Visning av Omkring kirkemøtet i Uppsala

OMKRING KIRKEM0TET I UPPSALA

av

OLAV GUTTORM MYKLEBUST

Den generalforsamling - den fjerde i rekken - Kirkenes Ver- densrad holdt i Uppsala i juli i ar, var ikke en misjonskonfe- ranse, - en konfel'anse am misjonsoppgavene val' derimot det ms;lte Verdensradet arrangerte i Mexico City i 1963, ved sin kommisjon for verdensmisjon og evangelisering. Allikc\'el val"

kirkems;ltet i Uppsala en misjonskonferanse, nemlig i den for- stand at den salle verden - menneskeslekten - i SenlfUlTI av sin oppmerksomhet og sine forhandlinger, den verden Gud har skapt og oppholder, den verden han har forlf,jst i Jesns Kristus, og sam han hal' salt et evigmal hos seg.

r.,·1isjonen hal' - i likhet mcd kirken sam den er ctl meel - sin forutsetning og sitt fundament i den store kjensgjerning sam

heter Guds sendelse til verden (.Joh. 20: 21-23, jfr. 17:18). Den er et anliggende - det avgjs;lrende anliggende - for Gnds folk i enhver sammenheng, savel sosiologisk som geografisk. 1 denne ntvidede betydning av uttrykket «misjon» kan kirkems;ltet i Uppsala gjerne biles en misjonskonferanse. Men og~a av en annen grunn. Det ga nemlig ogsa ellers kirkens misjon plass pa sitt program. Vi sikter til at en av de seks seksjoner - seksjon II - delegatene (og andre deltakere) var [ordelt pa, hadde til tema «Renewal in Mission», fornyelse i og gjennom misjonen. Det Eorberedende utkast for seksjon II - hos oss kjent Solll «misjonsdokumentet» - er utfs;lrlig behandlet i dette tids- skrift (1968 nr. 2), likesa er det nye dokument, som ble utarbei- det under generalforsamlingen, og som

sa

godt sam enstemmig ble vedtatt av denne, gjengitt i sin helhet her (1968 nr. 3). Nar det viste seg n¢dvendig

a

utarheide et nyu dokument, val' det

fordi det opprinnelige lItkast bIe gjenstand for til dels skarp kri- tikk, i f¢rste rekke Era skandinavisk hold, jfr. det s~kalte «alter- native utkast», utarbeidet av en gruppe av skandinaviske teolo- ger (trykt sam manllskript og distribuen lInder m¢tet), - og fra tysk side, jfr. scerlig det sllpplerende utkast utarbeidet p~ initiativ av Evangelisehe Arbeitsgemeinsehaft flir \Veltmission, Hamburg.

Oa m9ltet i Uppsala i v~n land er blitt ensidig assosien med

«misjonsdokumentet» (det opprinnelige utkast, Nil 'ltlhasl - noe annet var det ikke tale am), t¢r det v<cre av interesse og ha sin betydning ~ fit satt dette inn i den st¢rre sammenheng det h¢rer hjemme i. A anlegg'e et heIhetsperspektiv pa Kirkenes Verdens-

r~ds fjerde generalforsamling t¢r forr;vrig v<cre flnskelig ogs~ lit fra andre overveielser, sam f.eks. beret! igelsen av opptattheten med sosiale, ¢konomiske og internasjonale sp¢rsm~l, en 01'1'- tatthet, slik mange f¢ler det, p~ bekostning av kirkens prim<cre fllnksjoner - forkynnelse og sjelesorg.

Oet kristosentriske utgangs- og orienteringspllnkt for den ¢kll- meniske bevegelse slik denne kommer til uttrykk i Kirkenes Ver-

densr~d, blir i den s.k. basisparagraf i Verdensr~dets vedtekter lIttrykt slik:

«Kirkenes Verdensr~d er et fellesskap av kirker, sam bekjen- ner Herren Jesus Kristus sam Gud og Frelser i samsvar med Den hellige skrift, og derfor s¢ker~ fllllf¢re sammen sitt felles kaIl, til

;ere for den ene Gud, Fader, S¢nn og Heilig And.»

Men hal' na denne basisparagraf Boen realitet? s~1r man. Ja, Vl mener at den har del. Og vi viser bl.a. til dokumentet - det forberedende lItkast - for generalforsamlingens seksjon I (Faith and Order-seksjonen). S~ sterkt opptatt som vi er i dette land av dogmatiske sp¢rsmaJ, skulle man tra at det ville ha hatt en viss interesse ~ gjr·lre seg kjent ogsa med det utkast til uttaIelse sam var lItarbeiclet for denne seksjon. Men s~ var ikke tBfeIle. Ooku- mentet ule fullstendig ignorert - bansett fra spesialistenes snev- re krets.

Idette clokllment, alts~ clet forbereclencle utkast for Faith and Orcler-seksjonen, heter clet bl. a.:

«GlIcI, sam har skapt clenne verclen, har ~penbart fylclen av

sin kj",rlighet og herlighet ved a sende sin Sl'lnn for a frelse verden fra synd. Cjennom sin dl'ld pa korset har Jesus Kristus brutt ned de murer, det fiendskap, som har satt skille mellam menneskene og Cud og mellom meuneskene innbyrdes. Cud har appvakt ham fra de dl'lde, og gitt ham makt og myndighet over hele skapningen og historien for at alt skal samles til ett i ham.

Cjennom Anden har Cud grunnlagt kirken i verden, som ll'lftet om og fl'lrstegrl'lden av sin uye skapning. Vi er medarbeidere i hans forsonende og nyskapende gjerning nar vi forkynner hans evangelium, i den and som fellesskapet med hans kors og yd- mykelse skaper hos oss.»

Heller ikke eUer Uppsala er Faith and Order-dokumentet - og na i den form det enstemmig ble vedtatt av generalforsamlin- gen - ofret oppmerksomhet her hjemme, enn si gjon til gjen- stand for en n",rmere analyse. Deue er meget beklagelig. For nettopp her gis det uttrykk for hva Kirkenes Verdensrad star for leologisk. At de teologiske avsnitt i utkastene far seksjonene II-VI inkl. i flere henseender var lite tilfredsstillende, er det flere av ass som har gitt uttrykk for. Ja, vi stiller oss kritiske ogsa til visse synsmater i de endelige dakumenter. Uttalelsen fra seksjan I, slik ml'ltet vedtok den, er imidlertid et tealogisk doku- ment av stor verdi, med bl. a. klar forstaelse av det bibelske bud- skap sam et budskap om dam og frelse. «Av naturen er vi ett med den verden som ble dl'lmt pa Goigata, og som vii bli dl'lmt pa den ytterste dag,» heter det; «og i Kristus er vi gjennom Anden ett med det fellesskap som ble fornyet pa pinsedag, og som vii bli fornyet i Hen'ens ar. Med en stemme ber aile med- lemmene av denne generalfarsamling: Kam, Heilig And, med skapennakt!».

Og am den gjerning Anden som den tredje person i guddam- men S15ver. sies det:

«Det er kirkens glade bekjennelse at Den Hellige And er 'Herren ag livgiveren'. Dette er det evige liv som Cud, Faderen, deler med aile dem som har samfunn med hans Sl'lnn (1. J ohs.

I: 1-4). Det er en arv som fl'llger med det rike denne Sl'lnn har opprettet, et rike sam, skjl'lnt full virkelighet allerede her og na,

vii bli fllllsLendig realisert f<lrst nar han kommer igjen. 1 og med aL Den Hellige And meddeler dette liv

fprer han syndige mennesker gjennom dap og omvendelse inn i de LilgiLtes universelle fellesskap;

vidner han gjennom kirken om evangelieLs sannhet, og gjpr deL forsLaelig for menneskene;

bygger han 01'1' kirken pa ethvert sted gjennom forkynnelsen av Ordet og feiringen av den hellige nattverd;

vekker han kirkens samvittighet gjennom profetiske rpster for a holde den i Guds nade og i Guds dom;

bevarer han kirken i fellesskap og kontinuiLet med GlIds folk i aile tider og "" aile steder;

setter han kirken i stand til a ta imot og

r,

ta i bruk den store mangfold av gaver Gud har skjenket dens medlemmer med sikte pft !l gj¢re menneskelivet sa rikt sam mulig;

gir han kirken fullmakt til i dens enhet a v<ere et ferment i samfunnet, til menneskeslektens fornyelse og enhet;

sender han mennesker ut i verden, rustet til

a

berede vei for Guds herredpmme pa jorden gjennom forkynnelsen av frihet for de fangne og syn for de blinde;

vekker han de kristne til arvakenhet for Herrens komme, nar han skal dpmme de levende og de dpde, og apne pOl'tene til den hellige stad for alt sitt folk."

JNorge har - som allerede nevnt - oppmerksomheten ensidig samlet seg om «misjonsdokumentet», og det bade fpr og etter Uppsala. Det er dog ikke sa meget misjonen som leologien i dokumentet man har [estet seg ved, Nettopp derfor er det sa lInderJig. ja uforklarlig at man [lIllstendig har oversett dokllmen- Let for, resp. fra seksjon I. Det er delle dokument som er det egellllige misjonsdokument! Det er forpvrig viktig a v<ere oPP- merksom pa at de forskjellige seksjonsuttalelser ikke er a forsta som fraksjollSuttalelser, men som helhetsllttalelser. Som lILLalelser av ett og samme mpte ma de tolkes, ikke isolert, men i sammen' heng. Ja, ikke bare det, men den kjensgjerning at seksjon 1 pa Kirkenes Verdensrads generalforsamJinger tradisjonelt er en Faith and Order-seksjon, gir faktisk denne seksjon og dermed

de tealagiske sp0rsmal den arbeider med. en s;erskilt betydning.

