Norsk tidsskrif for misjon 1-2/1990
Den norske
Muharnmedanermisjon 50 Iir
Litt historikk og noen refleksjoner
NILS E.BLOCH-HOELL
Den norskeMuhammedanermisjon (NMM) ble stiftet i Bergen i januar 1940. Og NMM's generalsekretrer h a i den anledning utgitt en pen jubileumsbok! Dybdal-Holthes bok er lettlest og rikt illustrert, og er holdt i en forsonlig h d . Men det er B beklage at hans mer omfattende manuskript ikhe ble trykt.' Det er grunn til B sktive en supplerende historikh med noen innebyggede refleksjoner.
Norge var ikke det ferste nordiske land soln gikk inn for misjon blant
I
muslimer. Svenska Missionsforbundet abeidet i Gstturkestan i 1892..
1938, senere i India. OgsB andre svenske selskaper har virket blant indiske muslimer. 0stelandsmissionen h a virket i Damaskus/Nebk £fa
1898/1905. Dansk Pathan Mission og det Danske Missior~sselskab har siden 1903og 1904arbeidetblantmuslimerhenholdsvisiIndia/Pabistan og Aden? Den norske Sudanmisjon ble stiftet i 1919 og ble integrert i DetNorskeMisjonsselskapi 1921.'ArbeidetiSudan/KamemnharogsB omfattet muslimer, og den ferste som ble dept pB NMS' felt iKameru11 var en m u ~ l i m . ~ Men de norske misjonrerers visjon i Sudan/Kamerun var ikke B drive ~nuslinunisjon, men B vinne hedninger for f i s t u s fer de ble muslimer. Det var et ledd i en stor plan om B bygge en mur av leveude kristne rnenigheter tvers over det afrikanske kontinent. ((1 sig selv var deme sperreplan naiv og overfladisk t e n k t ~ , skrev Emil BirkeL6 Misjonssambandet h a fulgt en lignende strategi i sitt frem- gangsrike virke i Etiopia: Vinne hedningene f0r iisam f& tak i d e m 7
I mine nrer Btte & sorngeneralsekretzr iDen norske Muhammedaner- misjon prevde jeg B bevisstgi0re norske misjonsvenner om at mnham- medanermisjonen er den forsomte misjon.' Det var god dekning for deme pistand. Det kom ikke frem i de religionshistoriske b0ker som 37
jeg leste, men i 0.G.Myklebusts artikkel, <Muhammedanismen som misjonsproblem>> fra 1949. Myklebust bygger her saerlig p i SamuelM.
Zwemer, A Factual Survey of the Moslem World, New York 1946.9 I en brosjyre fra febmar 1951 kunne jeg sli fast at 15 prosent av jordens befolkning var muslimer, opptil315 millioner. Farti h senere er tallet minstfordoblet. leg skrev blant annet: <Misjonsarbeidetblandtmuham- medanere er det vanskeligste en misjomr kan ta pd seg
...
Misjonsarbeidet blandt muhammedanerne er den mestfors@mte av alle misjonsoppgaver. Mens f.eks. over 100 selskaper artwider blandt jordens ca. 15 millioner jader, er det bare ca. 20, for det meste smi, selskaper som helt eller delvis arbeider blandt muhammedanemes tyve ganger s i store skare
...
Fordi de kristne ikke hadde mot, tolmot ogfrimot nok har muhammedanerne ikkem@n
Kristus.x leg skrev og talte om den stengte d@rs appell og den $ne d@rs mulighet og beskrev NMM's spesialoppgave, konfesjonelle og kirkelige gtunnlag, misjonsfelt, his- torikk og ga andre nyttige opplysninger, blant annet om hovedkontoret som den gang var i generalsekretierens hjem i Krags vei 1 p i Holmen- kollen. Brosjyren fra 1951 markerer en ny epoke i NMM's historie.Dybdal-Holthe sier det slik: <<Hasten 1950 ble pastor Nils Bloch-Hoell f.1915 tilsan som misjonens farste egentlige generalsekretaer -- han skulle begynne 1. januar 195 1. Med denne tilsettingen kom arbeidet inn i fastere former. De naermeste 8 hene ble en framgangsperiode for Muhammedanermisjonen -- bade akonomisk og i arbeidet ute
...
DerTorvikhadde brukt fortellinger fra sitt misjonae~livfor iskape interesse, brukte Bloch-Hoell nil opplysning om denne spesielle religionen og misjonen.>>'O
k e n e 1940-1948 er stifteren, Otto Towiks periode. Men stiftelsen harenforhistorie. OttoTonik (1901- 1988) varbondesann fraRomsda1.
Farenreistelittsomemissaer, og hjemrnetTowikvoksteopp i, varpreget av pietistisk lekmannskristendom.ll Towik har ofte fortalt om sitt gjennombmdd til Kristus-tro i fjortenhsalderen og om misjon~rkdlet som kom til ham p i liven mens han gikk p i Rauma ungdomsskole, samtidig som han arbeidet sorn ghdsgutt. Det ble naturlig for ham i sake seg inn p i Kinamisjonsforbundets skole pB Fjellhaug i Oslo. Han var 20 h da han ble elev der. Efter fue h tok han laerereksamen, og i 1927, efter 5 1/2 h s skole/studium var han ferdig utdannet misjonaer."
Hasten 1927 reiste Towik til USA for iutdanne seg videre. Sserlig ville han laere engelsk. ~ H a n skulle g i p i Frikirkens presteskole i Minnea- polis, Augsburg Seminary.>> Og i 1930 tokhan en magistergrad i teologi ved Hartford Theological Seminary i Connecticut.13
Under Towiks Amerika-opphold leste han et foredrag som muham-
medanermisjonaeren Samuel M.Zwemer hadde holdt ved en Student Volunteer Convention om uopptatte misjonsmarker i Asia og Afrika, med en sterk appell om A drive misjon blant muslimer. ccDet jeg leste gtep meg sterkt. Det var som jeg sB synern, forteller Torvik." Han skrev hjem om sitt kall til A bli muhammedanexmisjonaer i Sentral-Asia og fikk i 1930 grant lys fra Kinamisjonsfmbundet om A &a pA en under- sakelsesreise til kinesisk @st-Twkestan. Efter et semester ved Lunds Universitet, der han forleste seg p i A studere tyrkisk, dro han hosten 1931 til @st-Turkestan sammen med misjonaerer i Svenska Missions- forbundet. Fire & senere kom han tilbake til Norge. Han hadde dapt en muslim og hadde giftet seg med en tyskiettet enke med to barn. Hemes bakgrunn var en tysk-mssisk me~onittrnenighet (baptister). I Norge gikk Torvik inn i Kinamisjonsforbundets hjemmearbeid, som sekretter i Oslo, laerer pA Fjellhaug og som reisepredikant. PA et ikke naermere angitt tidspunkt (19271) opplevde Towik vekkelser i bygdene ved Tansberg og i Romsdal. <<Men nervepresset ble for hardt. Ut p i v&en fikk jeg et sammenbrudd av en sB alvorlig art at jeg straks mAtte slutte og reise hjem.,,"
SB var det v&en 1938: d4isjonskallet som nA hadde vaert som d$dt en tid. v b e t DB nvtt.,," Den 23. iuni 1938 skrev Torvik til Kina- misjonsforbun~ets iovedstyre og f&talte at han kjente kall til B mis- jonere blant muslimer cci det indre av Asia.,, @st-Persia <teller muligens
~ord-~ndia,, ble nevnt. Tormod VAtzen underscakte DB
-
veme av h o d - styret mulighetene for misjon i ~ e r z a med negativt resuitat. Dette ble meddelt Torvik, og hovedstyret spurte om han kunne tenke seg A oppta misjon blant m u s h e r i ~ & a efier Manchukuo. Torvik svGe at det kjente han ikke kall til." Han sa opp sin stilling iKinamisjonsforbundet og besluttet B grunnlegge Den norske Muhammedanermisjon. De to parter fremstilte saken noe forskjellig. Det kan vi ikke gjare naermere rede for." Men allerede i febmar 1940 advarte Kinamisjonsforbundets ledelse sine folk mot A statte det nyetablerte misjonsselskap. Det kom frem i en artikkel i Dagen og saerlig i et rundskriv fra Tormod VAgen til Forbundets ledere pB kretsplanet.I9TorvikdrofarsttilVestfoldfor Avinne statteforNMM,derhanhadde hatt vekkelse, men ble awist. Han reiste sA ti1 Bergen, der han hadde virket hasten 1939." De farste mpter med kollekt til Muhammedaner- misjonen ble holdt iMisjonshuset og i Solheimsvikens bedehus, i begge tilfellermed canisjonsfilmfra Sentral-Asia.>>*' Ikke minstmisjonsfilmen vakte interesse. Torvik syklet utretteligrundt med filmapparat og amen bagasje,vistefilm, solgte sin bokMellemmuhamedanere. Enspennende reise gjennem SenrralAsia, og talte. De farste foreninger for NMM ble
dannet i Bergen. Senere kom noenfhforeninger og ilepet av 2. verdens- krig et par hundre besselag til. Det ble daunet en komite i Bergen rned bokholder Herman 0strem sorn kasserer. De. andre medlemmer var 0strems svoger lagersjef (byselger) Fridtjof Ludvigsen, lager-sjef (salgssjef) Sigv. Selbak og Otto Torvik.
Tonrik vat hpenbart klar over at han d t t e seke stette hos andre enn Kinamisjonsforbundets venner. Det er vel w e n ti1 at ban 17. oktober 1942 shev til biskop Andreas Fleischer og ba ham om A viere rned i komiteen, sierlig rned tanke p i utarbeidelsen av grunnregler. Fleischer svarte positivt allerede 20. oktober. Han hadde i flere Ar vrert misjons- prest i Kina. I sitt utrykte manuskript sier Dybdal-Holthe: <<Det kan se ut som et forsek ph h legitimere organisasjonen overfor kirken og kristenfolket
...
Enbiskopphh~ytplanvillegj~regodt.~22Dettemhvrere enkorrekt obsewasjon. Fleischers medvirkning ffinedslag i de ~ N M -regler som ble vedtatt pa Den norske Muhammedanermisjons ferste generalforsamling i Bergen i oktober 1945. Det ble debatt om grunn- reglene. Mange av misjonens venner var utpreget lavkirkelige, mens andre, nh rned Torvik som pMriver og Fleischer somrhdgiver, gikk inn for en kirkelig linje. De siste vant voteringen. I NMM's grunnregler fia 1945 heter det:
dklisjonens forkynnere i Heimlandet og ph misjonsmarken skal lrere ioverensstemmelse rned Bibelen og Den lutherske kirkes bekiennelses- - skrifter.
&e kirkelige handlinger utfgres i overensstemmelse rned den norske kirkes alte1bok.r
(8
III)c<De misjonrerer som er ansatt til diekte forkymerarbeid skal ordi- neres.,, (6
.-
VI.2Y3 . ,For meg var disse ledd i grunnreglene avgjerende. Jeg kunne gh helt inn for kristen misjon som kirkens viktigste oppgave og den forsgmte muhammedanem&jon sorn spesialopp&ve. 0 g jeg k k n e identifisere meg rned NMM's m a g og kirkelige holdning.
NMM's ferste trehsmelding ble fiemlagt ved generalforsamlingen i Bolsey, Torviks hjemstedkommune. Beretningen var skrevet av NMM's sehetzr fra 1.januar 1946 til15.januar 1948 Gunnar Lislemd, seneremisjonsprestiSchreudermisjonenogDetNorske~sjonsselskap og fia 1977 Andreas Aarflots efterfelger som biskop i Borg. Han var svigers0nntillandsstyretsfomaun 1945-1948,k~nstmalerHansBerg.~
Lislemd sh NMM som en arbeidsgren i Den norske kirke. Jeg sh det ph samme d t e .
NMM's ferste treksmelding forteller om generalforsamlingen i Bergen i 1945, om opprettelsen av fue hetser (Bergen, Stavanger,
More- og Romsdal og Ostlandet) og om ansettelse av misjonens ar- beidere. Generalforsamlingen besluttet at <<de ferdigutdannede misjo- mrer sB snart forholdene tillater det om mulig reiser til kinesiskTurke- stan for A oppta misjonsarbeids Men allerede l.juni 1946 fattet lands- styret folgende vedtak <<I f@lge faktiske opplysninger fra flere hold mB man gB ut fra som sikkert at @st-Turkestan for tiden er stengt for misjonsarbeide. Landsstyret beslutter derfor B sende samtlige misjo- nierer til India for A oppta misjonsarbeid mellom muhammedanere.nY Ved generalforsamlingen i 1945 var det tale om misjonmer. Det tenkes i fwste rekke ptlOtto og Helene Torvik. Tomik var blitt ordiiert til misjonsprest av biskop meischer i Johmeskirken i Bergen 2.juni 1946. Samme dag ble ikke bare Torviks, men ogsB sykepleier Ase Kjelden og student Gunnar Melb@ og hans kone Ema innviet til misjomrer i Johannes menighetshus i Bergen?' De Insiste kom aldri til A reise ut. Den konflikt som gikk f a t for de tres brudd med Tomik og NMM er ikke klarlagt i Dybdal-Holthes bok. Det antydes i hans utrykte manuskript at en ksak kan viere Melbos lavkirkelige stand- punkt.='
En folder fra febmar 1940 med to og en halv sides tekst, en sides annonser og en halv sides bilde av familien Torvik har oversktiften
<<Den norske Muhamedanermisjon>>. Under bildet s t b det: <<Hvem vil viere med B sende oss til muhamedanerne med evangeliet?,, Det tales ogsB om Guds kall til B forkynne evangeliet i Sentral-Asia." Troen ptl Guds kall gikk som en rod trad gjennom alt Tom& skrev og talte. Kallet gjaldt misjon blant muslimer, men ikke hvor som helst. Sentral-Asia nevnes stadig. Kallet var geografisk bestemt. Slik var det ogsa for stifteme av Kinamisjonsforbundet.
