ETTERSLETT FRA UPPSALA
vl'd
OLAV GUTTORM MYKLEBUST
Kirkenes Verdens,.,\ds fjerde generalfarsamling, haldt i Uppsala i juli 1968, er blitt farskjellig bed!'Jmt. Og det er ikke nae lInder- lig i dette. De lIttalelser sam ble vedtatt pa delte m!'Jte, med deltakere era sa gadt sam aile kirkesamfunn ag fra hele verden, matte man n!'Jdvendigvis reagere farskjellig pa -
litfra de ulik- heler sam fareligger, ikke bare i kirkelig bakgrunn ag tealogisk oppfatning, men agsa i vurdering av ag haldning til poliliske ag sasiale sp!'Jrsmal.
Hensikten med denne artikkel er ikke a gi en aversikt aver de reaksjaner U ppsala 1968 har lItl!'Jst i de farskjellige kirker ag land, - nae slikt ville v;ere en umulig appgave. Vi vii begrense ass til den mattagelse et enkelt dokument har fatt, nemlig lIt- lalelsene fra seksjan II (hvis tema var «Renewal in missian») - i den farm den med bare naen fa dissenterende stemmer ble vedtatt av generalfarsamlingen sam helhet.
Helt a se bart era den sammenheng «misjansdokllmentet. - uttale!se h!'Jrer hjemme i. Og kanteksten er i dette tilfelle samt- Her sam ellers er det viktig a v;ere klar aver den kantekst en uttalelse h!'Jrer hjemme i. Og kantekslen er i dette lilfelle samt- lige lIttalelser kirkem!'Jtet i Uppsala vedlak, men s;erlig lIttalel- sen fra seksjan I (den tealagiske seksjan) - en lIttalelse sam ble vedtatt enstemmig.
Men eor!'Jvrig er det, nar det gjelder vurderingen av U ppsala 1968, ikke nak bare a ha appmerksamheten henvendt pa lIt- ta!elsene. Det vesentligste ved dette m!'Jte var nemlig, ikke ut- talelsene, men fellesskapet, ag da f!'Jrst ag hemst slik dette ble applevet i andaktene, bibeltimene og gudstjenestene. Meget ver- difulle var agsa faredragene, i Iwert fall de tealagiske, - fare- draget av metropalitt Ignatias (den artadakse kirke), far bare a
34
nevne detle, am m¢tets havedemne «Se, jeg gj¢r aile ting nye»
(Ap, 21 : 5), var avgjart et av m¢tets h¢ydepllnkter, - en sterk ag klar fremstilling av den bibelske verdens- ag virkelighetsfar- slaelse ag av h'elsen i Kristlls med alt det denne inneb;erer far det enkelte menneske ag far menneskeslekten, ja, far universet.
De U ppsala-kammentarer sam gjengis nedenfar, er - i sam- svar med det sam nettapp er nevnt - ardnet slik at vi f¢rst site- rer en rekke lIttalelser am m¢tet sam helhet, dernest en rekke lIttalelser am misjansdakllmentet,
I.
I en lengere artikkel i Kristen Gemenskap 1968 kammenterer biskap Per Lpllnillg (delegat) kirkem¢tet slik:
Dr. Visser 'I Hooft's dyptplssycndc og stimulcrende kommcntarer til _Den ckumcniskc bcvcgelscs mandal~ vaT ikkc bare en briljaOl o\'crsikt over (ortidcn, men coda mere en appell til kirkcnc om modig og frcmadskucnde ~ svare p:i dagens bchov. Med silt stcrkc Cllertr)'kk p1 samspillcl mellom den vertikale linje og den horisontale i krislcndommen, var hans bid rag samlidig et inspi- rcrcndc innlcgg til fordcl for ell ckumcnisk (cologi som hvcrken flyktcr Ira verden cller
i,,"
i verden. DCI ville va:rl bra om gcncralforsamlingcn i sine for- handlingcr haddc holdt scg mere bevisst til den visjona:re appclI fra den tid·ligerc gencraIsckrctxr, som vil'kelig byggct bro mcllotll kirkens evangelistiskc og sekulxre anliggende. Heller ikke val' gencralCorsamlingen flocn gang s~ Iloer en deCinisjon av dell ekumeniske oppgave i dagens verden som her ....
Visse inntrykk under c1agcnc i Uppsala (s;crlig de romerskc katolikker, som br¢t Corbudet mol interkolllmunion, nocn av dem temmelig demonstrativt) kunne skape et Calskt inntrykk av at de (leste vanskeligheter er overvunnet. Og vi rnA va::re forberedt p!\ at en for optimistisk ekumenisme kan lide sine skuf- fclser i !irene fremover. Men samlidig hal' Uppsala gitt avgjort be\'is for at en vci er bliu apnet og en marsj i>cgynt som ikke Imater nocn tilbakevcnding. Og ]a oss lakke Cud for detl Oct er ikkc i kraft av felles relalivisme og fellcs avsky for sannheten at kirkene na::rmer scg hvcrandre, men ved en frisk forSlaclse av Cuds folk som ct pilgrimsfolk pa fl'emmarsj under f~rerskap....
En alminnclig spenning mellom forkjempernc for den nyc sekulariserings·
tcologi og representanter for de mere lradisjonelle teologiske skoleretninger, ble utvil80mt r~h, sa:rlig under scksjonsarbeidcl. Men generelt kan man si at deu nye reluing val' Illeget mindre dominercnde enn mange hadde venlet pa forh;\nd.
Striden i Seksjon II, som allcrcdc cr neVill, f~ltcs 80m ct virkelig nederlag av mange av sekulariseringsteologenc. Og det var ogsa noe programmalisk i at Sek·
sjon V endret sin overskrift fra .Worship of God in a Secular Age_ Iii bare
_Worship •. Oct \'af trdelig at dc II)"C lcologiskc slagord bare hadde begrensct
;lppel blant delcgalcilc. Dc .. konservath'l·cvallgeliske. skulle ikkebch~\'c;l beklagc scg over de tcologiske foredrag p:'t gencralforsamlingen. Flcre hendelscr i det om- givcndc milW \.:.an ha ";crl betraktclig mere all5t~teligfor dem ....
Del hal' skjedd en forandring i den ekulUeniske bevegelscs retning. Den for- andring jeg hal' i lankene er i seg seh' sunn. Oct gamic slagord ira Amsterdam og Evanston er [ol"Snlllnet: -Vi akler ;l SI1\. samll1en!. Tingen i dag er ikke ;l SI;1 So.'lllllllen, men
a
marsjere sammen. EkulUenisk samarbeide eksistcrer ikke for sin CgCll sk)'ld, kirkclle llI~les ikke bare fora
gj~re kur til hverandre. Vi mptes for~ gjS1re en jobb sammcn. "i ~Ilsker:i3\'gi et fellcs ,'itllcsb)'rd og ;t forbcrctle [el·
Ics IjeneSle for ,·crdcll. Delle cr Cll ut\'ikling som ma ~nskcs ,"clkommcn med glcele. Mcn dClle inneholdcr imidlertid et meget vesentlig problem: I h,rilkcn lItsl1'ekning bsSr el \'crdensrad av kirkcr lede dCll interne ut\'ikJing i mcdlems·
kirkelle? Del er lIemlig klarl al vissc typer :IV [ellcs innsats ikke bare kre,·er el vissl mal ;1\' cllighel lllellolU medlemskirkellc, de vjrker ogs:'t tilbake pa Iwcr (:lIkelt mcdlemskirkcs orielliering. _..
nen ekumeniskc be,'egelse skal ganske ,'isst leelc: Aplle pen:pckti\'er for IRed·
lemskirkel1e og slimulerc dem til relics aksjon. Men delle forulscllcr el mere [Ipent s),stem for komlllunikasjon og kOlltroJl elm Illan hillil hal' utviklet. Del forekollllllcr Illeg at ell tltredning av dette Ill;l bli en av hovedoppgavene for
<len lI)'e slruktllrkomite som snarl skal ta (alt pa sill arbcid ....
Jngell gel1eralforsamling i Kirkenes Verdensr~d hal" unnlatt :i behandle p:"t hred basis. saker som ang;ll" kirkens forhold til verden. Det er imidlerlid riktig
;l si at dell SlOre _Church and Society--konferllllSell i 1966 illllvarsier ell ny fase i soslalelikkcns posisjon i ekulllenisk teologi. Verdells dagsorden e1' blitt kirkens i mer avgjol'l forsland elln IlOCH gang f~lr. Kirkells ans",,1' for \'erden blir ikkc
!enger (orsl:'ttt llt fra tlet Iradisjonellc begrep -diakonia., en sa:rlig kirkelig arbcidsgren, llIed siktc pfl enkelmenncskers fysiske bello\'. Det sees i et perspekti\' hvor skillet mellolll [Illdelig og materielt. individuellt og kollektivt, kirke og ikke- kirke i prinsppel CI' o\"el'\'unncl .
•:t slikt pCl'spcktiv foruLSe!tcr ikkc npd\'cndigvi;,; hv" man almelll anscr SOIll Cll sckulariserende lcologi. Oct er fllllt Illulig - og i det lange ll'Sp skuJle jcg Iro:
det elleste Illulige - ;tgi grunnlag for eliske handlingsprogramlller i en ekte Cor·
sl~elsc av inkarnasjonen som enestftende hislorisk begivcnhet, og av kirkcn som sakramelltal cnhet av guddommelig og menneskclig. En sterk kristologi og en stcrk ckklcsiologi sku lie sleu ikkc konkurrere med el sterkt ctisk - heri innbcCaUet politisk, ~konomisk, sosialt - engasjcment. Det ;1 sette sl>Prslllalstegn "ed en lcologi salll sakraliserer det sekul;crc som s;ldant ($Om det eucr min mening gjl'Srcs <IV en teologi som reprcscntercs av Cox-Hockendijk-Hollenweger) er ikke cllsbel)'dende llled ft trekke i Ivil den \'ekl som for lidcn leggcs p:'t sosialctikken i den ekullleniske bc\"egelse ....
Del virkelige bid rag era Uppsala i dcnlle sak, ,'ar ell sterk og O\"erbcvisende appcll til kirkene, og Iii aile mcnncsker $Om kjcllner minste gnist av lllcdmcn·
ncskelig ;\I1S\'al", om
a
fa saken $Om s~dall dsxlscns al\'orJig og :\ bidra slerkl til36
en Is'sning. De praktis);e forslag om h\'onlan deue kan og skat bti gjort, val' salll1synligvis ikkc for crel'olusjoncrendc_, sclv om rapp0rlcn fra scksjon HI eudcr mcd en lang lisle praktiske anbefalinger ....
I forbindelse med den kritikk mot Vesten og s;erlig USA
SOIllgjorde seg sa sterkt gjeldende. heter det:
Gnmncll til dcue var sikkcrt ikke prokommuuistiskc s}'llIpaticr hos f1crtaJlct av dclegater. Dell v:lr fprsl og fl'emst den at delegater fra kOllllllunisliske land val' lilstede blalH oss. Vi VCl at disse delegatel- personlig hal' megcl forskjelligc lIleninger am dCI politiske system i sine hjemtand. Sannsynligvis er meget f1 :tv dem Iilhengere av marxismen som ideologi. Fellcs for dem alle cr al cn :1pcn krilikk fra Kirkcncs Verdensr1d vii selte dem i forlegellhel. lallfaH, !l.rs..'1ken kan
\';ere det samme, kan de ikke shllie seg til en slik krilikk uten ;\ skapc vanskc- Iigheler for sine Kirker hjemme. Enten de vii eller ikke m.ille de ta avstand fr;1 dommer o\'er sine regimeI'. Vi er ganskc ViSSI glade for :i. h3 iblalll ass br~lre
fra land 11lcd :lndrc politiskc syslcmcr, og vi i det sakaltc vestell, ¢lIsker at de·
fra PSI og s)'d skat vitc at \'i er rede Iii ;\ gocha profelisk dom over vhe egnc land, over varc egne s)'stcmer og de synder sam mere eller mindre hJ}rer mcd Iii
\'!ir \'estligc lh·sfonn. Men del cr ikke i sannhetens inlcl'cssC, cller i sant bror- skaps inleresse, at en m11eslokk hrukcs n~r man bchall(lIcr dcn cnc del av ver- den, og en hell allllen nar lIlall !)chandler en annen. DCl finncs ikkc noen lell- vinl Ipsning p1 dCI dilcmma vi hcr sl;ir o\'cnfor, men cn eller anncll ls'Sning
lila
ss.Jkcs. Dcl n;\v;-crcnde halvprofcliske spill kan ikkc fonsclle.
Ll'lnnings konklusjon er:
] morgcndagells ckullleniske samlale kan ikkc lien cllcst;lenlic karakter':lv jllstificatio sola gratia propter Cllr;slum lJU fidem hc\'(lcs avcrbevisendc av en tcologi som ikkc Cr istand lil 1 sikre den tcologiske gyldighel i de krav som ell Iidcndc \'erden har O\'crfor kirkcn. Deuc, frcm[orall dClle, er dell lxrdom vi fikk av gencralforsamlingcn i llppsala. Ganske vissl skat vi frcmlllC vare kray lil Kirkcncs Verdellsr~d. )'Ien Cl SIJ}rre bidrag til frellliidcll for helc den ckulIlc- niske familic cr dCl :i reltc kravenc til ass sel".
Stortingsrepresentant, lektor
Ja/wb Aallo(delegat) skriver i Norsk Misjonstidende 1968 nr. 28:
K)'rkjelle sitt mplc i Uppsala "ar ci opplcYing som m;Hle gjcra djupl og "adg innlrykk. Bare dcl :i f;l \'era dclcgat i denne illlponercnde forsamlinga av Ulscn·
dingar fTa kpkjcforgrciningar fcl aile kanlar av jorda, \'ar i scg sjJ}tv ci stor- hending, - og var - og \'cn - ci stadig utfordring!
Trass alt sill lIl'lIlgfald \"artdettelII~teei slaclfcsling p;l kyrkja sin universalitct:
Hcr IIljHIC vi del hislOriskc rCSI111alet <IV 2000 ars misjollsvcrkscmdl For ha var
<.Jesse k),rkjcne anna elln resultalet av krislell misjoll, til lllike tider, i aBc vcrds- baikal'. langs skilde krislclegc Il'adisjons·lincr: Fr;l Thom<ls-kyrkja i· India, mcd
ci levandc kyrkjchistoric tilbakc til apostel-misjonstida, - til ungc afrikanskc kyrkjesamfullll. ncuopp ctablCl'tc som sjplvstendigc ciningar. - Og mcd obscrva·
tpl'ar badc fra Rom og fra pinsevengrupper.
Visst var dct mykje som virka fl'amandsleg. Men blTunntonen \'art for meg like- vel gfede - og Lakksemd - for den mektige vcrdens-vide ?mdssamanhcngen eg 5th i som kristen, som lem i Cuds univcrselle kyrkjc pa jordal Og cUcr allc - visselcg nyuige - ?ttvaringene i norsk kyrkjcdebatt om farane fr;'\ Vcrdskyrkje·
radet, om utvatning av cvangeliet og om cin leologi som nxrma seg den reine fornektinga, var del ei uventa og stcrk opplcving
a
fa Illpta ein sa scnlral og full-l~digcvangelisk tOile i dei illnleiandc innlcgga, - fra biskop de. Niles' sen- Irale opningspreik, Lil prof. H. llerkhofs kristo-senLriskc foredrag eThc Finality of Jesus Chrisl-. Mykjc av del vi hpyrdc i dci ymse debattanc, val' og oppmunt- rande, l.d. dcn storc plcnulllsdebattcn am misjonsdokllmclltet. Fr;\ allc kantar av vcrda, og fra ulikc kyrkjcr, lyddc klar talc Iii stptte for dei synspunkt sam m. a. det skandinaviskc altcrnativet la fram, Og gjennom span tan applaus vart dct til overmAl kl!'lrt kvar forsamlinga stod i spf1rsmalct am ha misjon val': Kva cnn misjollcn cUcs cr, - fprst og sist. no som alltid, cr det proklamasjon avJesll.~ Krislus som frclsar og herrc, som edcn cinaste vi kan bli frelste ved., som ogsa dr. Berkhof siterle fra Hebrearbrevet i sitt foredrag.
Men clles var det saktc nok av ting som gav god underb}'gging til dcn kri- tikken som ikkjc minst i Norge har vore - og cr - skarp. Ja, sa kvass at krill- sar som star m. a. Studentlaget mer, etter Uppsala pa nytt oppmodar til utmel·
ding or KV.
Etter noell kritiske bemerkllillger om det allstrengellde arbeids- program og dell lite allsvarlige saksbehandling, fortsetter Aallo:
Som aldri f~r vart det under dettc mpte :IV verdcns kyrkjer strck... under det ilnsvar cit kvart kristcllIllcnneske har overfor verda: Dersom vi kristne i hand- ling og holdning nektar likt mCllncskevcrd lil aHe Illcllncskc ubllnde av rase ctc., S:t fornektar "i Krislus. - og vi er skuldige i like alvorleg vrangla:rc som dei som avviser dcnne elicr hin trusartikkcl! Altsa vranghne - cheresy_ - i bcgge tilfellc, 80m tidlegarc gcneralsekretxr i KV dr, Visser 't Hooft uuryklc dct i sitt interessante forcdrag Olll eMandatct til Den ckumcniske rl'Srsla •.
p~ dettc grunnlaget vart det sagl mangc saftige sanningar Iii dei kristne og til kristne samfulln i ulike dclar av vcrda. KriSlnc cr kaHa til handling. ogsa i sosial og politisk samanhcng. ja, nettopp derl Trur vi at kristendommcn har svarct pa verdcns Ilpd og kaos, p;'\ val' tids kompliscrlc samfllnn5sp~fsll1:U,korleis kan vi dA fa 1!cra !'l ga inn i ordninganc meet Vrtf krislne ovcrtydning. Illcd all dcn sakkunnskap og all den moralske holdning vi malic ha ..
Sxrleg i seksjonanc .3 og 1 val' dcssc sp¢rsm~la framme. Etter mi mcining hal' cin stort sell j dokulllcnta fra desse seksjonanc funne r;'ikandc 1Iltrykk for kaHet til hugheilt krislent engasjement i samfunnsHv og politikk, og cg kan bare ra IiI at desse dokulllcnta blir gruncJig sluderteogsa hos oss.
38
Det mest skllffende ved msotet i Uppsala val' ifsolge Aano dets behandling av politiske SpSOrsmal:
Under slikc omstcnde IruT cg del cr dircktc skadclcg at VcrdkyrkjerMct taT for seg poliliske spjjrsm~1 p~ cin s~ tilfcldig og over£latisk m~lc som del i stor mon \'art gjorl i Uppsala. Vi i den norskc dclcgasjoncn cr s'-":rt appian a\' dC(lc
s~rsm~lcl. og ,oil freista gjcra S)'net \'~rt gjelclandc i dci reliC KV·kanalar.
Kirkemsotet i Uppsala, skriver fakllltetslektor Allt/reas AmIlol (radgiver)
iLlIthersk Kirketidende 1968 nr. 14, val' en dobbelt utfordring - til sosialt engasjement og til innsats
p<'det teologiske omrilde. H va det siste angar, siktes det til et kritisk oppgjsor med
«sekret<erteologi» og «seklllariseringsteologi». Sine U ppsalainn- trykk skildrer Aarflot slik:
SommercllS stormjjtc i Uppsala haT t}"dclig vakl Slprrc interesse has del brcdc publikulU cun man regne! mcd p!'t forh!'tnd. Oct ble oCrct Slor plass i &lviscr 01\' forskjcllig kullurpolilisk farge, og radio og £jcrns"1l oppclagcl ogs:\ snarl at KV's generalforsamlillg visle scg!'t \'xre _godt stoff_. Et annets~rsm;\1cr om dcknin- gen i de forskjellige presseorganer hal' v;ert tilfredsstillende. For deltakeme som fikk sine inntr),kk av gencralfors..unlingen gjennom aktiv deltakelse i mJ1ter og foredrag, kan det av og til sl'nes nac fjernt og uvirkelig :\ lese om mJ1tet slik det hie presentert gjenllom pressekontorcts brillcr. Det cr Ilcppe tvil om at pressc- stoffct til dels ble salt sammcn 1Il fra en ensidig forhandsfol'vcntning, og en all- for sterk viljc Iii 1'1 l1\nc ~re Iii de radikalc gruppcr ..'10m opptd,dte i og ikke mimt IIlenfor generalforsamlingens offisiellc ramme. I virkelighctcn var Upp- sala-mJ1lel langt sterkere pregel av kOllsentrcrt arbeid i grupper og seksjoncr.
og av solide forcdrag, cnn av lilfcldige rcsolusjoner ogopiniolls)'tringer fra ling- domsdelcgater og andre.
For en fJ1rstegangsdeltaker som undertcgncde var det enkcltc ting sum s~cr1ig
kom Iii fl. gjJ1rc inntT)·kk. Fprst og fremst selve mf'ld med representanler for for- .,kjel/ige kirkt'samfl/lln. B:\de fargede og Iwite deltakere bar i overveiende grad preg :w
a
v;ne dypt cngasjert :w silt krislne trosgrunnlag. Det val' berikende :\mfSte aBe disse kristnc brs1<lre og opplevc ell cnhet SOIll virkclig g;"lr p:\ tvers av konfcsjollsgrenscile.
