Gradering: Internal Side 1 av 36
Søknad om oppdatering av tillatelse etter forurensningsloven på Heimdalfeltet
Dokument nr:
AU-DPN OW MF-00383
Gradering: Internal Side 2 av 36
Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
AU-DPN OW MF-00383
Gradering: Distribusjon:
Internal Fritt i Statoilkonsernet
Utløpsdato: Status
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
01.07.2015 Forfatter(e)/Kilde(r):
Gisle Vassenden Anne Christine Knag George Chuckwudi Ikwuka Omhandler (fagområde/emneord):
Utslippssøknad; produksjonsboring, produsertvann, kjemikalierammer, Heimdal, Nordsjøen (midtre), brønn A-05 A, A-04
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Innhold
1 Innledning ... 5
1.1 Produksjonsboring på Heimdal ... 6
1.2 Ramme for aktiviteten ... 7
2 Beskrivelse av Heimdalfeltet ... 8
2.1 Lokasjon ... 8
2.2 Brønn -historikk og status ... 8
2.3 Miljøvurdering av aktivitet ... 9
3 Utslipp til sjø av kjemikalier ... 10
3.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 10
3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 11
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av bore- og brønnkjemikalier ... 11
3.4 Borevæskesystemer og håndtering av borekaks ... 14
3.6 Kompletteringsvæsker ... 14
3.6 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier ... 15
3.7 Brønnkjemikalier ... 16
3.8 Utslipp av produksjonskjemikalier ... 16
4 Utslipp av oljeholdig vann til sjø ... 18
5 Planlagte utslipp til luft ... 20
5.1 Generelt ... 20
5.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft ... 20
6 Avfallshåndtering ... 21
6.1 Næringsavfall og farlig avfall ... 21
6.2 Annet avfall ... 21
7 Miljørisiko og beredskap ... 22
7.1 Aktivitetsnivå og forutsetninger for miljørisiko- og beredskapsanalyser ... 22
7.2 Miljørisikoanalyse ... 23
7.3 Beredskap ... 24
8 Referanser ... 25
9 Vedlegg ... 26
Vedlegg A – Tabeller med samlet oversikt over omsøkte bore- og brønnkjemikalier ... 26
Vedlegg B – Beredskapskjemikalier ... 32
Vedlegg C – Produksjonskjemikalier ... 33
Vedlegg D –Brønndata for 25/4-A-05A ... 35
Vedlegg E –Tidsplan for produksjonsboring på Heimdal ... 36
Søknad om oppdatering av tillatelse etter forurensningsloven på Heimdalfeltet
Det vises til eksisterende tillatelse til produksjon og drift på Heimdal (Deres ref 2013/4628, Vår ref AU-DPN /AU-DPN OW MF-00383), samt tillatelse til permanent plugging og nedstenging av brønnene A1-A12 på Heimdal (Deres ref 2013/4628, Vår ref AU-DPN OW MF -00383 og -00445). Statoil ber med dette om å inkludere planlagt produksjonsboring på feltet i rammetillatelsen på Heimdalfeltet.
Det søkes med dette om å inkludere
Boring av ny gassprodusent i sidesteg til eksisterende brønnslisse 25/4-A-05
Endrede kjemikalierammer (drift, bore- og brønnkjemikalier)
Opsjon om mengdegrense for olje i produsert vann til sjø
Utslipp til luft ifm kraftgenerering til boremodul, riggkjemikalier, wirelinekjemikalier og kjemikalier i lukket system anses som dekket i rammen gitt for PP&A-operasjonen. Det søkes ikke om endringer i rammetillatelsen for PP&A-operasjonen, men deler av denne vil benyttes til operasjoner knyttet til boring av ny gassprodusent. Endringene i forhold til eksisterende ramme for boring- og brønnoperasjoner er beskrevet i denne søknaden.
1 Innledning
Høsten 2011 ble avdekket utilstrekkelig integritet i flere av feltets brønner, noe som førte til nedstenging av Heimdals egenproduksjon, samt periodevis nedstenging av
vanninjektorbrønn (A-04). Det pågår nå en kampanje med permanent tilbakeplugging (PP&A) av alle nåværende brønner på Heimdal for å gjenopprette brønnintegritet i samsvar med regelverk . Brønnene sikres ved installasjon av dypsatt primær og
sekundær barriere over Heimdal reservoaret, og grunnsatt åpen hull til overflate barriere under havbunnen.
Etter avsluttet PP&A kampanjen er det planlagt å bore en ny gassprodusent som et dypt sidesteg fra eksisterende brønnslisse 25/4-A-05. Bakgrunnen for dette er at det er
ønskelig å produsere ut de gjenværende gassreservene på Heimdal.
Pluggekampanjen antas å være gjennomført på kortere tid enn beskrevet i tidligere søknad innsendt for den aktiviteten. Forventet avslutning av pluggekampanjen og borestart for produksjonsboring er tidligst oktober 2015, med en estimert
operasjonsvarighet på inntil 100 dager for boring og komplettering av 25/4-A-05 A.
Søknaden gir en oversikt over endringer i planlagt kjemikalieforbruk og utslipp av drifts-, bore- og brønnkjemikalier. Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer, i wirelineoperasjoner samt riggkjemikalier anses som dekket av gjeldene tillatelse. Ut over dette planlegges forbruk og utslipp av kjemikalier i olje- og vannbasert borevæske og sementkjemikalier.
Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over forbruk og utslipp av borevæske- og sementkjemikalier. Beredskapskjemikalier er oppgitt i Vedlegg B.
Da injeksjonsbrønn A-04 plugges og Heimdal vil slippe produsert vann til sjø, blir det
behov for et midlertidig renseanlegg i en periode før et permanent renseanlegg blir ferdigstilt. Da det er en risiko for at det midlertidige renseanlegget ikke klarer å rense produsertvannet til <30 mg/l, søkes det om opsjon for mengdekrav i stedet for
konsentrasjonskrav i forhold til olje i vann. Vannmengden er forholdsvis små, og vi anser miljørisikoen som liten. Det henvises til delkapittel 4 for nærmere beskrivelse.