H va vi som val' med i U ppsala som delegater, observ3tprer og radgivere har uttalt, _st~ri en eiendommelig kontrctSl til del over- veiende negative inntrykk man sitter igjen mecl ^{CUel' :1} ha lest gjennam bunker av klipp am Uppsala fra den kristelige presse i vart land. Ogsa vi har gitt uttrykk for kritikk. Men for ass var Uppsala allikevel en pasitiv opplevelse. Vi ble kanfralltert med de store Sp9Jrsmai am menneskeligheten ag medmenneskelig- heten pa en dypt alvarlig ag engasjerende mate. Vi kanstaterte at den tealagi sam ble dasert i de tealogiske havedfaredrag. ag som kammer til uttrykk i de endelige dakumenter (der det tales tealagisk). start sett ma karakteriseres sam en tealagi av mer kanservativ karakter. - Uppsala bet0d ihke et gjennambrudd for sekulariseringstealagiens synsmaterl

Vi var i lIppsala fardelt pa seks seksjaner ag 3~ kamiteer.

~[0tet beskjeftiget seg med en rekke sp0rsmal ag ma vurderes sam en helheL Like uriktig sam det er ensidig a feste seg ved dr0ftelsene am misjanen. vii det v;ere ensidig a samle appmerk- samheten am det man har bIt mr;tets sasialetiske slagside. At mptet val' sterkt apptatt av de oppgaver - internasjonale. ¢kono- miske os\" - clagens verden stiller kirken overror, er sikkert nok.

Og allikevel var agsa dette engasjemellt bare ett trekk i bildeL Nevnes spesielt ma det at m0tet tok app til behandling sam hovedemner, for ff6rste gang pa en general£orsamling, «worship»

(gudstjenesten. andakten. b0nnen) - ag den kristne Jivsstil.

Hva var del mest bemerkelsesverdige ved lTIf1tet i Uppsala?

Det var i hvert fall ik/<e det sam sa mange her hjemme har v:ert apptatt av, nemlig .Cafe Chantant» (has ass amtalt sum kirkelig nattklubb), ungdomssentret .Club 68» eller de pravaserende malerier i Fyrishallen. - alt dette hackle intet med mr1tet sam sadant a gj0re. Det mest bemerkelsesverdige var heller ikke den impanerende arbeidsinnsats sarn ble yclet av deltakere av aile kategorier: presidentskap, funksjomr:rstab, stewards, rftdgivere, observat0rer og delegater samt - sist men ikke minst - del svenske ve1'tskap, SOITI fortjener megen hon001' for lIlmerket fo1'- heredelse og avvikling av det store arrangement.

i'\ei. del Illest bemerkelsesverdige vcd mplet i U ppsala var gan- ske en kelt mptet selv. dvs. den kjensgjerning at det er mulig for kirkesam[unnene i dag a komme sammen pa denne mate. I denne henseende val' U ppsala pa ingen male enesl!lende eller oppsiktsvekkende, uten [or sa vidt som at tallet pa deltakere var lIsedvanlig stort og utvalget av konfesjoner, denominasjoner osv.

mer variert enn noen sinne tidligere. - fra samrunn innen pinse- bevegelsen til den ortodokse kristenhet (som er kommet med [or [ullt og na utgjpr den stprste kon[esjonelle grul'pe i Verdens·

radet). Del stf6rste ved ell/lVer konferanse av representanter for [orskjellige kirkesam[unn er ikke de [oredrag sam holdes, de drp£telser som fpres, eller de vedtak som gjpres, men dette at den i seg selv er en manifestasjon av den I'lkumeniske ide, at den gjl'lr levende denne ide [or oss, og gir oss ny vilje og frimodighet i arbeidet [or den [ulle virkeliggjl'lrelse av den.

Nar vi sier at det mest bemerkelsesverdige ved Uppsala val' ml'ltet sel v, sikter vi ogsa - og ikke minst - til den vilje til [or·

nyelse det val' baret av. dvs. vilje til a bryte ut av isolasjonen.

vilje till, sette budskapet i relasjon til dagens og morgendagens verden, lit de krefter som former menneskene i var tid, til de

sp~1rsmfli sam engasjerer dem. - menneskene. ikke bare som individer. men sam fellesskap, som sam[lInn. NeLtopp det som U Pl'sala her hjemme er blitt sterkest kritisen for, nemlig opp' taltheten med de sosialetiske problemer, kan i et slp,.,.e perspek' tiv vise seg a were spesielt viktig. I den historiske prosess vi sd'tr midt oppe i idag, en prosess sam i sine dybde. og breddevirknin·

gel' er uten sidestykke i verdenshistorien, er det i siste instans kir- kens va~re eller ikke-vrere det star om. Bare en kirke som er villig til for evangeliets skyld

a

idenlifisere seg med verden,

a

ml'lte den slik den er, a hl'lre pa hva den hal' a si, - har mulig.

heter til a tjene den, hjelpe den. Med delte vii vi ikke erki<ere ass enige i sekulariseringsteologiens tese om at verden skal be·

stenllne kirkens dagsorden. Vi vii bare understreke at like sa sant sam det er at kirken ikke er av verden, like sa sant er del at den er kalt lil !I vcere ag virke i verden.

