ENDELIG TILSYNSRAPPORT

1

Os kommune Rytrøa 14

2550 Os i Østerdalen

ENDELIG

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes læringsmiljø

Os kommune – Os skole

2

3

Innholdsfortegnelse

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ... 1

1. Innledning ... 5

2. Om tilsynet med Os kommune – Os skole ... 5

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 5

2.2 Tema for tilsynet ... 5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 7

2.4 Om tilsynsrapporten ... 7

3. Det forebyggende arbeidet ... 7

3.1 Rettslig krav ... 7

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 8

3.2.1 Skolens planer og rutiner ift. det forebyggende arbeidet ... 8

3.2.2 Skolens planer og rutiner ift. handlingsplikt og vedtaksplikt: ... 9

3.2.3 Skolens planer og rutiner ift. brukermedvirkningen ... 9

3.2.4 Skolens internkontrollsystem ... 10

3.2.5 Nærmere om enkelte områder det er ført tilsyn med ... 10

3.3 Fylkesmannens konklusjon ... 13

4. Det individuelt rettede arbeidet ... 13

4.1 Rettslig krav ... 13

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 14

4.2.1 Handlingsplikten etter § 9a-3, andre ledd ... 14

4.2.2 Vedtaksplikten etter § 9a-3, tredje ledd ... 14

4.3 Fylkesmannens konklusjon ... 15

5. Brukermedvirkning ... 15

5.1 Rettslige krav ... 16

5.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 16

5.2.1 Elevrådet:... 16

5.2.2 FAU: ... 16

5.2.3 Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. ... 17

5.3 Fylkesmannens konklusjon ... 17

6. Frist for retting av lovbrudd ... 18

7. Kommunens frist til å rette ... 19

Vedlegg 1: Rettslige krav ... 20

4

Vedlegg 2: Dokumentasjon ... 24

Vedlegg 3: Oversikt over de som er intervjuet: ... 25

5

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 27.10.2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø ved Os skole i Os kommune.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1.9.2016. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.

Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Os kommune – Os skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b.

Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Hovedbestemmelsen for tilsynet er § 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne.

 Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier:

 det forebyggende arbeidet ved skolen - § 9a-4, jf § 9a-3 første ledd

 det individuelt rettede arbeidet ved skolen - § 9a-3 andre og tredje ledd

 brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - §§ 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11.

Opplæringsloven § 13-10 om forsvarlig system og § 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven § 13-10 andre ledd i dette tilsynet.

Opplæringsloven § 13-10 andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I dette tilsynet er det internkontrollen vedrørende elevenes psykososiale miljø ved den enkelte skole som er kontrollert. Kravet

6

til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven § 9a-4, jf.

§ 9a-3 første ledd.

Kommunens ansvar:

Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige

gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at

skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler.

Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø.

Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven § 14-1 tredje ledd.

Formålet med tilsynet:

Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp.

Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven § 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte.

Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus.

De overordnede formål med dette tilsynet er å:

 sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

 sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om

 sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet

Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen.

Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for dette tilsynet.

7

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Os kommune ble åpnet ved varselbrev om tilsyn sendt 17.9.2015. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i

kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon fra Os kommune og Os skole. Se vedlegg 2 for oversikt over mottatt dokumentasjon.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 3.12.2015. Se vedlegg 3 for oversikt over personer/grupper det har vært gjennomført intervjuer/samtaler med.

Sluttmøte ble avholdt 4.2.2016 i Os, og fristen for å komme med tilbakemeldinger på den foreløpige rapporten ble satt til 10.2.2016. Kommunen ga tilbakemelding innen fristen om at de ikke hadde noe å bemerke til den foreløpige tilsynsrapporten.

2.4 Om tilsynsrapporten

Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av ulovlig forhold avdekket under tilsyn, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 1.9.2016.

Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

3. Det forebyggende arbeidet

For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en ”føre – var” holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø.

3.1 Rettslig krav

Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig.

Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter § 9a-1 blir oppfylt.

Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på formøtet / åpningsmøtet 3.12.2015. De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet¹, og de er omtalt i vedlegg 1 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra

Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø, Udir– 2-2010.

1 Jr. http://www.utdanningsdirektoratet.no/Artikler/Lov / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/

8

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Dokumentasjon fra skoleeier:

Tilsynet er ikke primært rettet mot skoleeier. Fylkesmannen har likevel bedt om og gått igjennom kommunens dokumenter for å se hvordan skoleeier sikrer kravene i

opplæringsloven kap. 9a.

Os kommune har utarbeidet følgende dokumenter som skal sikre elevene et godt læringsmiljø: Pedagogisk plattform, Tiltaksplan mot mobbing, forskrift om kommunens ordensreglement. Sjekkliste for elevenes læringsmiljø og mal for enkeltvedtak §9a. I tillegg har vi fått tilsendt øvrig relevant planverk og utskrift av kvalitetsårshjulet for skole som inngår i Kvalitetslosen (nå Compilo). Dette er et kvalitetssystem som er under utvikling, og som skolefaglig ansvarlig har fått et ansvar for i Os kommune. Skolens «13- 10 system» er lagt inn her. Det samme gjelder kommunens system for skolebasert vurdering, der også kommunens og skolenes arbeid med elevundersøkelsen inngår.

Pedagogisk plattform inneholder blant annet et sett kjennetegn på godt læringsmiljø som i følge dokumentet er delmål for skolemiljøarbeidet, og som skal danne grunnlag for evaluering av området. Tiltaksplan mot mobbing har et eget kapittel som handler om det forebyggende arbeidet på skolene i Os. Her er det beskrevet tiltak og retningslinjer på skolenivå og i klasserommet med formål om å forebygge mobbing.

Skolene i kommunen bruker ulike forebyggende programmer der MOT er det programmet som det per i dag knytter seg størst aktivitet til. I tillegg er LP-modellen i bruk, og

prosjektet «GUTTS» er i en oppstartsfase.

Det er faste møtefora mellom skoleeier og skoleledelse. Os kommune er organisert som en to-nivå kommune og rådmannen deltar regelmessig på skoleledermøtene.

Dokumentasjon skolenivå

3.2.1 Skolens planer og rutiner ift. det forebyggende arbeidet

Tiltaksplan mot mobbing og ordensreglement er felles for skolene i kommunen. Det framkom i intervjuene at både foreldre og elever har vært involvert i utarbeidelsen av nytt ordensreglement. Det er også sendt alle hjem for signering.

I tillegg til ordensreglementet har skolen utarbeidet et sett av trivselsregler,

klasseromsregler og gangregler til regulering av elevatferd. I intervju og samtaler viste elever og lærere til disse.

Os skole har et system og rutiner for inspeksjon.

Elevundersøkelsen gjennomføres for 5. – 10. trinn. I tillegg er det utarbeidet egne trivselsundersøkelser som gjennomføres på alle årstrinn årlig. Elevene har også

muligheter til å gi tilbakemeldinger på eget læringsmiljø i uketesten. Ved siden av faglige mål får elevene konkrete sosiale mål som det periodevis er fokus på.

Når det oppstår utfordringer i elevmiljøet har skolen skriftliggjort en tiltakskjede benevnt som Løypa. Intervjuer og samtaler viste at dette var et verktøy som var kjent og i bruk.

9

Skolen har fadderordningen der 7. trinnselevene er faddere for 2. trinnselevene, 6.

trinnselevene er faddere for 1. trinnselevene og 5. trinnselevene er faddere for neste års 1. trinn.

Os skole deltar i MOT-programmet. I intervjuer og samtaler framsto dette programmet som det verktøyet som var mest aktivt i bruk i det forebyggende arbeidet. For enkelte elevgrupper har ART vært i bruk som verktøy.

3.2.2 Skolens planer og rutiner ift. handlingsplikt og vedtaksplikt:

I Tiltaksplan mot mobbing understrekes det at «alle i skolemiljøet skal ha et ansvar for at eventuell mobbing skal avdekkes». Forhold som avdekkes, skal dokumenteres av den som observere eller får vite om det. Vi har ikke mottatt dokumentasjon som understøtter en slik praksis.

Under kapitlet «Problemløsing» beskrives videre en rekke tiltak som skal iverksettes dersom mobbing forekommer. Avslutningsvis står det at dersom skolen mottar en skriftlig henvendelse fra foreldre om at en elev eller flere elever føler seg forulempet av krenkende ord eller handlinger, må skolen fatte enkeltvedtak. Det vises til egne

prosedyrer når det gjelder hvordan dette skal gjøres uten at dette er dokumentert.

Vi har fått tilsendt mal for enkeltvedtak og noen eksempler på vedtak. For øvrig viser rektor til § 6 Sanksjoner i det kommunale ordensreglementet når det gjelder brudd på ordensreglementet.

Tiltaksplan mot mobbing beskriver handlinger som skal iverksettes dersom ansatte avdekker mobbing, men sier ikke noe om de ansattes varslingsplikt overfor

skoleledelsen.

3.2.3 Skolens planer og rutiner ift. brukermedvirkningen

Os kommune har utarbeidet en foreldrebrosjyre for å bedre samarbeidet mellom hjem og skole, Du er invitert! Brosjyren har til hensikt å styrke det kollektive foreldreskapet, og med det bidra til et bedre læringsmiljø for elevene.

Os kommune har innenfor rammeverket til Kvalitetslosen utviklet et årshjul for vurdering av skolens virksomhet der det står beskrevet hendelser/tiltak gjennom skoleåret som skal være gjenstand for vurdering fra både foresatte, elever og skolens ansatte. I årshjulet inngår blant annet:

- drøfting av elevundersøkelsen med elever og foresatte - drøfting av elevresultater med elever og foresatte - gjennomgang av sjekkliste for § 9a

- gjennomføring og drøfting av foreldreundersøkelsen - gjennomføring og drøfting av trivselsundersøkelser

Fra Os skole har vi mottatt et «nylaget» årshjul for møtevirksomhet i råd og utvalg på skolen. Dette er tenkt videreutviklet innenfor Kvalitetslosens rammeverk.

Dokumentasjon som er mottatt viser god aktivitet i alle råd og utvalg bortsett fra SU/SMU. Her har vi kun fått referat fra ett møte per skoleår de siste 3 årene.

10

3.2.4 Skolens internkontrollsystem

De dokumentene vi har fått tilsendt, og som er lagt inn i Kvalitetslosen, viser at Os kommune langt på vei er i ferd med å få på plass et system for kvalitetsvurdering, et system der både vernerunder og sjekklister knyttet opp mot § 9a inngår.

Os skole har ikke et system som er i tråd med kommunens kvalitetsvurderingssystem og som oppfyller de krav som lovverket stiller, herunder rutiner for evaluering og revidering av systemet

Fylkesmannens vurdering (jfr. kap 3.2.1 - 3.2.4)

Vår vurdering er at de ansatte ved Os skole jobber aktivt ift. skolemiljøet, og at temaet tas opp jevnlig. Tiltaksplan mot mobbing ble ferdigstilt i 2011 og er i hovedsak en plan innrettet mot mobbeproblematikk, der begrepet krenkende atferd ikke er definert.

