Visning av Mitt møte med misjonsmarken [India]

(1)

M I T T M O T E MED MISJONSMARKEN

AV ARNE F,JELLBU

Nylig er jeg kommet hjem fra India. En mineds tid oppholdt jeg meg i det overveldende landet. Mitt oppdrag gjaldt: 1) A delta i centralkomit6mgtet i Lucknow for Kirkenes Verdensrid. 2) A besgke v i r misjonsmark. Det var kgl. resolusjon for reisen.

Generalsuperintendenten for den nye Santalkirken, Johannes Gausdal, hadde ordnet alt for mitt besgk p i misjonsmarken p i den mest ypperlige mite. Gausdal og de andre misjonaerer var meget

-

takknemlige over at vir konge og regjering hadde gitt mitt besgk et offisielt preg. Det er nok farste gang en norsk biskop har f i t t

-

besgke en misjonsmark etter kgl. resolusjon. Misjonaerene s i derfor med rette p i mitt besgk som en offentlig piskjgnnelse av misjo- nzrenes og misjonens arbeid, en pbkjgnnelse som det i hgyeste

-

grad var p i tide og p i sin plass 8 vise dem.

-

Jeg kom ti1 Santalistan eller Santal-Parganas etter et par uken opphold i India. Det var ikke lang tiden, men det var nok ti1 5 vise meg hedenskapets elendighet i all dets nakenhet. Sult og syk- dom, tiggere og religi$s primitivisme nesten skremte meg. Det gamle dogme om at hedningene har det godt, at de er lykkelige og ikke bgr fontyrres av Vestens kristendom, holder merkelig nok p i B opplgses hos virt folk. Folkeaksjbnen for de underutviklede land gjgr der en stor gjerning. Riktignok kan man oppleve dike uhyrligheter som det en innsender presterer i ~Fannand. nr. 18 i i r . Han skriver om Indiahjelpen b1.a.: &om vi alle vet, er indierne et av verdens eldste, stgrste og mest intelligente kultu~samfunn, selv om bide deres kultur, religion og sprik er vidt forskjellig fra de samme kulturgoder hos oss. Prgv i by dem norsk materialistisk kristendom f.eks., eller samnorsk sprik. Og hvis de fgrst vil ha kjglelager, maskin- ploger og bulldozere s i mangler de sikkert hverken kjennskap eller

lo - Norsk Tidsskrift for Misjon. 111

(2)

midler ti1 5 skaffe seg disse ting.. Slike uttalelser minner om gamle dager da uvitenhet i denne genre ble regnet for indsoverlegenhet.

Man skal ikke ha oppholdt seg mange timer i India f@r man opplever usannferdigheten i dike gamle argumenter mot misjonen, argumenter som for ikke s i mange Irene siden ble sett p i som h@yeste visdom. N i r jeg imidlertid s i p i indernes religi@se primitivisme, religiQse forestillinger som hindrer alt sosialt fremskritt, mitte jeg tenke p i Karl Marx's maksime: Religion er opium for folket. Her f i r man lyst ti1 i vzre enig med Karl Man;.

bled dike opplevelser og med dike tanker kom jeg ti1 misjonsmarken. P i det rene hedenskaps bakgrunn fikk derfor misjonsmarken en lys farge over seg. Det betyr ikke at det er noen grunn ti1 i frem- stille misjonsarbeidet eller forholdene p i misjonsmarken i lyse farger.

Det er et realistisk, h@yst uscntimentalt liv i vaere misjonzr. Det er et liv i kamp med danger og skorpioner. Det er i st5 fast mot

~djevelens listige angrepn. Skulle jeg komme med en kritikk mot en del av v i r misjonslitteratur, s i mitte det vzre den at dette realistiske drama ikke kommer tilstrekkelig fram. Misjonzrene har ingen grunn ti1 i skrive solstrilefortellinger. De moderne forfatteres sikalte naturalistiske og realistiske romaner er derimot solstrilefortellinger i forliolll lil det livet en inisjonzr opplever.

I Benegaria, landsbyen hvor B@rresen og Skrefsrud tok fatt for vel 85 i r siden, begynte mitt m@te med misjonsmarken. Era Benegaria dro journalist Per Voks$ og jeg rundt i Santal-Parganas og i Assam.

I 12 dager herjet vi omkring i den merkelige vognen: jeep, som kommer fram overalt. De gamle misjonzrer kj@rte i oksevogn.

Misjonzrene i dag bruker jeep. Men veiene er start sett de samme.

Det er nzrmest selvlagede veier gjennom rismarker og landsbyer.

Etter et regnskyll blir det i kj@re i dyp m@rje. Gjennom elver, gjennom jungel og nrskog kj@rte vi over stokk og stein. T o ting undret meg stadig: at vognen holdt, og at ikke vi fikk tarmslyng.

La ass p i en slik jeeptur stanse i en santallandsby og bes@ke et typisk santalhjem. Vi er gjester i et forholdsvis velstiende kristent hjem. Bonden, som for @vrig ogsi er innf$dt prest, hadde tre ploger.

Det betyr at han hadde 3 par okser. Girden bestir av flere sm9 jordhus bygd omkring en %pen plass med en brdnn. Velstanden

(3)

viste seg ogsi i det at garden hadde sin egen brgnn. Her p i denne i p n e plassen blir vi mottatt med alle mulige hedersbevisninger. Det eneste sorn minnet om forholdene p i en norsk bondegird var at man mitte gi seg tid. Jeg syntes det gikk langsomt med seremoniene.

Men Gausdal som kjenner dette folket, ba oss vzre tihnodige. Alt skjer her i tur og orden, sa han, mens vi bare satt og han kaldpratet lned de innfgdte. Men omsider kom en ung pike, barnebarn i huset, med blankskurte messingkar. Vi mitte ta av oss skoene og strgmpene Fgttene ble vasket og salvet med olje, fotvasking slik vi leser om den i v i r Bibel. Men vi m i gjennorn flere seremonier, ln#te flere utslag av gjestevennskap. Vi blir budt hjemmeavlet tobakk tilsatt forskjellige ingredienser. Tobakken skulle tygges. Det er sterke saker, vanskelig i klare, men det mitte til. Vi fikk ogsi komme inn i den lavc hytte, hvor vi ble servert ristet ris som vi mitte spise med fingrene. Jeg tror aldri jeg har fglt meg sosialt mer usikker enn i denne lille jordhytten i Santalistan. De har sine regler for god tone, regler som ikke m i overtredes.

Enhver gird bar sin treskeplass hvor risen skal treskes. Santalene banker risen ut av neket, borofolket i Assam driver oksene over treskeplassen. Oksene tramper kornet ut. Det foregir akkurat som p i Abrahams, Isaks og Jakobs tid. Jeg tenkte p i Bibelens ord: .Du skal ikke binde munnen ti1 p i en okse som treskera (5.hIos.25,4).

Hvert hus har sin hindkvern. Jeg tenkte pi Jesu ord om de siste dager: .To kvinner skal male p i kvernen, en blir tatt med og en blir latt tilbake. (i\/Iatt.24,41).

Slik flyttes man irtusen tilbake n i r man g i r omkring i disse landsbyer. Det betyr ikke at befolkningen p i alle omrider er uvitende og ukyndig. Gausdal fren~hevet stadig da vi gikk omkring og studerte disse landsbyhyttene at santalene hadde sin egen vitenskap. De vet hvordan de skal bygge husene sine for i verge seg mot de farlige insekter, hvordan de skal redde risen fra i bli oppspist av rotter, hvordan de skal vzre beskyttet overfor gridige dyr. Vi beundret deres hindlag, hvor dyktige de var, hvor artistiske de var n i r de for- arbeidet noe. Men likevel: Hvilket tilbakeliggende folk er det ikkel Det undret meg noe at man ikke s i noen szrlig skilnad p i dc kristnes og de ikke-kristnes jordbruk. De kristne brukte de samme foreldede

(4)

landbruksmetoder son1 de andre. Jeg spgkte med misjonrerene og sa at misjonen hadde hatt vitenskapsmenn, fremrakende sprikmenti, skolemenn, salmediktere og evangelister. Men den hadde savnet spotetpresterx..

PS selve misjonsstasjonene begynner imidlertid moderne landbruksmetoder i bli tatt i bruk. De einnfpdtex kuer er noen elendige s m i vesener som melker dirlig. P i spedalskekolonien Saldoha viste misjonreren Haugstad meg med stolthet koloniens fj@. En diger avlsokse stod der p i bisen og en ny kurase begynte i dominere fjgset.

En tavle viste hvordan melkemengden steg. PS spedalskekolonien Santipara i Assam viste misjonrer Fossland nleg en traktor som hadde avlqist oksespannet og de lange dype plogfurer pS den veldige ikeren.

Der hadde de ogsi distriktets eneste treskemaskin som stod der p i treskeplassen, men hadde avlgist de gammeltestamentlige metodrr.

En av misjonaerene sonl jeg drgftet disse landbruksproblemer mecl, utbrgt: Det vi n i trenger er en landbruksskole for folket her.

Jeg nevner dette fordi det er h e n s ngdvendig i skaffe dette overbefolkede, underernate folket mat. Det e r sannelig en betin- gelse for Sndelig vokster. Det er god nok sammenheng mellom for- bedret landbrnk og misjon.

Noe av det som grep meg mest ved bes@ket p i misjonsmarken, var de to nevnte spedalskekolouier. Santal-Parganas har omtrent samme innbyggertall som Norge, 3 millioner. Der er GO 000 spedalskc.

Spedalskekolonien Saldoha kan ta inlot 350 av disse 60 000. Santipara har et belegg p i 170, men den ligger i Assam.

I disse kolonier bor de spedalske i smi landsbyer hvor de syke mest mulig steller seg selv.

I begge kolonier holdt jeg gudstjeneste for de spedalske. I Santipara badde Fossland bygd kirken som en korskirke. I den ene korsarmen satt de friske. I to korsanner satt de syke. I den fjerde korsarmen var alter og prekestol. Slik kunne de syke og de friske samles ti1 felles gudstjeneste.

I Santipara begynte gudstjenesten med at en av de spedalske, selve koloniens hgvding, en h k l t angrepet tnann, gnsket oss velkommen.

Ha11 ba oss hihe ti1 Norge og frembxre de spedalskes takk ti1 misjons- folket hjemme. .Mange av oss spedalske har misjonrerene funnet i

(5)

skogene og p i veiene,. sa han. S i levende fikk han sagt dette at vi likesom s i disse ulykkelige som var blitt reddet fra ensomhet, for- latchet, sult og elendighet. N i var de kommet inn i et samfunn hvor de ble matt med kjierlighet, med evangelium og stundom med legemlig helbredelse.

Jeg fikk ogsi besylke et par alminnelige misjonshospitaler. P i Mohul-Puhur.i sykehus ble jeg $5 overrasket over alle de friske barn som lgp omkring, og alle de voksne som ikke lot ti1 i feile noe.

P i mitt s p b s m i l svarte dr. Forman: De syke tar ofte sine pirgrende med n i r de skal legges inn. Ellers vil de ikke komme. Folk har jo god tid derute. De er heller ikke s8 ngye p i losjiet. De ligger gjerne om natten p i gulvet under den sykes seng. Om dagen lager de friske maten ti1 de syke osv. Det skal noe ti1 tilmodighet og overbzrenhet i vaxe lege under slike forhold.

Her har ogsi misjonen en mektig oppgave: A f i de syke ti1 R sake lege. hIedisinmenn er det mange av. Leger er det fortvilet f9 av. Sykepleiersker er det uhyggelig f & av. Og sykdommer herjer dette folket.

Det er de mange tuberkul9se og manglen p i hygiene. Det er kreft.

sykdommer. Det er alle de kvinner som forsgker B bli kvitt fosteret ved forskjellige medikamenter som skaffer dem underIivssykdommer, en meget farlig form for barnebegrensning som faktisk praktiseres hos dette folk hvor fgdselstallet er 5% faretruende stort. Jeg vil ogsi nevne alle disse stakkarene som har f i t t i seg innvoldsormer. Mange av disse santaler og boroer er pene mennesker. Men ofte skjernmes de av store maver som er fylt av orm. Verst er den sikalte shook- worms som kryper inn gjennom sir p i de nakne f@ter, som for- merer seg i maven p i sine ofrer og suger blodet ut av disse stakkarene. En sykepleierske fortalte meg at 75 pst. av de mange kvinner som dylr p i barselseng, dgr p.g.a. blodmangel som fyllge av denne ormen.

