Barnehagen i utdanningssystemet

(1)

Barnehagen i utdanningssystemet

Lillehammer, 6. november 2015

Dag Thomas Gisholt, KD

(2)

Kunnskapsdepartementet

• Litt om utviklingen i kunnskapsgrunnlaget

• Litt om noen pågående prosesser i KD

• Noen tanker om kommunen som kvalitetsutvikler

• Hva kan sentral stat gjøre for å gjøre deres roller enklere å ivareta?

Disposisjon

06.11.2015 Tittel på presentasjon

2

(3)

Utvikling av kunnskapsgrunnlaget

3

(4)

Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Tekst med kulepunkter med symbol

Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN)

http://www.goban.no

(5)

Agderprosjektet?

• Målet med Agderprosjektet er å utvikle og teste ut et

førskoleopplegg i ca 50 barnehager hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.

• Barna i disse barnehagene vil bli sammenlignet med barn fra ca 50 barnehager som fortsetter som før.

(6)

Barns sosiale utvikling/BONDS

“Learning and social development in child care from infancy to school age:

A multi-site, multi-method longitudinal study”

(7)

Stavangerprosjektet - Det lærende barnet

7

Stavangerprosjektet – Det lærende barnet er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune.

Prosjektet har fokus på barns utvikling fra 2-10 år.

(8)

The OECD ECEC Policy Review for Norway

Montserrat Gomendio Deputy Director

Directorate for Education and Skills OECD

(9)

• Improve policy implementation through financial incentives and closer

supervision

• Increase the attractiveness of

participation for ethnic minorities and families with low levels of income and education:

• Address territorial inequity in supply and render admissions more flexible

Access and governance – Policy

recommendations

(10)

• Raise qualifications of all ECEC staff working with children and across the territory

• Align working conditions and pay of

kindergarten and primary school teachers and differentiate by skills, experience and

education

• Encourage shorter and specialised

qualifications for those without high-level qualifications and maintain specific skills training of kindergarten teachers

Workforce – Policy Recommendations

(11)

• Strengthen and establish institutions to ensure independence and objectivity of external monitoring

• Define purpose and scope of monitoring clearly

• Strengthen procedures to monitor process quality

Monitoring – Policy Recommendations

(12)

Children that attended kindergarten score higher in maths at age 15

-20 0 20 40 60 80 100 120

France Slovak Republic Belgium Italy Switzerland Czech Republic Israel Denmark Germany United Kingdom Greece Spain Japan Finland Poland Sweden Australia New Zealand OECD average Netherlands Austria Luxembourg Mexico Iceland Portugal Turkey Canada Norway Chile Korea United States Slovenia Ireland Estonia

Before accounting for socio-economic status

PISA score-point difference between students who attended pre- primary school for more than one year and those who had not attended

(13)

Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Utfallende bilde

Ulikhet i sektoren 2013 - barnehagenivå og kommunenivå

Barnehagenivå Kommunenivå

10 pst beste* 10 pst verste* 10 pst beste* 10 pst verste*

Barn per ped.leder** (årsverk) 12,0 18,3 11,7 17,6

Barn per ped.leder

uten dispensasjon** (årsverk) 12,6 27,3 12,7 26,2

Barn per basispersonale** (årsverk) 5,1 6,8 4,7 6,4

Barn per barnehagelærer** 7,6 18,4 8,0 16,6

Barn per barnehagelærer** blant assistenter

og pedagogiske ledere 10,9 26,0

Andel ped.ledere med godkjent utdanning 100 % 50 % 100 % 56,2 %

Andel med relevant utdanning*** 78,9 % 33,3 % 76,0 % 42,7 %

Andel assistenter med BU-fag 58,8 % 0 56,9 % 12,8 %

Areal (kvm) per barn 6,0 3,2 8,2 3,7

13

(14)

• Statsbudsjettet for 2016

• Arbeidet med stortingsmelding om barnehagens innhold og revidert rammeplan

• Finansiering av private barnehager

• Andre regelverksendringer

Status for pågående prosesser

14

(15)

• Helårsvirkning "økt fleksibilitet i barnehageopptaket" + 400 mill. kr.

• 100% LVB + 180/320 mill. kr.

• Endringer finansiering private kapital/pensjon - 338 mill. kr.

• Kvalitetsutvikling + 130 mill. kr.

Statsbudsjettet for 2016

15

(16)

"Regjeringa ønskjer at alle barn skal få ein god start i livet og har klare forventningar til barnehagetilbodet og utbyttet for barna. Barnehagen skal gi god omsorg og støtte trivsel

utvikling og læring hos barna. Når barna startar på skolen,

skal dei kunne norsk, kunne samarbeide med andre og ha lyst til å lære meir. For å kunne få til dette for alle barn må dei

tilsette i barnehagen ha god kompetanse".

