a F R A M I S J O N T I L K I R K E D
Noen bemerkninger om en omstridt formel
BY
F R I D T J O V B l R K E L l
Slagordet ~ f r a misjon ti1 kirke), e r ikke bare meget brukt i den siste tid, men ogsi misbrukt og misforstitt. Slik g i r det forresten med alle slagord. Det er selvf0lgelig alt for kort ti1 uten videre i gjme det klart a t det kan bety vidt forskjellige ting i forskjellige kanter av verden og p i forskjellige stadier i ut~iklingen. Det g i r kanskje f ~ r s t og fremst p i en admini- strativ utvikling, men rommer ogsi mange andre momenter av indelig og sosial a r t i e t land der Guds rike skal grunnes og bygges.
Det star ikke ti1
a
nekte a t den knappe formel legger det naer i tro a t den antyder a t fmst har man en misjonsperiode, s i oppherer den og avlnses av en kirkeperiode. Men sd enkelt er det selvsagt ikke.Det er jo for eksempel en kjensgjerning a t s i snart misjons- arbeidet har fnrt ti1 a t mer enn 2 mennesker betjenes med Ord og saltrament, da er kirken der et faktum i form av den ferste menighet. Som regel har en slik liten kirkespire fortsatt i gro omgitt av en misjon som utvider sitt arbeid i alle retninger og p i en rekke omrider adminstrativt, skolemessig, finansielt osv.
Det er ogs5 en kjensgjerning mange steder a t n i r man etter irevis av nidkjaert arbeid har f i t t ordnet en selvstendig kirke i enhver henseende, s i eksisterer det likevel ved siden av kir- ken en solid oppbygget misjonsorganisasjon som fortsetter sitt arbeid.
Altsi fremgir det av dette a t i virkelighetens verden kan ikke formelen <<fra misjon ti1 kirken bare bety a t der fnrst e r en periode med bare misjon og s i en periode med bare 129
9-Norsk Tidsskrlft for MisJon. 111.
kirke. Det er nettopp fordi misjon og kirke viser seg i eksi- stere parallelt og samtidig a t det o p p s t k s% mange problemer her. Og en fersk luthersk rapport f r a Liberia omtaler disse vanskene p i folgende mite:
<Den dobbelte organisasjon av kirke og misjon har vaert van- skelig % forst% for landets egne barn. De har ikke hatt lett for i finne sin plass i systemet. Misjonen har en meget solid og velutviklet organisasjon, men uten noen plass for den innfedte hvorfra han kan se og laere. Kirken er ny og de innfodte som er tvunget inn i lederstillinger, har ingen erfaring % bygge pi.,
De aktuelle og reelle vansker kunne sikkert uttrykkes p i mange forskjellige d t e r f r a land ti1 land. Men denne prak- tiske uttalelsen fra Liberia setter fingeren p i noe meget ve- sentlig i vanskene afra misjon ti1 kirke,. Og vi har saktens god grunn ti1 % sperre om hvordan forholdet mellom misjon og kirke best kan loses, og hvordan den sunneste utvikling skulle foregi.
Sividt jeg s k j ~ n n e r , er her flere retninger som gjor seg gjel- dende, og som alle har sine talsmenn.
1. Den mest radikale er vel den som hevder a t der skal over- hodet ikke vaere noe problem her. Kirken skal vaere der f r a be- gynnelsen av, og noen misjonsorganisasjon skal aldri eksistere.
Da den anglikanske biskop Stephen Neil1 anmeldte den bo- ken som ble utgitt etterat den ferste all-afrikanske lutherske konferanse var holdt i Marangu i Tanganyika, skrev han bl. a.:
aAlle de tilstedevaerende grupper synes i ha stridt med den odeleggende motsetning mellom misjon og kirke, en motset- ning som aldri skulle ha vaert tillatt i komme opp. Hvis vi be- begynner med misjonen, da gjer vi det f r a starten av umulig med en naturlig utvikling av kirken. Vi m% begynne med kir- ken. Hvis det er bare seks lutherske misjonaerer og tre afri- kanske kristne i Ovamboland (jeg taler i billeder, heldigvis er det mange fler), s% m i disse 9 f r a farste dag konstituere seg som kirken i Ovamboland med misjonaerene som dens tje-
nere. Gjar konstitusjonen s i rommelig som du onsker. Men i det oyeblikk en afrikaner er ornvendt, m i det vzere for hinden en kirke, sorn han kan bli medlem av, og ikke en misjon som han blir avhengig av. Ingen lrerdom f r a misjonshistorien synes meg klarere enn denne. Ned med misjonene!~
Det er verd B legge merke ti1 a t Neil1 ikke sier: ned med mi- sjonen, men misjonene. Han vil a l t s i ikke vite av noen som helst misjonsorganisasjon, og dermed blir det heller ikke tale om noen overgang f r a misjon ti1 kirke. Men han er selvsagt enig i a t misjonen mB gjore sin gjerning, bare a t den skal gje- res av kirken.