Kommunen har nylig vedtatt forskrift om ordensreglement, der det i forkant har vært gjennomført en bred medvirkningsprosess, og skolens råd og utvalg har behandlet saken. Ordensreglementet inneholder en mer presis definisjon av krenkende atferd enn den vi finner i tiltaksplanen mot mobbing. Tiltaksplan mot mobbing bør etter

Fylkesmannens vurdering revideres, og da bør skolens råd og utvalg delta i prosessen. Jf.

Opplæringslovens § 9a-5, 9a-6 og kapittel 11.

Os skole har en mal for å fatte enkeltvedtak etter § 9a, men skolen har ikke skriftlige rutiner for å følge opp og behandle henstillinger fra foresatte eller elever som ber om tiltak mot krenkende atferd, eller når ansatte ved skolen får mistanke eller kunnskap om at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kapitlet Problemløsing i

tiltaksplanen mot mobbing inneholder elementer det kan bygges videre på. Det samme gjelder tiltakskjeden slik den er beskrevet i Løypa. Det er spesielt plikten til å varsle skoleledelsen som savnes i dokumentasjonen.

Skolens internkontrollsystem slik det framstilles i tilsendt dokumentasjon, er per i dag ikke på plass, og systemet, Kvalitetslosen, som det jobbes med på kommunalt nivå, er ikke godt nok kjent eller implementert blant de ansatte. Vi har bl.a. ikke fått

dokumentert at Sjekkliste for elevenes læringsmiljø er tatt i bruk.

3.2.5 Nærmere om enkelte områder det er ført tilsyn med 3.2.5.1 Kartlegging av elevenes psykososiale miljø

Os skole gjennomfører egne trivselsundersøkelser i tillegg til at elevundersøkelsen gjennomføres fra 5. til 10. årstrinn. Resultatene fra elevundersøkelsen evalueres lokalt, tas opp med lærerne, på foreldremøter og rapporteres inn til kommunenivået som grunnlag for tilstandsrapporten. I noen grad er undersøkelsene tatt opp i skolens råd og utvalg, men ut fra tilsendte møtereferater å dømme, og i intervju og samtaler, ikke på en systematisk måte. Slik vi forstår Kvalitetslosen og årshjulet for skolebasert vurdering, er det lagt opp til en mer systematisk behandling av disse undersøkelsene framover

Skolen har utarbeidet en inspeksjonsplan, og har en tilsynsinstruks som sier noe om når, hvor og hvordan tilsynet skal utføres. Den sier også noe om hva som skal gjøres når uakseptabel atferd foregår.

11

Kontaktlærer gjennomfører to utviklingssamtaler årlig. Ikke alle trinn har hatt

elevsamtaler dette året. Det psykososiale miljøet er et tema i samtalene. Det er utviklet egne skjemaer/maler for utviklingssamtaler, som også gjelder forarbeid/forberedelse og etterarbeid/avtale om forbedringstiltak.

Os skole har helsesøster en dag per uke. Hun er til stede på enkelte planleggingsdager og foreldremøter, og hun har samtaler med enkeltelever ved behov. Det ble sagt i intervju/samtaler at tema som mobbing kan tas opp med henne. Det framkom ikke i intervju og samtaler at hun deltar på tverrfaglig møter der dette er tema.

Det er tilsatt en miljøarbeider ved skolen som har som fremste oppgave å jobbe

forebyggende, og spesielt ta seg av de elevene som sliter med å mestre skolehverdagen.

Prosjektet GUTTS er startet opp i samarbeid med PPT for bedre å ivareta skolehverdagen til de guttene som sliter med denne problematikken.

Det ble sagt i intervju/samtaler at rektor er involvert i skolemiljøarbeidet, har en åpen dør og er lydhør. Ledelsen forsøker å delta på de ukentlige teammøtene, men det er vanskelig å finne tid utenom planleggingsdagene til å samle hele kollegiet.

I dokumentasjonen fra kommunen ligger det en sjekkliste for elevenes læringsmiljø etter

§ 9a i Opplæringslova. Sjekklista er satt inn i Kvalitetslosen, men i intervjuer og samtaler fikk vi ikke et inntrykk av at denne var godt implementert i skolens praksis.

Det er Fylkesmannens vurdering at Os skole har flere tiltak og rutiner som sikrer god kjennskap til miljøet på skolen og hvordan den enkelte elev har det.

De dokumentene vi har mottatt knyttet til arbeidet med Kvalitetslosen, deriblant Årshjul for vurdering av skolens virksomhet og Sjekkliste for elevenes læringsmiljø Oppl. § 9a, vil være gode verktøy i et system for å kartlegge og vurdere kvaliteten på elevenes læringsmiljø. Det gjenstår imidlertid et viktig implementeringsarbeid.

3.2.5.2 Mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet

I felles Pedagogisk plattform for skolene i Os kommune, vedtatt i Os kommunestyre 28.08.2007 står det i punkt 6b i dokumentet at elevene i Os skal oppleve et læringsmiljø med følgende kjennetegn: Psykisk og fysisk trygghet uten mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Det stilles et spesielt krav til personalet om at elevene behandles med respekt. Krenkende ord og handlinger overfor elevene skal ikke forekomme. I kommuneplanens samfunnsdel fra 2015 er det en

overordnet målsetting å sikre alle barn et godt læringsmiljø. Her er det også poengtert at Os skal være en tydelig MOT-kommune.

