6407/9-Y Skumnisse i PL 093 D

(1)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter

forurensingsloven for letebrønn 6407/9-X Infill Ø i PL 093 og

6407/9-Y Skumnisse i PL 093 D

Doc. No.: OKEA-DRG-DRW-Apl-021

(2)

Innholdsfortegnelse

1 SAMMENDRAG ... 3

2 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON ... 6

2.1 GEOGRAFISK LOKASJON ... 7

2.2 HAVBUNNSUNDERSØKELSE ... 8

2.3 BORERIGG ... 12

2.4 FORSYNINGSTJENESTER ... 14

3 AKTIVITETSBESKRIVELSE ... 15

3.1 BRØNNDESIGN ... 15

3.2 TIDSESTIMAT ... 18

4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ ... 18

4.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 19

4.1.1 Borevæskeprogram ... 19

4.1.2 Sementeringsprogram ... 21

4.1.3 Rigg og hjelpekjemikalier ... 21

4.1.4 Kjemikalier i lukket system ... 23

4.1.5 Beredskapskjemikalier ... 23

4.2 ANDRE PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ ... 24

4.2.1 Utslipp av drenasjevann... 24

4.2.2 Utboret borekaks ... 25

4.2.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 26

5 UTSLIPP TIL LUFT ... 26

6 AVFALLSHÅNDTERING ... 27

7 RISIKO- OG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK ... 27

8 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP ... 29

9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP ... 30

9.1 KRAV OM MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE ... 30

9.2 GJENNOMFØRTE ANALYSER ... 31

9.3 AKSEPTKRITERIER FOR MILJØRISIKO ... 31

9.4 LOKASJON OG TIDSPERIODE ... 33

9.5 EGENSKAPER TIL REFERANSEOLJEN... 33

9.6 DFUER OG DIMENSJONERENDE HENDELSER ... 33

9.7 NATURRESSURSER I OMRÅDET ... 34

9.7.1 Sjøfugl ... 34

9.7.2 Marine pattedyr ... 35

9.7.3 Fisk ... 35

9.7.4 Sensitive strandområder ... 35

9.7.5 Bunnfauna ... 36

9.8 DRIFT OG SPREDNING AV OLJE ... 36

9.9 MILJØRISIKOANALYSE ... 39

9.9.1 Sjøfugl ... 39

9.9.2 Marine pattedyr ... 39

9.9.3 Fisk ... 40

9.9.4 Sensitive strandområder ... 41

9.10 BEREDSKAPSANALYSE ... 41

9.11 FORSLAG TIL BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ... 44

10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING ... 45

11 REFERANSER ... 46

12 VEDLEGG ... 47

12.1 TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER FOR BEGGE BRØNNENE ... 47

12.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER OG KRITERIER FOR BRUK ... 49

12.3 SUBSTITUSJONSPLAN ... 49

12.4 OPSJON VED PÅTREFF AV GRUNN GASS/VANN FOR BEGGE BRØNNENE,INFILL Ø OG SKUMNISSE... 50

(3)

Forkortelser

ALARP As Low As Reasonably Practicable

BAT Best Available Technology

BOD Bionedbrytbarhet

BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil)

DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner

DNV Det Norske Veritas

HI Havforskningsinstituttet

HMS Helse, miljø og sikkerhet

HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format

IMO International Maritime Organization

IR Infrarød

MEMW Marine Environmental Modelling Workbench

MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse

MSL Mean Sea Level

NEMS CHEMICAL Database for miljødokumentasjon på kjemikalier

NINA Norsk Institutt for Naturforskning

NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF modell for oljedriftsimulering)

OSPAR Oslo-Paris konvensjonen

PL Produksjonslisens

PLONOR Pose Little or No Risk

PPB Parts per Billon

ROV Remotely Operated Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost)

RT Rotary Table, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av dybde fra boredekk

SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl

STT Slop Treatment Technology

TD Total Depth

TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder

THC Total Hydrocarbon Concentration

TVD Total Vertical Depth

(4)

1 Sammendrag

OKEA AS (OKEA) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6407/9-X Infill Ø i PL 093 og 6407/9-Y Skumnisse i PL 093 D i Norskehavet.

Dokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Forurensningsloven § 11,

Forurensningsforskriften, Aktivitetsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs (ref./01/).

Prospektet

Brønnene er lokalisert i Norskehavet på ca. 243 m vanndyp. Frøya er den nærmeste landfaste øyen, hhv ca. 78 km til Infill Ø og 75 km til Skumnisse. Formålet med brønnene er å påvise hydrokarboner i prospektet Infill Ø og Skumnisse. Forventet totalt dyp er ca.

1733 m TVD/RT på Infill Ø og ca. 1775 m TVD/RT på Skumnisse.

Referanseoljen på brønnene er Draugen råolje og de vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Deepsea Nordkapp. Boretiden er estimert til totalt 28 dager og forventet oppstart er primo oktober 2019, der Skumnisse er planlagt som første brønn.

Havbunn

En geofysisk borestedsundersøkelse og en miljømessig vurdering av området er

gjennomført. Undersøkelsene inkluderte kartlegging av havbunnen ved hjelp av ekkolodd og sidesøkende sonar, samt visuelle undersøkelser av bunnfauna med ROV. Det ble observert sjøtre (Paragorgia aborea) på lokasjonene som er en bløtkorall som ligger på norsk rødliste, ikke i kategoriene definert som truet, men i kategorien for nær truet.

Det ble ikke avdekket tette ansamlinger av levende koraller eller svamper betegnet som korallhager/svampsamfunn.

Ankerlinene legges etter anbefaling fra ankringsanalysen som tar hensyn til de funn som er gjort på lokasjonene.

Boreprogram

Brønnene Infill Ø og Skumnisse er planlagt som vertikale brønner med følgende

hullseksjoner; 36", 12 1/4" pilothull/intermediær og 8 1/2". Brønnene vil bli boret med sjøvann/bentonitt i de øverste seksjonene og oljebasert i reservoarseksjonen. Det er ikke planlagt for gjennomføring av brønntest. Brønnene vil bli permanent tilbakeplugget.

Forbruk og utslipp av kjemikalier

Forbruk og utslipp av kjemikalier til planlagt aktivitet på Infill Ø og Skumnisse er presentert i Tabell 1.1. Det søkes om utslipp av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul kategori.

(5)

Tabell 1.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på miljøkategori.

Forbruk grønn(tonn)

Forbruk gul (tonn)

Forbruk rød (tonn)

Forbruk svart (tonn)

Utslipp grønn (tonn)

Utslipp gul (tonn)

Utslipp rød (tonn)

Utslipp svart (tonn) Totalt pr.

miljøklasse 2024,3 501,6 0,2 0,02 768,8 25,7 0 0

En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier, inkludert miljøklassifisering, er vist i vedlegg 12.1.

Risiko- og utslippsreduserende tiltak

Brønnene har fått et "slankt" design som gir mindre generert borekaks og lavere forbruk av borevæske og sement. Renseanlegget for oljeholdig vann vil reduserer transport av spillvann til land. OKEA har valgt å benytte en ny rigg som er bygget etter tett rigg konseptet. Dette gir lavere risiko for utilsiktet utslipp til sjø.

Borelokasjon for Skumnisse er flyttet fra opprinnelig planlagt lokasjon med ca. 21 m mot nordvest. Dette medfører lengre avstand til de identifiserte korallene på lokasjon som igjen vil gi mindre sedimentering fra utslipp av borekaks.

Miljøvurdering av utslipp

OKEA har vurdert det totale utslippet av kjemikalier med vannbasert borevæske til å ha neglisjerbare konsekvenser på borested eller tilstøtende områder. Kjemikaliene som slippes ut er kun i PLONOR og Gul kategori, og ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø. Kjemikaliene spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter relativt kort tid.

Borekaks fra topphullseksjonene som bores med vann/bentonitt vil spres i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning og vil sedimentere i

varierende avstand fra lokasjonen. Borekaks generert fra boring med oljebasert borevæske vil bli sendt i land for behandling.

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Akvaplan-niva har gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse som dekker de planlagte aktivitetene på Infill Ø og Skumnisse (ref./02/). Brønnene ligger ca. 5 km fra hverandre. Referanseoljen (Draugen) er den samme for begge prospektene, og de beregnede utblåsningsratene og –varighetene er vurdert representative for både Infill Ø og Skumnisse. Beregningene av oljens drift og spredning, miljørisiko og beredskapsbehov er derfor identisk for begge prospektene og dekkes av den samme analysen.

Simuleringer av oljens drift og spredning er gjennomført for hele året, for alle

utstrømningsrater og -varigheter. Resultatene presenteres separat for hver av de fire sesongene vinter (desember-februar), vår (mars-mai), sommer (juni-august) og høst (september-november).

Sjøfugl i åpent hav gir de største utslagene i miljørisiko i samtlige sesonger. Miljørisikoen er høyest i høstsesongen, med 17,9 % av akseptkriteriet (Alke i Norskehavet,

skadekategori “Moderat”). Alke i Norskehavet gir også størst utslag i vinter- og vårsesongen, mens norskehavsbestanden av svartbak gir størst utslag i

sommersesongen. Risikoen er gjennomgående lavere for kystnær sjøfugl, marine

(6)

pattedyr og strandressurser.

50 ppb THC er satt som grenseverdien for skade på fiskeegg og larver i den miljørettede risikoanalysen. Modellrutene med en THC-konsentrasjon som overstiger grenseverdien for skade overlapper kun med gyteområdet for nordøstarktisk-sei. Overlappet er tidsmessig begrenset til seiens gyteperiode, som strekker seg fra januar-mars.

Influensområdet overlapper 0,2 % av gyteområdet i vinter- og vårperioden.

En havgående beredskap med en ytelse tilsvarende totalt 2 NOFO-system vil håndtere aktivitetens ytelseskrav.

En kystnær beredskap med en ytelse tilsvarende totalt 3 kystsystem vil tilfredsstille de planlagte aktivitetenes ytelseskrav mtp. å håndtere den totale emulsjonsmengden (95- prosentil) som strander innen influensområdet. For å kunne håndtere samtidige

operasjoner i de fire eksempelområdene som har en korteste drivtid <20 døgn kreves det totalt 4 systemer (1 system for hvert område). Det første systemet skal være på plass innen 95-prosentilen av korteste drivtid til land, altså 3.3 døgn. De resterende systemene kan mobiliseres sekvensielt, med responstid som angitt for berørte eksempel områder i den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen (ref./02/) (14.7 til 18.3 døgn for område 2-4).

Oljevernressurser i barriere 4 og 5 mobiliseres etter behov, for å kunne håndtere

emulsjonsmengden som tilflyter strandsonen etter effekten av den etablerte beredskapen i barriere 1-3. Behovet for beredskap kystnært er innenfor kapasitetene og responstidene i NOFOs avtaleverk.

En oppsummering av miljørisiko- og beredskapsanalysen, samt konklusjoner og planlagt beredskap, er gitt i denne søknadens kapittel 9.

Konklusjon

I planlegging av brønnene har OKEA hatt høyt fokus på optimalisering av

boreoperasjonen med tanke på eksponert tid på lokasjonen og kostnader knyttet til dette. OKEA er proaktiv iht. valg av ny tilgjengelig teknologi (BAT), valg av borevæske og sementeringsløsninger, som igjen vil gi en effektiv og raskere operasjon og dermed også mindre utslipp til luft.

Miljørisiko forbundet med boring av Infill Ø og Skumnisse er for alle verdsatte

økosystemkomponenter (VØK) innenfor OKEAs operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Sedimentering fra borekaks i et så stort omfang at det kan skade koraller forventes bare innenfor noen titalls meter fra borelokasjonen og vil dermed bare kunne gjelde veldig få korallforekomster. OKEA har satt i gang en spredningsanalyse med tilhørende

risikovurdering for å verifisere dette.

OKEA vurderer miljørisikoen for de planlagte aktivitetene som akseptabel.

(7)

2 Innledning og generell informasjon

Bakgrunn for søknaden er utvinningstillatelse i PL 093 og PL 093 D. Tildeling i PL 093 ble gitt i mars 1984 i forbindelse med tildeling fra 8 konsesjonsrunde. PL 093 D ble tildelt i februar 2014 i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte område (TFO 2013).

OKEA overtok som operatør av lisensene 30.11.2018 og har 44,56 % eierandel. Petoro og Neptune Energy Norge er lisenspartnere med henholdsvis 47,88 % og 7,56

% eierandel (ref./03/ og /04/). Tabell 2.1 viser kontaktinformasjon for søknaden.

Tabell 2.1 Kontaktdetaljer for søknaden Kontaktdetaljer

Navn Katrine Torvik

Tittel Environment Specialist

Adresse OKEA AS

Ferjemannsveien 10 7042 Trondheim

Organisasjonsnummer 915 419 062

E-post [email protected]

Mobilnr. +47 941 61 833

OKEA har planlagt boreaktivitetene i samsvar med gjeldende lovgivning, veiledninger og standarder, samt i tråd med interne krav og lisenskrav.

Miljøstyring i OKEA

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften § 11) beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig.

OKEA arbeider aktivt med å gjøre HMS- og risikostyring til en integrert del av alle beslutninger, fra vurdering av miljø- og interessemessige aspekter i lisensen (tidligfase vurderinger) til gjennomført boreoperasjon. Disse aktivitetene omfatter blant annet miljørettede risiko- og beredskapsanalyser samt andre vurderinger og

oppfølgingsaktiviteter med formål å sikre at relevante miljøaspekter blir identifisert og håndtert.

Målet for OKEA er å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon, minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø iht.

selskapets HMS-retningslinjer.

Spesielle lisenskrav

Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL 093 og PL 093 D, men Infill Ø og Skumnisse ligger i blokk 6407/9 som har en begrensing på leteboring i oljeførende lag i perioden 1.

april – 15. juni. Dette og de generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av brønnene.

(8)

2.1 Geografisk lokasjon

Brønn 6407/9-X Infill Ø og 6407/9-Y Skumnisse er lokalisert Norskehavet, hhv. 6 og 4 km fra Draugenplattformen. Frøya er den nærmeste landfaste øyen, hhv ca. 78 km til Infill Ø og 75 km til Skumnisse, (ref./02/).

Vanndypet på lokasjonene er ca. 243 m. Planlagt oppstart er satt til 1. oktober 2019 for første brønn.

Figur 2.1 viser et kart over lokasjon til 6407/9-X Infill Ø og 6407/9-Y Skumnisse, i Norskehavet. Tabell 2.2 og Tabell 2.3 gir en generell brønnoversikt.

Figur 2.1 Lokalisering av letebrønn 6407/9-X Infill Ø og 6407/9-Y Skumnisse

(9)

Tabell 2.2 Generell brønninformasjon for Infill Ø

Parameter Verdi

Utvinningstillatelse PL 093

Brønnidentitet 6407/9-X Infill Ø

Brønntype Letebrønn

Operatør OKEA AS (44,56 %)

Lisenspartnere Petoro (47,88 %) og Neptune Energy Norge (7,56 %)

Vanndyp ca. 243 m MSL

Varighet på boreoperasjonen 11 dager ved tørr brønn / 1 dag ekstra ved funn

Overflate lokasjon / Spudlokasjon

Bredde-/Lengdegrad 64°23´13,63 N 07° 47´47,73 Ø

UTM koordinater / Spudlokasjon ED50-UTM32 7140880,05 N 441954,18 Ø Planlagt totale dyp (TD) 1733 m TVD/RT

Tabell 2.3 Generell brønninformasjon for Skumnisse

Parameter Verdi

Utvinningstillatelse PL 093 D

Brønnidentitet 6407/9-Y Skumnisse

Brønntype Letebrønn

Operatør OKEA AS (44,56 %)

Lisenspartnere Petoro (47,88 %) og Neptune Energy Norge (7,56 %)

Vanndyp ca. 243 m MSL

Varighet på boreoperasjonen 13 dager ved tørr brønn / 3 dager ekstra ved funn

Overflate lokasjon / Spudlokasjon

Bredde-/Lengdegrad 64°22´16,301 N 07° 53´42,396

UTM koordinater / Spudlokasjon ED50-UTM32 7139019,13 N 446674,85 Ø Planlagt totale dyp (TD) 1775 m TVD/RT

2.2 Havbunnsundersøkelse

Det er utført en geofysisk borestedsundersøkelse av Fugro (ref./05/ og /06/) i perioden 16.04 - 29.04.2018 på blokk 6407/9 i Norskehavet. Et område rundt lokasjonen på 1,8 km x 2 km for Infill Ø og 3 km x 2 km for Skumnisse ble undersøkt. Bunnen er grundig kartlagt med blant annet ekkolodd og sidesøkende sonar. Mer detaljerte undersøkelser av bunnforhold og fauna er gjennomført med ROV ved borelokasjonen.