Beredskapsanalyse, samt skadebasert miljørisikoanalyse for Heimdalfeltet (inkludert Vale) ble sist oppdatert i 2013. Basert på disse ble det i 2014 utarbeidet et teknisk notat med oppdatert aktivitetsnivå for å inkludere den planlagte pluggeoperasjonen. Det tekniske notatet er fortsatt gyldig for planlagt aktivitetsnivå, og total årlig sannsynlighet for utblåsning fra Heimdalfeltet, inkludert pluggeoperasjonene samt boring av sidesteg til 1 gassprodusent tilsier at miljørisiko fortsatt er innenfor de feltspesifikke akseptkriteriene for miljørisiko ved Heimdal/ Vale. Tilbakeplugging vil styrke den totale sikkerheten på Heimdal ved at 10 brønner med usikker brønnintegritet blir permanent tilbakeplugget.
Heimdalfeltet er et rent gassfelt, mens Valefeltet, som er inkludert i beredskapsanalysen for feltet produserer gass/kondensat. Kondensat er ikke forventet å ha lang varighet på havoverflaten på grunn av høy avdampning og rask nedblanding. Influensområdet dekker et begrenset område rundt feltet og det er svært lav sannsynlighet for stranding.
Det er ikke satt spesifikke krav til bekjempelse i noen barrierer. Overvåking og kartlegging av utslippet vil være primærtiltak, med kontinuerlig vurdering av behov for ressurser til mekanisk bekjempelse eller kjemisk dispergering. Det henvises til kapittel 7 for ytterligere informasjon omkring miljørisiko og beredskap.
1.1 Produksjonsboring på Heimdal
Produksjonsboringen planlegges gjennomført med en modulær boreenhet (Archer modulær borerigg MDR Topaz) som er installert på den eksisterende Heimdal-installasjonen i forbindelse med den
pågående pluggeoperasjonen. MDR og annet midlertidig utstyr nødvendig for å gjennomføre boreoperasjonen er knyttet opp mot Heimdals eksisterende plattformsystemer for strøm, vann, brannvann, luft og diesel. Etter endt operasjon skal MDR demonteres og sendes på land hvorpå den deretter kan gjenbrukes i andre boreprosjekter på andre offshore installasjoner. PUD for den
opprinnelige Heimdalutbyggingen ble godkjent av Stortinget 10.06.1981, og produksjonen startet 13.12.1985. Heimdal fikk i 2014 samtykke om forlenget levetid til 2034.
Hovedformålet med den planlagte boreaktiviteten på 25/4-A-5 A er å produsere gjenværende gass reserver i Heimdal reservoaret. Videre er det ønskelig å øke den nåværende produksjonseffektiviteten på Heimdal plattformen ved å bruke varm gass fra denne brønnen for produksjonsoppstart i stedetfor ved bruk av kald gass fra andre mottaksfelt.
Omfang og utførelse av boreoperasjonene vil bli beskrevet i aktivitetsprogram som vil inkludere risikovurderinger og detaljerte operasjonsplaner for å sikre at operasjonene kan utføres med et akseptabelt risikonivå og at brønnen etableres i samsvar med krav.
Statoil anser produksjonsboring på brønnen som miljømessig forsvarlig.
1.2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende
dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standard for minimering av negativ påvirkning på miljøet.
Forurensningsloven § 2 og forurensningsforskriftens § 36-8 (energianlegg) stiller krav til bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT). Det midlertidige renseanlegget som skal brukes på Heimdal vil være av typen «sentrifuge». Dette er den renseteknologien som Statoil anser vil ha best forutsetninger for å rense produsert vannet på Heimdal. Det vil ikke introduseres nye energianlegg på Heimdal, og MDR-enheten vil benytte seg av eksisterende energianlegg på plattformen, og kraft vil normalt hentes fra lav NOx- turbin som er iht. BAT.
2 Beskrivelse av Heimdalfeltet
2.1 Lokasjon
Feltet ligger om lag 200 km nordvest for Stavanger, og om lag 152 km fra nærmeste land som er øyen Utsira i Rogaland fylke. Vanndyp på lokasjonen er 120 meter. Sjøbunnen består av et tynt dekke av løs sand etterfulgt av myk til stiv siltig, sandig leire.
Figur 1: Oversiktskart over området hvor Heimdalfeltet er lokalisert.
2.2 Brønn -historikk og status
Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen. Brønn 25/4-A-05 ble boret og
komplettert i Heimdalformasjonen i 1985/86. En detaljert beskrivelse av brønnen er gitt i Vedlegg D.
Høsten 2011 ble det avdekket utilstrekkelig integritet i flere av feltets brønner, noe som førte til
nedstenging av Heimdals egenproduksjon, samt periodevis nedstenging av vanninjektorbrønn (A-4).
Ved oppstartstidpunkt for boring av 25/4-A-05 A vil samtlige produksjonsbrønner på Heimdal være sikret med cement som primær- og sekundærbarriere over Heimdal reservoaret, og grunn cement plugg under havbunnen som åpen hull til overflate barriere.
Før oppstart boring av ny brønn permanent tilbakeplugging av alle brønner på Heimdal ha blitt gjennomført med modulær borerigg (MDR) ved installasjon av dypsatte permanente barrierer mot reservoarer med strømningspotensiale. Planlagt brønnintegritets- og tilbakepluggingsstatus for all brønner på Heimdal installasjonen er oppsummert i Tabell 2.1 nedenfor.
Tabell 2.1 - Oversikt over antatt tilbakepluggingsstatus ved oppstart boring av ny gassprodusent 25/4-A-05 A.