Innledningen om barnehager i statsbudsjettet

16

(17)

"Regjeringa har beslutta å levere ei stortingsmelding om innhald og kvalitet i barnehagen våren 2016. Meldinga skal ikkje ta for seg alle sider ved barnehagane i Norge, men omhandle hovudtema som støttar opp under regjeringa si satsing på kvalitet i barnehagetilbodet. Videre skal meldinga leggje eit godt grunnlag for det videre arbeidet med revidert rammeplan for innhald og oppgåver i barnehagen. Regjeringa tek sikte på at revidert rammeplan trer i kraft frå

barnehageåret 2017-18".

Omtalen av melding og rammeplan

17

(18)

• Stortingsmelding om barnehagens innhold

– Status, kunnskapsgrunnlag, overordnede avklaringer av utvikling av rammeplanen, språk, relasjoner, sosial kompetanse

• Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver

– Mer forskrift, mindre pedagogisk veiledning

– Arbeidsdeling, progresjon, systematisk pedagogisk arbeid

Stortingsmelding og rammeplan

18

(19)

Mange kilder og "endringsimpulser"

06.11.2015 19

Grunnopplæringen

Grunnopplæringen Innholdsmelding barnehageInnholdsmelding barnehage NOU 2015:8

(Ludvigsen) NOU 2015:8

(Ludvigsen)

NOU 2015:2 (Djupedal) NOU 2015:2

(Djupedal) Språk-, lese- og skrivestrategien Språk-, lese- og skrivestrategien

Realfags- strategien Realfags- strategien Generell del-

prosess Generell del-

prosess

Rammeplan- utvalget Rammeplan-

utvalget

Ny generell del Ny rammeplan Ny generell del Ny rammeplan

OECDs Country Review OECDs Country Review

Barnehagelov- utvalget Barnehagelov-

utvalget Forskning

Forskning Brenna-

utvalget Brenna- utvalget

2016 2016 2017 2017

(20)

Formål og verdigrunnlag for barnehage og opplæring

20

§ 1.Formål § 1-1. Formålet med opplæringa

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagen skal bygge på

grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,

nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og

lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på

grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom,

nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som ògkjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

(21)

Formål og verdigrunnlag for barnehage og opplæring

§ 2. Barnehagens innhold

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle

grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og

respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.

Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for

fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

§ 1-1. Formålet med opplæringa (forts)

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestillingog vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningarfor å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.

Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

21

(22)

Ludvigsen-utvalget og barnehagerelevans

22

Fagspesifikk kompetanse

Å kunne lære Å kunne kommunisere, samhandle og delta

Å kunne utforske og skape

Innhold

 Matematikk

 Språk

 Samfunnsfag og etikkfag

 Praktiske og estetiske fag

 Metakognisjon og selvregulert læring

 Lese- og

skrivekompetanse og muntlig kompetanse

 Samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse

 Kreativitetog innovasjon

 Kritisk tenkning og problemløsning

Sosiale og emosjonelle kompetanser

Etisk vurderingsevne, engasjement, holdninger til fag og til egen læring i fagene

Utholdenhet, forventninger til egen mestring og å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne

læringsprosesser

Å kunne ytre seg og bidra, ta hensyn til fellesskapet ved å regulere egne tanker, følelser og handlinger, anerkjenne at samhandling og deltakelse er basert på gjensidig avhengighet, og å respektere og forstå verdien av andres synspunkter.

Nysgjerrighet,

utholdenhet, åpenhet for å se ting på nye

måter og evne til å ta initiativ.

(23)

Finansiering av private barnehager

23

(24)

• Fortsatt tilskudd basert på utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune.

• Noen viktige endringer blir innført fra 2016 for å gjøre tilskuddet mer treffsikkert og for å forenkle ordningen.

Endringer i finansieringen fra 2016

24

(25)

Kommunal sats Nasjonal sats

Kommunene 80 pst. 20 pst.

Private barnehager 2 pst. 98 pst.

Andre 35 pst. 65 pst.

Høringsuttalelsene

25

(26)

• Flatt tillegg for pensjon på 13 pst. av lønnsutg.

(for ordinære barnehager)

• Nok til å dekke pensjonsutgiftene i

om lag 90 pst. av de private barnehagene.