Ut over dette framkommer det ikke i dokumentasjon at Os skole har satt seg mer konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, som førende for skolens arbeid og som er sett i sammenheng med kravene i lovverket.

Fylkesmannens vurdering er at Os skole mangler tydelige mål med strategier for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet som er førende for skolens arbeid. Målene i

kommunens styringsdokumenter er ikke i tilstrekkelig grad brutt ned, og begrepene er ikke godt nok definert. Skolens mål bør sees i sammenheng med kravene i lovverket og synliggjøres i skolens planer/rutiner. Målene må gjøres kjent i alle ledd.

12

3.2.5.3 Felles forståelse

I kommunens tiltaksplan mot mobbing er det mobbebegrepet som er tydelig definert.

Begrepet krenkende atferd er ikke definert i dette dokumentet. Det kommunale

ordensreglementet er tydeligere i sin definisjon av disse begrepene og inkluderer i stor grad disse inn under punktene i §5 i Ordensreglementet for grunnskolene i Os kommune.

Dokumentasjon og intervju viser at skolen er opptatt av at elevene skal ha et godt psykososialt miljø. Det jobbes aktivt for å skape et godt miljø blant elevene, blant annet gjennom MOT-programmet. Enkeltepisoder som oppstår forsøkes løst så raskt som mulig.

Atferd er et tema som tas opp jevnlig, men det framkom ikke i intervju og samtaler at skolen har hatt en felles prosess blant sine ansatte for å definere og skriftliggjøre hva skolen anser som krenkende atferd.

Tiltaksplanen mot mobbing inneholder ulike tiltak i forhold til å jobbe aktivt med

læringsmiljøet både i klassen og på hele skolen. Den understreker også nødvendigheten av et godt skole-hjem samarbeid og noe om hva det faktisk skal omfatte.

Fylkesmannens vurdering er at innhold i begrepet krenkende atferd i varierende grad var kjent blant de ansatte, elever og foreldre.

Skolen har ingen plan eller rutine som viser system for hvordan ansatte, elever og foreldre skal få kunnskap og informasjon om hva skolen anser som krenkende atferd.

Kvalitetslosen, inkludert et system rundt eksisterende sjekkliste for § 9a, vurderes som gode tiltak i riktig retning, forutsatt at den tas aktivt i bruk og implementeres i skolens virksomhet.

3.2.5.4 Regler ved skolen

Os kommune har nylig utarbeidet et ordensreglement for grunnskolene i Os. I prosessen rundt denne forskriften har det vært stor grad av medvirkning, blant annet gjennom skolens rådgivende organer. Ordensreglementet er gjort kjent for elever og foreldre gjennom møter, i tillegg til at det er blitt sendt hjem til signering til alle foresatte.

I dokumentasjonen fikk vi tilsendt en rekke eksempler på regler for elevatferd på skolens ulike arenaer, klasseregler, uteregler, trivselsregler m.fl.

Det framkom i intervju og samtaler at både ordensreglementet og skolens egne regler var godt kjent blant skolens aktører.

Fylkesmannens vurdering er at Os kommune og Os skole har hatt en bred prosess rundt utarbeidelsen av ordensreglement. Krenkende atferd er definert, og reglementet er gjort kjent for foreldre, ansatte og elever. Os skole har etter Fylkesmannens vurderinger nødvendig lokalt regelverk på plass, dette som et nødvendig rammeverk rundt elevenes læringsmiljø.

13

3.3 Fylkesmannens konklusjon

Os skole har flere aktiviteter og tiltak i forhold til det psykososiale skolemiljøet, og arbeider aktivt og kontinuerlig med elevenes skolemiljø.

Os kommune har planer og rutiner som omhandler det psykososiale miljøet, men en vesentlig del av planverket, som Pedagogisk plattform (2007) og Tiltaksplan mot mobbing (2011) trenger en helhetlig gjennomgang og evaluering for så å kunne

innlemmes i et oppdatert og helhetlig kvalitetsvurderingssystem som oppfyller kravene i

§§ 9a-3 1.ledd og 9a-4 i Opplæringsloven.

I Årshjul for vurdering av skolens virksomhet ligger det en plan/rutiner for jevnlig å vurdere, bearbeide, revidere, evaluere og følge opp arbeidet med elevenes skolemiljø, men i dag er ikke systemet implementert i skolens praksis.

Os skole mangler tydelige mål med strategier for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet som er førende for skolens arbeid. Skolens mål bør sees i sammenheng med kravene i

lovverket og synliggjøres i skolens planer/rutiner. Målene må gjøres kjent i alle ledd.

Os skole mangler en plan som beskriver hvordan ansatte, elever, foreldre, råd og utvalg skal få informasjon/kunnskap om opplæringslovens kap. 9a, og hvordan skolens ledelse sikrer at bestemmelsene i lovverket etterleves.

4. Det individuelt rettede arbeidet

Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis.

4.1 Rettslig krav

Skoleeier, skolene, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre

undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Når det gjelder retten til vedtak etter § 9a-3 2. ledd, så er det ingen uttrykkelig vedtaksplikt i opplæringsloven, altså i de tilfeller skolen selv fatter mistanke eller får kunnskap om krenkende ord eller handlinger. Her er lovforståelsen imidlertid slik at det er et implisitt krav om enkeltvedtak dersom skolen, for å løse saken, iverksettes tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter etter opplæringsloven § 9a-3 2. ledd.

Se for øvrig vedlegg 1 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på formøtet/åpningsmøtet.