Av de mange fore drag og taler som hie holdt i U ppsala, var det fur mange av ass det [oredrag TV. /1. Visser 'f [-{aofl, den tidli·

gere generalsekret;er i Kirkenes Verdensrad, holdt, som gjorde det sterkeste inntrykk. I delte foredrag, som hadde titelen «The Mandate of the Ecumenical Movement», llualte han hI. a.:

«Det hersker stor spenning mellorn den vertikale forstaelse av evangeliet som noe som f¢rst og fremst harmed Guds frelsende handling i den enkeltes liv a gj¢re, og den horisontale forstaelse av det som noe som hovedsakelig har med forholdet mel 10m menneskene i verden

a

gj~re. En kristendom som hal' mistet sin vertikale dimensjon, hal' mistet sitt salt og er ubrukelig for ver- den, men en kristendom sam vii bruke opptaltheten med det vertikale som et middel til a slippe fra sitt ansvar for og i men- neskenes felles liv, er en fornektelse av inkarnasjonen, av Guds kj;erlighet for verden 5penbart i Kristus.»

Det er selvf¢lgelig samtenkningen av disse to dimensjoner det st5r om, og nettopp i den nevnte rekkef¢lge. For «hele hemme- ligheten ved den kristne tro er at den setter mennesket i sentrulU fordi den setter Gud i sentrum» (for igjen 5 sitere Visser 't Hooft).

II

Det nye testamente kjenner bare en kirke. Riktignok brukes ogsa flertallsfonnen, men «kirker. betyr da de enkelte, stedlige menigheter og ikke selvstendige kirkesamfunn. Den ene kirke, Guds ekklesia, manifesterer seg i de enkelte, stedlige menigheter, sam pa sin side er seg bevisst a utgj¢re en udelt helhet i kraft av det fellesskap Anden skaper, og hvis kjennetegn er tro pa Kristus, bekjennelse til Kristtls og forkynnelse av Kristus - et fellesskap i ord og sakrament.

Det er denne forstaelse av kirkens enhet ogsa de lutherske be- kjennelsesskrifter fremholder. De evangeliske, heter det her, er ingen sekt. De star i den felleskristne sammenheng og bygger p5 den gamle kirkes grunn. S;erlig sterkt understrekes delte i for- talen til Den augsburgske bekjennelse. Man avgir «den utvet y- dige erklxring» at man vii gjf.ire alt man kan for

«a

skape en kristelig enhet, sa langt det kan gj¢res med Gud og en god salll-

vittighet». Man er fullt villig til a ml'lte frem pa et alminnelig kirkeml'lte og drl'lfte uoverensstemmelsene der, for at disse «med Cuds hjelp ma bli utjevnet og f(Jrt tilbake til en sann og felles religion». Og man motiverer denne villighet slik: «Vi er jo i en Kristus og strider under ham, og skal ogsa bekjenne en Kristus.»

Som kjent slar den berl'lmte artikkel VII i Canfessio Augustana fast at kirken er fellesskapet av de troende, hvor evangeliet for- kynnes rent og sakramentene forvaltes rett. Kirkebegrepet har et personalt aspekt, men det som konstittterer kirken, er allikevel noe an net, noe objektivt og guddommelig: de hellige nademid·

ler. Det er gjennom disse troen skapes og n"'res. Tjenesten med Ord og sakrament er satt i kirken av Cud, og hl'lrer for sa vidt - i likhet med nademidlene og sammen med disse - til kirkens esse. Men fonnen for denne tjeneste er ikke avgjl'lrende. Til kir- kens sanne enhet, heter det videre i artikkel VII, er det «tilstrek·

kelig» ~ v~re enig om evangeliets here. dvs. Kristus-budskapet slik vi har det i den apostoliske forkynnelse, ag am sakramen·

tenes forvaltning, dvs. i samsvar med Kristi innsLiflelse.

Den kristalagiske kirkefarstaelse bekjennelsesskriftene gjl'lr gjeldende, ligger helt pa linje med Luthers uttalelser am kirken.

Det er Ordet ag sakramentene det gjelder. Ja,

sa

avgjl'lrende er disse objektive realiteter for hans farstaelse av kirken at han kan si at «Iwar Ordet ag sakramentene iog

/01'

seg er til stede, der er kirken, selv om Antikrist regjerer der». Det er verdt a merke seg at deL er i den store kommentar lil Galaterbrevet denne lIualelse forekommer, og nettopp i en «¢lkumenisk» sammenhcng, nemlig hvor han gjl'lr rede for sitt syn pa den katolske kirke. Denne kirke, heter det, er til tross for teologiske kjetterier ag kirkelige misbruk Jesu Kristi kirke, for den har dapen ag nattverden, Den hellige skrift og de kirkelige embeter. For Luther var Kristi kirke en, og deL han siktet pa, val' en reformasjon av denne kirkc som helhet.