Mitt mgte med misjonsmarken mitte selvsagt omfatte misjonens skolevirksomhet. Rundt i landsbyene fikk jeg besgke flere av misjonens folkeskoler. Ofte holdt de ti1 i landsbyens lille jordkirke.

Den innfyldte lrerer satt p i gulvet, og rundt ham satt de smi halv- nakne ungene. 85 pst. av Indias befolkning er analfaheter. Central-

(6)

regjeringen og provinsregjeringene har et sviert skoleprogram, men det er mange1 p i lierere, det er mangel pa skolelokaler. Her ser de styrende med velvilje p i den hjelp misjonen yter dem. Langsomt hjelper misjonens innfgdte lxrere dette folket opp av uvitenheten.

Her sitter disse barna rundt i misjonens jordkirker med tavle ox griffel, med ABC og bibelhistorie, med katekisme, lesebok og sangbok.

Og mange g i r videre ti1 de store undervisningsanstaltcr mi.

sjonen har bade for gutter og piker. Jeg vil sierskilt nevne Karalbani gutteskole med ca. 600 barn. Skolen, et i~nponerende anlegg, er bygd av gamle misjonsprest Ofstad. Denne internatskole med en rekke bygninger og med sin egen kirke omfatter et stort omride. Da vi koln ti1 gutteskolen, ble vi mgtt av hornmusikk. Skolens guttemusikk- korps spike s i det ljomet: eS@nner av Norgen. Skolen hadde en st@rre speidertropp son1 stod oppstilt for i hilse oss p i speidervis.

Og i skolens store hall samledes de 600 gutter, kristne og ikke-kristne, og jeg skulle tale ti1 dem. Jeg tror nok at jeg tgr si at jeg aldri har hatt en vanskeligere oppgave som taler enn i tale ti1 en slik flokk santalgutter. Hvilke forutsetninger hadde de? Hvilke begreper kunne man knytte til? Men det hjalp da denne svaere flokken fulltonig sang: ~ D e i l i g er jorden, prektig er Guds himmel.. De sang den riktignok pa santalsl~rikt.L, men pa den kjente melodien.

Disse skoler er godkjent av staten som ogsa gir bidrag ti1 driften.

De tar altsi mot bide kristne og ikke-kristne elever. P i Joema gutteskole hvor den unge misjonsprest Dgrdal er sjefen, var det ca. 150 elever og bare 36 av dem var kristne. P i den miten konnner misjonen i kontakt med mange ikke-kristne hjem.

Men mitt mgte med misjonsmarken brakte meg ogsa i h#y grad i kontakt mrd misjonens evangelisatoriske arbeid, med dens centrale virksomhet: i bringe evangeliet ti1 disse menneskene med det formil i omvende disse primitive animister som frykter inder i stokk og stein.

Her s t i r vi overfor det vanskeligste arbeid p i misjonsmarken. Men ogsi overfor den del av misjonxrenes arbeid som varmet mitt hjerte aller mest. Her viser seg aller klarest misjonxrenes utrettelige tilmod, deres lydighet mot Herrens oppdrag, mot Herreus befaling

-

^og

ogsi deres tillit ti1 Herrens lgfter.

142

(7)

Et lite eksempel p i hva de har i slite med. Mens jeg var p i misjonsmarken ble den irlig tilbakevendende hgstfest

-

Sohraefesten

-

feiret. Den varer gjerne en ukes tid, og den er en hedensk religigs fest. N2r festen tar til, holder gjerne landsbyens bgvding en talc ti1 folket og sier at ^11%har alle full frihet ti1 % sli seg 16s. S i begynner da en tid med fyll og usedeli~het. Alle slags utskeielser hgrer med ti1 selve landsbylivets smuktur. Den risen som s i hgylig trenges ti1 mat, blir ti1 risbrennevin i sviere kvanta. Dagen lang hgrer vi lyden av trommer i landsbyene, halvvoksne gutter og voksne tnenn star der halvt beruset og slir tromme, mens kvinner danser de nlest eggende danser.

Denne Sohraefesten er selvfglgelig en ulykke for dette primitive folket. Men den byr ogsi p i szerskilte og store problemer for misjonsarbeidet. For det fgrste hindrer den mange fra i bli kristne. Det er p i alle miter vanskelig for den enkelte santal i bryte ut av lands- bykollektivismen. Den som ikke er son1 de andre, er utenfor sam.

funnet. I mange landsbyer s% jeg hus hvor det over inngangsdgren var malt et kors. Det var kristne santalhjem sorn p i den miten viste sitt bekjennermot.

hlen denne Sohraefesten klargjorde ogsi for meg en a m e n vanskelighet i misjonsarbeidet: Tilbakefallels vanskelighet. Her fristet hele samfunnets sed og skikk de wake kristne ti1 i bli med de andre.