Endringer i finansieringen - pensjon

26

(27)

• Noen private barnehager har offentlig tjenestepensjon eller tilsvarende privat ordning, særlig barnehager drevet av ideelle aktører.

• Menighetsbarnehager

• Sykehusbarnehager

• Andre ideelle, som Frelsesarmeens barnehager

• Søknadsbasert ordning for å ivareta barnehager med særlig høye pensjonsutgifter.

Endringer i finansieringen - pensjon

27

(28)

• Differensiert kapitaltilskudd basert på satser som KD fastsetter.

• Differensiering etter barnehagebyggets byggeår.

• Gir høyere tilskudd for nyere barnehager og uendret tilskudd for eldre barnehager.

Endringer i finansieringen - kapitaltilskudd

28

(29)

Andre regelverksarbeider

• Uavhengig tilsyn + presisering dokumentasjon/vurdering + begrepet barnehagelærer

• Barn med særlige behov

29

(30)

Hovedutfordringen

• Det er for store kvalitetsforskjeller mellom norske barnehager

• De politiske satsingene skal bidra til å gjøre kvalitetsforskjellene mindre

30

(31)

• I arbeidet med å gjøre kvalitetsforskjellene mindre, har kommunene en nøkkelrolle

• Som eier, og som myndighet

Kommunene og barnehagene

31

(32)

• En del kommuner jobber svært godt med barnehage, også i

tverrsektorielt. Viktig at ikke statens innsatser "går i veien" for disse

• De gode eksemplene blir stadig flere, også ndg. å tenke sammenheng barnehage-skole

• Kommunenes rolle er krevende, særlig i en så mangfoldig og uensartet sektor

• Samarbeid mellom kommuner kan gi meget gode resultater

Vår oppfatning av kommunene (plussiden)

32

(33)

• Stor strekk i laget

• Barnehager – utgiftspost eller investering?

• Mange kommuner bryr seg ikke nok om barnehagene. Man skal oppfylle retten, man da er man fornøyd

• "Barnehagene klarer seg selv" er fremdeles en utbredt holdning

Vår oppfatning av kommunene (minussiden)

33

(34)

• Med "likeverdig tilbud" i bakhodet, kan staten se på at en del kommuner år etter år har svake resultater uten å gripe inn?

• Er det greit at kommuner overlater virksomhetene "til seg selv", og ikke verken krever eller støtter?

• Bidrar statens tiltak til å undergrave det lokale ansvaret?

• Bør staten i større grad vurdere å differensiere sin virkemiddelbruk?

• Er det de viktigste forholdene som reguleres nasjonalt?

Noen avveininger for KD i skjæringspunktet mellom lokal handlefrihet og selvstyre og vårt sektoransvar

34

(35)

• Myndighets- og ansvarskjeden må være ubrutt, fra Stortinget til den enkelte barnehageavdeling

• Tillit er viktig, også mellom nivåene, men tillit er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man har rett på.

Noen premisser når vi leter etter svarene

35

(36)

Noen oppfordringer til dere

• Sats på gode barnehager, ikke fordi staten sier det, men fordi barna i Oppland fortjener det, og fordi det er en langsiktig

investering i kompetanse, sysselsetting, folkehelse og livskvalitet

• Tenk helhetlig om utdanning og oppvekst (også når ikke staten klarer det). Det er de samme barna/elevene, det er det samme samfunnet de skal fungere i

• De statlige kravene er minimumskrav. Man får ikke gode barnehager ved å akkurat innfri et knippe minimumskrav

• Husk at rollen som barnehagemyndighet er svært viktig. Dere har et ansvar for hele barnehagesektoren i kommunen, ikke bare de barnehagene dere eier selv

36

(37)

• Støtt barnehagestyrerne deres! Det er ikke mange ledere som har en så viktig og så krevende jobb

• Tenk langsiktig. Barnehager som ikke er gode nok i dag, har negative konsekvenser i årtier framover

• Lær av kommuner/private eiere som får det til. Innenfor

bemanning/kompetanse, innenfor tverrsektoriell samhandling, ndg. overgang barnehage/skole osv.

37

(38)

• Hvordan kan vi gjøre det litt lettere å være barnehagemyndighet og – eier?

• Styrer staten på de riktige tingene?

• Oppleves nasjonale satsinger som nyttig hjelp, eller som "kjepper i hjul"?

• Er det forskjeller i styring og handlingsrom mellom barnehage og skole som ikke burde være der?

• Hvilke betingelser er det dere mener er viktigst å kunne stille til private barnehager?

Hva forventer kommunene av staten?

38

(39)

Barnehagen i utdanningssystemet