Kirken, heter det i Apalogien til Dell augsburgske konfesjan, er ingen civitas platonic3, ingen usynlig st~rrelse. Sam sam(ull- net av de troende am Ord og sakrament ma den ogsa ha en ytre side. Den ma tre frem for verden isyniig skikkelse. Kirkens en·

het er en enhet i sannheten, i budskapet, Kristus·budskapet - ug sam sadan en andelig enhet. Men denne enhet skal if\'llge Frel·

serens ord anikuleres, manifesteres, - for hvordan kan verden ellers tro (Joh. 17)? Vi ser da ogsa at selv de konservativejevange- liske, hvis skeptiske holdning til Kirkenes Verdensrad t\'lr v;ere alminnelig kjent, g!ll' inn for forstaelsen av kirkens cohet 50111 en andelig enhet som ma fa et synlig uttrykk, under henvisning til dette ord av Mesteren som vi allerede hal' streifet: at de aile ma v;ere ett, loml verden kan tro (ifr. vedtaket om misjon og enhet, misjonskonferansen i Wheaton, Illinois, USA, 19GG).

Gjelder dette de enkelte kirker, ma det ogsa gjelde for felles·

skapet mellom demo Og det er nettopp et slikt fellesskap Kirkenes Verdensrad er og viI v<cre, - Verdensdidet er ihke en kirke, eBB

si en overkirke. «Synlig» og «usynlig» er for\'lvrig ikke en teolo- gisk, men en filosofisk distinksjon. Den motsetning Bive/ell ope- rerer med, er motsetningen mellom syndig og rettferdig. Sam den kristne pa en og samme tid er rettferdig og syndig, sa ogsa kirken. H vis kirkens cnhet er en enhet som bare er gjenstand for tro, altsa en enhet som ikke skal virkeliggj\'lres pa det ytre plan, - hvorfor val' cIa reformatorene

sa

opptatt av sp¢rsm!llet om kirkens enhet, hvorfor ivret de da for sammenkalling av et fritt, kristelig konsil med det fonnal a gjenopprette fred en og enigheten i kristenheten?

Det er en kirkehistorisk kjensgjerning at det f\'lrst val' p"

IGOO·tallet at de uavhengige, likeberettigede konfesjonskirker ble til. ~llan kan argumentere med at freden i "Vestfalen val' en historisk nr,dvendighet, men den legalisering' av splittelsen pa politiske premisser den f\'lne med seg, val' stikk i strid med in- lensjonen hos reformatorene. For hos clem val' del like meget kirkens enhet som kirkens fornyelse det gjaldt. Nar derfor sp\'lrs- malet am kirkens enhet gjennolll den ¢kumeniske bevegelse i Yare dager er reist pany, harden Illtherske kirke ell sccrskilt for- pliktelse til a gj\'lre en innsats her.

Det er ivaI' Ilorske situasjon n\'ldvendig a understreke pallY og pany at 9lkumenisk ellgasjement ikke er ellsbetydende med tap av konfesjonell identitet. Samarbeidet mellom kOllfesjonene

slik det praktiseres i Kirkenes Verdensr~d,[arutseller at medlems- kirkene farblir tra mat de tealagiske averbevisninger ag kirkelige tradisjaner de er ekspanenter far, - n~raktig slik det skjer ags~

i andre vkumeniske sammenhenger, som f. eks. Den evangeliske allianse. Uansett ~kumenisk tilkn)'tning blir de store sp~rsm~l som skiller, staende ubesvarte, som f. eks. forslaelsen av Skriftcn (fundamentalistisk eller historisk bibels)'n) eller av kirken (<<su- bjekti\,t» eller «abjektivt» kirkebegrep). Det er v~raverbevisning at den farskjellige haldning til den ~kumeniskebevegelse slik denne kammer til ullr)'kk i Kirkenes Verdensr~d, sk)'ldes far- skjell i s)'n, ikke p~ l'lkumenikken, men p~ Skriften eller kirken - eller begge. Det kan neppe v£ereLviiam at en star del avllviljen mat Kirkeues Verdensr~d bunder i den kjensgjerning at det er tale am et fellesskap, ikke av hie selskaper, samfunn ag grupper, men av kirker.

