1 ENDELIGTILSYNSRAPPORTSkolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø ogkommunens system for vurdering og oppfølgingpå det samme områdetSkienkommune Alle barne-og ungdomsskolene 07.08.14-28.01.2015

(1)

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering

og oppfølging på det samme området

Skien kommune

Alle barne- og ungdomsskolene

07.08.14-28.01.2015

(2)

Innholdsfortegnelse

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

... 1

1 Innledning... 3

2 Om tilsynet med Skien kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen

... 3

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

... 3

2.2 Tema for tilsynet... 3

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

... 3

3. Anmodninger/henstillinger om tiltak

... 4

3.1 Rettslig krav... 4

3.2 Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger

... 4

3.4 Fylkesmannens konklusjon

... 19

4. Skolens systematiske arbeid knyttet opp mot 9a-3 andre og tredje ledd – varslingsplikten og vedtaksplikten... 20

... 21

... 36

5. Kommunens system for å sikre at kravene i opplæringsloven § 9a-3 blir oppfylt

... 37

... 39

6. Frist for retting av lovbrudd

... 39

(3)

1 Innledning

Fylkesmannen har i perioden fra 07.08.14 til dags dato gjennomført et skriftlig tilsyn etter opplæringsloven med Skien kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15. april 2015.

Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Telemark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.

2 Om tilsynet med Skien kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Fylkesmannen gjennomførte i perioden 2010-2013 et felles nasjonalt tilsyn med et utvalg av skoler i ti kommuner der tema var skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. I to av disse kommunene ble det gjennomført oppfølgingstilsyn der tema var det samme som ved det opprinnelige tilsynet. Det felles nasjonale tilsynet er nå over. Fylkesmannen i Telemark ønsker med bakgrunn i erfaringene fra det felles nasjonale tilsynet å føre et avgrenset skriftlig tilsyn på noen utvalgte områder, både med de skolene som var en del av det felles nasjonale tilsynet og med de som ikke var det.

Påleggene som ble gitt i det felles nasjonale tilsynet, viser at kommunen som skoleeier i større grad må involvere seg i de oppgavene som skolen har. Fylkesmannen har derfor i dette tilsynet valgt å ta med kommunens system for å sikre at kravene i opplæringsloven blir oppfylt på de utvalgte områdene.

Tema for tilsynet er:

1. Avgjørelser/vedtak som en følge av at en elev eller forelder har bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd 2. Skolens systematisk arbeid, jf. opplæringsloven § 9a-4, jf. 9a-3 første ledd –

knyttet opp mot § 9a-3 andre og tredje ledd

3. Kommunenes system for å sikre at kravene i opplæringsloven § 9a-3 blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 13-10 andre og tredje ledd

Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til en styrking av arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolen og skolens evne til å forebygge og håndtere krenkende ord eller handlinger.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Skien kommune ble åpnet gjennom brev 07.08.14. Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven

§ 60 c.

(4)

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon fra Skien kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen - se oversikten i vedlegg 2.

3. Anmodninger/henstillinger om tiltak

3.1 Rettslig krav

Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert blant annet i § 9a-3 tredje ledd i opplæringsloven.

Skolen er pålagt å behandle anmodninger om tiltak fra elever eller foreldre etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak.

Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter § 9a- 3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter

forvaltningsloven § 11.

Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter § 9a-3.

3.2 Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger

Fylkesmannen ba skolens ledelse besvare seks spørsmål om henstillinger/anmodninger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet og saksbehandlingen knyttet opp mot dette:

1. Har elever eller foreldre bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene?

2. Er det fattet enkeltvedtak med hjemmel i § 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd?

3. Er det i vedtaket eksplisitt opplyst om retten til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke?

4. Inneholder enkeltvedtaket begrunnelse hvor det vises til a. hjemmelen for enkeltvedtaket?

b. faktiske forhold som er lagt til grunn?

c. hvilke hensyn som er vektlagt?

5. Inneholder vedtaket informasjon om a. klageadgang?

b. klagefrist?

c. klageinstans?

d. informasjon om at klagen skal sendes til skolen?

6. Inneholder enkeltvedtaket/avgjørelser om tiltak informasjon om retten etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter?

§ 9a-3 tredje ledd – Eleven/ foreldrene sin rett til å be om tiltak og saksbehandlingen ved skolen

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

(5)

Fylkesmannen ba skolene sende:

 Alle henstillinger om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø fra skoleåret 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert)

 Alle vedtak eller avgjørelser om til knyttet til en elevs psykososiale miljø fra skoleåret 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert)

Brattbergkleiva skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Det er ifølge rektor kommet henstillinger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene.

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt kopi av fire enkeltvedtak. Skolen har brukt kommunens mal for enkeltvedtak.

Overskriften i malen er «Enkeltvedtak om tiltak etter opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-3». Deretter står det: «Vi viser til henstilling om tiltak mot mobbing/

trakassering. I henstillingen skriver/sier dere:»

Fylkesmannens vurderinger:

 Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik:

o Det går fram hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs. § 9a-1, jf. § 9a-3 tredje ledd, og begge er gjengitt.

o Det er i vedtakene eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. Skolen har strøket over § 9a-1 i vedtaket og skrevet inn § 9a-3, men det § 9a-1 som hjemler retten til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

o Det står i tre av vedtakene at henstillingen gjelder mobbing/trakassering og at skolen har besluttet å undersøke saken. Skolen skriver i sin

begrunnelse at den «ønsker å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet for å kunne sette inn hensiktsmessige tiltak for XX».

Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf. forvaltningsloven § 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet bakgrunnen for henstillingen, hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Det står ikke noe i vedtakene om de faktiske forhold som er lagt til grunn og heller ikke noe om hvilke hensyn som er vektlagt.

Disse manglene gjør det svært vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette før og ev. etter

undersøkelser, er tilstrekkelige eller egnede.

o I det fjerde vedtaket skriver skolen at den har observert at eleven har få andre å være sammen med i friminuttene og at det er behov for tiltak.

Det er skissert tiltak, men det står ikke noe om hvilke hensyn som er vektlagt ved utformingen av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

o I kommunens mal står det: «Vi viser til henstilling om tiltak mot mobbing/

trakassering. I henstillingen skriver/sier dere:» Dette står som innledning i de tre vedtakene, uten at det følger en beskrivelse av mobbing/

trakassering. Skolen kan ha en mal, men denne må tilpasses hver enkelt sak.

o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes.

o Vedtakene inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven

§ 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter.

(6)

Buer skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt «Oversikt over henvendelse til ledelsen fra elever og foreldre § 9a», samt ni enkeltvedtak.

Oversikten viser at det er kommet tretten henvendelser siden høsten 2012.

Skolen har brukt kommunens mal for enkeltvedtak.

Overskriften i malen er «Enkeltvedtak om tiltak etter opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-3». Deretter står det: «Vi viser til henstilling om tiltak mot mobbing/

trakassering. I henstillingen skriver/sier dere:»

 Det er kommet tretten henvendelser til ledelsen fra elever og foreldre, men det er bare fattet vedtak i ni saker. Det går fram av oversikten at det i flere av sakene der det ikke er fattet vedtak, allerede var satt i gang tiltak. Skolen skal uavhengig av om det er satt i gang tiltak, behandle henstillinger etter reglene om

enkeltvedtak i forvaltningsloven.

 Fylkesmannen vurderer de ni enkeltvedtakene slik:

o Det er i vedtakene eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke.

o Det går fram av åtte av vedtakene hva som er skjedd og hvilke hensyn som er vektlagt. Seks av disse vedtakene gjelder elever som er blitt

krenket av samme person. Skolen har fattet vedtak om å sette inn styrking i klasserommet og skolens fellesarenaer hele skoletiden. Fylkesmannen registrerer at foreldrene skriver at barna deres gjentatte ganger har blitt krenket av denne eleven.

o I vedtaket datert 18.04.13 står det hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser, men det står ikke hva som kom fram i disse samtalene. Skolen har slik Fylkesmannen oppfatter dette vedtaket, ikke snakket med den/de som har krenket - siden dette står oppført som tiltak.

Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf. forvaltningsloven § 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Det står lite om de faktiske forholdene. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om saken er forsvarlig utredet og om de tiltakene som skolen vil iverksette er tilstrekkelige eller egnede.

o Åtte av de ni vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Det siste vedtaket skolen fattet, datert 04.06.14, gjør det ikke.

o Åtte av de ni vedtakene inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter. Det siste vedtaket skolen fattet, datert 04.06.14, gjør det ikke.

Bølehøgda skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt ett enkeltvedtak.

 Fylkesmannen vurderer enkeltvedtaket slik:

(7)

o Det er i vedtaket eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke.

o Det går fram av vedtaket hva som er skjedd og hvilke hensyn som er vektlagt.

o De faktiske forhold er beskrevet og det framkommer av tiltakene hvilke hensyn som er vektlagt.

o Vedtaket inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes.

o Vedtaket inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven § 18, jf.

§ 19 til å se sakens dokumenter.

Enggrav skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Hverken elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene.

 Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i § 9a-1.

 Fylkesmannen har ikke mottatt kopi av avgjørelser om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø.

 Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er kommet henstillinger om tiltak de to siste skoleårene.

Gimsøy skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Det er ifølge rektor kommet en henstilling om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene.

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt ett enkeltvedtak sammen med et vedlegg til enkeltvedtaket og et møtereferat i saken.

o Det står ikke hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs. § 9a-1, jf. § 9a-3 tredje ledd.

o Det er i vedtaket ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt

psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til § 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt.

Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles.

o Det går ikke fram av vedtaket hva som er skjedd. Det står i vedlegget til vedtaket hva som er skjedd.

o Det framkommer indirekte av tiltakene hvilke hensyn som er vektlagt.

o Det er skissert tiltak i enkeltvedtaket. I vedlegget til vedtaket er det skissert flere tiltak som ikke står i selve vedtaket.

o Det står ikke noe i vedlegget til enkeltvedtaket om klageadgang, klagefrist, klageinstans eller hvor klagen skal sendes. Det er uklart for Fylkesmannen om de foresatte kan klage på tiltakene i vedlegget. Fylkesmannen mener at tiltakene i vedlegget burde vært innarbeidet i vedtaket.

o Vedtaket inneholder informasjon om klageadgangen og klageinstans.

o Vedtaket inneholder ikke informasjon om klagefristen og hvor klagen skal sendes.

o Vedtaket inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven

(8)

Gjerpen Barneskole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt ett enkeltvedtak sammen med et

dokument med tittelen: «Melding om behandling og tidsbruk i forvaltningssaker vedr elevenes skolemiljø etter opplæringslovens § 9a». Både meldingen og vedtaket er datert 9.12.12.

