Fra Melbourne til Pattaya
AV NILS E. BLOCH·HOELL
De fullstendige oflisielle rapportene fra de to verdenskonferansene for misjon i 1980 har ikke vaert tilgjengelige n~rdette skrives. Men jeg har hatt adgang til en del forberedelsesmateriale og til rappor·
ter og kommentarer. b~de det som trykkes i dette nr. NOTM og spesialnummeret av International Review of Mission, October 1980
- January 1981.
Bakgrunnen for de to motene er vel kjente. Det er to bevegelser med tilknytning til hver sin by i 5veits. Kirkenes verdensr~dsfolk, med Geneve-bakgrunn mottes i Melbourne i mai 1980. Omtrent en mimed senere mottes Lausanne·bevegelsens folk i Thailand.
Den sterke sosialetiske vekkelsesvinden som stadig bl~serfra kir·
kcekumenikkens sentrum i Geneve, merkes tydelig imaterialet era Melbourne, s~ tydelig at vi nok kan tale om slagside. Det minner om Kirkenes verdenmids mote i Uppsala 1968. Det hadde som mot-
to «5e, jeg gjor aile ting nyel. Men hovedinnholdet i Uppsala 1968 pekte mer i retning av «Korn, la ass gjere aile ting nye!» - Melbourne-metets motto var «Komme diu rikel» - Men haved- inntrykket kan like gjerne formes i ord som «Kom. la oss skape et rettferdig velferdsrike p~jorden'.
Melbourne-ffietct var pregcl av at latinamerikaneren Emilio Cas- tro er direktor for KV's avdeling for verdensmisjon og evangeliser.
iog. Mange av dokumentene har samme tendens som latinameri·
kansk frigjoringsteologi. Det gir seg positivt utslag i en legitim opp- fordring til kamp for menneskerett og etisk ressursfordeling, og i spissformuleringer som: «I sine vitnesbyrd om Guds rike i ord og gjerning rna kirkene vage ~vaere til stede der hvor mennesker blor .•
Men det gir seg ogsa negativt utslag i en slagordmessig bruk av fattigdomsbegrepet, og i en uklar og forenklet tale om at «Cud er i arbeid overalt hvor del arbeides for menneskerclt, ffihet oK fred».
Supermaktene, Kina, Savjetunianen ag USA viI hevde at de arbei- der for frihet ag fred, trass krigene i Vietnam ag Afghanistan. - Likevel gir Melbaurne-m0tet rom for solid misjanstealagisk sub- stans ogsa for slike som betoner evangelisering, ard og sakrament ag amvendelse.
Pattaya-ffi0tet samler konservativt evangelikale med densakalte Lausanne-pakten som basis. Men aksenten ved Pattaya-ffiotet var nak ikke identisk med Lausanne-paktens. Verdensmotet for de alli- anseokumeniske i Lausanne 1974 hadde sam motto «La all jarden hore Hans fost!» Del' ble misjonsteologiske grunnteser meislet ut,
sa
langt det rakk (Leks. uten sakramentene). 1 Pattaya 1980 var det mer tale om metode og strategi. og temaet var: «Hvordan skal de
fa
hare?» - Med vekten pa metade ag strategi rna man idag agsa trek- ke inn sasialagiske aspekter. Og det skaper spenning selv i en har- moniserende allianse0kumenisk forsamling. Del var apenbart ogsa en viss spenning isp0fsmalet om «Samarbeid i verdensevangeliser·
ing.» Aksenten var annerledes: «Imperialisme, slaveri, mangel pa kulturell folsamhet ag likegyldighet averfar de trengende ag mak- tesl0se er noen av de onder som har revet ned kirkens vitnesbyrd og lagt anst0tsstener pa menneskers vei til Kristus.» - Men grunnto- nen var den samme: «Pa ny er oppdraget blitt lagt inn over oss, og vi har kjent farpliktelsen til a bringe det glade budskap ut til de milliarder som ikke har h0rt om Kristus og er fortapt uten ham.»
Det er enna et uavklaret sp0rsmal om Lausanne·bevegelsen vii intergreres i The World Evangelical Fellowship ag apparganiseres.
Ellers 0nsker vi formannen i styret for Egede Instituttet, professor Munthe Iykke til med det kaardinatarappdrag han har fatt i Lausanne- bevegelsen.
2