Hensikten med undersøkelsen var å påvise eventuelle korallforekomster eller annen sårbar bunnfauna.

(10)

Fysiske forhold

Havbunnen i området er relativt ensartet og består hovedsakelig av silt (fin sand og leire) med sporadiske områder med grus og store steiner. Havdypet i kartleggingsområdene er på ca. 241 – 245 m. På de planlagte borelokasjonene er havdypet ca. 243 m og

bunnen heller svakt 1-2°.

Noen kampesteiner ble observert, de nærmeste til Infill Ø (ca. 18 m i fra) har en høyde på 0,4 m og til Skumnisse ca. 76 m, med en høyde på 0,2 m. Det er en del skuremerker i området rundt lokasjonene som er opptil 10 m dype, samt arr fra ankerlegging.

Det er tre rørledninger i området, der to er aktive og en er forlatt. Ingen skipsvrak og ingen kopparr (pockmarks) ble identifisert i det kartlagte området.

Det er ikke registrert hendelser med grunt vann fra nærliggende brønner, men et tilfelle av grunn gass på Draugen-feltet. Generelt for Draugen-feltet er at det er sett tilfeller av gassbobler i form av biogen-gass fra toppsedimentene.

Biologiske forhold

Norskehavet er sterkt preget av frontsystemer og lokale virvler. Dette gir gode muligheter for gunstige forhold for biologisk produksjon. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet, men det er produktivt og noen arter kan forekomme i svært høye antall.

Planteplankton finnes i enorme antall under våroppblomstringen. Dette gir grunnlag for oppvekst av de mange fiskeartene som gytes i både Nordsjøen og Norskehavet, (ref./02/).

Rundt lokasjonene ble det tatt video med ROV og stillbilder der det ble observert funn.

Figur 2.4 og Figur 2.5 viser hvor det ble gjort funn av koraller med ROV, merket med lilla trekanter. De røde trekantene representerer seismisk tolkning. Sirkelen på bildet har en radius på 200 m der et av funnene på Infill Ø viser døde koraller.

På Infill Ø ble tatt i alt er 46 bilder med ROV. Fra bildene ble det indentifisert 5 tettheter med døde steinkoraller (Desmophyllum pertusum). 25 av bildene viser bløtbunnskoraller (Gorgonian corals) med mindre enn 5 individer pr 25 m². 8 av bildene viser en eller få eksemplarer av koraller. De resterende bildene avdekker ikke nevneverdige funn. Tabell 2.4 viser funn av korallene innenfor 200 fra borelokasjonen til Infill Ø og Tabell 2.5 for Skumnisse.

(11)

Tabell 2.4 – Funn av koraller ved lokasjonen til Infill Ø innenfor 200 m

Type Antall pr

25 m²

Nord Øst Avstand fra

spudlokasjon

Retning

Paragoria arborea <5 7140866 441958 16m 164°

Dead, coral rubble - 7140954 441782 186m 292°

På Skumnisse ble det tatt i alt 39 bilder med ROV. 3 av bildene viser færre enn 5

bløtbunnskoraller (Gorgonian corals) med færre enn 5 individer pr 25 m². 12 av bildene viser en eller få eksemplarer av hardbunnssvamper. De resterende bildene avdekker ikke nevneverdige funn.

Sjøtre (Paragorgia aborea) som ble identifisert på lokasjonene er en bløtkorall som ligger på norsk rødliste, ikke i kategoriene definert som truet, men kategorien i for nær truet.

Tabell 2.5 – Funn av koraller ved lokasjonen til Skumnisse innenfor 200 m

Type Antall pr

25 m² Nord Øst Avstand fra

spudlokasjon Retning

Resultatene viste tilstedeværelse av bløtbunnskoraller, men ingen av funnene avdekket tette ansamlinger av levende koraller eller svamper betegnet som

korallhager/svampsamfunn.

(12)

Figur 2.2 viser særlig verdifulle områder (SVO) i Norskehavet og hvor brønnene er lokalisert iht. disse. Infill Ø ligger ca. 19 km fra Haltenbanken og Skumnisse ca. 8 km fra Sula/Froan.

Figur 2.2 Kjente SVO-områder i Norskehavet Sedimentering fra borekaks

Boreaktivitet i områder der det finnes koraller og svamper representerer en potensiell risiko. Partikulære utslipp fra vannbasert borevæske og kaks vil kunne påvirke bunnfaunaen nær brønnen. Utslippet vil imidlertid fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen.

Vesentlig nedslamming har generelt en begrenset utbredelse til de nærmeste par hundre meterne fra utslippspunktet (ref./07/). De mindre partiklene kan nedfelles inntil 1000 m fra borelokasjon, men vil ha liten risiko for skadelige effekter for marine organismer.

Utslipp av kaks direkte på sjøbunnen gir lavere spredingsradius enn ved utslipp fra riggen.

Fra brønnene er det planlagt at all borekaks generert ved boring med sjøvann/bentonitt fra topphullseksjonene vil bli sluppet direkte på sjøbunnen. For Infill Ø utgjør dette ca.

285 tonn og for Skumnisse ca. 279 tonn (ca. 564 tonn totalt). Dette er så lave kaksmengder at vesentlig nedslamming bare forventes noen titalls meter fra utslippspunktet.

Med henvisning til Tabell 2.4 og Tabell 2.5 antar derfor OKEA at vesentlig nedslamming bare vil berøre de 4 - 5 nærmeste av de observerte korallforekomstene for hver av

(13)

brønnene. Dette er en liten andel av de observerte korallene. OKEA planlegger derfor ikke for å føre bort kakset til andre utslippspunkt eller å ta kakset i retur til riggen for videre transport til land. OKEA har satt i gang en spredningsanalyse med tilhørende risikovurdering for koraller for å verifisere disse vurderingene.

2.3 Borerigg

Brønnene skal bores med den halvt nedsenkbare 6 generasjonsriggen Deepsea Nordkapp av typen "Moss CS 60E" som eies og driftes av Odfjell Drilling AS (Figur 2.3). Riggen er bygget i Korea i 2019 og klassifisert i DNV GL.

Figur 2.3 Deepsea Nordkapp Anker og ankerhåndtering

Deepsea Nordkapp bruker 8 eller 10 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen.

Det planlegges for forhåndslegging av anker som tar hensyn til funnene av koraller på lokasjonene, se kapittel 2.2 og Figur 2.4 og Figur 2.5.

Forhåndslegging av ankerliner vil planlegges iht. Norsk olje og gass sin retningslinje (ref./07/) for å minimere skade på sårbar bunnfauna. Basert på retningslinjen benyttes kriteriene som vises i Tabell 2.6 ved planlegging. Når riggen ankommer vil riggens kjettinger bli koblet opp i det forhåndsinstallerte ankersystemet.

Det vil bli gjennomført en ankringsanalyse før operasjonene som vil gi en nøyaktig beskrivelse av linekonfigurasjonen for ankrene.

