17.11.2020
Velkommen til samling om
psykososialt barnehagemiljø – ny bestemmelse i
barnehageloven fra 2021
Barnehage- og utdanningsavdelingen
Dagens program
Kl. 10.00 - 10.10: Velkommen
Mobbeombudene i Oslo og Viken presenterer seg Kl. 10.10 – 10.35: Bakgrunnen for og overordnet om lovendringen
v/Anita Rolland Frølich Fuglesang og Wenche H. Høglund Kl. 10.35 – 10.45: Pause
Kl. 10.45 – 11.45: Et trygt og godt barnehagemiljø – aktivitetsplikt innføres i barnehagen v/Lene H. Løberg-Klausen og Stein Olav Febakke
Kl. 11.45 – 12.15: Lunsj
Kl. 12.15 – 13.00: Et trygt og godt barnehagemiljø - Eiers ansvar for barnehagen v/Åse-Berit Hoffart
Kl. 13.00 – 13.30: Spørsmål
Bakgrunnen for og overordnet om lovendringen
• Forarbeidene til loven
• Ikke en individuell rett men tydeligere plikter for barnehagen og barnehageeier
• Lovfestet plikt til å ha nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser og gripe inn
• Lovfestet plikt til å jobbe systematisk og forebyggende for et trygt og godt barnehagemiljø
• Lovfestet aktivitetsplikt for å sikre at barnehagen handler raskt og riktig
• Lovfestet plikt til å ivareta barnets beste og rett til medvirkning
Barnehageeierens ansvar
• Eierplikter – hjemlet i gjeldende barnehagelov § 7 – videreføres i 2021:
Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.
• Ansvar og roller – hjemlet i rammeplanen (forskrift til barnehageloven, jf. § 2) Barnehageeier har det overordnede ansvaret, jf. barnehageloven § 7.
Barnehageeieren har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet.
Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring.
Styreren er gitt det daglige ansvaret i barnehagen. En forutsetning for en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er et godt samarbeid med barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagens øvrige personale.
Nærmere om kravet til å jobbe systematisk og forebyggende og nulltoleranse mot krenkelser
§ 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold,
diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
Kravet til internkontroll i barnehagen
§ 9 Internkontroll i barnehagen
Barnehageeier skal ha internkontroll for å sikre at kravene i denne loven med forskrifter følges.
Internkontrollen skal være systematisk og tilpasset barnehagens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.
Ved internkontroll etter denne paragrafen skal barnehageeier
a) utarbeide en beskrivelse av barnehagens hovedoppgaver, mål og organisering b) ha nødvendige rutiner og prosedyrer
c) avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik
d) dokumentere internkontrollen i den formen og det omfanget som er nødvendig e) evaluere og ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for
Nærmere om kravet til internkontroll
• Likt krav til internkontroll for alle private og offentlige aktører
• Alle barnehageeiere skal ha internkontroll med barnehagens virksomhet for å sikre at barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven med tilhørende forskrifter
• Dette gjelder blant annet reglene om barnehagemiljø
• Internkontrollen skal være systematisk og den skal tilpasses barnehagens egenart, størrelse, aktiviteter og risikoforhold
• Bestemmelsen inneholder krav om aktiviteter som tilsvarer innholdet i internkontrollkravet som vil gjelde etter kommuneloven § 25-1
• Barnehageeier skal utarbeide en beskrivelse av barnehagens mål, hovedoppgaver og organisering. Videre skal eier sørge for nødvendige rutiner og prosedyrer,
avdekke og følge opp avvik, dokumentere internkontrollen i den form og utstrekning som er nødvendig. I tillegg skal eier evaluere og ved behov også forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll.
PAUSE til kl. 10.45
17.11.2020
Et trygt og godt barnehagemiljø – aktivitetsplikten innføres i
barnehagen
Lene Helena Løberg-Klausen Stein Olav Febakke
Aktivitetsplikten
04.12.2
§
Aktivitetsplikten skal være knyttet til
spørsmålet om barna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Det er når barnet, eller barna i de ulike
barnegruppene, ikke har et trygt og godt barnehagemiljø at delpliktene trer inn.