Jeg var litt nysgjerrig og ville gjerne studere denne Sohraefesten litt ngyere. Men misjonaxene ba meg med rette om i la det vzere. De mitte jo advare de innfgdte kristne mot % glane p% det som fore- gikk. Og da m5tte ikke jeg gi dem et dirlig eksempel.

Misjonzrene m i gang p i gang oppleve tilbakefall ti1 hedenskapets synder. Selv de innfgdte prester og lzerere s k u f f e ~ ofte. Mcd stor langmodighet, tro og tilmodighet m i misjonierene arbeide videre.

Jeg hadde gudstjeneste, eller skal vi si: m$te i en liten jordkirke som mart fyltes av bare kristne, harn og voksne. Et malerisk syn med alle disse innfgdte som satt der p i jordgulvet, ~n$dre ammet sine barn, nakne svarte barn, hvite drakter. En jernstang gjgr tjeneste som kirkeklokke. Men det er ogsi Sohraefest i byen. Og kirkeklokke- klangen blir blandet med trom~neslagene fra den hederlske fest.

De vil demonstrere mot v5r gudstjeneste, sa misjonzeren.

(8)

Ti1 tross for alle disse vanskeligheter, alle disse hindringer, impo- nerer misjonen ved sine resultater. Da pionerene Skrefsrud og Bgrre.

sen begynte, fautes det ikke et trykt eller skrevet ord p i folkets sprik. Et skriftsprak matte skapes. Sammen med evangelisasjonsarbeid, misjonsreiser i oksevogn, kolonisasjonen i Assam, pengeinnsamlinger for i f i arbeide ti1 i fortsette m.m.m. utfySrte Skrefsrud og senere Bodding et grunnleggendc vitenskapelig arbeid med i skape et skrift- sprik. S i begynner de fgrste bgker

B

bli trykt, fgrst bibeldeler og salmeutvalg, mange salmer skrev de selv ti1 folkets egne melodier, s i katekisme og andre 191-ebgker og etter hvert blad og en begynnende litteratur. Og et indelig liv gror fram.

Like ved Benegaria er det et stort og et mindre damanlegg. I 1874 var det en forferdelig hungersn@d i India. Da samlet Bgrresen penger og satte flere tusen mann i arbeid med i grave ut to store vann- bassenger. Det ga fortjeneste og dermed mat, men det skaffet Bene- garia og landsbyene deromkring vann, noe som er det store problem i India. De bolder enda vann, disse store anleggene. Befolkningen henter vann der den dag i dag. Den minste av daminene brukes p i de store dipssgndager n i r voksne dgpes. Santalene som har tatt imot troen, dgpes her ved neddykking og fgyes inn i santalmenig- lieten.

De hadde en lys tro disse pionerene. Det viser seg b1.a. ved at de bygde s i store kirker for sine smi misjonsmenigbeter. Enkelte av dem er rene katedraler. Ebenezer kirke i Benegaria, pion@rkirkeri, rommer ca. 2000 mennesker.

Siste sgndagen jeg var i Santal-Parganas, prekte jeg i Ebenezer kirke. Det var den 18de januar. Men dagen var som en god juni- s#ndag hjemme. Hele anlegget der i Benegaria er s i vakkert, med hager, palmer, blomster og velboldte veier. Man kan forsti av hele ebyplanen* at B@rresen var utdannet ingenigr. Jeg satt ute i hagen og h#rte kirkeklokkene ringe. Det var helg over sgndagen. Hvitkledde kirkegjengere p i hver sti gjenno~n rismarkene. For fgrste gang i India opplevde jeg helg.

Utenfor Ebenezer kirke ligger Skrefsrud og BySrresen begravd. De innf$dte kunne ikke uttale Skrefsrud. De kalte ham Kerab. P i den flate gravsteinen stir innhogd Kerab. Det er blitt et vanlig d#pe-

(9)

navn blant de innfgdte. Gausdals sjifgr som kjgrte ass i jeepen

-

selv kristen

-

Sdje generasjon

-

hadde nettopp f i t t en sgnn som ble dgpt Kerab, altsi en 4de generasjons kristen. Jeg mgiter mange gamle som husket Kerab, b1.a. hans gamle tjenestepike.