(14)

Tabell 2.6 Gitte kriterier for planlegging

Høy risk: < 15 meter fra observert sårbar bunnfauna Moderat risk: 15-25 meter fra observert sårbar bunnfauna Lav risk: > 25 meter fra observert sårbar bunnfauna

Figur 2.4 viser standard ankerspredd med 8 ankerliner for Infill Ø og Figur 2.5 for Skumnisse. Endelige ankerspredningskart vil foreligge når ankringsanalysen er gjennomført.

Figur 2.4 Standardspredd for 8 ankerlinene på Deepsea Nordkapp inkl. funn avdekket på lokasjonen – Infill Ø

(15)

Figur 2.5 Standardspredd for 8 ankerlinene på Deepsea Nordkapp inkl. funn avdekket på lokasjonen – Skumnisse

2.4 Forsyningstjenester

Det vil inngås avtaler med dedikerte forsynings- og beredskapsfartøy for

boreperiodene. NorSea Group AS er basekontraktør, med base i Kristiansund (Vestbase).

Helikopterflyging til riggen vil bli fra Kristiansund lufthavn, Kvernberget.

(16)

3 Aktivitetsbeskrivelse

For begge brønnene planlegges det for boring ned til Rogn formasjonen på ca. 1620 m.

Hovedformålet med brønnene er å påvise hydrokarboner av typen

tilsvarende Draugen råolje. Brønn 6407/9-X Infill Ø vil bores til totalt dyp på ca. 1733 m TVD/RT og 6407/9-Y Skumnisse til ca. 1775 m TVD/RT (ref./03/ og /04/).

Brønnene har fått et robust, men "slankt" design. Slankt design er å foretrekke med tanke på å redusere mengde borekaks til sjø.

I tilfelle hullstabilitetsproblemer under boring av 8 1/2" reservoarseksjon for brønnene, kan det bli aktuelt å kjøre et 7" forlengelsesrør, for deretter å bore videre med 6" hull til planlagt TD. Skulle behovet inntreffe medfører dette endret forbruk av borevæske og sement, men forbruk og utslipp vil ligge innenfor omsøkte mengder.

Grunn gass/vann

Borestedsundersøkelsene og erfaringer fra referansebrønner viser ingen tegn til grunt vann, men liten risiko for grunn gass på Infill Ø og Skumnisse. Dersom det påtreffes grunn gass/vann så vil pilothullet støpes tilbake til minimum 50 m over sonen. En 17 1/2" seksjonen bores så ned til "toppen av tilbakestøpningen" og et 20" x 13

3/8" fôringsrør installeres og sementeres tilbake til sjøbunnen. Utblåsningsventil (BOP) og stigerør blir så installert. Deretter bores det videre med 12 1/4" seksjon ned til planlagt settedyp for 9 5/8" forlengelsesrør.

Ved et eventuelt grunn gass/vann tilfelle så vil dette medføre endret forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og sement. I tillegg vil mengde og utslipp av borekaks øke med 196 tonn. Tabell 12.10 viser ny beregning av mengde borekaks ved antatt 17 1/2"

seksjon ned til 750 m for begge brønnene.

Søknaden omfatter ikke ekstra kjemikalieforbruk ved grunn gass/vann opsjon.

Beregnede kjemikaliemengder for begge brønnene ved bruk av opsjon er vist i vedlegg 12.4, Tabell 12.11 og Tabell 12.12. Hvis det skulle påtreffes grunn gass/vann og det blir behov for å utøve opsjonen så vil OKEA umiddelbart kontakte Miljødirektoratet og informere om alternativt forventet forbruk.

3.1 Brønndesign

Brønnene er planlagt som vertikale brønner med følgende hullseksjoner; 36", 12 1/4"

pilothull/intermediær og 8 1/2". Brønnene vil bli boret med sjøvann/bentonitt i de øverste seksjonene og fortrenges til vannbasert borevæske på TD for seksjonen. For 8 1/2"

reservoarseksjonen vil det bores med oljebasert borevæske.

Det planlegges for utslipp borevæske med vedheng av kaks fra 36" og 12 1/4"

pilothull. Figur 3.1 viser brønnskisse av 6407/9-X Infill Ø og Figur 3.2 viser brønnskisse for 6407/9-Y Skumnisse.

(17)

Figur 3.1 Brønnskisse for 6407/9-X Infill Ø

(18)

Figur 3.2 Brønnskisse for 6407/9-Y Skumnisse

(19)

Infill Ø og Skumnisse er planlagt boret på følgende måte:

•

Bore 36" hullseksjon. Etter boring vil det bli kjørt 30" lederør som sementeres tilbake til sjøbunn.

•

Bore 12 1/4" pilothull og undersøke for grunn gass/vann og eventuelle kampesteiner.

Sette 9 5/8" fôringsrør og sementere tilbake til sjøbunnen.

•

Installere utblåsningsventil (BOP).

•

Bore 8 1/2" reservoarseksjon til prognosert totalt dyp på brønnene. Ved funn av hydrokarboner i Infill Ø planlegges det ikke for kjerneprøver, men gjennomføring av kabeloperasjoner (logging) vil bli vurdert. For Skumnisse planlegges det for både kabeloperasjon (logging) og kjerneprøve.

•

Permanent tilbakeplugging av brønnene.

Oppsummering av planlagte hullseksjoner og dybder er vist i Tabell 3.1 Tabell 3.1 Oversikt over hullseksjoner og dybder for Infill Ø og Skumnisse

Hullseksjon Borevæskesystem Til dyp (m

RT) Infill Ø

Til dyp (m RT) Skumnisse 36" Sjøvann + bentonittpiller, vannbasert borevæske 338 335

12 1/4" pilothull Sjøvann + bentonittpiller, vannbasert borevæske 1050 1050 8 1/2" 1,4 sg oljebasert borevæske (Innovert NS) 1733 1775

3.2 Tidsestimat

Boretiden for Infill Ø er estimert til 11 dager ved tørr brønn og 1 dag ekstra ved funn. For Skumnisse er boretiden estimert til 13 dager ved tørr brønn og 3 dag ekstra ved funn.

Tilsammen utgjør dette 28 dager, inkludert ikke-operasjonell tid på 15 %. Det er ikke planlagt for boring av sidesteg eller brønntest. Brønnene vil bli permanent tilbakeplugget.

4 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø

Klassifisering av kjemikaliene som planlegges benyttet er utført iht. aktivitetsforskriften § 63 med økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF. Informasjonen er tilgjengelig i NEMS Chemicals.

I forbindelse med planlagt boring av 6407/9-X Infill Ø og 6407/9-Y Skumnisse søker OKEA om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i Tabell 4.1.

Brønnene har tilnærmet identisk design så forbruk og utslippstall kan omtrent fordeles 50/50 for alle kjemikalietabeller. Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike

miljøklassifiseringene er vist i vedlegg 12.1.

(20)

Tabell 4.1 Total oversikt over forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier fordelt på miljøklasser. Tabellen inkluderer påslag i forhold til teoretiske mengder borevæske

4.1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier

I forbindelse med planlagt boreaktivitet på 6407/9-X Infill Ø og 6407/9-Y Skumnisse, søker OKEA om tillatelse til bruk og utslipp av følgende:

•

Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske og sementkjemikalier)

•

Bruk og utslipp av riggkjemikalier (gjengefett, vaskemidler, BOP-væsker og rensekjemikalier for drenasjevann)

•

Bruk og utslipp av kjemikalier som benyttes ved operasjon av undervannsfartøy (ROV)

•

Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

•

Utslipp av borekaks

•

Utslipp av oljeholdig vann (drenasjevann)

•

Bruk av oljebasert borevæske

•

Bruk av kjemikalier i lukket system (hydraulikkvæsker)

•

Tilstedeværelse og mulig bruk av beredskapskjemikalier

Det søkes om utslipp av kjemikalier i grønn/PLONOR og gul kategori.

En oversikt over alle omsøkte forbruk og utslipp av kjemikalier med tilhørende

miljøkategori for begge brønnene, Infill Ø og Skumnisse fremgår i Tabell 12.1. Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i vedlegg 12.1.