Nellapp i et land sall1 Narge, hvar frivillighetsprinsippet ag uavhengigheten vis-a-vis del kirkelige embede og den kirkeligc organisasjonsfonn i del hele er blitt sa sterkt aksentucrt, matte man vente at motstanclen mot sammenslutnillgen av Kirkenes Verdensr~c1 og Det internasjanale misjansr~c1 ville bli "erlig sterk. Det sla da ags~ til, - av Det internasjanale lI1isjansr~ds

38 medlemsr~d var det bare Norsk Misjansr~c1sam fant ikke ~ kunne vxre med i den nye sammenheng (dvs. som misjonskom- misjan i Kirkenes Verdensr~d),ja, ikke engang ~ ha kansultativ status der. Den norske kirke derimol stemte som mecllem av Kirkenes Verdensrad far sammenslutning. N~r vi tenker p~ at de fleste av de misjoner som hal' gatt sammen i Norsk Ivl isjons- did, erarbeidsorganer sam hal' vakset [rem og har sin plass innen Den norske kirke, ma det sies a v~re en paracloksal situasjon vi befinner oss i.

Den narske kirke er agsa medlem av Del lutherske verdens- forbund. Men clenne organisasjon er ikke noe alternativ til Kir- kenes Verclensr5d. Det lutherske verdensfarbuncl, hvar det store flenall av lutherske kirker i verden er med, har sam farm~1 bl. a.

a

freml)le akliv deltagelse i den ~kumeniske bevegelse. Ver- dcnsforbundet har i aile ar samarbeidet med Kirkenes Verdens·

dd, og delle samarbeid er idag mer illlimt og omfallende enn noen sinne. Sin forst~else av kirkens enhet og av arbeidet for artikuleringen av denne enhet, har Det lutherske verdensforbund Here ganger gill ullrykk for. IHe minst p~ den siste generalfor- samling - Helsinki 1963 - var viljen til ¢kumenisk feIlesskap sterk og levende (jfr. NOTM 1963 s. 236ft). Verdensforbundet er ikke eksponelll for en selvsikker konfesjonalisme, ble det hevdet, men ¢nsker som en del av Guds kirke p~ jorden,~ knylle forbindelse med krislne over alt hvor de finnes, i en ss1ken ettel' en mer fuIlstendig enhet av aIle som kaIler Kristus Herre. M¢tet beslullet bI. a. ~ opprelle et institllll for ¢kumenisk forskning.

Delle institllll, som holder til i Strasbourg, har i de f~ ~r som er ~ll siden Helsinki, utfoldet en imponerende virksomhet. Av e1dre daw er den kjente kringkastingsstasjon i Addis Abeba (Radio Voice of the Gospel), som eies av Verdensforbundet, men drives som et ¢kumenisk foretagende.

111

Tilslutt noen synspunkter som, slik vi ser det, b¢r v(Cre bestem- mende for Norges engasjement i den ¢kumeniske bevegelse Kirkenes Verdensr~der eksponent [or.

FOT del !rJ1"ste: Det teologiske gl'llnnlag for Verdensr~dets virk- somhet m~ styrkes og utbygges. Eller den veldige urvidelse av ansvars- og oppgave[eltet som Uppsala var et slikt overbevisende ullrykk [or, er den oppgave vi her peker p~, blill viktigere enn noen sinne. En dypere besinnelse p~ den bibelske forankring og

m~lsetning er helt avgj¢rende for Verdensradets fremtid. Det

«betenkelige. besth ikke i at man tar opp til behandling og~

sosiale, politiske og ¢konomiske sp¢rsm~l, - i seg selv er delle for¢vrig ikke noe nytt i den ¢kumeniske bevegelse (ogs~ Det internasjonale misjonsrad hadde i sine statutter en bestemmelse am n¢dvendigheten av et engasjement i slike spr;rsm~I). Men denne virksomhet ma drives tIt fra en gTundig gjennolTILenkning av de teologiske prinsipper og problemer vi kon[ronteres med i deone sammenheng. Det er en bibelsk motivert og orientert sosialetikk det sp¢rres om.

Men ogsa bortsetl fra sosialetikken er det av den sll'lrste betyd- ning at den teologiske dimensjon i Verdensradets virksomhet blir langt sterkere understreket. Nettopp fordi det er et fellesskap av kirker det gjelder, ma teologien ha en sel1lral og avgjl'lrende plass idette, - ,I si kirke er a si teologi. Ved hovedkol1loret i Geneve utgjl'lr Faith and Order bare en del av en avdeling (Divi- sion of Studies), ikke som arvtakerne av de to andre flkumeniske bevegelser - Life and Work og Det internasjonale misjonsrad - selvslendige avdelinger (henholdsvis Division of Inter-Church Aid, Refugee and World Service og Division of World Mission and Evangelism). Hvor forstaelig det enn kan v<ere ut fra et organisasjons- og administrasjonssynspunkt at Faith and Order ikke utgjl'lr en egen avdeling, ma det ut fra en leologisk betrakt- ning beklages. Det ville ikke v<ere for meget am det navc:erencle sekretariat for Faith and Order fikk status som selvstendig av- deling, og at lederen av denne avdeling. i Iikhet meel lederne av avdelingene for humanita~r og sosial virksDmhet og for verdens- misjon og evangelisering, fikk titel av Associate General Secre- tary. En slik ordning ville tvert imot v<ere i full overensslcm- melse med den innsats Faith and Order har gjort, og med den plass den hal' krav pa som den ene av de to bevegelser 5::;111 for t)'ve

a1'

siden - egentlig treclve ar sidell - gikk sammen i Kir- kenes Verdensrad. Men fl'lrst og fremst ville den v,rre et uttrykk for den kjensgjerning at en virksomhet er kirkelig bare i sam- me grad som den er teologisk, dvs. SOI11 den er bestemt av del bibelske budskap.

For del annel: Det b~;r gjl'lres alvorlige og energiske fors~;k

pfl

a

komme til forstaelse med de kOl1servative!evangeliske grup- per, med sikte po et positivt samarbeid i fremtiden. Den I'lku- meniske ide vi kjemper for (eller bllHIe kjempe for), b-ever dette, - og aller mest nar Verdensradet - og etter v"r mening med rette - hal' satt sa l11eget inn pa

a

k01lll11e den rOl11ersk-katolske kirke i Illl'lte i den vilje til apenhet overfor andre kirker og samfllnn som den har lagt for dagen siden det annet Vatikankonsil. Kir- kenes Verdensrad viI bli styrket gjenl10111 sal11arbeid med de konservativejevangeliske. Deres troskap mot det bibelske bud-

skap, deres aksemuering av personlig unn-endelse cg no og deres aktive oInsorg for medmenneskers frelse vii kunne tilff5re den fikumeniske bevegelse verdifulle impulser. Vi er klar over at de konservativefevangeliske ogsa representerer noe mer, som f. eks. et fundamentalistisk skriftsyn. Men dette forhindrer ikke at Verdensradet har meget

a

l~re av demo Verdensn\det liar for·

f<lvrig vist vilje til kontakt. I Uppsala deltok saledes flere kon- serv3tivefevangeliske kirke- og misjonsledere sam observat¢rcr cller radgivere.

Men er det realistisk a regne med en slik tilmcrmelse mellom Kirkencs Verdensr5d og de konservativefevangeliske gTupper?

Den vilje til kontakt vi nettopp nevnle, viser at 1TI1llighctcne cr til stede. Billy Graham f.eks. har unalt at han og hans med- arbeidere betrakter de misjons- og evangeliseringstiltak pa ('lku- menisk gTlLllnlag SOI11 de konservativefevangeliske har tatt ini- tiativet til (jfr. verdenskonferansene i Wheaton og Berlin i 1966), ikke som konkllrranse, men som supplement til Verdensradets virksomhet. Billy Graham har for¢vrig etter innbydelse fJere ganger bes(.kt Kirkenes Verdensrads hovedkolltor i Geneve og tall til staben del'. Han vat' ogsa til steele i Uppsala, som observa·

tf<lr.

De konservativejevangeliske utgj0r ptl ingen male ell homo- gen gruppe. Det er til dels sterke spenninger mellom de for- skjelJige fraksjoner. Det sier seg selv at det er de moderate kretser det her er tale om. Internaticnal Council of Christian Churches, ell reaksjon::er, militant og sterkt politisk - anti·kommunistisk ^{_ 9} engasjen organisasjon, vii overhodet ikke ha noe mcd Kirkenes Verdensrad a gjllre, men betrakter dette S0m et redskap for anti- kristelige krefter. ICCC representerer det eneste alternativ som foreligger til Kirkenes Verdensrad for sa vidt som ogsa denne organisasjonen opererer med medlemskap av "h-ker. Det er be- merkeJsesverdig at det fra norsk side ikke er gjon forsf<lk pa a kn)'tte forbindeJse med ICCe.

Nar vi mener at det foreligger visse muligheler for liln~rmelse

mellom Kirkenes Verdensrad og de konservativeJevangeliske, er det ogsa fordi de siste n" viser en langt st(lITe forstaelse for nfid-

\'endigheten av en innsats ogsa p.,; det onlrade hvor Kirkenes

Verdensr~d hal' gjort seg s:criig sterkt gjeldende (og som det der- for ogs~ er uliu s:crlig sterkt kritisert for): den humanit:cre og sosiale virksomhel. Bibelen kjenner ingcn l110tsetning mellom evangelisk vidnesb)'rd og sosialt engasjement, hevder ogs~ de konservativefevangeliske idag. De hal' omsarg for he/emennesket og dets behov. Forkynnelse av evangeliet og arheid for mcn- neskelig velferdm~ ~ h~ndih~11(1.

En ~kumeniskbevegelse som ikke omfaueraile som bekjenner Jesus Kristus som Herre, er en selvmotsigclse. Blant de mange viktige vedtak Uppsala gjorde, erogs~ deue: «Kirkenes Verdens-

r~ds medlemskirker, gjensidig uundne til hverandre, u~r arueide far at et virkelig universelt konsil nok en gang skal kunne tale for aile kristne og vise vei inn i fremtidcn». Ikke noe mindre enn dettem~ v:cre m~let for v~re ~kumeniske bestrebelser!