Om Tomik i perioden 1940-1948 skriver DyWal-Holthe: <<Det er hans person somstAri sentnun-- det ble misjonens styrke og svakhet.0"
Det er korrekt. Uten Tomik ville Den norske Muhammedanermisjon ikke ha blitt !il, og norske misjonsvenner ville ikke ha blitt bevisstgjort om denne fors@mte misjonsoppgave sB tidlig. Men Torviks ensidige konsentrasjon om det han oppfattet som sitt spesielle kall kunne stundom skape vanskeligheter bade for ham selv og for andre. Hans spente nervesystem reagerte med emosjonell sikkerhet ut fra hans subjektivt biblisistiske kristendomsforsttlelse. Dette spiller nok inn i Torviks, formelt <komiteens~, r a k e antagelse av fue misjonierer i krigstiden: Gunnar og Erna Melbo, Ase Kjelden og Mons H@iland.
Ingen av dem ble misjonmer." I 1947 ga Tomik en av NMM's ar- beidere, LeifB.Saltkjell, avskjed, nmestpAdagen, fordimanmanglet penger till@nninger." Da generalforsamlingen i Bergen i 1945, upder 41
sterkmotstand,vedtokhflyttehovedkontoretiOslo,bledet argumentert rned at dette mhtte vme Guds vilje."
I 1946 kom det ti1 en skarp konflikt mellom Torvik og landsstyrets formann Hans Berg. Noen glimt fra Torviks brev av 22. januar 1946 er illustrerende. Torvik minner Berg om at han hadde ghtt inn for Berg som fonnann, men sier ogsh at Berg er ikke NMM's leder. ccDet gjC meg usigelig ondt slik h mBtte "sette deg ph plass'. Men din store selvsikkerhet gj0r det nlbdvendig..~ Striden gjaldt redaksjonen av Lys over Land, NMM's organ fra 1941 av. <Men nAr jeg tror misjonen er i fare, mh jeg tale ut hva det koster. Til tross for min ringhet og dsrlighet ph mange d t e r , var det meg Gud kalte ti1 d stife Den norske Muhamedanermisjon.*"1
Personlig hadde jeg aldri noen konflikt rned TON& eller rned noen m e n i NMM, men jeg opplevde en viss rivalisering mellom Vestlandet og Ostlandet forretningsuWalgetllandsstyret. I et tilfelle omgjorde landsstyret et vedtakav forretningsutvalgetom10~spilegg for general- seheeren. Det var landsstyrets sak h g j a e slike vedtak, ble det sagt.
Det falt i min lodd h skrive tre treArsmeldinger og B redigere Lys over
i
Land, der den offisielle redaktor sogneprest/prost Johan Julseth sktev en leder for hvert nummer. Opplaget vokste fra 2000 i 1951 ti1 4000 i
1957.
Jeg kan ikke gB inn ph de 32 hetsm0tene jeg deltok i eller de fire generalforsamlinger. De siste var h0ydepunkter. Pa Sandnes i 1951 var biskop Marthinussen et inspirerende innslag, der han utfoldet hele sin bergenske veltalenhet. I Oslo i 1954 vakte en modell av en planlagt kirke i Sajinipara ph NMM's felt i India stor oppmerksomhet. To &r
senere var kirken bygget ferdig efter min kones tegninger. Og i 1968 hadde jeg selv den glede B preke der en sandag morgen.
Muhammedanermisjonen ble efter hvert mer kjent og akseptert. Inn- tektene hadde steget, i 1951 rned n;er 80 prosent, senere langsommere.
Ved generalforsamlingen i Bergen fremsto NMM som en etablert misjon. Offer/konekt ble gitt ti1 den forsomte misjon i 7 kirker i Bergen og omegn. Misjon;erstaben hadde ogsh vokst fra 2 i 1951 til7 i 1957.