Dette er p i mange mBter et klart og verdifullt standpunkt.
Men det er iallfall den haken ved det a t det jo kommer for sent for de fleste av oss. Mange Brs utvikling ad andre baner kan ikke uten videre skrues tilbake ti1 et utgangspunkt som her antydet. Dessuten er det ikke helt lett i se i praksis hvordan misjonsarbeidet skal kunne utvikles uten noen som helst selv- stendig organisasjon. Det er heller ikke en selvfelge a t enhver form for forskjellig administrasjon av kirke og misjon mil bli en motsetning. De forsak man har gjort p i i sette denne teori ut i livet, har da heller ikke greidd i vzere helt konsekvente.
2. En meget alminnelig vei B g i har vzert % s i a t siden kirken har vist seg i vzere s i svak og fremgangen s i langsom og det forhindenvrerende menneskemateriell sB skropelig, er det ab-
-
-
solutt nodvendig i ha en meget vel organisert og effektiv mi- sjonsorganisasjon helt uavhengig av og side om side med selve kirken og kirkeorganisasjonen for s i lang tid som det viser seg i vzere pikrevet. Dermed kan man overvBke kirken og passe p i a t den holder seg ti1 den rette kursen, og samtidig fortsette og f u l l f ~ r e selve misjonsoppgaven som kirken ikke synes i stand ti1 B makte. Men det e r viktig a t de diplomatiske forbindelser mellom de to organisasjoner alltid e r de beste, og a t misjonsorganisasjonen alltid har for oye B styrke kirken p i enhver m i t e og gradvis oke dens ansvar som kirke.
Det hevdes altsB her bevisst e t system med to organkasjo- 131
ner, som begge har sin saklige berettigelse kanskje ti1 dagenes ende. Derfor feler man talen om en overgang f r a misjon ti1 kirke som urealistisk og uheldig. Har man bruk for bide kirke og misjon f r a ferst ti1 sist, sQ er formelen <<fra misjon ti1 kirkes misvisende.
Det er forholdsvis lett Q kritisere denne lesning. Bare den ting a t det eksisterer to organisasjoner vil uvegerlig hemme utviklingen av kirkelig selvskndighet i administrativ hense- ende. Det er ogsi en kjensgjerning f r a mange land a t de <<inn- fedtes fQr mistanke om hemmeligheter som er skjult for dem i misjonsorganisasjonen. Slikt har lett for i sette unEidig ondt blod. At misjonsorganisasjonen er utelukkende for fremmede kan vrere en hindring for a t kristendommen kan s l i skikkelig rot i landet. De fleste av oss kristne i verden herer ti1 land som fikk kristendommen utenfra ved fremmede. Det kunne ikke skje p i annen mite. Men hvis kristendommen og kirken ble holdt oppe av disse fremmede altfor lenge, sQ oppsto det en unormal situasjon. Fsrst da (<innfedtes overtok det meste av ledelsen og arbeidet bide Qndelig og materielt, fikk utviklingen f r a misjon ti1 kirke sitt rette lop, ferst da slo kristendommen for alvor rot.
Vi har forresten fra New-Guiena e t meget interessant forsek pQ i fjerne all unadig mistanke mellom ninnfedtez og misjo- nrerer. P i hver eneste misjonaerkonferanse har det vrert ca. 30 innf~idte ti1 stede som observaterer, de kjenner ti1 og med alle l~innings-skalaer! Alle syntes i vrere enige om a t ordningen bare hadde fert ti1 gode resultater og et godt forhold. S i nreres ikke mistanken av noen hemmeligheter lenger.
Men den viktigste innvending mot dette l~isningsforseket med to selvstendige organisasjoner p i ubestemt tid, er nok a t i s k - det for i ivareta selve misjonsarbeidet, hindrer man misjonen i i f i den selvfelgelige plass den m i ha i enhver ung kirke.