14

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Os skole har ikke nedskrevet noen rutiner ut over det som framkommer av mer generell karakter i Tiltaksplan mot mobbing og i tidligere omtalte Løypa. Intervju viser at de ansatte griper inn overfor krenkede atferd når de har mistanke eller kunnskap, og saker følges opp. I intervju/samtaler kom det fram at det er åpen dør inn til både lærerne og skoleledelsens kontor. Skolens ansatte varsler videre til skolens ressursteam når saker oppstår. Ressursteamet består av rektor, miljøarbeider og rådgiver. Det er ikke noen skriftlig rutine som sier noe om når og på hvilken måte varsling i henhold til § 9a skal skje.

I intervju og samtaler framkom det at handlingsplikten er gjort kjent i møter med de ansatte.

Det ble sagt i intervju og samtaler at når det oppstår saker, diskuteres dette ofte i felleskap når det skal gripes inn.

Tiltaksplan mot mobbing understreker alles ansvar for å avdekke mobbing, og stiller krav til de ansatte om dokumentasjon rundt atferd av alvorlig karakter. Vi har ikke mottatt denne type dokumentasjon utover eksempler på enkeltvedtak etter § 9a.

Det er ikke dokumentert at skolen har noen rutine på hva som skal gjøres når ansatt krenker elev.

Skolen har ikke utarbeidet skriftlig rutine for å fatte enkeltvedtak etter reglene i

forvaltningsloven når det iverksettes tiltak som er av inngripende karakter etter at skolen har tilegnet seg kunnskap, jf. Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd.

Fylkesmannens vurdering er at de ansatte ved Os skole ivaretar sin handlingsplikt og undersøker og griper inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap.

Skolen mangler skriftlige rutiner som følger av § 9a-3 andre ledd, plikten til å undersøke, varsle skoleledelsen og gripe inn dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd.

4.2.2 Vedtaksplikten etter § 9a-3, tredje ledd

Vi har fått dokumentert at Os skole har fattet enkeltvedtak ved henstillinger de to siste skoleårene. Det framkom i intervju/samtaler at ikke alle ansatte var kjent med når henvendelser skulle sees på som en henstilling og når det skulle fattes vedtak. Vi har fått opplyst at miljøarbeideren ved skolen ved ett tilfelle hadde fattet et enkeltvedtak.

Intervju/samtaler viste at skolens ansatte nå har en felles forståelse for at det er rektor som har ansvar for å fatte enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd.

Os skole har en mal som brukes til å fatte enkeltvedtak etter § 9a i Opplæringsloven.

Denne malen er identisk med den som Utdanningsdirektoratet har lagt ut på sine nettsider.

I Tiltaksplan mot mobbing står det at skolen ved skriftlig henvendelse fra foreldrene i en mobbesak så skal det fattes enkeltvedtak, og at det da skal følges egne prosedyrer.

Disse er for øvrig ikke nærmere beskrevet.

15

Skolen har ikke skriftliggjort hvordan og når det skal gis informasjon om rettighetene etter opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd til elever, foresatte, råd og utvalg.

Fylkesmannens vurdering er at Os kommune i sin Tiltaksplan mot mobbing har omtalt at det skal fattes enkeltvedtak i mobbesaker. Fylkesmannen vil imidlertid påpeke at det i loven ikke er stilt noe krav til skriftlighet når det gjelder henstillinger om tiltak knyttet til

§ 9a tredje ledd.

Os skole fatter enkeltvedtak, og det er en felles forståelse for at det er rektor som har ansvaret for å fatte enkeltvedtak etter 9a-3 3. ledd, men skolen mangler system for å informere om retten til vedtak etter opplæringsloven § 9a-3, tredje ledd til elever, foresatte, råd og utvalg.

4.3 Fylkesmannens konklusjon

De ansatte ved Os skole ivaretar så langt vi har kunnet avdekke, sin handlingsplikt og undersøker og griper inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap, jf

§ 9a-3, 2. ledd.

Os skole mangler et skriftlig, gjennomgående system og en innarbeidet rutine som sikrer at innholdet i plikten til å undersøke, varsle skolens ledelse og selv gripe inn er kjent blant alle som arbeider på skolen.

Skolen har ikke noen rutine for varsling til skolens ledelse dersom ansatte får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd.

Skolen mangler en rutine for saksbehandling ved henstilling fra elever eller foreldre. Os skole kan ikke stille krav om skriftlig henstilling fra foreldre for å fatte enkeltvedtak.

Skolen har ingen rutine på hva som skal gjøres når en ansatt krenker en elev.

Skolen mangler system for å informere om retten til vedtak etter opplæringsloven § 9a- 3, tredje ledd til elever, foresatte, råd og utvalg.

5. Brukermedvirkning

Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til

opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt.

Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og

medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen.

Det er ”skolen” som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet.

16

5.1 Rettslige krav

§ 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i § 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bl.a at rådene og

utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter § 9a-4.

Se for øvrig vedlegg 1 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Dokumentasjon og intervju viser at skolen har opprettet elevråd, ett for barnetrinnet og ett for ungdomstrinnet, og at elevrådet har en kontaktlærer til å bistå seg i arbeidet.

Elevrådet har møter ca. en gang pr. måned, noen ganger oftere.

Vi har mottatt referater fra møter i elevrådet både på barne- og ungdomstrinnet.

Referater og intervju viser at skolemiljøsaker blir tatt opp både i klassene og i elevrådet.