Min egen innsats i NMM imponerte meg ikke, men den ga meg heller ikke svart samvittighet. Misjonen hadde tapt tusener av honer ph en alt for optimistisk forlagsvirksomhet ved utgivelse av nye opplag av Torviks reiseskildring fra Turkestan, utgivelse av et julehefte og m e n litteram: Slike eksperimenter ble det slunph. Og denprivatepensjons- kasse var for lengst avl0st av en forsvarlig avtale rned Norsk Kollektiv Pensjonskasse. Muhammedanermisjonens navn ble allerede i 1951 korrekt stavet rned to m'er. Jeg hadde i h u e s lop bare talt ved knapt 42
800 meter og gudstjenester. Det kom av at jeg i mine nar 8 k som generalsekremr flere ganger hadde nesten he1 eller delvis permisjon, med naer to mheders prestetjeneste i min egen menighet, ca. et llrs lektortjeneste og med stipend fra NAVF og MF for A fullfere en doktoravhandling. Den ble hykt i 1956. Jeg skjenet likevel kontor- arbeidet under mine permisjoner.
Jeg avslo & fortsette som generdsekremr, likedan g& inn i lands- styret, men jeg h a opprettholdt kontakten med misjonen blant de forsemte muslimer."
Det var uenighet i landsslyret om min efterfglger. Et brev til meg fra Bergen i 1958 var s& kritisk overfor min efterfalger at jeg ikke fant kunne la det bero i NMM's arkiv. Torvik m& pa forhhd ha f&tt vite at han ikkeuten videreville bli ansatt (kalt) tilgeneralselaetier. Han hadde fgir landsstyrem0tet i Bergen i 1958 undersekt lennsforholdene for laerere i grunnskolen. Og han sa til laadsstyret at hvis han ikke ble generalsekretier, ville han ta en lmerjobb. TON& ble i august 1958 konstituert og i 1960 ansatt som generalsekretier. Som sadan drev han en utstrakt reisevirksomhet og gikk fra 1967 over i en stilling som reisetaler. Lignende stillinger hadde pastor Harald Hauge hatt i mange 81, likedan pastor Alf Andersen. Pra 1967 til llrsskiftet 1975-76 var NMM's energiske kasserer fra hesten 195 1, Margit Dahle, forretnings- fplrer eller administrativ leder.
Det ligger i sakens natur at mkjon blant muslimer ikke har store resultater i form av depte kristne &vise til, men arbeidet i India hadde vokst. Torvik hadde f&n overlatt et ovmeiende muslimsk omrade i Murshidabad fra Santalmisjonen og fra et amerikansk metodistselskap og hadde med stor dyktighet reist en misjonsstasjon i Sajinipara. I februar 1953 kom Idar og Hamet Egeland til denne stasjonen. Han hadde examen artiumogdiionutdannelse. Hunvarutdannet sykepleier ved Menighetss@sterhjemmet. De arbeidet i India i 15 llr og bygget ut arbeidet ytterligere med pliklinikk, &ole og evangelisering. Mange harte evangeliet. Noen ble dept. Tusener ble hjulpet materielt. Efter et llr fikkEgelands forsterknhgeridiakonisse og jordmor Gudrun Slether.
Hun fikk 32 k i misjonens diakonale tjeneste og ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. I lepet av et llr k u ~ e hun bokfere over 12000 plikliniske pasienter. Om Egeland sa en embetsmann, en bindu, at om alle misjonaerer hadde vaere som han, s& ville kristen misjon ban @kt troverdighet og tilslutning.
Ytterligere to misjonzrer ble antatt i min tid i NMM: Arne Rudvin, indremisjonsbam og elev av Leiv Aden og Hanis Birkeland, og hans finske kone, Piiivi, universitetsutdannet misjonmdatter. Rudvin ble 4?
ordinert 10.januar 1958, men alleforsakpa AfAIndia-visumfor Rudvins mislyktes. Landsstyret ga da styremedlem Carl Wollebekk og meg fullmakt til i november 1958 A forhandle rned den danske Pathan Mission om et samarbeide. Avtalen gikk i orden, og i desember 1958 reisteRudvinstilPakistansomNMM'sutsendingeriPathanMissionens tjeneste. Men, skriver Dybdal-Holthe: 41970-hene var en brytningstid for misjonen, sierlig gjaldt det sperrsmtllet om Pakistan som misjonsmark. En ekstraordinaer generalforsamling hesten 1975 vedtok A stanse arbeidet. Den teologiske situasjon innen kirken i Pakistan var en hovedhsak til <<bmddet* og opprettelsen av Norsk Kristen Muslim- misjon (NKM). Den gikk senere inn iNMS
...