I meldingen står det hva saken gjelder. I meldingen og i vedtaket står det at skolen har innkalt til møte neste dag og at skolens ledelse og kontaktlærer vil drøfte saken. Det står videre i meldingen og vedtaket at kontaktlærer og

miljøterapeut skal «overvåke friminutter og timer med tanke på å avdekke nevnte forhold i timer og i friminuttene. Vi vil samtale med XX og følge opp hans trivsel på skolen. I slutten av januar vil hjemmet få en rapport om hvordan det har gått.»

o Det går ikke fram av vedtaket hva som er skjedd. Det står i meldingen hva foreldrene «hevder» har skjedd.

o Skolen fattet vedtak om å undersøke saken. Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret

undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet bakgrunnen for henstillingen, hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken.

Rektor kan for eksempel ha en samtale med eleven/elevene det gjelder og med elevenes foreldre for å avklare ulike forhold i saken. I denne saken er vedtaket fattet før saken er utredet.

§ 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter, men det står i meldingen.

o Det er uklart for Fylkesmannen hvorfor skolen sender melding om hvordan saken vil bli behandlet samme dag som den fatter vedtak.

Gjerpen ungdomsskole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt ett enkeltvedtak. Vedtaket er udatert.

(9)

o Det står ikke noe om de faktiske forhold som er lagt til grunn for vedtaket utover det at eleven har vært i en alvorlig konflikt, der han har krenket andre og selv vært utsatt for krenkelser. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om saken er forsvarlig utredet.

o Det er skissert tiltak. Det framkommer indirekte gjennom tiltakene hvilke hensyn som er vektlagt.

Gulset ungdomsskole Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Det har ifølge rektor kommet henstillinger om tiltak i løpet av de siste to årene.

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt ni elevsaker med 24 enkeltvedtak. Tre av elevsakene med seks vedtak er fra skoleåret 2013-2014, en elevsak med ett vedtak er fra høsten 2014.

 Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene skoleåret 2013-2014 og høsten 2014 slik:

o Det går i alle vedtakene fram i hva som er hjemmelen for vedtakene, dvs.

§ 9a-1, og det vises i de tre vedtakene fattet i 2014 også til § 9a-3 tredje ledd. Begge bestemmelsene er gjengitt

o Det er vedtakene eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke.

 Skolen konkluderer i tre av vedtakene med at retten til et godt psykososialt miljø er oppfylt samtidig som den opprettholder tiltak.

Hvis skolen etter utredning konkluderer med elevens rett er oppfylt, treffes det vedtak om dette. Det vedtas ikke tiltak.

 I ett av vedtakene står at eleven ikke lenger blir mobbet, og skolen konkluderer derfor med at elevens rett til et godt psykososialt miljø nå er oppfylt. Samtidig skriver skolen «…når mobbingen tok slutt, så så vi også at han har vanskeligheter med å ta imot innbydelser til vennskap fra andre. Disse utfordringene har ført til at han har blitt ensom og utstøtt fra de andre elevene.» Fylkesmannen vil understreke at fravær av mobbing ikke er ensbetydende med at elevens rett er oppfylt.

o Det står innledningsvis hva de foresatte/eleven mener saken gjelder, f.eks.

mobbing.

o Det står videre hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser, men det står ikke hva som kom fram i disse undersøkelsene.

o Det står svært lite om de faktiske forhold skolen har lagt til grunn for vedtakene, og det framkommer heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om

(10)

tiltak, å vurdere om saken er forsvarlig utredet og om de tiltakene som skolen vil iverksette er tilstrekkelige eller egnede.

o De tre vedtakene som er fattet i 2014, inneholder ikke informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes.

o De tre vedtakene som er fattet i 2014, inneholder heller ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter.

Kjørbekkhøgda skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Elever/foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene.

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt varsler, henstillinger og ni enkeltvedtak.

Skolen har en mal for enkeltvedtak.

 I en av rapportene til rektor står det at far har tatt kontakt med skolen fordi sønnen føler at de andre elevene unngår han. Det står videre at «Foresatte ønsker ikke enkeltvedtak.» Det ble ikke fattet enkeltvedtak. Alle elever har rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Når elevene har en rett til et godt skolemiljø, har skolen en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Skolen plikter å undersøke, varsle og gripe inn om

nødvendig og mulig, og skolen plikter å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

o Det går fram av vedtakene hva som er hjemmelen for vedtakene, dvs.

§ 9a-1, jf. § 9a-3 tredje ledd, og begge er gjengitt.

o Det står en kort beskrivelse innledningsvis av hva de foresatte/eleven mener saken gjelder.

o Det står videre hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser, men det står ikke hva som kom fram i disse undersøkelsene.

