E T T FELLESSKAP - RN V I R K E L I G H E T
Foran Uppsala 1968
O D D K V A A L P E D E R S E N
De omveltninger som har funnet sted i v i r verden
-
og i v i r egen forestillingsverden-
har gitt de kristne en helt ny f@lelseav samhgirighet. Vi befinner oss ai samme bit>> enten vi bor i Asia, Afrika, Australia, Amerika eller Europa; vi befinner oss i Cn Kristi kirke hvis viktigste funksjon er misjon. Det innebzrer en forpliktelse ti1 i krysse grenser, ikke bare de geografiske, men like meget grensen mellom tro og vantro
-
med Kristi evan- gelium for i bygge Kristi kirke.Dermed er det ikke sagt at den rent ytre samling som bl. a.
kommer ti1 uttrykk i den moderne ekumeniske bevegelse, ute- lukkende er et resultat av hva man gjerne uttrykker med den egentlig negativt virkende vendingen: utvunget av utviklingen,.
Det ekumeniske arbeid har i virkeligheten pigitt helt siden den fgirste splittelse i oldkirken. Og det er i dette lange perspektiv man m i se den ekumeniske bevegelse som n i
-
i midten av det 20. irhundre-
har hatt en s i betydelig fremgang. I dette lange perspektiv m i man ogsi se den fjerde generalforsamling av Kirkenes Verdensrid i Uppsala dette ir.At I alle skal vrere ett
Med dette skriftsted som motto har den ekumeniske bevegelse i v i r tid vokst frem. En lang rekke m@ter, samtaler og konfronta- sjoner mellom kristne h a forskjellige trossamfunn gikk forut for dannelsen av Kirkenes Verdensrid i 1948. lkke minst kan man se en tydelig vekselvirkning mellom den voksende, kristne ver- densmisjon og den ekumeniske bevegelse. Et virkekraftig ekume- nisk organ hadde man allerede hatt i Det internarjonale misjons- r8d, som fra 1921 og utover kom ti1 4 virke som et koordinerende
organ for misjonsarbeidet innenfor de protestantiske kirker. Et Norsk i\.lisjonsrdd ble ogsi organisert i 1921 og salnme i r tilsluttet det internasjonale r i d .
De forskjellige verdensmisjonsm@ter gjenspeiler utviklingell bide i misjonsarbeidet og i de ekumeniske bestrebelser.
Edinburgh-m@tet i 1910 var dominert av vestens kirker og mi- sjonsselskaper. Problemet var hvorledes man skulle evangelisere den ikke-kristne verden, som etter da-tidens tankegang var ens- betydende med Asia og Afrika.
Ved Jerusalem-m@tet 18 i r senere var denne geografiske mi- sjonstenkning. allerede blitt avlegs. Sekulariseringsprosessen hadde gjort det vanskelig, noen mente umulig, i definere amisjons- f e l t e t ~ ved hjelp av geografiske begreper. P i Jerusalem-m@tet var det ogsi sterke teologiske brytninger n i r det gjaldt forholdet ti1 de ikke-kristne religioner og en misjonsforstielse som ensidig la vekten p i det sosiale aspekt ved misjonsgjerningen. Fra dette m@tet stammer ogsi betegnelsen aunge kirken, og eeldre kirker),.
Tambaram-m@tet som ble holdt like f@r siste verdenskrig, had- de valgt ~ k i r k e n r som tema. Man kan si at dette mete <<gjenopp dagetr kirkene og kirkens betydning i verdensmisjonen, og re- presentantene for ade unge kirkern insisterte p i at misjonsar- beidet mitte forsties som hele kirkens oppgave, ikke bare som et privilegium for en bestemt sektor eller et spesielt selskap innen en eller annen kirke.
I 1947 var man samlet i Whitby, Canada, under mottoet aKris- ten innsats i en verden i omveltnings. Metet oppfordret ti1 en [(total-evangelisering,, med innsats fra hver enkelt kristen. Videre understreket m@tet likestillingen mellom ~ e l d r e s og uyngren kir- ker og staket ut kurs for en ny forstielse av misjonzrens plass i de kristne kirker som var etablert i misjonenes virkeomrider. Og endelig: Whitby-m@tet demonstrerte enheten i den protestan- tiske kristenhet og insisterte p i at denne enhet matte manifi- steres.
Det neste mete, Willingen 1952, utpreget seg ved et stadig mer lidenskapelig kall om kirkens enhet. I 1948 var, soln nevnt, Kir- kenes Verdensrid blitt stiftet, og det var allerede innledet et frukt-
bart samarbeid mellom dette og Det internasjonale misjons- rid. Flere av lederne i det sistnevnte r i d var ogsi aktivt med i den nye, ekumeniske bevegelse, og sp4rsmilet om en sammen- slutning meldte seg naturlig.
Etter grundige studier og debatter ble et forslag om integrasjon vedtatt pi matet i Ghana. Norge gikk imot en slik integrasjon, senere gikk ogsi et flertall i Norsk Misjonsrid mot et forslag om ukonsultativ status,.
P i Kirkenes Verdensrids generalforsamling i New Delhi fant den endelige integrasjon sted. Det ble n i organisert en Kom- misjon for Verdensmisjon og Evangelisering og et utavende or- gan, Audelingen for Verdensmisjon og Evangelisering. Selv om Norsk Misjonsrid ble stiende utenfor, er det imidlertid norske representanter bide i misjonskommisjonen og i styret for mi- sjonsavdelingen, henboldsvis pastor C. Tidemann Strand og pro- fessor dr. 0. G. Myklebust.
Det farste kommisjonsm@te etter integrasjonen fant sted i Mexico City senbastes 1963. Det var fra en side sett en fortset- telse av de misjonskonferanser som tidligere er nevnt, men fra en annen side sett kan det betegnes som noe helt nytt
-
en uny starta, for i sitere misjonsavdelingens davrerende leder, biskop Lesslie Newbigin.uM@tetu, skrev han, evil se misjonsoppgaven h a en helt annen vinkel. Det vil ikke bare representere seks kontinenter, det vil stille seg ansikt ti1 ansikt med seks kontinenter. Det vil vrere like meget opptatt av den kristne kirkes vitnesbyrd i Detroit som i Dahomey, like meget av hedninger i Europa som av hedninger i New Guinea.,
Det samme syn p i misjonsoppgaven kommer frem i den instruk- tive brosjyre som Kirkenes Verdensrids informasjonsavdeling har ntgitt i forbindelse med den forestiende generalforsamling i Upp- sala fra Ejerde ti1 tyvende juli i ir.
e l d a g ~ , heter det, abetyr misjon hele kirkens vitnesbyrd i hele livssammenhengen. Det tradisjonelle bildet av ett eller to ukristnen kontinenter som driver en-veis misjonsarbeid virker i dag fullstendig av1egs.s
Synspunkter og oppgaver
Det heter videre i brosjyren: ~Geografiske grenser krysses n u i begge retninger. aIndre), og <<Ytrea misjon blir betraktet som to sider av samme sak. Men evangeliet m i fremdeles bringes over sekulzre grenser av alle slag, og det m i forkynnes over- alt ti1 dem som fornekter det, ignorerer det eller gj@r oppr@r mot d e t . ~
Kirkens vitnesbyrd m i gis p i en slik mite at det kan bli for- stitt. Dette innebzrer noe langt mer enn i modernisere sprik- bruken. Hva man beh@ver er en forandring i hjerte- og sinnelag, en f@lelse av nsolidaritetn med dem som lever under forhold som er fullstendig annerledes fra vire egne. Bare derved, heter det videre, kan vi f i forklart evangeliets egentlige mening ti1 indu- striarbeidere i Hamburg eller Tokio, ti1 den agnostiske viten- skapsmannen i Beirut eller Paris, ti1 bondekonen i Irland eller Indonesia.
Brosjyren stiller sprsm3lene som Uppsala-m@tet skal bidra ti1 i besvare:
Hvorledes vil moderne massemedia kunne influere p i hva vi har i meddele? Hvordan kan de nye, uavhengige, kirker bli virkelig uavhengige? Og aller viktigst: Hvordan kan medlemmene av de lokale menigheter bli vekket ti1 forst2else for sin evan- gelistiske oppgave?
Det er Misjonsavdelingens oppgave % hjelpe kirkene over hele verden ti1 i takle dike spvlrsmil som nevnt ovenfor. Samtidig vil avdelingen virke ti1 i fjerne tendensen ti1 prosylitisme og unyttig rivalisme. Gjennom studier og direkte tiltak tar den opp slike oppgaver som forholdet ti1 de mange asektene. i Afrika, for- holdet ti1 de tradisjonelt betraktet xuinntageligea muhamme- danske miljeene osv.