Kursen ble mer konserva-tiv teologisk og mer lavkirkelig med tyngdepunkt ibedehus-milj@et.>>"
Den gamle spenningen i kirkesynet hadde blusset opp igjen. Efier en kirkelig konsewativ periode p i 13 &r, 1945-58, kom en overgangs- periode der tyngdepunktet gradvis ble flyttet fta Ostlandet til det mer reformert pivikede Vestlandet. Fra h0sten 1975 gikk NMM over i en fase med markert lavkirkelig og anti@kumeniskprofil. Personlige mot- setningervarmed,uten atvikangAinnpAdether. DetnyeNMM svekket snart ordinasjonsparagrafen. I 1980 gikk de et steg videre og vedtok denne formule~gen: <<De menn som 0nsker det kan ordineres.~'~
Generalforsamlingen vedtok med 86 mot 71 stemmer A b~yte enhver forbindelse med The Church of Pakistan, og Arne og P&vi Rudvin var ikke lenger NMM's misjonaerer, et drastisk vedtak. Hvorfor?
Dybdal-Holthe angir den teologiske situarjon i Church of Pakistan x
som hovedhsak til bruddet. Denne kirken ble dannet i 1970 som en unionskirkemeUomlutheranere, anglikanere,presbyterianere og meto- dister. C.O.P. bygger p i et Creedal Statement. Det slutter seg ti1 de tre oldkirkelige bekjennelser og Den hellige skrift og har en ove~eiende luthersk-konservativ proiil.)' Men en av kirkens biskoper hadde uttalt at kirken d t t e motarbeide et fundamentalistisk (muslimsk pivirket) bibelsyn. Dette falt mange vestlandslaistne tungt for brystet. Men i slorivet £fa en av pAdriveme for bmddet ti1 generalforsamlingen i 1975, Johannes R. Sjaen, nevnes ogsA som grunn til bruddet at C.O.P. er medlem av Kirkenes verdensru og at kirken hadde planer om sam- arbeide med katolikkene om en ny oversettelse av en urdu-bibel og om
<(et studieprosjekt for statistikk,manntallogunders@kelse av de kristnes
&,utdannelse, 0konomietc.a" Forkjemperne forbmddetmed C.O.P., inklusive Towik, hevdet ogsi at samarbeidet med C.O.P. stred mot NMM's grunnregler fordi kirken i Pakistan ikke var en rent luthersk kirke. De konkrete innvendinger som ble reist mot kirken i Pakistan var
44
imidlertid ikke preget av luthersk teologi, men av en konsewativ evangelikal holdning som sierlig pinsevemer har satt for.
N M M ble ikke knekket efter bruddet, men har @kt sine inntekter og hat tatt opp muslimrnisjonpA flere felter, blant annet i Indonesia, i sam- arbeid med GerejaKristen Protestan Indonesia, som er en utbryterkirke fra den store s W t e Batakl~irken?~
Norsk Kristen Muslimmisjon fortsatte sitt, til muslimmisjon
A
vme, fremgangsrike arbeid i Pakistan, der staben ble forsterket med misjons- pest Geu Valle og hans sykepleieutdaunede kone allerede kort efter bmddet. I 1964 hadde NMM i samarbeid med NMS tatt opp atbeidet blant Kamemns muslimer med diakon Lars Gaustadog hans sykepleie- utdaunedekone somNMM'sutsendinger. Fra 1976blede tomisjonaerer for NMS. Det endte med at Muslimmisjonen gikkopp iNMS. Vi siterer NMS' hbok for 1987: aMisjon blantmuslimer--
en ny hovedoppgave.NMS-metet i desember 1985 fmte til at NMS for fgrste gang fikk misjonsmarker der arbeidet i all hovedsak skulle drives blant muslimer, idet Mali ble fonnelt opptatt sommisjonsmark, og fusjonen med NKM f@rte til at Pakistan ble ny NMS-mark.>> Pastor Jan Opsal, far bmddet aktiv i NMM, ble i 1986 muslimkonsulent i NMS. NMS' arbeid blant m e r e i Paris er ogsA i stor grad muslimmisjon. Og arbeidet blant muslimer(innvanclrere)iNorgeblei 1986utvidet ogfastereorganisert."
Den norske Muhammedanermisjons femtiikige historie er et skoleeksempel pA sterke og svake sider i nor& misjonshistorie: intens overbevisning om Guds kall ti1 misjon og glad offervilje for enda en Gud-gitt oppgave, og p i den annen side envis sikkerhet om at den individualistisk-pietistiskenorskelaistendomsforsl~hevdesom det skal koste strid og splid, fordi den er den eneste bibeltro laisten- dornsforstaelse!'
NOTER
1. Niis DyWal-Holthe, Pa' Jesu bud. Hovedtrekk i Den norske Muhammedanermisjons historie 1940-1990. Utgitt av Den n.Muhammedanem., Haugesund 1989.