Ellers er det lett i se a t dette l~isningsforseket steter p i saerlig mange vansker i land med politisk spenning og ufrihet.
Og likevel kan det vrere a t vi i mange tilfelle ikke har noen annen vei % g i enn nettopp denne. Men den er langt f r a idbell.
3. Derfor er det da ogsi talsmenn for et iasningsforsak som i sine gmnntrekk bare gjar regning med 6n organisasjon. Denne er f r a begynnelsen en typisk misjonsorganisasjon, selvom kir- ken alt eksisterer, fordi landets egne barn enda ikke makter meget. Men denne ene organisasjon skulle vaere slik innrettet a t den automatisk litt etter litt g i r over ti1 % vaere en kirke- organiamjon etter som selvhjelpen aker, og de xinnfadte~ f i r stadig sterre indelig og administrativ erfaring. Denne ene og samme organisasjon skal a l t s i gjennomgi en metamorfose, idet en organisk vekst foregir slik a t misjonsorganisasjonen skmm- per inn og kirkeorganisasjonen kommer i stedet s i i si av seg selv. Det er p% dette forhold det passer % s i a t misjonen skal wisne gladw som organisasjon, mens kirken t a r form og styrke. Utviklingen innenfor denne ene organisasjon skal g i f r a kirken i misjonen ti1 misjonen i kirken. Det kan nok vaere a t det misjonsarbeid som fremdeles m i utfares, fremdeles ligger i hen- dene p% fremmede m i s j o n ~ r e r , men n i som en organisk del av kirkeordningen. Sammen med den automatiske overgang f r a misjonsorganisasjon ti1 kirkeorganisasjon skulle e t automatisk skifte av ettertrykket f r a misjon ti1 kirke ogsi foregi. Misjonz- rene kom u t som representanter for en fremmed misjon og ender som representanter for og medlemmet av den unge kirke, ja kanskje som arbeidere i kirkem eget misjonsselskap.
P i papiret iallfall synes dette meg i vaere den idbelle lasning.
Men den synes ogsi meget vanskelig i gjennomfare i virkelig- heten, hvor 88 mange ting hindrer den normale vekst bide av kirken og av dens xinnfadtew ledere. Det hender rett som det er a t hele metamorfosen administrativt har funnet sted, men fremdeles m% et uforholdsmessig stort antall utlendinger bekle de viktigste stillinger innen kirken. Dermed har landets egne barn lett for i fale seg som fremmede i sin egen kirke, og opp- trer meget famlende og usikkert der de slipper til. En <<innfadt>
i en slik kirke s a : <Husk a t hver eneste utlending og hans dyk- tighet betyr a t antall mindreverdighetskomplekser hos oss vokser.2 Det ser ut som dette lwsningsforsak lettest kan gjen- nomfares i politisk frie land hvor der er mindre nedarvet mot- 133
vilje mot utlendinger. Men det krever stor takt og kristelig ydmykhet p i begge sider.
4. Imidlertid f i r vi nok innramme a t meget ofte er det en , fjerde lasning som tvinges inn p i oss p i grunn av eruptive poli- tiske, sosiale og nasjonale begivenheter, men av og ti1 ogsi som falge av misjonsteoretiisk nyorientering. P i en mer eller mindre revolusjonerende m i t e kommer misjonslinjen ti1 en b r i ende, uten a t det tas hensyn ti1 hvor den unge kirke i ayeblikket befinner seg Hndelig, finansielt og med hensyn ti1 lederernner.
Og misjonens ledere e r ikke herre over utviklingen. Enten de liker det eller ei, s i blir den gamle misjonslinjen mer eller min- dre brutalt remplasert av en kirkeordning uten a t den tilstrek- kelige erfaring er ti1 stede. Hver enkelt m i improvisere som best han kan. Mange feil blir begitt, rystende ting kan finne sted.
Men ved Guds nide vokser likevel Guds rike ogsH ved disse vold- somme og oppskakende begivenheter.