Skolen har i flere av sakene ført opp tiltak som «Skolen innkaller til møte med de to guttene og deres foreldre …», «Skolen innkaller til et

oppklarende møte mellom de to elevene og deres foresatte», «Skolen innkaller de involverte med foresatte til et møte på skolen» og «De to guttene møtes med sine foresatte ….for avklaringer om hvordan de skal opptre overfor hverandre». For at tiltak anses som tilstrekkelige, må de være egnet til å bidra til at den situasjonen som har oppstått eller lignende hendelser ikke skal skje igjen. Slik Fylkesmannen ser det, er disse møtene ikke tilstrekkelige. Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf. forvaltningsloven § 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet bakgrunnen for

henstillingen, hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Det står ikke noe i vedtakene om de faktiske forhold som er lagt til grunn og heller ikke noe om hvilke hensyn som er vektlagt. Disse manglene gjør det svært vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette før og ev. etter undersøkelser, er tilstrekkelige eller egnede.

o I rapporten til rektor knyttet vedtak nummer ni står det: «…mor gir uttrykk for fortvilelse da dette har skjedd før. Mor er i tvil om hun ønsker å melde dette som en mobbesak eller ikke. Lærer gir henne beskjed om å tenke på

(11)

det og gi beskjed til…» Det er fattet enkeltvedtak. Fylkesmannen vil understreke at det er nok at foreldre ber om tiltak. De skal ikke måtte ta stilling til om det dreier seg om «en mobbesak» eller noe annet. Skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken og må før det fattes enkeltvedtak, sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf.

forvaltningsloven § 17.

Klyve skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt sju henstillinger og tjueseks enkeltvedtak.

o Det gis en klar beskrivelse innledningsvis av hva de foresatte/eleven mener saken gjelder.

o Det står hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser og hva som er kommet fram i disse undersøkelsene.

o De faktiske forhold som er lagt til grunn er beskrevet, og det framkommer hvilke hensyn som er vektlagt.

Kollmyr skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt to meldinger til rektor og seks enkeltvedtak. Skolen har en mal for enkeltvedtak.

 Det vises i den ene meldingen til rektor til et brev fra en mor. Saken gjelder krenkende ord/handlinger. Det går fram av meldingen at det har vært møter og at det er laget en plan for hva som skal gjøres videre. Det kan altså se ut som om det er kommet en henstilling, men at det ikke er fattet enkeltvedtak slik skolen plikter å gjøre når foresatte ber om tiltak.

o Bare ett av de seks vedtakene er datert.

o Skolen viser i alle seks sakene til henstilling om tiltak mot

mobbing/trakassering. Det står ikke når foreldrene ba om tiltak. Skolen skriver kort hva de foresatte mener saken handler om i fire av sakene.

o Det står hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser, men det står ikke eller i liten grad hva som kom fram i disse

undersøkelsene.

o Det står svært lite om de faktiske forhold skolen har lagt til grunn for vedtakene, og det framkommer heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt

(12)

ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om saken er forsvarlig utredet og om de tiltakene som skolen vil iverksette er tilstrekkelige eller egnede.

o Ett av vedtakene gjelder en elev som ikke har villet gå på skolen fordi han blir mobbet. Skolen skriver det ikke er kommet fram «tydelige eller

konkrete hendelser som understøtter XX opplevelse...», men at den vil følge opp med samtaler for å bedre elevens trivsel i skolehverdagen.

Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf. forvaltningsloven § 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Det står ikke noe om de faktiske forholdene i denne saken. Det er derfor ikke mulig for den som har bedt om tiltak å vurdere om saken er forsvarlig utredet eller om samtaler med miljøterapeut/

kontaktlærer er et egnet tiltak.

o Skolen skriver i to av sakene at retten til et godt psykososialt miljø er oppfylt.

 I den ene saken har eleven vært hjemme fra skolen fordi han opplever seg «stadig utsatt for krenkende muntlig atferd fra medelever». Skolen skriver at den etter undersøkelser ikke har avdekket «tydelige eller konkrete hendelser/atferd av mobbing…».

Skolen skriver også at eleven «ikke ønsker å skjermes sosialt eller benytte seg av andre muligheter som kan avhjelpe situasjoner der han blant annet opplever seg utsatt for negative kommentarer».

 Fylkesmannen vil understreke at det avgjørende for om en elevs rett er oppfylt eller ikke, er elevens egen oppfatning av det psykososiale miljøet. Konsekvensen av at vurderingen skal være basert på elevens subjektive oppfatning, er at en elevs påstand om at hans/hennes psykososiale miljø ikke er godt nok, ikke kan avvises med at skolen ikke har avdekket

«tydelige eller konkrete hendelser/atferd av mobbing…».

Dersom skolen etter utredning konkluderer med at det ikke skal settes inn tiltak, må skolen i vedtaket begrunne hvorfor den mener at elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt. Det er ikke gjort.

 I den andre saken melder foreldrene at sønnen deres har blitt dyttet og bokset i ansiktet og fått en ball i hodet i en gym.time.

Rektor skriver at hun har snakket med begge guttene og blitt enig med dem om at «dette var enkelthendelser, og at guttene holder seg vekk fra hverandre i friminuttene».

 Rektor har fattet vedtak om at «elevene og kontaktlærerne følger opp guttene». Når skolen etter utredning konkluderer med at elevens rett er oppfylt, skal det ikke vedtas tiltak.

 Fylkesmannen vil minne om at elevens rett er knyttet til det psykososiale miljøet generelt og at dette fremmer helse, trivsel og læring. Skolen har ikke oppfylt plikten sin etter

§ 9a-1 dersom det psykososiale miljøet ikke har en positiv effekt på elevens helse, trivsel og læring. Skolen har i dette vedtaket ikke begrunnet hvorfor den mener at elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt.