Brønn Design
Status ved oppstart
boring ny brønn Kommentar A-01 Avsluttet ved 20" casing PP&A
Planlagt permanent tilbakeplugget oktober 2015
A-02 Produsent PP&A
Planlagt permanent tilbakeplugget oktober 2015
A-03 Produsent PP&A
Planlagt permanent tilbakeplugget november 2015
A-04 Injektor (produsert vann)
PP&A
Opsjon: PP&A utføres etter boring A-05 A
Planlagt permanent tilbakeplugget november 2015
A-05 Produsent PP&A
Ny gass produsent planlegges som et sidesteg fra A-05 ved omtrent 1500m MD RKB
A-06 Produsent PP&A Permanent tilbakeplugget per april 2015
A-07 Produsent PP&A
Planlagt permanent tilbakeplugget august 2015
A-08 Produsent PP&A Peramanent tilbakeplugget per mai 2015
A-09 Produsent PP&A Planlagt permanent tilbakeplugget juli 2015
A-10 Produsent PP&A
Planlagt permanent tilbakeplugget september 2015
A-11 Produsent PP&A
Planlagt permanent tilbakeplugget august 2015
A-12
Midlertidig tilbakeplugget i 10 ¾ x 9 5/8 csg med 5’’
liner i 1993 PP&A Plugget mai-juni 2015
2.3 Miljøvurdering av aktivitet
Heimdal-brønnene er lokalisert i den midtre delen av Nordsjøen som er et velutbygget område med lang petroleumshistorie. Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II (2012) har vist at det ikke er forhøyede THC-verdier på feltet, men at det er forhøyede verdier av barium, kobber, bly og sink (REF 1, DNV, 2013). Det er ikke planlagt arbeid i sedimenter ifm. boreoperasjonen, og den planlagte
produksjonsboringen utgjør dermed ikke en fare med tanke på spredning av kontaminert masse.
Da Heimdal er et rent gassfelt, er det ikke fare for oljeutblåsning ifm. brønnene som skal bores.
Miljørisiko og beredskap omtales i kapittel 6. Statoil vurderer at operasjonen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på brønnstedet og havområdet for øvrig.
3 Utslipp til sjø av kjemikalier
3.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og
dokumentert i databasen NEMS Chemicals. I NEMS Chemicals finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:
Bionedbrytning
Bioakkumulering
Akutt giftighet
Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)
Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)
Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")
Grønne: Vann og PLONOR-kjemikalier(Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment)
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften).
Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året.
Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter.
En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke.
Store deler av utslippskjemikaliene for denne operasjonen er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Kjennetegn ved PLONOR-kjemikalier er at de er vannløselige, bio-nedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest
miljøvennlige produktene.
3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjonene.
Kontroll, måling og rapportering av kjemikalier og oljeholdige utslipp beskrives i riggens og operatørens måleprogram.
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av bore- og brønnkjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til økt forbruk av røde kjemikalier samt økt forbruk og utslipp av gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike miljøklassene i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. Kjemikaliemengdene er forventet forbruk og utslipp for ifm endringer i planlagt boreaktivitet på Heimdalfeltet. Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. Alle kjemikalier har en beregnet sikkerhetsmargin på 50 %. Tabell 3.1 viser omsøkte endringer i forbruks- og utslippsmengder. Det vil ikke være endringer i riggkjemikalier og kjemikalier i lukket system ift
eksisterende ramme for boring, og disse anses derfor som dekket av eksisterende rammer.
Det vil ikke være økte utslipp til sjø av oljeholdig vann i forbindelse med endringer i planlagt
boreoperasjoner . Drenasjevann fra rene områder på riggen blir ikke samlet opp men går via Heimdal skid dekk til sjø. Drenasjevann fra forurensende områder på boredekk, midlertidig rørdekk og andre områder i riggen (oljeholdig vann) samt rester av vannbaserte oljeholdige kjemikalier brukt under boreoperasjonen samles opp under MDR for overføring til slamtank i Heimdal M50 modul. Forurensete væsker vil sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg, eller renses ihht HMS forskrifter før utslipp.
Tabell 3.1- Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av bore- og brønnkjemikalier for planlagt boreoperasjoner (2014-2016).
Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp
stoff i gul stoff i gul stoff i rød stoff i rød
kategori Kategori kategori Kategori
(kg) (kg) (kg) (kg)
Eksisterende ramme bore- og brønnkjemikalier for permanent tilbakeplugging
68 367 9 571 0 0
Økning ift produksjonsboring, - vannbasert (sement, brønnoperasjoner)
4 944 66 0 0
-OBM og kompletteringsvæske 212 910 0 2 950 0
Total bore- og brønnkjemikalier 286 221 9 637 2 950 0
2014-2016
3.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system
Det søkes ikke om tillatelse til endringer i rammen for bruk av svarte og røde kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år på boreenheten som er installert på Heimdal. Statoil ber om at
eksisterende ramme for PP&A-operasjonen videreføres til å inkludere perioden for produksjonsboring.
3.3.2 Omsøkte gule kjemikalier
De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gule Y0 og Y1, som ansees til å ha akseptable miljøegenskaper. Gule Y2 kjemikalier har fått sin
miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytningsproduktene til kjemikaliet har lav nedbrytbarhet. Det er kun ett produkt i gul Y2 klassifisering som er planlagt brukt.
Dette er beskrevet under. Tabell 3.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder.
Tabell 3.3 -Estimert forbruk av stoff i gul miljøklassifisering fordelt på bruksområder for bore- og brønnoperasjoner på Heimdal (2014-2016).
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)
Gul total Y1 Y2 Gul total Y1 Y2
Eksisterende anslag
forbruk VBM (PPA) 900 600
Anslått i OBM
(produksjonsboring) 164 688 4 039 3 608 0 0 0
Eksisterende anslag riggkjemikalier (PPA)
3 072 2 215,2
Eksisterende anslag
brønnkjemikalier 6600 0
Anslått økning brønnkjemikalier (produksjonsboring)
200 0
Eksisterende anslag for
sementkjemikalier (PPA)
35 531 28 003 3 933 6 951 1 854 166
Anslått økning sementkjemikalier (produksjonsboring)
4 944 2 489 0 66 0 0
Sum total (kg) bore- og
brønnoperasjoner på Heimdal (2014- 2016)
209 335 34 531 7 541 100 33 1 854 166
3.4 Borevæskesystemer og håndtering av borekaks
3.4.1 Borevæskesystemer
Erfaringer fra boring i tilsvarende formasjoner i liknende brønnbaner som Heimdal tilsier at det er behov for å benytte oljebasert borevæske under boring av A-05 A. Borevæskesystemet Versatec er valgt for å dekke behov for en borevæske som gir forbedret hullstabilitet, reduserert trekke/rotasjonsmotstand (torque & drag), samt behov for å redusere den effektive statiske tettheten i borevæsken.
