 0

EDC 99 DW Bore og brønn 29 Gul 359 100 100 0 359 100 0 0 0 0 0 0

One-Mul NS Bore og brønn 22 Gul 17 250 100 0 17 250 0 0 0 0 0 0

Bentone 128 Bore og brønn 18 Gul 16 395 3,61 96,39 0 593 15 802 0 0 0 0 0 0

Versatrol M Bore og brønn 17 Rød 1 710 100 0 0 1 710 0 0 0 0 0

Lime Bore og brønn 11 Grønn 13 658 100 13 658 0 0 0 0 0 0 0

Calcium Chloride Powder (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn 45 308 100 45 308 0 0 0 0 0 0 0

SAFE-SCAV HSN Bore og brønn 33 Gul 75 36 64 27 48 0 0 0 0 0 0

EMI-1824 Bore og brønn 17 Gul 5 760 100 0 0 5 760 0 0 0 0 0 0

Sugar Bore og brønn 37 Grønn 1 229 100 1 229 0 0 0 0 0 0 0

777 209 0 377 538 397 960 1 710

(23)

5.3 Kjemikalier til sementering

I forbindelse med sementering vil det være bruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul fargekategori. Mindre mengder sement vil slippes til sjø i forbindelse med vasking av utstyr og i forbindelse med sementering av topphullseksjoner hvor det ikke er retur til riggen.

Tabell 5-4 – Totalt forbruk og utslipp sementeringskjemikalier alle seksjoner

Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge

kategori

Mengde forbruk [kg]

Mengde utslipp

[kg]

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Grønn Gul Rød Svart Mengde

grønne stoff

[kg]

Mengde svarte

stoff [kg]

Mengde grønne

stoff [kg]

B18 - Antisedimentation Agent B18 Bore og brønn 25 Grønn 21 735 712 100 21 735 0 0 0 712 0 0 0

B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Bore og brønn 18 Grønn 606 19 100 606 0 0 0 19 0 0 0

B213 Dispersant Bore og brønn 19 Gul 6 662 275,0 69,6 30,4 4 634 2 028 0 0 191 84 0 0

B298 - Fluid Loss Control Additive B298 Bore og brønn 17 Grønn 100,0 0 0 0 0 0 0 0 0

B411 - Liquid Antifoam B411 Bore og brønn 4 Gul 1 612 103,0 100,0 0 1 612 0 0 0 103 0 0

D75 - Silicate Additive D75 Bore og brønn 25 Grønn 10 269 679,0 100 10 269 0 0 0 679 0 0 0

D077 - Liquid Accelerator D077 Bore og brønn 25 Grønn 4 533 453,0 100 4 533 0 0 0 453 0 0 0

D81 - Liquid Retarder D81 Bore og brønn 25 Grønn 2 606 65,0 100 2 606 0 0 0 65 0 0 0

D193 Fluid Loss Additive D193 Bore og brønn 17 Gul 7 802 352,0 95,8 4,2 7 475 327 0 0 337 15 0 0

B323 - Surfactant B323 Bore og brønn 25 Gul 5 233 6,8 93,3 353 4 880 0 0 0 0 0 0

U66 - Mutual Solvent U66 Bore og brønn 37 Gul 5 914 100,0 0 5 914 0 0 0 0 0 0

D907 - Cement Class G D907 Bore og brønn 25 Grønn 706 500 49 755 100 706 500 0 0 0 49 755 0 0 0

773 472 52 413 758 712 14 760 52 212 201

(24)

24

5.4 Kjemikalier til behandling og testing av brønnen

Tabell 5-5 – Forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med behandling og testing av brønnen

Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori

Mengde forbruk [kg]

Mengde utslipp

[kg]

% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp

Grønn Gul Rød Svart

Mengde grønne støff [kg]

Mengde gule støff [kg]

Mengde røde støff

[kg]

Mengde svarte støff [kg]

Mengde grønne stoff [kg]

SAFE-SCAV HSN Bore og brønn 33 Gul 150 150 36 64 0 54 96 0 0 54 96 0 0

Safe-Surf Y Bore og brønn 27 Gul 9 000 9 000 100 0 9 000 0 0 0 9 000 0 0

Citric Acid Bore og brønn 11 Grønn 750 750 100 0 750 0 0 0 750 0 0 0

Safe-Solv 148 Bore og brønn 27 Gul 18 000 18 000 100 0 0 18 000 0 0 0 18 000 0 0

Calcium Chloride Brine Bore og brønn 26 Grønn 525 000 525 000 100 0 525 000 0 0 0 525 000 0 0 0

Sodium Bicarbonate Bore og brønn 2 Grønn 750 750 100 0 750 0 0 0 750 0 0 0

NOBUG Bore og brønn 1 Gul 1 500 1 500 100 0 0 1 500 0 0 0 1 500 0 0

Ammonium Bisulphite Bore og brønn 5 Grønn 450 450 100 450 0 0 0 450 0 0 0

NULLFOAM Bore og brønn 4 Gul 1 500 1 500 0 100 0 0 1 500 0 0 0 1 500 0 0

Sugar Bore og brønn 37 Grønn 1 500 1 500 100 1 500 0 0 0 1 500 0 0 0

Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn 75 000 75 000 100 75 000 0 0 0 75 000 0 0 0

MONOETHYLENE

GLYCOL (MEG) 100% Bore og brønn 7 Grønn 8 348 8 348 100 8 348 0 0 0 8 348 0 0 0

Methanol Bore og brønn 7 Grønn 5 940 5 940 100 5 940 0 0 0 5 940 0 0 0

EB-8785 Bore og brønn 15 Gul 36,7 36,7 100 0 37 0 0 0 37 0 0

DF-519 Bore og brønn 4 Gul 41,3 41,3 51,4 48,

6 21 20 0 0 21 20 0 0

647 888 557 100 617 813 30 153 617 813 30 153