(13)

Kongerød skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Elever/foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Rektor svarer i

egenvurderingsskjemaet slik: «Det er fattet enkeltvedtak i noen få, tunge saker.

Skolen har i de fleste sakene fått henvendelse fra lærer eller ved at det har oppstått akutte konflikter. Miljøterapeuten er nok også en «buffer» som gjør at ledelsen ikke får så mange henvendelser fra foreldrene eller elevene selv. Skolen har ikke hatt tradisjon for å fatte enkeltvedtak når konflikter kan arbeides med og løses av sosiallærer og miljøterapeut.»

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt to enkeltvedtak, begge fra mars i 2014.

 Fylkesmannen oppfatter rektor slik at det er kommet henstillinger om tiltak uten at det fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha behandlet henstillingene etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

§ 9a-1, jf. § 9a-3 tredje ledd, og begge er gjengitt i det ene vedtaket.

o Det er i det ene vedtaket eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I det andre vedtaket er dette ikke opplyst.

o Det gis en kort beskrivelse innledningsvis av hva de foresatte/eleven mener saken gjelder.

o Det står i det ene vedtaket hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser og hva som er kommet fram i disse undersøkelsene. De faktiske forhold som er lagt til grunn er beskrevet, og det framkommer hvilke hensyn som er vektlagt.

o I det andre vedtaket, som handler om mobbing, har skolen analysert elevens fravær og foretatt en klasseundersøkelse om elevenes trivsel.

o De faktiske forhold som er lagt til grunn er ikke beskrevet. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om saken er forsvarlig utredet. Det framkommer heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

o Ett av vedtakene inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven

§ 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter, det andre gjør det ikke.

Lunde skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Foresatte har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene.

 Spørsmål 2: Skolen har ikke fattet enkeltvedtak.

 Det er altså kommet henstillinger om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak.

Skolen skulle ha behandlet henstillingene etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Menstad ungdomsskole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt fire enkeltvedtak. Skolen har en mal for enkeltvedtak.

(14)

o Det gis en beskrivelse innledningsvis av hva de foresatte/eleven mener saken gjelder.

o I ett av vedtakene står det at foreldrene mener at det ikke kun er snakk om en enkelthendelse. Skolen har fattet vedtak om bl.a. å «prøve å kartlegge omfanget og grad av krenkelse.» Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf.

forvaltningsloven § 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Det står ikke noe om de faktiske forholdene i denne saken. Det er derfor ikke mulig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

Dette vedtaket er fattet i november 2013. Fylkesmannen har ikke mottatt et oppdatert vedtak etter kartleggingen.

o De faktiske forhold som er lagt til grunn er kort beskrevet i tre av vedtakene, og det framkommer hvilke hensyn som er vektlagt.

o I ett av vedtakene beskriver skolen hva som skjer slik: «Han tar kontakt eller tilnærmer seg medelever på en uheldig måte, noe som ofte medfører at andre trekker seg unna eller kommer med rasistiske eller stygge ord tilbake.» Fylkesmannen registrer at ingen av de skisserte tiltakene handler om å stoppe de rasistiske eller stygge ordene fra medelever.

o Det er uklart hva skolens «Begrunnelse for konklusjonen» gjelder når den skriver at «Skolen må jobbe systematisk og målrettet for å gjøre

skolehverdagen bedre for XX.»

Moflata skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt seks enkeltvedtak. Skolen har en mal for enkeltvedtak.

o Det er i fire av de seks vedtakene ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. Ett av disse ble fattet 24.02.14. I henhold til § 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt.

(15)

undersøkelsene.

o Det framkommer indirekte av tiltakene hvilke hensyn som er vektlagt, men det står lite om de faktiske forhold skolen har lagt til grunn. Dette kan gjøre det vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om saken er forsvarlig utredet og om de tiltakene som skolen vil iverksette er

tilstrekkelige eller egnede.

o Det er uklart hva skolens «Begrunnelse» gjelder når den skriver at «Det må settes inn tiltak for å trygge…»

Mæla ungdomsskole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt elleve enkeltvedtak. Skolen har en mal for enkeltvedtak.

undersøkelsene.

o Skolen har i de fleste sakene ikke snakket med den/de som har krenket.

Det å snakke med den/de som har krenket, står oppført som tiltak. Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf. forvaltningsloven § 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Det står svært lite om de om de faktiske forholdene i vedtakene, og det framkommer heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

Skotfoss Oppvekstsenter Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Elever/foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Rektor skriver i

egenvurderingsskjemaet: «For det meste muntlige henvendelser. Den skriftlige rutinen er tatt i bruk høsten 2014, men ennå ikke kommet til anvendelse.»

(16)

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt to meldinger til rektor og ett enkeltvedtak. Skolen har en mal for enkeltvedtak.

 Det vises i den ene meldingen fra august 2014 til en henvendelse fra en mor som forteller at sønnen stadig blir sparket, slått og plaget. Det står at kontaktlærer og ledelse skal følge opp. Det ble ikke fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha behandlet henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

 Fylkesmannen oppfatter rektor slik at det er kommet muntlige henstillinger om tiltak før høsten 2014 uten at det har vært fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha fattet enkeltvedtak. Henstillinger fra elever og foreldre behøver ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige krav.

o Det går fram av vedtaket hva som er hjemmelen for vedtakene, dvs. § 9a-1, jf. § 9a-3 tredje ledd, og begge er gjengitt.

o Det er i vedtaket eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke.

o Det står hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser, men det står lite om hva som kom fram i disse samtalene.

o Det står lite om de om de faktiske forholdene i vedtaket, og det

framkommer heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

Stigeråsen skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt seks enkeltvedtak; to av dem er fra skoleåret 2013-2014.