Brønn A-05 A er derfor planlagt boret med det oljebasert borevæskesystemet Versatec, som inneholder stoffer i gul Y2 og rød miljøklasse. Tabell A-2 i Vedlegg A viser en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med bruk av oljebasert borevæske.
Det er fokus på gjenbruk i selskapet og oljebasert borevæske blir i størst mulig grad gjenbrukt og resirkulert.
3.4.2 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med oljebasert borevæske går ikke til utslipp til sjø, men sendes til land for avfallshåndtering.
3.6 Kompletteringsvæsker
Valg av kompletteringsløsning styrer valg av kompletteringsvæske og i stor grad borevæskesystem.
Kompletteringsystem er valgt ut i fra optimalisering av brønnbane og valgt produksjonsløsning for optimalisering av brønnens produksjonsegenskaper. Da det ved boring av A-05 A planlegges bruk av oljebasert borevæske benyttes det i stor grad oljebasert kompletteringsvæske i reservoar seksjon.
Nedre kompletteringsstreng kjøres vanligvis i siktet borevæske. Deretter settes plugg og brønnen fortrenges til partikkelfri væske (gjerne kalt pakningsvæske som er saltlake med nødvendig egenvekt), før kjøring av øvre kompletteringsstreng. Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes såpe/avfettings pille som skillevæske mellom den oljebasert borevæsken og partikkefrie pakningsvæske.
Såpe/avfettingspillen og oljeforurenset brine returneres til land for deponering eller injiseres på feltet forutsatt at brønn A-4 kan brukes til formålet. Dersom ikke mulig å rense til under 30 ppm, vil overskytende brine returneres til land for deponering.
Tabell A-3 i Vedlegg A viser en oversikt over planlagte kjemikalier i kompletteringsvæsken.
3.6 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
3.6.1 Sementkjemikalier
Lav temperatur i området som skal sementeres krever ikke bruk av sillica-holdig sement. I tillegg brukes en spacer i forkant for å sikre optimal binding mellom sement og casing og mellom sement og formasjon.
Sement volum er dimensjonert for å oppfylle krav til barrierer. Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering på Heimdal. Tabell A-4 i vedlegg A angir forbruk og utslipp av
sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram. I tillegg til å velge mest mulig miljøvennlige
kjemikalier ut i fra de tekniske, operasjonelle krav som gjelder for de planlagte operasjonene, planlegges og utføres operasjonene med så lite forbruk av kjemikalier som teknisk og operasjonelt mulig.
Mindre utslipp ved sementering vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet.
Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 4-5 % av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2 % av totalt sementforbruk.
3.6.2 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være høyt brønntrykk, tapt sirkulasjon i brønn, brønnkontroll-utfordringer, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene er ikke omsøkt. En oversikt over beredskapskjemikaliene planlagt for boring av A-05 A er gitt i Vedlegg B, tabell B-1.
3.6.3 Riggkjemikalier
Det er ingen endringer i disse ift anslag og beskrivelser sendt inn ifm pluggekampanjen.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). Komponentene i det omsøkte produktet er glykol i tillegg til miljøakseptable additiver. Forbrukt mengde BOP-væske går til lukket avløp på MDR, og vil ikke gå til utslipp.
Vaske-/rensemidler
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l.
Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet som skal benyttes er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i
vannmassene.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng. Ved boring med oljebasert borevæske, vil overskytende gjengefett bli tas til land sammen med borevæsken.
3.7 Brønnkjemikalier
Brønnkjemikalier pumpes ned i brønn ved utførelse av brønnjobber. Ved utførelse av brønnjobber på produsenter vil kjemikaliene tilbakeproduseres når brønnen settes tilbake i produksjon. De vannløselige kjemikaliene vil da følge vannstrømmen, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge oljestrømmen.
3.7.1 Wireline-kjemikalier
Planlagte kabeloperasjoner på A-05 er allerede dekket av eksisterende rammetillatelse for PP&A.
I tillegg til operasjoner beskrevet i søknad innsendt i forkant av PP&A operasjonen er det for A-05 A (ny gass produserende brønn), planlagt å logge sement/bonding forhold utenfor 7’’ liner på wireline i borefasen. Denne operasjonen er i motsetning til operasjonene som utføres ifm PP&A, planlagt utført uten bruk av wireline trykkkontroll-utstyr.
Etter boring av ny gassprodusent vil det gjennomføres en post-kompletterings wireline operasjon med wireline trykkontrollutstyr. Denne operasjonen vil hovedsaklig bestå av å trekke plugger installert i brønnen under kompletteringsfasen, og innebærer ikke kjemikaliebruk, utover MEG som
hydratinhibiterende væske ifm lekkasjetesting og eventuell Biogrease for trykkontrollutstyr.
Det estimeres ett ytterligere behov på 200 L Biogrease160R10 dersom det vil være nødvendig med primærbarriere i grease injeksjonshodet for å opprettholde trykkontroll ved kjøring på flettet kabel.
Anslåtte mengder kjemikalier planlagt ifm kabeloperasjoner på A-05 A er listet i Vedlegg A Tabell 4.
3.8 Utslipp av produksjonskjemikalier
Kjemikaliemengdene i dagens tillatelse har allerede tatt høyde for utslipp av produksjonskjemikalier til sjø. Det er derfor bare behov for mindre justeringer i kjemikalierammene. Viser også til tidligere
informasjon sendt til Miljødirektoratet 13.november 2014 vedrørende feil i rammene i forhold til tidligere søknad.
Det søkes om at maksimal ramme for utslipp av gule produksjonskjemikalier reduseres fra 470 tonn til 333 tonn ihht tabell 3.4 og vedleggstabell C-1.
Rammen for forbruk av røde kjemikalier økes til 800 tonn ihht søknad av 21.mai 2014.