Omsøkt bruk av kjemikalier i svart kategori er kjemikalier i lukket system. Disse vil under normale omstendigheter ikke gå til utslipp. OKEA vil begrunne og rapportere eventuelt økt forbruk og utslipp av kjemikalier i forhold til anslagene, iht. HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, vil behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet.

Leverandørens substitusjonsplaner for kjemikalier er omtalt i vedlegg 12.3.

4.1.1 Borevæskeprogram

36" og 12 1/4" pilothull/intermediær seksjonen er planlagt boret med sjøvann og

bentonittpiller som kun inneholder kjemikalier i grønn/PLONOR miljøklasse. Under boring av 8 1/2" reservoarseksjonen vil det benyttes oljebasert borevæske av typen Innovert NS. Tabell 3.1 viser hvilket borevæskesystem som planlegges benyttet i de ulike seksjonene.

(21)

Et oljebasert system er valgt på grunn av formasjonstekniske utfordringer i

planlagt brønnbane; ustabile formasjoner, som igjen gir dårlig hullsstabilitet. I tillegg skal systemet sikre inhibering av leire.

Innovert NS er basert på ny polymerteknologi for viskositet i motsetning til tradisjonelle oljebaserte systemer som er basert på leire som viskositetsgiver. Polymerteknologien tillater væsken å danne en unik gelstruktur som forbedrer væskens bæreevne. Gelen brytes raskt og reduserer trykkoppbygging i brønnen under oppstart av sirkulasjon og reduserer dermed faren for tap av borevæske til formasjonen.

Innovert NS har vært brukt på over 250 seksjoner på norsk sokkel med svært gode resultater. Den har vist seg bedre enn tradisjonelle oljebaserte slamsystemer pga bl.a.:

• Bedre hullrensing, opptil 50% bedring har vært observert.

• Lavere ECD (bunnhullstrykk) enn tradisjonelle borevæsker.

• Borekaks er tørrere med mindre vedheng noe som gjør håndteringen lettere ved at det blir mindre volum som skal transporteres og destrueres.

• Lavere forbruk av kjemikalier enn tradisjonelle systemer.

• Alle røde kjemikalier er byttet ut med gule og Innovert NS er klassifiseres som et gult borevæskesystem.

Borevæskesystemet Innovert NS er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen.

Estimert forbruk og utslipp

Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske. Den vanligste situasjonen der forbruket av borevæske kan bli større enn teoretisk beregnet er ved tap av borevæske til formasjonen. I beregningene for borevæske er det også lagt inn mengder for fortrengningsvæske i 12 1/4" pilothull og 36"seksjonen.

Vedlegg 12.1, Tabell 12.2 og 12.3 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering.

Estimert utslipp av borevæske angir hovedsakelig den delen av borevæsken som går til utslipp som vedheng på borekaks, men dødvolum i borevæsketanker, tap til formasjonen og det som blir stående igjen i brønnen er også inkludert.

Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og borevæske egnet for gjenbruk vil bli returnert til land for bruk på andre brønnprosjekter. Miljøvurdering av planlagte utslipp fra borevæskesystemene er beskrevet i søknadens kapittel 8.

(22)

4.1.2 Sementeringsprogram

På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder av sement:

•

30" lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum

•

12 1/4" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunn gass/vann som vil medføre tilbakeplugging av pilothullet (ref. kapittel 3)

•

9 5/8" fôringsrør: 150 % av teoretisk ringromsvolum

•

Permanent tilbakeplugging: 50 % av teoretisk ringromsvolum ved "åpent hull" plugger og 10 % for plugger i fôringsrør

Estimert utslipp av sementeringskjemikalier

På Deepsea Nordkapp er det installert et doseringssystem der tørr sement transporteres fra bulktank til sementblander ved hjelp av trykkluft. I sementblanderen mikses tørrstoff, vann og tilsetningsstoff. Når sementblandingen er testet og godkjent, pumpes den til brønnen. Doseringsutstyret gjør at en får minimalt med restkjemikalier i blandetanken og dermed mindre sementkjemikalier i spylevannet (fra spyling av rørlinjer og

sementutstyr etter hver sementjobb) som går til utslipp. Estimert volum av spylevann er 300 liter pr. sementjobb.

Utslipp av sement og sementeringskjemikalier er beregnet til 50 % av forbruk ved åpent hull for 30" lederør og 25 % av forbruk ved åpent hull for 9 5/8" fôringsrør, fordi disse seksjonene sementeres tilbake til sjøbunnen. Før sementering av pluggene tilsettes en skillevæske som gjør at borevæske og sement ikke blandes sammen Skillevæsken vil gå til utslipp til sjø ved boring i seksjoner med vannbasert borevæske. Ubrukte

sementkjemikalier vil ikke gå til utslipp.

Vedlegg 12.1, Tabell 12.4 viser oversikt over planlagt forbruk og utslipp av

sementeringskjemikalier med tilhørende miljøklassifisering. Miljøvurdering for utslipp av sementkjemikalier er beskrevet i kapittel 8.

4.1.3 Rigg og hjelpekjemikalier

Rigg- og hjelpekjemikalier som planlegges brukt under operasjonen er riggvaskmiddel, gjengefett, BOP-væsker, vannrensekjemikalier og kjemikalier til bruk ved operasjoner med undervannsfartøy (ROV). Deepsea Nordkapp er et nybygg og mengde kjemikalier estimert er basert på faktiske operasjoner på lignende installasjoner.

Oversikt over forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier er gitt i Tabell 12.5 i vedlegg 12.1.

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av overflater og utstyr. Vaskemiddelet som vil bli benyttet er Microsit Polar og er klassifisert som gult. Estimert forbruk er ca. 270 liter pr uke. Vaskevannet samles opp og renses før det går til utslipp. Det er konservativt anslått at 100 % av forbruket kan gå som utslipp til sjø.

(23)

Gjengefett

Gjengefett benyttes ved sammenkobling av borestreng/fôringsrør for å beskytte gjengene. Om bord på riggen vil borestrengen bli smurt med Jet Lube NCS-30 ECF og sammenkobling av fôringsrørene og marine stigerør med Jet-Lube Alco EP ECF.

Fôringsrørene vil bli smurt opp på land med Jet-Lube Seal Guard ECF før utsendelse til riggen. Alle tre typene gjengefett er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning.

Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet fra borestreng,

fôringsrør og marine stigerør bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Utslipp er satt til 10 % av forbruket utfra bransjestandard.

BOP-væsker

Erifon HD 603 HP Gul (Y1) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP.

Frostvæsken Monoethylenglycol (MEG) i grønn/PLONOR kategori blandes sammen med BOP-væsken ved behov. Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø.

Vannrensekjemikalier

Om bord på Deepsea Nordkapp benyttes et vannrenseanlegg fra Halliburton for rensing av oljeholdig vann. Oljeholdig vann fra sloptank blir renset iht. myndighetskrav før det går til utslipp. Anlegget er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet.

Det vil bli benyttet to kjemikalier for slopbehandling.Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket av kjemikalier varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 500 m3 pr. måned. Forbruket vil også påvirkes av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert).

Erfaring viser at det benyttes ca. 0,8 l/m3 BDF-908 og 1,2 l/m3 DCA-14005, som begge er i gul kategori. Utslipp av kjemikalier som følger med vannfasen estimeres til 10 % av forbruket.

Kjemikalier til ROV

Fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) er planlagt benyttet under boreoperasjonen. ROV-en benyttes spesielt ved boring av pilothull. Kjemikalier som benyttes for å drifte ROV-en er blant annet hydraulikkoljer i lukket system som ikke er omfattet av aktivitetsforskriften § 62. Utslipp av olje (svetting) kan forekomme når det kommer store belastinger på ROV- armene under operasjon, men vil ved normal belastning ikke gå til utslipp. Utslippet er konservativt estimert til 10 % av forbruket.

Det benyttes i tillegg en væske på løftekabelen til ROV-en for å forhindre korrosjon.

Korrosjonshemmeren påføres jevnlig ved bruk og all forbruk vil over tid gå til utslipp til sjø.

Det søkes om bruk av hydraulikkvæske (Panolin Atlantis 22) og korrosjonshemmer (Lanopro Multi Oil 10 EAL), begge i gul kategori.

(24)

4.1.4 Kjemikalier i lukket system

OKEA har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon iht. Aktivitetsforskriften § 62. Det er

identifisert 3 systemer som er vurdert å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr. innretning pr år, inkludert første påfylling (systemvolum). Tabell 4.2 oppsummerer disse systemene og tilhørende systemvolumer.

Hydraulikkvæsker

Deepsea Nordkapp benytter hydraulikkvæsker av typen Castrol Hyspin i sine lukkede systemer. Forventet årlig forbruk av Castrol Hyspin Alpha SP 150 er ca. 1 tonn og AWH-M 46 er ca. 2,5 tonn.

Houghto Safe CFT er en hydraulikkvæske som benyttes i borestrengskompensatoren.

Estimert årlig forbruk er ca. 0,2 tonn.

Tabell 4.2 Systemer og systemvolum på Deepsea Nordkapp. som krever HOCNF-datablad

Kjemikalie Miljøklasse Bruksområde

Castrol Hyspin Alpha SP 150 Svart Hydraulikkvæske i propellsystemet (thrustere) Castrol Hyspin AWH-M 46 Svart Hydraulikkvæske i bl.a dørsystemer, kraner,

vinsjer m.m.

Houghto Safe CTF Rød Hydraulikkvæske i kompensator

Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer:

•

Utskiftning iht. et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesifikke krav)

•

Forebyggende vedlikehold

•

Kritisk vedlikehold

Hydraulikkvæske som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres iht. krav i

Avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i vedlegg 12.1, Tabell 12.6.

4.1.5 Beredskapskjemikalier

Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier (ref.

Aktivitetsforskriften §67) komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer. Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller ved tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.

Beredskapskjemikaliene er vurdert og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil OKEA begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i forhold til

(25)

anslagene, iht. HMS-forskriftene. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet.

Oversikt over beredskapskjemikalier, funksjon og kriterier for bruk er vist i vedlegg 12.2, Tabell 12.7.

Kjemikalier i brannvannsystemer

Deepsea Nordkapp benytter det fluorfrie brannvernkjemikaliet RE-Healing RF1-AG, i riggens brannvannsystemer. RE-Healing RF1-AG innehar HOCNF og er klassifisert som gult. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 1:100. Riggen bruker brannskum på helidekk og tester systemet fast en gang pr. år med skum.

På resten av riggen brukes vann til slokking og det benyttes kun vann ved brannøvelse.

Forbruk blir registrert. Se Tabell 12.8 i vedlegg 12.2 for utvidet miljøklassifisering.

4.2 Andre planlagte utslipp til sjø

4.2.1 Utslipp av drenasjevann

Deepsea Nordkapp er bygget etter tett rigg konseptet og er utformet slik at alt drenasjevann går i lukket avløpssystem til oppsamlingstanker.

•

Rene områder er områder hvor det ikke blir lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. Vannet samles opp og analyseres før utslipp til sjø og evt. rensing gjennom riggens olje-/vannseparator.

•

Lukket avløpssystem (drenering av bl.a. maskinrom) til oppsamlingstank og rensing gjennom riggens olje-/vannseparator.

•

Prosessområdene er fysisk adskilt med spillkanter (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier). Drenasjevann fra disse områdene går i lukket system til

oppsamlingstank, med rensing gjennom sloprenseenheten.

Sloprenseenhet

Slopvann som samles opp blir sendt gjennom en renseenhet som er installert på riggen, Offshore Slop Treatment Unit, levert av Halliburton. Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet og separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier. Kjemikaliene forbrukes hovedsakelig i prosessen gjennom å flokkulere faststoff/tilsatte stoffer i væsken. Dette faststoffet blir separert ut i renseenheten og fjernet, slik at det meste av kjemikaliene ikke følger vannfasen som blir sluppet i sjøen.

Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje pr liter vann (Aktivitetsforskriften § 60). Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling.

Hvor mye slopvann som vil samles opp under boreoperasjonene er vanskelig å estimere da dette kommer an på flere faktorer som for eksempel mengde nedbør, søl og evt.

lekkasje fra utstyr. Forventet mengde slop som renses pr. måned er satt til 500 m3. Med 500 m3 renset slop pr. måned og med oljekonsentrasjon på 30 mg/l, vil maksimalt ca.

14 kg olje slippes til sjø sammen med slopvannet, dersom alt vannet blir sluppet ut over en periode på ca. 1 måned.

(26)

Prøver av renset spillvann vil én gang i måneden bli sendt til land for 3. parts kontroll ved et akkreditert laboratorium. Det vil bli gjennomført målinger av H2S-gass i spillvannet som ikke oppnår god nok rensegrad. Tiltak gjennomføres ved behov før avfallet sendes til mottaksanlegg på land.

Olje-/vannseparator

Deepsea Nordkapp har en olje-/vannseparator av typen Jowa. Systemet renser vannet gjennom flokkulering og filtrering uten hjelp av kjemikalier. Separatoren har en

rensekapasitet på ca. 10 m3/time, hvor oljeinnholdet ikke skal overstige 15 mg olje pr liter vann iht. til IMO krav. Målinger utføres kontinuerlig under rensing, og renset vann går til utslipp dersom målingene er innenfor kravet.

Oversikt over forbruk av sloprensekjemikalier er vist i vedlegg 12.1, Tabell 12.5.

4.2.2 Utboret borekaks

Total mengde generert borekaks er beregnet til 719 tonn for begge brønnene tilsammen, der 564 tonn borekaks kommer fra seksjoner boret med vannbasert borevæske (36" og 12 /14" pilothull) og blir sluppet direkte på sjøbunnen. OKEA vil gjøre en

spredingsanalyse for kaks for å se på sedimentering rundt lokasjonen på sjøbunnen, se kapittel 2.2. Borekaks fra 8 1/2" som blir boret med oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og sendt til land for behandling. Oversikt over mengde kaks fra de ulike

seksjonene er gitt i Tabell 4.3.

Det er benyttet Norsk olje og gass sin omregningsfaktor: 3,0 tonn kaks pr. m3 teoretisk utboret hullvolum.

Tabell 4.3 Beregnet mengde kaks generert ved boring av Infill Ø tilsammen Hullseksjon Estimert lengde

(m) Infill Ø

Totalt hullvolum (m3)

Totalt kaks til utslipp (tonn)

Totalt kaks generert (tonn)

36" 62 40,5 122 122

12 1/4" pilothull 774 54,5 163 163*

8 1/2" 683 25 75

Totalt: 285 360

*Mengde fra de øverste 62 m i 12 1/4" pilothull for Infill Ø er inkludert ved utboring av 36" seksjonen.

(27)

Tabell 4.4 Beregnet mengde kaks generert ved boring av Skumnisse tilsammen Hullseksjon Estimert lengde

(m) Skumnisse

Totalt hullvolum (m3)

Totalt kaks til utslipp (tonn)

Totalt kaks generert (tonn)

36" 59 38,5 116 116

12 1/4" pilothull 774 54,5 163 163*

8 1/2" 725 27 80

Totalt: 279 359

*Mengde fra de øverste 62 m i 12 1/4" pilothull for Skumnisse er inkludert ved utboring av 36" seksjonen.

4.2.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Deepsea Nordkapp har kapasitet til 150 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet opp før det slippes til sjø.

5 Utslipp til luft

Utslipp til luft i forbindelse med boring av 6407/9-X Infill Ø vil kun omfatte avgasser fra kraftgenerering. Deepsea Nordkapp er utstyrt med to dieselmotorer av typen Wärtsila 8R32D og to av typen Wärtsila 12V32D. I tillegg har riggen en nødgenerator av typen Detroit Diesel GM 16V-92T.

Riggen har et forventet dieselforbruk på ca. 39 m3/dag (ca. 33 tonn/dag) når riggen er ankret opp. Tetthet til diesel er satt til 0,855 tonn/m3 og typen diesel som leveres til riggen har et lavt svovelinnhold på 0,05 %.