 Fylkesmannen vurderer de to enkeltvedtakene fra 2013-2014 slik:

o Skolen viser innledningsvis til «henstilling om mobbing/trakassering», uten å utdype hva som er skjedd.

o Det står hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser, men det står ikke noe om hva som kom fram i disse samtalene.

o Det står ikke noe om de om de faktiske forholdene som vedtakene bygger på, utover det at elevene blir mobbet. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om saken er forsvarlig utredet.

o Det framkommer heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

o Vedtakene inneholder ikke informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes.

o Vedtakene inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven

(17)

Uthauen skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 1: Det er i følge rektor kommet en henstilling om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene.

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt ett enkeltvedtak.

o Det går fram ikke av vedtaket hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs.

§ 9a-1, jf. § 9a-3 tredje ledd. Skolen viser til § 9a-3 tredje ledd, og denne bestemmelsen er gjengitt.

o Det står at rektor har undersøkt hendelsesforløpet med lærer i

kroppsøving, men det står ikke noe om hva som kom fram i samtalen.

Videre har rektor hatt drøftet saken og den generelle psykososiale

situasjonen på skolen i ansvarsgruppemøte, men det står ikke noe om hva som kom fram i disse drøftingene.

o Det står ikke noe om de om de faktiske forholdene i vedtaket, og det framkommer heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om saken er forsvarlig utredet og om de tiltakene som skolen vil

iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

o Skolen oppsummerte etter et halvt år de tiltak som var iverksatt. Det framkommer ikke om elevens rett til et godt psykososialt miljø på det tidspunkt var oppfylt.

Venstøp skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt sytten enkeltvedtak; fem av dem er fra skoleåret 2013-2014. Skolen har en mal for enkeltvedtak. Rektor har også sendt ti meldinger til rektor om mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen krenkende atferd, samt en henstilling om tiltak.

 I en av meldingene til rektor datert 3.1.14 står det at far har tatt kontakt med skolen fordi sønnen blant annet føler seg utestengt. Det står videre at far ikke ønsker enkeltvedtak; han tenker i første omgang dette som tidlig informasjon til skolen. Skolen iverksatte tiltak, men det ble ikke fattet enkeltvedtak. Alle elever har rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Når elevene har en rett til et godt skolemiljø, har skolen en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Skolen plikter å undersøke, varsle og gripe inn om nødvendig og mulig, og skolen plikter å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

(18)

 Fylkesmannen vurderer de fem enkeltvedtakene fra 2013-2014 slik:

o Det står hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser, men det står ikke noe om hva som kom fram i disse samtalene.

o Skolen har i to av sakene ikke snakket med den/de som har krenket. Det å snakke med den/de som har krenket, står oppført som tiltak. Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf.

forvaltningsloven § 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken.

o Det står lite om de om de faktiske forholdene i vedtaket utover det at elevene er «plaget», og det framkommer heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om saken er forsvarlig utredet og om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

Åfoss skole Dokumentasjon:

 Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt fire henstillinger og tre enkeltvedtak.

 Fylkesmannen har mottatt fire henstillinger. Det er fattet enkeltvedtak for

henstillingen fra 30.01.14, men ikke for de tre andre. Skolen skulle ha behandlet alle henstillingene etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

o Det vises i vedtakene til hjemmelen for vedtaket, dvs. § 9a-1 og deler av denne paragrafen er gjengitt. Skolen viser deretter til § 9a-3 andre ledd om handlingsplikten og § 9a-3 tredje ledd om vedtaksplikten.

o Skolen beskriver deretter hvordan den har behandlet saken. Det står hvem skolen har snakket med som et ledd i sine undersøkelser, men det står ikke noe om hva som kom fram i disse samtalene.

o Det står ikke noe om de om de faktiske forholdene som er lagt til grunn i vedtakene. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om saken er forsvarlig utredet.

o Skolen konkluderer i alle tre sakene at elevens rett til et godt psykososialt miljø er eller vil være oppfylt med de tiltakene som er iverksatt / vil bli iverksatt. Når skolen etter utredning konkluderer med at det skal settes inn tiltak i forhold til det psykososiale miljøet, slik den gjør i disse sakene, da er elevenes rett til et godt psykososialt miljø ikke oppfylt - og det er dette som må være skolens konklusjon.

(19)

o Når skolen konkluderer med at elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt, da må skolen i vedtaket begrunne hvorfor den mener at lovens krav til det psykososiale miljøet for eleven det gjelder er oppfylt. Det står ikke noe i vedtakene om dette.

o Den ene henstillingen er datert 30.01.14; vedtaket er datert 10.03.14, altså 39 dager senere. I saker etter § 9a-3 tredje ledd skal skolen «snarast mogleg» fatte enkeltvedtak. I alle saker må behovet for at enkeltvedtaket fattes så fort som mulig, ses i forhold til hvor mye utredning som er nødvendig. Det kan i denne og de to andre sakene se ut som om skolen ikke fatter vedtak så snart saken er utredet, men i stedet prøver ut ulike tiltak over en periode før den fatter vedtak. Skolen må fatte vedtak så snart saken er utredet.

o Det framkommer ikke hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltak. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Skien kommune og 18 av de 21 skolene oppfyller ikke alle kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. To skoler ivaretar kravene i loven. En skole har ikke mottatt henstillinger og heller ikke fattet enkeltvedtak.