Begrunnelsen er at man skal starte med injeksjon av vokshemmer subsea på Vale.
Mengden rørledningskjemikalier i gul kategori kan strykes fra tillatelsen.
Det er ingen endringer i forhold til kjemikalier i lukket system.
Det er en økning i forbruk av Castrol Brayco Micronic SV/B i gul kategori, ref brev til Miljødirektoratet 13.02.2015 (ref AU-DPN OW MF-00517), men det forventes ikke en økning av utslipp av svart stoff. Det er derfor ingen endring i forbruk og utslipp av svart stoff.
Tabell 3.4 Oppsummerende tabell av omsøkt planlagt forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier
Forbruk Stoff i gul Kategori (tonn)
Utslipp Stoff i gul Kategori (tonn)
Forbruk Stoff i rød Kategori (tonn)
Utslipp Stoff i rød Kategori (tonn)
Forbruk Stoff i sort Kategori (tonn)
Utslipp Stoff i sort Kategori (tonn)
Y Y2 Y3 Y Y2 Y3
Produksjons-
kjemikalie 545 0 0 333 0 0 790 0,020 0,000 0,025
4 Utslipp av oljeholdig vann til sjø
Som tidligere informert om i søknad fra 10.10.2013 (ref. AU-DPN OW MF-00383) skal alle brønnene på Heimdal plugges på grunn av utilstrekkelig brønnintegritet. Tidsplan for når vanninjeksjonsbrønn A-04 skulle bli plugget ble siden endret til 4Q 2015, og informert om i brev fra 24.februar 2014. Det
eksisterende produsertvann behandlingsanlegget er ikke i tilfredsstillende tilstand til å kunne slippe vannet til sjø, og anlegget vil derfor bli oppgradert innen Q4 2016. Da det vil være en periode på ca. 1 år fra brønnen plugges til nytt renseanlegg er i drift, planlegges det med et midlertidig renseanlegg i denne perioden.
Midlertidig renseanlegg
Midlertidig anlegg (Epcon og Cartridge-filter) har tidligere blitt testet på Heimdal i 2012 og 2014, men resultatet var at man ikke klarte myndighetskravet på 30 mg/l. Dette er tidligere informert om til Miljødirektoratet. I testperiodene har man klart å oppnå et månedssnitt på ca. 60-70 mg/l.
Hovedårsaken til dette er at produsert vannet på Heimdal består av en stor andel MEG, noe som gjør det utfordrende å få til en optimal renseprosess.
Det midlertidige anlegget som skal brukes i I perioden fra Q4 2015 til Q4 2016, vil være av typen
«sentrifuge». Dette er den renseteknologien som vi tror vil ha best forutsetninger for å rense produsert vannet på Heimdal. Da faren for å overskride myndighetskrav likevel er stor, søkes det om opsjon om unntak fra kravet i Aktivitetsforskriften § 60 om at det ikke skal være utslipp av vann dersom
oljeinnholdet overstiger 30 mg/l. Dersom man ikke klarer 30 mg/l kravet, vil man ha en opsjon om en årlig ramme på utslipp av inntil 3 tonn olje fra 4Q 2015 til og med 31. desember 2016. Heimdal vil uansett strebe etter å klare <30 mg/l som veid månedssnitt.
Prognoser viser liten vannproduksjon (ca. 50-100 m³/døgn) og EIF-beregninger viser minimal miljørisiko ved utslipp til sjø. Statoil utførte en EIF-beregning i 2013 for å kunne vurdere de miljømessige
konsekvensene av utslipp av produsert vann til sjø. Det ble lagt til grunn en maksimal
vannbehandlingskapasitet for nytt anlegg på 410 m3 pr døgn, rensekrav til 20 mg/l olje i vann. Basert på dette datagrunnlaget, er EIF beregnet til 3 (se figur 2). Ved bruk av tidsintegrert EIF forventes det noe lavere EIF. Ved 80 mg/l og 100 m3 pr dag blir oljemengden den samme som ved simuleringen som ble gjort i 2013.
Nytt renseanelgg
Det nye produsertvann renseanlegget vil få tilstrekkelig kapasitet til å behandle kondensert
vann/formasjonsvann og MEG fra alle satelittfeltene som er koblet til Heimdal. Anlegget skal være installert innen 4. kvartal 2016. Erfaringsmessig vil BAT (Best Available Tecnhologi) kunne bringe oss ned mot 7 – 12 mg/l olje i vann, med kjent kvalifisert teknologi. Med de flowrater og turndown som kreves av Heimdal samt stor andel av MEG i vannet, forventer man ikke å klare å komme ned i så lave
konsentrasjoner. Heimdal vil tilstrebe en lavest mulig oljekonsentrasjon i vannet som går til sjø og med en oljekonsentrasjon lavere enn 20 mg/l. Anlegget vil ha sentrifugeringsprinsipp og den maksimale
designraten er 410 m³/døgn. Normal døgnrate forventes imidlertid å ligge mye lavere, i størrelsesorden 50-100 m³/døgn.
Figur 2: Heimdal EIF ved maksimal kjemikaliebruk og vannbehandlingskapasitet på 410 m3 til sjø pr døgn
Figur 2 illustrerer at det er løste organiske komponenter i produsert vannet som utgjør størstedelen av den relative miljørisikoen. En av komponentene i pH justert MEG utgjør 25 %. Imidlertid er EIF`en så lav at den totale miljørisikoen anses som liten.
BTEX 7 %
Naphthalenes 10 %
2-3 ring PAH 33 %
4-ring+ PAH Phenol C0-C3 2 %
7 % Phenol C4-C5
4 % Phenol C6-C9
1 % Alifater
4 % Cu 1 %
HI 1 KI 1 % Misc 6 KI
25 %
CI 15 KII 1 %
T 28 KI 4 %
Heimdal 2013 410 m3, EIF = 3
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Generelt
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av fuelgass i forbindelse med kraftgenerering fra hovedgenerator. Ved prosess-stans forbrennes diesel til kraftgenerering. MDRen som er installert på Heimdal henter kraft fra plattformens eksisterende generatorer, og i spesielle situasjoner fra nødkraft- generatorene. Nødgeneratorene er også dieseldrevet.
Gjennomsnittlig brenngassforbruk i forbindelse med kraftgenerering til boreoperasjoner er estimert til ca.
24 00 m3 per døgn. Det er estimert at den planlagte aktiviteten vil ha en varighet på 100 døgn for A-05 A. De 100 døgnene for planlagt produksjonsboringen på A-05 A vil foregå innenfor allerede omsøkt boreperiode for PP&A-operasjoner. Det søkes derfor ikke om økt ramme for utslipp til luft i forbindelse med produksjonsborekampanjen.
5.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft
Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
6 Avfallshåndtering
Norsk Olje og Gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og Heimdals installasjonsspesifikke avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for
avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.
6.1 Næringsavfall og farlig avfall
Alt næringsavfall og farlig avfall håndteres av avfallskontraktørene. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle
nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et
miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje og Gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er utviklet et
kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av brukte borevæsker. Væske/oljeholdig avfallsvann som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk og gjenvinning.
6.2 Annet avfall
Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall.
7 Miljørisiko og beredskap
Miljørisiko- og beredskapsanalyser ble gjennomført for feltet i 2013 (REF 4) og oppdatert med teknisk notat i 2014 (REF 3) er fortsatt gyldige for resterende planlagt boreperiode på Heimdal.
7.1 Aktivitetsnivå og forutsetninger for miljørisiko- og beredskapsanalyser
Per i dag er det ingen produsentbrønner i drift på Heimdal, men Heimdal mottar kondensat produsert på havbunns-brønnrammen Vale, samt gass/kondensat fra Valemon, Skirne/Byggve, Atla og Oseberg.
Brønn A-04 er periodevis i drift som injektor frem til den plugges. Beredskapsanalysen for Heimdalfeltet inkludert Vale ble sist oppdatert i 2013 og er basert på Huldra kondensat. Resultater fra
forvitringsanalyser for Vale kondensat/lettolje (ved operatør Centrica) viser at Huldra kondensatet var så lik Vale kondensat at det ikke er behov for nye analyser for Heimdal/Vale.
Miljørisiko- og beredskapsanalysen (MRABA, se REF 4) for Heimdal er basert på aktivitetsnivået i et normalt år, det vil si 1 brønnbehandling/år. Det ble derfor utarbeidet et teknisk notat [REF 3] i 2014 til MRABA som gjenspeiler aktivitetsnivået i 2015-2016. Dette er fortsatt gyldig med oppdatert aktivitetsnivå (se tabell 7.1) for 2015-2016. Denne antagelsen er basert på frekvenser for utblåsning knyttet til
aktivitetene som vist i Tabell 7.1 nedenfor. Fra 2016 og fremover er det beregnet en frekvens for utblåsning på 7,14x10 -4 .
Tabell 7.1: Oversikt over planlagt aktivitetsnivå 2015-2019. Brønnområdet på Heimdal er todelt, med åtte brønner i brønnområdet nord og seks brønner i brønnområdet sør. Produksjon fra Vale er inkludert i MRABA for Heimdalfeltet.
Aktivitet
2015 2016 2017 2018 2019 2020
Heimdal Vale Heimdal Vale Heim. Vale Heim. Vale Heim. Vale H. V.
Sør Nord Sør Nord
Boring 11 11
Komplettering 11 11
Kabeloperasjon3 5 22 1 12
PP&A 5 52 12
Injeksjon 1 12
Produksjon 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
1 Boring og komplettering av A-05 A pågår i perioden 2015 – 2016 .
2 P.t er det ikke avgjort om injektor A-04 vil plugges før eller etter A-05 A er boret og komplettert. Dersom PP&A på A-04 kommer etter A-05 A, vil A-04 PP&A sannsynligvis foregå i 1Q 2016. Dersom A-04 PP&A skjer før A-05 A bores vil det være totalt 6 PP&A operasjoner og 3 kabeloperasjoner i nord
3 Kabeoperasjoner utført(planlagt utført ifm PP&A er inkludert.
7.2 Miljørisikoanalyse
De planlagte 12 pluggeoperasjonene på Heimdalfeltet (A01-12) er holdt sammen med den øvrige planlagte aktiviteten ved Heimdalfeltet (inkludert Vale) de nærmeste årene i et Statoil internt teknisk notat [REF 5]. Miljørisikoanalysen for Heimdalfeltet inkludert Vale fra 2013 [REF 6], er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk Olje og Gass sin Veiledning for gjennomføring av
miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (REF 2). Denne viser en miljørisiko godt innenfor Statoil sine akseptkriterier (maksimalt 0,5 % andel av akseptkriteriene). Utblåsningsrater, utblåsningsvarigheter og hydrokarbontype som ligger til grunn for denne analysen er også gyldige for den planlagte produksjonsboringen.
Maksimale utblåsningsrater for brønnene som skal plugges forventes å være 2 600 Sm3/d. Forventet utblåsningsvarighet, gitt at en må bore en avlastningsbrønn, er 42 døgn. Heimdalbrønnene inneholder gass/ kondensat. Gass/ kondensat har kort levetid på havoverflaten og miljøkonsekvenser av et
eventuelt kondensatutslipp forventes å bli begrensede, som analysert og beskrevet i miljørisikoanalysen.
Frekvensene for gassutslipp er lavere enn frekvensene for kondensatutslipp og et gassutslipp fra brønnene på Heimdal vil representere svært liten miljørisiko.