Dernest var det ovcrraskendc I:ncrikt
:1
ya,:re vitne til det rellt leofogiske bidmg sam mangc av delegalcllc fra andre kirkesamfulIlI kOIll med. S:crlig viste del seg at de ortodoksc haddc meget \'crdifullt :\ bidra Illed. B:\dc i foredrag, gruppc- diskllsjoncr og under lItformingcn av dokumenlellc, sfSkle dc ortodokse Icologer;t ivarela mange sClltrale lanker i det bibelske budskap. UI fra sine fomlsetninger bidro de i ikke Iilen grad til A mykc opp de radikale formuleringer i det opp- rintleligc misjonsdokumelllct, og i arbeidet IIlcd dokumentet Ii( t. scksjon Olll kirkcns katolisilci gjorde de scg slerkl gjeldendc. Ogs:'! rcprescntanter fra den
rdonncrle lradisjon, som pn'shyleriancre. IIlctodiSICl' og andre. sto i \·irkelighcten ofIe vak( om dc sanllne inleresser som dell norske delegasjonen kjempel for - ug OflC med Sl{Jrrc diplom'llisk kl~kl og gjellnolllsiagskraff. Ocl fikk vi opplcn.' gallske lydclig i arheidct med misjonsdokllllleillei.
For det lredje \)It· tiel fol' untlcrtcgnctlc ell stor opplcvc1sc ;1 llIerkc hvorledcs de forskjclligc deltakcrc i ~ilt teologiske s)'11 og sit! andaktsliv - sri forskjellig·
ariel del ellil kutille virke - tok sill lllgallgspunkt i dell samllle IJilJcl sam ogsa lIanller gnlllniagel for \";11' Itltherske la~re, Det daglige bibelstudiulll over sentralc lekstcr til hel)'slIillg av lIl~lets ho\'edtelll<l hat' nok ikkc vxrt sa:rlig stoff for avis- reporlere, mell dct IWrer med i hildct n~rell skal gi en rctlferdig vurdering a\'
m~lel.Tekslelle hie prescnteH eller de Il)'este hibelulgaver pfl6 forskjellige spr:"tk.
Ikke millst dell engclskc lekst nil' klar og enkel og i god forstand _moderne•.
O~A prekeller og andakfer val' som oftcst hasen pa en klar skrift31l\'endclsc, selv om det her forekolll ulInlak som kUlIlle \'irke sjokkerende. Men det val' i del he Ie laU en n)'lIig pfllllinileiscOlll IlOC av brcddcn i det bibelske budskap, at de forskjellige represcllt:llllC'r sa ellergisk spkte sitt utg"dllgSpUllkl i dell sallllllC hellige shih.
Nar en holder klan for scg gcncralCorsamlingens karakter, og KV's konsli·
Ilisjoncllc egenal'l, ~)'ncs del klart al dct cr bereltiget
a
delta i samarbcidct Olll tic ckulUeniske sp~rsllliH i delle forum. slik de 1I0rske delegalel' gjorde i Uppsala dcnne SOlllmerell. Pcrsonlig cr jeg o\'crbc"iu om :II \"i hal' Iller :1 vinllc "cd fl\';(,I"e mcd ellll '"cd :i holde oss \1lenfor.
Under overskril:ten «Impuls iTa Uppsala» skriver instituttleder, pastor E1lok Ad1l¢Y (radgiver) i Kirkebladet 1968 nr. 14:
Det e1' for lidlig ;1 gWrc opp slatus eller Uppsala-I1l~le[,Men del star iallfall klan at Uppsala bar bud Olll et oppbrudd, 1'1\'01' sterkt delle "iI virkc $Om impuls Iii oppbrudd i kirkt'lle, vet \'i cnna ikkc. Men det er ikkc llsanlls)'nlig at den kan kOlllllle til 5. gripe d)'pere og endn' Iller enll It"a $Om er skjedd pi ell god slund.
Dc IllCSI "akne har lenge sell og sagt at deBe oppbrudd maUl' komme. Uppsala- lllsJlet slo det fast for kirkenc sam helhet.
Oppbruddslegnellc ,'ar kanskje Icltest asci det SOIll skjedde Ulellom det o{fj- sielle program, som for eksempcl de mange gudsljenestene som ble arrangen av grupper3\' unge. Her "ar mange skranker fait. og man gikk radikalt n)'e vcier.
Denne fric holdningell Iii (l'adisjonene og den energiske "i1jen til 1 rinne andre og bedre utlr)"kk for lllsJlet Illellolll Cud og hans folk er Heppe bare et blare.
Om en ser p:'l. det generalforsamlingen oHisiel1 ullalte. sa inlleholder det ikkc nac radikalt nytt, ikkc llOCIl halsbrcHcnde ideer eller epokegj~relldcoppdagcl- ser. 'Del' det talcs teologisk, er del stort sea en sunn og i god forstand lradi- sjollell teologi som komlllcr IiI ortIe, sci\' Olll en del mllde fonllllieringer nok skjllier mOlsrtninger. Del. sam sics Olll sJkonomiskc, sosialc og politiske spprsmfl1 - og del er ikke s~ lite - cr cgenllig ikkc sa oppsiklsvekkendc i og for seg. DCI er heller npkternl.
40
liva !>csl.ir dOl oppbrllddcl i?
I og med Upps.1Ia-m~lelhar kirkcnc SOIll kirkcr gill scg i kaSl med de problc- Iller SOIH i dag truer b~dellIcnneskel og mcnneskehclcn: hungerell. dCn Vokscllde kl'Jft mcllom rike og fauige, tllldcrtf}'kkelse og lllbytnillg, tcknisk ul\'ikling konlra sosial rCltfcrd og llIenneskeverd. Kirkencs represelltanter mente ikkc at de vOIr iSland til ~ gi rcseptcr ptt If}sningen av dissc formidable problcmcllc.
Mcn del kan vel sics ,n gcncralforsamlingen salle seg det Iller bcskjcdnc lll:'\! ;t forspkc ;t rykkc kirkcllc III av deres isolasjoll, ell len den er bClinget av misfor- st.hl !lIldelighel, kirkelige lradisjoner ellcr avdankcl nasjonalisllle. $om m51 cr del mer enll nok - endog for dell Illest represcnlath'c samling av krislne i IfSpct ,1\' de ~islc900 til'!
Rcufcrdighcl for dc 1Il1dcnrykte, lllal Iii dc suhende, rrihel som ell mell- Ileskerelt og en rcell millighel for aile, rime1ig fonleling av li\'sgodene p:1 hek jordens befolkning - selvsagl har vi hf}r1 del IfSr, nalllrli&,'is vissle \'i deUe. Oct cr lIettopp del uh)'ggelige: Vi har hfSrtog \"et. ~fell har vi skWnt? Og om vi hal' skjfSnt, hva kan vi s:\ gh'rc?
N;\r Uppsala-mJ)tct ble dell r)'stende opple\'else for mcr enll ell dehakcr, finncs forklaringen kanskje ffSrst og frelUst P:I <Ieue plan. Del som gjorde dypcsl inn- Irykk og vii \.ere vanskeligst
a
bli kvilt, vOIr de enkle ord om ansvar for v~r bror og v.\r medsk)'ldighet i den melt som skjer, enten ardelle kom fra katolikken Uarbara \\'anl eHer fra huheranerell Olov Harlman. Nar ordene rammel sfl IlIngt i beggc disse tilfelle, yar del fordi de begge var fonllidlere, 1'5 l1\'er sin mate, av den samme otllsorg og den samme brellncnde iver sam lalte gjellllonl profcletle: Sc, jcg har i <lag lagl fram for deg livet og det gode, og d~klctl og del onliel DCl cr Illlllig, sa Barbara \\7ard, :\ skaCfe m.lt og metlncskevcl'dige k;'lr for aile mcnlleskcr i verden, Olll vi vii ta i brllk det vi vet og kan, v!lr vitenskap og leknikk, for delle Conn~ll,og samtidig er villige til ;"1 dele godcne med hver- andre p;i rimelig vis. DCl vii ikke en gang va::re noc offer for ass i de rikc land;"i gjfSrc delle. Men Ia::rer yi ikke
a
se ovcr landegrensene,a
virkelig falle at derer
ell
melUU'skehel, sa er dommen uunn~clig.I Kirkebladet 1968 nr. 14 har ingenillr leus Wis1rfl
(r~dgiver)denne kommentar:
jeg 111ft innrPlllmc at jeg trink'S godt i Uppsala, En kirke $Om er engasjert - sam bekjenner al den har ell tlcspcral r~lelscav hast\'crk - den gir inspirasjon.
V!lr norske kirke er ikke for mcgel preget av at IIOC haster - skjpnl den skuJle 1m gode grunner! Men skal kirken fa uoell bCl}'dning i
,".h
lid, stl m~ dell fJjrst C.i klarhet over sin egelt m:\lsclning _...Vi har forskjellige s}'n pta ,,!In medlclUskap i Kirkel1es VcrdensrM. jeg trar vi kan Ia:re :IV dell atlllosCxre :IV rc~pckt som hcrskct i Uppsala overfor reprcscn- lanler for de ckollsen'ative e\':l1lgeliske-. - Vi ftar pr~\'e ;l lytle til <Ieres kritikk, Eklllllenikk $Om ikke rekker fra Fredriksgalc til Staffcl<itsgale, ('1" ikkc IllYc tess!
;,\1ell del frilar ikkc oss som mCller vi bfSr \',ere met!, fra Yirkclig :'\ gj~re alvor
ay \"i'trt medlemsk:lp. Det t~r Y;l'rc at vi kan yde noc - det kan like megcl tcnkcs at vi har megct ;1 here.
Umiddelbart etter avslutningen av generalforsamlingen hadde Aftenposten et intervju med biskop Kaare SI¢ylen (delegat). Avi- sen skriver (20. jllli 1968, l11orgenlltgaven):
1 en samtale llIed Aftenposlell uttaler biskop, dr. Kaare St~)'len at del som haddc betatt ham Illest under gCllcralforsamlingen. val' dCI dypc kristne OlIvoI' i det sosiale og politiske engasjemelH SOIll hadde preget foredrag og forhandlin- ger. Man val' bUtt stilt ovcrfor hele problcmatikken i verdenssammenheng. for- holdet mellolll fauigc og rike land, kriger. undertrykkelsc og rasemolsctninger.
Og dedr~ftc1serSQm har funnet sted am delte. hal' v;en bcstemt ut fra en virke- lig engasjerende kristen motivering. sch' am enkelte ultalelser ma karakteriseres sam noc o\'erfladiskc.
am den nonke kirke skat
ca
noc fea Uppsala. m!'t den ta et dypt alvorlig krislcOl ansvar i dcn poliliske sammenheng.I tilsllltning til dette intervjll kOI11 «norske stewards i Uppsala»
l11ed denne lIttalelse (Aftenposten 27. jllii 1968, aftenlltgaven):
Vi SOIll ogs:"t har halt anledning lil !'t f~lge kirkelllfHet p!\ o:crl hold, hal' opp·
levet store ting i Uppsala. Vi er blitt inspirert og vekket til et nytt syn p!\ Kir- kens muligheler i \'crdcn.