Fylkesmannen viser i den forbindelse til vedlegg 1 «Fylkesmannens oppsummering av tilsynsresultatene».

(20)

4. Skolens systematiske arbeid knyttet opp mot 9a-3 andre og tredje ledd – varslingsplikten og vedtaksplikten

4.1 Rettslig krav

Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at

skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte.

Formålet med skolens plikter etter § 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må derfor ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles.

Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven.

Varslingsplikten

Dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal rektor varsles. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak.

Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. Rutinene for varsling til skoleledelsen må innarbeides i internkontrollen etter § 9a-4. jf. 9a-3 første ledd.

Vedtaksplikten

Skolen er pålagt å behandle henstillinger/anmodninger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet fra elever eller foreldre etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

§ 9a-3 andre ledd – plikten til å undersøke, varsle og gripe inn

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

§ 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)

Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte.

Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

§ 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

(21)

Skolen må ha skriftlige rutiner for hvordan anmodninger om tiltak skal behandles, og disse må innarbeides i internkontrollen etter § 9a-4. jf. 9a-3 første ledd.

Det må gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre.

4.2 Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger

Fylkesmannen ba skolens ledelse besvare spørsmål om skolen har skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen og skriftlig rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles:

1. Har skolen en skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger?

2. Ivaretar denne rutinen kravene knyttet til varsling i opplæringsloven § 9a-3 andre ledd?

3. Har skolen en skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles?

4. Ivaretar denne rutinen rutinen/planen kravene til saksbehandling i opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd?

Brattsbergkleiva skole

Varslingsplikt – skriftlige rutiner

 Dokumentasjon:

o Skolen har i utarbeidet dokumentet «Skolens arbeid mot krenkende handlinger som mobbing, diskriminering, vold og rasisme».

o Skolen har en prosedyre «Handlingsplikt ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold og rasisme». Det står i rutinen at den som kunnskap eller mistanke skal «varsle ledelsen ved å informere rektor eller den ansvarlige i rektors sted om hendelsen, og registrere denne på et eget skjema som leveres rektor eller den ansvarlige i rektors sted».

o Skolen har et skjema: «Melding om mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen krenkende atferd (jf. § 9a-1 og § 9a-3 i opplæringsloven)».

Rektor skriver i egenvurderingsskjemaet: «Vi har ikke skrevet skriftlig varsler ang paragraf 9a.

 Fylkesmannens vurderinger:

o Skolens prosedyre ivaretar kravene knyttet til varsling i opplæringsloven

§ 9a-3 andre ledd.

o Fylkesmannen ba skolen sende kopi av de ti siste varslene dersom skoleledelsen varsles skriftlig. Rektor opplyser at det ikke er skrevet varsler. Skolens praksis avviker altså fra den skriftlige rutinen. Det er ikke et krav i opplæringsloven at varsling til skoleledelsen skal skje skriftlig.

Dette er derfor en sak for kommunen som skoleeier å vurdere.

§ 9a-3 tredje ledd – Eleven/ foreldrene sin rett til å be om tiltak og saksbehandlingen ved skolen

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i

forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

(22)

Henstillinger om tiltak og vedtaksplikten – skriftlige rutiner

 Dokumentasjon:

o Skolen har i utarbeidet dokumentet «Skolens arbeid mot krenkende handlinger som mobbing, diskriminering, vold og rasisme». Det står i denne at skolen skal behandle henstillinger fra elever eller foreldre etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, og det vises til rutinen

«Skolens ledelse sin håndtering av varsling om krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, rasisme eller annen krenkende atferd».

o Skolen har en prosedyre «Håndtering av henstilling fra elev eller forelder om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet». Det står i rutinen at dersom andre enn rektor mottar henstillingen, skal vedkommende straks varsle rektor. Under punktet «Referanse» vises det til skolens skjema for

henstilling om tiltak knyttet til elevenes psykososiale miljø. Fylkesmannen har ikke mottatt dette skjemaet.

o Skolens prosedyre for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles ivaretar kravene til saksbehandling i opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd.

o Skolen viser i dokumentet om skolens arbeid ikke til skolens prosedyre for hvordan saker etter § 9a-3 tredje ledd skal behandles, men viser i stedet til ledelsens håndtering av varsling etter § 9a-3 andre ledd.

o Det vises i referansen til skolens skjema for henstillinger, men det framkommer ikke av prosedyren at skjema skal brukes slik det gjør i prosedyren for varsling. Det er ikke et krav i opplæringsloven at skolen skal ha et skjema for henstillinger fra elever eller foreldre. Dette er derfor en sak for kommunen som skoleeier å vurdere.

Buer skole

 Dokumentasjon:

o Skolen har et skjema: «Melding om mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen krenkende atferd (jf. § 9a-1 og § 9a-3 i opplæringsloven»).

Det står i skjema at det skal «legges i elevenes mapper (offer + mobber)».