I slike tilfelle blir misjonen av og ti1 beskyldt for i vaere ir- saken ti1 alt det gale, a t man ikke er kommet lenger enn all elendigheten viser. Av og ti1 beskylder misjonserene i slike si- tuasjoner de x i n n f d t e ~ kristne for i identifisere seg med be- givenheter som ikke har meget % gjare med en kristen livs- innstilling. F r a begge sider forsaker man visselig i handle rett og finne en kriselasning p i de mange problemer. Alle de som selv har vsert oppe i en slik situasjon eller som har studert en lignende periode i sin egen kirkes historie, vil nale med i felle skarpe dommer ti1 begge sider. Det e r vemodig a t slike dras- tiske omveltninger finner sted, for oss ser det jo u t som de ogsH adelegger meget av verdi. Vi kan bare be om forst%else for unge kirker som m(i finne sin vei gjennom et hav av van- sker i en oppwrt tid. Selv om en regulser misjonsorganisasjon vil vaere en umulighet etter a t slike omveltninger har funnet sted, trenger kirken fremdeles misjonens og misjonaerenes hjelp p i tusen forskjellige miter, selv om misjonsstasjonen ikke lenger er sentret for virksomheten, og selv om misjonaeren ikke * har noen ytre autoritet i statte seg til.
Selv n i r utviklingen ufra misjon ti1 kirke), g i r gjennom bmdd og omveltninger, er Gud fremdeles misjonens og kirkens Herre.
Vi har her rent skjematisk antydet forskjellige forlap av ut- viklingen afra misjon ti1 kirkez. En forenkler for om mulig i gjare billedet mer oversiktlig. Men selve livet lar seg ikke skjematisere. Her g L ofte de forskjellige muligheter over i hverandre.
Vi har saerlig fremhevet prosessen p i det organisasjons- messige omridet. Det har selvsagt sin store fare. For det er jo dog ikke en velorganisert kirke som er det egentlige m i l rned det hele. Hverken misjonen eller kirken e r et mil i seg selv. De er begge instrumenter for i bevare og fremme Guds rike i dette tidslsp. Den innerste mening med i tale om en ut- vikling f r a misjon ti1 kirke kan derfor bare ha en kristelig me- ning om det hewed siktes ti1 a t det skapes den rette grobunn, de rette betingelser og de rette redskaper for a t Guds rike fort- s a t t kan vokse slik Gud vil det. Med andre ord: formelen afra misjon ti1 k i r k e ~ m i farst og fremst bety a t den mer eller min- dre fremmede misjonskirken m i utvikle seg ti1 i bli en xhjem- ligz misjonerende kirke. Altsi: hvilke forandringer og utvik- linger enn finner sted, s i m i misjonsgladen fortsatt ha hjemme i kirken. Og kirken m i vaere slik beskaffen a t den kan n i s i mange som mulig, s i hurtig som mulig med evangeliet, og makte det bedre enn en fremmed misjon eller en fremmedstyrt kirke.
Bestrebelsene for i fare en fremmed misjonsordning frem ti1 i bli en selvstendig kirke i vedkommende land, er a l t s i ikke et knefall for nasjonalistisk press, selvom vi har sett a t nasjo- nalistisk og politisk press hur forsert utviklingen meget ras- kere enn anskelig i mange land. Bestrebelsene har dypest sett den indelige interesse a t kristendommen skal f i s l i rot i hvert land og utvikle seg slik forholdene i hvert folk tikier det uten B s l i av p i budskapet eller i overse den sannhet a t det sam- tidig ogsi er en del av den hellige alminnelige kirke som blir til.
Vi er sikkert alle enige om a t innerst inne finnes det ikke noe 135
. A
slik som en ~autonomn kirke, den kristne kirke er bare ({kristo- nomD. Men som sidan s l i r den rot i forskjellig jordsmon og under forskjellige vilkBr. Farst n i r kirken det har gjort, kan den bli det rette og naturlige misjonsredskap ti1 % vinne folket, hvert enkelt folk i hvert enkelt land. Og vi har da virkelig ogsi eksempler p i a t denne riktige utvikling (<fra misjon ti1 kirkew har fart ti1 unge kirker rned den rette, nidkjsere misjonsiver.
Misjonsstafetten bk virkelig overfart f r a misjonen og ti1 kir- ken. Mange steder i dag kan vi peke p i en mengde ainnfadte)) misjonserer som baerer dagens byrde og hete i misjonsarbeidet blant den ikke-kristne befolkning. Noen av disse unge kirker har ti1 og rned begynt i sende misjonserer utenlands og har dermed for alvor fBtt misjonens adelsmerke. Ja, utviklingen f r a misjon ti1 kirke har enkelte steder alt f a r t ti1 a t det frem- mede misjonsselskap er blitt avlast av et selvstendig, innen- landsk misjonsselskap i den unge kirke.