(9.3.1)
Terskel
Særskilt sårbarhet
• Hvem gjelder aktivitetsplikten for?
Delpliktene
• Plikt til å følge med
• Plikt til å melde fra
• Plikt til å undersøke
• Plikt til å sette inn tiltak
En plikt med flere delplikter
Følge med Undersøke
Melde fra Tiltak Aktivitetsplikten
Systematisk arbeid
Foto:
I praksis vil plikten inkludere systematiske tiltak, for eksempel;
• Tilstedeværelse og systematisk observasjon
• Observere barnegrupper og enkeltbarn
• Gryppedynamikk og enkeltbarn
• Adferd
Følge med
Utdanningsnytt
Følge med
Meld fra så raskt som det er rimelig å forvente i det enkelte tilfellet.
• Melde fra til styrer
• Forsvarlig system for håndtering av meldingen
• Melde fra til barnehageeier i alvorlige tilfeller
(Hensikten er å gjøre eier kjent med saken.)
Melde fra
• Ved mistanke eller kjennskap til
• Innhente nok informasjon
• Egnede undersøkelser
• Funn og analyse
• Grunnlaget for å utarbeide tiltak
Barnehagen må gjøre de
undersøkelsene som med rimelighet kan forventes.
Undersøkelsen må være reell og egnet til å finne ut hva som er problemet.
Undersøke
–I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er helt nødvendig, sier statsminister Erna Solberg.
Regjeringen har allerede innført flere tiltak for å hindre smittespredning i tråd med faglige råd, men nå er vi en ny fase som krever nye og tøffere tiltak.
De nye tiltakene vil ha stor innvirkning på innbyggernes personlige frihet. Det er tiltak som griper direkte inn i menneskers hverdagsliv og hvordan samfunnet vårt fungerer.
–Vi gjør dette for å begrense smitte som er ufarlig for veldig mange, men som kan være veldig farlig for noen. Dette gjør vi for å beskytte de av oss som er mest sårbare, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
• Faglig vurdering - egnede tiltak
• Barnets beste som grunnleggende hensyn
• Tiltak på individ- og gruppenivå
• lovlige tiltak
• Tiltak i samarbeid med andre
• Evaluere, endre og justere
Tiltak
Skriftlig aktivitetsplan
• Hvilke problemer tiltakene skal løse
• Hvilke tiltak barnehagen har planlagt
• Når tiltakene skal gjennomføres
• Hvem som skal gjennomføre tiltakene
• Når tiltakene skal evalueres
Aktivitetsplan
• Når en som arbeider i barnehagen krenker et barn.
• Melde fra umiddelbart til styrer/eier.
• Aktivitetsplikten slår inn.
• Handlingsplikten inntrer straks.
• Tiltak rettet mot den ansatte styres av arbeidsrettslige regler.
Skjerpingen går ut på at ansatte som har mistanke om eller kjennskap til at en av arbeider i barnehagen krenker et barn, skal melde fra til styrer straks og at saken skal undersøkes straks. De ansatte skal melde fra til barnehageeier direkte dersom de har mistanke om eller kjennskap til at styrer
krenker et barn. Kravene til ansattes handlinger følger ellers av den alminnelige aktivitetsplikten.
Skjerpet aktivitetsplikt
• Barnehagen må fortsette å sette inn tiltak til barnet har det trygt og godt.
• Det avgjørende i en sak vil være om barnehagen har sørget for, og fortsatt vil sørge for, å vurdere ulike tiltak og sette inn tiltak som etter en faglig
vurdering er egnet til å sikre at barnet har et trygt og godt barnehagemiljø.
Hvis dette besvares positivt, har
barnehagen oppfylt aktivitetsplikten.
Når er aktivitetsplikten oppfylt?
LUNSJPAUSE
til kl. 12.15
04.12.2020
Et trygt og godt barnehagemiljø:
Eiers ansvar for barnehagen
Åse-Berit Hoffart, seniorrådgiver
Styring Rammer Ledelse
Organisering Tilrettelegging
Gi omsorg, trygghet, tilhørighet, anerkjennelse og sikre at barn får delta i fellesskapet
En barndom med trivsel , vennskap og lek
Voksne skaper barndom
Innholdet i foredraget
• Nytt kapittel VIII i barnehageloven Psykososialt barnehagemiljø
• Hvilke oppgaver tilhører eierrollen
• Kompetanse
• Forskning, nasjonal og internasjonal
• Politiske dokumenter
• Hvordan den nye bestemmelsen er innrettet og hva den vektlegger
• § 41: Nulltoleranse og forebyggende arbeid. Hva ligger i forebygging og å gripe inn:
Betydningen av lek og vennskap
• Foreldresamarbeid
• Barnekonvensjonen, de fire grunnleggende artiklene, blant annet Barnets beste
§11Kommunen skal
organisere oppgavene den har som
barnehagemyndighet
adskilt fra oppgavene den har som barnehageeier når dette er egnet til å ivareta tilliten til
kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet.
Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø
§§ 41 - 43
Private barnehageeiere og kommunen som
barnehageeier har ansvaret for at bestemmelsen i det nye kapittelet følges opp.
Kommunen som tilsynsmyndighet som skal påse bestemmelsen om et trygt og godt barnehagemiljø ved å bruke veiledning og tilsyn som virkemidler i arbeidet
Barnehageloven § 7
Barnehageeieren skal drive
virksomheten i samsvar med
gjeldende lover og regelverk
• Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse.
• Strategiens mål er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet,
• Alle ansatte i barnehagen skal få mulighet til å utvikle sin kompetanse. Barnehageeier og ledelse skal legge til rette for dette.
• Barnehagebaserte kompetansetiltak som involverer hele personalet i barnehagen skal vektlegges. Implementeringen av ny rammeplan skjer i den enkelte barnehage og er en kontinuerlig prosess. Når de ansatte får utviklet sin kompetanse i fellesskap med sin medarbeidere vil det bidra til å styrke barnehagens pedagogiske arbeid, i tråd med intensjonene i rammeplanen.
• Aktørene i sektoren skal samarbeide om å utvikle gode kompetansetiltak for de ansatte. I 2019 ble det etablert regionale samarbeidsfora i alle fylker. Disse skal bli enige om
prioriteringer av tiltak og konkret fordeling av midler. Fra 2021 vil dette arbeidet inngå i en felles tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring.
Revidert kompetansestrategi for kompetanse
og rekruttering 2018-2022
Rapport fra ekspertgruppe for realfagene
NOU 2010: 8 - Med forskertrang og lekelyst
NOU 2012: 1 - Til barnas beste NOU 2015: 2 - Å høre til
NOU 2015: 8 - Fremtidens skole
Bestemmelsen regulerer barnehagemiljøet i alle barnehager
Forskning viser at barns
språk, læring og vennskap med andre barn ikke
støttes like godt i alle
barnehager
Marit Alvestad, Liv Gjems, Ellinor Myrvang, June Berger Storli, Inger Benny Espedal Tungland, Kjersti Lønning Velde og Elisabeth
Bjørnestad Kvalitet i barnehagen RAPPORT NR. 85, UNIVERSITETET I STAVANGER –NOVEMBER 2019
Kvalitet i barnehagen,
kjennetegn på gode barnehager i Norge
• høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet,
• en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring,
• en vektlegging av å være ute, naturopplevelser,
• en klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper,
• strukturering av hverdagen tilpasset barna, en
organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek,
• både voksen- og barneinitierte aktiviteter,
• et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter
• fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel.
Danmark Gode barnehager –
stor betydning England
- Antall barn per voksen - Flere mannlige ansatte - Flere ansatte med
pedagisk bakgrunn - Flere ansatte med
flerkulturell bakgrunn - Signifikante forskjeller
på testresultat i dansk etter 9. trinn. Gutter profilerte høyerer på kvaliteten I
barnehagen enn jenter
• Melhuish E (2011) Preschool Matters.