Vi h:ipcr at Den lIorske kirke vii virkeliggjprc dissc Tllulighctcr. Vi lelper og
vi skj~nncrat IlOC nul skje her hjemme.
Vi 1Il:\ apne ~ynclleog se at jordcn cr
en.
bcfolket a\'en
lllcnllcskehel, Vflr sosialc samvillighet 111;\ gjeldc utover sncne lal1degrenser. Vi har like store for- pliklelser overfor Illcdlllcnnesker i andre cgne som i de norske. Vi tror at kir- kells folk og andre engasjerte, vii en verden h\'or indi\'idets "erd respcktercs og hmr enhver fttr utfolde sine llluJighetCt i forsl1ielsc for andres like relt.Vi h1\per n;l at vAl' 1I0rske kirke har Uti inspirasjon lil 1\ forkynne Kristi kja,rlighels e\'angclium mcd full kraft og i all dets promserende radikalisme.
Forskningsstipendiat Torleiv Awlad (gjest) skriver i LlIthersk Kirketidende 1968 nr. 14:
Dc sam hadde h;\pet ;11 seklilariseringsteologicm paroler skuJle sl:\ igjennom
!lbnl deltakerne i ljppsal;l, nd ha rcist skuffet hjcm. De f1csle av de u..'Ologiske forcdragcne val' av Illcr konservaliv karakter. Den tcologi sam p~ forhAnd ble sa skarpt kritiscrt bl. a. i Norge, ble i ikke lilcn tllSlrekning radel'l ut i de ende- Iige seksjonsdoklilOelllcne. I en sa broket Corsamling overrasket det ikkc at ellkelte r~sler slo til Iyd for en Illini-teologi av sckulariseringst}'pcn. men den vallt aldri noclI l>rcd lilslutning hverkcn i k.omitcer, scksjoner eller plenum. Det
hIe t)'delig at reprcsentanlcne for kirkenc er langt mer moderate elln slabcn Centvc (sam oftc er mer eksperimenueologer enn kirkeligc teologer),
Cando mag. Ole-Martin Nymoen (ungdomsdeltaker) avlegger rapport og fremsetter forslag i en artikkel i Kirkebladet 1968
nr.14:
Men hva som cgentlig cr Uppsalas storhet og "arige \'crdi, er kirkem~tets"it- nesbyrd am enhct. Enllet mel 10m folkcslagene og enhet mellolll kirkene ved den cne Cud som skaper, forsoner og gir nyu liv. Denne enhel, pa sammc tid bade h!'tp og rcaHtet, vii for ass sam hal' u'u anledning til a deltai Kirkencs Verdens- r:'l.ds fjerde gelleralforsamling, bli st1\endc 50111 en siadig kilde til inspirasjon og t:lkknemlighet ... _
Hva teologien angar, forckommcr de 11)'e tendenser meg noc overraskende.
Delte kan muligens skyldes to ting: For det fprste at \'i i Den Ilorske kirkc kan- skjc hal' halt en noc fordomsprcget oppfatning av KV's .. tcologi_, og dernest at de leologiske tcndcnscr som dominene i generalforsamlingcl1s forberedelscsdokll- lUenter. val' mindre representative for ll1edlemskirkenc enn antatt. - Oct n}'e, solidc ortodoksc tilskuddet fra ~tkirkene hal' naturligvis gjort sill ....
~tcdlelllskirkcne
m"
g!'t inn for !'t Ullle\'nc sine ungdomsreprescntanter sch'. og la disse fullt ut bli inkorporcrt i sine offisielle dclcgasjoncT ....•·orutsctningen for at IIOCslikt skal gjennomfprcs, f. eks. fol' DCIl norskc kirkes vcdkolllmcllde, mil \'a:'rc at den tar sine nnge ganske anderledes pa ah'or (her tcnkes ikkc bare pit dclcgatemncr). De m!'t betraktes kapable for mer klubbvirk- somhet. - fita. sitter de innc 1l1ed crfaringcr om den modernc verden sam ingen allncn fpr hal' halt, og sam det er pa tidc it ta al\'orlig hensyn til.
Biskop johannes Smemo i et NTB-intervju, her gjengitt etter
V~rt
Land 26. juti 1968:
Neppe noen gang tidligere har vi opplevel et kirkem~Hcsam det i Uppsala mcd sa mange !l)'c trekk og en slik konfrontasjon av generasjonenc og de for- skjellige s)'n innell kristenheten. Om man tidligerc hal' kunnet anklage kirkcn for :\ va'rc anon)'m, lar det seg ikke gjs1re i 1968. For meg st:\r det slik at \'i pfl ingcn mate skal a\'vise de slerke strs1mninger av bcrettigede kristne motiver som Kirkencs Vcrdcnsr!'tds generaHorsamling viste. Her bryter del p:\ dypt vann, og kirkcn ma glede scg O\'er sjansene til en n)' opp"akning over hele kristen- helen.
Formene skal vi iUc fcsle oss (or Ill)'C \'ed. Og h\'is vi cnsidig ds1mJner og ktager, blir det noc IIsant og ufruktban over \':''If holdning. Mcn kritikkcn skal ikkc undcrtrykkes, og jcg cr takknemlig for at den norske delcgasjon i sin hold·
ning viste at det g1\r an badc 1\ v~rc kritisk og positiv. Personlig haddc jcg SSnskct en sterkcl'e understrekning i Uppsata elV at det ikkc er kirkcns primrcre oppgave !'t va:rc sam{unns(orbcdrer, men ;\ forkynnc frelsen j Jesus Kristus som bcgyllncr mcd det cnkeltc menncske og derfra gjenlloms)'fcr hcle samfunnet.
Om «Ordene fra Uppsala», skrev Aftenposlen redaksjonelt 20. jnli 1968, morgenntgaven:
Vi 11'01' virkclig at kirkcncs mple i Uppsala vii f;"l vidtrckkcndc bCl)"uning.
CC!1cralsekret;cr Carson Blake ultaltc til prcssens rcprcscntalllcr vcd Ill~tcls slull at det c1' cnkcltc av <lclcgatcllcsam hal' i sin makt Ii. forandrc sine kirkers hold- ning til mange a\' de sp~}rslllal sam er bliu hchandlct. Andre hal' ikke nOCll slik makt, men Og5:\ de k:m ~jvc ell positiv innflytclse i dc sm;l kirkcgruppcr de lil- hprcr, For - sam hall sa - kristcndolllmcn bcgylllc jo i en JitClI gruppc. I til- legg kOllllUcr den Cllormc innflytclse som lIlodcrnc m:lsscmcdia fjvcr. Mange hundrc reporlcre hal' i Ippcl av dissc uker formidlcl inutrykkcnc. taukenc og ordelle rra Uppsala til millioncr av IIlcnneskcr i mange land. Dc h"r jkkc bare
f~lL mange Iii ;"l inllse al kirkcllc har bidrag av bctydning ~ ylc "ar Ycrdcn, mcn tic hal' gill og vii kunnc gi den pkulUcniskc be"egelscs lederc Cli ycrdiClIll slptlc i Ocslrcbclscnc pa ;"1 f;l kirkcsalllfllnncnc setv Iii i1 se silt ans,-ar og til !\ hmkc
~ine mlllighclCr.
Vart Land redaksjonell 22. juli 1968, under lilelen «LIlandel blomsterfTs'» :
}-'orna Cremdeh's ;j bli i dCL botaniskc billedsprak: :"1oc cr ogsa ~ fiunc a,· den Rode s;cd fra Guds ord i Dell Hclligc ShiCt, Og som Tell pl:lIltCl og plcie'l kan gro hcm til amlclig n;cring og fornycndc sjclcfpdc. Det avhengcr imidlertid myc
:!v hvordan markcn filldclig og tcologisk er berelll i de forskjclligc mcdlcmskir·
kcr, som n;t mr gCllcralfors:lmlingcns Lankckorn til vidcrc bchalldling.
Mcn det Lcologiskc tigress mangler ViSSl heller ikkc i pakkcll. Og nOC av dCl
kan kOlllllle til
a
vise seg som giflplanterliar
frukten skal h~stcs. La oss imido lertid ycutc IlICU dCIl analysen Iii doklllllclllcnc foreliggcr her hjcmme i sin hel·hel. Det mit i allc tilfellc for Dcn norske kirkcs "cdkommcnde bli talc om :l
;\ siktc det hclc gjcllnolll et c";lIlgelisk·lulhersk soli - prSh'C all og holde fast p5 del godc. og h:u"c pa dcl. I-h'ilket cr utlagl: :Ill m!\. prpvcs pi grunnprinsippet:
Shiftell alcm:.
Og dCIl prpvingcll m:"t ikkc barc bli dcrcs sak $Om hal' va'rl delcgatcr i Upp"
salOl. Dc er vel for ~\'rig slitnc nok n; lil
a
f!\. sin fcrica"kobling Cra tcologisk problemalikk. Dcssutcn cr de som aklJjrer i kirkcm~let jkkc de lllcst uhildcde.Vi h~rer gjcrnc og med interessc dcrcs ,'urdcringcr og kommcntarcr. Mcn. vii OgS:"1 gjcrnc h~;re andres, SOIlI med Illcr a" aVSlandens objektivitcl kan bcd~lUlllC
del hclc ..
Her Cr aile fornrtyd llIed llac og ingcn mct! alt, sa en av de norskc dclcgatcnc t1a de aIlCrnali\'c 1I1k:lSI val' miksct samlllcn til IlOC som sa ble gencralforsam.
lingclls samlcde hudsk:lp - minus ti stcllllllcr, l\'lan 1ll:1 jo V;t::rc ganske og blank!
llvitcnde om Illolsclllingclle p;l misjollstcologiclls olllr~dcfor ikkc ;l forsl1 at dettc .samledc blldskap. inlet :lIlIiCt kan v;ere cnll Cll fellcs cmballasjc om blandet fTp, B1andingcll (1)\'1I0k "cd n,l'rmcrc analysc vise scg
a
inlleholdc sortCr av sa stor·11
grunmoologisk Corskjcll at dc ikkc kan dyrkcs i cn og sallllllC kirkched" Og del"
Illc<l sl:\r ogs:\ '":\1' kirkc og \'!'Ir norskc misjon inncnfor ct \'alg,
Den mode me ¢kumenikk apenbarte i Uppsala sin sanne karak·
ler, hevder redaktyjr A"lilllr Berg i Norsk Misjonstidende 1968
nr.28:
Vcrdskyrkjcr5dets gencralforsamling i Uppsala i sumar 'oar eil ,"iklig Slorlll~IC,
Viklig Cordi del ga," cil kH\rarc og sannarc Il<crbiletc av dcnnc rl1rsla cnn ,'i lid- legarc hal' hatt. Viktig ogso fortti m~tct ikkje kan bortforklJrast, DCI som hcmlc tlcr, \"af ikkjc lilfellclcge lllisiak og inkuriar. Snararc var dct cin klar dcmon-
"~Irasjollav at idear cr kOIlSCk\'Clllc, Dcn indrc dyllamikkcn i cin ide faldar scg alliid ut cllcr sin cigcn grunllhillt, At folk yll5kcr ci anna llt\'ikling cller ikkjc skynar dyllamikkcn, tck id(:en ikkjc omsyn IiI.