Jeg skal bekranse Kerabs grav fgir gudstjenesten begynner. Et ung- domskor synger flerstemmig santalsalmer. Som 5 2rs gutt satt jeg p i Kerabs fang under ham besgik i Amerika. Han fortalte meg s i levende om tigerjakt i India at jeg aldri siden har glemt det. Og n i stir jeg utenfor Ebenezer kirke og bekranser Kerabs grav. Jeg syntes da jeg stod der, a t det likesom ble linje og sammenheng i mitt liv.

Gudstjenesten begynner. Den svzre kirke fylles etter hvert. De forhaster seg ikke folk i India. Presisjon vet de lite om. Alle sitter p i gulvet. Og de synger, santalsalmw, men ogsi vire salmer. Mange har salmebok og kan lese. Foran alteret ligger ti1 z r e for dagen et fint teppe, hentet fram i anledning dagen. Teppet var laget av Kong Haakons mar og forlert ti1 Ebenezer kirke ved dansken Bgrresen.

Da jeg stod p i Skrefsruds prekestol og s i den store hvite flokken som sang kristne salmer, som bekjente troen hgiylydt, soln lyttet ti1 Ordet, og jeg kjente kontakten med disse kristne santalere, tenkte jeg p i Ordet: ~ H a n er v i r fred, han som gjorde de to ti1 ett og nedrev gjerdets skilleveggn (Efes.2,13-14).

Jo visstl AIisjonsrens arbeid nytter. Det bzrer rike frukter.

- - -

F i r det fortsette dette arbeidet? G i r det med India slik som i China, at misjonzrene kastes ut?

I Lucknow, under mgtet i Kirkenes Verdendd, fikk jeg hgre flere av det nye Indias politiske ledere tale om misjonen. Det var to meget viktige ting i merke: For det fgirste: Misjonens sosiale, humanitzre og pedagogiske arbeid fikk den stgrste ros. Guverngrerr for provinsen U.P. (United Provinces eller Uttar Pradesch) hilste virt m$te velkommen ti1 provinsens hovedstad Lucknow. Han uttalte da den hgyeste ros over alt hva misjonen gjorde ved hospitaler og skoler. tvlkjonen var der et eksempel for staten. Misjonsprest Johan- sen refererte for meg en tale Assams tidligere guverngir hadde holdt om Indias framtid. Wan sa b1.a. ti1 sine tilhgrere: ~ J e g vil feste

(10)

Deres oppmerksomhet p i inisjonzrenes arbeid. De kommer fra land langt borte. De krysser h$ye fjell og dype hav for i begrave seg selv i Assains jnngel og tjene et folk som ikke er deres eget, for i gjare det arbeid vi skulle ha gjort. Dette gjar de ikke fordi vi hetaler den1 for det. De bringer selv med seg hva de bellaver og ogsi hva deres indiske medarbeidere behdver. Alt dette gjar de fordi de har et indre kall. Hvis bare det sainme kall ville komme ti1 oss, ville Indias framtid fortone seg meget lysere..

Slike vitnesbyrd skulle jo synes d gj$re misjonens framtid trygg.

Men medaljen har ogsi sin bakside.

Guvernaren for U.P. talte meget avgjorr imot lnisjonzrenes fors$k p i d omvende hans folk. Frelse og omvendelse var begreper som ikke passet i India. I n d i a visepresident, den fine og lzrde dr. Radakrish- nan bes$kte ogsi vdrt mate. Han holdt en stor synkretistisk tale, siterte Bibel og kirkefedre, og bekjente Jesu Kristi guddommelighet (Jesus hadde ved sitt hellige liv ervervet seg guddommelighet). Men samtidig angrep han de kristnes manglende toleranse, deres ringe ydmykhet, som viste seg i synet p i kristendommens absolutthet.

Slik er situasjonen, og den lover ikke bare godt for misjonens framtid. Ljerfor m@te jeg ogsi blant misjonzrer en esjatologisk stemning. Det gjaldt i arbeide som om hvcr dag var den siste.