Science, 333, 299-300
• Bauchmüller, Gørtz and Rasmussen (2011)
http://www.cser.dk/fileadmi n/www.cser.dk/wp_008_rb mgawr.pdf
• “the fact that we find long-lasting effects of pre-school
even after 10 years of schooling is quite remarkable”
• God kvalitet på voksen barn interaksjonen
• Kunnskap og forståelse av rammeplanen I praksis•
• Kunnskap om små barns utvikling og læring
• Ferdigheter hos den voksne I å støtte barnet til å løse konflikter
• Foreldreveiledning.
Quality matters i ECEC
OECD 2013
“Investing in high-quality early childhood education and initial
schooling, particularly for children from socio-economically
disadvantaged backgrounds, has
proved to be an efficient strategy to ensure that all children start
strong and become effective
learners.“
31
© Fylkesmannen i Oslo og Viken
Ny rapport om kvalitet i skolen ekspertgruppa, Sølvi Lillejord.(pm KD 17.9.2020)
Ekspertgruppa legg fram sin endelege rapport våren 2021. Her kjem dei med forslag til tiltak for å utvikle kvaliteten i skulen.
Kjenneteikn ved skular som lukkast:
Skuleeigar må ha kunnskap om skulane, vere ambisiøs og støtte utviklingsarbeid på skulane. Skuleeigar og skuleleiing må trekke i same retning og samarbeide om
utviklinga av kvalitet.
Både skuleeigar, skuleleiing, lærarar og elevar må delta i arbeidet med skuleutvikling.
Leiinga ved skulen må aktivt støtte det profesjonelle læringsfellesskapet mellom lærarane.
Kommunar og skular treng meir kompetanse i korleis dei skal bruke forsking og resultat i utviklingsarbeidet.
Eit godt skulemiljø betyr mykje for kor mykje elevane lærer og må sjåast i samanheng med utviklinga av betre skulekvalitet.
«Norske skular er ulike, og det er også elevane. Det er difor ikkje så overraskande at ekspertgruppa ikkje finn tydelege felles faktorar på dei skulane som bidreg mest til elevane si læring. Det er likevel interessant å sjå kor viktig skulemiljøet kan vere for kor mykje
elevane lærer. Det viser at det er utruleg viktig å jobbe med godt miljø for at elevane skal trivast, og for at dei skal lære meir og stå betre rusta for framtida» seier kunnskaps- og
integreringsministeren
Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister
§ 41 Nulltoleranse og forebyggende arbeid
Det er ikke valgt
håndhevingsordning, men
heller valgt å la hovedfokuset være på gruppedynamikk og forebygging. Begrunnelsen er at enkeltsaker kan ta for mye ressurser vekk fra
barnegruppen, (prop. 96 L 2019 – 2020)
Kvaliteten på det fysiske miljøet har betydning for det psykososiale miljøet.
Utformingen av uteområdet kan for eksempel ha betydning for å hindre mobbing og utestenging.
Gruppedynamikk og forebygging
• Trygt og godt miljø som grunnlag for lek og læring og allsidig utvikling
• Personalets kompetanse på lek og vennskap – lekens betydning
• Jobbe systematisk med å inkludere
• Observere og analysere samspillet
• Forebyggende og gruppeorienter
• Betydningen av lek
R17
Barnehagen skal bidra til barnas trivsel,
livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må
barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.
Barn uttrykker at lek og vennskap er det viktigste i barnehagen.
Lek og lekpregede aktiviteter i barnehagen fremmer inkludering i barnefellesskapet, vennskap og trivsel og utvikling av sosiale ferdigheter.
Barnekonvensjonen art. 6
Leken i barnehagen
Vennskap
• Vennskap er sosial kapital(”Ulvund)
• ”En venn er nok”(Ladd)
• •”Vanskelig å definere” (Corsaro) Venner er noen en selv ønsker å være
sammen med og som en leker frivillig med (Broström, 2000).
Barn trenger støtte av voksne til å etablere vennskap
”Da går det an å hjelpe til litt, vi som er voksne kan lete etter personer barnet kan ha noe felles med, og så arrangere situasjoner som kan gjøre det lettere å møtes”.
Anne Greve
Planlegging skal baseres på
kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling
Observasjon Dokumentasjon Refleksjon
Systematisk vurdering
Samtaler med barn og foreldre
Systematisk arbeid
Hvordan oppdager vi?