Bl.a. annet har skolen tidligere hatt en mobilfri dag. Den er nå fjernet etter en

undersøkelse blant elevene. MOT-programmet brukes og alle elevene har gjennomgått ordensreglementet. Det er utarbeidet egne trivselsregler for klassene. Saker fra klassene blir tatt opp i elevrådet og klassene får referat fra møter i elevrådet. Resultatene av elevundersøkelsen og resultater fra trivselsundersøkelsene blir tatt opp i klassene, i klasseråd, men er ikke systematisk drøftet i elevrådet.

Det er ikke utarbeidet egne rutiner for elevrådet.

Det er ikke dokumentert at det er utarbeidet møteplan (årshjul) for elevrådet som viser faste saker som skal behandles og tidspunkt for møtene, herunder hvilke saker som omhandler skolemiljøet. Samtale/intervju viste at representanter fra elevrådet ikke har deltatt i utarbeidelse og evaluering av skolens planer og rutiner.

Vi har ikke mottatt dokumentasjon for hvordan alle elevene på alle klassetrinn engasjeres i det systematiske arbeidet med skolemiljøet, jf. § 9a-5.

Vi har ikke mottatt dokumentasjon som viser at skolen har rutine som viser hvordan elevrådet involveres i skolemiljøarbeidet, tas med i planlegging og gjennomføring av miljøtiltak og får bruke retten til å uttale seg, jf. § 9a-6.

Det framkommer ikke i dokumentasjon, intervju/samtaler at elevrådet eller

elevrepresentantene som sitter i skolemiljøutvalget har fått opplæring/informasjon om lovverket.

5.2.2 FAU:

Os skole har opprettet FAU. Medlemmer til FAU velges på foreldremøte i de enkelte klasser hvert år på våren, 2 klassekontakter i tillegg til 2 vararepresentanter, og alle innkalles til FAU-møtene. Det avholdes jevnlige møter. Rektor deltar på møtene i FAU.

Vi har mottatt flere referater fra møter i FAU. Referatene og intervju viser at FAU har diskutert kommunens ordensreglement. Det kommunale FAU har vært med å utarbeide

17

brosjyren Du er invitert, et hefte som er ment å skulle samle foreldrene til felles arbeid for et godt klasse- og skolemiljø.

Det framkommer ikke hvilke faste saker som omhandler skolemiljøet som skal behandles i FAU. Vi har ikke mottatt dokumentasjon som viser at FAU har hatt skolens planer og rutiner på dagsorden.

Vi har ikke mottatt dokumentasjon som viser at skolen har rutine som viser hvordan FAU skal holdes orientert, bli involvert i, delta i planlegging og gjennomføring av

skolemiljøarbeidet og få bruke retten til å uttale seg, jf. § 9a-6.

I Os kommunes Årshjul for vurdering av skolens virksomhet er det tidfestet når Elevundersøkelsen skal drøftes på skolen med lærere, elever og foresatte, men i dokumentasjonen og i samtaler/intervjuer framkom det at dette enda ikke var implementert i skolens praksis.

5.2.3 Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg.

Os skole har opprettet samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget er riktig sammensatt.

Vi har mottatt referater som viser at utvalgene har hatt møter en gang i året de siste tre årene. Utvalgene har felles møte. Det går frem av referatene at kommunens

ordensreglement har vært behandlet i SU/SMU.

Vi har ikke mottatt dokumentasjon som viser at skolen har rutine som viser hvordan SMU/SU skal holdes orientert og bli aktivt involvert i skolemiljøarbeidet, delta i

planlegging, utarbeidelse og gjennomføring av skolemiljøarbeidet og få bruke retten til å uttale seg, jf. § 9a-6.

Det er Fylkesmannens vurdering at Os skole har opprettet elevråd, FAU,

samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i samsvar med opplæringslovens bestemmelser.

Det avholdes ikke jevnlige møter i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget.

I kommunens Årshjul for vurdering av skolens virksomhet er det innarbeidet tidsplan for gjennomføring av møter i elevråd, FAU og SU/SMU. Fylkesmannen vurderer dette til å være et godt system der brukermedvirkningen er ivaretatt, men foreløpig er ikke systemet implementert og en del av skolens praksis. Det fremgår imidlertid ikke at drøfting, planlegging, gjennomføring og evaluering av miljøtiltak på skolen (jf. Sjekklista) skal være tema på møtene, jf. § 9a-6.

5.3 Fylkesmannens konklusjon

Os skole har opprettet skolemiljøutvalg i samsvar med opplæringslovens bestemmelser, jf. § 11-1a, men dokumentasjonen viser at utvalget kun har hatt ett møte per skoleår.

Det har ikke vært jevnlig møtevirksomhet slik at utvalget har hatt muligheter til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet, slik Opplæringsloven sier i § 11-1a;

eksempelvis så har ikke elevundersøkelsen vært til behandling i skolemiljøutvalget.

Os skole mangler en implementert rutine som sikrer at brukermedvirkning i ulike råd og utvalg er innarbeidet i skolens internkontrollsystem, jf. Opplæringslovens § 9a-4.

Os skole må sikre at alle elevene på alle klassetrinn engasjeres i det systematiske arbeidet med skolemiljøet, jf. 9a-5.

18

Os skole må utarbeide en plan/rutine som sikrer at informasjonsplikten og uttaleretten etter § 9a-6 overholdes. Herunder at skolens råd og utvalg:

- er involvert i skolens arbeid med planer, rutiner, oppfølging, kontroll og evaluering med det psykososiale skolemiljøet

- deltar i drøfting, planlegging, utarbeidelse, gjennomføring og evaluering av miljøtiltak, jf. § 9a-6

- holdes orientert om alle saker som har vesentlig betydning for skolemiljøet, og får bruke retten til å uttale seg, jf. § 9a-6

6. Frist for retting av lovbrudd

Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 5 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Os kommune frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 1.9.2016. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Sammen med redegjørelsen sendes skriftlige dokumenter og rutiner som er utarbeidet eller revidert for å imøtekomme ovennevnte pålegg, og en plan for hvordan disse skal implementeres i skolens praksis.

Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

Forebyggende arbeid og internkontroll - § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd

Os kommune skal sørge for at Os skole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Os

kommune må i denne forbindelse se til at Os skole:

a) reviderer og implementerer skriftlige planer, årshjul og rutiner for det

forebyggende arbeidet slik at de ivaretar de kravene som stilles til arbeidet med det psykososiale skolemiljøet i kap. 9a i Opplæringsloven.

b) utarbeider og implementerer et internkontrollsystem som dekker alle

bestemmelsene i kap. 9a, og som inneholder system for evaluering og oppfølging av rutinene, jf. Opplæringsloven § 9a-4.

c) utarbeider tydelige mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf. Opplæringsloven

§ 9a-4.

19

Skolens individuelt rettede arbeid - § 9a-3 andre og tredje ledd Os kommune skal sørge for at de ansatte ved Os skole håndterer

krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Os kommune må i denne forbindelse se til at Os skole:

a) har et skriftlig system som sikrer at alle ansatte har felles forståelse for plikten til å undersøke saken, varsle skoleledelsen og selv gripe inn, jf. Opplæringsloven

§ 9a-3 andre ledd.

b) utarbeider skriftlig rutine for hvordan krenkelser fra ansatt skal håndteres, jf.

Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd

c) fatter enkeltvedtak ved iverksetting av tiltak av inngripende karakter etter reglene i forvaltningsloven, jf. Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd.

d) utarbeider rutiner for enkeltvedtak ved henstillinger fra elever og foreldre som er i tråd med opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd.

Brukermedvirkning - §§ 9a-5 og 9a-6, samt kap. 11

Os kommune skal sørge for at Os skole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Os kommune må i denne forbindelse se til at Os skole:

a) avholder jevnlige møter i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg, jf. § 11-1 og § 11-1a

b) har rutine som sikrer at brukermedvirkning i ulike råd og utvalg er innarbeidet i skolens internkontrollsystem, jf. Opplæringslovens § 9a-4.

c) utarbeide og implementere planer og rutiner for brukermedvirkning som sikrer at brukerorganene deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av miljøtiltak, holdes orientert om alle saker som har vesentlig betydning for skolemiljøet og får bruke retten til å uttale seg, jf. § 9a-5 og § 9a-6.

7. Kommunens frist til å rette

Som nevnt i kapittel 6 ovenfor er kommunen gitt en frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemeldinger er 1.9.2016.

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

20

Vedlegg 1: Rettslige krav

Rettslige krav – psykososialt miljø, Utdanningsdirektoratet

Elevenes psykososiale miljø: Forebyggende og individuelt rettet arbeid

Elevenes rett til et godt psykososialt miljø

Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1. Retten etter § 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens

subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt

psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. I

forarbeidene til loven er det derfor lagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste»

for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr.72 2001-2002).

Skolens plikter

Skolens plikt til å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. §§

9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt,

systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i § 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett etter til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske

skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber

kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende.

i. Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v.

ii. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og

skolemiljøarbeidet.

21

iii. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a.

iv. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte.

v. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet.

vi. Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet.

Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. § 9a-4.

Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll.

Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort.

Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter § 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres.

Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i

skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om

handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg:

1. Den ansatte må undersøke saken

Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev er blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer.

Mistanke innebærer en «følelse» eller en antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse.

2. Den ansatte må varsle skoleledelsen

Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen.

Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for

krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for

eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler

skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen

har en omforent forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje.

22

Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elvene et godt psykososialt miljø.

3. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv.

Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de

involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp.

4. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø

Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av § 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a-1, jf. over.

Elevenes psykososiale miljø: Medvirkning, informasjon og forvaltning

Elevenes rett til et godt psykososialt miljø

Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1. Retten etter § 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens

subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt

psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. I

forarbeidene til loven er det derfor lagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste»

for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr.72 2001-2002).

23

Skolens plikter

Skolen har plikt til å fatte enkeltvedtak

Elever og foreldre har rett til å be skolen om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 tredje ledd. Skolen har plikt til å gjøre alle elever og foreldre kjent med denne retten. Informasjonen må formidles slik at det er forståelig for elevene. Dette innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike

elevgrupper og årstrinn. Informasjonen må gis til alle foreldre.

Når skolen får en slik forespørsel fra en elev eller forelder, så har skolen plikt til snarest mulig å behandle saken etter forvaltningsloven. Det vil si at skolen ved rektor må undersøke om eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø og deretter fatte et enkeltvedtak i saken, og at dette må skje så raskt som mulig. Enkeltvedtaket kan enten inneholde et tiltak som foreldrene eller eleven ber om eller et helt annet tiltak. Enkeltvedtaket kan også konkludere med at det ikke skal settes inn tiltak fordi skolen ikke mener det er nødvendig. I alle tilfeller må skolen fatte et enkeltvedtak, og følge reglene som gjelder for enkeltvedtak i forvaltningsloven. Forvaltningsloven stiller følgende krav til enkeltvedtaket:



Det må være skriftlig, jf. § 23.



Det må vise til reglene som vedtaket bygger på og beskrive de faktiske forholdene som har hatt betydning i saken, jf. §§ 24 og 25.