2. Manuskriptet, D-H manus, ca.200 s. er nA pi Egede Instituttet i Oslo.
3. G.O.Lislemd, uProblemet i historisk siku>, i O.G.Myklebust, Muhammedunismen som misjonsproblem, Oslo 1949 pp.13 ff. Jrf. mine anikler Muhammdanismen i verdensmisjonens i Lys over Land fra og m. des.1951, og O.G.Myklebudt, Misjonskunnskap, Oslo 1976 pp.292 ff.
4. J.Nikolaisen iDetNorske Misjonsselskaps Historie III, S h , Stavanger 1949 pp. 296 f.
45
5. H.Endmen, ((Sudan* i Myklebust, Muhammedanismen p.47.
6. Emil Birkeli, Misjonshistorie I, Oslo 1935 p.173; Karl matland, Fra Sudan,Kristiania 1922 pp.7,12ff., 20ff.,31; J.Nikolaisen (m.fl.),Rapport fra unders@kelsesehpeditionen, Kr. 1926 p.3. Man skulle unngA muslimene. Jfr. Nils Bloch-Hoell, Muhammedanermisjonen -- den aktuelle misjon, Oslo 1954.
7. Muntlig opplys. fraTormod Vigen i 1951.
8. Bloch-HoeU op.cit. Jfr.min spalte i Lys over Land, *Muhammed og hans lare* k a des.1951. Bmsjyren fra 1951, febr., trykt i 10.000 pluss 20.000 eks. Dagspressen ble brukt, f.eks. Vdrtland 27.4.1951 p.4; N.B.-H. rEr vi ovemrganisert?>>; Stavanger AfenbIad 24.6. 1952 p.3, #En fors@mt misjonsoppgavew.
9. Axel Malmsh@m, Evangeliet i Alverden I, K0benh. 1948 p.224; jfr. Wker av G.Palmer, G6sta N i s s o n , Erik W.Nielsen, Harald F.J~rgensen, Jensine Jensen, Johanne Svanenskjold, M.Borch-Jensen, Per Kjelberg, Gunnat MelW m.fl.
10. Dybdal-Holthep.32. Studtheol. Reidar Wang sluttet somLisle~ds efterf.
1.des. 1950. Jeg arbeidet fra sm.tid. uten 1 0 ~ . 11. D-H manus p.7
12. Otto Torvik, Muhammedanennisjonen, Oslo 1961 p.9. Eksamens- pmtokollen for Fjellhaug skoler viser at T. hadde gode karakterer yed det teol.avslutningslolrs 1.9.-20.12 1926, best i misjonshistorie, 1,75 og svakest i logikk, 3+.
13. Dybdal-Holthep.13. IfglgePresrer iDen norske kirk ogandre teologiske kandidater, Bergen 1974 p.270 tok T. sin S.T.M. ved Hartford
?heol.Sem,Conn. i 1930. Ang. det reformene Hutford se Sidney Ahlstrom, A Religious History of the American People, New Haven 1972 p.420.
14. Torvik, Muhammedanennisjonen pp.16 ff.
15. Ibid. p.10 16. Ibid. p.23
17. Torvikog Vigen i Utsyn m.1 1940 pp. 7 f. Fotokopi av mdslaivet viser ingen datum eUer adresse. Overskriften er uTorvih forhold ti1 Kina- forbunder.* Det er undenegnet (8or hovedstyret Tonnod Vdgen, sign.*
18. Ibid. Jfr. D-H, manuspp.182 ff. Samarbeid. OscarHandeland,DetNorske Lutherske Kinarnisjon$orbund giennom 50 dr I, Oslo 1941 pp. 299 f., 302,318 og I1,Oslo 1946 pp.4 ff. er n0ytralt refererende. S i og Olav Uglem, Norsk Hedningemisjon gjennom 250 dP, Oslo 1969 pp. 94 f. Jfr.
0. G. Myklebust (red.), Norsk hdndbokfor misjon, Oslo 1949 pp.39 f., do.
Oslo 1952 pp. 4 ff.
19. Tormod VAgen sa til meg i 1951 at han mente Towik uoppretta NMM avdi han ville ha ein kanon for seg sj01v.~ August Vik (Kina-misjoner), uEn norsk muhammedanermisjonl,, Dagen 22.2 1940. Jfr.note 17.
20. Dybdal-Holthe p.25. T m i k i Lys over Land jan. 1965 p.5: <<Den f0rste tw for A s0ke st0lte for dette misjonsforetagende var ti1 T0nsberg og
omegn. Det ble en meget lite oppmuntrende tur. Gamle venner som jeg Mkte kontalct med mette meg med kulde og kritikkn
21. Dybdal-Holthe p.24
22. D-H manus p.56; Lys over Land jan.1965 p.5. Jeg besekte Andreas og PetraFleischer i Bergen i 1951. Efter en m t a l e fulgte de meg til et mete for NMM.