Hva sier vi?
Hva gjør vi?
• Foreldre, barnet, andre barn
• Hva sier jeg nå
• Hva gjør jeg nå
• https://www.udir.no/laring-og- trivsel/barnehagemiljo/
Hvordan kan personalet gripe
inn og handle der og da
Å lage prosedyrebeskrivelser og opprette et team av fagpersoner som skal være beredt til å gå inn i akutte eller fastlåste mobbesituasjoner der enten de vanlige rutinene ikke strekker til, eller der
barn/elever og foresatte opplever at de ikke når fram til barnehagen/skolen.
Tidlig innsats
https://www.ks.no/fagomrader/barn-og- unge/barnehage-og-
skolemiljo/beredskapsteam-mot- mobbing/
. • Mal for skolens sjekkliste før skolen kontakter beredskapsteamet, Steinkjer kommune • Mal for innhenting av
informasjon fra skolen, Storfjord kommune
• Mal for oppstartsamtale, Eigersund og Kristiansand kommuner • Prosedyre for saksgang, Flora kommune • Møte som arbeidsform, Råde kommune • Mal saksgang, Tønsberg kommune
«Trygg i fellesskap»
http://modellen.tryggifjell.no/barn_unge- forebygging.html#
Beredskapsteam mot mobbing, et eksempel
«For å komme i posisjon til å
hjelpe barnet må jeg ha et godt
forhold til foreldrene»
Barnehagelærer
Foreldresamarbeid
«Et samfunn som setter pris på barna, må ta godt vare på deres foreldre.» John Bowlby
Foreldrene synes at det aller viktigste i barnehagen er:
• At barna får trygghet og omsorg fra de voksne
• At barna har det morsomt sammen med barn og voksne
• At barna får leke med andre barn
Tips:
Dialogmodellen. no
Den måten barnehagen og foreldrene
samarbeider på er
avgjørende for de barna som er involvert
Foreldresamarbeid
Kjernepunkter:
- Dialog
- Involvering
§3 barn har rett til å gi uttrykk for saker som gjelder dem selv
§ 4 Foreldreråd og SU omfattes av barnehagens arbeid med barnehagemiljøet
Fire prinsippartikler:
• Art. 2 Ikke diskriminering
• Art. 3 Barnets beste
• Art. 6 Utvikling og lek
• Art. 12 Medvirkning
Barnekonvensjonen
Ref. GC /12, para. 134
Barns medvirkning ses som en prosess som er (Ref. GC /12, para. 134):
• Åpen og informativ
• Frivillig
• Respektfull
• Relevant for barnets liv
• Barnevennlig
• Inkluderende
• Støttet av kompetent voksen som har forberedt seg godt og har nødvendige ferdigheter og hjelpemidler
• Sikker og sensitiv
• Ansvarlig, det vil si at den blir fulgt opp i ettertid.
§ 3. Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.
Ref. Barnekonvensjonen, GC/14, para. 53- 79
• Barnets egne synspunkter
• Barnets identitet
• Barnets familiemiljøer og opprettholdelse av relasjoner
• Omsorg, beskyttelse og sikkerhet for barnet
• Barnets sårbarhetssituasjon
• Barnets rett til helse
• Barnets rett til utdanning
Hva kan inngå i barnehagens vurdering av Barnets beste:
Ref Barneombudet
Barnets subjektive opplevelse Barnehagekonteksten
Barns identitet
Familiemiljø og nære relasjoner Fysisk og psykisk helse
Sårbarhet
Beskyttelse, omsorg og sikkerhet
Barnets beste – vurdering av trygt og godt
barnehagemiljø
Barnas forslag til tiltak(Hele barnet – hele løpet, mobbing i barnehagen) 2013 - 2015
Emma:
”vi må jo hjelpe folk når de griner –man spør: skal jeg hjelpe deg? Så kan de si ja eller nei om de greier seg sjøl eller …”
Odd:
”meg og Egil –vi trøster folk”
Sindre:
”når noen barn er lei seg gjør jeg bare sånn: (lager
klovneansikt)”
17.11.2020