Planlagt varighet er beregnet til 12 dager for Infill Ø og 16 dager for Skumnisse, totalt 28 dager for begge brønnene.

Utslipp til luft er vist i Tabell 5.1. Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp til luft (ref./08/).

•

CO2: 3,17 (tonn/tonn diesel)

•

NOx: 0,053 (tonn/tonn diesel)

•

nmVOC: 0,005 (tonn/tonn diesel)

•

SOx: 0,001 (tonn/tonn diesel)

Tabell 5.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering Aktivitet Varighet

(dager)

Dieselforbruk

(tonn) CO2

(tonn)

NOx (tonn)

nmVOC

(tonn) SOx

(tonn) Boring av Infill Ø

og Skumnisse 28 924,0 2929,1 49 4,6 0,9

(28)

6 Avfallshåndtering

Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall som er i overensstemmelse med retningslinjer gitt av Norsk olje og gass (ref./09/). Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Alt

riggpersonell vil få opplæring i korrekt avfallshåndtering.

Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i kontainere og leveres i land.

Matavfall kvernes og slippes til sjø iht. gjeldende regelverk. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling iht. gjeldende regler.

OKEA har avtale med NorSea Group AS for basetjenester og avtale med IBKA Norge (Norsk Gjenvinning Industri) for avfallstjenester. Halliburton er avfallskontraktør for borerelatert avfall.

7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak

Risikostyring er en integrert del av OKEA sitt planleggingsarbeid. Selskapet jobber aktivt med å inkludere miljøhensyn som en del av beslutningsgrunnlaget på et tidlig stadium i brønnplanleggingen. Design av brønnen og barrierer er gjort iht. til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er lagt vekt på å etablere et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Et

risikoregister for prosjektet er opprettet for å dokumentere følgende:

•

Risikoidentifisering

•

Risikohåndtering

•

Oppfølging av identifisert risiko og tiltak

Nedenfor er det gitt en oppsummering over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet for ulike identifiserte risikoområder.

Større utslipp av olje (ved utblåsning/brønnlekkasje)

Frekvensen for denne typen hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås gjennom systematisk risikostyring i planleggings- og operasjonsfasen, samt fokus på

brønnkontroll. Dette inkluderer potensielle nye tiltak i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging og løpende risikovurderinger under selve boreoperasjonen.

For å redusere risikoen for utblåsningshendelser skal det alltid være minst to uavhengige brønnbarrierer tilstede. Når boringen pågår er disse i form av borevæske med tilpasset slamvekt og utblåsningsventil (BOP).

(29)

Oljevernberedskap utgjør en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet i kapittel 9.10 og 9.11 i søknaden. Beredskapskrav og løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan.

Mindre akutte utslipp

Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp. På riggen er avløpssystemene knyttet opp mot prosessområdene og områder med fare for lekkasje av olje, lukket. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø. Tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser.

Operasjonelle utslipp til sjø

Under operasjon vil det være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske og sementkjemikalier vil ikke gå til sjø, men returneres til land for senere bruk.

Blandesystemet på riggen gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken minimeres.

Brønndesignet og lengden av brønnbanen bestemmer mengden borekaks som genereres.

Et "slankt" brønndesign er valgt av operasjonelle hensyn og for å redusere utslipp av borekaks til sjøbunnen. Designet gir også mindre forbruk av borevæske og sement og er tidsbesparende.

Borelokasjon for Skumnisse er nylig flyttet 21 m lenger mot nordvest i forhold til

opprinnelig plan. Dette medfører lengre avstand til de identifiserte korallene på lokasjon som igjen vil gi mindre sedimentering fra utslipp av borekaks.

Renseanlegg for oljeholdig vann (Offshore Slop Treatment Unit fra Halliburton) installert på Deepsea Nordkapp reduserer transport av spillvann til land. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for å tilfredsstille myndighetskrav (<30 mg/l), før det går til utslipp. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad om bord på riggen, vil spillvannet bli sendt til land for behandling.

Deepsea Nordkapp er en ny rigg som er bygget etter tett rigg konseptet som gir lavere risiko for utilsiktet utslipp til sjø. Alt drenasjevann fra riggen går i lukket avløpssystem til oppsamlingstanker og vil bli analysert og evt. renset før det går til utslipp til sjø.

Det foregår det en kontinuerlig evaluering av alle helse- og miljøfarlige kjemikalier om bord på riggen, samt forsøk på å redusere bruken av disse, iht. Produktkontrolloven § 3a om substitusjonsplikt. Planer for utfasing av miljøfarlige kjemikalier som inngå i

boreoperasjonen er vist i vedlegg 12.3.

Operasjonelle utslipp til luft

Deepsea Nordkapp er et nybygg fra 2019 som har motorer iht. nye krav som igjen gir lav NOx-faktor (BAT). I tillegg benyttes det diesel med lavt svovelinnhold, som reduserer utslipp av SOx gass til luft.

Påvirkning på andre aktiviteter i området

I vilkår for tildeling i forhåndsdefinerte områder er det spesifisert spesielle krav for Norskehavet og blokk 6407/9 som Infill Ø og Skumnisse ligger i. Det er ikke tillatt å bore

(30)

i oljeførende lag i perioden 1. april til 15. juni. Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boreoperasjonen.

8 Miljøvurdering av planlagte utslipp

I henhold til Aktivitetsforskriften § 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som planlegges brukt og sluppet ut under den planlagte aktiviteten på 6407/9-X Infill Ø og 6407/9-Y Skumnisse. OKEA sin vurdering er at planlagt aktivitet kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet.

Det benyttes ingen kjemikalier i gul Y3-klassifisering i planlagt aktivitet, men ett rødt kjemikalie i lukket system. Svarte kjemikalier som det er omsøkt for, går utelukkende i lukkede systemer og vil normalt ikke gå til utslipp. Det er pr. dags dato ikke funnet mer miljøvennlige alternativer for disse kjemikaliene som tilfredsstiller tekniske og

operasjonelle egenskaper.

Ankerlegging

Borestedsundersøkelsene (ref. kapittel 2.2) viser at bunnen ved Infill Ø og Skumnisse Havbunnen i området er relativt ensartet og består hovedsakelig av silt (fin sand og leire) med en bunnfauna av spredte eksemplarer av bløtbunnskoraller og hardbunnssvamper.

Det ble ikke avdekket korallhager eller svampsamfunn ved borelokasjonene.

Ankerleggingen vil kun gi kortvarig påvirkning på havbunnen, innenfor et svært begrenset område. Ankerlinene legges etter anbefaling fra ankringsanalysen som tar hensyn til de funn som er gjort. Avstander til koraller avdekket på lokasjonene er innenfor 200 m er presentert i Tabell 2.4 og Tabell 2.5.

Utslipp av borevæskekjemikalier og borekaks

Ved boring av topphullseksjonene (12 1/4" pilothull og 36") vil sjøvann/bentonitt og borekaks gå til utslipp. Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjon. En stor andel av borekakset er finpartikulært materiale som raskt vil fortynnes i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for skadelige effekter for marine organismer.

Sedimentering av borekaks på sjøbunnen vil kunne ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen. OKEA har satt i gang en spredningsanalyse og en

risikovurdering på koraller som vil gi svar på hvilken påvirkning boreaktiviteten på Infill Ø og Skumnisse vil ha på disse.

Utslipp av sementeringskjemikalier

Sementkjemikaliene (grønn/PLONOR, gul, gul (Y1 og Y2)) som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt borelokasjon, mens mindre partikler kan fraktes lenger. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes ved utslipp. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med vasking av sementutstyr etter hver sementjobb er vurdert å ha svært liten effekt på miljøet.

(31)

Rigg - og hjelpekjemikalier

Riggvaskemidlet på Deepsea Nordkapp er et vannbasert vaskemiddel til bruk for utstyrs- og dekksvask og har gul klassifisering. Utslippet er konservativt satt til 100 % av

forbruket. Komponentene er uorganiske eller lett biologisk nedbrytbare og blir fortynnet til bruksløsning før bruk.