Ml1tet val" viklig fordi dell ll10derne ekulIlcnikken no har opcnl>crra sin karak·
ICI". Og tlf, mft lcidaranc i Vcrdskyrkjerfldct vclja Olll dei vii lala )-prsla hald"
Cram p;\ dcnnc nibcl-framalHJc \'cgcn, cllcr om dei \'iI vika inn p!i. tryggarc gnmn " , . ,
Skriftonlci eSp. cg gjer aile ling nyc- vOIr hovudicmaci for generalrorsalll- Iingi. Men dclte ordet \'art rctl og sleu iIIe Illc(IrarC' under 1II~r.Cl.Dct er mcrkc- lcg al nett dcnnc ho\"ud\'cikskapcn so :i scgja ikkje har vore IlCmnl i kritikkcll hcr hcime"",
Eg Irur at del haddc falle cit lU)"kjc klfmuc Irs O\"Cr hcile dcn ckumcniske siwasjoncn dcrsolll kritikkcll haddc teke cit slik prinsipicll utgangspullkt. DCI
lllkiks[~mlCL som dCIl Ilorskc kritikkcn har valt, lykkjcsL ikkc \'cra h~gt nok""
Oct er ikkjc talc om dCIl cillskapcn som nibelen talar Dill, for Ribclcn talar
0111 cinskap i (1"11, Uppsala lIcmOllstrcrtc 1l/lIm!islI/e i trui.
Generalsekreta:r TO'"lnorl Vagen pa lederplass i Utsyn 25. au- gust 1968:
Entia cr dCI for tidlig
:t
si del cndeligc onl 011I Uppsalam~tcl 1968, men inll- trykket av sclvc IllSHCl sku lie \'cl \'a.'Te sanncst na mcns det cr ferskt. Jcg hal' 1)'Ilcl til h,'a de hara
si som deltok i mSStct. Dc f1este hal" noe b1\depa
pluss og minus sidcu, Ncttopp derfor sillcr \'i igjcn Incd mangc spSSrsm51. Hva kan det hcty at en a\' dchakcrnc blc es;crlig imponcrt~ av cn katolsk forcdragsholdcr og cn annen <Ieltakcr opplc,'ct at cnhctcn mcd de ortodoksc val' estj'jrrc cnn jcg lroddc_?Alltid n:\r et stSSrrc mj'jW ,lrrangeres, \'il \'Ilrderingen bli ulik, men liar del gjcldcr scl\'c mptcts {)lulshall, cr del Carlig
:t
godkjennc budskapCI fordi dCl \'ar flerc plu5s cnn minus, slik som f1cre norskc dcltakcrc syncs:1
gjj'jrc,Etter a ha sitert hva Vart Land og Dagen har skrel'et redaksjo·
nelt om m¢tet, skriver Vagen til slutt:
~Iangcav ass som salt hcimc, Cryktcr at \'irkningcll a\' mSSlCI \'il hli minus lI!!r dCI cndelige rcsultat bHr SlIlIlmer!.
I en leder i et senere nr. av Utsyn (1968
nt.16) heter det:
En konferanse arrangen av evangeliskc sludclll-organisasjoner i Norden, har kommet mcd ell uttalclsc sam er cgnet til 1\ vckke oppmerksomhcl og ctlcrlankc.
I uttalelsen heter del at _vi scr mcd sterk bek}'mring p1 ulviklingcn innen den pkumcniske bcvcgclscll i Kirkcncs VcrdCllsrftds regi-, DerCoT cr ctiden for- Icngsl modell til at de kirkcr og kirkcligc organisasjoncr som I'}nskcr 1\. La den bibclskc flpcnbaring pA alvor, 1rer ut av Kirkcncs Verdcllsdl.d og dets organcr_.
Som kjeHl var del del norskc bispckollcgict sam, mcd godkjcnlling av Kirkc· og 1IlldcrvisningsdcpanCllIcnlet, iall stillhcl mcldtc Den norske kirkc inn i Kirkcncs Verdensr!t.d.
Da den norske kirkc ble innmeldt i K.V. - i 19'18 - vaT delle ddcl ct ubc- skrevcl blad, og innmcldingen vaktc liten oppsikt og sv:rrt Iiten motsigelsc (bart·
sell fra nocn csyrlige lutherskc kommentarer_, b1. a. i v3.rt blad).
Men den ulviklingcn sam er foreg1ll i Vcrdensr~det. is..-er i den sistc liden. er sterkt foruroJigende. Som det heter i den nevllte uttalclsen. er cmcnnesket og verden kommet i scntrum istedenfor Cud og Cuds rike. Menneskets stilling over·
for den hellige Cud og frelsen i Jesus Kristus er erstattet med en forkynnelse av humanila:re oppgaver. Det blir talt om Cuds gjerninger i hislOrien og om Kristi spar i frClllmooc religioner p3. en mlhe som truer mcd 1\ f~re rell ut i
kirkeoppl~sning og rcligionsblanderi._
Derror mener ogs!'t vi at tiden n1 er innc til at Dell norske kirkc trcr ut av Kirkene!\ Verdcnsr!'td og dels organer.
I sitt nr. for 10. august 1968 hadde Var Kirke en lederartikkel med titelen «Etter Uppsala». Det heter her:
Dc positive vurderinger av Uppsala syncs overvciende. de kritiskc synspunkter av mindre vesenllig art. Kanskje kan man trekke den. konklusjoll at Uppsala er den generalforsamling som har Ull ferren inclre problemer. Amsterdam haddc startvanskelighelenc og 13. i skyggcn av den kalde krig. Evanston vaT preget av hensynet til de ortodokse kirker. New Delhi var delvis lam met av stridighetene omkring del internasjonale misjonsr.\d. I Uppsala har man st1\tt CTiere til 3. samle seg am kirkens misjollerendc oppgaver. Dcssuten er gjennom en 3.rrekkc skjedd en kirkens bcsinnclsc p1\ verden og kirkens plass i denne. I Uppsala fikk den el slags gjennombrudd og cr i rcsolusjoncne til dels kommet sterkt og rullgyldig til lIllrykk. Crunnlaget er lagt for en konstrllktiv innsats.
I en Uppsala·kommentar - med undertitelen «Randbemerk- ninger fra ringside» - har redakt(6r Gunnar R¢dahl disse be- traktninger:
Dell virkclig spcnncndc utfordring fra Uppsala 68 ligger i betoningen av kir·
kens sosialc, pkollomiske og POliliskc cngasjcmclll. Man Teagercr umiddelbart vcd fJ. snakkc Dill sl:Ig.~ide, Sosialctikken kom i skyggen av teologicn. Kan dCl va::re
46
kitkens oppgave !'t diskutcrc verdenshandelen? Likevel vii ventelig .Etter Uppsa- la.·debatten m:\tte beskjeftige seg grundig mcd disse sp~rsm!\lene....
Uppsala·impulsene kommet til ~ bringe uro, mcn fOth:\pentlig en sunn og lruklbat uro pA omdl.der hvor en opptuskning er npdvendig ...
For her ligger sp~rslllAI som inncholder sprcllgstolf. Her kan generasjonsmol- sClningcne sl11. ut i Iys lue, her kan en grunnlcstet norsk misjollsopplaming bli ulfordret, og her kan fOl'kyllneren (;\ nyc aspekter ft gruble over.
Professor K. E. Shydsgaard (delegat), i Kristen Gemenskap 1968 nr. 3:
Den .lorudforsl:\else_, \Id fra hvilken Uppsala-mpdet g:\r i gang moo sine oven'ejelscr, er ikkc en kirkelig, lukket, lradilioncl lcologisk, ortodox, Jiberal, batlhsk eller bultmannsk lorudfotSt:\else; den er skabt udfra ell anal)'se og kon- hct erkendelse af den "erdel1, vi selv er ell del af, og sam vi cr bundet til. Vcr·
den er virkelig fOrst:\el som verden, ikkc blot som den Iille tredjedel, de gamIc ellropa:iskc og n)'ere nordamerikanske landsdelc bcst:\r af, men ogs:\ og m:\ske end- dOl isa:r den reslerende to tredjedels-verden. I skxringspunktet mellem denne vcr·
den i dag og det bibelske ,'idnesb}'td om Jesus Kristus bcCinder Uppsala-mSSdet sig. Det er i hvert fald dets intention ....
I afsnittel om cnhed for hele kirken tales der ktitisk om de fotel~bigc kon·
lessionelt bestemte .universelle_ enheder, og blikket reltes frem imod en virkelig koncili:cr form af hele kirken, alts:'\. imod et almindeligt frilt krisleligt konciI.
som Luther til det sidstc dr~mtc om. Kan dCI sigcs, at Uppsala-mpdet vat ct lor·Corkoncil i retning af el s:\dant universelt kirkcm~de?
Biskop, professor Bengt S"ndhlel' (delegat), i Svensk Missions- tidskrift 1968 nr. 3:
Nya dimcnsioner representcradcs a" de dclegationer och grupper SOli) nu fOr (firsta g:\ngen i Kyrkornas Varldsdds historia gjorde sig gallande: de ortodoxa;
romersk-katolska .. delegated obscners_; latinamerikanska pingslvanner; samt ul1g- domsdelegationen inom oeh utanfar generalforsamJingcll, ink!. det som det visade sig Illycket viktiga initiativet, .Club 68_. Sam aldrig lidigare rick en gencralfor.
samlings arbcte djup resonansbottcn i gudstjansllivet j stadens m:\nga kyrkot och kapelJ, inte minsl domkyrkans gudsljanstet. Ock.$:\ dena hlev en hela general- fOrsamlingens dimension sam fOr m:\nga blev en upptackt.
Nathan Sooerblom skulle ha hiHsat delta med sarskild gHidje. Nar han fOr Centlio 1\r sedan plancrade alt forHigga sin ekumeniska konCerens till Uppsala, var det darror att han ville I~ta debatten kting sociale och inlernalionclla pro- hlem fOrankras i oeh fOrdjupas genom gudsljanstlh'ct i Uppsalakaledralen.