Sannsynlighet for utblåsning ved en pluggeoperasjon kan på generell basis antas å være tilsvarende som ved en brønnoverhalingsoperasjon. Total årlig sannsynlighet for utblåsning fra Heimdalfeltet, inkludert de 12 pluggeoperasjonene, ble ved forrige analyse funnet å være 9.8 × 10-4 [REF 5]. Med oppdatert aktivitetsnivå ihht tabell 6.1 ser man en nedgang i sannsynlighet for 2015 (8,38 x 10 -4), fulgt av en ytterligere nedgang i 2016 (5,02 x 10 -4), som vist i tabell 7.2. Dette er lavere enn ratene som ligger til grunn i teknisk notat (2014), og konklusjonene i dette er dermed fortsatt ansett som gyldige og det er ikke utarbeidet nytt teknisk notat spesifikt for boring av nye gassprodusent A-05 A. Årlig miljørisiko ved Heimdalfeltet kan antas å være 17,4 % høyere (2015) og 29,7 % lavere (2016) enn beskrevet i gjeldende miljørisikoanalyse, og fortsatt godt innenfor de feltspesifikke akseptkriteriene for miljørisiko ved Heimdal/
Vale. Tilbakeplugging vil styrke den totale sikkerheten på Heimdal da brønner med usikker og redusert brønnintegritet vil bli permanent tilbakeplugget.
Tabell 7.2: Total årlig sannsynlighet for utblåsning på Heimdal, inkludert Vale.
Aktivitet Frekvens per aktivitet
Aktivitet 2015
Aktivitet 2016
Aktivitet 2017
Aktivitet 2018
Aktivitet 2019
Aktivitet 2020
Utblåsnings analyse 2014
Boring 3.96E-05 3.96E-05 3.96E-05
Komplettering 2.31E-04 2.31E-04 2.31E-04
Kabeloperasjon 1.02E-05 7.14E-05 2.04E-05 1.06E-04
PP&A 4.06E-05 4.06E-04 4.06E-05 7.25E-04
Injeksjon 9.71E-06 9.71E-06 9.71E-06
Produksjon 8.02E-05 8.02E-05 1.60E-04 1.60E-04 1.60E-04 1.60E-04 1.60E-04 1.49E-04 SUM 8.38E-04 5.02E-04 1.60E-04 1.60E-04 1.60E-04 1.60E-04 9.80E-04
7.3 Beredskap
Oljevernberedskap for Heimdalfeltet, inkludert Vale og Huldra, er beskrevet i feltspesifikk
beredskapsplan for Heimdal [REF 5], samt beredskapsanalyse for Heimdalfeltet inkludert Vale [REF 6].
Denne kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning og er lagt til grunn for valg og
dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17.
Kondensat er ikke forventet å ha lang varighet på havoverflaten på grunn av høy avdampning og rask nedblanding. Influensområdet dekker et begrenset område rundt feltet. Det er svært lav sannsynlighet for stranding.
Overvåkning og eventuelt bruk av absorberende oljelenser er aktuelle beredskapstiltak, men den lave viskositeten på kondensat gjør at lenser og opptakere ikke vil fungere effektivt. Høy fordampning vil gjøre at personell av sikkerhetsmessige årsaker vil bli holdt unna ferskt kondensat, noe som også vil begrense opptaksmulighetene. Det vil bli foretatt operative vurderinger av hvorvidt rester er tilgjengelig for opptak. Overvåkning, fjernmåling og igangsettelse av miljøundersøkelser vil være de primære beredskapstiltakene, som oppsummert i tabell 7.3 nedenfor.
Tabell 7.3 – Aksjonsplan for kondensatutslipp fra Heimdalfeltet, inkludert Vale.
8 Referanser
[1] DNV, 2013. Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region II 2012, DNV rapport 2013-0229 [2] OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) – revisjon 2007. OLF rapport, 2007 [3] Statoil, 2014. Input to the environmental risk analysis for Heimdal. Statoil technical note.
[4] DNV, 2013. Miljørisikoanalyse (MRA) for Heimdalfeltet inkludert Vale i Nordsjøen. DNV rapportnr 2013- 1024.
[5] Statoil, 2012. WR1156: Beredskap på norsk sokkel. Feltspesifikk beredskapsplan oljevern – Heimdalfeltet.
[6] Statoil, 2013. Beredskapsanalyse: Heimdalfeltet inkludert Vale.
9 Vedlegg
Vedlegg A – Tabeller med samlet oversikt over omsøkte bore- og brønnkjemikalier
Tabell A-1 summerer totalt planlagt forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategorier fordelt på bruksområde ifm bore-og brønnoperasjoner på Heimdal brønn A-05 A. Øvrige tabeller i vedlegg A gir en oversikt over forbruk og utslipp av produkter fordelt på bruksområde. Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier. Mengdene i Vedlegg A er oppgitt som totale, ikke årlige mengder, og
forbruket/utslippet vil pågå over en periode på 100 døgn fra borestart på Heimdal brønn A-05 A.