Det må inneholde informasjon om retten til å klage, klagefrist,

klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. § 27. Skolen kan heller ikke sette egne begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klage må være begrunnet.



Det må inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter etter

§§ 18 og 19, jf. § 27 tredje ledd.

I tillegg har skolen plikt til å utrede saken godt nok, jf. § 17, i tillegg til å ivareta reglene om taushetsplikt, jf. §§ 13-13e.

Dersom forespørselen om tiltak gjelder det psykososiale miljøet til flere elever og det systematiske arbeidet ved skolen, er det enda flere som kan be om tiltak etter § 9a-3 tredje ledd. Elev og foreldre skal forstås i vid forstand, det vil si at forespørselen kan komme fra grupper av foreldre eller elever, foreldrekontakter, elevrådsmedlemmer samt råd og utvalg ved skolen.

Det stilles ingen krav til forespørselen, det vil si at den både kan være muntlig eller skriftlig. Dersom skolen er i tvil om at en elev eller forelder har bedt om tiltak, må skolen avklare dette med vedkommende elev eller forelder. Skolen har veiledningsplikt overfor elever og foreldre, jf. forvaltningsloven § 11.

Alle slike forespørsler må videreformidles til rektor, da det er rektor som har

myndighet til å fatte enkeltvedtak.

24

Skolen har plikt til å sikre brukermedvirkning

Det er flere grupper og råd som har rett til å bli involvert i skolemiljøarbeidet, eller bli orientert om forhold som gjelder skolemiljøet.

Elevene ved skolen har rett til å bli involvert i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø, jf.§ 9a-5.

Dette kan for eksempel være deltakelse når skolen lager ordensreglement, gjennomføre enkle målinger osv. Det er skoleleders ansvar at elevene blir tatt med i skolemiljøarbeidet.

Elevrådet kan oppnevne skolemiljørepresentanter til å utføre skolemiljøarbeidet på sine vegne, jf. 9a-5 annet ledd.

Videre har skolen plikt til å sørge for at elevråd og foreldreråd blir løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet, jf. § 9a-6.

Hvilke organ som er aktuelle, vil variere etter skoletype. Disse organene har også rett til å tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen så tidlig som mulig, jf. § 9a-6 annet ledd.

Dersom skolen blir klar over forhold ved det psykososiale skolemiljøet som kan ha negativ virkning for helsa til elevene, har skolen plikt til å informere alle elever og deres foreldre, jf. § 9a-6 tredje ledd.

Skolen har plikt til å arbeide systematisk

Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf.§§

9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt,

systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i § 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at handlingsplikten og alle bestemmelser om brukermedvirkning blir ivaretatt.

Vedlegg 2: Dokumentasjon

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

Kommunenivå:

- Organisasjonskart - Delegasjonsreglement - Kommuneplan, samfunnsdel

- Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2015 - Skolens hovedoppgaver

- Pedagogisk plattform, vedtatt 28/8-2007 - Tiltaksplan mot mobbing

- Forskrift om kommunalt ordensreglement, vedtatt 9/10-2015 - Beskrivelse av skoleeiers forsvarlige system

25

- Utskrift av kvalitetsårshjul skole

- Historisk illustrasjon av hva kvalitetsårshjulet inneholder - Sjekkliste for elevenes læringsmiljø

- Overgang mellom trinn i skolesystemet

- Skolebasert vurdering, beskrivelse, tiltak, konklusjoner på måloppnåelse mm - Virksomhetsplan for grunnskolen, felles punkter for begge skolene

- Mal for enkeltvedtak §9a

- Tilstandsrapport for grunnskolen, prosess

Skolenivå:

- Oversikt over skolens planer, tiltak og rutiner og maler for det systematiske skolemiljøarbeidet

- Skolens internkontroll

- Rutine for kartlegging/undersøkelser, herunder informasjon om hvordan informasjon om skolemiljøet innhentes

- Skolens ordensreglement og evt. andre regelverk for oppførsel på skolen - Skolens inspeksjonsrutiner

- Rutine og mal for elev- og foreldresamtaler - Definisjon av krenkende adferd

- Skolens organisasjon og ansvarsfordeling - Evaluering av skolemiljøarbeidet

- Handlingsplaner/rutiner for de ansatte ved krenkende adferd. Herunder tiltak for å stanse krenkende atferd, varsling av skolens ledelse, oppfølging av saken - Informasjon til elever og foresatt om retten til vedtak om tiltak og klage

- Rutiner for å følge opp og behandle varsel/anmodninger fra de ansatte, foresatte og elever

- Kopi av enkeltvedtak etter §9a-3, 2. og 3. ledd de siste 2 skoleår - Kopi av klager/henstillinger etter §9a 2. og 3. ledd de siste 2 skoleår - Mal for enkeltvedtak

- Eventuelle lokale undersøkelser om skolemiljøet

- Skolens rutiner for brukermedvirkning i skolemiljøarbeidet, og hvordan informasjonsplikten og uttaleretten ivaretas

- Oversikt over avholdte møter i SMU, SU, elevråd og FAU de siste to skoleår - Årshjul for skolens råd og utvalg

Vedlegg 3: Oversikt over de som er intervjuet:

Det ble avholdt intervjuer med skolefaglig rådgiver Arvid Keskitalo, rektor Britt S.

Svendsen, kontaktlærere, leder SFO og assistenter. Det ble avholdt samtaler med begge elevrådene og FAU.

Fra Fylkesmannen møtte:

Jørn O. Authen Tor Reinemo Wenche Stubberud