Sin sarskilda prom £ick Uppsala 68 genom dell tcologiska huvudacccntell. I for- s6kct att fOr var tid IOlka och forsta ordet om .allting nyu_ shev Uppsala 68 en miiktig modern konllncntar kanskc intc sA mycket till Uppcnbarelscbokcns
sista kapitel, mell deslo IlH.:ra till Apostcln Jakobs onl • Varen ordC1S gorare och icke allenast dessh~rare, cljest bedragen I eder sjiih"a»,
Visserligen kan det vara vart at framhrtlla all Ordcts haralldc nawrliglvis ocksrt horde til Uppsala 68. Bihelstudierna ble\' i m!\nga fall sarskilt Yiirdefulla crfarenheter, ...
Det har sagls att i Vppsala 68 den horisontala linjen kOIll alt dominera p;l den vertikalas bekostnad. I Iangrc perspektiv kan det kanske komma atl visa sig att man iute kan mekaniskt sarskilja dcssa tva: de har ihop, som stammen oeh l"iirbjalken i korset. Atl Faith & Order-frrlgorna om ambetc oeh kyrkollnioll denlla grlllg mindre kOlll till sin riilt iiI' uppcnbart. Men P~t samma siit[ som SlOckhohn 192:;, i sin generation, syftade till enhet genom ell overgripandc, sod·
;lIt oeh intel'llationellt engagemang, sa iiI' det Wnkbart att debauen i Uppsala 68 bn
ra
en Iiknande cffC;kl. Vflrt gemensamma ansvar och engagemang far varldens nod tvingar oss niinllare varundra oeh gor os.'\ till ell - om det hara inte blir (llIIfor fashionabcll i y;h generation :HI llled hiitsk ovilja doktriniirt £Ordama"arje al'l'ikelse fr;"1Il dcn speciella position som en yiss grupp fun nit Iamplig alt inlaga. Det iiI' dock ell ekumeniskt sammanhang vi tillhor, oeh det fOrpliktar till
ell \'iss vilja att sab fOrsl;l varandra.
Docent Joha1l1les Aagaard (radgiver), i Norsk Missionstidsskrift 1968 nr. 3:
Missionstcologisk var Vppsala 68 - Kirkellcs Venlcnsrads generalforsamling - af sll1rstc interesse. Dels blel' del' Iruffet mange v;csentligc bcslutninger med hell syn til de fremtidigc siudier, dcls bIe\' del' under m~et \'edraget !logIc lJetyd·
ningsfulde crkla:ringer,
Det blev f.eks. vcdlagel i Dil'ison of World Mission :llld Evangelism at indledc e[ omfattendc studiutn af bct)'dningcn af .. fTclsc •. Ho\'cds~rgsmftIcter forholdet mellem frelsen og ll1ellllcskelighed. Er frelscll kun noget, sam begyoder i del hill- sidige, eller cr frclsen allere<lc IlU til stede Will begyndclsc, og om£atter t!enllc begyndelse de menlleskelige fremskridt i henseende til fred og social rctfxrdighcd?
Professor Edm1lnd Schlink (delegat), i 0kumenische Run"·
schau 1969 nr. I - i en artikkel om rapporten fra seksjon 1:
To korte sctninger nlfl fremhcvcs, sclninger sam lett kan o\'crsecs UriI' man leser rapporten, men 80m er av stor prinsipicll bet)'dning. Disse sctninger markerer nemlig ct m1't1 sam mange hal' beslutlet scg til ;"l ha klart for fi)'e i forbindelsc Illed hcle det videre arbeid, Det er deone bemerkning i avsniu 19: Kirkencs Verdcnsr!\.d
s.'
vel sam de regionale dill .kan bctrakles som en overgangsIpsning"inntil en i sannhct universcll, pkumenisk, konsilia::r Conn for fellcs liv og vidncs·
byrd er blitt en virkelighct. Kirkelles Verdensrads Illcdlclllskirker 111ft arl>cidc for at et l'irkelig universclt konsil nok en gang skal kunne talc for aIle kris{lle og vise l'ei inn i fremtiden.» Det lema sam her er ungilt, arbcides det intenst med
48
i en undcrkommisjoll illncnfor }o'aith and Order·kommisjollclI, og dctte Icma cr i \Tirkeligheten ol'erordenllig viktig som del fjernere m:11 for del s~kllmelliske
a rbcid det cr.
I forbindelse med kirkens karakter av b"de " v;ere kalt lit fra verden og a v;ere sendt inn i verden, heter det:
Den auneH bC\'cgclsc - _illll i verden_ - blc i Uppsala langl stcrkcrc helonel CIlIl dell fprste - clll fra \'erden-. Del bchp\'er ikke :1 llledfprc skadc nar del skjer i ell besteml siwasjon. I virkelighClcll cr verdcnssituasjonen idag en lit·
fordring til dette. rorpHig lilt, lllall hush al Vcrdensr:'!det hal' to nHter, lIemlig
\'erdenskonferanscne for .Life ;lIld \\'orko og for _Faith and Order_. Delle hal' focsl:'!elig nok C~n til en viss vakling mellolll emncnc. DCI hal' v;crt dels samling
;IV de krislIle Iii elt fellcsskap, dels inllsats for reuCcrdighel og Crecl i verdell som har SI~1ti forgcunnen vcd s.,mmenkomstcne. Mcn jeg kan allike\'el ikkc la va:re ;\ nevne al jeg n;crer bekymring for at del i dagens krislenhel cr en tendcns i retning av en primipicll aksenlforsk)'vning, - ikkc i de ortodokse kirker, men i helc den \'csllige kristenhel. og det 5:1\"('1 i dell romcrske katolisismc som - OS frem for alt - i pcolcslanlismen.
Om
m~tet for~vrigskriver Schlink:
Forsamlingen i Uppsala val' i det store og hele - del kan Illall vel si - i tcolog- isk hcnseende tCllIllIclig konseT\'ativ. Ylringer av CII -Cud er dpd·teologi. spilte o\lcrhodcl ingcn betydelig folie. Ncttopp p:\ grllllll 01\' denne konsefvative s.,m·
menseming var del sfl belllerkeisesvenlig at del fOfelf1 ell viss akscnlforsk}'vning.
ForstA meg reW Jeg sier ja til alle Uppsalatemaene, og del lIten noc som helsl ullnlak. De krislilc Ill;' rot'St:'! at de i den sitllasjon meulleskehelcn bcHnner seg i idag. har cl sosialt og 1>oIitisk ansvar, som g:'!r ul o\lcr del man som kristen lidligere \'31' vant llled ;1 oppf)'lle 50111 plikt innenfor de best;"lende nasjonale og sosiale ordninger. Oet gjclder idag i \'irkclighclen mcnneskcslekten $Om helhel.
Del gjelder i \'il'kc1ighetcn om
a
Hnne Il)'e ordningcr som samorclner for fellcs innsalS folkencs pkonomi, polilikk og oppdragclsc. I)roblemet beg)'nner del' h\'or dcnne Ijeneste trer i forgnlllnclI vis·a·\'is kirkells pvrige oppga"er, mens rork),Il'nelsen og kjxrligheten som personal \'irkelighet IreI' i bakgrllllllen.
Uenigheten i Uppsala gjaldl prioriteringen, hevder John V.
Taylor (delegat og formann i den komite som utarbeidet det nye misjonsdokument). «Vertikalistene» lInderstreket
n~dvendighetenav personlig omvendelse; «horisontalislene» n¢dvendigheten ay
sosial lorvandling, - ingen av disse betegne!ser er dekkende eller
fair, mener han; sannhelen er
p~en og samme tid vertibl og
horisontal. Men et virkelig mrlte l\Iello111 disse to «sider» kom
ikke i stand i Uppsala. Taylor shiver
ieMS News Letter, ok·
tober 1968:
Den syntcsc man haddc siklcl pfl,fant mall ikkc frem IiI. Rapportcn gir stcrkc uur)'kk for begge S)'IlSpUnklcr. Dissc hIe salt sam men mcd :llskillig dyktighct, men ulen at den grunnliggcndc moLsctning kunne skjulcs. Og dCI cr akkurat p~ delle punkt aile slike utkast kommer Iii korl. A pcke p~ at vissc Iradisjoncllc ord cr taU Illcd. vii ikkc lilfrcdsstillc en Iradisjonalisl, Iwis den IIlcning de gir llttrykk for Illotsics i den ffjlgclldc seining. Rcprcscntantcnc for de to sider kjcmpcl for 1\ f;\ inn nCllopP de uurykk som kunile sikre deres egcn posisjon, men del val' yttcrst sjcldcn at de hl1rtc p;\ hvcrandrc. Det kom ikkc til ct virkclig mj'jtc.
Vi avsllltter f0rste hovedgruppe av Uppsala.kommentarer med en lIttalelse av W. A. Visse,.
'tHooft
(r~dgiver),den tidligere generalsekreuer i Kirkenes Verdensrad, om forholdet mellom lit·
vikling og frelse (International Review of Missions, oklOber 1968):
0konomisk og sosial utvikling cr ct viktig anliggende. Jcg tror at jeg har sagt nok om dct vcd forskjclligc anlcdningcr, pA Konferansen om kirke og sam£unn og i andre sammenhengcr, s1 ingen kan tro at jeg betrakter delle som cn sak av sckund~rbet)'dning. lkkc desto milldrc cr det helt umulig ~ selle Iikhctstegn mellom ut\'ikling og frelse. Vi ser bare altfor klart at dCI cr slik. Jeg sikter til dCI som skjer blllnt ungdoillmen. Her har vi de utvikledc land, men cr de _fret·
ste~ land? Dc er ikke det! Ungdomillen skriker del inn i prene p:"t oss: _Vi tror ikkc at livct Cr vcnlt ;\ levc i dCllC ovcrutviklcdc forbrllkcrsam£ttnn.~Utcn p.i noell mAtc ;\ ignorerc den oppgave utviklingen representercr, m<'l. vi gi el direkte svar p1'\ de absolutl fundamentale sp~rsll1AIom hva del er som i siste instans gjpr IivCI meningsfyldl. VArt s\'ar cr at Iivcl har mcning bare n;\r del Icvcsi forhold til Cud, og at vi l:crcr Cud 1\ kjennc i Jesus Kristus. Mange taler til ass om Jesus som _menncskcr for andrc~. Oct er selvsagt sant, men Jesus val' fprst og frcmSI mcnnesket 50m ble sendt av Cud, og mcnncskCI sam levde Sill Iiv for Cud. Vi sitercr aile (av og til kanskjc all for ofte) MallCUS 25. Hjctp dcm sam sultcr, hjclp clem som tprster, hjel1' fangcncl Men hvem er del som hal' sagt delle? DCI er Hcrlighctcns Hcrre 1'1\ sin tronel N1\r vi silerer slikc avsnill skat vi ikkc bare tenke p1't hva de sier, mcn ogs!t forlclle hvor og hvem vi hal' fl'ttt clem ira, s:l del hclc ikkc barc blir If.\Sl stlakk. Vi moltar clcm fra halls mUlln som kan gWre disse -ord~ til virkclighcl i v<'l.rt Iiv.
II.
Ogsa i denne gTllppe lar vi f0rst Norge
f~ordet, og deretter noen andre land. InstilUttleder, pastor Enol<
;fdllpy
(r~dgiver)i Mellomkirkelig Nyttl968 111'.3:
I scksjon 1I for ckscmpcl, del' det berpmte misjonsdokumentcl ble bchandlet, var del gledclig 1't hpre Il\'or mangc sam gay ullf)'kk for de samlllc synsmther
50
som dCI nordiskc altcrnativc 1I1kast fors{,SklC
a
malb;cre. Det -interessanle \'ar at dc flcste av disse talsmenn for et bibelsk misjonss}'n ikkc kjclllC" dellc utkasl, og ill de representerte mange forskjellige kirkcsamfunn. Det blc"'demonstrert at :, hevde cvangelicts forkynnc1sc for syndere som kirkens f~rslc oppgavc - s5. visst ikke er noe sam nordmenn cller lutheranere har monopol pA. Men detm"
ogs;\fSiyes til at sterkc herter {,Snsket en annen betoning, og at det el)deligc dokumcnl var rcsultatet av et {orspk p1 ;\ samarbeidc 10 syn sam forc1Sipig ikke har fUllnet sammen. Ingen av seksjonsrapportene er Iloen brilJiante dokumenter. Derti! har allfor mange "<ert borti dem og <lytlet og lrykket clcm i lweI' sin reining. Mi- sjonsdokulllenlet ble langt h-a del d;\rligste.
Biskop Kaare Slpylen i intervju med Aftenposten, Uppsala 19. juli 1968 (Aftenposten 20. juli 1968, morgenutgaven):
Det sl;\r ikke til ;\ Ilekle at misjonsintercsscrle nordmenn har SClt frem til ge- ncralforsamlingen mcd sior spcnning. Rcaksjonene mol enkeltc punkter i det forbcrcdende dokumenti Misjonsseksjonen val' jo tcmmelig sterkc. Fra norsk side har vi nn grlllln til 5. v;ere forn~}'d mcd gcneralforsamlingcns og lcdclsens reo aksjon p;\ v<ire synspunktcr. Det som har va:rt om ;\ gj{,Sre for ledelsen, er
a
fa sagt tingene p;\ ell m1te og i et sprag som det moderne mcnncske forstAr. Del er jo ogs1i vi interessert i, men farcn Cr at mall dermcd ordlegger seg slik at det saklige innhold svekkes.Biskop Per
LfJl",ing(delegat), i Kristen Gemenskap 1968 nr. 4:
Seksjonen haddc en uhyggelig vanskelig oppgavc, sidell et supplerende doku·
ment ble lagt {rem av Iyske delegater, og et alternativt {orslag av skandinavisk~.
Bakgrunnen var utvilsomt den noc kontrovcrsielle utfonnnillg av det opprinne·
lige utkast, sam meget bevisst tok sikte pA ;\ behandle misjonsoppgaven i et ulradisjonelt perspektiv. Deltcs tilhengere la vekt pA betydningen av 1 unng;\
un~vendiggjentagelsc av ling sam tidligere var uHalt. Belydningen og npdvcn- digheten av evangeliscring ble noks<1 Sllmmarisk bchandlet. Derimot ble -spell- ningspunktcnc_ viet bred oppmcrksomhet: knutepunktene i politiske og kullllrelic kriser i verden idag. hvor kirken er kallct til ;\ gft inn i dialog og handling for A sikre menncskets menncskelighct. Dokumentets kritikere satte ikke fS!rstogfremst spsSrsmAlstegn ved de praktiske oppgaver sam utkastct oppstilte for kirken, men de var uvillige til ;\ identifisere dissc oppgaver med duisjon_. og de J}nskct en klarere definisjon av kirkens gmnnlcggende forpliktelse til ;\ forkynne evangeliet.
Det Ill;\ virkclig sics at Seksjon II gjorde en bemerkelsesvcrdig innsats for ;\ for·
like de avvikemle interesser, b;\de dens medlemmer og tillitsmenn b~r ha honnpr for silt arbeid. Men p;\ tross av deue viser seksjonens arbeid meget Iydclig svak·
heten vcd fremgangsm1iten. Burde ikke en viktig uttalelse om _Fofll)'else i misjon_
bli utarbeidet vcd en {lIl!stendig annerledes {Temgangsm;\lc? Og burde ikke det endelige resultat frclllvise en klar konfrontasjon mellom de avvikcndc men inger, med en klargj~ringav forskjeHen som s1dan, heller cnn
a
begra\'c de omlvistedcspprsmiil i ct kompromiss? Avslprcr ikkc delle overcngstclige pnskc am
:1
laic meden
munn i vhkelighclcn en mangel ptk lillit til dr grunnlcggcnde cnhet? ...Slriden i seksjon II (pltes som ct virkelig nedcrlag ~l\' mange av sekula riser- ingstcologene.
Forskningsstipendiat Torleiv
Allslad(gjest), i Luthersk Kirke- tidende 1968 nr. 14:
Selv 0111 ikkc misjollsdokulllcnlct (seksjon II) ble Srt godt som vi llordmclln kunllc ~nske del,
raJ"
man sanllelig glcdc seg over den innflytclse SQm dcl skan- dina\'iskc altcrnati\"CI Ullsvdc.Misjonsskolel<erer, pastor
GlIlInarSlalsell, den norske represen·
tant i det tremannsutvalg som utarbeidet det skandinaviske alter- nat iv, i et intervju i Vart Land 9. august 1968:
I del helc springer dCI fori i ",'nene en klucreog i bestc forSland tradisjollcll lcologisk profil i talclI om misjoncns oppdrag. Den alminneligc, cnlinjcde hu- maniscringsprosess som 510 frem sam misjonens m!U i del opprinncligc dokumenl, cr her crslauci met! Cll crkjennelse av al dCI cr '"cd trOCIl pa Jesus Krislus, in- karncn, korsfcstci og oppstandcn, at menncskcl f~rdcl i den nyc slckt. Det tales Olll cn n)' fprlscl vcd Den Hellige And mcd Ord og sakrament. Cul.Js folk cr jkkc Icnger i\ fOf\lckslc Illcd IIlcnllcskchclcn i dct hclc. Oct cr cn sl"rrclsc sam mall kommcr inn i vcd Cll 11)' fSXlsel. Bibclcn ogde forskjclligc Andclls gavcr Cud har sail i menighelcll, hal' f:\u sin plass. Og man kan ikke anile I ellll glcde seg over ct IIlsagn som delle: .En menighct kan harcv~crcCl lcvcndc Kristi brcv
sa
langl den er grunnfcstct i Evangelict_ ....Etter noen kritiske anmerkninger til dokumentets spr5kbruk, Eortsetter Sta1sett:
Tross de svakhetcr og det kompromissprcg som jcg har pdt p~, mellcr jeg al det SOlO n~ forcligger gir el mulig grunnlag!'l arbcide viderc p1'l. Norsk innsats
lila
g~ til p1'l ogs.l i fortscllelsen !'l s"ke samarbeid med sSSStcrkirker for i deuc"ikligc forum tk bidra til
a
ledc misjonstcnkningcn i fclleskrislcnt spor, lil full mobilisering av allc krisillc til cn klat fotk)'llnclsc <tv evangelict og Iii Ijcncste for mcdmellneskcr. Det cr cHcr Uppsala ikkc akwell politikk 1 meldc scg ul av Kirkencs Verdcnsrftd - sclv om man sladig b~r holdc llIulighclcn ~pen for cku·mcnisk cngasjcmelll i 'llldrc sammenhenger.
Res. kap.
E.-l;ng Ulllem,i Fra Prestelaget Eor Bibel og llekjen.
nelse 1968 nr. 2 og 3:
Det dokumClll som Cl' hlill send I tit er hclt nyu i forhold Iii dCI opprinne- lige og en opplagl rorhcdrillg. Del opprinlleligc draft var prcget <IV en lIhyrc lIklar schalomtcologi.
[,2
N:'I.r dCI gjcldcr sclYC missiolQgiell i dokumclllcl, sics dCI \'crdifullc ling om misjonclls anled,linge,' (§ 2) og frihetell Iii ;\ misjoncre (§3). all Ul fTil dcn nyc dcfinisjon av misjon som scndelsc Iii hele mcnncskchclcn. Dokumcnlcl o"lndcr av viljc Iii 3. \'xre .kirke for andre_ og ikke lukke scg innc i gettocns sclvlilslrekkc- lighee Dokumcntel cr scl\'pr~\'endcfor kirkenc am de hcll og hohJcnt cr slruk- wrert for misjon. Den nyc definisjon av misjonen bel}'r al dell ikke bare er en kirkclig kallsoppgayc. mcn sclyc kirkcns \'cscn. Kirkcll cr som Cuds folk _send!
til vcrdcn_ og sam sadan etter silt \'esen -en kirke for verden_. Misjonen er der- for den S3111me p5 aile kontillclltcr. Del el" ikke Icngcr nocn prinsipicll forskjdl p:'l. scndclscn Iii djjptc og udpple (alts5. pa indre og )'Irc misjon).
Mot denne nyc og Iils)'nclalendc slcrke dcfinisjon av Missio Dei. $Om forlcng'S1 (Icnge fpr Uppsalaml.Hcl) syncs ha slatt igjennolll. har vi dog cn vescllilig inn·
Yending :'I. 3nmeldc. Den har nemlig mistet el \'iklig n)'tcstalllclHlig aspckl p;"1 scndclscn Iii vcrdcn. Ilcmlig dCI frelsesllistoriske aspckl. i\lisjonsbcfalingcns .inn·
Iii jordcns cnder_ cr blitt bortc. Oct cr ikkc til :'I. kommc bort rra at NT SCI"
dCI slik at sendelsen med evangeliet (proklamasjon av Krisluslildrngelscn) i striCIC melling CI" en scndclsc Ii! folkene for
a
la ut ehednillgCIlCS fylde.- - I NTs fTclscshistoriske aspekt cr dcnne innsamling condilio sinc qua lion for inn·hruddet av frclscshislOricns Ilye og sislc avgjprclldc frelsesctapper: Kristi gjell- kOlllSt og Cuds rikcs opprettelse i en ny \'erden o\'e1' kosmisk dom og Il)'skapelsc.
Dellc aspckt blir borle i dokullIcnteL Selv om fullcndclscll cr neVll1 lO ganger, sa (:1' dell ikke tilkoplet dennc misjoncns opprinnelige llytcst,ullclHlige tankc., ..
Misjollsdokumentct llltaler riklignok el lydclig ,ll1svar for
.r.
gWre kjcllt evan- gelict 0111 Cuds Iilgivelse i Krislus lit de hundreder av millioner SOlll ikke har hprt del._ Oct cr bra! Mcn vi lror bare at misjollens bcgrcp lilt!. defineres an- derlcdes enn dCl n;\ skjer, skal ikke det "i Iradisjonclt menel' mcd elllisjOllell Iii hcdningcfolkellc_ kOlllllle lil ;\ lidc og svekkcs.N;h dct gjcldcl- avsniUet om seh'e misjoncllS oJ)ptlrag (§ 2), som inllcholdcr dokumentels vcsclHlige lcologiske substans. cr del IUYc godl som el' kommel inn i forhold Iii dCI opprinnclige draft. Skullc vi her fA gj{Sre nocn mcrknader. s;, matte dCI vrere at vi frykler for at menlleskcIs frelseCI1IIO' ikke har f:'l.tt den fulle bibclskc eskatologiskc cVighctsdimensjon over seg. Soterioiogicli cr fremdelcs fOl"
inllomvcrdslig orientert. lankcn om forlPsning Iii fullvcrdig mcnncskcliv i dcnJlc
"erden trcr for IUYciforgrunncn.
Mcnncskcts n{kl bcskrivcs sam efrcmmcdgjl1relsc i aile llIellncskclige (orhold_
prt grunn av al omcnllcskct vegrer seg for ~ l.a pa seg S{Jnncforholdets ansvar._
Fordi mcnncskct har tapt barncforholdet til Cud. har dCI llliSlel sitt gudgittc herredl1mmc o\'er del skaptc og fait inn i ofrykl for sin egcll hjclpcIPshet.- Det har tapt sin sanne lllenlleskelighcl og er prcgcl av lltbytting og UfTihct. - Alt dctte er bare :'I. tiiSlelllllle. - Frclsen bcskrives 5:'1. som lilbud om eft voksc opp til den fullslelldigc menncskelighelcn i Det nyc menneskct Jesus Kl'istus._ ]'"rigjl1' relsen til S31l1l mcnneskelighel cr frelsens mat. Crigj{Sringcll fra aile IUC1l1leskeligc barrikader, frihet til lllenncskclig fcllcsskap. Corlpsning Iii den salllle humanilel.
- Alt delle lall ogsc\ tilslemmes s1 langt det rekker. - Mcn cnh"er bibcllcscr vii naturlig nok siHe igjen mcd en delsp~rsm11.
1 den bibclskc sOlcriologi spiller jo mCllncskels konfJikt med Cuds vredc en dominercnde rolle og frelscll beskrivcs prim<trt som rcltfcrdiggjPrclse era Cuds cskaLOlogiske dom og antlcl i Cuds rikcs futuriske eskatologiske frclscsgoder (det cvige liv) ....
~?S'r vi hvilkcn rollc Kristus spillcr i den forl~sllingtil sallH mcnncskclighCl
$Olll ifplge misjonsdokumenlct er frclscns mill, mc\ vi f:\ peke pc\ at tolkningcn ikke cr cntydig for ass som ikke hal' v;crt med i dr~flclsclleog kjcnner bakgrun- nen [or fOl'lllulcrillgelle. Dc trenger ih~yeslc grad fol'lolkning for 1 forSlc\es. Det cr dedor h~yst vallskclig 1 gi BOCIl kommcnlar r~r del foreliggcr nocn kOJlllllcn- larer fra dcm som har V;('I'{ lUed :\ arbeide dcm ut ....
Men det margfullc i dCIl bibelske for$Oningsl<erc, nemlig at dCI p1 kOfSCt skjcr cn guddolllmclig slcdfortrcdcndc strafflidelse kommel' til kort i dokumcntct.
Luther har klassisk ulformct den slik: .Dclle cr den kristnc rcligion. En hal'
S)'IH.1CI, en annell Hdcr straffcn. Dcn som har syndel gj~r ikke fyldesl. Den som gjf)r fyldcst, hal' ikke syndcL Underlig er l<ercn .• WA. 31 II 399,37 fg. Luthcr sicr vidcrc: .Dc.1'for m!'l dcnllC tckst s;crlig grundig bli forst<111: Han bar v1\.re syndcr. DCIl Cl' fUlldamentct pi hvilkct he Ie Dct nyc TCSlamcnlel Iwiler og som alenc skiller vc\r rcligion fra aile andrc religioller.- \VA.25,330. 10 fg. For LUlhcr og for Skriflcn stttr og Callcr alt mcd at han $Olll d~r for oss f~rst og fremst cr Cuds S~nn komlllet i sYlldig kj¢ds Iignclsc. Delle synspunkt syncs ikke komme Iii sin "Cllidokulllenlcls Ixrc am Kristi lidelsc.
Redakt¢r Ci"lmlllld Cjelstell, i Norsk Misjonstidende 1968 n1'.
28 (redaksjonelt):
Dct stl\r ikke Iii 11. ndae at del er drag i KV·ekulllcnikken sam grenscr mot del rene s\'crmcri. Det finnes nCllllig menneskcr i de kretscr som cr blin s..'" 0PP- Ian med
a
snakke om kirkclig enhct al de syncs :\ ha glcmt at kirkcns egenllige anliggende cr:1
bc\'arc lroell ren oga
fork)'lllle dcn. Vi tro1' dog at dc (lesle\'anligc kristnc i KV's lIlcdlcmskirkcr hal' en Illcr sentral lcologi clln dct som el' bUll prcscntcH i KV·dokulllcntcnc for Uppsala,
DCI IJle nualt i cl radioprogram n)'lig at dct trengcs ct twlogisk oppr)'dnings- arbeid citeI' Uppsala-m~tcl.Delle tilstemmer vi helt og fuHt. Dlant annel 1l1~det gjl1res tindrcnde klart at dct sam er kirkens nlX1 1l1lmmCr en i dag er ikke al kir- kcskipclS shog cr en del markspisl, men dCI at kirkcspirets scil hengcr ncdo\'er
lII~_stCIlC fordi V:llltl'ocn og fornektc1scn hindrcr Anclcns vind i ~ frIle de slakkc sei!. Verden
Ill:'
nftm
vite Olll vtlrt budskap Cr s<lnnhctell fra Cud cHer om dCI hcle er vclmente mcuncskcidcer.Norske misjOlJSlcdercsl~r slcrkt samlct i cn kritisk holdning Iii KV-ckumcnik·
ken slik dcn er lagt opp i dag. Mcn del er ikke full cnighet am hvilkc praktiske
k~lIlschenserdcnne kritiske holdning b~r f<1. Noen mencr at ct fullslendig brudd er \'cicll ~
go'"
andrc mCllcr at en mfl ha en \'iss konlakl sci\' am en cr kl'itisk54
ilUlstih. Dct cr iUIlI)'scndc ,I( kirkcnc i dagens silllasjon bpI' Ita ct forum hvor kirkcsamfunnellCs ledcndc IllClIll kan m~tes Iii samlaler am tcologiskc og prak- lisk·kirkclige spS:)rsm;l!, Mcn sJikc sam\'Xr m;\ kunile finnc stcd uten al dct skal lages ICllvintc resolusjoller og kompromiss.dokumenter i siram siabregi. Vii KV e!ter Uppsala, sam rcdaklpr nerg formulercr del, avika inn p!l. tll'ggare grunn?~
Vi er spente prt om den vllrdering av KV's mandai som n:\ skal fore las vii fpre til nyc signaler fra Gencve. Men uansell hva som vil skjc m;\ ,-j ikke 1a ekl!- IIlcnikken U ell ulilbprlig oppmerksomhet. Som misjon Ill;\ vi konsentrere ass for flillt am del som er ,,:'II'I hO\'edoppdrag: fork)'1l11eisell flV Jesus Kr;slIlS SOIll ver- deliS t'llesle frelser. Mens vi er opptatt med delle m;" vi la de Illellomkirkcligc koniakier sam situasjonell lilsier. Men vi vii ikkc sam misjollsorganisasjon gil fonere enn al vi stadig bn ha cn klar teologisk oversikl over del landskapcl vi hcveger oss i.
Van oppdrag cr ;\ dl"i\'c lllisjon, Dell lllc,>dcrne ekulllcllikk bcgyntc som et bi- prodllkl av misjonsarbeidcl. Ekumcnikkcll cr pl'insipiclt SC!t ogs:\ i dag el bipro·
dukt og ikkc en honxlsak. Vi m;l ut med cvangeliet foral s;\ mange som mulig kan ,'inne frelsen fpr den Herre Jesus ,'cnder lilbake Iii v"r jon!. Derfor Ill!\. ikke IlOC ekumenisk s\'enneri skape rOL pi priorilcrin~1isten
""I'.
Dellc cr etler \'5n syn cn Telt holdning Iii mellomkirkelig konlakl. Bare nar ho\'edsaken blir ho\'ed·sak kan de andre spprsm"lene fl'l de J'ette proporsjoner. Millioller \'enter enda p;\
e\'angelict, alt "j gjpr m!t derfor ljene til i\ ntt disse fpr det hlir for sent.
Misjon<er Asbj¢rn Aavik i Vart Land II. oktober 1968:
M~ICt i Uppsala reslIllcrtc i en vcldig dokulllenthaug, Papil' pa papir ble re·
sultatct fra al1c problelllcr som ble bchan<llct, og slik m:t dCI jo va:re. En norsk dcltakcr fortaltc at sluttresult.ltel for hans "edkommendc var om lag 15 kg, AUe dissc refcraler har stor ,'er<.li, f'Orlelicr om strc\' og skarp tanke, Men Illan blir sa r:cdd for al ellcrsolll liden n;l g:'lr, \'il dCl hcle sl~h'cs ned i h)'lIcr ogskuffcr rUlldt om i verden .. _.
Jeg sitter igjen mcd en bcklcllllllende f~lelseav al UPI>salas misjonsdokumelll midt i all diskusjoll om samfullllsstrllktllr. en ny tid og 11)'e \'crdener. tidens npd og tidens krav, hal' lapi enkeltmcnneskel av 5)'ne. For del er del enkeltc menne·
sket i Asia og Afrika sam skal yed nasjonale. cller vitncr sentll fra oss, konfron- teres mel! Jesus KrislllS sam frelser og gjenlSSser, :\lpte c\'angelicis veHelse og foripserkraft. fiJi nyc skapningcr i KrislUs Jesus.,
MisjonsdokulIlclltct fra Uppsala vii del nok bli arbcidel vidcre lllcd. Og £let m,l ikkc st~ves lled, Uhyrc viktigc ting C1' del' latl opt> til dl'~Sflillg.
Rektor, pastor H,lkon HallS
iVart Land II. januar 1969 (refe·
rat av foredrag pa konsullasjonen i 5tavanger om misjonstenk.
ningen):
Eller min 11lening skjedde <.let cgellilig ikke IlOC \'Csentlig, ~Iall fikk med ('n- kclte sclningcr som kan tyde