Men vi m i ogsi rned sorg erkjenne a t vi har hatt atskillige eksempler p i a t unge kirker er s i opptatt av a% vsere kirkew, a t de hverken har tid eller krefter tilovers ti1 i vsere en misjone- rende kirke. De e r d absorberte av alle sine nasjonale og internasjonale administrative forpliktelser a t de ikke f i r gjort noe rned den mektige misjonsoppgave som enda ligger foran dem.
Det kan vsere mange ting som har fort ti1 denne skjeve ut- vikling, og de harer ikke alle ti1 kategori 4. Men her ligger en av de store oppgaver i dag: ved Ordet og rnisjonserer sake B g j a e disse kirker ti1 det de ikke er: e t redskap for misjons- oppgaven.
I denne prosess som vi her beskjeftiger oss med, kommer ogsi et annet problem inn. Har vi forsinket utviklingen, indelig og administrativt, f r a fremmed misjon ti1 ainnfadt)) kirke ved B gi dem for mye av Vestens aemballasjea, n i r vi kom ti1 dem rned kristendommen? Dette er en anklage som vi ofte harer i dag. Og vi er nadt for i t a den alvorlig, for rned den s t i r og faller meget av det vi har draftet i utviklingen ~ f r a misjon ti1 kirkew.
La det da vaere klart for oss alle a t ingen kan gi kristen- dommen videre ti1 andre p i en upersonlig og abstrakt mite.
Vi kan la den g i videre bare slik vi selv har mottatt den. En nordmann kan overlevere den ti1 inderne bare p i den miten han matte den i Norge, og en inder kan bringe kristendommen videre ti1 Afrika bare p i den miten han matte den i India. N i r folk sier: Gi dem bare Bibelen, ned med konfesjonene! s i er vi n0dt ti1 i ta f r a dem illusjonene og svare tilbake a t en kon- fesjonslws kristendom ikke eksisterer.
Men n i r dette e r sagt, skal vi ikke vaere blinde for a t folkene er forskjellige, a t de tenker forskjellig, a t de handler forskjel- lig. Det er ikke uten videre klart a t en gymnaslinje som passer for Norge, passer overalt ellers i verden, eller a t den musikalske sans er den samme overalt. S% n i r Vesten gir Elsten sitt skole- system, sine skikker, sine sanger, sin liturgi, sine institusjoner osv., s i er det ikke uten videre gitt a t det passer like godt over- alt. Det kan sannelig vaere noe i det a t vi har Gaert s% omhyg- gelige med i bevare budskapet uskadd a t vi har hatt med for mye emballasje, og en emballasje som har v z r t altfor lokalt farget.
Det er samme faren overalt. Likesom Europas fare har vaert
% betrakte kristendommen med hellenske briller, s i blir det nok Indias fare i betrakte den gjennom indisk filosofi og my- stikk. Men p i den andre siden begynner intet folk og ingen
kirke lenger p i bar bakke. For hele kirkehistorien p% godt og
I
ondt er v i r felles arv. Denne stiller vi ti1 disposisjon ti1 hver ung kirke, uten i utelukke muligheten for friske nydannelser i det ytre i saerpregede folk og stammer.
Vi har eksempler p i unge kirker der Vestens skikker synes
% passe inn meget vel og ikke p$ noen m i t e hindrer en rett ut- vikling f r a misjon ti1 kirke. Men vi har ogsi eksempler p i det motsatte, der det er tydelig a t den rette utvikling slik vi har sakt i skildre den afra misjon ti1 k i r k e ~ , e r blitt hemmet og for- kreplet fordi uklaernen f r a Vesten ikke rimte med deres egne behov. Vi har heldigvis ogsi eksempler p i a t misjonaerene var meget forsiktige med i innfwre for meget av Vestens <embal-
I
137
lasje> og hvor de kristne fant forbausende sunne uttrykks- former uten % sl% av p% budskapet eller misjonsgleden.
Vi lever i kompliserte tider. Og vi gjar vel i B sake og hjelpe hverandre med de problemer vi alle strir med. Det e r store ver- dier som stir p i spill i Afrika og Asia i dag. Derfor e r det s%
viktig % besinne oss p% alt det som kan f% kristendommen ti1 virkelig % 81% rot i disse to kontinentene. Derfor er det s& vik- tig a t vi finner de rette veier % g% i den prosess som vi her har draftet. Og for Bn gangs skyld kan vi iallfall med trygghet b a k e de to slitte ord: Det kaster! Men det er en annen historic.