Rektor skriver: «Skjema har ikke vært brukt, fordi sakene vi har hatt de to siste årene enten er gamle saker vi allerede jobber med eller er meldt av foresatte».

o Skolens har ikke en skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

o Skjema for varsling til skoleledelsen er ikke tatt i bruk. Rektors

begrunnelse kan tyde på at skolen oppfatter skjemaet som et skjema for henstillinger, dvs. § 9a-3 tredje ledd, og ikke som et skjema for varsling til skoleledelsen etter § 9a-3 andre ledd.

 Dokumentasjon:

o Skolen har i utarbeidet dokumentet «Saksgang ved henstilling om tiltak etter § 9a-3». Det står i rutinen at henstillinger skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, og det følger en beskrivelse av hva det innebærer.

o Skolen viser i rutinen til § 9a-3, og det står at skolen skal vurdere om elevens rett etter § 9a-3 er oppfylt. Her har nok skolen misforstått. § 9a-3 tredje ledd hjemler eleven/foresattes rett til å be om tiltak og skolens plikt

(23)

til å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Etter § 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring – og det er dette som er vurderingstema;

har eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring eller har han/hun det ikke?

o Skolens bruker i rutinen ordet «varsler». Det er tilstrekkelig at eleven/foreldrene ber skolen om å sette i verk tiltak knyttet til det psykososiale miljøet.

o Det står ikke noe i rutinen om hva ansatte skal gjøre dersom elever eller foreldre ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Rutinen er derfor mangelfull.

o Det framkommer ikke hvem som har oppgaven med å håndtere og

videresende en eventuell klage, og det står heller ikke noe om klagefristen.

o Skolens beskrivelse av saksgangen ved henstillinger om tiltak ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd.

Bølehøgda skole

 Dokumentasjon:

o Skolens har sendt «Skolens rutine ved mistanke om mobbing fra medelev». Det står at ansatte som får kunnskap eller mistanke om mobbing skal snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Det står også at de skal selv gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. I rutinen er dette utdypet. Det står: «Når mistanken er sterk eller bekreftet, må forholdet straks meldes til skoleleder.»

o Skolens rutine er knyttet til mobbing. Skolen har ikke en skriftlig rutine som beskriver hva de ansatte skal gjøre dersom en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som ikke er mobbing.

o Skolen skriver at skoleledelsen skal varsles når «mistanken er sterk».

Dette er ikke i samsvar med § 9a-3 andre ledd; Mistanken behøver ikke være «sterk»; det er nok at den ansatte har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme.

o Skolens rutine ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven

§ 9a-3 andre ledd.

 Dokumentasjon:

o Skolen har ifølge rektor ikke en skriftlig rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles.

o Skolen har ikke en skriftlig rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles.

Enggrav skole

 Dokumentasjon:

o Rektor skriver i egenvurderingsskjema at skolen ikke har en skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Han skriver: «I forhold til elevenes forutsetninger er dette vurdert som uaktuelt på

Enggrav».

(24)

o Ifølge lovens ordlyd i § 9a-3 andre ledd er det et krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Hensikten bak kravet om varsling til skoleledelsen er at ledelsen skal vurdere behov for

oppfølging i enkeltsaker og ha oversikt over miljøet ved skolen, blant annet som grunnlag for å iverksette tiltak.

o Skolens har ikke en skriftlig rutine som ivaretar kravene knyttet til varsling i opplæringsloven § 9a-3 andre ledd.

 Dokumentasjon:

o Rektor skriver i egenvurderingsskjema at skolen ikke har en skriftlig rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Han skriver: «I forhold til elevenes forutsetninger er dette vurdert som uaktuelt på Enggrav».

o § 9a-3 tredje ledd hjemler eleven/foresattes rett til å be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet og skolens plikt til å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen kan ikke sette til side denne lovhjemlede retten som elever og foreldre har, med en

henvisning til «elevenes forutsetninger».

o Skolen har ikke en skriftlig rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles.

Gimsøy skole

 Dokumentasjon:

o Skolens har sendt «Rutine ved (grov) atferd mot medelever og

personalet». Det framkommer at den ansatte skal forsøke å få kontroll over situasjonen, ringe eller melde fra til administrasjonen, samt skrive ned «din versjon» av saken». Det er laget to skjema, ett for elever og ett for lærer.

o Skolen har i tillegg til skjemaene som skal brukes ved grov atferd enda et skjema: «Melding om mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller annen krenkende atferd (jf. § 9a-1 og § 9a-3 i opplæringsloven»). Fylkesmannen ba om å få tilsendt kopi av de ti siste varslene. Rektor skriver: «Dette skjemaet blei gjort klart i februar og har ikke hatt behov for å nytte etter den tid».

o Det står ikke noe i rutinen om skjema for melding til rektor eller når det eventuelt skal brukes, og skjemaet er ikke tatt i bruk.

o Skolens rutine er knyttet til varsling av «(grov)atferd mot medelever og personalet». Dette er ikke i samsvar med lovens krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing,

diskriminering, vold eller rasisme.

o Skolens rutine ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven

§ 9a-3 andre ledd.

 Dokumentasjon:

o Rektor opplyser i egenvurderingsskjemaet at skolen har en skriftlig rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles – og at dette

dokumentet er å finne i Fronter.

Fylkesmannen ba om å få kopi av rutinen. Rektor skriver i sitt svar:

«Rutinen er sendt med i forrige runde så det finnes der».