Misjonsavdelingen syiker videre i fremme en felles misjons- innsats gjennom programmet aJoint Action for Mission,,. Ellers er det teologiske utdannelsesfond, som er opprettet for i hjelpe de unge kirker med presteutdannelsen, tilknyttet misjonsavdelin- gen. Av nyere dato er Det kristne litteraturfond, som s@ker i frem-
me og koordinere produksjonen av stedegen litteratur av h@y kvalitet i land hvor etterspGrslen er stGrre enn tilbudet.
Brosjyren gir forGvrig en adekvat presentasjon ogsi av de
@vrige avdelinger innen Kirkenes Verdensrid, alle med det ene sikte i vise at kristen tro og tanke er noe mer enn religios syssel- setting for spesielt interesserte. Kirkens lzre og kirkens liv skal og m i integreres i den virkelighet vi lever i.
Trykksaken som bzrer titelen <All Things Newa, inneholder ogsi et opplegg ti1 bibelstndium og en presentasjon av hoved- temaene p i Uppala-m@tet.
Arbeidsoppgauene i Uppsala
Omtrent halvparten av arbeidet vil bli utfdrt seksjonsvis under Kirkenes Verdensrids generalforsamling i Uppsala. Gruppe- navnene, som er forel@pige, viser det omfattende arbeidsomrsde deltagerne vil bevege seg over: aKirken i en verden som blir mindrex, .Kirkens misjonr, .Kirkens rolle i den sosiale og @ko- nomiske utviklings, aKirken og de internasjonale forholdz,
~Gudstjeneste i en tid preget av sekulariseringa og <Mot en ny livsstilu.
Alle disse seks temaer er fordvidt av vital betydning for den kristne verdensmisjon. I denne sammenheng kan det imidlertid vzre grunn ti1 i g i nzrmere inn p i brosjyrens presentasjon av
<Kirkens misjona.
Her er det meningen, forstir man, i se i Gynene det faktum at ss mange kirker mangler misjonerende impuls i en tid med raskt skiftende forhold og med raskt @kende befolkningstilvekst. Mi- sjonens vesen trenger derfor i bli definert ps ny, og kirken tren- ger dessuten en ny orientering og en ny utrustning for sine opp- gaver i verden. avitnesbyrd i seks kontinentern vil vzre retnings- givende motto for diskusjonene.
hlisjonsavdelingen har forberedt et studiedokument om <<Om- vendelse i en tid preget av sekulariserings. Det antyder om- vendelse forstitt som det
s
vende om for i tro i kunne g i inn i den nye virkelighet som er det hele skaperverks fremtid. Om-vendelse er ikke f@rst og fremst nens egen sjels frelseu eller det
u i slntte seg ti1 et samfunnu. Omvendelse er nok ogsi dette, men
agrunnleggende betyr omvendelse hengivelse i bot og tro ti1 hva Gnd selv virker i menneskets historier.
E t annet studiedokument dreier seg om menighetens misjonzre struktur. Dette erklzrer at menighetens vesen er i vzre ti1 .for de andrea. Dokumentet tar opp mer praktiske sp@rsmil: Hvordan kan vi rette virt blikk utad og se utfordringen, hvordan skal vi g i inn i de raskt skiftende forhold i verden uten at kirkens substans g i r tapt, hvordan kan vi legge opp vire gudstjenester slik at uten- forstiende virkelig kan forsti dem?
For i kunne svare p i slike sp@rsmil m i man ogsi g i grundig ti1 verks med hensyn ti1 den teologiske undervisning - ikke bare i betydning presteutdannelse, Inen ogsi med hensyn ti1 i gi alle kirkens medlemmer den n@dvendige utrustning for i kunne a g i uta. Studiedokumentet ~Tjenesteformer og teologisk utdannelsen vil kunne gi verdifulle bidrag i denne forbindelse. Det betoner at en kirke i misjon trenger differensierte og fleksible tjeneste- former, og at prestene m i vzre forberedt ti1 i m@te mangfoldig- heten i den oppgave de g i r til.
Verdig, nlen ikke hjedelig
T i l slutt noen ord om brosjyren som sidan. Den er utgitt av WCC Publications Office, som ogsi jevnlig sender ut det uhyre informative <(The Ecumenical Revietvn, *International Review of Missionsa, <<Risk., aLaitya og det nyeste .Study Encountera.
Bide oppsett og billedredaksjon er foretatt av informasjonsav- delingens fremragende fotograf og lay out-man John Taylor, som atter en gang bar bevist at det g i r utmerket godt an i lage en kirkelig trykksak som virker verdig, uten i virke kjedelig.
