• No results found

Større leiker i “urskogen” - men ikke mer fugl

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Større leiker i “urskogen” - men ikke mer fugl"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Større leiker i “urskogen”

- men ikke mer fugl

Av Jørund Rolstad, Per Wegge, Andrey V. Sivkov, Olav Hjeljord og Ken Olaf Storaunet

glimt

04 10

Vårens vakreste even- tyr er igang - storfugl og orrfugl samles på leikene for å im- ponere ”damene”.

Mange lurer på hvor de kan fi nne leikene, og skogbruket prø- ver å ta hensyn til de som allerede er kjent.

Men hva er det som bestemmer leikenes størrelse og fordeling i terrenget?

For å fi nne ut av dette har vi kartlagt tiur- og orreleiker i Skogsfuglprosjektet på Varald- skogen (72 km2) siden 1979. Men siden dette er et ganske intensivt drevet skogom- råde ville vi sammenligne med ”urskog”.

Det fant vi i Pinega skogreservat i Archang- elsk i nordvest Russland; 515 km2 med så godt som urørt skog ble fredet i 1974.

Storfugl og orrfugl ”deler” terrenget Tiurleikene lå ganske regulært fordelt i den eldre skogen. Leikene var større enn på Varald skogen, men fordi de lå lengre fra hverandre var totalbestanden av tiur om- trent den samme (ca. 1 spillende tiur pr.

km2). Orreleikene derimot var mer klump- vis fordelt i tilknytning til store myrer, gjerne omgitt av ungskog som hadde kommet opp etter store skogbranner. Også disse var stør- re enn på Varaldskogen. I Pinega’s urskog var imidlertid store arealer helt tomm e for orrfugl og totalbestanden (0,6 pr. km2) var

bare en fjerdedel av hva den var på Varald- skogen (2,2 pr. km2). På grunn av det mer mosaikk-pregete landskapet på Varald- skogen var de mindre tiur- og orreleik ene mer blandet om hverandre.

Tiuren er en ”særing” mens orrene ”henger sammen”

Når tiuren ikke sloss med de andre gutta på leiken er han en einstøing som trekker seg tilbake i et avgrenset område utenfor leiken på dagtid. Disse dagområdene over- lapper lite, og det medfører at store leiker

Vårens vakreste eventyr. Tiurspill en kjølig vårmorgen. © Foto: Svein Grønvold

(2)

www.skogoglandskap.no, tlf: 64 94 80 00, Redaktør: Camilla Baumann, Produksjon: Svein Grønvold, Grønvolds Bildebyrå, Trykk: Follotrykk AS 2010, Opplag 3000

B

RETURADRESSE: Skog og landskap, Postboks 115, 1431 Ås

legger beslag på mye terreng og det blir lengre til neste leik. Orrhanene sloss like mye på leiken, men når de ikke gidder å sloss mer henger de sammen i større og mindre fl okker i nærområdet rundt leiken.

Orrhanene trenger derfor mindre plass, og i snitt er det halvparten så langt mellom orre- leikene som det er mellom tiurleikene.

Ikke mer orrfugl og storfugl i urskogen Skogbruket blir ofte beskyldt for å være en trussel for skogsfuglen. Det var derfor litt overraskende at det ikke var mer orrfugl og storfugl i Pinega’s urskog. At storfuglbestan- den har holdt seg så godt på Varaldskogen skyldes at den nye ungskogen har vokst seg til og at blåbærlyngen stedvis har kom- met tilbake etter hogst. Flere nye tiurleiker er nå etablert i 30-50 år gamle furuforyn- gelser. Storfugl-kullene trives også ganske bra i blåbær-rik ”kulturskog”. Storfuglen er tydeligvis ikke så avhengig av gammelskog

som vi tidligere antok. I Pinega drives det ikke skogbruk, og det er de store skogbran- nene som der skaper åpne fl ater og løvsuk- sesjoner. Det er nå over 40 år siden siste brann, og skogen er i ferd med å ”vokse fra” orrhanene. De store myrkompleksene bidrar imidlertid til å holde orrfuglbestan- den på et visst nivå.

Trenger vi store leiker?

Forskjellen mellom Varaldskogen og Pinega ligger altså først og fremst i at de store leik- ene uteblir på Varaldskogen. Flatehogst har bidratt til dette; en stor tiurleik på Varald- skogen ble ”hogd i fi ller” på 1980-tallet.

I løpet av noen år dukket det opp 5 små leiker i naboterrenget rundt. Totalt antall spillende tiur var det samme, men fra å være samlet på en stor leik spilte de spredt enkelt- og parvis etter hogst. Myrene på Varaldskogen er også små og spredt, noe som bidrar til mange små orre leiker. Men

gjør dette noe, i og med at bestandene hol- d e r seg bra? Skogsfuglleikene er spesielle i den forstand at hønene oftest velger seg ut en tiur eller orrhane å parre seg med. Med mange små leiker må høn ene kanskje ta til takke med en ”middel mådig” hane, eller de må fl y fra leik til leik for å fi nne den rette.

Kontakt forfatterne:

Jorund.Rolstad@skogoglandskap.no Ken.Storaunet@skogoglandskap.no Per.Wegge@umb.no

Olav.Hjeljord@umb.no Sivkov2@atnet.ru

Orreleik på rimfrosset myr. © Foto: Svein Grønvold

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Uavhengig av hvilket tema som er valgt vil det styrke besvarelsen om kandidaten løfter frem dilemma og utfordringer og gjennom drøftingen av dem viser innsikt og forståelse for

Kritikerne av føre var-prinsippet på den andre siden, viser til at det kan være fare for alvorlige og uopprettelige skader også om vi ikke gjør

I løpet av et år er det med andre ord 0,7 prosent av den bosatte befolkningen over 15 år som blir straffet for en eller flere forbrytelser (Etterforskede lovbrudd,

Figur 5.7 viser andelen av tilveksten for de for- skjellige materialtypene i kommuner ordnet i grupper etter bosettingstetthet.. Gruppene med stOrst andel av befolkningen bosatt

Tabell 47 viser størrelsesfordelingen (målt i kapasitet) for de forskjellige anleggstypene. Disse anleggene utgjør 39 prosent av fylkets totale kapasitet. I Telemark utgjør anlegg

Islamisk Stat (IS) giver de kristne fire muligheder, hvor de vinder frem: 1) Omvend dig! 2) Underkast dig og betal skat til os! 3) Flygt! 4) Du skal dø, hvis du fastholder din tro!

Det er viktig at regjeringen nå legger gode beredskapsplaner, sammen med fagmiljøene, for hvordan vi som samfunn skal opptre når det igjen kommer en ny variant av viruset eller en

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig