Samling for skole- og barnehageansvarlige i
kommunene
Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse-
• Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.
• Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere stoppe og følge opp dette.
• Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna
kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap.
Barnehagens formål og innhold.
• Personalet skal sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen.
• Personalet skal fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek.
• Personalet skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre.
• Personalet skal synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet
som grunnlag for opplevelser, utforskning og læring.
Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap
• Personalet skal;
– støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner
– samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap
– støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger
– støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner
– forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
• Retten til et trygt og godt skolemiljø.
§ 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø
• Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar
helse, trivsel og læring.
Fremme helse, trivsel og læring
• Videreføres at skolemiljøet skal «fremje helse, trivsel og læring».
– Helse: ikke gi elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidra til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse.
– Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som meningsfullt sted å være.
– Læring: gode læringsbetingelser.
• Skolemiljøet skal forebygge krenkelser mv.
• Skolemiljøet skal «fremje»:
– Det psykososiale skolemiljøet skal ha en positiv virkning på elevens hele, trivsel og læring.
– Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi.
Aktivitetsplikten – 5 delplikter
Kilde: Utdanningsdirektoratet
1. Følge med og fange opp
2. Gripe direkte inn
3. Varsle 4.
Undersøke 5.
Sette inn tiltak og evaluere
Skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker en elev ( § 9 A-5).
• Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og
trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga.
Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal
setjast i verk straks.
• Dokumentasjonsplikten
• Dokumentasjonsplikten i § 9A-4, 6. ledd.
– Aktivitetsplan når det settes inn tiltak.
– Erstatter enkeltvedtaket i dagens regelverk.
• Dokumentasjonskravet i § 9A-4, 7. ledd.
– Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten.
– Erstatter kravet om internkontroll i dagens regelverk.
• Systematisk arbeid
§ 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid
(1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
(2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i
medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at
dette blir gjort.
FNs Barnekonvensjon
• Barnas menneskerettigheter
• Menneskerettsloven i 2003
• Artikkel 3 Hensynet til barnets beste
• Artikkel 12 Barns rett til å bli hørt
• Artikkel 28 om rett til utdanning
• Artikkel 19 rett til frihet fra alle former for vold, inkludert mobbing og andre krenkelser
• Artikkel 2 om retten til ikke-diskriminering
Artikkel 12 – retten til å bli hørt.
• Høring av barn er ikke et spørsmål om barnet skal høres, men et spørsmål om:
– Når skal vi høre barnet?
– Hvordan skal barnet høres?
– Hvem skal høre barnet?
– Hvilken vekt skal vi legge på barnets mening?
Artikkel 3 – Barnets beste
• Barnets beste skal være et hensyn som skal gå som en rød tråd gjennom alt skolen foretar seg.
• Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.
• Barnets beste-vurderingen er en prosess med flere trinn;
– Vurdere hva som er barnets beste i saken.
– Vekte hensynet opp mot andre hensyn og avgjøre hvilken betydning barnets beste skal ha i saken.
– Vise (dokumentere) innholdet i barnets beste-vurderingen og forklare vektingen av de ulike hensynene i begrunnelsen for vedtaket.
Status for arbeidet med kapittel 9 A.
Veiledning
• Informasjon til skoleeiernivået om innholdet i Prop. 57 L (2016-2017) og forventa endringer i opplæringslova kp. 9 A. (og friskolelova) – Samling på Lhmr. 4. april
• Fagdager/kompetanseheving om avdekking og håndtering av mobbing v/Tove Flack. Brei målgruppe og stor deltakelse. Øyer 3. og 4. mai.
• Regionsamlinger for skoleeiere, skoleledere, lærere. Fem regioner, vgo. og private skoler. November / desember
- Gjennomgang av regelverket med vekt på skolenes aktivitetsplikt + barnekonvensjonen
- Arbeid med case i grupper - Erfaringsutveksling
Status for arbeidet med kapittel 9 A.
Informasjon
• Viktig at det er gitt grundig informasjon om endringene, - foreldre og elevers rettigheter og hvordan de kan gå fram.
• Vi kobla på informasjonsmedarbeidere hos Fylkesmannen og gikk bredt ut i media ved skolestart.
• Har også vist stor velvilje overfor media i høst, og stilt opp på intervjuer og besvart spørsmål
• Vi ønsker at trygt og godt skolemiljø skal stå i fokus, - men mediene elsker
«mobbing»
• Klart inntrykk av at kommunene og skolene har fulgt opp med god informasjon til elever og foreldre. Både antall saker og en del
tilbakemeldinger viser dette.
Status for arbeidet med kapittel 9 A.
Intern organisering og kompetanse
•
Eget team på fire personer i OU-avd. som prioriterer arbeid med
saker og veiledning knyttet til skolemiljøet. – NB! Ikke «mobbeteam».
•
To jurister og to med erfaring fra arbeid med barn i ulike deler av skoleverket. Jobber stort sett to og to med enkeltsaker, men drøfter også sakene en god del i fellesskap
•
Udir. Har gjennomført, og vil gjennomføre flere samlinger for saksbehandlere hos fylkesmennene på dette området.
•
Vi samarbeider med fire andre fylker om saksbehandlingsrutiner og erfaringer på området, for å bygge egen kompetanse
•
Saksbehandlingen: Mottatt melding – ev. veiledning/samtale med
melder – innhenting av opplysninger/dokumentasjon fra skolene – ev.
samtale med eleven – vår vurdering og vedtak.
Erfaringer fra arbeidet med kapittel 9 A.
Omfang
•
13 uker – over 20 journalførte meldinger Innhold i sakene
•
Svært varierende – ingen saker er like
•
Flere saker har en lengre historie
•
Svært varierende hvilken dokumentasjon vi mottar fra skolene
•