For det tredje: _V~rt land bflr ta aktiv del i det arueid som Verdensradet hal' taU opp for en forandring av sin organisasjon og administrasjon. Her bare noen momenter til overveielsc:

Det m~ s~rges for balanse mellom Verdensr~dets forskjellige funksjoner. De sosiale ag etiske aktiviteter, sll vesentlige disse er i seg selv, m'l ikke r~ bre seg pa bekostning av andre, som f.eks.

misjon og evangelisering. Avgjflrende er imidlertid at virksom- heten som he/het hal' en klar bibelsk motivering og malsetning, at med andre ord den teologiske dimensjon blir understreket, - slik vi allerede hal' fremholdt.

Viktig og n~dvendiger det videre at de forskjellige administa- live instansers - i ff6rste rekke stabens - arbeidsoppgaver og

ansvarsomr~derblir t)'delig definert. Vi kan i og for seg godt forsta sekretlCrene i Geneve nar de sier - delle skal nemlig ha v;:eU l110tivet bak deres «selvstendighet» - at hvis ikke de gar inn for n)'tenkning, er det ingen andre somgj~rdet. Men for ~ unng~

untldige friksjoner og fremme et gjensidig godt forhold mellom medlemskirkene og sentraladministrasjonen er det n~dvendigat man finner frem til en ordning sam ivaretar begge parters inter- esser.

Hva endelig generalforsamlingen ang~r,hrJr denne C~ en annen karakter. Den hpr hli et mpte hvor det fprst og fremst Corhandles, og derfor et mpte hvor medlemskirkenes valgte representanter er

«toneangivende». Drpftelse i enkeltheter av de Corskjellige virk- somhetsgrener m~ henvises til spesialkonferansene (om teologi, om misjon og evangelisering, am sosiale sp¢rsmal osv.). En gene- ralforsamling med to

a

tre tusen deltakere fordelt p~ en rekke forskjellige kategorier: delegater, r~dgivere, ungdomsdeltakere, delegerte ohservatprer, observatprer, gjester og vertskapsgjester samt sekretrerer, talker, kontorassistenter og stewards er avgjort iilke den type av mpter som gir de beste reslIltater. En general- forsamling hvor - som i Uppsala - delegatene utgjpr bare 27

%

av deltakerne, hvor det finnes rIere presse-, radio- og TV-folk enn delegater, hvor en vesentlig del av tiden gir med til ~ hpre pi i og for seg verdifulle,men altCor lange og omstendelige taler (som til og med er distribuert blant deltakerne p~ forh5nd), og hvor det, i tillegg til og parallelt med den egentlige generalfor- samling. kjl'Jres sa 5 si lIten stans programmer av halv-offisiell og ikke-offisiell karakter (foredragsserier, konserter, utstillinger, gudstjenester. diskllsjonsmrJter, prosesjoner osv.), - kan umulig hI i en suksess.

Det m5 en forenkling til. Ved siden av delegatene hl'lr bare et begrenset antall r5dgivere og observatl'Jrer delta. Ungdommen, som i hl'lY grad fortjener 5 v;:ere representert, br;r komme med 1'5

«normal» m~te, dvs. som medlemmer av sine respektive kirkers delegasjoner (og dermed selvsagt med stemmerett). At de er med som egen gruppe, slik det hittil har v,ert, og da en mer eller mindre tilfeldig sammensatt gruppe, - er en uting.

Hva arbeidet uuder generalforsamlingen ang!ir, b~r hoved- Lyngden av deue Coreg5 i seksjonene og komiteene, som ikke bl'lr v;ere for store. Og stor vekt m5 legges 1'5 en forsvarlig saksbe- handling. Man ma f.eks. Ci tilstrekkelig tid 1'5 seg. Forsering av arbeidet ma unng~s, noe som er s;erlig viktig n"r det gjelder llLarbeidelse av utkasL til uttalelser. I aile vesentlige spr;rsm~1

hvor divergerende synsm5ter gir;r seg gjeldende, er det langt

a

foretrekke at det i den endelige lltlalelse sies utel1 omsv~1pat

man har forskjellig oppfatning. enn at man forsr;ker ~ enes om kompromiss.formuleringer sam i sa kens nallif er upresise. og som derfor gir muligheter for ulike tolkninger.

Denne artikkcl cr - i fodwrtet og omarbcider form - Cl forcdrag holdt pi, gencraJrors.-unlingcn til Den nOTske kirkcs prestcforcning. Oslo. oktobcr 1968.

Foredragcl cr i sin helhel. og i den Conn del hie holdt, IT)'kl i Nationcn (Oslo) for1.• 2.og4.november 1968.