Gjengefett (gul) benyttes til å smøre fôringsrør, borestreng og brønnhode, hvor 10 % av forbruk er estimert til utslipp. Gjengefett ved boring av topphullene vil ha mindre

mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Disse vil brytes ned over tid og er vurdert å ikke ha noen negativ miljøpåvirkning.

De omsøkte BOP-væskene vil gå til utslipp når funksjonene i BOP-en aktiveres. Disse kjemikaliene er klassifisert gul (Y1) og grønn/PLONOR. Nedbrytningsproduktene av disse kjemikaliene forventes ikke å være miljøfarlige.

ROV-kjemikaliene som eventuelt vil slippes ut til sjø vil utgjøre små mengder stoff i gul kategori og har ingen bioakkumulerende egenskaper. Kjemikaliene er vurdert til ikke å ha negative effekter på miljøet.

Utslipp av oljeholdig vann

Oljeholdig vann fra boredekksområdet vil bli samlet opp og renset gjennom Halliburton sin renseenhet (Offshore Slop Treatment Unit), ref. kapittel 4.2.1. Det rensede vannet vil bli analysert for å tilfredsstille myndighetskrav (<30 mg/l), før det går til utslipp.

Det benyttes to kjemikalier i renseenheten der begge har gul klassifisering. Det rensede vannet som går til utslipp vil ha minimal effekt på miljøet.

Utslipp til luft

Miljøeffekten av CO2-utslippene fra planlagt leteboring vil være av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. OKEA vil gjennomføre boreaktiviteten så effektivt som mulig med tanke på tidsbruk og dermed også redusere utslipp til luft fra operasjonen.

9 Miljørisiko og beredskap

Dette kapittelet omfatter et sammendrag av den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen for lete-brønnene Infill Ø og Skumnisse (ref./02/), samt OKEAs forslag til beredskap mot akutt oljeforurensning.

9.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse

Regelverkskrav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser ved akutt oljeforurensning er ivaretatt i analysene for Infill Ø og Skumnisse. Spesielt relevante deler er:

• Forurensningslovens § 40 om beredskap og § 41 om beredskapsplaner

• Styringsforskriftens § 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser

• Styringsforskriftens § 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser

(32)

• Rammeforskriftens § 11, om prinsipper for risikoreduksjon, § 20 om samordning av beredskap til havs, § 21 om samarbeid om beredskap samt § 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet

• Aktivitetsforskriftens kapittel 10, om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler over-våkning relevant for akutte utslipp

• Aktivitetsforskriftens kapittel 13, om beredskap 9.2 Gjennomførte analyser

OKEA planlegger boringen av prospektene Infill Ø og Skumnisse i Norskehavet, med oppstart ila. fjerde kvartal 2019. Akvaplan-niva har gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse som dekker de planlagte aktivitetene (ref./02/). Brønnene ligger ca. 5 km fra hverandre. Referanseoljen (Draugen) er den samme for begge prospektene, og de beregnede utblåsningsratene og –varighetene er vurdert representative for både Infill Ø og Skumnisse. Beregningene av oljens drift og spredning, miljørisiko og beredskapsbehov er derfor identisk for begge prospektene og dekkes av den samme analysen.

Analysene av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført iht. Norsk olje og gass sine veiledninger for denne typen analyser (ref./10/ og ref./11/). Analysene er gjennomført på en transparent og etter-prøvbar måte.

Akseptkriterier og ytelseskrav

OKEA har utarbeidet akseptkriterier for miljørisiko, samt ytelseskrav for oljevernberedskapen som er anvendt i analysen av beredskapsbehov og dimensjoneringen av beredskapsnivået.

9.3 Akseptkriterier for miljørisiko

Akseptkriteriene angir en akseptgrense for frekvensen av miljøskade i ulike alvorlighetskategorier. Prinsippet som anvendes er at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene inntreffer (Tabell 9.1).

Miljørisiko som overstiger selskapets akseptkriterier vurderes som miljømessig uakseptabel og risiko-reduserende tiltak skal da gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet, skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet (As Low as Reasonably Practicable), med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for en hendelse.

Tabell 9.1 - OKEAs akseptkriterier for aktiviteten.

Konsekvenskategori

Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig

Varighet av

miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt

akseptkriterium (pr. operasjon)

1,00 x 10^-3 2,50 x 10^-4 1,00 x 10^-4 2,50 x 10^-5

(33)

Ytelseskrav for oljevernberedskap

OKEA har etablert ytelseskrav for oljevernberedskap som angitt i Tabell 9.2. Disse danner grunnlaget for beredskapsanalysen.

Tabell 9.2. OKEAs ytelseskrav til oljevernberedskap for aktiviteten.

Element Effektkrav Kommentar

Dimensjonerende hendelse

Tap av brønnkontroll.

Utblåsning med olje Dimensjonerende

rate Vektet utstrømningsrate (letebrønn)

Tall fra den brønnspesifikke utblåsningsanalysen Deteksjon av

forurensning Innen 3 timer Barriere 0

(installasjon)

Første aksjonsplan Innen 2 timer Sendes til Kystverket

Kartlegging

Kartlegging bla. mht. utbredelse,

drivretning og utslippsmengde skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget.

Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges

Kapasitet i barriere 1 og 2

Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barriereren ved vektet utstrømningsrate

Aktivitetsforskriften § 73

Responstid for system #1

Operasjonsavhengig.

Best oppnåelig responstid

Avhengig av olje- egenskaper og miljørisiko, samt kost/ nytte-vurdering Responstid for full

barriere

Operasjonsspesifikk.

Innen 95-prosentil av korteste drivtid til land

Komplett barriere 1

Kapasitet i barriere 3 og 4 (kystnær beredskap)

Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.

Responstid for systemene i barriere 3 og 4

Innen 95-prosentil av korteste drivtid til land, iht. operasjonsspesifikke

oljedriftssimuleringer Kapasitet i barriere

5

(strandrensing)

Kunne håndtere den emulsjonsmengden som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn.

Responstid for systemene i barriere 5

Personell og utstyr skal være tilgjengelig innen 95-prosentil av korteste drivtid

Gjelder prioriterte områder

Miljøundersøkelser Snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget

(34)

9.4 Lokasjon og tidsperiode

Brønnenes geografiske plassering er nærmere beskrevet i kapittel 2.1. De dominerende strømforholdene i området vil medføre at influensområdet for et eventuelt større utilsiktet oljeutslipp i hovedsak vil ligge i Norskehavet.

Simuleringer av oljens drift og spredning er gjennomført for hele året, for alle utstrømningsrater og -varigheter. Resultatene presenteres separat for hver av de fire sesongene vinter (desember-februar), vår (mars-mai), sommer (juni-august) og høst (september-november).

9.5 Egenskaper til referanseoljen

Basert på vurderinger av reservoaregenskaper og kunnskap om området, har OKEA valgt Draugen som referanseolje for den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen. For Draugenoljen finnes det en full forvitringsstudie (ref./12/).

Draugenoljen har en tetthet på 823 kg/m³, et lavt asfalteninnhold (0,13 vektprosent) og et middels høyt voksinnhold (2,4 vektprosent). Den hurtige avdampningen øker de relative konsentrasjonene av voks og harde asfaltener, som over tid stabiliserer olje-i-vann- emulsjonen. Emulsjonen har en lang forventet levetid på sjøen.

For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, vann-temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudiet (ref./12/). Oljens nøkkelegenskaper mht. oljevernberedskap er sammenfattet i

https://www.nofo.no/planverk.

9.6 DFUer og dimensjonerende hendelser

Av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU-ene), så er ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll vurdert å være dimensjonerende for den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen. For Infill Ø og Skumnisse er en standard frekvens for leteboring (1.14 x 10^-4 per brønn, ref. /13/) lagt til grunn for analysen.

Tabell 9.3 viser de utstrømningsratene og -varighetene som ligger til grunn for oljedriftsberegningene.