23. Grunnregler for Den norske Muhamedanennisjon, Bergen 1945 pp.1.9, gjengitt i min bmsjyre fm febr. 1951.
24. Den norske Muhamedanermisjon 1945-1948, u&
25. Ibid. p.5 26. Ibid. p. 12
27. Dybdal-Holthe p.44; D-H manus pp. 57 f.,76 f.
28. bid. p.26
29. Wid. p.36. Towik fonalte ofte, henfert og dramatisk om mown som pB kaien fgr Arnerika-reisen tok ham til side og fonalte at hun, f0r han ble f d t , hadde gin ham til Gud, hvis Gud ville spare hennes og bamets liv, altsa som en votivgave, kjent fra ikkekrisme religioner.
30. D-Hmanus pp.57 f., 76 f.
31. Ibid. p.88; jfr.pp.136 ff. Vanskeligheter med indiske medatb.
32. Torvik hadde store planer for NMM, b1.a. skulle misjonaerene ha tilleggsutdannelse.
33. lbid.pp.80 ff.
34. Jeg stcbnet NMM, talte ved meter og genedfors. i Oslo 1966 og Bergen 1969. Lys over Land jan.1965 pp.2 ff., 6 ff., mars 1968, sept.1969. Pra hesten 1975 gikk s m e n til NKM/?iMS.
35. Dypdal-Holthe p.36.
36. Ibid. p.31. Rudvin h enok pmvosere misjonsvenner med positive unalelser om islam.
37. Credal Statement accepted in princ. on the first synod of Church of
Pakistan; Arne RudvWGeir Valle, &luhammedanerrnisjonen
--
Kristen Muslim-misjonn, NOTM 1976 pp.49 ff.; Forslag til innstilling fm landsstyret til ekstraordinrert Landsmete 8.november 1975. Predtikstad 14.9.1975, Anfinn Kolberg; C h m h of Pakistan (COP). Forslag til ionstilling i forbiidelse med det ekstraordinlerc landsm0te i Oslo 8.november 1975, h h a m n , den 25.oktober 1975, Johannes RSj0en;Kommentar til de to forslag fremsan i landsstyret angaende NMMns fortsattehtvidede stene til Pakistan Kirke, Arne Rudvin, Orientering om bruddet i Den norske Muhammedanermisjon, og om arbeidet videre i Kristen Muslim-misjon, sign. Anfinn Kolberg (res.kap.), Arild Romarheim (fakultetslektor), Idar Egeland (bestyrer), Oslo 22.12.1975.
38. Sjwns skriv av 25.okt.1975.
39. Dybdal-Holthe pp.66 ff. Lutheran World. Lutheran Churches in the World. A handbook, Qeneva 1977 p.189.
40. Misjonstidende nr.10-87. h b o k 1987. Det Norske Misjonsselskap p.16;
47
Synngve Hilden Kristensen, ~Premmedarbeideme og Kirken*, NOTM
1974 pp. 229 ff.; Jan Opsal, <<Kirken og muslimene i Europa*, NOTM
1974 pp. 229 ff.; Jan Opsal, #Kirken og muslimene i Europa,~ NOTM
1978 pp.129 ff.; NOTM 1979 pp.61 ff.; Jan Opsal, uEb ny tid fornorsk misjon blant muslimeflr NOTM 1986 pp.129 ff.
--
Under et bes0k iStavanger i 1952 foreslo jeg for NMS's formann dompmst Komelius et samarbeid med NMS, men ble bryskt awist. I en samtale med Generalsekr. Hallen awiste han samarb. m. NMM i Norge, men gikk inn for samarb. i India.
41. Takk ti1 generalsekr. Grandhagen og Dybdal-Holthe, bibl. Thora Kristiansen og sekr. Grete Tryggestad, for fotokopier og t i l Egede Instituttet for kin av materiale.
Nils E. Bloch-Hoell: f.1915. cand.theol.1941, dr.thwl.1958, pmfessor i mi- sjonsvitenskap og 0kumenikk ved Universitetet i Oslo 1968-1985, l d e r av E g d e Instituttet 1975-1986. Publisert en rekke Wker av 0kumenisk og kirke historisk karakter. Medlem av Det Norske Vitenskapsakademi.
The Norwegian Mission to the Muslims 50 years.
The article is a review of Nils Dybdal-Holthe's historical account of the Nor-
I
wegian Mission to the Muslims. The reviewer, who for a period was the sec- retary general of the mission, gives a critical account of the study, and adds information from his own studies and from other written sources.