Tabell A-1: Oppsummerende tabell av økning i totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier fordelt på bruksområde
Forbruk stoff i grønn kategori
(kg)
Utslipp stoff i grønn kategori
(kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)
Forbruk stoff i
rød kategori
(kg)
Utslipp stoff i
rød kategori
(kg)
Forbruk stoff i svart kategori
(kg)
Utslipp stoff i svart kategori
(kg)
Gul total Y1 Y2 Gul total Y1 Y2
Anslått økning oljebasert
borevæske 591112 0 164688 4039 3608 2950 0 0 0
Anslått økning kompletteringsvæske
50554 0 48222 7296,4
Anslått økning
sementkjemikalier 169578 2685 4944 2489 66
Anslått økning kabeloperasjon- kjemikalier
0,2 0,2 0,2
Sum økning kjemikalier
ifm boring av A5A 811244 2685 217854 13823 3608 66 62 0 2950 0 0 0
Tabell A-2: Totalt estimert forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske
Handelsnavn Funksjon Farge Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
% andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori (tonn)
kategori Grønn Gul total Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul total Gul Y1 Gul Rød
EDC 95/11 Basevæske Gul 78,052 0 100 0 78,05 0 0
Bentone 128 Viskosifiserer Gul 2,031 0 3,61 96,3855 96,3855 0,073 1,96 1,96 0
Lime ph buffer Grønn 2,901 0 100 2,90 0 0 0
One-Mul NS Emulgator Gul 1150,2 0 100 71,1 0 1150,2 0 817,93
CaCl2 brine Internfase Grønn 12,93 0 100 12,93 0 0 0
Fresh water Internfase Grønn 17,2 0 100 17,2 0 0 0
Versatrol M Filtertaps kontroll Rød 1,451 0 100 0 0 0 0 1,451
Barytt Vektmateriale Grønn 80,35 0 100 80,35 0 0 0
Sodium Chloride Brine
Basevæske Grønn 3,6 0 100 3,6 0 0 0
Liqxan Viskosifiserer Gul 360 0 48,13 51,8717 3,21 173,26 186,7 0 11,55
Sum A-05 1708,7 0 290,31 1416,97 1,96 829,5 1,451
Tabell A-3: Totalt estimert forbruk av kjemikalier i oljebasert kompletteringsvæske
Handelsnavn Funksjon Farge Forbruk
(tonn) Utslipp (tonn)
%andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori (tonn)
kategori Grønn Gul total Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul total Gul Y1 Gul Y2 Rød
EDC 95/11 Basevæske Gul 23,4 0 100 23,40
Duo-Tec NS Viskositetsdanner Grønn 0,2 100 0,200
Safe Surf Y Surfaktant Gul 9 20 80 80 1,800 7,20 7,20
Safe Solv 148 Løsemiddel Gul 16 100 16,00
Bentone 128 Viskosifiserer Gul 0,1 0 3,61 96,39 96,39 0,004 0,10 0,10
Lime ph buffer Grønn 1,25 0 100 1,25
Versapro P/S Emulgator Rød 1,63 0 93,62 6,38 1,53 0,10
CaBr2 brine 1.70
sg Internfase Grønn 41,65 0 100 41,65
Fresh water Internfase Grønn 3,65 0 100 3,65
VK50 Filtertapskontroll Grønn 2 0 100 2,00
Sum A-05 A 98,88 0 50,55 48,22 7,30 0,10
Tabell A-4: Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier i brønn A5A
Handelsnavn Funksjon Farge
kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
%andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori
(tonn) Utslipp av stoff (tonn)
Grønn Gul (total)
Gul
Y1 Grønn Gul
(total) Gul
Y1 Grønn Gul
(total) Gul Y1
BARITE Weighting Agent 60,71 100 60,71
Cement Class G with EZ-Flo II Cement 39,65 1,006 100 39,65 1,006
D-AIR 1100L NS Defoamer Y1 0,30 0,002 0,41 99,59 16,60 0,00 0,30 0,05 0,000 0,002 0,0003
ExpandaCem Blend N/D/LT Cement 39,62 1,005 100 39,62 1,005
GASCON 469 Gas-Control 5,65 0,143 100 5,65 0,143
Halad-300L NS Fluid Loss Y1 9,82 0,249 91,35 8,65 8,56 8,97 0,85 0,84 0,227 0,022 0,021
Halad-350L Fluid Loss Y1 5,07 0,129 84,95 15,05 14,56 4,31 0,76 0,74 0,110 0,019 0,019
Halad-400L Fluid Loss Y1 4,05 0,103 78,95 21,05 21,05 3,19 0,85 0,85 0,081 0,022 0,022
HR-4L Retarder 2,25 0,057 100 2,25 0,057 0,000
HR-5L Retarder 2,20 0,056 100 2,20 0,056 0,000
MUSOL SOLVENT Mutual solvent 0,89 100 0,00 0,89
NF-6 Defoamer Y1 0,30 0,002 7,43 92,57 2,97 0,02 0,28 0,01 0,00001 0,002 0,0001
RM-1NS Cement additive 0,20 100 0,20
SEM 8 Emulsifier 1,01 100 0,00 1,01
Tuned Spacer E plus Spacer Additive 2,80 100 2,80
Sum A05A 174,52 2,752 169,58 4,94 2,49 2,685 0,066 0,062
Tabell A-5 -Totalt forbruk og utslipp av brønnkjemikalier ifm produksjonsboring av A-05A
Handelsnavn Funksjon Farge Forbruk
(tonn) Til land
(tonn) Utslipp (tonn)
% andel stoff i
kategori Forbruk av stoff i
kategori (tonn) Utslipp av stoff (tonn)
kategori Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul
Biogrease 160R10 Tetningsmidde
l Gul 0,2 0,1 100 0,2
Monoethylene
glycol Hydrathemme
r Grønn 0,2 0,2 100 0,2 0,2
Sum A-05A 0,4 0,1 0,2 100 100 0,2 0,2 0,2 0
Vedlegg B – Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet.
Tabell B1: Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk i boreoperasjoner på Heimdal
Handelsnavn Bruksområde Funksjon Fargekategori
% av stoff
Konsentrasjon
kg/m3 Helse-
klassifisering Grønn Gul
Calcium Carbonate-all
grades Tapt sirkulasjon Tapt sirkulasjon Grønn 100 0 - 50 Grønn
Safe-Carb Tapt sirkulasjon Tapt sirkulasjon Grønn 100 0 - 50 Grønn
NULLFOAM / EMI-1705 Defoamer Skumdemper Gul 100 0.5 - 1 Grønn
OPTISEAL II Tapt sirkulasjon Tapt sirkulasjon Grønn 100 0-400 Grønn
Citric Acid Bit Balling / Stuck Pipe pH kontrol Grønn 100 0 - 20 Grønn
Sodium Bicarbonate Sementbehandling pH kontrol Grønn 100 0 - 20 Grønn
Barite / Barite Fine Vektmateriale Vektmateriale Grønn 100 0 as needed Grønn
NOBUG Biocid Biosid Gul 100 0.5 - 1 Gul
Safe Core EN Korrosjonsinhibitor Korrosjonsinhibitor Gul 80 20 as needed Rød
Safescav HSN H2S Scavenger Hindre H2S Gul 48 52 as needed Rød
Ammonium Bisulphite Oxygen scavanger Oksygenfjerner Grønn 100 as needed Grønn
Soda Ash pH kontroll pH kontroll Grønn 100 5 Grønn
Duo-tec NS Viskositetsdanner Viskositetsdanner Grønn 100 0-5 Grønn
Sugar Cement
contamination Behandle
sementkontaminering Grønn 100 as needed Grønn
